Møteinnkalling. Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: Møterom Spjelkavik videregående skole Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: Møterom Spjelkavik videregående skole Dato: Tid: 10:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagen: 1) Velkommen til Spjelkavik videregående skole orientering om skolen v/rektor Rune Heggdal 2) Presentasjon av målsetting og prosess for Spjelkavik videregående skole 3) Synfaring på bygget 4) Presentasjon av eigedomsstrategien 5) Behandling av saker etter saklista

2 Saksnr Innhold Uoff PN 2/17 PN 3/17 PN 4/17 PN 5/17 K452 Spjelkavik videregående skole - Prosjektstatus februar 2017 K451 Fagerlia videregående skole - byggeprogram byggetrinn 1 Kristiansund videregående skole B09, B08-BT2 Energi og klimatiltak i fylkeskommunale bygg Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Bjørn Erik Hjellset Saksnr Utval Møtedato PN 2/17 Plannemnd for byggjeprosjekt K452 Spjelkavik vgs - Prosjektstatus februar 2017 Bakgrunn Fylkestinget godkjente forprosjektet for Spjelkavik vgs med ei kostnadsramme på 217,5 mill. kroner inkl. mva i sak T-76/15 K452 Spjelkavik vgs Forprosjekt. Plannemnd for byggjeprosjekt godkjente styringsplan for prosjektet i sak PN-5/16 K452 Spjelkavik vgs Styringsplan produksjonsfase. I høve til reglar for byggjeprosjekt leggjast det no fram ei statusoppdatering av prosjektet i produksjonsfasen. Generell status Rapport frå ekstern prosjektleder (vedlagt) datert viser status for viktige forhold i prosjektet. Økonomi På rapporteringstidspunktet er det fortsatt ikkje gjort forpliktingar som føre til at investeringsramme innafor P50 nivå ryker. Det sjåast på som svært sannsynlig at prosjektet går utafor denne ramma. Med dei attståande marginane innanfor P85, ser det på rapporteringsdato ut som prosjektet skal klare dette målet. Framdrift Prosjektet er i rute i forhold til milepæl ferdig bygg. Det er gjort mindre endringar på milepælar undervegs, men den samla framdrifta er ikkje endra. Entrepriseform I høve til forprosjektkalkyla er det no ein reduksjon på om lag 9 mill kroner inkl mva for entreprisekost. På prosjekteringskostnad er det no ei auke på om lag 8 mill kroner inkl mva, noko som nær aleine spis opp innsparinga på entreprisane. Valet av delte entreprisar framfør totalentreprise har gjort at generelle kostnadar aukar og entreprisekostnadar vert redusert i høve til samanliknbare tal. Byggje- og vedlikehaldssjefen vil komme attende med ei grundig evaluering knytt til valet av entrepriseform i dette prosjektet. Status resultatmål I styringsplana er det etablert samfunnsmål, effektmål og resultatmål for prosjektet. Desse vart godkjent av Plannemnda. Under følgjer ein kort status for resultatmåla. Effektmåla og samfunnsmåla må evaluerast når prosjektet er ferdigstilt.

4 Resultatmål Gjennomføringen av byggeprosjektet skal utføres uten at det forekommer alvorlige skader på personell, materiell og bebyggelse i nærområdet forøvrig. Byggeprosjektet skal gjennomføres innenfor den økonomiske rammen på 218 millioner kr inkl mva (P85) for samlet utbygging. Byggeprosjektet skal gjennomføres ihht. Forprosjektrapporten med nettoareal på 5688 m 2, og med kvalitet og funksjonalitet slik det fremgår av forprosjektrapporten. Oppnå en god arealeffektivitet med fokus på optimalisering av arealutnyttelse i både eksisterende bygg og nybygg. Fra forprosjektet er brutto-/ nettofaktor definert til 1,47 Prosjektet skal gjennomføres med lavest mulig levetids- og driftskostnader Status Kommentar På rapporteringsdato er målet oppfylt, men det må vurderast endelig når prosjektet vert avslutta. Vurderast endelig etter at prosjektet er avslutta. Ligger innafor så langt, men det er knytt ei uvisse i høve til omfang endringar i prosjektet som følge av mellom anna prosjekteringsfeil. Vurderast endelig etter at prosjektet er avslutta. Eventuelle avvik kjem som følgje av en pressa økonomi. Vurderast etter at prosjektet er avslutta Vurderast etter at prosjektet er avslutta Vurdering Byggje- vedlikehaldssjefen ser på rapporteringsdato det som sannsynlig at prosjektet vert gjennomført innafor den økonomiske ramma på P85-nivå og med ei ferdigstilling som lagt til grunn i forprosjektet. Forslag til vedtak: Plannemnda tar orienteringa til vitande. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef Vedlegg 1 K452 Spjelkavik vgs - Månadsrapport XPRO

5 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Claus Reiners Saksnr Utval Møtedato PN 3/17 Plannemnd for byggjeprosjekt Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet K451 Fagerlia vgs - byggeprogram byggetrinn 1 Bakgrunn Fylkestinget har i sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund mellom anna vedtatt følgjande: 1. «Fylkestinget vedtar at for skulane i Ålesund vert framlagt utviklingsplan alternativ 1 lagt til grunn for vidare arbeid. Marine fag må lokaliserast sjønært.» I sak U-118/14 K451 Fagerlia videregående skole- Byggeprogram godkjente fylkesutvalet den byggeprogrammet for heile skolen slik den er tenkt etter ferdig utbygging. Vidare har fylkesutvalet den i sak U-82/15 Ålesundstrukturen Marine fag mellom anna fatta følgande vedtak: 1. «Marine fag vert lokalisert til Fagerlia vgs med leigde praksislokale og brygge i Gangstøvika. 2. Dei delane av rom- og funksjonsprogrammet som må lokaliserast i skolen, leggjas inn som eit tillegg i K451 Fagerlia vgs. 3. Finansiering blir å komme tilbake til i behandling av økonomiplan.» Utviklingsplanar I samband med sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund var det utarbeidd skisseteikningar som viser ei mogleg utbygging av Fagerlia vgs. Teikningane vart den gongen laga på eit overordna plan og med låg detaljeringsgrad. For å kvalitetssikre utviklingsplanen med omsyn til både storleik og plassering vart det gitt parallelle oppdrag til Skylstad Arkitektur AS og Slyngstad Aamlid Arkitekter AS. Arkitektane skulle gje ei analyse over mogleg plassering av funksjonane (som skildra i byggeprogrammet frå 2014) i eksisterande bygningar og eventuelle nybygg. Dei skulle også arbeide med planen slik at den vart tilpassa arbeidet til Ålesund kommune og aktørane på campus med områdeplan for Campus Ålesund. Arbeidet til arkitektane viste at konklusjonen frå 2013 er beste løysing når det gjeld korleis Fagerlia vgs bør utviklast for å sikre måla til skolen og til campusutviklinga.

6 I utviklingsplanen er det skissert eit nybygg på sørsida av skolen og ei ombygging av eksisterande bygningsmasse i to byggetrinn. Vidare er det foreslått ei samanbygging av dei tre eksisterande bygningane (Bygg A, B og C) med ein ny glassgård over 5 etasjar. I denne glassgården skal det etablerast ny kantine samt nye vertikalsamband og galleri som knyt den indre trafikken i skolen saman i eit nytt indre sentralrom, med utsikt mot sør. Byggeprogram byggetrinn 1 I høve til fylkeskommunen sine reglar/retningslinjer for byggeprosjekt, skal det utarbeidast eit bygge- og romprogram med nærare definerte funksjonskrav/ arealoppgåver og utstyrsbehov. Prosjektets målsettingar (Samfunns-, effekt- og resultatmål) skal fremjast. Prosjekteringsunderlag skal framskaffast, med vurdering av konstruksjonsløysingar og tekniske anlegg. Aktuelle tomteval, skisse til vidare framdrift og organisering av det vidare arbeidet skal vere inkludert i dette materialet. Byggeprogrammet skal også vere grunnlaget for ei vurdering av kostnadsramma for prosjektet. Det skal gjerast ei overordna analyse for livssykluskostnader av prosjektet. Ved påbygg, tilbygg, ombygging skal framom nemnde analyser m.v. og inkludere eksisterande bygning. Byggeprogrammet skal leggje grunnlag for utarbeiding av skisse- og forprosjekt. Administrasjonen har utarbeidd eit hovuddokument som vedlegg til saka med nemning Byggeprogram byggetrinn 1. I forhold til byggeprogrammet frå 2014 er det gjort følgjande endringar: 1. Byggeprogrammet frå 2014 gjaldt heile skolen etter ferdig utbygging. Det nye programmet omtaler berre det første byggetrinnet med eit nybygg og ein opsjon på ein ny glassgård som omtalt i Slyngstad Aamlid Arkitekter AS sin utviklingsplan. 2. I byggeprogrammet frå 2014 har nybygget berre teori- og verkstadslokalar til Teknikk og Industriell Produksjon (TIP). I det nye programmet er det tatt med ei ny avdeling for realfaga. Bakgrunn for dette er gjennomførte tilstandsanalysar av dagens realfagslokalar i eksisterande bygg og skolens prioriterte ønske om nye framtidsretta realfagslaboratorier allereie i første byggetrinn. I tillegg vil dette frigjere naudsynt areal i eksisterande bygg til andre funksjoner som skal etablerast i samband med første byggetrinn. 3. I det nye byggeprogrammet er det nå tatt med areal til teoriundervisning og lærararbeidsplassar Naturbruk marine fag og lærararbeidsplassar til TIP som skal etablerast i rehabiliterte lokalar i eksisterande bygg. 4. I det nye byggeprogrammet er areala til TIP redusert. Dette fordi delar av undervisninga skal gjennomførast på NMK2. 5. Etter gjennomført 1. byggetrinn vil elevtala på Fagerlia vgs auke. Fagerlihallen som skolens primære fasilitet til kroppsøving kan ikkje dekke dette behovet med den kapasitet bygget har i dag. Difor er det tatt med tilleggsareal til kroppsøving i det nye byggeprogrammet.

7 Dimensjonering Den nasjonale arealmodellen (FEF-modellen) er lagt til grunn for arealdimensjoneringa. Sjølv om utbygginga ved Fagerlia vgs vil skje i fleire byggetrinn er målet å få heilskap i bygningsmassen. Dimensjonerande tal under er rekna etter fullstendig utbygging, etter første og framtidige byggetrinn. I arbeidet med byggeprogrammet er skolen dimensjonert for 1185 elevar, fordelt på 25 klassar med inntil 30 elevar, 24 klassar med 15 elevar og 2 avdelingar for spesielt tilrettelagt opplæring for hhv. 20 og 10 elevar. Det er dimensjonert for om lag 200 tilsette ved skolen. Første byggetrinn er dimensjonert for følgjande elevtall og funksjonar: elevar på Teknikk og Industriell Produksjon - 60 elevar på Naturbruk marine fag - Realfagsavdeling for 1185 elevar Under følgjer ei oppsummering av dei rom og funksjonar som skal etablerast innanfor byggetrinn 1: Arealtabell: Funksjon Nettoareal (m²) C01 Personalfunksjonar / i eksisterande bygg 214 C02 Realfagsavdelinga / i nybygget 649 C02 Kroppsøving / i eksisterande bygg (Fagerlihallen) 410 C10 Naturbruk teorirom / i eksisterande bygg 164 C15 Teknikk og Industriell Produksjon / i nybygget 1249 C18 Tekniske rom, driftsgarasje / i nybygget 174 Areal til glassgården som opsjon vil ca. utgjøre 1362m² netto. Opsjonen skal greiast ut i skisse- og forprosjektet. Opsjon glassgård: Byggeprogrammet inneheld glassgård med kantinefunksjon som opsjon i første byggetrinn. I skisse- og forprosjektet skal det utgreiast konsekvensanalyse og kostnadsoverslag ved å bygge glassgården i første byggetrinn. Ein glassgård vil med ein gong betre logistikken og universell utforming mellom eksisterande bygg og nybygget. Alle etasjar ville vere kobla saman med gjennomgåande opne trapper og heiser. Rommet vil få lys frå alle sider og fungere som ein pulserande møtestad kor alle veger kryssast. Dette sentralrommet med kantinefunksjon vil vere samlande for alle fagmiljø og elever ved skolen, også for dei som er lokalisert ved NMK og Gangstøvika.

8 Konstruksjonsløysingar, tekniske anlegg og miljøsertifisering Det skal nyttas gjennomprøvde og dokumenterte løysingar. Massivtre vurderas som eit naturlig val for hovudkonstruksjonen for nybygget. Nybyggets verkstadareal skal byggast i kostnadseffektiv industriell standard. I skisse- og forprosjektet skal det greiast ut bruk av solcelle, varmepumpe, fjell- og fjernvarme. Det skal vurderast om nybygget skal kunne sertifiserast etter BREEAM. Endeleg konklusjon blir gjort i samband med at forprosjektet blir lagt fram for politisk behandling. Definisjon BREEAM: Building Research Establishment Environment Assesment Method BREEAM er verdas eldste (1990) og Europas ledande miljøsertifiseringsverktøy for bygningar. BREEAM-NOR er den norske tilpassinga av BREEAM og bransjen sitt eige verktøy for å måle miljøprestasjon utvikla av Norwegian Green Building Council (NGBC) i tett samarbeid med bygge- og eigedomsnæringa i Noreg. Byggetrinn 1 inneheld mykje verkstadar / produksjonslokalar. I skisse- og forprosjektet skal det søkast løysingar kor standarden på desse blir tilsvarande den standarden som næringslivet bruker. Dette skal gjerast utan at det visuelle utvendige uttrykket blir dårlegare i høve til resten av Fagerlia vgs og Campus Ålesund. Med dette blir verkstadane på Fagerlia enklare og monaleg billigare enn kva som har vore sedvane i dei seinare skolebyggprosjekta. Livssykluskostnader (LCC) Livssykluskostnader er summen av investeringskostnaden og alle kostnader til forvalting, drift, vedlikehald og utvikling i bruksfasen av eit bygg, trekt frå restverdi ved avhending. Alle offentlege byggherrar er pålagt å vurdere LCC i samband med anskaffingar. For prosjektet er det gjort ei LCC-analyse på overordna nivå som skal vidareførast og detaljerast gjennom heile prosjektet. Dette for å vurdere konsekvensane tekniske løysingar og bygningsmessige val får for årskostnadene i driftsfasen. For første byggetrinn viser LCC-analysen at bruken av energieffektive tekniske løysingar og berekraftig materialar reduserer årskostnadene for drift. Sjølv om investeringskostnaden er noko høgare enn ved konvensjonelle løysingar vil ei slik satsing kunne vere lønnsam. Prosjektmål Samfunns, effekt- og resultatmåla viser i høg grad Møre og Romsdal fylkeskommune sine overordna mål og Fagerlia vgs sine eigne satsingsområde. Under følgjer prosjektmåla til Fagerlia vgs byggetrinn 1. Definisjon samfunnsmål: Samfunnsmåla viser den nytte og verdiskaping som investeringstiltaket skal føre til for samfunnet. Samfunnsmåla skal vise eigar sin intensjon og ambisjon med tiltaket.

9 Samfunnsmåla for prosjektet er: 1. Styrke Campus Ålesund som regionalt senter for utdanning, næringsliv og forsking. 2. Bygge under arbeidet med utvikling av kollektivknutepunktstrategien til Ålesund kommune. 3. Stimulere byggesektoren til energieffektivisering, bruke meir berekraftige energiformer og bruke berekraftige materialar. Definisjon effektmål: Effektmåla er uttrykk for den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den verknaden / effekten tiltaket skal føre til for brukarane. Effektmåla skal vere avleia av samfunnsmåla. Effektmåla for prosjektet er: 1. Tilby eit attraktivt undervisningsbygg som styrker rekruttering til dei marine og maritime faga. 2. Nye verkstader og laboratoria skal gje meir fagleg samarbeid internt på Campus. 3. Fleire brukarar skal kunne nytte kollektivtrafikk og nå skolen innan akseptabel reisetid. 4. Betre internlogistikk mellom aktørane på Campus. 5. Fagerlia vgs får omdøme som ein miljøfremjande skole. Definisjon resultatmål: Resultatmål gir dei konkrete indikatorar/måltall og eigenskapar som skal vere oppnådd ved leveransen av prosjektet. Resultatmåla blir målt ved prosjektets ferdigstilling. Resultatmåla for prosjektet er: 1. Nybygget skal sertifiserast etter BREEAM NOR «Good» eller betre. 2. Energistandard for nybygget: Bygget skal ha maksimalt energiforbruk på 35kWh/kvm per år. 3. Nybygget sitt areal skal gjennomførast med lågare brutto-/ nettofaktor en 1, Byggearbeida skal gjennomførast utan skader på personer, miljø og materiell. Økonomi I kostnadsvurderinga av byggeprogrammet er det på overordna nivå brukt erfaringsbaserte prisar per kvadratmeter for nyare skolebyggprosjekt i Møre og Romsdal fylkeskommune. Desse er samanlikna med nasjonale indeksar for kvalitetssikring. Kostnadsoverslaget for første byggetrinn er på 135 mill. kr inklusive mva men utan lønns og prisstigning. Midlar til planlegging og bygging av den mellombelse TPObasen er inkludert kostnadsoverslaget. Kostnader knytt til ombygging av naudsynt areal i eksisteranda A-blokk er også teke med i kostnadsoverslaget.

10 Det er ikkje teke med kostnader for Naturbruk sine praksislokalar i Gangstøvika som skal etablerast i leigde lokalar. Heller ikkje er Ålesund kommune si ombygging eller tilbygg til Fagerlihallen teke med. Kostnaden med å bygge areala til glassgården er i dag ikkje kjende, men det er forventa at den samla kostnaden blir dyrare enn 150 millionar kroner. Glassgården skal utgreiast i skisse- og forprosjektet som opsjon til entreprenøren og vedtak om bygging blir fatta av fylkestinget ved behandling av forprosjektet. Kostnadsoverslag på grunnlag av byggeprogrammet er hefta med stor uvisse. Endeleg budsjett til første byggetrinn blir truleg fremja til politisk behandling i fylkestinget medio Framdrift Følgjande milepelar ligg mellombels til grunn for framdrifta til byggetrinn 1: Aktivitet Byggeprogram april 2017 Utlysning av tilbod april 2017 Kontraheringa til skisse- og forprosjekt juni 2017 Skisseprosjekt til polit. behandling oktober 2017 Forprosjekt til polit. behandling medio 2018 Byggestart byggetrinn 1 medio 2018 Ferdig byggetrinn 1 ultimo 2019 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner det framlagte byggeprogrammet for Fagerlia videregående skole. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 K451 Fagerlia vgs - byggeprogram Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef

11 Byggeprogram K451 Fagerlia vgs

12 INNHOLDSFORTEGNELSE A Generell prosjektinformasjon Generelt Dimensjonering Romprogrammet Organisering av prosjektet Framdrift Endringar av programmet Prosjektet og prosjektmål Økonomi Kvalitetssikring/-kontroll B Rammebetingelser Plassering Offentlige føresegn Reguleringsplan og eigedomsgrenser Bygning Nabotilhøve C Funksjonsprogram Sentrale føringer Fylkeskommunale føringer Pedagogisk plattform Fagerlia vgs Arkitektoniske føringer Generalitet IKT Skolens uteområde Brukskrav D Teknisk kravspesifikasjon Generelt Generelle bestemmelser Bygning VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg inkl. tele- og automatiseringsanlegg, heiser og utomhus Automatiseringsanlegg Teikningar Romprogram... 47

13 A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON 0 Generelt Fylkestinget innvilget 9. desember 2013 i sak T-73/13 Økonomiplan med budsjett for millioner kroner til utbygging av skolene i Ålesund. Fylkestinget gjorde under sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur - Utviklingsplanar for skulane i Ålesund, følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at for skolene i Ålesund blir framlagt utviklingsplan alternativ 1 lagt til grunn for videre arbeid. Marine fag må lokaliseres sjønært. 2. Fylkestinget ber Fylkesrådmannen føre arbeidet videre etter regelverket for byggesaker. 3. Fylkestinget ber om at nødvendige endringer blir innarbeidet i arbeidet med økonomiplan fra Vedtaket innebærer utbygging ved Fagerlia vgs, Spjelkavik vgs og Borgund vgs, samt at det bygges en ny skole i Ålesund sentrum (Ålesund vgs Sørsida). Utbyggingen ved skolene vil foregå i flere byggetrinn, og målet er å sikre god nok kapasitet til en forventet elevtallsøkning i Ålesundregionen. De fire videregående skolene i Ålesund utdanner om lag 30 % av elevene innen den videregående opplæringa i fylket. Mot 2040 vil andelen stige til nærmere 40 %. En utvikling av disse skolene handler derfor også om rekruttering av nødvendig kompetanse til arbeidslivet på Sunnmøre. Plannemnd for byggeprosjekt vedtok i sak PN-5/14 K451 Fagerlia vgs - budsjettet til og med forprosjekt. I sak U-118/14 K451 Fagerlia videregående skole- Byggeprogram godkjente fylkesutvalget byggeprogrammet som den er tenkt ferdig etter utbygging og rehabilitering. Videre har fylkesutvalget i sak U-82/15 Ålesundstrukturen Marine fag blandt annet fattet følgende vedtak: 1. Marine fag blir lokalisert til Fagerlia vgs med leide praksislokaler og brygge i Gangstøvika. 2. De delene av rom- og funksjonsprogrammet som må lokaliseres i skolen, legges inn som et tillegg i K451 Fagerlia vgs. 3. Finansiering blir å komme tilbake til i behandling av økonomiplan. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 3

14 I sak T-79/16 Økonomiplan med budsjett for 2017 har det blitt lagt inn 150 mill. kroner som et grovt kalkyle til 1. byggetrinn. Byggeprogrammet er utformet i samsvar med gjeldene regler for saksgang i fylkeskommunale byggeprosjekt vedtatt i sak T-88/15. For byggeprogrammet skal det utarbeides et bygge- / romprogram med nærere definerte funksjonskrav / arealoppgaver og utstyrsbehov. Prosjekts målsettinger (Samfunns-, effekt- og resultatmål) skal synliggjøres. Prosjekteringsunderlag skal framskaffes, med vurdering av konstruksjonsløsninger og tekniske anlegg. Aktuelle tomtevalg, skisse til videre framdrift og organisering av det videre arbeidet skal være inkludert i dette materialet. Byggeprogrammet skal også være grunnlaget for en vurdering av kostnadsrammen for prosjektet. Det skal gjøres en overordnet LCC-analyse av prosjektet. Ved påbygg, tilbygg, ombygging skal tidligere nevnte analyser m.v. også inkludere eksisterende bygninger. 1 Dimensjonering Elever og utdanningsprogram Det ferdige anlegget ved Fagerlia videregående skole skal dimensjoneres for 1185 elever, fordelt på 25 klasser med inntil 30 elever, 24 klasser med 15 elever og 2 avdelinger for spesielt tilrettelagt opplæring for hhv. 20 og 10 elever. Klassene og elevene fordeler seg slik: Studiespesialiserende utdanningsprogram: 7 parallelle klasser på alle trinn + en klasse ekstra på VG3 (siden klassene for toppidrett går på skolen i 4 år), til sammen 660 elever Allmenfaglig påbygging: 3 klasser med til sammen 90 elever Helse og oppvekstfag: 7 paralleller på VG1 og VG2, med til sammen 210 elever. Teknikk og industriell produksjon: 4 paralleller på VG1, samt 1 klasse Kjemiprosess og 4 klasser Maritime fag på VG2, til sammen 135 elever. Naturbruk: 2 parallelle klasser på VG1 og 2 klasser på VG2 (1 Akvakultur og 1 Fiske og fangst), med til sammen 60 elever TPO: 30 elever Ansatte Skolen skal dimensjoneres for ca. 200 ansatte: Lærere og assistenter/fagarbeidere: 152 personer Ledelse: 11 personer Merkantil: 5 personer Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 4

15 Elevtjenester: 10 personer Bibliotek: 2 personer Kantinepersonell: 3 personer IKT-drift: 5 personer (inkludert lærlinger) Driftspersonell: 3 personer Renholdere: 9 personer Utomhus Parkeringsplasser for bil: 100, hvorav 5 HC-plasser og 6 ladestasjoner/plasser for EL-bil Parkeringsplasser for moped / ATV: 100 Parkeringsplasser for sykkel: Romprogrammet Under følger en oppsummering av de rom og funksjoner som skal etableres i byggtrinn 1 og i eventuell opsjon. Funksjon C01 - Personalfunksjoner (byggetrinn 1 i eksisterende bygg) C02 - Felles undervisningsarealer - Realfagsrom (byggetrinn 1 i nybygg) Kroppsøving (byggetrinn 1 Fagerlihallen) C03 Fellesarealer (opsjon i glassgård) Kantine (opsjon i eksisterende bygg) C10 - Utdanningsprogram for naturbruk (byggetrinn 1 i eksisterende bygg) C15 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (byggetrinn 1 i nybygg) C18 Tekniske rom, bygningens driftsareal (byggetrinn 1 i nybygg) Nettoareal (m2) 214 m2 649 m2 753 m m2 251 m2 163 m m2 174 m2 3 Organisering av prosjektet Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 5

16 Prosjektet følger ordinær prosjektorganisering for byggeprosjekt i fylkeskommunen. Prosjektgruppe Bygge- og vedlikeholdssjef :Per Olaf Brækkan Prosjektleder : Claus Reiners Programmeringsleder : Ståle Solgard Brukerkoordinator : Lasse Alexander Strømme Utstyrskoordinator : Lasse Alexander Strømme Rektor : Yngve Omenås Hovedverneombud : Ingvild Motrøen Larsgård Brukergrupper Det ble gjennomført brukermøter med Fagerlia vgs, Ålesund vgs og Fagskolen. Programmeringsarkitekt Norconsult har vært engasjert som programmeringsarkitekt. Dan Lysne har vært deres oppdragsleder, og han har hatt med seg Harald Høgh i arbeidet. 4 Framdrift Følgjede milepeler blir lagt til grunn for prosjektets framdrift: Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 6

17 Aktivitet Dato Byggeprogram BT1 april 2017 Engasjere totalentreprenør og rådgiver juni 2017 Godkjent skisseprosjekt BT1 oktober 2017 Godkjent forprosjekt BT1 april 2018 Byggestart BT1 medio 2018 Ferdig BT1 ultimo Endringar av programmet I forhold til byggeprogrammet frå 2014 er det gjort følgende endringer: 1. Byggeprogrammet fra 2014 gjaldt hele skolen etter ferdig utbygging. Det nye programmet omtaler kun det første byggetrinnet med et nybygg og en opsjon på en ny glassgård som omtalt i Slyngstad Aamlid Arkitekter AS sin utviklingsplan. 2. I byggeprogrammet fra 2014 har nybygget kun teori- og verkstadslokaler til Teknikk og Industriell Produksjon (TIP). I det nye programmet er det tatt med en helt ny avdeling for realfag for hele skolen. Bakgrunn for dette er gjennomført tilstandsanalyse av dagens realfagslokaler i eksisterende bygg og skolens prioritert ønske om nye framtidsrettete realfaglaboratorier allerede i første byggjetrinn. I tillegg vil dette frigjøre nødvendig areal til andre funksjoner som skal etableres i første byggjetrinn. 3. I det nye byggeprogrammet til første byggjetrinn er det nå tatt med areal til teoriundervisning og lærerarbeidsplassar for Naturbruk maritime fag som skal etablerast i rehabiliterte lokaler i eksisterende bygg. 4. I det nye byggeprogrammet er verkstedene som skal byggets til TIP i nybygget redusert. Dette fordi deler av undervisningen vil gjennomføres på NMK2. Verkstedsareal for programområdet for maskin maritime fag Vg2 dekkes i lokaler på NMK2. Verkstedsareal for programområdet for maritime fag Vg2 dekk har eget areal i byggetrinn 1 / nybygget. Elektro og automasjon: Kompetansemål for Tekniske Tjenester Vg1 dekkes i verksteder for TIP på Fagerlia vgs og i verksteder for elektro og automasjon på NMK2. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 7

18 6 Prosjektet og prosjektmål Prosjektet: Nybygget: Nybygget skal erstatte undervisning ved sørfløya på Ålesund vgs Volsdalsberga. Utover utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon (TIP) skal nybygget huse en ny realfagsavdeling som skal erstatte dagen avdelingen i eksisterende A-blokk som er svært utdatert. Utbyggingen av Fagerlia vgs vil også gi noe kapasitetsøkning innen yrkesfag i Ålesundregionen. Opsjon glassgård: Som opsjon skal det etableres et glassbygg som binder det nye arealet til TIP og realfag sammen med eksisterende bygg, samt nye vertikalforbindelser og galleri som knytter sammen den indre trafikken. I dette arealet skal det etableres hovedinngang, sentralt vrimleområde og kantinens spiseareal. Kantinekjøkken med salg/servering og nødvendig støttefunksjoner er tenkt etablert i eksisterende bygg. I skisse- og forprosjektet skal alle funksjonene som skal bygges i nybygget og glassgård bli tegnet og prosjektert for å sikre helheten i prosjektet, selv om glassgården først bygges på et senere tidspunkt. Kroppsøving: Byggeprogrammet inneholder også lokaler til basis-, styrke og kondisjonstrening; med lagerplass, garderobe-, dusj og toalettfasiliteter. Administrasjonen er i dialog med Ålesund kommune og vurderer om disse arealer kan etableres i den kommunale Fagerlihallen i steden for i egne lokaler. Prosjektmåla Samfunns, effekt- og resultatmåla syner i høg grad Møre og Romsdal Fylkeskommune sine overordna prioriteringa og Fagerlia vgs sine eigene satsingsområder. Under følgjer prosjektmåla til Fagerlia vgs byggesteg 1. Definisjon samfunnsmål: Samfunnsmåla syner den nytte og verdiskaping som investeringstiltaket skal føre til for samfunnet. Samfunnsmåla skal vise eigers intensjon og ambisjon med tiltaket. Samfunnsmåla for prosjektet er: 1. Styrke Campus Ålesund som regionalt senter for utdanning, næringsliv og forsking. 2. Bygge under arbeidet med utvikling av kollektivknutepunktstrategien til Ålesund kommune. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 8

19 3. Stimulere byggjesektoren til energieffektivisering, nytte meir berekraftige energiformer og nytte berekraftige materialar. Definisjon effektmål: Effektmåla er uttrykk for den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den virkningen / effekten tiltaket skal føre til for brukerne. Effektmåla skal være avledet av samfunnsmåla. Effektmåla for prosjektet er: 1. Tilby et attraktivt undervisningsbygg som styrker rekruttering til de marine og maritime faga. 2. Nye verkstader og laboratoriar skal gje meir fagleg samarbeid internt på Campus. 3. Fleire brukarar skal kunne nytte kollektivtrafikk og nå skolen innan akseptabel reisetid. 4. Betre internlogistikk mellom aktørane på Campus. 5. Gjev skolen eit omdøme som ein skole med miljøfokus. Definisjon resultatmål: Resultatmål angir de konkrete indikatorer/måltall og egenskaper som skal være oppnådd ved leveransen av prosjektet. Resultatmåla måles ved prosjektets ferdigstillelse. Resultatmåla for prosjektet er: 1. Nybygget skal sertifiseres etter BREEAM NOR «Good» eller betre. 2. Energistandard for nybygget: Bygget skal ha maksimal energiforbruk på 35kWh/kvm per år. 3. Nybyggets areal skal gjennomføres med lavere brutto-/ nettofaktor en 1, Byggearbeidene skal gjennomføres uten skade på personer, miljø og materiell. 7 Økonomi I kostnadsberekninga er det nytta erfaringsbaserte priser per kvadratmeter for nyare skulebyggjeprosjekter i Møre og Romsdal fylkeskommune. Nybygget med sine verkstedslokalar for TIP og realfagsavdelinga er tunge på utstyr og inventar og har derfor en høgare kvadratmeterpris en et vanlig skuleprosjekt. I arbeidet med byggjeprogrammet har det komme fram eit kostnadsoverslag for det første byggesteg på 135 mill. kr inklusive mva og utan lønns og prisstigning. Midlar til planlegging og reising av ein mellombels TPO-base er inkludert i dette kostnadsoverslaget. Kostnader knytt til ombygging av naudsynt areal i eksisteranda A-blokk er også tatt med i kostnadsoverslaget. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 9

20 Det er ikkje tatt med kostnader for Naturbruk sine praksislokalar i Gangstøvika som skal etablerast i leigde lokalar. Heller ikkje er Ålesund kommune si ombygging eller tilbygg til Fagerlihallen tatt med. Areala til glassgården som opsjon ligger ikkje innanfor budsjettet til økonomiplana og er difor ikkje tatt med i kostnadsoverslaget innanfor første byggjetrinnet. Glassgården skal likevel utreddast i skisse- og forprosjektet som opsjon. Kostnader til glassgården er ukjent. Kostnadsoverslaget er på noverande tidspunkt hefta med usikkerhet. Endelig budsjett til første byggesteg skal fremmast til politisk handsaming i fylkestinget i april Kvalitetssikring/-kontroll Prosjektet skal gjennomføres i hennhold til kvalitetssikringsplanen til Byggje- og vedlikehaldsseksjonen. Det skal være krav at nybygget skal kunne sertifiseres etter BREEAM. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 10

21 B RAMMEBETINGELSER 0 Plassering Adresse: Fagerlia videregående skole Gangstøvikveien Ålesund 1 Offentlige føresegn Det er ingen kjente offentlege bestemmelser for dette prosjektet ut over de krav som blir stilt i reguleringsplanen. 2 Reguleringsplan og eigedomsgrenser Gnr. 139 bnr. 229 Ålesund kommune. Gjeldende plan har plan ID 341 og er stadfestet i Ikke angitt utnyttingsgrad. Byggehøyde er begrenset til 4 etasjar. Skoletomten er regulert til offentlig formål. Tomteareal 25,7 mål. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 11

22 Eksisterende situasjon med tomtegrenser. 3 Bygning Fagerlia vgs består av tre bygg; A-bygget fra 1973 er på 6200 m2, B-bygget fra 1978 på 4000 m2 og C-bygget fra 2006 er på 1000 m2. Totalt er skolen på ca m2. Fylkeskommunen er eier av bygget. I tillegg er Fagerlihallen fra 1971 i bruk som kroppsøvingslokale for skalen. Det er i utviklingsplanene lagt opp til fortsatt bruk av Fagerlihallen. Denne står framfor en opprusting som foreløpig ikke ligger inne i planene til Ålesund Kommunale Eiendomsforetak (ÅKE). 4 Nabotilhøve Skolen ligger i et etablert boligområde mot vest og Campus Ålesund mot øst. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 12

23 C FUNKSJONSPROGRAM Sentrale føringer Dette rom- og funksjonsprogrammet omhandler byggetinn 1 hvor det skal etableres arealer for utdanningsprogrammene teknikk og industriell produsksjon (TIP) og naturbruk (NA), kantine, varemottak og avfallsrom. Den innledende teksten er hentet fra det fullstendige byggeprogrammet fra 2014 for Fagerlia videregående skole og gjelder også for byggetrinn 1. Det finnes i dag ikke noen nasjonal standard for skoleanlegg. Det er opp til den enkelte skoleeier å utforme sine skoleanlegg på best mulig måte for å legge til rette for mål, innhold og metoder i en moderne skoledrift. Noen prinsipielle sentrale føringer finnes allikevel for utforming av alle offentlige bygg. I innledningen til dette areal- og funksjonsprogrammet vil blant annet prinsippene for universell utforming og miljørettet helsevern fremheves. I tillegg vil det også gjøres kort rede for prinsippet om tilpasset opplæring. Kunnskapsløftet Skolereformen Kunnskapsløftet med tilhørende læreplaner, som ble innført høsten 2006, er styrende for skolens virksomhet. Kunnskapsløftet viderefører og forsterker de forrige pedagogiske reformene, og formaliserer en sterkere vektlegging av varierte arbeidsformer, tilpasset undervisning, prosjektbasert undervisning og problemorientert pedagogikk. Det framheves også sterkt at elevenes læringsutbytte øker med graden av egen aktiv medvirkning. Kunnskapsløftet innførte begrepet «valgfrie programfag» for studieforberedende utdanningsprogram (for Fagerlia videregående skole sin del gjelder dette studiespesialiserende utdanningsprogram og allmenfaglig påbygging). Valgfrie programfagtilbud er mest 5-timers fag, men også noen 3-timers fag. I fellesfag er klassene vanligvis 30 elever. Av økonomiske grunner vil det vanligvis ikke bli startet opp valgfrie programfagtilbud med få søkere, men flere av gruppene vil gjerne kunne være rundt 20 elever. Nivådeling i fremmedspråk og ulike valg i matematikk (praktisk og teoretisk) kan også gi noen mindre grupper. Dette må det tas hensyn til ved utforming av læringsarealene. Selv om Kunnskapsløftet gir noen indirekte føringer for utforming av skolens bygningsmasse, er det viktig at den nye skolen planlegges på en så fleksibel måte at den også kan fange opp nye pedagogiske reformer som det helt sikkert vil komme flere av i det nye skoleanleggets levetid. Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at skolen, både innomhus og utomhus, skal være utformet slik at den imøtekommer krav og behov hos ulike brukergrupper slik at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Det skal i størst mulig grad unngås bruk av dørterskler i bygget, eventuelt kan det benyttes HC-terskler, av hensyn til fremkommelighet for rullestoler, renhold av bygget og transport av utstyr som brukes i undervisningen. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 13

24 Tilpasset opplæring Nye skoleanlegg skal være tilrettelagt for prinsippet om tilpasset opplæring. I Stortingsmelding nummer 61 ( ) ble det slått fast at alle har rett til tilpasset opplæring. Her understrekes det at tilpasset opplæring er: det overordna omgrepet, som uttrykkjer eit sentralt og heilskapleg prinsipp. Dette ble videreført i læreplanen Kunnskapsløftet (K06) og i Prinsipper for opplæringen står det blant annet at: Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Retten til tilpasset opplæring har også hjemmel i opplæringsloven 1-3, hvor det heter at: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Med tilpasset opplæring legges et ansvar på skolen for en tilrettelegging for at alle elever skal få utnytte sine spesielle evner og få dekket sine særskilte behov i opplæringen. Læringsplakaten utdyper dette. Forskrift om miljørettet helsevern Miljørettet helsevern dreier seg om å være oppmerksom på de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. De miljømessige faktorene som kan påvirke helsen kan blant annet være biologiske, kjemiske, fysiske eller sosiale. Dersom man identifiserer forhold ved miljøet som kan påvirke helsen i negativ retning, handler miljørettet helsevern videre om å bedre disse forholdene. Fagerlia videregående skole skal tilfredsstille de krav som stilles i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og i tilhørende veileder. Våren 2014 la Helsedirektoratet fram en ny veileder til forskriften; «Miljø og helse i skolen», som skal legges til grunn for prosjektering av Fagerlia videregående skole. Forskriften kan lastes ned på følgende nettsted: forskrift/ Ny veileder til forskriften kan lastes ned her: Fylkeskommunale føringer FEF-modellen Fylkeseiendomssjefenes eiendomsforum (FEF) har i fellesskap utarbeidet en arbeidsmodell for planlegging av videregående skoler. Modellen kan benyttes på flere måter: Som overordnet modell for enkelt å beregne størrelse og kostnad av nybygg. Man kan fylle ut modellens del 1 med det antall elever og utdanningsprogram skolen skal ha. Modellen vil da, basert på erfaringstallene som er integrert i modellen, kunne gi et overslag over størrelse på nybygget. Som skyggedokument i programmeringsfasen med brukerne. For hvert utdanningsprogram har modellen definert funksjonsbehov og størrelser. Disse er ikke ment som noen fasit på hvordan skolen skal se ut, men kunne fungere som et skyggedokument for programmeringsleder hvor en kan kontrollere om brukernes behov og arealønsker avviker fra gjennomsnittet av andre skoler i landet. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 14

25 Modellen legger ikke spesielle føringer for pedagogiske valg knyttet til byggeprosjektet. Møre og Romsdal fylkeskommune bruker FEF-modellen i planlegging av alle sine skolebygg. Ved utarbeidelse av areal- og funksjonsprogram for Fagerlia videregående skole har FEF-modellen vært benyttet for å definere det totale nettoarealet for den utbygde skolen. Innenfor dette arealet har brukerne gjennom sin medvirkning i programmeringsprosessen definert nettoarealer til ulike funksjoner. Arealeffektivitet Det er et uttalt mål at valg av løsninger for å dekke skolens behov skal ha god kvalitet og funksjonalitet, være arealeffektive, gi lave totale levetidskostnader, være fleksible for fremtidsbehov, samt bidra til energiøkonomisering. Derfor skal det planlegges for en høy grad av bruksfrekvens for alle rom. For å oppnå dette er det vesentlig at nøkkelord som sambruk og flerbruk får en praktisk betydning i skoleanlegget. Vanlige teorirom og undervisningsrom i realfagsavdelingen til studiespesialiserende utdanningsprogram, skal eksempelvis ha en utnyttelsesgrad på 85%. Tilsvarende skal rom på yrkesfaglige utdanningsprogram ha en utnyttelsesgrad på 75%. Dette innebærer at ingen klasser ved skolen vil få egne rom som ikke skal brukes av andre. Pedagogisk plattform Fagerlia vgs Mål for opplæringen Skolen har følgende visjon: "Kunnskap, mangfold og trivsel" Opplæringen ved Fagerlia videregående skole skal utvikle elevenes kunnskap, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og skolen skal bidra til elevenes faglige, personlige og sosiale utvikling. Opplæringen skal legge grunnlag for videre utdanning og livslang læring. Den nye utvidede og renoverte skolen skal være en velorganisert arbeidsplass preget av trivsel og godt arbeids- og læringsmiljø for ansatte og elever. Skolen oppsummerer verdigrunnlaget sitt slik: Fagerlia videregående skole skal være en inkluderende skole, hvor likeverd, likestilling, toleranse og respekt for enkeltmennesket står sentralt. Opplæringen ved Fagerlia videregående skole skal tilpasses hver enkelt elevs ønsker og forutsetninger. Gjennom aktiv deltaking i læringsprosessen er målet å utvikle faglig, personlig og sosial kompetanse hos elevene. Skolen skal være en arena for faglig, metodisk og pedagogisk utviklingsarbeid. Mangfold i skolens tilbud skal utnyttes til helhetlig tenking på tvers av fag og avdelinger. Med trygg forankring i lokal kultur og tradisjon skal skolen ha et globalt perspektiv og kunne utveksle erfaringer med andre land. Pedagogiske prinsipper og læringssystem Opplæringen skal legge vekt på læringstrykk og læringsresultat, og skal fremme elevenes allsidige utvikling, kunnskaper og ferdigheter. Skolen skal gi elevene utfordringer og mål å strekke seg etter, Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 15

26 samtidig som det skal tas hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at de kan oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Skolen skal bidra til å utvikle elevenes evner og talent individuelt, og i samarbeid med andre. Skolen skal stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet, samt at de skal utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Elevene skal utvikle faglig dyktighet og identitet, samt etisk, sosial og kulturell kompetanse. Det skal legges til rette for elevmedvirkning, tilrettelagt opplæring og varierte arbeidsmåter og organisering. Opplæringen må foregå i omgivelser som er fleksible og som lett kan tilpasses ulike situasjoner i forhold til gruppestørrelse, hjelpemidler og pedagogisk praksis. Omgivelsene må være lyse og godt tilpasset behov for lyd- og solavskjerming og arbeidsro. Praktisk elevarbeid skal synliggjøres ved transparente løsninger. Yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha gode yrkeslæringsrom i form av godt utstyrte verksteder og praksisarealer. Arkitektur og kunstnerisk utforming skal fremme kreativitet og skaperlyst. Det må også være omgivelser som fremmer samarbeid og sosial kompetanse. Det skal være kort avstand mellom lærer og elev, samtidig som det gis rom for at elever kan få arbeide sammen med andre og selvstendig. Lærernes arbeidsplasser skal plasseres samlet og med god tilgang på støttefunksjoner som møterom og kopi/print. Arealene for det pedagogisk personale skal gi mulighet til forberedelse, etterarbeid og utviklingsarbeid alene eller i samarbeid med kollegaer. Satsingsområder CAMPUS ÅLESUND Sentralt i skolens utvikling ligger i at skolen er en del av Campus Ålesund. Gjennom samarbeid med høyskole, fagskole og forskningsmiljøene/bedriftene knyttet til Norsk Maritime Kompetansesenter og Ålesund Kunnskapspark, vil elever og ansatte knytte seg til kunnskapsbaserte og globalt tenkende organisasjoner. Dette samarbeidet vil styrke skolens arbeid med internasjonale prosjekter, kunnskapsutvikling innen teknologisk utvikling og bruk av teknologi. I tillegg vil elevene få tilgang til mange spennende og motiverende læringsarenaer og få oppleve mangfoldet av yrker og kompetanser i lokalmiljøet, og ikke minst oppleve språk som et viktig kommunikasjonsredskap. Fagerlia videregående skole ønsker å utvikle seg videre som en åpen og søkende organisasjon, der samhandling med skolens interessenter er et viktige element i skolens fremtidige utviklingsplaner. Arkitektoniske føringer Estetiske og rommessige kvaliteter skal vektlegges. Visuell åpenhet, dagslys og varierte romareal og visuell og fysisk kontakt til omgivende natur og uterom skaper trivsel. Derfor skal bygningsmassen til Fagerlia videregående skole ha nær kontakt med omkringliggende uteområde. Fellesarealer skal i størst mulig grad utformes slik at de kan anvendes som både arbeids- og oppholdsarealer for elevene. Det skal anvendes strenge støydempingskrav ved planlegging av delbare arealer. Undervisningsrommets geometri har betydning for funksjonalitet. Deler av undervisningen i teorirommene er tavleundervisning. Ved for stor avstand til tavla kan det være vanskelig for elever å se tavla og å høre hva læreren sier, enten rommet er for langt eller for bredt. Det er viktig at man unngår teorirom som er nær kvadratiske, men heller tilstreber at teorirom for 30 elever skal ha en rektangulær form hvor naturlig plassering av tavle osv. er på kortveggen i rommet. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 16

27 Åpenhet skal prege bygget, med luft og innsyn blant annet for å øke trivsel og hindre mobbing og annen uønsket atferd. Utstrakt bruk av glass anses å være en nødvendighet for å kunne få nok dagslys inn i bygget. Generalitet Skoleanlegget skal utformes så fleksibelt og generelt at det over tid kan tilpasses nye elevgrupper uten at det gjøres endringer med store tekniske eller økonomiske konsekvenser. Dette innebærer at: Hovedkonstruksjon og planstruktur skal ha maksimal generalitet og fleksibilitet mht eventuelt skifte av utdanningsprogram. Fysisk avgrensing mellom ulike soner må være fleksibel med hensyn til avgivelse eller tillegg av arealer mot tilgrensende arealer. Undervisningsarealene skal ha visuell åpenhet og ikke begrenses av konstruksjonselementer som søyler, bærevegger, våtrom eller tekniske føringsveier. Fleksibilitet i størrelse kan oppnås ved at det velges en brannstrategi med få tekniske begrensninger. Flyttbare eller fleksible vegger skal vurderes i forhold til akustikk og støy og behov for hyppige endringer i varierende undervisningsarealer. IKT Bruk av digitale verktøy defineres i Kunnskapsløftet som en femte grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlig uttrykksevne. Skolen skal fremme digital allmenndannelse som evnen til å nytte IKT-verktøy og nett-baserte ressurser. Alle skal gis mulighet til å utvikle digitale læringsstrategier. De digitale møtestedene skal være mobile. Læringsarealene må utstyres med tanke på dette. IKT er i dag integrert i undervisningen i alle fag og på alle nivå. Gjennom allsidig bruk av IKT utvikler eleven sin digitale kompetanse og det er en forutsetning at nødvendig IKT-infrastruktur er på plass. l hele anlegget skal det være tilgang til trådløst nett og tilrettelagt for bruk av digitale verktøy. Innføring av nye og mer fleksible undervisningsmetoder, hvor eleven selv skal velge hvor og hvordan den enkelte lærer best, innebærer kanskje at fremtidens lærerrolle vil kunne bevege seg mer mot en lærer som veileder, hvor undervisningen vil kunne bestå av en kombinasjon av korte forelesninger i storgruppe sammen med mindre elevgrupper som løser oppgaver, prosjekter eller tilegner seg nye emner. Sentralt i denne formen for undervisning er IKT, og dagens lærebøker vil kunne redusere sin viktighet ettersom IKT vil gi et bedre og bedre tilbud i årene framover. IKT er et område hvor utviklingen går svært hurtig. Det er derfor nødvendig at man i alle faser av byggeprosjektet justerer krav som stilles til IKT i skoleanlegget blant annet når det gjelder kabelkategori, kapasitet, trådløse nettverk og undervisningsutstyr som digitale tavler o.l.. Det er vesentlig at nettilkoblinger og trådløse nett planlegges nøye med tanke på sikkerhet for stabil nettilgang i alle deler av bygningsmassen og i alle arbeids- og undervisningssituasjoner. Med utgangspunkt i prinsippene skissert over, er følgende føringer lagt til grunn for IKT ved bygging av nye Fagerlia videregående skole: Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 17

28 Det legges til grunn at alle elever og lærere disponerer sin egen bærbare PC med netttilgang. Det må derfor være rikelig med strømuttak og god nettilgang for alle samtidige brukere i alle deler av bygget. I alle møterom og i store undervisningsrom hvor det skal foregå teoriundervisning skal det tilrettelegges for installering av moderne digitale tavleløsninger i kombinasjon med ordinære whiteboardtavler. Det er ønskelig at den samme tavlen skal kunne brukes både som whiteboardtavle og som elektronisk tavle. Skolens behov for egnede lokaler for avvikling av eksamen skal vurderes ved utforming av planløsning og grad av fleksibilitet, herunder IKT-løsninger. Tekniske anlegg skal prosjekteres og utføres for maksimal fleksibilitet og mulighet for endret bruk av lokalene. Det meste av utskriving skal foregå på multifunksjonsmaskiner i desentraliserte kopi-/ printerrom, med kortsystem for å unngå unødvendige utskrifter. Det skal likevel tilrettelegges for at det ved behov kan installeres skriver framme i alle teorirom, lærerarbeidsrom og ved hver arbeidsplass i resepsjon/administrasjon. Det skal etableres egne, sentralt plasserte lokaler til IKT-drift, som skal yte bistand til både elever og ansatte. På sentrale steder rundt om i hele bygningsmassen skal det installeres informasjonsskjermer/ flatskjermer som viser aktuelle aktiviteter og informasjon, gjerne med et system som gjør det mulig å sende ulik informasjon til ulike steder. Det skal installeres et callingssystem i bygget for å kunne nå ulike soner/avdelinger med viktige beskjeder. Skolens uteområde Beskrivelsen under skisserer hvilke funksjoner uteområdet skal ha når anlegget er ferdig. Hva som skal inngå i byggetrinn1/nybygget, i byggetrinn 1/opsjonen og når når anlegget er ferdig vil bli avjort innenfor skisse- og forprosjektet. Uteområdet ved Fagerlia videregående skole skal dekke de tre hovedfunksjonene 1. Tilkomst og drift 2. Opphold og rekreasjon 3. Opplæring og fysisk aktivitet. For å skape et trygt uteområde for fotgjengere og et funksjonelt og hensiktsmessig areal for skolens driftspersonell, skal det etableres et tydelig og godt skille mellom fotgjengere og motorisert ferdsel. Elever, lærere og besøkende kommer til fots, på sykkel, med bil eller kollektivtransport når de kommer til skolen, og dette må kunne håndteres slik at det ikke kommer i konflikt med de daglige driftsoppgavene. Viktige punkter er oppsummert nedenfor. Tilkomst og drift Tilkomst for elever, ansatte og besøkende skal bestå av: Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 18

29 En trygg av-/påstigningsplass for 5-6 busser samtidig. Dersom dette ikke gjøres på egen tomt må det samtidig sikres en sikker gangvei til skoletomten. Parkering for 100 biler. Må kunne stenges av med bom. Ladeplasser for el-biler. Parkering for 100 mopeder/motorsykler under tak. Parkering for 200 sykler under tak. Tydelig skilting til skolens ulike funksjoner, både ved ankomst og ved intern bevegelse i anlegget. Tilkomst for lift i forbindelse med renhold og vedlikehold av fasaden. Tilkomst for utrykningskjøretøy. Godt skille mellom fotgjengere og person- og varetransport på skoletomten. For å tilrettelegge for en god og effektiv drift av anlegget skal det tilrettelegges for: Låsbare strøm- og vannuttak tilgjengelig på alle sider av bygget. Lettstelte, flate plener som kan vedlikeholdes ved hjelp av plentraktor el. l. Å kunne komme rundt bygget med nødvendig snøryddings- og kosteutstyr. Hensiktsmessige oppbevaringsplasser for strøsand vinterstid. Innvendig lagring sommerstid. Snøsmelteanlegg ved alle innganger og i hovedgangveier. Skraperister utenfor alle innganger og matter innenfor. Overbygg over alle innganger. Rikelig antall søppelbøtter ved de områdene hvor elevene oppholder seg. Montering av overvåkningskamera (innenfor gjeldende regler) Skjermet og tilbaketrukket varemottak og avfallshåndtering. Samlings-/oppstillingsplass ved brannalarmer etc. Opphold og rekreasjon For å tilby elever gode oppholdsarenaer i friminutt og fritimer skal det etableres: Muligheter for å sitte ute å spise. Utendørs trappeamfi med liten scene. Miniamfi med plass for 30 personer. En god kobling mellom kantinen og uteområdet. Grøntområder med benker og sitteplasser. Sitteplasser som er i le for vind og vær. Vann som sanseopplevelse. Belysning av gangveier og oppholdsplasser. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 19

30 Opplæring og fysisk aktivitet På uteområdet skal det etableres funksjoner som inviterer elever til å være fysisk aktive, og funksjoner som kan benyttes i opplæringen. Eksempelvis: Buldreområde. Mulighet for enkle ballspill som street basket etc i en egen sone. Forutsetter videreføring av dagens volleyballbane. Apparater for styrke- og balanseøvelser. Grus/gresslagt plass. Ballbinge tilrettelagt for fysiske aktiviteter for barn og unge, bl.a. til opplæringen på Barne- og ungdomsarbeiderfag. Ved inngangen til avdelingen for tilpasset opplæring skal det etableres et område hvor det er mulig for elevene å finne motoriske utfordringer innen balanse, hoppe, løpe, klatre etc. Området skal ikke ha preg av å være en lekeplass, men gi mulighet for dette ved å benytte utsmykking, ulike hinder og variert møblering. Kjørevei og oppstillingsplass for ambulanse ved inngangen til Ambulansefag. Kjørevei og av/påstigningsplass ved inngang til avdelingen for tilpasset opplæring. Brukskrav C01 Administrasjon, personalfunksjoner og elevtjenester (byggetrinn 1) C01.02 Lærerarbeidsplasser (i eksisterende bygg) For lærerne på TIP og NA skal det i det eksisterede bygget finnes plass til å etablere lærerarbeidsrom med tilsammen 34 kontorarbeidsplasser, i tillegg er det behov for et kontor til avdelingsleder. Arbeidsrommene skal ha dagslys og må derfor ligge til yttervegg, men en bør søke å plassere dem slik at en unngår direkte innsyn og slik at de skjermes fra støyende aktiviteter rett utenfor. Den enkelte kontorarbeidsplass skal ha justerbart hev/senk bord med god plass til dockingstasjon for bærbar PC, godt arbeidslys, kontorstol, god hylleplass og låsbare uttrekkbare arkivskap. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god trådløs nettilgang i alle arbeidsrom og kablett nettilgang til hver kontorarbeidsplass. Til vanlig vil jakker henges på arbeidsrommet og til dette skal det være et knaggesystem tilgjengelig. Siden det må finnes rom for arbeidsplassene innenfor rammene av eksisterende bygg er antall rom og antall arbeidsplasser i hvert rom ment som et forslag som viser behovet. Arealet som er satt av til lærerarbeidsplaser i arealprogrammet viser det samlete behov for areal. I tillegg til lærerarbeidsplassene skal det være et kontor for avdelingsleder for TIP og NA. Utenfor lærerarbeidsrommene skal det etableres samarbeidssoner/vrimleareal med bord- og sofagrupper hvor lærerne kan møtes for faglig samarbeid og møter. Områdene kan gjerne utformes som delvis skjermede nisjer i trafikkarealet, og møbleringen bør være variert og med plass for Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 20

31 oppslag og hyller for tidsskrifter og fagbøker. Sonene trenger ikke ha direkte dagslys, men må ha mye glass i vegger for å få et trivelig og åpent preg. Siden sonene skal være en plass for samarbeid og møter, og gjerne også en plass for korte telefonsamtaler, må lyddempingen være god. Sonene må ha godt med strømpunkter og god nettilgang. I områdene må det også være plass til informasjonsskjermer. Det er ønskelig at det er toaletter ved samarbeids- og møtesonene. C Lærerkontor TIP og NA C02 Felles undervisningsrom (Byggetrinn 1) C02.01 Realfagavdeling (nybygg) Felles undervisningsrom i byggetrinn 1 omfatter arealene til realfag. Avdelingen for realfag skal bestå av syv undervisningsrom, vekstrom, rom for langtidsforsøk og fire forberedelsesrom. Rommene for realfag skal ligge samlet i en egen sone i nybygget. Realfagrommene skal være lett tilgjengelig for alle elever ved skolen, kan gjerne være synlige fra fellesareal men det må ikke være glass inn mot soner som er mye trafikkert. Det kan være transparent mellom mindre fellesareal hvor elevene oppholder seg for å jobbe. I realfagsavdelingen vil det bli gitt opplæring i: Naturfag (VG1) Fysikk (VG2 og VG3) Biologi (VG2 og VG3) Kjemi (VG2 og VG3) Kjemiprosess (VG2) Teknologi- og forskningslære (VG1, VG2 og VG3) I realfagrommene vil det bli gjennomført undervisning, laboratorieøvelser/demonstrasjoner og oppgaveløsning. I rom for laboratorieøvelser og demonstrasjoner vil det være behov for å kunne veksle mellom teori og praksis på en enkel måte. Opplæringen baserer seg på moderne teknologi innen data og laboratorie- og analyseutstyr mv. Lokaler og utstyr må tilfredsstille samme krav og forskrifter som i bransjen forøvrig. Det skal være en førstehjelpsstasjon på alle spesialrom (bl.a. utstyr til øyeskylling). I hele sonen, inkludert forberedelsesrom, må det være tilstrekkelig med avtrekk og ventilasjon. I kjemi, fysikk og biologi er det nødvendig å flytte forsøksutstyr på traller mellom de ulike rommene. Det må derfor være terskelfri overgang mellom alle rom i sonen. I alle undervisningsrom skal det legges til rette for montering av whiteboard og en interaktiv digital tavleløsning tilpasset framvisning av film. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang for alle samtidige brukere av rommene (det må påregnes at alle rom kan være i bruk samtidig). I spesialrom hvor det er strømuttak beregnet på forsøk, må disse være koblet til en hovedbryter/ sikkerhetsbryter slik at læreren kan slå av og på strømmen til alle elevene ved behov. Tilsvarende må det, på de rom hvor dette er aktuelt, være en sentralt plassert stoppekran for vanntilførsel til elevbordene. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 21

32 I spesialrom for laboratorieøvelser skal det være en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm der det er behov for det, samt hovedstoppekran for vann til elevbordene (der dette er aktuelt). Bordflaten på demonstrasjonsbenken må ha overflate som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygg. Over demonstrasjonsbenken skal det monteres punktavsug som ikke må være til hinder for elevenes utsyn til tavlen. Ved inngangen til alle laboratoriene skal det være avsatt plass til knagger for skifte mellom yttertøy og lab-frakker. Alle elevrom må ha nok strømuttak til lading av elevenes PC-er, i tillegg til strømuttak for forsøk. Realfagrommene skal ikke ligge under bakkenivå av hensyn til eventuelt arbeid med tyngre gasser, men rommene kan gjerne ligge på bakkenivå med direkte utgang til uteområde. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Lokale miljøstasjoner skal være lett tilgjengelig i forberedelsesrommene for forskriftsmessig håndtering av avfall. Realfagrom skal oppfylle alle krav i veileder for sikkerhet i naturfagundervisningen som er utarbeidet ved Universitetet i Oslo og finnes på Det er ønskelig at skap i realfagsavdelingen går til tak for å gi mest mulig lager-/oppbevaringsplass. SPESIALROM/LABORATORIER Det er behov for følgende spesialrom/laboratorier: Biologirom for 30 elever, med forberedelsesrom Fysikkrom for 30 elever, med forberedelsesrom Kjemirom for 30 elever, med forberedelsesrom og kjemikalielager Kjemiprosesslaboratorium for 15 elever, med lager Naturfagrom for 30 elever (2 stk.), med felles forberedelsesrom Vekstrom Forskerrom for 30 elever, med samme forberedesesrom som fysikkrommet Rom for langtidsforsøk Alle laboratorier og rom for praktisk arbeid i realfag skal ha en kvadratisk utforming. Figuren nedenfor viser en prinsippskisse av hvordan funksjonene i realfagsonen kan plasseres i forhold til hverandre. Nærmere beskrivelse av de enkelte funksjonene følger deretter. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 22

33 Biologirom Biologirommet skal ha plass til 30 elever. Rommet skal være tilrettelagt for formidling og demonstrasjon, og skal derfor utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren. Framme i rommet skal det etableres en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Det skal tilrettelegges med store, tunge, brede og dype elevbord med strømpunkter tilgjengelig. Hvert bord skal være arbeidsplass for to elever. Av hensyn til sikkerheten når elevene arbeider med kjemikalier, skal det være plass nok til å gå bak elevene når de sitter på arbeidsplassene, dvs. ca. 130 cm avstand mellom bordene. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Alle bordplater i rommet skal ha overflater som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygge. Rommet må kunne mørklegges helt i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget. I rommet er det ønskelig å få plass til en 60 cm dyp "skyvedørsgarderobe" med: 4 hyllemeter til 30 mikroskop Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 23

34 4 hyllemeter til 30 luper 20 hyllemeter til annet utstyr/bøker I tillegg må det være plass til: Ett utstillingsmonter (70x180x70) for skjelettmodell 14 hyllemeter med 30 cm dype utstillingsmontere/skap Ledig kapasitet i biolologirommet kan benyttes av andre fag, i førsterekke naturfag VG1 og matematikk. Vekstrom Ved biologirommet skal det være et eget vekstrom. Vekstrommet vil bl.a. bli brukt til fotosynteseforsøk i biologi og må derfor ha gode lysforhold, men med mulighet for å blende av. Rommet kan med fordel plasseres slik at plantene er synlige både fra spesialrommene og andre arealer. Det skal være vannuttak, avløp og mulighet for å regulere temperatur, lys og fuktighet i rommet. Vekstrommet skal også kunne benyttes til langtidsforsøk av elever som tar biologi eller går i forskerklassen. Fysikkrom Det skal etableres et fysikkrom med plass til 30 elever. Rommet må kunne mørklegges helt i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget, være tilrettelagt for formidling og demonstrasjon, og utformet slik at alle elevene ser demonstrasjonsbenken framme i rommet. Demonstrasjonsbenken skal ha integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Bordplaten skal ha overflate som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygg. Innredningen i rommet skal bestå av fast monterte store, brede og dype elevbord med "sølesikre" strømpunkter for 230 V og likestrøm tilgjengelig. Hvert bord skal være arbeidsplass for to elever. For å sikre god nok plass ved forsøk bør det være ca. 130 cm avstand mellom bordene. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Fysikkrommet skal ha en vaskerenne og lagerplass for utstyr langs vegg. Ønsket innredning i hvert rom er 12 skap (90*200*60). Dette kan med fordel løses med en "skyvedørsgarderobe" med 55 hyllemeter. Eventuell ledig kapasitet i fysikkrommet kan benyttes av andre fag, i første rekke naturfag VG1 og matematikk. Kjemirom Kjemirommet skal dimensjoneres for 30 elever. Framme i rommet skal det være en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Her skal det også være hovedstoppekran for vann til elevbordene. Bordflaten på demonstrasjonsbenken må ha overflate som tåler varme og Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 24

35 kjemikaliesøl uten å bli stygg. Over demonstrasjonsbenken skal det monteres punktavsug som ikke er til hinder for elevenes utsyn til tavle. Arbeidsbordene for elevene skal være vendt mot demonstrasjonsbenken. Det skal være fastmonterte, store, brede og dype elevbord, med strømpunkter og vask med vann og avløp, hvor to og to elever sitter sammen. Når det ikke gjennomføres forsøk, må strømpunktene og vasken kunne dekkes til for å gi en større bordflate. Det skal kunne benyttes trekkpapir på bordene for å redusere slitasjen ved bruk av sterke kjemikalier, men alle bordflater i rommet skal ha overflater som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygge. Av hensyn til sikkerheten når elevene arbeider med kjemikalier, skal det være plass nok til å gå bak elevene når de sitter på arbeidsplassene, dvs. ca. 130 cm avstand mellom bordene. I slike situasjoner vil det også kunne være 2 lærere i rommet når klassene er store. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Det skal ikke være punktavsug over elevarbeidsbordene. Arbeid som krever avsug skal gjennomføres i egne avtrekksskap som er plassert langs vegg. Det er ønskelig med noe avstand mellom avtrekkskapene slik at det blir bedre plass for elevene som er på hver gruppe. I mellomrommene kan det monteres utslagsvask og overskap. Kjemirommet må også kunne mørklegges helt i forbindelse med demonstrasjoner og forsøk. Av hensyn til sikkerhet kan ledig kapasitet i kjemirommet ikke benyttes til undervisning i andre fag dersom læreren ikke er kurset i sikkerhet. Ønsket innredning i rommet er: 4 skap (90x200x60) til glassutstyr mm. og ett skap til verneutstyr. Skapene kan eventuelt samles i en "skyvedørsgarderobe" med 25 hyllemeter. 1 nøddusj med eget avlukke Vaskemaskin med vaskeplass (vaskerenne) 10 avtrekksskap med fliselagt benkeplate og regulerbart avsug Utslagsvasker og overskap mellom avtrekksskapene (overskap kan redusere behovet litt for andre skap) Demonstrasjonsbenk med vask og el. stikk 15 faste arbeidsbenker med el. og vann for elever, med hovedbryter for strøm og stoppekran for vann ved demonstrasjonsbenken. Punktavsug over demonstrasjonsbenk Naturfagrom De to naturfagrommene skal dimensjoneres for 30 elever og være tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner i naturfagundervisningen på VG1. Naturfagrommene skal kunne mørklegges i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget og være tilrettelagt for formidling/demonstrasjon. Rommene skal derfor utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren. Framme i rommene skal det etableres en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Bordplaten skal ha overflate som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygg. Det skal tilrettelegges med store, brede, dype elevbord (ikke fastmonterte), med lett tilgjengelige strømpunkter. Av hensyn til sikkerheten når elevene arbeider med kjemikalier, skal det være plass nok til å gå bak elevene når de sitter på arbeidsplassene, dvs. ca. 130 cm avstand mellom bordene. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 25

36 Forsknings og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Det skal være ett avtrekksskap i bakkant av naturfagrommet. Ønsket innredning i rommet er: 8 skap (90x200x60), eventuelt samlet i en "skyvedørsgarderobe" med 30 hyllemeter. 1 brannskap 15 arbeidsbenker med arbeidsplasser for elevene 1 avsug ved demonstrasjonsbenken vaskerenne eller 6 vasker spredt langs to vegger. 1 avtrekksskap med fliselagt benkeplate og regulerbart avsug Forskerrom Forskerrommet skal dimensjoneres for 30 elever og være tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner i faget teknologi og forskningslære. Inventar og utstyr i rommet må velges slik at elevene kan bruke rommet i kreative og praktiske sammenhenger ved planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter. Rommet må kunne benyttes til arbeid på elektroniske kretser og i utviklingen av produkter som er basert på elevenes egne ideer. Videre må det være tilrettelagt for å gjøre systematiske målinger og analyser av resultater gjennom planlegging og gjennomføring av vitenskapelige undersøkelser. Testing og simulering, utprøving, skalering og kvalitetsvurdering av produkt er sentrale emner i faget. Forskerrommet skal ikke ha en demonstrasjonsbenk som de øvrige realfagsrommene, men må som de andre rommene tilrettelegges med whiteboard og en interaktiv digital tavleløsning. Forskerrommet skal kunne mørklegges i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget og være tilrettelagt for formidling/demonstrasjon. Av innredning skal det være mulig å møblere med ulike typer arbeidsbord, både høye ståbord og tradisjonelle elevbord. Det må derfor være lette å ominnrede rommet. Langs vegg skal det være mulig å ha solide arbeidsbenker, avtrekkskap og tilkobling for digitale måleinstrument, digitale mikroskop etc. Rommet skal også ha vask. Forskerrommet skal ha felles forberedelsesrom med fysikkrommet og må plasseres i forhold til dette. Dersom skolen av kapasitetsmessige grunner får behov for et nytt fysikkrom eller kjemirom, skal forskerrommet på sikt kunne omgjøres til et "vanlig" realfagsrom. Forskerrommet må derfor, for å kunne få nødvendig størrelse, plasseres ved siden rom til langtidsforsøk (se nedenfor), som da følgelig også må kunne inngå i en framtidig ny realfagslab. Ledig kapasitet på forskerrommet må kunne brukes til annen realfagsundervisning og enkle forsøk i naturfag. Rom til langtidsforsøk Dette er et forsøksrom hvor bl.a. elevene i forskerklassene eller andre realfagselever kan gjennomføre forsøk som går over lengre tid eller som skal gjentas mange ganger. Rommet skal ligge integrert i realfagsavdelingen, inntil forskerrommet. Rommet skal tilrettelegges med en lang benk/godt arbeidsbord med avtrekk, og inneholde inkubatorskap, låsbare skap, samt utstyr til å gjennomføre forsøk. Rommet må ha vask og tilstrekkelig med strømpunkter ved arbeidsbenken. Det skal være arbeidsbenker med skap/hyller under langs veggene i rommet. Benkene må ha en Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 26

37 overflate som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygg. Rommet må også være utstyrt med whiteboard og en interaktiv digital tavleløsning. Rommet skal være tilgjengelig fra fellesareal, slik at en ikke må gå gjennom andre rom for å komme inn. Forberedelsesrom og kjemikalielager Forberedelsesrommene skal være låsbare og tilgjengelig både fra fellesareal og de respektive spesialrommene. Dette for å sikre tilgang til forberedelsesrommet uten å forstyrre pågående undervisning, ikke minst med tanke på lærere som skal forberede demonstrasjoner og øvelser mens spesialrommene er i bruk. Rommene skal ha oppvaskmaskin, låsbare skap, skap- og hylleplass for lagring av utstyr, benkplass og en god vaskelinje for vask og rengjøring av forsøksutstyr. Elevene skal kunne ha tilgang til vask og oppvaskmaskin på forberedelsesrommene. Alle forberedelsesrommene skal ha plass til kildesortering. Rommene skal ha konstant avsug (undertrykk). Forberedelsesrommene skal benyttes som lager for utstyr til undervisningen, tilrettelegges med god benkeplass for de praktiske forberedelser som læreren har behov for, og benkeplater skal ha overflater som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygge. Det skal være mulig for minst to lærere å gjøre for- og etterarbeid samtidig. Det skal etableres forberedelsesrom til følgende spesialrom: Forberedelsesrom til kjemi Ønsket innredning er: 1 enhet på hjul for oppsamling av kjemikalierester og knust glass 1 ventilert brannskap for dataloggere 1 skap for standardløsninger av salter Benkeplass for gasskromatograf Benkeplass for å sette opp forsøk. Benken skal ha integrert vask og kran med svanehals. 1 avtrekksskap Plass til analysevekt Skap til analysesett Skap til glass-slipesett og sett for mikrosynteser 1 fryseskap/ismaskin Oppvaskmaskin og vask med vann og avløp Låsbart kjemikalilager som kan nås fra biologi, kjemi og naturfagrom med ønsket innredning: Doble skap for tørrkjemikalier Gnistsikkert kjøleskap 3 ventilerte brannskap for organiske kjemikalier Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 27

38 1 skap for konsentrerte syrer Sikker lagerplass for store gassflasker med karbondioksid, hydrogen, oksygen og helium. Forberedelsesrom biologi med ønsket innredning: 5-6 skap (90x200x60) Benk med skuffer så mye som mulig 1 kjøleskap 1 fryseskap 1 varmeskap og 1 inkubatorskap disse kan stå i søyle Oppvaskmaskin og vask med vann og avløp. Forberedelsesrom til fysikk og forskerrom med ønsket innredning: skap (90x200x60) Benk med flatemål 125x250 med 6 skuffeseksjoner under 1 vask Forberedelsesrom til naturfag med ønsket innredning: 5-6 skap (90x200x60) Benk med skuffer så mye som mulig 1 oppvaskmaskin 1 kjøleskap 1 varmeskap 1 vask 1 nøddusj med eget avlukke Dersom det lar seg gjøre rent fysisk, vil det være mulig å se for seg en løsning med et sentralt plassert forberedelsesrom med flere spesialrom rundt (ikke kjemi). Et stort felles forberedelsesrom vil kunne klare seg med noe mindre areal enn separate rom, og overskytende areal vil i så fall kunne brukes til å øke størrelsen på spesialrommene. Kjemiprosesslaboratorium For elevene på VG2 kjemiprosess er det behov for et kombinert kjemiprosesslaboratorium og teorirom med arbeidsplasser til 15 elever. Rommet skal innredes med mobile arbeidsstasjoner som skal kunne lagres i et låsbart lager i umiddelbar nærhet eller aller helst i bakkant av rommet. Arbeidsenhetene til kjemiprosess har et arealbehov på omlag 2 m2 pr. enhet. I det kombinerte verksteds- og teorirommet må en kunne koble vann og trykkluft til de mobile arbeidsstasjonene. Lageret må kunne stenges av når laboratoriet brukes som et ordinært teorirom. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 28

39 Til teoriundervisning skal det i rommet være 15 elevbord med bredde 120 cm, og standard møblering for lærer. Rommet skal også ha whiteboard og digital tavle, og rikelig med strømuttak til PC-er. Lageret til kjemiprosess skal ha direkte inngang fra laboratoriet. Kjemiprosesslaboratoriet skal plasseres ved kjemirommet i realfagssonen. C02.03 Kroppsøving (Fagerlihallen) Utover dagens arealer i Fagerlihallen har skolen behov for følgende til undervisning i kroppsøving: Styrketreningsrom (ønskelig med et eget rom for at en skal kunne oppfylle sikkerhetskrav om å kunne stenge områder hvor det trenes med løse vekter dersom elevene skal benytte arealene uten tilsyn). Kondisjonstreningsrom Basistreningsområde/rom med matter, slynger etc. Lagerplass Garderober til elever Garderober til lærere Styrketreningsrom Rommet skal innredes med apparater for styrketrening og ha et område tilrettelagt for løse vekter. Gulv og valg av gulvbelegg må tilpasses slik at en står fritt til hvor i rommet en velger å plassere de ulike funksjonenen. Annet utstyr som skal ha plass er treningsmatter, ribbevegg og helfigurspeil. Kondisjonstreningsrom Rommet skal kunne benyttes til ulike former for kondisjonstrening og må derfor kunne utstyres med spinning-sykler, tredemøller, stepmaskiner, romaskinner el.l. På en av langveggene bør det være mulig å montere speil fra gulv til standard takhøyde. Videre skal ventilasjonsanlegget dimensjoners for at inntil 20 personer driver intensiv trening i rommet. Basistreningsrom Rommet skal ha stor gulvflate hvor en kan benytte matter, ulikt utstyr for balanseøvelser, tau, baller etc. Det skal også være plass til ribbevegg og fester i tak for trening i slynger. Styrke-, kondisjons- og basistreningsrom må plasseres og utformes slik at en lærer kan ha oppsyn med elever i alle de tre rommene til samme tid. Dette betyr bl.a. at det må være mye glass i noen vegger. Treningsrommene skal også kunne brukes av elever og ansatte utenom skoletid. Vi vil komme tilbake med nærmere beskrivelser av utformingen av rommene når vi, i neste fase av programmeringen, sammen med brukerne har sett mer på hvilket utstyr som skal inn. Garderober, Til elevene skal det være ett sett med garderober, bestående av omkledningsrom med skap, dusjrom og toalett. Til lærere/instruktører skal det være fire enkeltgarderober med omkledningsrom og dusj. Lager I tilknytning til kroppsøvingsarealene skal det være et lagerrom med kroppsøvingsutstyr. Hvis det blir lange avstander kan det progranmmerte rommet gjerne deles i to rom som plasseres ulike steder. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 29

40 C03 Fellesarealer (Glassgård opsjon) Skoleanlegget skal ha en tydelig og overbygd hovedinngang tilrettelagt med snøsmelteanlegg og mest mulig skjermet for vær og vind. Hovedinngangen skal ligge sentralt i bygningsmassen og være inviterende og synlig for alle som kommer til skolen. Innenfor hovedinngangen skal det være et hyggelig område som viser vei inn i skolens store fellesareal og vrimleområde. Fra hovedinngangen skal det være god skilting videre til resepsjon og de ulike sonene i skoleanlegget. Hovedinngangen bør ikke være den daglige vei inn og ut av skolen for alle elever. Til daglig skal elevene benytte desentraliserte innganger til de ulike avdelingene/sonene, men hvor mange desentraliserte innganger som skal etableres avhenger av anleggets utstrekning og organisering. Når alle byggetrinn er fullført skal vrimleområdet i fellesarealet være en sentral møteplass for både elever og ansatte. I tilknytning til fellesarealet og vrimleområdet skal en da finne skolens kantine og store auditorium. Resepsjon, IKT-drift, elevtjenester og elevrådskontor bør også ligge i umiddelbar nærhet til fellesområdet. Skolens bibliotek bør også ligge i rimelig nærhet til det sentrale fellesområdet, men det er like viktig at det ligger nær undervisningssonene. Videre i dette kapittelet er det gitt en nærmere beskrivelse av utformingen av fellesareal med vrimleområde, samt kantine. Prinsippskissen nedenfor viser hvilke funksjoner som bør ligge i nærheten av hovedinngang og det sentrale vrimleområdet når anlegget er ferdig. C03.01 Hovedinngangsparti og sentralt vrimleområde (Glassgård opsjon) Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet skal knytte byggetrinn 1 (nybygg) og eksisterende bygg sammen. Vrimleområdet skal gis stor romlighet, åpne seg mot omgivelsene og bidra til å etablere en sammenheng både horisontalt og vertikalt i anlegget. I området skal det legges til rette for møteplasser og oppholdssoner med ulik karakter og ulik grad av eksponering. Vrimleområdet skal ha mange sittegrupper, planter og utsmykning. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 30

41 Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet er skolens ansikt utad, men også skolens hjerte innad ved å være et sted både elever og lærere går for å møtes. Det skal være et sosialt treffsted med en vennlig atmosfære. Trafikkmønsteret i bygningsmassen skal gjøre det naturlig å gå innom vrimleområdet når en beveger seg mellom de ulike funksjonene i skoleanlegget. Det sentrale vrimlearealet skal være et møtested som er åpent både for planlagte og spontane aktiviteter. Den sentrale funksjonen tydeliggjøres ved at viktige fellesfunksjoner samles rundt dette området. Sentralt i vrimleområdet skal det etableres et trappeamfi med sitteplass for ca. 150 elever. Trappeamfiet skal kunne brukes som uformell samlingsplass og spiseplass for elevene, men også som publikumsamfi ved presentasjoner og oppvisninger. Trappeamfiet må lede videre til andre funksjoner i anlegget. Ved spesielle anledninger er det ønskelig å kunne samle alle elever og ansatte rundt en scene i sentralsonen, der alle kan ha utsyn til scenen uten at det nødvendigvis etableres formelle sitteplasser til alle (formelle samlinger med gode sitteplasser til alle må gjennomføres i Fagerlihallen). Ved bruk av scenen må det være tilgang til godt lyd- og lysanlegg, med en sentralt plassert styringsfunksjon/ miksepult. Scenen, som ikke skal være oppbygd, bør plasseres slik at den kan ses både fra trappeamfiet, spiseplassen i kantinen og om mulig også det store auditoriet (når en eventuell foldevegg er åpen). Scenen skal ikke plasseres foran hovedinngangen, fordi folk skal kunne komme inn hovedinngangen uten å forstyrre det som eventuelt foregår på scenen. Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet skal kunne ha plass til kunstnerisk utsmykking og utstillinger på permanent og midlertidig basis. Det skal være plass til låsbare montre og/eller utstillingsvindu/-skap på hjul, med bakvegg (slik at de kan vendes bort når det arbeides med utstillingen). Dette skal eksempelvis kunne benyttes for eksponering av elevarbeid. Det må være tilstrekkelig bredde og høyde i hovedinngangspartiet til å kunne ta inn store installasjoner og gjenstander i forbindelse med arrangementer og utstillinger i skolens fellesarealer. Hovedinngangspartiet skal skiltes godt med beskrivelser om hvor ulike opplæringsarealer, kantine, bibliotek, resepsjon/administrasjon, elevtjenester, IKT-drift m.m. befinner seg. Her skal også minst en av skolens elektroniske informasjonsskjermer plasseres. Plassering og utforming av skilt og informasjonsskjermer må gjøres i henhold til regler for universell utforming. I arealprogrammet under C Hovedinngangsparti og sentralt vrimleområde er det satt av 36 m2 til toaletter, men dette er tenkt løst ved ombygging av eksisterende arealer ikke som nybygg. C03.02 Kantine Kantina skal etableres i eksisterende bygg og ha en sentral plassering i fellesområdet, nær hovedinngang, med en glidende overgang til vrimleområde, trappeamfi og gjerne også videre til bibliotek. Den skal brukes av både elever og ansatte og innredes slik at den oppleves som innbydende og uformell, og være en attraktiv møteplass i skolen. Kantinearealet består av et stort spiseområde, en aktivitetskrok, kjøkken med salg og servering og nødvendige støttefunksjoner. Kantinen skal tilfredsstille Mattilsynet sine hygienekrav til utforming av kjøkken og støttefunksjoner. Kantinefunksjonen på skoler vil helt sikkert fortsatt endres over tid. Dette må det tas høyde for i prosjekteringen. I denne beskrivelsen er det en kantine med produksjonskjøkken som er beskrevet, men det kan godt være at produksjonskjøkkenet i framtiden vil bli erstattet av et oppvarmingskjøkken og at salgs- og betalingsdelen vil få mer selvbetjeningsfunksjoner enn det som her er beskrevet. Arealet som er satt av til kjøkkendel og spiseareal vil sannsynligvis være tilfredsstillende uansett hvilken løsning som velges, selv om ikke på langt nær alle elever og ansatte kan spise i kantina samtidig. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 31

42 C Kjøkken (i eksisteredne bygg) Salg og utlevering/servering Skolekantiner er belastet med stor trafikk innenfor et kort tidsrom og det er viktig at serveringsog betalingsområdet er utformet slik at det blir en logisk kundestrøm gjennom kantinen. Det skal derfor avsettes arealer for tre betalingskasser/-terminaler, hvor minst en skal være tilrettelagt for å betjene to køsystemer. Det skal være mulig å kunne holde kun ett av kasseløpene åpent. Det må også være mulig å sette inn en fjerde mobil kasse ved behov. Det er vesentlig at disk- og kasseområdet er oversiktlig for å kunne håndtere mange kunder samtidig. Kantineområdets disker og kasser skal sammen med kjøkkendelen kunne stenges av når kantinen er stengt. Utlevering/servering skal tilrettelegges for servering av varme og kalde retter, salg av kioskvarer, frukt og grønt, meierivarer og varm og kald drikke. I utleveringsdelen må det avsettes areal til selvbetjeningsdisk for kaldmat og kalde produkter, selvbetjeningsdisk for varmmat, salatbar og stasjoner for varm og kald drikke. Videre skal det i serveringsområdet avsettes areal for lagring av servise i glass og porselen, stålbestikk etc. I salg/serveringsområdet skal det være to håndvaskstasjoner, en der brukerne kommer inn i kantinen og en plassert etter betalingsstasjonene. Støy fra kjøleskap, kjølemaskiner, automater og annet utstyr skal ikke overskride 55 db. Kjøkken Kantinekjøkkenet skal bestå av soner/rom for produksjon, skrubb, oppvask, anretning og utstyrsstasjon. Kjøkkenet skal utstyres for anretning og servering av varme og kalde retter. Kjøkkenet må ha en egen sone for smøring og tilberedning av kald mat og en sone for oppvarming/produksjon av varm mat, hensiktsmessig plassert i forhold til serveringsdisk. Kjøkkenet må ha tilstrekkelig tilgang til strøm, varmt og kaldt vann og forskriftsmessig ventilasjon og avtrekk. Oversiktlige, åpne løsninger og logisk organisering av produksjonslinjer og plassering av lager, er med på å holde arealet ryddig og rent. Selv om det ikke skal legges opp til at personer i rullestol skal arbeide i kantina skal det være plass til snusirkel i kantinekjøkkenet. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 32

43 Spesifikasjon av utstyrsbehov blir gjort i beskrivelsen av det enkelte rom. Sonen må kunne endres og tilpasses det behovet en får dersom det blir aktuelt å servere varm mat til alle elever. Kjøkken for arbeidslivstrening (TPO) Kantinekjøkkenet skal utvides med en sone hvor elever fra TPO skal få tilbud om arbeidslivstrening som kantinemedarbeider. Sonen bør dimensjoneres for inntil 3 elever og to voksne. Av aktuelle aktiviteter som skal gjennomføres er tilbereding av gjærbakst, oppvarming/ produksjon av varm mat, anretning etc. Det må avsettes plass til pizzaovn i sonen. Det skal ikke være induksjonskoketopp i denne sonen og det er nødvendig med større avstand mellom benkene p.g.a. opplæring. Kantinekontor Kantineleder har ansvar for innkjøp og bestilling av råvarer og for kantinens regnskap og økonomi. Det skal derfor avsettes areal til et kontor med PC-arbeidsplass og hylleseksjon. Rommet må ha flere strømuttak og nettverkspunkter. Kontoret er ikke en fast arbeidsplass og trenger derfor ikke direkte dagslys. Garderobe og toalett for kantineansatte Kantinepersonalet skal ha egen garderobe og toalett i kantinearealet, dimensjonert for inntil 4 personer. Det skal være 2 små garderober (ett til hvert kjønn), med låsbare skap til alle ansatte. I tillegg skal det være et felles toalett med vask. For eventuell dusj henvises det til felles personalgarderobe. Lager Kantina trenger mye lagerplass. Det skal etableres egne rom til: Rekvisitalager med reoler til lagring av forbruksmateriell som engangsservise m.m. Kjøleskap til oppbevaring av bearbeidet mat. Tørrvarelager med overtrykk. Kjølelager til drikkevarer og matvarer som selges i kantina. Kjølelager til grønnsaker Fryselager. Sikkerhet og tilrettelegging for renhold I kjøkkenet skal det være sluk i gulv og veggmontert skumleggingsanlegg slik at alle rom/arealer i kjøkkenet kan spyles og skummlegges i forbindelse med renhold. Gulvene skal være slitesterke og sklisikre og plassering av maskiner må gjøres slik at sikkerhet ved bruk er godt ivaretatt. C Spiseareal (glassgård opsjon) Spisearealet skal være dimensjonert for samtidig bruk for omlag 30 % av skolens elever (i underkant av 350 spiseplasser). Innredningen i spisearealet skal være en kombinasjon av sitteog ståbord, og bordene skal kunne benyttes til andre formål som skolearbeid og uformelle møter. Omkringliggende/tilliggende arealer, inkl. trappeamfi, skal sees i sammenheng med kantinen og kunne gi sitteplasser til ytterligere omlag 250 elever. Totalt skal det være dimensjonert sitteplasser for ca. 50 % av elevene (i underkant av 600 elever) i det sentrale fellesområdet. Resten vil kunne sitte i undervisningsrom og i sosiale soner (desentraliserte vrimlearealer i undervisningssoner) rundt om i bygget. I spisearealet skal det avsettes areal til mat-/drikkeautomat, samt plass til mikrobølgeovner for elevbruk. Skolens personale vil også være brukere av kantinen. Men de fleste i personalet vil nok bare handle mat for så å spise på personalrommet eller i sosiale soner ved sine respektive arbeidsplasser. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 33

44 Det skal være miljøstasjoner for håndtering av oppvask og restavfall sentralt lokalisert, men likevel litt skjermet i kantina. Utslagsvask med silspann plasseres i tilknytning til miljøstasjonen. Spisearealet skal være åpent selv om kjøkken-og salgsdelen ikke er betjent. Dette betyr at kjøkkenog salgsdelen i kantinen må kunne stenges fysisk av fra spisearealet. Kantinen skal om mulig ha direkte utgang til en uteplass med sittegrupper som er skjermet for regn og vind. Utgangen må da trekkes noe unna serverings- og betalingsområdet. I nærheten skal det etableres sitteplasser i et utvendig sitteamfi. Kantinen skal også være arbeidsplass for uformelle møter eller selvstendig arbeid for lærere og elever. Langs veggene skal det derfor være rikelig med strømuttak for PC. Det skal også være tilrettelagt for bruk av prosjektor og lerret. Møbleringen skal legge til rette for en sonedeling av arealet slik at enkelte sittegrupper er skjermet for visuell støy. I en av sonene skal det være plass til noen hyller og skap slik at sonen kan brukes som et kombinert spise- og aktivitetsområde, med utlån av spill m.m. Denne sonen er tenkt å fungere som en arbeidslivstreningssone for TPO-elever. Spisearealet skal ha støydemping. Møbleringen skal variere mellom høye og lave bord, langbord og småbord og være fleksibel, og det skal brukes stoler som kan henges opp på bord. Det skal planlegges for at elevene også sitter i trappeamfiet og vrimleområdet og spiser. Utformingen av disse arealene skal sees i sammenheng med spisearealet i kantina og gjøres så fleksibelt at arealet på en enkel måte kan benyttes ved større arrangement. Dersom personalrommet plasseres ved kantina, skal dette også kunne åpnes mot kantine/fellesareal med en glassvegg/glassdør. Gode lysforhold med naturlig og kunstig lys må vektlegges i vestibyle/vrimleområde, kantine og kjøkken. Tilstrekkelig solavskjerming og støydempende tiltak er viktig i kantine og kjøkken. Det skal være informasjonsskjermer som viser ukemenyer, tilbud og andre nyheter i kantina. Ved inn- og utgang skal det være stasjon for håndhygiene. C Varemottak og renhold (i eksisterende bygg) Varemottak kantine Varemottak og avfallshåndtering for kantinekjøkkenet må fungere effektivt og være i samsvar med mattilsynets krav. Kantinen mottar kjøle-, fryse-, og tørrvarer på paller. Utforming av varemottaket må være slik at en effektivt kan håndtere mottaket uten å bryte kjøle- og frysekjeden. Det skal etableres et eget areal i kantina til varemottak, med egne soner for rent og skittent. Arealet må ligge slik til at det har enkel tilkomst med jekketralle fra varemottaket til skolen (C18.03). Kantina skal ikke ha eget avfallsrom. Alt avfall fra kantina bringes til skolens felles avfallsrom av renholdspersonalet. Kjølerom ved varemottak Ved varemottaket skal det være et eget kjølerom for mellomlagring av mat og drikke som leveres til kantina. Dette har sammenheng med at levering også skjer mens kantina er i full drift og personalet er opptatt. Renholdsrom I tilknytning til kantina skal det etableres et renholdsrom med utslagsvask og plass for tralle og hyller til oppbevaring av rengjøringsmidler for renhold av kantina. Nærmere beskrivelse av renholdsrom er gitt i C Kantinen skal ha tilgang til et avkjølt avfallsrom. Det legges opp til at dette kan være sammen med skolens øvrige avfallshåndtering og at avstanden fra kantinen til avfallsrom ikke er for lang. C12 Utdanningsprogram for Naturbruk (Byggetrinn 1) Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 34

45 C12.01 Teoriromssone, NA (i eksisterende bygg) Teorirom Det skal være 3 teorirom, hvert med plass til 15 elevbord med regulerbar stol, whiteboard med digital tavleløsning, PC-hyller, og skrivebord for læreren. Det skal være mulig å åpne opp mellom to av rommene slik at rommet kan benyttes til undervisning av elevgrupper på inntil 30 elever. Det tredje teorirommet, som fortrinnsvis vil brukes av klassen på VG2-Fiske og fangst, skal plasseres med foldevegg mot ett av grupperommene (se nedenfor), slik at rommet, med åpen foldevegg, kan brukes til opplæring i og praktisk bruk av kart. Siden rommet ved slik bruk må være utstyrt med større elevbord (120 cm * 80 cm), kan det godt være at foldeveggen blir stående åpen det meste av tiden. I perioder med mye elevsamtaler og/eller gruppearbeid vil foldeveggen gjøre det mulig å få ett grupperom til. For å unngå overmøblering i begge rom, vil det være naturlig at dette grupperommet også utstyres med store bord. Det skal etableres 2 grupperom for inntil 6 elever i hvert. Elevskap Elevene skal ha tilgang til sitt eget elevskap med plass til yttertøy, gymbag, skolebøker, PC og verdisaker. To skap skal få plass innenfor en bredde på 30 cm og en dybde på 50 cm. Skapene skal være integrert i vegger i trafikkareal/fellesareal i sonen. De skal være låsbare med hengelås og ha god lufting. Siden de fleste elevene uansett tar med seg ytterjakker inn i undervisningsrommene skal det ikke være egne elevgarderober for yttertøy. For å unngå at elevene henger jakker på stolene sine skal det være en sone med knaggrekker til ytterjakker i alle teorirom. Denne bør være så nær inngangsdøren som mulig for at den skal bli brukt. Toaletter Det er ikke tatt høyde for å etablere nye toalett i det eksisterende bygget for utdanningsprogrammet naturbruk. C15 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, TIP (Byggetrinn 1) Arealene til teknikk og industriell produksjon skal deles i to soner. En ren sone med teorirom, grupperom, simulatorrom og vrimleareal med bokskap og toaletter, og en verkstedssone som skal bestå av verksteder og støtteareal. Ved verkstedsonen skal det også etableres garderober hvor elevene skifter til arbeidstøy som benyttes i verkstedene. C15.01 Teoriromssone, TIP (nybygg) Til teoriundervisning av TP-elevene skal det etableres 4 klasserom og 2 grupperom. 2 av teorirommene skal dimensjoneres for 15 elever og ha plass til 15 standard elevbord med regulerbar stol. 2 teorirom skal fortrinnsvis benyttes av matrosklassene som kan være noen flere elever og som i tillegg har behov for store bord hvor elevene kan håndtere kart som benyttes i opplæringen. Disse to rommene bør ligge ved siden av hverandre og være litt større enn de andre. Alle teorirom skal utstyres med whiteboard og digital tavle, PC-hylle og skrivebord for læreren. I ett av "matrosrommene" skal det være plass til en egen skuffeseksjon for oppbevaring av 5 klassesett med sjøkart. I det andre "matrosrommet" skal det være skap til bl.a. tauverk og annet utstyr som brukes i opplæringen. I tillegg til de rene teorirommene skal simulatorrommet com er bekrevet under og kjemiprosesslaboratoriet som er beskrevet under realfagsavdeling også benyttes til teoriundervisning når det er egnet. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 35

46 Det skal være mulig å åpne opp mellom de to små teorirommene slik at det dannes ett rom hvor en kan undervise elevgrupper på inntil 30 elever. De to grupperommene må utformes og plasseres slik at de kan benyttes av alle klassene som har teori. For å ha muligheten til å ta ut elever i tilstøtende grupperom uten å miste dem av syne, skal det være glassvegg mellom teorirom og grupperom. Alle elever skal ha sitt eget skap til verdisaker, bøker, klær m.m. Disse skal plasseres i sonen med uformelle møteplasser ved teorirommene. I vrimleområdet skal det også være toaletter og et printerrom. Simulatorrom Rommet skal benyttes av matrosklassene til opplæring i bruk av elektroniske kart, mens motormannklassene skal bruke rommet til undervisning i bruk av elektronisk vedlikeholdsprogram, sentrale instrument, samt simulatorprogram for bro og maskinrom. Simulatorrommet skal plasseres ved teorirommene til TIP-klassene, slik at det ved behov kan benyttes som et ordinært teorirom. Rommet skal: Ha store bord med 10 datamaskiner med to skjermer hver. Ha plass til 20 elever Elevskap Elevene skal ha tilgang til sitt eget elevskap med plass til yttertøy, gymbag, skolebøker, PC og verdisaker. To skap skal få plass innenfor en bredde på 30 cm og en dybde på 50 cm. Skapene skal være integrert i vegger i trafikkareal/fellesareal i sonen. De skal være låsbare med hengelås og ha god lufting. Siden de fleste elevene uansett tar med seg ytterjakker inn i undervisningsrommene skal det ikke være egne elevgarderober for yttertøy. For å unngå at elevene henger jakker på stolene sine skal det være en sone med knaggrekker til ytterjakker i alle teorirom. Denne bør være så nær inngangsdøren som mulig for at den skal bli brukt. Toaletter Sentralt plassert i sonen for teorirom skal det etableres et passelig antall toaletter til hvert kjønn. Antall toaletter og plasserigen av dem må sees i sammenheng med toaletter knyttet til teorirommene for realfagsrommene. I romprogrammet er det satt av areal til to toalett i hver av de antatte etasjene i nybygget. Toalett i verkstedsetasjen er ivaretatt under Elevgarderober TIP. C15.02 Verkstedssone, TIP (nybygg) Det avsette areal for å dekke opp behovet for verksteds områder på Fagerlia vgs. Generelle krav til verksteder: Verkstedområdene skal ligge på bakkeplan, ha kjøreport og god takhøyde (minst 4 meter fri høyde). I alle verkstedområder skal det være nødstoppbrytere med nøkkel for maskinene. I alle verkstedområdene skal det være sluk i gulvet, vannuttak og trykkluftuttak. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 36

47 Ved alle maskiner og arbeidsplasser skal det være standard strømuttak, luftuttak og ekstra god belysning. Som et sikkerhetstiltak skal lysrør over roterende verktøy/maskiner ha 100Hz og ikke standard på 50Hz. Det er viktig å være klar over at lysbehovet er mye større i verkstedene enn det faktiske kravet for belysning er, og dette må det tas spesielt hensyn til. Verkstedsgulv må være meget slitesterkt og lett å rengjøre. Det er ønskelig med fall mot midten av verkstedgulvene. I alle verkstedområdene skal det tilrettelegges for miljøsortering av metaller, brennbart materiale, plast, spon osv. Utvendig skal det være plass til en lukket container for metallavfall/skrapjern. Resten av avfallet må enkelt kunne fraktes til anleggets felles avfallsrom. I avdelingen skal det være ladestasjon/parkering for elektrisk/batteridrevet gulvvaskemaskin. 400V 3-fas strømanlegg for de nye maskinene. Verkstedområdene skal utformes med særlig vekt på akustisk demping, og på renholdsvennlige flater. Støtterom skal utformes i tråd med gjeldende forskrifter. Avdelingen skal være transparente slik at det er mulig å ha god oversikt over flere verksteder samtidig. Vegger skal ikke være av glass fra gulv til tak. Nederste del av veggene må tåle hard bruk Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 37

48 Verkstedområde 1 I verkstedet skal det være arbeidsplasser for elevene ved arbeidsøyer og benker plassert slik at ulikt metall- og maskinarbeid kan pågå. På arbeidsplassene skal det være strategisk plasserte avtakbare skrustikker (store og små). Dreiebenk og freser skal ha arbeidsbord med oppslagstavle og tilhørende skapplass til spesialverktøy. Det bør også være fastmonterte nettbrett ved alle de store maskinene, med tilgang til all nødvendig arbeidsinformasjon. Verkstedetområdet skal ha plass til: 1 dreiebenk 1 CNC dreibenk Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 38