FNH Foreningen for norske hampebønder

Transkript

1 FNH Foreningen for norske hampebønder Kjære jordbrukere og andre interesserte. Vi har gleden av å presentere den nye dyrkningsguiden for industriell hampavling. Den gir de fleste detaljer over de ulike aspektene ved slik produksjon. Vi vet det er et langt dokument, men håper likevel dere vil ta dere tid til å studere det fullt ut. Ikke nøl med å kontakte oss. Hvis dere har noen spørsmål, så skal vi prøve å hjelpe enten per telefon, e-post eller ved et møte. Etter at hampedyrkningen startet opp igjen i Europa, har det vokst opp en ny industri som satser på råstoffer basert på en miljøvennlig og bærekraftig utvikling. Dette gjør oss glade og optimistiske, men det er ingen grunn til å smile for bredt, for hamp er fremdeles forbudt i Norge. Dette ønsker vi å forandre. Vi ønsker ikke at Norge skal framstå som en sinke i miljødebatten. I Sverige er dyrkning av hamp ulovlig i følge svenske lover, men EU-direktiver gjør at hampdyrkeren ikke kan holdes strafferettslig fordi reglene sier at dyrking av hamp er lovlig i alle EU-land også Sverige. I september 2009 kom det frem at Helse- og omsorgsdepartementet i et brev til Legemiddelverket og Mattilsynet har bedt om å få utarbeidet et forslag til endring av reglene for dyrking av hampen som brukes til industrielle formål. Ifølge Dagens Medisin har Landbruks- og matdepartementet stilt seg bak forslaget, som er ventet å komme på høring på nyåret Vi har bedt Legemiddelverket og Mattilsynet om å utrede muligheten for å bruke hamp til industrielle formål. Blant annet ønsker vi å se om landbruket kan bruke dette i næringssammenheng, sa statssekretær Ketil Lindseth i Helse- og omsorgsdepartementet til NRK. Norges Bondelag har reagert positivt på forslaget. - Vi registrerer at Helse- og sosialdepartementet ønsker å oppheve forbudet. Om forbudet blir opphevet, vil Norges Bondelag jobbe for at dette kan bli en ny tilleggsnæring i jordbruket, uttaler næringspolitisk sjef Per Harald Agerup i Norges Bondelag. Han presiserer at Bondelaget er for at hampedyrking skal bli lovlig.. I Norge skal det være en høring om forandring på lovverket på nyåret og loven blir garantert forandret. Vi trenger deg til å dyrke hamp i 2010 og ser fram til å høre fra deg! Med hilsen alle oss i Foreningen.

2 De påfølgende sider er ment å gi en forståelse for potensialet ved dyrkning av industriell hamp. Hamp er en ettårig plante. Den såes sent på våren, når jordtemperaturen varmes opp, og den oppnår en høyde på opp til 2-3 meter i august. Deretter høstes hampen og blir lagret til levering hos et mottakerapparat hvor stengelen blir behandlet på en slik måte at fiberne blir separert fra den vedaktige indre delen. Fibrene blir deretter solgt til diverse deler av markedet, som tekstil-, papir-, bil-, bygge- og møbelindustrien. Den indre vedaktige delen som er veldig fuktabsorberende, blir renset, pakket og solgt som heste-strø (bedding). Dette er et etablert og respektert produkt verden over. Agronomi Frø Frøet er på størrelse med et pepperkorn. Det bør såes slik at man oppnår en populasjon på nærmere 180 stengler per kvadratmeter. Dette er essensielt for å få tynne stammer og en god kvalitet på fibrene. Leireblandet, sandblandet leirejord og mild leirejord er velegnet til dyrkning av hamp, hvis det ikke er risiko for førårsfrost. Reaktionstallet skal være passende for jordtypen. På lette sandjordtyper og uensartede jordtyper er det en forutsetning at det kan vannes for å sikre en god avling, det er ensartet i høyden. Dette er viktig når det skal fremstilles fibre av god kvalitet til tekstile formål. Det er av mindre betydning for kvaliteten ved fremstilling av fibre til industrielle formål, som for eksempel fibermatter, hvor grad av råtning, fiberutbytte og fiberstyrke er viktigere. På lav humusrik jord utvikles hampen for sent, og er derfor vanskelig å høste på riktig tid. Godkjente hampesorter 2009 (EU) EU bestemmer hvert år hvilke hampesorter som er godkjente for dyrking. Dyrking av disse gir rett til gårdstøtte. Asso Beniko Bialobrzeskie Cannakomp Carma Carmagnola Chamaeleon Codimono CS Delta-llosa Delta-405 Denise Dioica 88 Epsilon 68 Fedora 17 Felina 32 Felina 34 Férimon Fibranova Fibrimon 24 Fibrimor Fibrol Fibroseed Futura 75 Kompolti Kompolti hibrid TC

3 Lipko Lovrin 110 Moniseed Monoica Multiseed Red petiole Santhica 23 Santhica 27 Santhica 70 Silesia Silvana Szarvasi Tygra Uniko B Uso-31 Vekstskifte Hampen stiller ingen særlige krav til vekstskiftet. Hampen er god som vekselavling i et kornskifte og i vekstskifter med raps eller roer, ettersom den etterlater et stort innhold av næringsrike stoffer. Såing Som alle andre små frøplanter, forlanger hampen et preparert og sprøtt såbed. På alle, unntatt de lyseste jordtypene, skal jorda pløyes om høsten. Det bør harves før såing. Hampen må sås etter at det ikke lenger er noen risiko for hard frost og når jordtemperaturen har nådd en temperatur på over 10 grader celsius. Dette kan normalt forventes i maimåned. Hampen vil komme til syne 5-7 dager etter såing. Avlingen vil tilpasse seg hurtig og vil vokse så raskt at den vokser fra både ugress og skadedyr. Forsiktig oppmerksomhet trengs i en tørr vår. Hampen vil ikke trenge igjennom jord som er pakket, sådybde burde være på 2-5 cm og jordkondisjon er kritisk. Det er viktig å bruke sunne og velspirende frø. Plantetallet varierer fra planter per m2. En bra fiberkvalitet oppnås ved et relativt høyt plantetall. Laveste plantetall benyttes dersom man sår på dobbel radavstand (25 cm) for å muliggjøre radrensing. Såmengden varierer fra mellom kg/ha ved tusenkorn vekt mellom g. Gjødsel Gjødsel tilføres før såing. Hamp vokser raskt og skal gjødsles som vårbygg. Det er en avling som utnytter husdyrgjødsel optimalt. Tilførsel av 25 tonn fast gjødsel/ha holder som grunngjødsel. Hvis det benyttes gylle, vil det oppnås en god effekt ved å nedfelle den før såing. Vi vil anbefale følgende gjødsel: KRAFTIGE JORDTYPER: 112N 50P 88K KG/HEKTAR LETTE JORDTYPER: 112N 75P 100K KG/HEKTAR Hamp er ingen grådig plante, og den returnerer et vesentlig kvantum av næring tilbake til jorda. Sykdommer Hamp angripes i liten grad av sykdommer eller skadedyr. Drueskimmel, rotfiltsopp og kimskimmel kan ses som rotbrannliknede angrep på kimplantestadiet. Det skal derfor brukes sunt frø. Gråskimmel kan i visse år opptre ganske utbredt i mange avlinger, og kan også angripe hamp. Spesielt ses angrep av gråskimmel i frøstanden i fuktige år med sen modning. Knoldbergersopp er også konstatert i hamp.

4 Ugress Hamp er en utmerket konkurrent overfor ugress, ved at den vokser meget fort og normalt vokser ifra ugresset. Hampen skal derfor sikres optimale fremspringsbetingelser i en løs og bekvem jord. Skadedyr Hamp kan angripes av knoppormer og smellerlarver. Viltskade er ikke noe problem pga. hampens sterke duft. Fuglene kan fatte interesse for frøene under modning. Innhøsting Kutting Hampen bør kuttes når blomstringen trer i kraft (i slutten av juli). Stilken slutter å vokse etter blomstring og fiberkvaliteten blir dårligere ettersom mengden av lignin øker. I Sverige lar man hampen stå til snøen har falt eller til våren, fordi man da har utnyttet vinteren som egen naturlig råtningsprosess. Avlingen kan høstes av en fôrhøster, tilpasset med en modifisert sylinder eller en tresker. Fôrhøsteren legger igjen stilker som er kuttet opp i centimeters lengder, som gjør det enklere å vende og balle. Tørking Det tette bladverket på planten forsinker råtingsprosessen og gjør at hampen tørker saktere. Bladråten kan akselereres ved å tilføre glyphosat (også kalt roundup), dager før kutting, men det vil vi ikke anbefale siden det går litt imot prinsippet om miljøvennlighet. For denne operasjonen må man bruke oversprinklere (resultater fra utlandet viser at det avkorter rettingstiden med 50%). Råting Det er mange metoder dette gjøres på. Det kan gjøres mekanisk eller naturlig. Her skriver vi om en metode som blir brukt i England. Etter kutting må avlingen ligge på bakken, vanligvis i 3-4 uker, for at bladene skal tørke og falle av slik at råtingen skal begynne. Denne naturlige prosessen, som tørker og fukter stammene, starter splittingen av basten fra den indre veden og er en kritisk del av innhøstingen. Uten ordentlig råting er det umulig for enkelte fabrikker å bruke hampen. Hvis den har råtet for lenge har fibrene blitt dårlige og da er den verdiløs for andre fabrikker. Lagring Baller må legges under tak med en gang. Merk at baller av hamp ikke aviser regnvann, og at inntak hos fabrikker er en helårsoperasjon, så det må rådføres med det aktuelle mottaket. For de som ikke har mulighet til å lagre, vil det sikkert komme alternativer. Fabrikkmottak I utlandet leverer man hampen personlig til den aktuelle bedrift, hvor hampen blir sjekket for å forsikre kvaliteten for eventuell videreforedling. Vi oppfordrer alle dyrkere til å sjekke ballene før levering, for alle ødelagte baller vil bli avvist.

5 Det man skal passe på er: a. Fuktighetsnivå - fra 16-20% og ikke over standarden. b. Ugresskontroll en god avling vil være problemfri, men i tilfeller hvor kondisjonen er fattig kan ugress bli et problem. Vennligst unnvik baller med ugressansamlinger, for da kan de ikke brukes. c. Emballeringsplast er ikke et vanlig problem, men et som kan skape store komplikasjoner for fiberkjøpere. Neste avling Hamp er en ypperlig rotasjonsplante som gir en god barriere mot skadedyr og sykdommer. De dype røttene er en stor fordel hvis man ønsker en bedre jordstruktur. I utlandet veksler mange med andre typer jordbruksvekster, mens andre dyrker hamp år etter år tilsynelatende uten problemer. (Pga. at planten reparerer jordstrukturen og fordi den etterlater seg betydelige mengder næringsstoffer i jorda). Lisens THC (tetrahydrocannabinol) er den psykoaktive bestanddelen i marihuana. Ut fra seriøse undersøkelser har man kommet frem til at planten må inneholde mer enn 6-7 % THC for at den skal kunne frembringe en psykoaktiv/euforisk virkning. Det vanlige innholdet hos marihuana ligger på ca %. Definisjonen på industriell hamp er tilført sorter Cannabis Sativa L., som er spesielt produsert av planteprodusenter til å ha et THC-nivå på 0,2% eller mindre. Industrihampen kan være svært lik den ulovlige cannabisen, særlig hvis den blir dyrket for frø. Synlige hampeplanter kan derfor bli attraktive for narkoselgere/brukere, selv om de er ubrukelige som rusmiddel. I utlandet har det forekommet tilfeller av hampeslang. Ettersom hampen er et medlem av cannabisfamilien, tilsier loven, når den trer i kraft, at det må søkes gjennom helsetilsynet om tillatelse. Derfor må det interesse, overveielse og litt fornuft til når man skal velge hvilke felt som hampen eventuelt skal såes på. Noen situasjoner som burde unnvikes er for eksempel: * Felt i nærheten av hyppig brukte offentlig veier, turveier, stier osv. * Felt i nærheten av boligfelt. * Felt i nærheten av offentlige institusjoner, barnehage, næringsområder eller lignende. FNH vil være behjelpelige til rådgivning om valg av felt, og i situasjoner hvor det er tvil om muligheten til å få tillatelse.

6 Hvordan søke: 1. Velg felt i forhold til kriteriene ovenfor (rådfør med FNH om nødvendig) 2. Fyll ut søknadsskjemaet og send det til Helsetilsynet. Med et geografisk kart på enten 1:25,000 eller 1:10, Det er viktig at gårdsnavn, driftsnummer og hvilket felt hampen skal såes på vises tydelig på søknadsskjemaet og at alle de oppgitte opplysningene er korrekte. Vennligst marker alle områder på kartet hvor allmenn ferdsel forekommer. Din hjelp og samarbeidsvilje vil bli verdsatt. Priser I England var frøprisen i 2002 på 12 pund per daa. Fibrene blir solgt med forskjellige priser for hver måned; fra 95 pund per tonn tørr stilk i september, til 125 pund i august. Bruttomargin sammenlignbart Tabell 1 viser tall som indikerer hvilke inntekter/utgifter man har i forskjellige produksjonsstørrelser. Tabell 2 viser tallene for en vanlig hampeavling sammenlignet med andre typer avlinger. Tabellene er hentet fra England i 2004, så dette er bare for å gi litt innblikk i hvilket nivå det ligger på i utlandet. Tabell 1. Avling Lav Medium Høy Tonn strå per [acre] Fortjeneste når et tonn gir EU subsidier per [acre] Total inntekt Variable kostnader i per [acre] Frø Gjødsel Kutting Transportutgifter Totale kostnader Brutto margin

7 Tabell 2. Bruttomargin sammenlignet med andre vårplanter Hamp Lin Erter Bønner Raps Støtte område Avling tonn per [acre] Verdi av avling Fortjeneste Variable kostnader Brutto margin (1 acre = 4.05 daa)

8 Statens helsetilsyn, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo Søknad om lov til dyrking av industrihamp 2010 Navn på søker: Firmanavn, adresse på gård: Telefon: Mobiltelefon: Faks: Gårdsnummer: Hvis dyrkingen er ønsket et annet sted enn ovenfor, oppgi hvor: Telefon (hvis annet sted enn ovenfor) Jordlappnummer: Totalt ønsket dyrkingsområde: Har du eller andre som er involvert i dyrkingen vært dømt for besittelse av narkotika? Da/ha Vær vennlig og legg ved et geografisk oppmålt kart på enten skala 1:25,000 eller 1:10,000 som viser de foreslåtte dyrkingsstedene. Signert.. Dato.