Ressursbehov

Transkript

1 PROSJEKT DOMSTOLER I ENDRING Delprosjekt I Ressursbehov Domstoladministrasjonen Oktober 2003 Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: Faks: postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 Innhold 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG STORTINGETS VEDTAK OG MANDAT FOR ARBEIDET ORGANISERING AV PLANARBEIDET SAMMENDRAG Rapportens oppbygging Oppsummering og hovedkonklusjoner DOMSTOLENES RESSURSBEHOV ANALYSE AV UTVIKLINGSTREKK Budsjettutvikling Grad av måloppnåelse Ressurser i forhold til oppgaver Organisatoriske endringer i domstolene UTFORDRINGER RESSURSBEHOV Grunnleggende forutsetninger og prioriteringer Sammenstilling av ressursbehov BEMANNING FORUTSETNINGER BEHOV I PLANPERIODEN - BEHANDLING AV INNKOMNE SAKER Tingrettene Lagmannsrettene BEHOV I PLANPERIODEN - RESTANSER Tingerettene Lagmannsrettene BEHOV I PLANPERIODEN UTVIKLING I SAKSINNGANGEN Tingrettene Lagmannsrettene ØKONOMISKE KONSEKVENSER I PLANPERIODEN BYGNINGS- OG UTSTYRSMESSIGE FORHOLD SAMFUNNSMESSIGE OG DRIFTSMESSIGE HENSYN KATEGORISERING AV DOMSTOLER KRAV TIL TINGHUS Beliggenhet og organisering Sonedeling Rettssaler m.v. størrelse, antall og utstyr Tilleggsrom (indre sone) Tilleggsrom (ytre sone) Kontorlokaler ØKONOMISKE VURDERINGER Forutsetninger for beregninger Prioriteringer og økonomiske konsekvenser Domstoler i endring Ressursbehov Side 2 av 66

3 5. INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) FORUTSETNINGER BEHOV I PLANPERIODEN Programvare Maskinvare Drift- og brukerstøtte Prosjekter ØKONOMISKE KONSEKVENSER I PLANPERIODEN SERVICE FORUTSETNINGER BEHOV I PLANPERIODEN Personal Administrativ tilrettelegging Ekspedisjon/resepsjon ØKONOMISKE KONSEKVENSER I PLANPERIODEN OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING FORUTSETNINGER BEHOV I PLANPERIODEN Dommere Studiepermisjoner for dommere Saksbehandlere Dommerfullmektiger Lovisa Office-produkter; word, outlook Lederopplæring Nett-basert opplæring ØKONOMISKE KONSEKVENSER I PLANPERIODEN OMTILLINGSUTGIFTER-STRUKTURENDRINGENE FORUTSETNINGER BEHOV I PLANPERIODEN ØKONOMISKE KONSEKVENSER I PLANPERIODEN OMSTILLINGSUTGIFTER - TINGLYSING FORUTSETNINGER Tidsplan for overføring av tinglysingsoppgavene Ansatte som følger tinglysingsoppgavene til SK Nedbemanning ved overtallighet i domstolen Innplassering i ledige stillinger BEHOV I PLANPERIODEN Kronetillegg Ventelønn Frivillig fratreden ØKONOMISKE KONSEKVENSER I PLANPERIODEN Domstoler i endring Ressursbehov Side 3 av 66

4 10. FELLES INNKJØPSAVTALER FORUTSETNINGER VURDERINGER Områder uten kvantifiserbare innsparinger Områder med innsparingspotensiale ØKONOMISKE KONSEKVENSER I PLANPERIODEN ORGANISERING AV REGNSKAPSFUNKSJONEN FORUTSETNINGER MODELL 1: NÅVÆRENDE REGNSKAPSORGANISERING OPPRETTHOLDES MODELL 2 : SENTRALISERING AV REGNSKAPSFUNKSJONEN VED DE SMÅ DOMSTOLENE Forutsetninger Vurdering MODELL 3: SENTRALISERING AV REGNSKAPSFUNKSJONEN FOR ALLE DOMSTOLENE Forutsetninger Vurdering SAMLET VURDERING AV MODELLENE Referansemodell Rapportering KONSEKVENSER I PLANPERIODEN ANDRE RESSURSBEHOV I PLANPERIODEN DOMSTOLENES DRIFTSRAMMER INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI DOMSTOLADMINISTRASJONEN JORDSKIFTERETTENE FORDELING AV RESSURSER TIL DOMSTOLENE Nåværende fordeling av ressurser Alternativ ressurstildeling incentivstyrt finansiering Forutsetninger for etablering av incentivstyrt finansiering VEDLEGG 1 PRIORITERING AV LOKALPROSJEKTER VEDLEGG 2 BEHOV FOR RETTSSALER I LAGMANNSRETTENE Domstoler i endring Ressursbehov Side 4 av 66

5 1. Innledning og sammendrag 1.1 Stortingets vedtak og mandat for arbeidet Domstoladministrasjonen (DA) har besluttet å gjennomføre et utredningsarbeid med tittelen Domstoler i Endring med bakgrunn i en bestilling fra Stortingets justiskomite i Budsjett- Innst. S. nr 4 ( ) hvor følgende uttrykkes : Komiteen ser viktigheten av å få en helhetlig oversikt over de behov domstolene har både på kort og lang sikt for å utføre en god og effektiv rettspleie. Det vil i den sammenheng være viktig å få oversikt både over bygningsmessige, tekniske og menneskelige ressurser. En slik helhetlig plan bør forelegges Stortinget. Effektiv utnyttelse av ressurser og videreutvikling av domstolene er de to sentrale perspektiver i prosjektet og arbeidet er gjennomført i to deler : Delprosjekt I Ressursbehov er en plan over ressursbehovene i planperioden i 1. og 2. instans domstolene og Domstoladministrasjonen. I denne delen gis en begrunnet vurdering av ressursbehovene i planperioden. De grunnleggende forutsetningene for planen er de juridiske og organisatoriske rammebetingelser som gjelder for domstolene per i dag, Stortingets krav til saksavviklingstider, samt de endringer som er besluttet av Stortinget jf. strukturendringene i 1. instans og overføringen av tinglysingen til Statens kartverk. Adminstrative tiltak som kan gi ressursgevinster er også vurdert. Delprosjekt II av Domstoler i endring er en forstudierapport om god ressursutnytting i domstolene med egen avrapportering. Rapporten inneholder 69 forslag til tiltak innenfor regelsverksendringer, ledelse, organisasjon og arbeidsprosesser samt komptanse som kan bedre ressurssituasjonen i domstolene på lengre sikt. Forslagene er under behandling i DA, og er ikke berørt i ressursplanen (delprosjekt I). 1.2 Organisering av planarbeidet Delprosjekt I Ressursbehov har vært et internt arbeid i DA. I arbeidet med de enkelte temaområder har det i større og mindre grad vært direkte deltakelse fra domstolene i kombinasjon med innhenting av informasjon om faktiske forhold. For temaet bygnings- og utstyrsmessige forhold har deltakelsen fra domstolene vært spesielt verdifull. Elstad-rapporten fra 2002 er brukt som et grunnlagsmateriale for rapporten. Når Elstadrapportens beregninger er lagt til grunn, er dette presisert. I planarbeidet har det også vært en rådgivende ressursgruppe med representanter fra domstolene bestående av : lagmann Aage Rundberget, Frostating lagmannsrett sorenskriver Erik Elstad, Bergen tingrett sorenskriver Nils Terje Dalseide, Sør-Østerdal tingrett administrasjonssjef Marie Christensen, Hedemarken tingrett direktør Stein Arne Nilsen, Oslo tingrett Domstoler i endring Ressursbehov Side 5 av 66

6 Gruppen har kommet med en rekke kommentarer og synspunkter som har blitt vektlagt i planarbeidet. De vurderinger, anbefalinger og forslag som fremkommer i planen er imidlertid DAs og deles nødvendigvis ikke av ressursgruppens medlemmer. 1.3 Sammendrag Rapportens oppbygging I planperioden er ressursmessige konsekvenser av følgende temaområder vurdert : Bemanning Bygnings- og utstyrsmessige forhold Informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Service Opplæring og kompetanseutvikling Omstillingsutgifter - Strukturendringene i 1. instans Omstillingsutgifter Overføringen av tinglysingen til Statens kartverk Felles innkjøpsavtaler Organisering av regnskapsfunksjonen Andre ressursbehov i planperioden Alle områdene er behandlet i egne kapitler med forutsetninger, behov i planperioden og økonomiske konsekvenser av disse. De behov som fremkommer har vært gjenstand for en prioritering både aktivitetsmessig og i forhold til tidsmessig fremdrift i planperioden. På grunn av temaets store økonomiske betydning har bygnings- og utstyrsmessige forhold blitt viet stor oppmerksomhet. De anbefalinger som fremkommer i denne delen skal forstås som et forslag til en fremtidig standard og kvalitet på domstolenes lokaler. I denne sammenhengen er domstolenes samlede behov vurdert i forhold til den foreslåtte standarden. Behovene er i stor grad styrt av strukturendringene i 1. instans og allerede igangsatte prosjekter før etableringen av DA, men planen omfatter som nevnt også øvrige domstolers bygnings- og utstyrsmessige behov inkl. lagmannsrettene. De økonomiske vurderingene og konklusjonene for hvert temaområde er samlet i kapitel 2.3 Ressursbehov Denne delen er et forslag til en økonomiplan for domstolene og DA i tidsrommet Tiltak og aktiviteter er her prioritert med årlige behov for det enkelte temaområde og et samlet økonomiske behov for hvert budsjettår i planperioden. I statsbudsjettet består Kategori Rettsvesen av kap. 61 Høyesterett, kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene og kap. 411 Domstoladministrasjonen. I tillegg til nevnte virksomhetskapitler, omfatter kategorien kap. 414 Domsutgifter, kap Rettsgebyr og kap Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS. Ansvaret for kap Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon ligger fortsatt i Justisdepartementet. Den foreslåtte økonomiplanen består av kap 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 01 driftsutgifter og kap 411 Domstoladministrasjonen. Kap. 61 Høyesterett omfattes ikke av planen. Domstoler i endring Ressursbehov Side 6 av 66

7 Strukturendringene genererer utover lokalbehov også andre omstillingsutgifter i første rekke knyttet til det personalet som blir berørt og ulike typer flytteutgifter ved sammenslåinger av domstoler. DA forutsetter at Stortinget følger opp de vedtak som er fattet i forbindelse med både strukturendringene og overføringen av tinglysingen til Statens kartverk. Begge disse vedtakene gir grunnlag for betydelige omstillingsutgifter i planperioden som er beregnet i økonomiplanen. Ressursplanen er ikke bare en markering av behov for økte bevilgninger til domstolene. Det er viktig å identifiserer tiltak som også kan effektivisere de ressurser som allerede stilles til disposisjon for domstolene. I kapitlene om innkjøpsavtaler og organisering av regnskapsfunksjonen er dette vist. De vurderinger av sannsynlige innsparinger som er utført i denne sammenhengen, er ikke trukket inn i økonomiplanen. Dette er forstudier som viser at disse områdene er verdt å analysere og vurdere nærmere. I det siste kapitlet (kap 12) om andre ressursbehov er det en kort vurdering av domstolenes driftsrammer. Konsekvensene ved en eventuell overføring av Jordskifterettene til DA er behandlet. I dette kapitlet er også ressursmessige konsekvenser for DA (Budsjett kap 411) vurdert Oppsummering og hovedkonklusjoner Budsjettbehov Med utgangspunkt i dagens nivå (2003) på det samlede budsjettet for domstolene (kap 410 post 01 driftsutgifter) er det betydelige budsjettøkninger som er påkrevd de nærmeste årene iht. ressursplanen. I 2004 er behovet en økning på 86,8 mill. kr. I 2005 vil dette stige med ytterligere 72,2 mill. kr og 9,9 mill. kr i Budsjettbehovet er forholdsvis stabilt i 2007, mens det siste året i planperioden krever på nytt en økning på 12,1 mill. kr. Budsjettbehovet vil deretter falle noe for deretter stabilisere seg fra De to viktigste forholdene bak økningen av budsjettbehovet er bemanningsøkninger for å imøtekomme Stortingets mål for saksavvikling og utbedringer av bygnings- og utstyrsmessige forhold i domstolene. Dette gjelder spesielt for å gjennomføre allerede igangsatte lokalprosjekter og lokalbehov som er et resultat av strukturendringene i 1. instans. Bakgrunnen for de store bygnings- og utstyrsmessige behov er flere års etterslep når det gjelder utbedringer i domstolene. Gapet mellom nåværende lokalstandard og den som er påkrevd i fremtiden blir derfor også betydelig i økonomiske størrelser. Samtidig vil dette være et krafttak som i stor grad reduserer behovene for bygningsmessig utbedringer etter Bemanning Domstolene har i planperioden et betydelig bemanningsbehov. Dette skyldes 3 forhold; eksisterende underbemanning, restanser og forventet saksutvikling i perioden. Den nåværende underbemanningen anslås til 11 dommerårsverk og 11 saksbehandlerårsverk i tingrettene. I lagmannsretten er underbemanningen beregnet til 5 dommerårsverk og 2 saksbehandlerårsverk. Domstoler i endring Ressursbehov Side 7 av 66

8 Restansenedarbeidelsen planlegges i Målsetningen er at restansene skal være avviklet innen utgangen av Utgiftene ved restansenedarbeidelse for domstolene samlet er beregnet til 74 mill. kr. Nedarbeidelse av straffesaksrestanser vil utgjøre 26,5 mill. kr av dette. I hele planperioden forventes det at bemanningen årlig må øke med gjennomsnittlig 6 dommerårsverk og 6 saksbehandlerårsverk i tingrettene for å møte økningen i antallet innkomne saker. I lagmannsrettene er den tilsvarende årlige økningen anslått til 4 dommerårsverk og 2 saksbehandlerårsverk. Bygnings- og utstyrsmessige forhold Det foreslås en ny standard for domstolenes lokaler. Denne er i store trekk en videreføring av standarden som justisdepartementet har lagt til grunn ved nye tinghus de siste årene. Den understreker betydningen av å signalisere domstolenes uavhengighet også bygningsmessig. Forøvrig innebærer forslaget til standard en kategorisk soneinndeling i forhold til kontordelen i domstolene, men legger ikke til grunn direkte adgang fra indre sone til alle rettssaler. Utover dette forutsetter den nye standarden en mer effektiv utnyttelse av tilleggsrommene i ytre sone. Hvis alle landets domstoler skal ha lokaler og utstyr i henhold til den standarden som forutsettes, er det beregnet et årlig budsjettbehov på 143,7 mill. kr for å dekke økte leie- og driftsutgifter. I tillegg kommer et behov på 208,5 mill. kr til engangsinvesteringer for inventar og utstyr. Når det gjelder leie/driftsutgiftene og engangsutgifter, er henholdsvis 106,4 mill. kr (74 %) og 165,7 mill. kr (79 %) direkte knyttet til strukturendringene i 1. instans og allerede igangsatte prosjekter før etableringen av DA. I ressursplanen er byggningsmessige behov for alle domstoler vurdert og beregnet. Alle lokalprosjekter planlegges gjennomført innen utgangen av Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) De siste årene er det gjennomført betydelige IKT-investeringer i domstolene. Det er viktig at Lovisa og den nye tekniske infrastrukturen vedlikeholdes og utvikles videre. Lovisa vil fortsatt kreve midler til utvikling. Dette for blant annet å gi muligheter for dokumentutveksling med politi, påtalemyndighet og kriminalomsorgen. Den nye tekniske infrastrukuren i domstolen vil også kreve ressurser til fortløpende utskiftning av utstyr (konsekvensinvesteringer) for å følge bransjenormene på dette området. Service Service er et viktig tema i møtet mellom domstolene på den ene siden og publikum/brukere på den andre. I ressurssammenheng er service håndtert indirekte innenfor områdene bygningsog utstyrsmessige forhold, IKT, opplæring og kompetanseutvikling og bemanning. Innenfor disse feltene er ressursbehov for å gi domstolene muligheter for å yte en god service integrert. Domstoler i endring Ressursbehov Side 8 av 66

9 Opplæring og kompetanseutvikling Det foreslås en betydelig økning av midlene til opplæring og kompetanseutvikling. De årlige midlene til dette formålet planlegges å øke fra 10,7 mill. kr til 15,1 mill. kr. Det vil bl.a. bli avsatt særskilte midler til lederopplæring og opplæring av dommerfullmektiger. I hele planperioden forventes det å være et kontinuerlig høyt opplæringsbehov for LOVISA. Omstillingsutgifter - Strukturendringene Nye lokaler og utvidede lokaler med tilhørende utstyr for de sammenslåtte domstolene vil være de betydligste utgiftene ved strukturendringene. Dette er behandlet i delen om Bygningsog utstyrsmessige forhold. De øvrige omstillingsutgiftene for det berørte personalet (eks. sorenskrivere som ikke fortsetter som domstolleder) og flytteutgifter ved sammenslåinger av domstoler forventes å bli 17,9 mill. i perioden Omstillingsutgifter-Tinglysing Omstillingsutgiftene for domstolene ved overføringen av tinglysingen er beregnet til 54,4 mill. kr. i perioden Utgiftene vil være fordelt på kronetillegg for å beholde ansatte i sine stillinger frem til overføringstidspunktet, ventelønn og sluttvederlag. Det vil være viktig å gjennomføre en omstillingsprosess slik at færrest mulig ansatte velger ventelønn. Dette på grunn av de store utgiftene dette medfører. Overføringen av tinglysingen bygger på en fremdriftsplan som legger til grunn en gjennomføring i perioden Felles innkjøpsavtaler De økonomiske fordelene ved felles innkjøpsavtaler utnyttes i domstolene og DA. På områdene strøm og telefoni (tellerskritt) antas det å være muligheter for å hente ytterligere økonomiske gevinster gjennom nye fellesavtaler. Organisering av regnskapsfunksjonen Overføring av tinglysingen til Statens kartverk vil få store konsekvenser for regnskapsfunksjonen i tingrettene. Sammen med innføringen av E-faktura synes det å være gode muligheter for en mer optimal regnskapsorganisering med positive økonomiske og kvalitative konsekvenser. Det anbefales at dette vurderes nærmere. Domstoler i endring Ressursbehov Side 9 av 66

10 Andre ressursbehov Styrking av driftsrammer : Når midlene til ordinær lønn og husleie er fratrukket, har domstolene svært begrensede midler og fleksibilitet ved uforutsette utgifter. Det er nødvendig med en styrking av domstolenes generelle driftsrammer med 19 mill. kr årlig. Jordskifterettene : Regjeringen foreslår en tett integrering av Jordskifterettene i DAs organisasjon. Den eventuelle overføringen av Jordskifterettene vil kreve egne ressurser til forberedelser i DA. Incentivstyrt finansiering : Systemene for tildeling av budsjettmidler til domstolene bør videreutvikles/revideres. I denne sammenhengen bør incentivstyrt finansiering vurderes. Domstoler i endring Ressursbehov Side 10 av 66

11 2. Domstolenes ressursbehov Analyse av utviklingstrekk Budsjettutvikling Domstolenes driftsrammer har reelt sett blitt kraftig redusert i de senere år. Dette har ført til at domstolenes budsjetter knapt gir plass til helt nødvendige midler til drift. Investeringer og utviklingstiltak er nærmest utelukket, tilbudet om opplæring og etterutdanning er redusert, og tilførsel av nye stillinger er ikke lenger mulig uten at disse finansieres fullt ut over statsbudsjettet. Det er særlig to forhold som forklarer at tildelingen til driftsmidler pr. ansatt er betydelig redusert i perioden: Det er ikke gitt full kompensasjon for økte husleieutgifter i forbindelse med leie av nye tinghus/ombygginger som har vært ansett som helt nødvendig. Dette har slått særlig negativt ut for tingrettene. Ny stillinger har blitt finansiert uten kompensasjon for øvrige merutgifter. Det er ikke tatt tilstrekkelig høyde for at flere stillinger og et økt aktivitetsnivå, også gir økte driftsutgifter Grad av måloppnåelse Stortinget har fastsatt mål for domstolene, jf. St.prp. nr 1 ( ) : Straffesaker 3 måneder Forhørsrettssaker 1 måned Sivile saker 6 måneder Andel domstoler Andel tingretter innenfor Stortingets mål for saksavviklingstider Meddomsrettssaker 90 % Sivile saker 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % År I perioden har antallet tingretter som overholder målene for saksavviklingstider vært fallende. Domstoler i endring Ressursbehov Side 11 av 66

12 Andel saker i tingrettene innenfor Stortingets mål for saksavviklingstider Meddomsrettssaker Andel behandlede saker 70 % Sivile saker 60 % 50 % 40 % 30 % År I tingrettene samlet sett ble gjennomsnittlig 40 % av de sivile sakene behandlet innenfor kravet om 6 måneders saksbehandlingstid i 2002, mot 46 % i % av meddomsrettssakene var gjennomsnittlig innenfor kravet om 3 måneders saksbehandlingstid i 2002, mot 55 % i Ingen av lagmannsrettene var innenfor kravet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid verken for sivile saker eller straffesaker i 2002, men det er likevel slik at det er forskjeller mellom lagmannsrettene i måloppnåelsen. Domstoladministrasjonen legger til grunn at det i dag er et vesentlig misforhold mellom de oppstilte mål og de ressurser som stilles til rådighet Ressurser i forhold til oppgaver DA gjennomførte en spørreundersøkelse i 2002 (Elstad-rapporten) for å kartlegge en rekke forhold knyttet til domstolenes driftssituasjon. Ni av ti domstoler karakteriserer muligheten for investeringer som vanskelig (30%) eller umulig (60%). En rekke domstoler meldte om medarbeidere som jobber mye ut over vanlig arbeidstid uten kompensasjon gjennom overtidsbetaling. Heller ikke avspasering er mulig uten at dette går ut over domstolens daglige drift. Faren for utbrenthet og fortsatt økt sykefravær er reell. Dette har en klar sammenheng med at domstolenes driftsbudsjett ikke gir rom for å bruke ekstrahjelp etter behov. Domstoler i endring Ressursbehov Side 12 av 66

13 2.1.4 Organisatoriske endringer i domstolene Domstolene har tradisjonelt vært virksomheter med svært stabile organisatoriske rammebetingelser. De nærmeste 4-5 årene vil i stor grad endre dette bildet. For 1. instans domstolene har Storinget vedtatt at antall domstoler skal reduseres fra 92 til 66 og overføring av tinglysingen til Statens kartverk. Strukturendringene er allerede igangsatt ved at domstolene i Sør-Trøndelag, som pilotdomstoler, er slått sammen med virkning fra 1. januar Deretter skal sammenslåingene skje i henhold til vedtatt plan frem mot Overføringen av tinglysingen til Statens Kartverk vil etter foreliggende planer påbegynnes med pilotdomstoler i 2004, og deretter gjennomføres frem til Implementeringen av domstolenes nye saksbehandlingssystem, LOVISA, er startet. LOVISA vil innebære betydelige rutineendringer i domstolene og er derfor også et verktøy for organisasjonsutvikling. Systemet genererer i tillegg et et stort opplæringsbehov. 2.2 Utfordringer De nærmest årene vil det være to hovedutfordringer som er styrende for domstolenes ressursbehov. Den mest sentrale vil være å få en bemanning i domstolene som er i overrenstemmelse med de produksjonsmål som er satt for virksomheten dvs. overholdelse av saksavviklingstidene. Samtidig må domstolene få de fysiske rammebetingelser som en virksomhet av denne typen krever. Bygnings- og utstyrsmessige forhold blir på denne måten den andre hovedutfordringen. Overføringen av tinglysingen vil direkte berøre nærmere 200 saksbehandlerårsverk. Selv om prosjektet er forankret i Justisdepartementet, vil den praktiske gjennomføringen måtte skje i tett samarbeid med Domstoladministrasjonen og domstolene som er ansvarlig for de berørte ansatte frem til overføring. Med utgangspunkt i de organisatoriske og arbeidsmessige endringer som innføringen av nytt saksbehandlingssystem (LOVISA) medfører, er det mest sannsynlige scenarioet en kortsiktig nedgang i kapasiteten for saksavvikling. I tillegg vil strukturendringer og tinglysingsprosjektet stjele oppmerksomhet og dermed tid fra tingrettenes kjernevirksomhet. Det følger av ovennevnte at domstolene står foran betydelige endringsprosesser i de kommende år. Det vil være særlig viktig å ivareta de menneskelige sidene i prosessene. Det innebærer blant annet å legge til rette for en personalpolitikk som sikrer en forsvarlig behandling og oppfølging av de ansatte. Domstolene må dessuten få økonomiske rammer som kan bidra til en vellykket forankring og oppfølging lokalt. For DA vil det i denne sammenhengen være viktig å bistå domstolene i gjennomføringen av endringsprosessene. Samtidig skal DA ivareta løpende arbeidsoppgaver og legge vekt på utviklingstiltak som kan bidra til en mer effektiv oppgaveløsning og utnyttelse av ressursene i domstolene. Domstoler i endring Ressursbehov Side 13 av 66

14 2.3 Ressursbehov Grunnleggende forutsetninger og prioriteringer Saksavvikling innenfor fastsatte mål i 2006 Stortingets saksavviklingstider er en sentral prioritering og bør være innen rekkevidde ved utgangen av Dette forutsetter styrking av bemanningen i forhold til nåværende underbemanning og forventet saksutvikling i perioden. Ekstraordinære midler for restansenedarbeidelse settes inn i perioden Ved å gjennomføre nedarbeidelsen over 3 år forventes dette i mindre grad å forårsake midlertidige lokalbehov ved dette arbeidet. Straffesaksrestansene kan tas først. Strukturendringene i 1. instans iht. Stortingets forutsetninger Det forventes at Stortinget følger opp den fremdrift som er lagt for strukturendringene. Dette er lagt til grunn både for prioritering av fremdrift for bygnings- og utstyrsmessige behov og omstillingsutgifter knyttet til struktur. Overføringen av tinglysingen til Statens kartverk iht. Stortingets forutsetninger En antatt fremdriftsplan ( ) for overføringen som er i samsvar med Stortingets vedtak er lagt til grunn. De økonomiske konsekvensene av uttaket av tinglysingspersonal fra domstolene er også vist. Fremdriften forutsetter at Stortinget følger opp med de nødvendige midler for domstolene til omstillingsutgifter. Bygnings- og utstyrsmessige behov dekket i 2010 Nye lokaler og utbedringer/utvidelser av eksisterende skaper de største behovene i planperioden. Den vesentligste delen av lokalbehovene i økonomisk omfang er knyttet til strukturendringene og allerede igangsatte/vedtatte prosjekter før etableringen av DA. Samtidig er det betydelige behov ved domstoler som ikke berøres av struktur. DA har derfor funnet det nødvendig å strekke gjennomføringen av bygningsmessige forhold utover planperioden dvs. til og med Dette fremgår mer detaljert i kapitlet om bygnings- og utstyrsmessige forhold. Domstolene er i denne prioriteringen inndelt i 4 grupper : Igangsatte prosjekter : Dette omfatter lokalprosjekter som var igangsatt av Justisdepartementet før etableringen av Domstoladministrasjonen. I første rekke gjelder dette nye lokaler for de to største lagmannsrettene, Borgarting og Gulating. Strukturprosjekter : Gruppen omfatter alle lokalbehov i tilknytning til strukturendringene i 1. instans. Prosjektene i denne gruppen gjennomføres iht. fremdriften for strukturendringene forutsatt av Stortinget. Høyt prioriterte prosjekter: Denne gruppen omfatter domstoler med prekære lokalbehov. Disse har uakseptable kontorog rettslokaler vurdert i forhold til både arbeidsmiljø og funksjonalitet. Domstoler i endring Ressursbehov Side 14 av 66

15 Gruppen omfatter også domstoler som ikke foreslås nye eller utbedrede lokaler, men med behov for soneinndeling i kontordelen. I tillegg inngår midler til utstyr for hørselshemmede og til løpende vedlikehold av lokaler for domstoler med generelt tilfredstillende lokaler, men hvor spesielt indre vedlikehold ikke er en del av kontrakten med utleier. Prioriterte prosjekter : Denne gruppen består av domstoler med betydelige behov for utbedringer av lokalene. Prosjektene planlegges gjennomført i Konsekvenser av regelverksendringer Det er viktig at domstolene får kompensasjon gjennom flere ressurser ved regelendringer som øker arbeidsbelastningen i domstolene. Prikkbelastning av førerkort: Justisdepartementet har beregnet at det økte antallet straffesaker som innføringen av prikkbelastning av førerkort vil medføre, jf. Ot.prp. nr. 71 ( ) vil tilsvare ca. 9,6 mill. kr i økte utgifter fom Dersom det planlagte iverksettelsestidspunktet opprettholdes, må også disse midlene legges inn i budsjettet fra Fri rettshjelp: Endringene for Fri rettshjelp iverksettes fra 1. september Merutgiftene i 2004 er beregnet til 3,8 mill. kr. Tvangsavvikling av selskaper: Endringer i selskapsloven forventes å medføre tvangsoppløsning av selskaper fordelt med 3000 i 2004 og et tilsvarende antall i Det antas at det kreves 1 dommerårsverk og 1 saksbehandler årsverk per 1000 sak, dvs. 1,2 mill. kr for å avvikle 1000 saker. Antatte merutgifter i 2004 blir 3,6 mill. kr. Domstoler i endring Ressursbehov Side 15 av 66

16 2.3.2 Sammenstilling av ressursbehov Sammenstillingen tar utgangspunkt i budsjettkapitel 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 01 Driftsutgifter i Statsbudsjettet. For å skape et sammenligningsgrunnlag er budsjettet for 2003 tatt med som referanse. Kap 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 01 driftsutgifter : Beløp i mill. kr, 2003 kroner Budsjett Planperiode Bemanning 763,8 818,6 847,8 841,6 833,8 845,0 Nåværende bemanning 763,8 763,8 763,8 763,8 763,8 763,8 Underkapasitet 18,0 18,0 18,0 18,0 18,0 Restansenedarbeidelse 18,4 36,5 19,1 0,0 0,0 Fremtidig saksutvikling 18,4 29,6 40,8 52,0 63,2 Bygnings- og utstyrsmessige forhold 218,5 244,2 306,4 352,1 378,4 390,1 Nåværende leie/drift lokaler 218,5 218,5 218,5 218,5 218,5 218,5 Igangsatte prosjekter (eks. struktur) 15,2 60,5 48,6 73,4 59,6 Strukturprosjekter 6,0 21,6 78,9 52,9 86,3 Høyt prioriterte prosjekter 4,5 5,8 6,1 33,6 25,7 Prioriterte prosjekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 IKT 96,1 65,0 51,3 41,1 42,1 45,0 Omstillingsutgifter 3,2 5,2 12,6 18,3 14,2 6,9 Tinglysing 2,4 9,4 11,3 10,8 5,3 Struktur 3,2 2,8 3,2 7,1 3,3 1,6 Opplæring og kompetanseutvikling 10,7 14,1 15,1 15,1 15,1 15,1 Domstolenes driftsrammer 84,3 103,3 103,3 103,3 103,3 103,3 Helårsvirkning fri rettshjelp 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Prikkbelastning førerkort 9,6 9,6 9,6 9,6 9,6 Tvangsoppløsning av selskaper 3,6 3,6 0,0 0,0 0,0 Budsjettbehov 1 176, , , , , ,8 Uttak tinglysingspersonell 0,0-4,0-18,0-39,6-57,6-64,0 Netto budsjettbehov 1 176, , , , , ,8 Endring fra foregående år 0,0 86,8 72,2 9,9-2,8 12,1 Kap 411 Domstoladministrasjonen, post 01 driftsutgifter : Beløp i mill. kr, 2003 kroner Budsjett Domstoladministrasjonen 46,0 44,0 44,0 44,0 44,0 44,0 Driftsutgifter 46,0 44,0 44,0 44,0 44,0 44,0 Endring -2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Domstoler i endring Ressursbehov Side 16 av 66

17 Tabellen viser årlige mer/mindre behov i forhold til foregående budsjettår er referanseår. Kap 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 01 driftsutgifter : Beløp i mill. kr, 2003 kroner Bemanning 763,8 54,8 29,2-6,2-7,9 11,2 Nåværende bemanning 763,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Underkapasitet 0,0 18,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Restansenedarbeidelse 0,0 18,4 18,0-17,4-19,1 0,0 Fremtidig saksutvikling 0,0 18,4 11,2 11,2 11,2 11,2 Bygnings- og utstyrsmessige forhold 218,5 25,7 62,2 45,7 26,3 11,7 Nåværende leie/drift lokaler 218,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Igangsatte prosjekter (eks. struktur) 0,0 15,2 45,3-11,8 24,8-13,8 Struktur-prosjekter 0,0 6,0 15,7 57,2-25,9 33,4 Høyt prioriterte prosjekter 0,0 4,5 1,3 0,3 27,4-7,9 Prioriterte prosjekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 IKT 96,1-31,1-13,7-10,2 0,9 2,9 Omstillingsutgifter 3,2 2,0 7,4 5,7-4,2-7,3 Tinglysing 0,0 2,4 7,0 1,8-0,4-5,5 Struktur 3,2-0,4 0,4 3,9-3,7-1,8 Opplæring og kompetanseutvikling 10,7 3,4 1,0 0,0 0,0 0,0 Domstolenes driftsrammer 84,3 19,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Helårsvirkning fri rettshjelp 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Prikkbelastning førerkort 9,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Tvangsoppløsning av selskaper 3,6 0,0-3,6 0,0 0,0 Budsjettbehov 1176,6 90,7 86,2 31,5 15,2 18,6 Uttak tinglysingspersonell 0,0-4,0-14,0-21,6-18,0-6,4 Netto budsjettbehov 1176,6 86,8 72,2 9,9-2,8 12,1 Kap 411 Domstoladministrasjonen, post 01 driftsutgifter : Beløp i mill. kr, 2003 kroner Budsjett Driftsutgifter 46,0-2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjettbehov 46,0-2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Domstoler i endring Ressursbehov Side 17 av 66

18 Budsjettutvikling Netto budsjettnivå Mill. kr År Diamgrammet over viser utviklingen av domstolenes netto budsjettbehov (kap 410, post 01 driftsutgifter) etter uttak av tinglysingspersonell. Utvikling utvalgte utgifter Bemanning Mill. kr År Bygningsmes sige forhold IKT Diamgrammet over viser utviklingen for noen utvalgte utgifter (kap 410, post 01 driftsutgifter) Bemanningen er ikke justert for uttaket av tinglysingspersonell Domstoler i endring Ressursbehov Side 18 av 66

19 3. Bemanning 3.1 Forutsetninger For domstolenes saksbehandling i 1. og 2. instans har Stortinget fastsatt følgende gjennomsnittlige mål for saksbehandlingstid, dvs. fra saken kommer inn til domstolene til avgjørelse foreligger. Straffesaker (M-saker) og lagrettesaker (jury) Forhørsrettssaker (F-saker) Sivile saker (A-saker) 3 måneder 1 måned 6 måneder I tingrettene ble bare 43 % av sakene behandlet innefor kravet om 6 måneders saksbehandlingstid på A-saker i 2002, mot 48 % i % av sakene var innenfor kravet om 3 måneders saksbehandlingstid for straffesaker (M-saker) i 2002, mot 55 % i Ingen av lagmannsrettene var innenfor kravet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid verken for sivile saker eller straffesaker, men slik at det er forskjeller i måloppnåelsen. For å klare målene for saksbehandlingstid, må domstolene dimensjoneres med det forventede antall årsverk som trenges for at domstolene skal kunne håndtere den innkomne saksmengden, dvs. behandle like mange saker som kommer inn i løpet av perioden. I tillegg må domstolenes restanser reduseres ned til det ønskelige nivået. Det er ikke hensiktsmessig å tildele domstolene ekstra ressurser hvis domstolen har en liten underkapasitet. Antall innkomne saker endrer seg hvert år, og dette kan utjevne seg over tid. Ved vesentlig underkapasitet bør domstolene tilføres ekstra ressurser. I beregningene er det lagt til grunn at domstoler som har en underkapasitet tilsvarende 0,5 dommerårsverk tilføres ressurser. Beregningene som er foretatt viser forventet saksutvikling og nødvendig bemanning for sivile tvistemål, straffesaker (meddomsrett) og forhørsrettsaker basert på dagens lovverk. I tvistemålsutvalgets innstilling, NOU 2001: 32 Rett på sak foreslås omfattende endringer i sivilprosessen som bl.a. kan forkorte saksbehandlingstiden, men som også medfører økt saksinngang. Konsekvense av dette krever imidlertid nærmere utredninger som ikke er hensyntatt i denne sammenhengen. I Ot.prp. nr. 44 ( ) var det forslag om at det ikke bør være flere dommerfullmektigstillinger enn dommerstillinger ved noen tingretter. Dersom forslaget skulle realiseres ville dette innebære at ca. 20 dommerfullmektigstillinger måtte omgjøres til dommerstillinger. Merutgifter ved dette vil utgjøre ca. 5,5 mill. kr. DA har ikke prioritert dette forslaget i planperioden. Domstoler i endring Ressursbehov Side 19 av 66

20 3.2 Behov i planperioden - Behandling av innkomne saker Domstolene må settes i stand til å håndtere den innkomne saksmengden. Den enkelte domstol har underkapasitet hvis antall innkomne saker er langt større enn antall behandlede saker Tingrettene Domstolene arbeider under stort sett like rammebetingelser, og har tilgang på de samme innsatsfaktorene IKT, personell og lokaler. På bakgrunn av en tidsstudie i 1993 og 1996 er det beregnet et gjennomsnittlig tidsforbruk på domstolens vanligste saker. Dette er utgangspunktet for den såkalte belastningsmodellen. Ved hjelp av denne kan antall årsverk domstolen trenger for å behandle en forventet mengde innkomne saker beregnes. Modellen baserer seg på et gjennomsnittlig tidsforbruk på domstolens vanligste saker, og spesielle forhold ved domstolen reflekteres ikke i modellen. Hvis domstolen har flere komplekse og ressurskrevende saker i en periode, kan dette gå på bekostning av ordinær saksavvikling. Ressurstildeling ved denne typen saker må DA vurdere skjønnsmessig og eventuelt tildele midlertidige ekstra ressurser. I 2002 var saksinngangen som følger: Innkommet Behandlet Beholdning A-saker M-saker F-saker For å vurdere belastningen på domstolene opereres det med såkalte vektede saker, en M-sak er lik 0,5 A-sak, en F-sak er lik 0,15 A-saker. Vektede saker Innkommet Behandlet Antall dommerårsverk 475, Antall saksbehandlerårsverk 873,7 876,9 884,9 895,7 Hvis antall innkomne saker er større enn antall behandlede i den enkelte domstol, har domstolene i utgangspunktet ikke nok ressurser for å håndtere den innkomne saksmengden. Det er lagt til grunn at domstolen må tilføres ressurser hvis underkapasiteten er på mer enn 0,5 stilling for å kunne ta unna den innkomne saksmengden, dvs. mer enn 25 vektede saker for et dommerårsverk. Det vil normalt være en 1-1 relasjon i forhold til behov for dommer- og saksbehandlerårsverk. Beregningene viser at domstolene må tilføres 11 dommerårsverk og 11 saksbehandlerårsverk for å kunne håndtere den innkomne saksmengden. Domstoler i endring Ressursbehov Side 20 av 66

21 3.2.2 Lagmannsrettene I 2002 var saksinngangen som følger: Sivile saker M-saker Jury Innkommet Behandlet Beholdning For lagmannsrettene er det ikke utviklet en belastningsmodell. I forbindelse med Elstadrapporten ble det imidlertid utarbeidet en meget forenklet modell basert på erfaringstall fra Borgarting lagmannsrett. På samme måte som modellen for tingrettene, er denne basert på en tidsnorm for hver sakstype multiplisert med antall saker heretter kalt en normert sak. Denne modellen tar imidlertid kun utgangspunkt i det antall dager som i gjennomsnitt avsettes til de sakstyper som blir behandlet i rettsmøte. De normerte sakene er et uttrykk for den samlete arbeidsbelastning, men da uttrykt som arbeidsmengden ved et tilsvarende antall jurysaker. Dette er tilnærmet den samme metoden som benyttes for tingrettene, der begrepet vektede saker refererer seg til arbeid tilsvarende en sivil sak. En M-sak er lik 0,62 jurysaker, en sivil dom er lik 0,7 jurysaker, og en begrenset anke tilsvarer 0,25 jurysaker. Normerte saker Innkommet Behandlet Antall dommerårsverk Siden antall innkomne normerte saker er lik antall behandlede normerte saker, tyder beregningene på at lagmannsrettene hadde tilstrekkelig med ressurser for å håndtere den innkomne saksmengden. Reelt sett er imidlertid antall innkomne normerte saker større enn antall behandlede normerte saker i 3 domstoler, og disse domstolene har i utgangspunktet ikke nok ressurser for å håndtere den innkomne saksmengden. Beregningene viser at domstolene må tilføres 5 dommerårsverk og 2 saksbehandlerårsverk for å kunne håndtere den innkomne saksmengden. 3.3 Behov i planperioden - Restanser Domstolene vil ikke nå målene for saksbehandlingstid før beholdningene er redusert ned til det ønskelige nivå. For de minste domstolene vil det imidlertid være hensiktsmessig med en noe større beholdning mht. mest mulig effektiv beramming. Domstoler i endring Ressursbehov Side 21 av 66

22 3.3.1 Tingerettene 2002 Behandlet Optimal beholdning Reell beholdning A-saker , M-saker , F-saker , Antall vektede saker: 8735, ,7 Tingrettene har til sammen 1610 vektede saker i gamle restanser. Domstolene må tilføres 37 dommerårsverk og 37 saksbehandlere for å kunne nedarbeide restansene. Noen domstoler har behov for en dommerstilling i et år for å nedarbeide restansene, andre domstoler har behov for flere ressurser/årsverk. I tilfelle hvor det er behov for flere årsverk, vil det være hensiktsmessig at midlene/stillingene fordeles over tid for eksempel over 3 år. Ved beregning av ressursbehovet til restansenedarbeiding i 1. instans, er det lagt til grunn at det gis halvt om halvt med dommerstillinger og dommerfullmektigstillinger Lagmannsrettene 2002 Behandlet Optimal beholdning Reell beholdning Sivile dommer Medomsrett Jury Begrenset anke Normerte saker Lagmannsrettene har drøye 352 normerte jurysaker i gamle restanser. For hvert nye dommerårsverk i lagmannsretten vil det være behov for 0,5 saksbehandlerårsverk.. For å nedarbeide restansene kreves dermed 36 dommerårsverk og 18 saksbehandlerårsverk. I tilfelle hvor det er behov for flere årsverk, kan være hensiktsmessig at midlene/stillingene fordeles over tid for eksempel over 3 år. 3.4 Behov i planperioden Utvikling i saksinngangen Det er usikkerhet omkring fremtidig saksinngang. Basert på saksutviklingen fra 1999 til 2002, forventes følgende utviklingstrekk og fremtidige behov som er skissert nedenfor. Det forventes i denne sammenhengen at produktiviteten opprettholdes på dagens nivå, dvs. antallet behandlede saker per dommer. Domstoler i endring Ressursbehov Side 22 av 66

23 3.4.1 Tingrettene Antallet sivile saker har økt noe siden 1999, men basert på nedgangen i 2000 og 2001 er det vanskelig å argumentere for en merkbar økning i antallet sivile saker. Fram til 2001 har det vært en markant økning i antall M-saker. Antall innkomne meddomssaker i 2002 viser imidlertid en markant nedgang. Dette er ikke et brudd i trenden for straffesaksutviklingen de siste årene, men antas å skyldes en midlertidig redusert produktivitet i politiet, som er en konsekvens av de pågående reformene innen samme etat. Det forventes en liten økning i antall F-saker, og at dette stabiliserer seg litt over 2002-nivået A-saker M-saker F-saker Det forventes en saksutvikling som medfører en økning i antallet av vektede saker i 2003 som tilsvarer 12 dommerårsverk og 12 saksbehandlerårsverk, deretter et økt antall vektede saker årlig frem mot 2008 som tilsvarer 6 dommersårsverk og 6 saksbehandlerårsverk. Den kraftige økningen i 2003 skyldes i hovedsak at nedgangen i antall M-saker i 2002 antas å være midlertidig Lagmannsrettene Det antas å være sammenheng mellom saksinngangen i 1. og 2. instans, og følgende utvikling i antall innkomne saker er lagt til grunn Sivile dommer Meddomsrett Jurysaker Begr. Anker Det forventes en økning av normerte saker i 2003 som tilsvarer 4 dommerårsverk og 2 saksbehandlerårsverk. Denne graden av saksvekst forventes også videreført for de påfølgende årene i planperioden. Domstoler i endring Ressursbehov Side 23 av 66

24 3.5 Økonomiske konsekvenser i planperioden Ut i fra de behov som er beregnet ovenfor er bemanningsendringene for det enkelte år i planperioden oppgitt i årsverk; dommere=d og saksbehandlere=s. Endringene er for alle år en sammenligning med bemanningen i 2003 som er referanseåret. Det samme gjelder de økonomiske beregningene. Tingrettene Bemanningsendring D S D S D S D S D S Underkapasitet Restanser Økt saksinngang Totalt Lagmannsrettene Bemanningsendring D S D S D S D S D S Underkapasitet Restanser Økt saksinngang Totalt I 2003 har tingrettene 487,5 dommerårsverk og 885,2 saksbehandlerårsverk, mens lagmannsrettene har 146 dommerårsverk og 90,1 saksbehandlerårsverk. Dommerfullmektiger er i denne sammenhengen håndtert som dommerårsverk i tingrettene. De utgjør 164,5 årsverk. Beløp i mill., 2003-kroner Tingrettene Underkapasitet 13,2 13,2 13,2 13,2 13,2 Restanser 9,2 18,5 10,3 0,0 0,0 Økt saksinngang 14,4 21,6 28,8 36,0 43,2 Sum 36,8 53,3 52,3 49,2 56,4 Lagmannsrettene Underkapasitet 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 Restanser 9,2 18,0 8,8 0,0 0,0 Økt saksinngang 4,0 8,0 12,0 16,0 20,0 Sum 18,0 30,8 25,6 20,8 24,8 Utgiftene til restansenedarbeidelse vil etter disse beregningene komme på totalt ca 74 mill. kr for både 1. og 2. instans. Av dette vil ca. 26,5 mill. kr være knyttet til nedarbeidelse av straffesaksrestanser. Domstoler i endring Ressursbehov Side 24 av 66

25 4. Bygnings- og utstyrsmessige forhold Domstoler fra alle tre instanser disponerer i dag lokaler i 85 tinghus. Domstolene eier ingen lokaler, men leier fra Statsbygg eller private utleiere. Leie- og driftsutgiftene for domstolenes lokaler utgjør ca. 218 mill. kr i 2003, og representerer en betydelig del av domstolenes faste utgifter. Til orientering så bruker man i Sverige ca. 450 mill. kr på lokalsiden pr år. Standarden på dagens lokaler er meget varierende fra funksjonelle og representative lokaler hvor sikkerheten er ivaretatt ved en sonedeling mellom de ansatte og parter/publikum, til lite funksjonelle og nedslitte lokaler hvor det ikke er noen sonedeling. Det har derfor vært et ønske å få etablert en felles bygnings- og utstyrsmessig standard som kan legges til grunn for tinghusene. I DAs forslag til standard er det lagt mest vekt på sonedeling, rettssaler, tilleggsrom og kontorarealer, da det er disse områdene som har størst innvirkning på utgiftene. Forslaget til standard gjelder i utgangspunktet domstolene i 1. instans. Lagmannsrettene har spesielle behov i forhold til domstolene i 1. instans, bl.a settes retten med flere dommere enn i 1. instans. Dette får innvirkning på antall rettssaler, størrelse på rettssalene og tilleggsrommene. Lagmannsretten setter ofte rett flere steder i lagdømmet. Lagmannsrettenes behov er vurdert, og er vist i vedlegg 2. I tillegg til å foreslå en felles bygningsstandard, er det foretatt en konkret vurdering av de enkelte tinghus opp i mot den standarden som anbefales. I vurderingen er det lagt til grunn opplysninger fra tidligere besøk ved domstolen, domstolenes budsjettforslag og opplysninger innhentet i forbindelse med Elstad-rapporten. På bakgrunn av denne vurderingen er det totale behovet for ressurser til lokaler og utstyr beregnet. 4.1 Samfunnsmessige og driftsmessige hensyn Ved fastsettelse av en standard som skal legges til grunn for tinghusene, bør samfunnsmessige hensyn tillegges betydelig vekt. Domstolene har en spesiell funksjon og stilling i vårt samfunn, og dette bør på ulike måter markeres/gjenspeiles gjennom lokalene. Det må også legges stor vekt på åpenhet i forhold til allmennheten. Domstolene har tradisjonelt hatt en tilbaketrukket rolle, og vært lite "synlige" i samfunnslivet. De siste årene har det imidlertid vært en stadig økende oppmerksomhet fra presse og publikum. Kunnskap om domstolen og vårt rettssystem er en forutsetning for at domstolene skal opprettholde nødvendig tillit i befolkningen. Det er derfor viktig at domstolene er synlige og tilgjengelige. En rask saksavvikling har stor betydning for rettsikkerheten. I tillegg til nødvendig bemanning, er en tilstrekkelig rettssalskapasitet avgjørende for en effektiv saksavvikling. Både antall saler, størrelse og utforming har betydning, og rettssalene må ha nødvendig teknisk utstyr for å gjennomføre sakene. Driftsmessige hensyn er også viktig ved utformingen av et tinghus. Moderne domstoler skal ha gode fysiske omgivelser og de ansatte skal føle trygghet på arbeidsplassen. Sikkerhet må vies oppmerksomhet, men må sees i sammenheng med hensynet til åpenhet mot publikum. Domstoler i endring Ressursbehov Side 25 av 66

26 4.2 Kategorisering av domstoler I arbeidet med å utarbeide en felles standard er det nødvendig å kategorisere tingrettene i 3 grupper; små, mellomstore og store domstoler. Årsaken til dette er at behovene på lokalsiden i stor grad er avhengig av størrelsen på domstolen. Det er i kategoriseringen kun lagt vekt på antall dommerårsverk (dommere og dommerfullmektiger). Dommerårsverkene genererer det største behovet for arealer fordi behovet for antall rettssaler og tilleggsrom primært er en konsekvens av antall dommerårsverk. Det må understrekes at denne kategoriseringen er utarbeidet for bruk til å beregne et bygningsmessig behov. Gjennomgang av de ulike arealbehovene i domstolene (1. instans) gir følgende kategorisering: Kategori Dommerårsverk Antall domstoler pr Antall domstoler etter strukturendringene Små domstoler Mellomstore domstoler Store domstoler 10 -> Sum Fordelingen er gjort på bakgrunn av en beregnet bemanning etter strukturendringene. 4.3 Krav til Tinghus Beliggenhet og organisering Domstolen har en spesiell stilling i samfunnet, og tinghusene vil ha betydning for lokalsamfunnet. Spesielt på mindre steder vil tinghuset kunne bidra til å gi lokalsamfunnet en identitet. Utformingen av tinghuset skal markere domstolens plass i samfunnet som den dømmende makt, og fungere som et servicebygg for det rettssøkende publikum. Det er derfor viktig at domstolen er synlig og representativ. Den arkitektoniske utformingen bør i denne sammenhengen tillegges vekt sammen med bruken av materialer av god kvalitet. Domstolenes uavhengighet bør markeres bygningsmessig. Det bør ikke forekomme samlokalisering med virksomheter som kan gi anledning til å stille spørsmålstegn ved domstolenes konstitusjonelle uavhengighet. Dette innebærer at tinghusene bør etableres som selvstendige bygg. Unntaksvis kan det aksepteres en samlokalisering med andre virksomheter. Ved en samlokalisering bør det markeres bygningsmessig at domstolen er en uavhengig instans, for eksempel ved egen inngang ol. Planløsningen skal være funksjonell for både ansatte og brukere. Byggets utforming bør være slik at den tydelig viser hvor de ulike funksjoner er. Bygningsmessig bør derfor tinghuset utformes slik at rettssalene ligger samlet. Organiseringen av tinghuset har også en betydning for sikkerheten. Oversiktlige bygg bidrar til å øke sikkerheten, spesielt i publikumssonene. Domstoler i endring Ressursbehov Side 26 av 66