FNH Foreningen for norske hampebønder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FNH Foreningen for norske hampebønder"

Transkript

1 FNH Foreningen for norske hampebønder Kjære jordbrukere og andre interesserte. Vi har gleden av å presentere den nye dyrkningsguiden for industriell hampavling. Den gir de fleste detaljer over de ulike aspektene ved slik produksjon. Vi vet det er et langt dokument, men håper likevel dere vil ta dere tid til å studere det fullt ut. Ikke nøl med å kontakte oss. Hvis dere har noen spørsmål, så skal vi prøve å hjelpe enten per telefon, e-post eller ved et møte. Etter at hampedyrkningen startet opp igjen i Europa, har det vokst opp en ny industri som satser på råstoffer basert på en miljøvennlig og bærekraftig utvikling. Dette gjør oss glade og optimistiske, men det er ingen grunn til å smile for bredt, for hamp er fremdeles forbudt i Norge. Dette ønsker vi å forandre. Vi ønsker ikke at Norge skal framstå som en sinke i miljødebatten. I Sverige er dyrkning av hamp ulovlig i følge svenske lover, men EU-direktiver gjør at hampdyrkeren ikke kan holdes strafferettslig fordi reglene sier at dyrking av hamp er lovlig i alle EU-land også Sverige. I september 2009 kom det frem at Helse- og omsorgsdepartementet i et brev til Legemiddelverket og Mattilsynet har bedt om å få utarbeidet et forslag til endring av reglene for dyrking av hampen som brukes til industrielle formål. Ifølge Dagens Medisin har Landbruks- og matdepartementet stilt seg bak forslaget, som er ventet å komme på høring på nyåret Vi har bedt Legemiddelverket og Mattilsynet om å utrede muligheten for å bruke hamp til industrielle formål. Blant annet ønsker vi å se om landbruket kan bruke dette i næringssammenheng, sa statssekretær Ketil Lindseth i Helse- og omsorgsdepartementet til NRK. Norges Bondelag har reagert positivt på forslaget. - Vi registrerer at Helse- og sosialdepartementet ønsker å oppheve forbudet. Om forbudet blir opphevet, vil Norges Bondelag jobbe for at dette kan bli en ny tilleggsnæring i jordbruket, uttaler næringspolitisk sjef Per Harald Agerup i Norges Bondelag. Han presiserer at Bondelaget er for at hampedyrking skal bli lovlig.. I Norge skal det være en høring om forandring på lovverket på nyåret og loven blir garantert forandret. Vi trenger deg til å dyrke hamp i 2010 og ser fram til å høre fra deg! Med hilsen alle oss i Foreningen.

2 De påfølgende sider er ment å gi en forståelse for potensialet ved dyrkning av industriell hamp. Hamp er en ettårig plante. Den såes sent på våren, når jordtemperaturen varmes opp, og den oppnår en høyde på opp til 2-3 meter i august. Deretter høstes hampen og blir lagret til levering hos et mottakerapparat hvor stengelen blir behandlet på en slik måte at fiberne blir separert fra den vedaktige indre delen. Fibrene blir deretter solgt til diverse deler av markedet, som tekstil-, papir-, bil-, bygge- og møbelindustrien. Den indre vedaktige delen som er veldig fuktabsorberende, blir renset, pakket og solgt som heste-strø (bedding). Dette er et etablert og respektert produkt verden over. Agronomi Frø Frøet er på størrelse med et pepperkorn. Det bør såes slik at man oppnår en populasjon på nærmere 180 stengler per kvadratmeter. Dette er essensielt for å få tynne stammer og en god kvalitet på fibrene. Leireblandet, sandblandet leirejord og mild leirejord er velegnet til dyrkning av hamp, hvis det ikke er risiko for førårsfrost. Reaktionstallet skal være passende for jordtypen. På lette sandjordtyper og uensartede jordtyper er det en forutsetning at det kan vannes for å sikre en god avling, det er ensartet i høyden. Dette er viktig når det skal fremstilles fibre av god kvalitet til tekstile formål. Det er av mindre betydning for kvaliteten ved fremstilling av fibre til industrielle formål, som for eksempel fibermatter, hvor grad av råtning, fiberutbytte og fiberstyrke er viktigere. På lav humusrik jord utvikles hampen for sent, og er derfor vanskelig å høste på riktig tid. Godkjente hampesorter 2009 (EU) EU bestemmer hvert år hvilke hampesorter som er godkjente for dyrking. Dyrking av disse gir rett til gårdstøtte. Asso Beniko Bialobrzeskie Cannakomp Carma Carmagnola Chamaeleon Codimono CS Delta-llosa Delta-405 Denise Dioica 88 Epsilon 68 Fedora 17 Felina 32 Felina 34 Férimon Fibranova Fibrimon 24 Fibrimor Fibrol Fibroseed Futura 75 Kompolti Kompolti hibrid TC

3 Lipko Lovrin 110 Moniseed Monoica Multiseed Red petiole Santhica 23 Santhica 27 Santhica 70 Silesia Silvana Szarvasi Tygra Uniko B Uso-31 Vekstskifte Hampen stiller ingen særlige krav til vekstskiftet. Hampen er god som vekselavling i et kornskifte og i vekstskifter med raps eller roer, ettersom den etterlater et stort innhold av næringsrike stoffer. Såing Som alle andre små frøplanter, forlanger hampen et preparert og sprøtt såbed. På alle, unntatt de lyseste jordtypene, skal jorda pløyes om høsten. Det bør harves før såing. Hampen må sås etter at det ikke lenger er noen risiko for hard frost og når jordtemperaturen har nådd en temperatur på over 10 grader celsius. Dette kan normalt forventes i maimåned. Hampen vil komme til syne 5-7 dager etter såing. Avlingen vil tilpasse seg hurtig og vil vokse så raskt at den vokser fra både ugress og skadedyr. Forsiktig oppmerksomhet trengs i en tørr vår. Hampen vil ikke trenge igjennom jord som er pakket, sådybde burde være på 2-5 cm og jordkondisjon er kritisk. Det er viktig å bruke sunne og velspirende frø. Plantetallet varierer fra planter per m2. En bra fiberkvalitet oppnås ved et relativt høyt plantetall. Laveste plantetall benyttes dersom man sår på dobbel radavstand (25 cm) for å muliggjøre radrensing. Såmengden varierer fra mellom kg/ha ved tusenkorn vekt mellom g. Gjødsel Gjødsel tilføres før såing. Hamp vokser raskt og skal gjødsles som vårbygg. Det er en avling som utnytter husdyrgjødsel optimalt. Tilførsel av 25 tonn fast gjødsel/ha holder som grunngjødsel. Hvis det benyttes gylle, vil det oppnås en god effekt ved å nedfelle den før såing. Vi vil anbefale følgende gjødsel: KRAFTIGE JORDTYPER: 112N 50P 88K KG/HEKTAR LETTE JORDTYPER: 112N 75P 100K KG/HEKTAR Hamp er ingen grådig plante, og den returnerer et vesentlig kvantum av næring tilbake til jorda. Sykdommer Hamp angripes i liten grad av sykdommer eller skadedyr. Drueskimmel, rotfiltsopp og kimskimmel kan ses som rotbrannliknede angrep på kimplantestadiet. Det skal derfor brukes sunt frø. Gråskimmel kan i visse år opptre ganske utbredt i mange avlinger, og kan også angripe hamp. Spesielt ses angrep av gråskimmel i frøstanden i fuktige år med sen modning. Knoldbergersopp er også konstatert i hamp.

4 Ugress Hamp er en utmerket konkurrent overfor ugress, ved at den vokser meget fort og normalt vokser ifra ugresset. Hampen skal derfor sikres optimale fremspringsbetingelser i en løs og bekvem jord. Skadedyr Hamp kan angripes av knoppormer og smellerlarver. Viltskade er ikke noe problem pga. hampens sterke duft. Fuglene kan fatte interesse for frøene under modning. Innhøsting Kutting Hampen bør kuttes når blomstringen trer i kraft (i slutten av juli). Stilken slutter å vokse etter blomstring og fiberkvaliteten blir dårligere ettersom mengden av lignin øker. I Sverige lar man hampen stå til snøen har falt eller til våren, fordi man da har utnyttet vinteren som egen naturlig råtningsprosess. Avlingen kan høstes av en fôrhøster, tilpasset med en modifisert sylinder eller en tresker. Fôrhøsteren legger igjen stilker som er kuttet opp i centimeters lengder, som gjør det enklere å vende og balle. Tørking Det tette bladverket på planten forsinker råtingsprosessen og gjør at hampen tørker saktere. Bladråten kan akselereres ved å tilføre glyphosat (også kalt roundup), dager før kutting, men det vil vi ikke anbefale siden det går litt imot prinsippet om miljøvennlighet. For denne operasjonen må man bruke oversprinklere (resultater fra utlandet viser at det avkorter rettingstiden med 50%). Råting Det er mange metoder dette gjøres på. Det kan gjøres mekanisk eller naturlig. Her skriver vi om en metode som blir brukt i England. Etter kutting må avlingen ligge på bakken, vanligvis i 3-4 uker, for at bladene skal tørke og falle av slik at råtingen skal begynne. Denne naturlige prosessen, som tørker og fukter stammene, starter splittingen av basten fra den indre veden og er en kritisk del av innhøstingen. Uten ordentlig råting er det umulig for enkelte fabrikker å bruke hampen. Hvis den har råtet for lenge har fibrene blitt dårlige og da er den verdiløs for andre fabrikker. Lagring Baller må legges under tak med en gang. Merk at baller av hamp ikke aviser regnvann, og at inntak hos fabrikker er en helårsoperasjon, så det må rådføres med det aktuelle mottaket. For de som ikke har mulighet til å lagre, vil det sikkert komme alternativer. Fabrikkmottak I utlandet leverer man hampen personlig til den aktuelle bedrift, hvor hampen blir sjekket for å forsikre kvaliteten for eventuell videreforedling. Vi oppfordrer alle dyrkere til å sjekke ballene før levering, for alle ødelagte baller vil bli avvist.

5 Det man skal passe på er: a. Fuktighetsnivå - fra 16-20% og ikke over standarden. b. Ugresskontroll en god avling vil være problemfri, men i tilfeller hvor kondisjonen er fattig kan ugress bli et problem. Vennligst unnvik baller med ugressansamlinger, for da kan de ikke brukes. c. Emballeringsplast er ikke et vanlig problem, men et som kan skape store komplikasjoner for fiberkjøpere. Neste avling Hamp er en ypperlig rotasjonsplante som gir en god barriere mot skadedyr og sykdommer. De dype røttene er en stor fordel hvis man ønsker en bedre jordstruktur. I utlandet veksler mange med andre typer jordbruksvekster, mens andre dyrker hamp år etter år tilsynelatende uten problemer. (Pga. at planten reparerer jordstrukturen og fordi den etterlater seg betydelige mengder næringsstoffer i jorda). Lisens THC (tetrahydrocannabinol) er den psykoaktive bestanddelen i marihuana. Ut fra seriøse undersøkelser har man kommet frem til at planten må inneholde mer enn 6-7 % THC for at den skal kunne frembringe en psykoaktiv/euforisk virkning. Det vanlige innholdet hos marihuana ligger på ca %. Definisjonen på industriell hamp er tilført sorter Cannabis Sativa L., som er spesielt produsert av planteprodusenter til å ha et THC-nivå på 0,2% eller mindre. Industrihampen kan være svært lik den ulovlige cannabisen, særlig hvis den blir dyrket for frø. Synlige hampeplanter kan derfor bli attraktive for narkoselgere/brukere, selv om de er ubrukelige som rusmiddel. I utlandet har det forekommet tilfeller av hampeslang. Ettersom hampen er et medlem av cannabisfamilien, tilsier loven, når den trer i kraft, at det må søkes gjennom helsetilsynet om tillatelse. Derfor må det interesse, overveielse og litt fornuft til når man skal velge hvilke felt som hampen eventuelt skal såes på. Noen situasjoner som burde unnvikes er for eksempel: * Felt i nærheten av hyppig brukte offentlig veier, turveier, stier osv. * Felt i nærheten av boligfelt. * Felt i nærheten av offentlige institusjoner, barnehage, næringsområder eller lignende. FNH vil være behjelpelige til rådgivning om valg av felt, og i situasjoner hvor det er tvil om muligheten til å få tillatelse.

6 Hvordan søke: 1. Velg felt i forhold til kriteriene ovenfor (rådfør med FNH om nødvendig) 2. Fyll ut søknadsskjemaet og send det til Helsetilsynet. Med et geografisk kart på enten 1:25,000 eller 1:10, Det er viktig at gårdsnavn, driftsnummer og hvilket felt hampen skal såes på vises tydelig på søknadsskjemaet og at alle de oppgitte opplysningene er korrekte. Vennligst marker alle områder på kartet hvor allmenn ferdsel forekommer. Din hjelp og samarbeidsvilje vil bli verdsatt. Priser I England var frøprisen i 2002 på 12 pund per daa. Fibrene blir solgt med forskjellige priser for hver måned; fra 95 pund per tonn tørr stilk i september, til 125 pund i august. Bruttomargin sammenlignbart Tabell 1 viser tall som indikerer hvilke inntekter/utgifter man har i forskjellige produksjonsstørrelser. Tabell 2 viser tallene for en vanlig hampeavling sammenlignet med andre typer avlinger. Tabellene er hentet fra England i 2004, så dette er bare for å gi litt innblikk i hvilket nivå det ligger på i utlandet. Tabell 1. Avling Lav Medium Høy Tonn strå per [acre] Fortjeneste når et tonn gir EU subsidier per [acre] Total inntekt Variable kostnader i per [acre] Frø Gjødsel Kutting Transportutgifter Totale kostnader Brutto margin

7 Tabell 2. Bruttomargin sammenlignet med andre vårplanter Hamp Lin Erter Bønner Raps Støtte område Avling tonn per [acre] Verdi av avling Fortjeneste Variable kostnader Brutto margin (1 acre = 4.05 daa)

8 Statens helsetilsyn, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo Søknad om lov til dyrking av industrihamp 2010 Navn på søker: Firmanavn, adresse på gård: Telefon: Mobiltelefon: Faks: Gårdsnummer: Hvis dyrkingen er ønsket et annet sted enn ovenfor, oppgi hvor: Telefon (hvis annet sted enn ovenfor) Jordlappnummer: Totalt ønsket dyrkingsområde: Har du eller andre som er involvert i dyrkingen vært dømt for besittelse av narkotika? Da/ha Vær vennlig og legg ved et geografisk oppmålt kart på enten skala 1:25,000 eller 1:10,000 som viser de foreslåtte dyrkingsstedene. Signert.. Dato.

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

TORVTAK. Fakta og gode råd

TORVTAK. Fakta og gode råd TORVTAK Fakta og gode råd 1 Velkommen! Alt du trenger for et grønt tak Enten det er drømmen om en håndlaftet fjellhytte i gammel byggeskikk eller en moderne hytte med gresstak som skal realiseres, så har

Detaljer

Miljøvennlig i sorgens tid.

Miljøvennlig i sorgens tid. Miljøvennlig i sorgens tid. I dag står vi ovenfor en stor utfordring, miljøet. Det jobbes med å finne erstatninger som er langt mer miljøvennlig, og et av de er oasis! Hvor lang tid vil dette ta og vil

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Planteproduksjonsteknologi. Kornproduksjon modul

Planteproduksjonsteknologi. Kornproduksjon modul Planteproduksjonsteknologi Kornproduksjon modul Planteproduksjonsteknologi - studiepoeng 18 1. Generell planteproduksjon 2 2. Kornproduksjon 4 3. Grønnsaksproduksjon 4 4. Metoder for grasproduksjon og

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no Isola Plantex Fiberduker for hage og landskap www.isola.no Varige hage- og landskapsløsninger enklere med Isola Plantex Lettstelt Et fint grøntanlegg eller uteareal gir trivsel, men krever stell og vedlikehold.

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Status for korn og gras med hensyn til parallellproduksjon

Status for korn og gras med hensyn til parallellproduksjon Status for korn og gras med hensyn til parallellproduksjon Kontaktmøte for Sør-Norge 21.10.13 Øygunn Østhagen Mattilsynet, hovedkontoret, tilsynsavdelingen Ettårige vekster (korn og eng) Nåværende praksis:

Detaljer

oppgaver fra jord til bord Innhold fra jord til bord quiz Hvor stor oppskrift? fra Jord til bord nøtter Hva tror du? bondesjakk

oppgaver fra jord til bord Innhold fra jord til bord quiz Hvor stor oppskrift? fra Jord til bord nøtter Hva tror du? bondesjakk Innhold fra jord til bord quiz Hvor stor oppskrift? fra Jord til bord nøtter Hva tror du? bondesjakk Fra jord til bord quiz Sett en ring rundt det svaralternativet du tror er riktig. Tips Du kan også løse

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2013

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2013 Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2013-1 - Åkerbønner Åkerbønner er en svært god forgrøde til mathvete og egner seg godt i økologisk produksjon. Proteininnholdet er ca 30 %, og som råvare

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Nr. 49/746 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 296/2003. av 17. februar 2003

Nr. 49/746 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 296/2003. av 17. februar 2003 Nr. 49/746 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.9.2005 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 296/2003 2005/EØS/49/51 av 17. februar 2003 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 959/93 om statistiske

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 13-2013

Slik lykkes du Nr. 13-2013 Parsellhagen Parsellhager er en samling jordstykker med størrelse på om lag 50 til 250 m 2 som eies av kommunen eller private, og leies ut til mennesker som er interessert i å dyrke planter. Leieavtalene

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

K A P I T T E L 5 2 B O M U L L

K A P I T T E L 5 2 B O M U L L K A P I T T E L 5 2 B O M U L L Alminnelige bestemmelser Foruten de alminnelige bestemmelser til dette kapitlet, se også de alminnelige bestemmelser til avsnitt XI. Dette kapitlet omfatter i alminnelighet

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Posisjonert for vekst. Generalforsamling 11. mai 2010 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad

Posisjonert for vekst. Generalforsamling 11. mai 2010 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad Posisjonert for vekst Generalforsamling 11. mai 21 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad 1 Lederagenda 2 Yaras vekstambisjon uendret Millioner tonn 4 35 3 25 2 15 1 5 - Kemira GrowHow - Belle Plaine - Libya

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

mot olje og kjemikaliesøl

mot olje og kjemikaliesøl ABSORBENTER 3M Absorbenter mot olje og kjemikaliesøl www.3m.com/no/verneprodukter 3 3M Partikelschutzmasken Absorbenter 3M har et bredt utvalg av vedlikeholdsabsorbenter, kjemikalieabsorbenter og oljeabsorbenter.

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål

Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål Uttalelse fra faggruppen for plantehelse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innledning Vitenskapskomiteen for mattrygghet publiserte 31. mai

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG PLENENE: Det er mange plener i området som sårt trenger vedlikehold. En plen består av ulike sorter gress og kløver og det er ønskelig at den

Detaljer

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/1193 25.06.2013 Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Vi viser til vårt høringsbrev av 19. april 2013. Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Såbedsharv TLC/TLD. Effektiv harving og planering i en operasjon

Såbedsharv TLC/TLD. Effektiv harving og planering i en operasjon Såbedsharv TLC/TLD Effektiv harving og planering i en operasjon Kverneland TLC/TLD Abeidsbredder fra 4,10 m opp til 9,10 m Den spesielle vektfordelingen, den presise dybdekontrollen og den gode evnen til

Detaljer

Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI)

Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI) Nanocellulose naturens eget nanomateriale; Fra innerst i kroppen til havets bunn (Kristin Syverud, PFI) Kan det finnes en sammenheng mellom økt oljeutvinning og reparasjon av ødelagte kroppsdeler? Ja!

Detaljer

Ledelsen og mange av våre ansatte har lang og god faglig kompetanse innen planteverden.

Ledelsen og mange av våre ansatte har lang og god faglig kompetanse innen planteverden. NETTBUTIKK KUNDESERVICE HAGETIPS BOTANISK HAGEKLUBB Om oss Bestill katalog Ny kunde? Bli klubbmedlem Velkommen til Botanisk Verden! BOTANISK VERDEN Zimtrade AS Vi er Nordens ledende distansehandels levrandør

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003 Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF 2006/EØS/30/26 av 28. mai. 2003 om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster(*)

Detaljer

Kybernetikk og miljø. Emil Dæhlin, Jesper Pedersen, Anders Holvik, Ørjan Svendsen og Hallgeir Horne

Kybernetikk og miljø. Emil Dæhlin, Jesper Pedersen, Anders Holvik, Ørjan Svendsen og Hallgeir Horne Kybernetikk og miljø Emil Dæhlin, Jesper Pedersen, Anders Holvik, Ørjan Svendsen og Hallgeir Horne Your extreme 2015 Ingress Ni milliarder mennesker spiser mye mat. Vår heliksfarm åpner for å dyrke mat

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Bruksanvisning. Hydraulisk sikkerhetskutter CG 100-H800 EL NR 88 141 90. Les brukermanualen nøye før bruk av sikkerhetskutteren.

Bruksanvisning. Hydraulisk sikkerhetskutter CG 100-H800 EL NR 88 141 90. Les brukermanualen nøye før bruk av sikkerhetskutteren. Bruksanvisning Hydraulisk sikkerhetskutter CG 100-H800 EL NR 88 141 90 Les brukermanualen nøye før bruk av sikkerhetskutteren. Innholdsfortegnelse 1. Spesifikasjoner 2. Anvendelse 3. Hydraulikksystemets

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer