VURDERING AV KONTROLLMULIGHETENE VED DYRKING AV INDUSTRIHAMP

Transkript

1 VURDERING AV KONTROLLMULIGHETENE VED DYRKING AV INDUSTRIHAMP Statens landbrukstilsyn Dato: Saksbehandler: Kåre O. Larsen 1. SAMMENDRAG Hamp (Cannabis sativa L.) er en ettårig urt. Det finnes typer som brukes til industrielle formål som papir, tekstiler, som energivekst, til oljer osv., og andre typer som er egnet til framstilling av medisin/narkotika. Industrihamp er planter som vil vokse under våre klimaforhold, og har lite behov for kjemiske plantevernmidler. Landbrukstilsynet mener at dyrking av industrihamp kan skilles fra dyrking av hamp til narkotikaformål under forutsetning av at følgende kontrolltiltak blir iverksatt: - Det tillates kun dyrket sorter som har lavere THC-innhold enn 0,2 %. All frøimport foretas av de autoriserte såvareforretningene. - Alle produsenter må registreres hos Landbrukstilsynet før produksjonen starter. Dyrking av hamp, uansett type, hos ikke registrerte produsenter, vil fortsatt være forbudt. - Alle arealer må kontrolleres av Landbrukstilsynet i veksttida. Det tas ut planteprøve som testes for innhold av THC. Kontrollordningen må være selvfinansierende. Det vil være nødvendig med en utprøving av tilgjengelig sortsmateriale for å vurdere avlingsmengder og kvaliteter før produksjon i større skala settes i gang. 2. BIOLOGI Hamp (Cannabis sativa L.) er en art i hampefamilien, og en svært gammel kulturvekst, som har vært dyrka i mer enn 4500 år. Det er en inntil seks meter høy ettårig urt, opprinnelig med adskilte hann- og hunnplanter. I de senere åra er det foredlet fram sorter med hann- og hunnblomster på samme plante. Hamp er overveiende vindbestøver. Den har et kraftig rotsystem med pålerot. Hamp er genetisk sterkt heterogen og tilpassingsdyktig overfor ulike klima og miljøforhold. Det er tre hovedgrupper (underarter) av Cannabis sativa: a) sorter med lange og ugreinede stengler som i hovedsak blir dyrka for fiberproduksjon b) korte, tidlig modnende sorter som dyrkes for frøproduksjon. Frøene brukes til å utvinne olje fra (30-35% olje og 20% protein) c) korte, greinete sorter med typisk mørkegrønne blad, som dyrkes for produksjon av medisin/narkotika 3. BRUKSOMRÅDE Opprinnelig ble hamp dyrket for fiberproduksjon, og dette er fortsatt hovedproduksjonen i tempererte strøk. Fibrene ligger i bunter i stenglene, og det er om å gjøre å få så lange stengler som mulig. Hamp er aktuell for framstilling av papir, tekstiler, som energivekst mm. Side 1 av 5

2 I varmere strøk er det produksjon av frø og av narkotiske stoff (cannabinol m. fl) som er mest utbredt. Frøavlinger kan bli omtrent 150 kg pr dekar. Disse typene er ikke godt tilpasset våre vekstvilkår, og det blir også hevdet at innholdet av narkotisk stoff vil bli mindre under våre vekstforhold. Cannabinol brukes i farmasøytisk industri og som utgangspunkt for produksjon av marihuana og hasjisj. Mariuhana er tørkede og knuste blad, toppskudd og blomster av hunnplantene, som røykes i sigaretter eller piper. Hasjisj er rå kvae fra kjertelhår på blad, blomster eller stengler, som en får ved å gni toppen av planta med handa. 4. VEKSTFORHOLD/DYRKINGSTEKNIKK. Hamp har et stort dyrkingsområde som omfatter ulike varianter av klima og jordsmonn. Fibrene utvikles best i temperert klima med temperaturer fra 15 til 27 grader og rikelig med nedbør. Dyrking av hamp for utvinning av olje eller utvinning av narkotika krever et varmere klima. Ved dyrking av fiberhamp brukes større såmengde for å få tett plantebestand og lite forgreining av plantene. Såing kan skje med vanlig kornsåmaskin. Danske forsøk har vist at såmengden kan ligge på ca 3 kg/daa med radavstand ca 25 cm. Fra Sverige antydes et gjødslingsbehov på ca 8 kg N/daa i fullgjødsel, tilsvarende en svak korngjødsling. Hamp er en stor og kraftig plante som dekker godt mot ugras. Samtidig er den sterk mot plantesykdommer, slik at det normalt bør være lite behov for bruk av plantevernmidler. Høstingen skjer ved begynnende blomstring, fire-fem måneder etter såing. Plantene kan skårlegges, tørkes og presses i rundballer, eller rykkes opp og røytes (ligger og råtner) på bakken på samme måte som fiberlin. Hamp har vært dyrket i Norge tidligere i liten skala. Det er en vekst som vokser greit under nordiske klimaforhold, selv om den er bedre tilpasset noe høyere temperaturer enn våre. Det er ikke gjennomført forsøk i Norge som kan gi svar på hvordan dagens aktuelle sorter vokser hos oss. 5. VEKSTENS BETYDNING FOR NORGE. Landbrukstilsynet vurderer hampdyrking for fiberframstilling som aktuelt for relativt få bønder i Norge. Det kan sammenlignes med dyrking av fiberlin, som gjennomføres på noen få hundre dekar årlig. Dyrking av fiberhamp kan bli en nisjeproduksjon. Foreløpig er det ikke noe etablert marked for hampfibre i Norge, men en eventuell dyrking vil kunne samordnes med et apparat for foredling av fibrene. Skal produksjonen bli lønnsom, må det finnes sortsmateriale som gir tilfredsstillende avlingsmengde og kvalitet samtidig som et mottaksapparat må etableres. Dyrking av hampfrø for oljeutvinning ble utredet omkring 1990 i et norsk forskningsprosjekt, og det ble konkludert med at det var lite aktuelt for norske forhold. Også her vil produksjonen være avhengig av at det finnes sortsmateriale som gir tilfredsstillende avlingsmengde og kvalitet samtidig som et mottaksapparat må etableres. Agronomisk sett har hamp en del interessante egenskaper, blant annet er den en gunstig vekselvekst på grunn av sitt store og djuptgående rotsystem. 6. SKILLE MELLOM ULIKE TYPER OG SORTER. Side 2 av 5

3 Dersom dyrking av industrihamp skal tillates, må kontrollmyndighetene kunne verifisere at den sort som dyrkeren oppgir at han dyrker, virkelig er den sorten som vokser på arealet, og samtidig påse at det ikke finnes innblanding av planter som ikke er tillatt. Hovedskillet vil gå mellom industrihamp (a og b under pkt 1) og planter for framstilling av narkotiske stoffer (c under pkt 1). Disse plantene skiller seg i utgangspunktet relativt klart fra hverandre i størrelse og voksemåte (morfologiske karakterer), og det er relativt enkelt for en vekstkontrollør å se forskjell på disse. Godkjenning av industrihampsorter knyttes til plantenes innhold av narkotisk stoff. I følge EU skal en industrihampsort ikke inneholde mer enn 0,2 % av tetrahydrocannabinol (THC). Typer for framstilling av narkotika inneholder minimum 6-7 % THC. Innholdet av THC er i hovedsak genetisk bestemt, men det kan ikke utelukkes at det også påvirkes i noen grad av miljøfaktorer som lys og temperatur. Sorter med lavt innhold av THC kan være morfologisk svært like. Fra Plantedirektoratet i Danmark opplyses at sortene kan være så morfologisk like at en trenet vekstkontrollør ikke kan se forskjell på dem. Det er nødvendig å ta kjemisk analyse av planteprøver for å påvise at det er rett sort, og at THCinnholdet ikke overskrider 0,2 %. 7. EUS-REGELVERK EU har en støtteordning for dyrking av fiberhamp. Regelverket er fastsatt i rådsforordning (EF) 1673/2000 med seinere endringer og tilføyelser. Denne forordningen er ikke en del av EØS-avtalen, og følgelig ikke gjeldende i Norge. Det er likevel naturlig å se på de kontrolltiltak som EU har innført ved produksjon av industrihamp. Dyrkingen foregår som en kontraktproduksjon. Tilskudd gis til bedriften som bearbeider fibrene. Disse bedriftene må derfor godkjennes, og de må ha kontrakt med dyrkerne som produserer hampen. Støtteordningen bygger også på nøye kontrolltiltak. I forordning 2860/2000 er oppgitt hvordan dyrkingsfelt skal kontrolleres og hvordan planteprøver skal tas ut og testes for innhold av THC. Det er et krav at minimum 30 % av alle kontraktarealene skal kontrolleres for innhold av THC, og resultatene skal rapporteres tilbake til EU. Når det gjelder sortsmateriale godkjennes det en egen liste for hver sesong med de sorter som er berettiget til støtte. Denne listen er igjen delt i A og B. Nye sorter kommer inn på B-lista, og blir ikke flyttet over på A-lista før resultatene av analysene viser at de ligger stabilt på et THC-innhold mindre enn 0,2 %. Lista godkjennes for hver sesong, og for 2001/2002 er det godkjent 15 sorter på A-lista og 8 sorter på B-lista. Alle EU-land, med unntak av Sverige, tillater dyrking av industrihamp. Sverige har en forsøksdyrking. Hvert av landene kan imidlertid også ha egne forskrifter for dyrking av hamp med høyere innhold av THC enn 0,2 %, men slik dyrking vil da ikke være tilskuddsberettiget. I Danmark oppgir Plantedirektoratet av ca halve industrihamparealet er berettiget til tilskudd. Danmark tillater dyrking av sorter med inntil 0,3 % THC. EU hadde inntil sesongen 2000/2001 også 0,3 % som grense. Danmark har ikke endret dette i sin nasjonale forskrift, og det er heller ikke bestemt om dette skal endres. Kontrollen i Danmark er imidlertid streng. Alle produsenter forhåndsgodkjennes, og det tas THC-test av samtlige produksjonsarealer hvert år. 8. FORSLAG TIL KONTROLLSYSTEM Side 3 av 5

4 Dersom dyrking av industrihamp skal tillates i Norge, må det innføres et kontrollsystem slik at bare sorter som ikke kan utnyttes i rusøyemed blir dyrket. Det er da nødvendig med kontrolltiltak i forbindelse med import av frø, kontroll av plantene i veksttida og uttak av planteprøver for testing av THC-innhold. 8.1 Import av såvarer Import av frø er regulert i forskrift om såvarer. Virksomheter som skal importere og selge frø må være autorisert av Landbrukstilsynet. Statens landbruksforvaltning utsteder importløyver til såvarefirmaene, og tollvesenet kontrollerer såvarepartiene mot disse ved import. Til eget bruk er det lov å importere inntil 25 porsjonspakker, og Landbrukstilsynet kan gi dispensasjon for større mengder hagebruksfrø til eget bruk. Import av frø fra planter som inneholder narkotiske stoffer, er per i dag ikke tillatt i henhold til forskrift om såvarer. Med det importsystemet vi allerede har etablert, bør import av hampfrø kun være tillatt gjennom de autoriserte såvareforretningene. Forskrift om såvarer setter allerede krav om at det kun er tillatt å importere frø som er offisielt forseglet og sertifisert. For hamp foreslås det i tillegg at kun de sorter som er godkjent for tilskuddsutbetaling til fiberproduksjon i EU tillates importert. Import til privatpersoner for eget bruk kan ikke tillates. 8.2 Kontraktproduksjon Det må etableres et system der alle produsentene som skal produsere industrihamp blir registrert, og plikter å dokumentere sin dyrkingspraksis. I EU er det krav om kontraktproduksjon for å få tilskudd. Skal hampfiberproduksjon få noe omfang må det bygges opp et mottaksapparat, og da er en kontraktproduksjon mest nærliggende. I såfall vil produsentene kunne registreres av Landbrukstilsynet på linje med såvareprodusentene. Alternativt kan produsentene registreres direkte av Landbrukstilsynet. Produksjon av hamp, uavhengig av sort og type, bør fortsatt være forbudt hos produsenter som ikke er registrert hos Landbrukstilsynet. 8.3 Vekstkontroll Alle arealer med hampproduksjon må kontrolleres av offentlig myndighet i løpet av vekstsesongen. Denne kontrollen blir helt parallell til den vekstkontroll som Landbrukstilsynet utfører for produksjon av såvarer av korn, poteter osv. Når det skal startes kontroll i en ny planteart må sortsbeskrivelser studeres og kjennetegn læres. I tillegg har EU beskrevet hvordan planteprøver skal tas ut fra feltet for testing av THC. 8.4 THC-test EU har beskrevet hvordan denne testen skal gjennomføres. Landbrukstilsynet har ikke undersøkt om norske laboratorier tilbyr denne testen. Om den ikke kan gjennomføres i Norge, vil det være mulig å kjøpe testen i et av våre naboland. Vi har fått opplyst at en test utført i Sverige koster ca 700 kr. Fra Plantedirektoratet i Danmark, som selv analyserer alle danske prøver, opplyses at testen er så følsom at blader ned til kun 1 plante med høyt innhold av THC blir påvist. Hvorvidt alle produksjonsarealer skal prøvetas må avhenge av hvilket omfang en dyrking vil få. Minimum må alle frøpartier som benyttes bli testet, og alle planter som vekstkontrollørene oppfatter som mistenkelige. 8.5 Økonomi Side 4 av 5

5 Innføring av et slikt kontrollsystem vil medføre kostnader. Landbrukstilsynet må ha økt budsjettramme for å kunne klare denne oppgaven, og det må tas stilling til om Landbrukstilsynet samtidig skal pålegges et tilsvarende inntektskrav. 9. KONKLUSJON. Landbrukstilsynet mener at dyrking av industrihamp kan skilles fra dyrking av hamp til narkotikaformål under forutsetning av at følgende kontrolltiltak blir iverksatt: 1. Det tillates kun dyrket sorter som har lavere THC-innhold enn 0,2 %, og dette knyttes opp mot de sorter som EU godkjenner for tilskudd den enkelte sesong. All frøimport foretas av de autoriserte såvareforretningene. 2. Alle produsenter må registreres hos Landbrukstilsynet før produksjonen starter. Mest nærliggende er opprettelse av kontrakt mellom mottaker av fibrene og dyrker. Dyrking av hamp, uansett type, hos ikke registrerte produsenter, må fortsatt være forbudt. 3. Alle arealer må kontrolleres av Landbrukstilsynet i veksttida. Det tas ut planteprøve som testes for innhold av THC. Kontrollordningen må være selvfinansierende. Vi har ikke nok kjennskap til hvordan de søreuropeiske sortene det nå er aktuelt å bruke, vil vokse agronomisk sett under våre vekstvilkår. Det vil være nødvendig med en utprøving av tilgjengelig sortsmateriale for å vurdere avlingsmengder og kvaliteter før produksjon i større skala settes i gang. Side 5 av 5