Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene. September 2006

Transkript

1 Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene September 2006 Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: Faks:

2 Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Innhold 1. INNLEDNING OG HOVEDKONKLUSJONER DE ALMINNELIGE DOMSTOLENE JORDSKIFTERETTENE DE ALMINNELIGE DOMSTOLENE OG JORDSKIFTERETTENE UTFORDRINGER I PLANPERIODEN Rask og effektiv saksavvikling God struktur og organisering av domstolene OVERORDNEDE MÅL OG RETNINGSLINJER Virksomheten vil bli innrettet for å oppfylle grunnleggende krav til en god og effektiv rettspleie Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet MÅLOPPNÅELSE OG TILSTANDSVURDERINGER Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene og jordskifterettene Fysisk adgang til domstolene for alle Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger God struktur og organisering i rettspleien Sikre god utnyttelse av ressurser Tilrettelegge for serviceorienterte og utadrettete domstoler God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum RESSURSBEHOV I PLANPERIODEN TOTALE RESSURSBEHOV HØYESTERETT TINGRETTENE OG LAGMANNSRETTENE Bemanning Lokaler og utstyrsmessige forhold Audiovisuelt utstyr Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) Struktur omstillingsutgifter Forslag om nye strukturendringer Tinglysing omstillingsutgifter Opplæring og kompetanseutvikling Ny tvistelov Endringer i borettslagsloven Fremstillingsfrist ved varetekt JORDSKIFTERETTENE Saksavvikling og bemanning Bygnings- og utstyrsmessige ressursbehov Digital arkivering av kart Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og Geografiske Informasjonssystemer (GIS) Ny tvistelov DOMSTOLADMINISTRASJONEN VEDLEGG 1: FREMDRIFTSPLAN FOR ANTATT FERDIGSTILLELSE AV LOKALSAKER VEDLEGG 2: BEHOV FOR RETTSSALER I LAGMANNSRETTENE Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 1 av 45

3

4 1. Innledning og hovedkonklusjoner Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene er Domstoladministrasjonens (DAs) eget budsjettforslag for domstolene og jordskifterettene i I tillegg er det gjort vurderinger av ressursbehovene for perioden Delene i økonomiplanen om de alminnelige domstolenes og jordskifterettenes utfordringer, overordnede mål og retningslinjer, måloppnåelse og tilstandsvurderinger, dvs. kapittel 2, er i stor grad identisk med DAs innspill til Regjeringen i arbeidet med utformingen av St. prp. nr 1 ( ). De ressursmessige vurderingene er en videreføring av økonomiplanen for , og er i første rekke oppdatert med ny informasjon om de forhold som påvirker ressursbehovene. Dette gjelder blant annet bemanningsbehovene som er avstemt mot saksavviklingen i Økonomiplanen omfatter ressursbehov i Høyesterett, lagmannsrettene, førsteinstansdomstolene, jordskifterettene, og Domstoladministrasjonen. De store ressursbehovene i domstolene og jordskifterettene i planperioden må løses gjennom økte bevilgninger over Statsbudsjettet. Uten flere ressurser vil det ikke være mulig å nå fastsatte mål for saksavviklingstider eller gjennomføre strukturendringene og overføringen av tinglysingen i henhold til fremdriften som Stortinget har forutsatt. Parallelt med dette vil DA arbeide videre med tiltak som kan effektivisere og fornye driften av domstolene og jordskifterettene. 1.1 De alminnelige domstolene Saksavvikling og bemanning 7 nye dommerstillinger og 7 saksbehandlerstillinger er til sammen nødvendig i tingrettene og lagmannsrettene for å dekke nåværende underbemanning basert på saksinngangen i Underbemanningen innebærer et samlet ressursbehov på 8,9 mill kr. De igangsatte restansenedarbeidingsprosjektene i de største domstolene i førsteinstans og andreinstans videreføres i Dette arbeidet har hittil gitt positive resultater. Bygnings- og utstyrsmessige ressursbehov Domstolenes bygnings- og utstyrsmessige behov i perioden er konsekvenser av de lokalbehov som oppstår gjennom sammenslåingene av domstoler i strukturendringene vedtatt av Stortinget. Dette legger sterke føringer på den prioriterte rekkefølgen av lokalprosjekter i perioden Planen forutsetter at alle domstoler i 2011 skal ha lokaler som sikrer god og effektiv rettspleie. Mangel på akseptable rettssaler med en tidsmessig teknisk utrustning vanskeliggjør effektiv saksbehandling ved flere domstoler. Strukturendringene medfører isolert sett betydelige merutgifter til lokaler og teknisk utstyr. Det må understrekes at dette er en direkte konsekvens av rimelige, men svært dårlige og uhensiktsmessige lokaler ved mange tingretter i dag. Den nye domstolsstrukturen vil legge forholdene til rette for effektive domstoler og rimeligere fremtidige investeringer sammenlignet med den nåværende strukturen. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 2 av 45

5 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Domstolene har i løpet av få år hatt et betydelig løft innenfor IKT. Dette gjelder både teknisk infrastruktur, Domstolnett, og utvikling av egne systemer (LOVISA). Fra og med 2006 forvalter DA også Jordskifterettene og deres IKT-systemer. DA vil fokusere på økt profesjonalisering og uttak av gevinster i årene framover. I kommende planperiode vil arbeidet med å redusere risiko innen drift av IKT stå sentralt, samt at det kreves egnede verktøy for å kunne profesjonalisere deler av IKT-arbeidet. Store kommende prosjekter er tilpasning av LOVISA til ny Tvistelov, konvertering av Høyesteretts saksbehandlersystem (HØYRETT) til LOVISA og tilpasning av LOVISA for omforent teknologi i forhold til politi og påtalemyndighet. Vedtatte reformer i de alminnelige domstolene omstillingsutgifter Strukturendringene innebærer utgifter på 86,6 mill kr til inventar og teknisk utstyr, samt merutgifter til leie og drift av lokaler på årlig 125,7 mill kr. I tillegg kommer et behov på 24 mill kr til engangsutgifter ved flytting, sammenslåing av domstoler samt merutgifter ved sorenskrivere som ikke fortsetter i domstollederfunksjonen i perioden for strukturendringene. Overføringen av tinglysingen til Statens kartverk kan påføre domstolene omstillingsutgifter på totalt 25 mill kr i perioden Omfanget av ventelønn vil i denne sammenhengen være en stor usikkerhetsfaktor, selv om dette synes å bli lavere enn tidligere antatt. Ca. 200 årsverk skal overføres til Statens kartverk. Samtidig vil domstolenes budsjettrammer bli redusert med lønns- og driftsutgifter tilsvarende dette antallet årsverk. Opplæring og kompetanseutvikling DA legger sterk vekt på å prioritere opplæring og kompetanseutvikling. Dette er nødvendig for å sikre høy kvalitet på arbeidet i domstolene. I perioden legges det til grunn en fortsatt styrking av ressursene til opplæring og kompetanseutvikling. Det må blant annet forutsettes at innføringen av ny tvistelov vil kreve en betydelig satsing innen kompetansearbeidet. Arbeidet i LOK-prosjektet i 2005 resulterte blant annet i flere forslag til endringer i kompetansearbeidet i domstolene. Den videre behandlingen av forslagene vil avgjøre i hvilken grad og på hvilken måte dette medfører endringer i kompetansearbeidet, jf pkt Jordskifterettene Bemanning og lønnsøkning Sammenslåinger av jordskifteretter tidligere dette tiåret, resulterte i at enkelte enheter ble noe uheldig bemannet, blant annet med en dårlig balanse mellom antall dommere og andre tilsatte. Dette fører til nedsatt effektivitet ved disse jordskifterettene. Det er derfor behov for tre jordskiftedommere, seks ingeniører, to administrative medarbeidere og en spesialstilling innen jordskiftefaget. Dette vil gi et årlig merutgiftsbehov på 5,5 mill kr. I tillegg er det behov for å øke utgiftene til lønn for jordskiftedommere og jordskifteoverdommere med årlig 10 mill kr. Dette skyldes betydelige vanskeligheter med å rekruttere til denne type stillinger. For jordskifterettene må det i årene framover legges vekt på opplæring og kompetanseutvikling. Dette for å sikre at jordskifterettene utfører sine arbeidsoppgaver med høy faglig kvalitet, raskt og på en måte brukerne er tilfredse med. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 3 av 45

6 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Jordskifterettene er koplet opp på samme infrastruktur og nettverk som de ordinære domstolene. Utgiftene for dette er tatt høyde for under budsjettkapittel 410. Utgifter som er praktisk mulig å skille ut tas på jordskifterettenes eget kapittel 413. Planlagte IKT-utgifter for jordskifterettene omfatter fornyelse av eksisterende teknisk utstyr i hver jordskifterett, samt tilgang til eksterne registre Totalt behov for 2007 er 3,5 mill kr. Fra 2008 omfatter behovet foruten fornyelse av teknisk utstyr også overgang til IP-telefoni, innkjøp av bærbar PC til alle jordskiftedommere og forprosjekt vedrørende ny teknisk plattform for jordskiftespesifikke applikasjoner. Geografiske informasjonssystemer (GIS) og landmåling Utstyr for landmåling er viktig for jordskifterettene. Nåværende utstyr har begrenset leveralder og må skiftes ut de nærmeste årene. Det er også behov for investeringer i nytt utstyr i forbindelse med urbant jordskifte. Det er lagt vekt på å integrere jordskifterettene mot nye nasjonale informasjonsløsninger, herunder hører nye register- og geodataløsninger. Nasjonale program for utveksling av informasjon styrer utviklingen på området, og det er planlagt behov for integrasjon mot disse dataløsningene. Drift og investeringsbehov innen GIS, landmåling og jordskifterelaterte utviklingsprosjekter beløper seg til 6,1 mill kr i Fra 2008 vil utgiftene årlig øke med om lag 10 mill kr. 2. De alminnelige domstolene og jordskifterettene DA har det administrative ansvaret for domstolene. DA er organisert som et uavhengig statlig organ og ledes av et styre. DAs uavhengige stilling understreker domstolenes grunnlovfestede uavhengighet. Samhandlingen mellom Stortinget, regjeringen, Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen er ivaretatt gjennom lovfestede rammebetingelser for DAs virksomhet. Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale Domstoladministrasjonen og dommernes arbeidsrettslige stilling) og Innst. O. nr. 103 ( ): 1. Justisdepartementet skal ikke i fremtiden ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven 3 2. Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis sentralt fastsatte retningslinjer for de ansvarsområder som er lagt til domstoladministrasjonen 3. Styring av domstoladministrasjonen skjer ved lov, forskrift eller plenarvedtak i Stortinget på vanlig måte etter forslag fra regjeringen 4. Regjeringen skal ved kongelig resolusjon kunne instruere domstoladministrasjonen i forhold til administrative enkeltsaker. Retningslinjene som er nevnt i pkt. 2 skal være generelle og på overordnet nivå, for å sikre samfunnets innflytelse på hvilke hovedretninger arbeidet med DA skal ta. Regjeringens Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 4 av 45

7 instruksjonsmyndighet, jf. pkt. 4, er forutsatt brukt i unntakstilfeller. DA velger satsingsområder og virkemiddelbruk. Domstolenes organisering Programkategori omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, spesialdomstolene og Domstoladministrasjonen. Domstolene skal behandle de straffesaker og sivile saker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene i første instans også forvaltningspregede oppgaver. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Domstolene er administrativt underlagt Domstoladministrasjonen. Høyesterett Høyesterett er landets øverste domstol. Den har et eget kjæremålsutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius. Høyesterett skal sørge for rettsenhet og bidra til avklaring der rettstilstanden kan være uklar. Høyesterett har også et ansvar for rettsutviklingen, innenfor lovgivningens rammer, der nye samfunnsproblemer krever det. Lagmannsrettene Landet er inndelt i seks lagdømmer som hvert har en lagmannsrett. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann. Domstolene i første instans Betegnelsen for domstolene i første instans er i hovedsak tingretter. Pr er det totalt 78 førsteinstansdomstoler. Disse er delt inn i 76 tingretter, to byfogdembeter. Domstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig til store kollegiale domstoler, hvor Oslo tingrett er den største. Jordskifterettenes organisering Jordskifterettene er fellesbetegnelsen for 34 jordskifteretter (førsteinstans) og fem jordskifteoverretter (ankeinstans). Jordskifterettene har også personale som utvikler diverse fagområder som landmåling, kartbehandling, skogvurdering, jordskifte, IKT m.m. Jordskifterettene er særdomstoler som arbeider med oppgaver som har hjemmel i jordskifteloven. Jordskifterettene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer til kollegiale domstoler, hvor Sør-Trøndelag jordskifterett er den største. Hver jordskifterett ledes av en jordskifterettsleder. Landet er delt inn i fem jordskiftedømmer som hver har en jordskifteoverrett. Hver jordskifteoverrett ledes av en jordskifteoverrettsleder. For tiden er Hålogaland jordskifteoverrett ubemannet og oppgavene skjøttes av jordskifteoverdommeren i Frostating. 2.1 Utfordringer i planperioden Domstolene er samfunnets organ for avgjørelser i straffesaker og det viktigste organ for konfliktløsning i sivile saker. Domstolene skal ivareta enkeltmenneskets krav til en trygg og upartisk prosess. Jordskifterettene er særdomstoler med kompetanse til å gjennomføre endringer for å oppnå mer tjenlige eiendommer, til å fastlegge eiendomsgrenser og til å utrede uklare eiendomsforhold. Domstolene og jordskifterettene er derfor avhengige av tillit, ikke bare hos profesjonelle aktører i retten, men også hos lekdommere, sakkyndige, hos enkeltmennesker som får sin sak prøvd for Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 5 av 45

8 retten, og i befolkningen generelt. Avgjørelsene må ha høy kvalitet, prosessen må være åpen, kontrollerbar og effektiv, og samtidig ivareta hensynet til enkeltindividet. Domstolene og jordskifterettene skal være en reell konfliktløser for alle borgere. Terskelen for å benytte tjenestene må ikke være for høy, samtidig som den må stå i forhold til tvistegjenstanden. Dette innebærer at både utgifter og tidsforbruk forbundet med en rettslig prosess må stå i forhold til sakens betydning og omfang. For straffesaker er et grunnleggende krav at prosessen ikke skal ta for lang tid og at tiltalte skal være sikret en rettferdig behandling i samsvar med de grunnleggende prinsipper nedfelt i Straffeprosessloven og i samsvar med menneskerettighetene. Media retter stadig økende oppmerksomhet mot domstolene. Åpenhet om domstolenes maktutøvelse er en viktig forutsetting for vårt demokrati. Domstolene skal bidra til åpenheten. Samtidig må en være klar over at det er ressurskrevende. De økende mediehenvendelsene gir merarbeid for domstolene. Det vil være riktig og viktig å utvikle løsninger der mediene selv kan hente ut den informasjon de behøver. Det kan skje gjennom at dagens berammingslister på nett for pressen utvikles til presserom der den enkelte journalist kan melde seg på de saker han eller hun er interessert i, og hente ut for eksempel tiltaler, bevisførsel og dommer Rask og effektiv saksavvikling Mindre enn halvparten av sivile saker og straffesaker blir avviklet innenfor målet om seks respektive tre måneder i de alminnelige domstolene. DA arbeider aktivt for å få økt saksavviklingen i domstolene, og særskilt vektlegge forsvarlig og effektiv saksavvikling. Nedarbeiding av restanser er i denne sammenhengen et sentralt element, som vil bli vektlagt i fordelingen av ressurser til domstolene. Det er ikke fastlagt mål for saksavviklingstid i noen av jordskifterettsinstansene. Det er likevel klart at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i dag er for lang i jordskifterettene. Jordskifteoverrettene har noe kortere saksavviklingstid. For både domstoler og jordskifterettene er det en utfordring å få avviklet sakene uten at det går ut over kvaliteten på rettsavgjørelsene. IKT-området er sentralt i samhandlingen mellom Justisdepartementet, Domstoladministrasjonen og i justissektoren for øvrig. En felles holdning i IKT-strategiske spørsmål og en samlet utvikling av IKT-området er en forutsetning for å sikre kostnadseffektive og velfungerende IKT-tekniske løsninger som sikrer saksflyten og effektiviserer saksavviklingen God struktur og organisering av domstolene og jordskifterettene Velfungerende og effektive domstoler og jordskifteretter er en forutsetning for å nå målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid. DA arbeider derfor for en langsiktig utvikling av domstols- og jordskifterettsdriften. Dette omfatter blant annet organisering av arbeidsprosesser, ledelses- og kompetanseutvikling og økt bruk av IKT-løsninger. Grunnleggende rammer for dette er rettssikkerhet og kvalitet. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 6 av 45

9 DA har ansvar for å sikre gjennomføringen av lovrevisjoner som angår domstolene og jordskifterettene. Samhandling mellom Justisdepartementet og Domstoladminstrasjonen er en forutsetning for å oppnå et smidig og effektivt regelverk for saksavviklingen. DA deltar i regelverksarbeid, og har et spesielt ansvar for å vurdere administrative og økonomiske konsekvenser av regelverksendringer på domstolenes og jordskifte(over)rettenes område. God ledelse i domstolene og jordskifterettene er et sentralt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og best mulig utnyttelse av menneskelige og materielle ressurser. De store organisasjonsendringene og blant annet innføringen av saksbehandlingssystemet LOVISA bidrar ytterligere til behovet for et profesjonelt lederskap. Å bidra til god ledelse i domstolene og jordskifterettene er derfor en prioritert oppgave for DA. DA har et overordnet ansvar for kompetanseutvikling i domstolene og jordskifterettene. Faglig oppdatering og videreutvikling er nødvendig både for dommere og saksbehandlere, for å kunne holde en høy kvalitet på rettsavgjørelsene. På samme måte som det for jordskifterettene vil være nødvendig med faglig oppdatering og videreutvikling for jordskiftedommere, ingeniører og administrativt personale, for å kunne holde en høy kvalitet på rettens arbeid Satsing på kompetanseutvikling er en prioritert oppgave. Større lovendringer, som for eksempel innføringen av ny tvistelov, vil forutsette særskilte opplæringsprogram. Strukturendringene i første instans er et ledd i moderniseringen av domstolene. Disse vil medføre at flere domstoler får en størrelse som gjør dem bedre rustet til å møte endrede krav og nye rammebetingelser. Overføringen av tinglysingen til Statens kartverk gjennomføres for å rendyrke domstolenes dømmende funksjon. Godt kvalifiserte jordskiftedommere med variert bakgrunn er en forutsetning for velfungerende domstoler og jordskifteretter. DA arbeider for at domstolene og jordskifterettene framstår som attraktive arbeidsplasser, og i samarbeid med Innstillingsrådet for dommere legge til rette for en best mulig rekrutteringsprosess. Personlige og faglige egenskaper sammenholdt med domstolens og jordskifterettens behov, økt kvinneandel blant dommere og jordskiftedommere og rekruttering av personer med variert yrkes- og livserfaring legges til grunn ved vurdering av aktuelle søkere til et dommerembete. En særlig utfordring er rekruttering av domstolledere, jordskiftedommere og rekruttering generelt i distriktene Overordnede mål og retningslinjer DA skal sørge for at de overordnede krav og forventninger samfunnet setter til domstolene og jordskifterettene ivaretas, synliggjøre deres uavhengighet og videreutvikle deres rolle som samfunnets viktigste konfliktløser. DA har satt i gang et arbeid for å utvikle felles overordnede mål og et verdigrunnlag for domstolene og jordskifterettene. Hensikten er å utforme mål og verdier som kan prege domstolenes og jordskifterettenes fremtidige utvikling. Arbeidet er bredt sammensatt med representanter fra Høyesterett, lagmannsrettene, førsteinstansdomstolene, jordskifterettene, DA, og representanter fra forskjellige grupper av ansatte. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 7 av 45

10 2.2.1 Virksomheten vil bli innrettet for å oppfylle grunnleggende krav til en god og effektiv rettspleie Domstolenes og jordskifterettenes organisering og utøvelse av dømmende funksjoner skal bygge på rettssikkerhet for individer og grupper. Herav følger kravet om forsvarlig og effektiv saksavvikling, samt likebehandling og adgang til domstolene for alle. En smidig og effektiv konfliktløsning i domstolene og jordskifterettene tilsier at alternative konfliktløsningsordninger må utvikles og tas i aktiv bruk. Struktur og organisering må fortløpende vurderes for å sikre et godt fungerende domstol- og jordskifterettsapparat. En åpen og kvalitetsbevisst rettspleie innebærer god utnytting av ressursene, innenfor rammene av en forsvarlig saksbehandling. Domstoler og jordskifteretter skal tilrettelegge sin virksomhet for å sikre at parter, profesjonelle aktører, publikum og media møter serviceorienterte og utadrettede domstoler og jordskifteretter, som gir god informasjon til det rettssøkende publikum Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid Domstolene Stortingets mål for saksavviklingen i domstolene, angitt som gjennomsnitt for hhv straffesaker og sivile saker, er en følge av domstolenes egne krav til forsvarlig og effektiv saksbehandling. Mål for gjennomsnittlig Lagmannsrettene Tingrettene saksavviklingstid Mål i mnd Mål i mnd Sivile saker 6 6 Straffesaker 3 3 Straffesaker (enedommersaker) - 1 I lovs form er det dessuten for visse straffesaker, gitt frister for saksavviklingstiden, bl.a. i tilfeller med unge lovbrytere, og hvor tiltalte er undergitt varetekt. Jordskifterettene Nesten alle saker for jordskifterettene krever befaring på barmark. Dette medfører at mye av arbeidet er sesongbetont, noe som igjen påvirker saksavviklingstiden. Det vil bli vurdert å innføre mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid også for jordskifterettene. For å kunne sette realistiske og meningsfylte mål for saksavviklingstid, må sakene deles i to grupper. Den ene gruppen er saker etter jordskifteloven 2; blant annet løse opp sameie, ny eiendomsutforming, bruksordning og fellestiltak. Den andre gruppen er de rettsfastsettende sakene som omfatter fastlegging av eiendomsog bruksrettsgrenser, utredning og fastlegging av uklare eiendomsforhold og visse skjønn. Det ligger en stor bemanningsmessig gevinst i ha tilstrekkelig med oppmålingsutstyr slik at saker kan kjøres parallelt i felt. Dette forutsetter at hver ingeniør har fri tilgang til oppmålingsutstyr i barmarksesongen. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 8 av 45

11 2.2.3 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet DA skal følge opp målsetningene om en forsvarlig og effektiv saksavvikling, og arbeide for en god utnyttelse av tildelte ressurser. En hovedoppgave for DA er å sikre en forsvarlig og kostnadseffektiv drift av domstolene og jordskifterettene. Dette vil også kreve kontakt og samhandling med Justisdepartementet, og mellom aktørene i rettspleien, spesielt påtalemyndigheten, men også forsvarerne og kriminalomsorgen. Domstolenes og jordskifterettenes uavhengige og upartiske rolle må ivaretas. DA skal bidra til å etablere hensiktsmessige samhandlingsformer. Dette omfatter også samhandling med de øvrige aktørene om IKT-strategiske spørsmål. Faglig høyt kvalifiserte dommere er av sentral betydning for god kvalitet i rettspleien. DA har ansvar for å legge til rette for en god og balansert rekruttering, sørge for kompetanseutviklingstiltak og utvikle profesjonell ledelse i domstolene og jordskifterettene. DA skal forberede gjennomføringen, og delta i forberedelsen av lovrevisjoner som angår domstolene, spesielt ved vurderingen av praktiske, administrative og ressursmessige konsekvenser av lovendringer. 2.3 Måloppnåelse og tilstandsvurderinger Antall saker i domstolene og jordskifterettene varierer fra år til år, og svingninger i saksmengden vil alltid forekomme. Tilførselen av saker fra politi og påtalemyndighet vil variere både i antall og kompleksitet. Det samme gjelder tilfanget av sivile saker. Samtidig vil lov- og regelverksendringer, tekniske og organisatoriske endringer, endringer i sakenes kompleksitet m.m. kunne medføre endringer i saksmengden og sakens tyngde av mer varig karakter. Saksavviklingstallene for lagmannsrettene og tingrettene for 2005 inneholder avvik i forholdet mellom innkommet, behandlet og beholdning, jf. tabellene 2.4 til Dette skyldes problemer med konvertering av saker fra gammelt saksbehandlingssystem (SAKS) til nytt (LOVISA). Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden er knyttet til avgjorte eller avsluttede saker i perioden. Særlig for mindre domstoler og jordskifteretter kan avslutningen av en enkelt sak i en periode gi tilfeldige svingninger i den gjennomsnittlige saksavviklingstiden Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene og jordskifterettene Høyesterett Antall innkomne sivile saker (anker, kjæremål mv.) har gått noe opp fra 786 saker i 2004 til 814 saker i Behandlingstiden fra henvisning i kjæremålsutvalget til Høyesteretts avgjørelse var i gjennomsnitt 5,8 måneder, en oppgang fra 5,4 måneder i Antallet ikke-avgjorte saker ved årets slutt har gått opp, fra 32 saker i 2004 til 48 saker i Antall innkomne straffesaker (anker, kjæremål mv.) har gått ned fra 1062 saker i 2004 til 960 saker i Behandlingstiden fra tillatt fremmet i kjæremålsutvalget til Høyesteretts avgjørelse var i gjennomsnitt 2,7 måneder i 2005, en oppgang fra 2,5 måneder i Antallet ikke-avgjorte saker ved årets slutt var 21 saker mot 19 saker i Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 9 av 45

12 Lagmannsrettene I lagmannsrettene har det vært en økning i antall innkomne og en nedgang for antall behandlede meddomsrettssaker. For Lagrettesakene har innkomne og behandlede saker økt. Beholdningen av meddomsrettssaker har blitt redusert med over 2 %, mens beholdningen av lagrettesaker har økt med 5 %. Antall innkomne sivile ankesaker er økt noe, og kombinert med høy saksavvikling har dette resultert i en reduksjon i beholdningen på 8 %. Tabell 2.3 Oversikt meddomsrettsaker og lagrettesaker Straffesaker Lagrette innkommet Lagrette behandlet Lagrette beholdning Meddomsrett innkomme t Meddoms -rett behandlet Meddoms -rett beholdnin g Endring % 10 % 5 % 11 % -3 % - 2 % Tabell 2.4 Oversikt sivile ankesaker Sivile ankesaker Sivile ankesaker innkommet Sivile ankesaker behandlet Sivile ankesaker beholdning Endring % 4 % - 8 % Tabell 2.5 Gjennomsnittlig saksavviklingstid i måneder Sivile ankesaker 9,4 10,0 9,8 Lagrettesaker 6,5 4,8 5,2 Meddomsrettsaker 5,4 5,2 5,1 1 Usikkerheten knyttet til statistikkgrunnlaget etter overgangen til nytt saksbehandlingssystem gir særlige utslag for lagmannsrettene i Det er derfor ikke mulig å gi pålitelige saksavviklingstider for dette året. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sivile ankesaker var på 9,8 måneder i Den høye saksbehandlingstiden skyldes dels at lagmannsrettene har redusert restansene og derved behandlet flere gamle saker som øker den totale saksbehandlingstiden, dels problemer med store restanser. Det er betydelig variasjon i saksbehandlingstiden mellom domstolene, og denne varierer fra 5,3 12,4 mnd. i Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 10 av 45

13 Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for lagrette og meddomsrettssaker var relativt stabil i 2004 og Det er fremdeles variasjoner mellom domstolene. Saksbehandlingstiden for lagrette varierer fra 3,6 6,2 mnd. i Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for meddomsrettssakene varierte fra 3,3 7,2 mnd. i Tingrettene Tabell 2.6 Oversikt sivile saker (Asaker) Sivile saker Sivile saker innkommet Sivile saker behandlet Sivile saker beholdning Endring % - 5 % - 8 % Tabell 2.7 Oversikt meddomssaker (M-saker) Meddomssaker Meddomssaker innkommet Meddomssaker behandlet Meddomssaker beholdning Endring % 7 % - 14 % Tabell 2.8 Oversikt enedommersaker (F-saker) Enedommersaker Enedommersaker Enedommersaker Enedommersaker innkommet behandlet beholdning Endring % - 3 % -21 % Beholdningene for både A-saker, F-saker og M-saker har blitt redusert i Domstolene har behandlet 8,7 prosent flere A-saker i 2005 enn Antall behandlede M-saker er tilnærmet det samme som i Selv om beholdningen av F-saker har økt noe, tyder det likevel på en økning i produktiviteten til domstolene Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 11 av 45

14 Tabell 2.9 Gjennomsnittlig saksavviklingstid i tingrettene i måneder Gjennomsnittlig saksavviklingstid Sivile saker (A-saker) 6,7 6,7 6,9 7,0 Enedommersaker (F-saker) 0,6 0,6 0,6 0,6 Meddomssaker (M-saker) 4,0 3,4 3,5 3,2 Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for A-sakene har vært relativt stabil frem til 2003, men har økt til 7,0 mnd. i Det er betydelig variasjon i saksbehandlingstiden mellom domstolene, og denne varierer fra 3,5 11,8 mnd. i Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for M-sakene har gått ned fra 3,5 mnd. i 2004 til 3,2 mnd. i Dette kan delvis forklares med et vellykket restansenedarbeidingsprosjekt i Oslo tingrett. Det er fremdeles betydelige variasjoner mellom domstolene, fra 0,9 6,5 mnd. saksbehandlingstid i Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for F-sakene er stabil på 0,6 mnd. og saksbehandlingstiden i den enkelte domstol varierer fra 0,2 1,9 mnd. i Jordskifterettene Statistikken viser at det i 2005 ble avsluttet totalt saker i jordskifterettene, mot saker i Jordskifteoverrettene avsluttet 37 saker tvister ble behandlet og avgjort enten gjennom dom eller rettsforlik, mot 763 i parter (8 207 i 2004) fikk løst problemer knyttet til sine eiendommer i sakene som ble avsluttet. Tabell 2.10 Oversikt jordskifteoverrettssaker År Gjennomsnittlig saksavviklingstid i måneder Nye krav Avsluttede saker Endring % -36 % -11 % Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 12 av 45

15 Tabell 2.11 Oversikt jordskifterettssaker Nye krav Behandlede saker Foreliggende saker Endring Rettsfastsett Endring Rettsfastsett Endrings Rettsfastsett År s -saker ende saker s- saker ende saker - --saker ende saker Endring % 23 % 2 % 1 % -11 % 6 % Saksavviklingstiden på avsluttede saker økte fra 29 måneder i 2004 til 31 måneder i Sakstilgangen økte med 136 saker (17 %) fra 2004 til Dels skyldes det at vernemyndighetene krevde ekstraordinært mange saker for klarlegging av vernegrenser. Det kom inn 956 saker i 2005, mot 820 saker i Restansene ble redusert med 2 %. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden på avsluttede saker viser tiden fra krav er innkommet (registrert) til saken er avsluttet. Særlig for de mindre jordskifterettene kan avslutningen av en enkelt sak i en periode gi tilfeldige svingninger i den gjennomsnittlige saksavviklingstiden. Iverksetting av lovendring som gir jordskifteretten utvidet hjemmel til å behandle saker i byer og tettsteder, kan gi et godt merkbart tillegg i arbeidsmengde. Sammen med ny tvistelov reiser det seg også et klart behov for kompetansebygging. Saker med lovbestemte frister For en del sakstyper både innenfor strafferetten og sivilrettens område er det angitt frister for saksavviklingen. Straffeprosessloven 275 har klart definerte prioriteringsregler, blant annet skal hovedforhandling være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten dersom siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått. Bestemmelsen trådte i kraft Fysisk adgang til domstolene for alle Alle grupper i befolkningen må sikres fysisk adgang til domstolene. Tinghusene må være tilrettelagt for alle aktører/brukere, herunder funksjonshemmede. Det er derfor viktig at tinghusene gis en universell utforming, som ivaretar behovene til alle brukergrupper. I forbindelse med leie av nye tinghus vil behovene til funksjonshemmede bli ivaretatt. DA har satt som krav i byggeprogrammet, at både bygningene og uteområdet skal kunne brukes på lik linje av alle brukere, også personer med ulike former for funksjonshemning. Når det gjelder eksisterende tinghus, er situasjonen for funksjonshemmede dessverre varierende. DA har foretatt en kartlegging av tilgjengeligheten for bevegelseshemmede i nåværende tinghus. Ved mellom domstoler er det svært dårlige forhold for rullestolbrukere, bl.a. mangler det heis ved de fleste av disse domstolene. Med unntak av 2-3 domstoler vil de i denne kategorien få nye lokaler i samsvar med prioriteringen av lokalprosjekter som er lagt til grunn i økonomiplanen for domstolene På denne måten kan tilgjengeligheten for bevegelseshemmede i stor grad være løst hvis fremdriften i lokalsakene forløper som planlagt. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 13 av 45

16 Når det gjelder hørselshemmede, så er det 41 domstoler som mangler trådbundet overføring av lyd i rettssaler. På grunn av blant annet avlyttingsproblematikk, anbefales trådbundet anlegg for hørselshemmede. De fleste tinghus som er bygget etter 1996, har denne typen utstyr installert. Enkelte av domstolene har imidlertid annet utstyr, som f. eks teleslynge i enkelte av salene. 26 domstoler mangler utstyr i alle salene. Vi gjør oppmerksom på at domstoler som vil bli berørt av strukturendringene ikke er hensyntatt. Det vil det være behov for tilrettelegging i ca. 170 rettssaler. Utgiftene for utstyr og installasjon beløper seg til mellom og pr. rettssal. Det ble i 2005 laget en gjennomføringsplan for tilrettelegging for hørselshemmede, men gjennomføringen er avhengig av budsjettsituasjonen. Regjeringen la høsten 2004 frem en 5-årig handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Som et ledd i dette arbeidet fikk DA i 2005 inntil kr ,- til disposisjon i arbeidet med å legge til rette for hørselshemmede i rettslokaler Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger Rettsmekling Rettsmekling ble innført som en forsøksordning ved seks domstoler Ordningen er senere utvidet, og er fra et tilbud ved alle tingretter og lagmannsretter. Forsøksordningen med rettsmekling vil virke frem til ikrafttredelse av ny tvistelov, jf. Ot.prp. nr. 51 ( ) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Reglene i forsøksordningen videreføres i hovedsak i den nye tvisteloven, og rettsmekling blir en permanent del av prosessen ved landets domstoler. Rettsmekling medfører raskere, billigere og mer skånsom løsning av en tvist. Det er av stor verdi at partene selv får et ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik. Ved mekling vil partene unngå at konflikten akselererer og at en part taper saken. Ved at tvisten løses på et tidligere tidspunkt medfører også rettsmekling sparte utgifter for partene, reduksjon i utgiftene til fri sakførsel og reduksjon i domstolenes utgifter. Rettsmekling vil dessuten være et av virkemidlene for nedarbeiding av restansene ved en rekke domstoler. Evalueringen av ordningen som ble avsluttet i 2001 viser at rettsmekling i all hovedsak har fungert godt i forhold til parter, prosessfullmektiger og meklere. Arealmekling Arealmekling er en helt ny sakstype i jordskifterettene som vil bli hjemlet i forslaget til ny 89 b i jordskifteloven, jf. Ot. prp. nr. 78 ( ). Med arealmekling menes utenrettslig mekling med grunneiere som bl.a. vil fremme private planforslag etter plan- og bygningsloven. Gjennom arealmekling tas det sikte på at det skal oppnås enighet om prinsipper, planarbeid og gjennomføring av vedtatt plan. Formålet med arealmekling er bl.a. å kunne redusere hovedforhandlinger i oversiktlige rettsspørsmål, redusere sakskostnadene og ventetid samt å få en mer kostnadseffektiv domstol. Urbant jordskifte I tillegg til arealmekling, er også urbant jordskifte nytt etter lovrevisjonen. Med urbant jordskifte menes avbøting av ulemper ved gjennomføring av reguleringsplaner i eksisterende byggeområde samt i nytt byggeområde. Eksempler på slike ulemper kan være når eiendommer blir oppdelt av boligveier og at tomtegrense og eiendomsgrense ikke er sammenfallende o.s.v. Det vises til at også reguleringsplaner kan brukes til å endre eiendomsgrenser, og i en viss utstrekning omforme eiendommer. Ordinært skal reguleringsplaner utformes slik at det etter realiseringen av planen oppnås en hensiktsmessig samlet planløsning av området med tomteinndeling og byggetiltak m.v. Dette kan være vanskelig hvor det gjelder tiltak som f.eks. fremføring av vei- og linjetraseer o.l. Formelt kan en reguleringsplan med vilkår for realisering av Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 14 av 45

17 planen, opparbeidelseskrav og refusjon, ekspropriasjon m.v. brukes slik at en oppnår i hovedsak det samme som ved jordskifte, men virkemidlene er dels tyngre å bruke både ressursmessig og i forhold til partene. Når det gjelder den nye sakstypen om avbøting av ulemper ved gjennomføring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan, foreslås det at i eksisterende byggeområder, må alle som skal omfattes av jordskifteplanen ha krevd jordskifte. I nye byggeområder må minst 2/3 av grunneierne eie minst 2/3 av arealet i reguleringsplanen eller bebyggelsesplanen ha krevd jordskifte, før saken kan fremmes. Lovforslagene kan gi betydelige privat økonomiske gevinster, og gi betydelige samfunnsmessige økonomiske innsparinger. Dette gjelder for eksempel økt kapasitetsutnytting av eksisterende offentlige investeringer i vei, vann, kloakk og annen infrastruktur God struktur og organisering i rettspleien Oppfølging av St.meld. nr. 23 ( ) Førsteinstansdomstolene i fremtiden Stortinget vedtok sommeren 2001 at antallet førsteinstansdomstoler skulle reduseres fra 92 til 66. Det ble senere besluttet at også Oslo skifterett og byskriverembete og Oslo byfogdembete skulle slås sammen. Det totale antall førsteinstansdomstoler kommer da ned i 65. DA har ansvaret for gjennomføringen av den nye domstolsstrukturen. Det er gjennomført strukturendringer i flere fylker. Noen tingretter er helt og fullt slått sammen med andre domstoler, mens noen har fått domssognet delt opp (avgitt kommuner til andre tingretter). Pr 1. januar 2006 var det 12 tingretter færre enn da prosessen startet. Strukturendringene innebærer et stort ressursbehov. Blant annet medfører strukturendringene at det må bygges nye tinghus, eller foretas ombygninger i eksisterende bygg. I enkelte tilfeller har forsinkelser i byggeprosessene ført til at også strukturendringene er blitt utsatt. Fra 1. januar 2006 ble det innført et nytt bevilgningsreglement i staten. For DA betyr dette at planleggingen av bygging av nye tinghus ikke kan starte før samtykke fra Stortinget om dekning av merutgiftene foreligger. Dette vil innebære en betydelig forsinkelse i lokalsakene. Noe som igjen fører til at kommende strukturendringer kan bli skjøvet noe ut i tid. DA mener det er uheldig at omstillingsprosessen trekker i langdrag, da dette særlig er en belastning for de ansatte i domstolene. I 2006 skjedde flere endringer: I Akershus fylke ble tingrettene Eidsvoll tingrett og deler av Nes tingrett slått sammen til Øvre Romerike tingrett. Den nye domstolen ble lagt til i Eidsvoll. De øvrige deler av domssognet til Nes tingrett ble overført til domssognet til Nedre Romerike tingrett, og den nye Nedre Romerike tingrett er lokaliser til Lillestrøm, hvor det etter hvert skal bygges et nytt tinghus. I samme fylke ble også Indre Follo tingrett slått sammen med Ytre Follo tingrett. Den nye domstolen, Follo tingrett, holder til i nye lokaler i Ski. Endringene skjedde primo januar I Hedmark fylke ble domstollstrukturen endret slik at domssognet til Solør tingrett dels ble slått sammen med Sør-Østerdal tingrett i Elverum og dels med Vinger og Odal tingrett i Kongssvinger. Den nye domstolen i Kongsvinger flyttet inn i nye lokaler og har fikk navnet Glåmdal tingrett. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 15 av 45

18 Fra 1. juli 2006 ble Oslo skifterett og byskriverembete slått sammen med Oslo byfogdembete. Den nye domstolen heter Oslo byfogdembete, men domstolleder tituleres som sorenskriver. Domstolen holder til i Oslo tinghus. I løpet av høsten var turen kommet til Vestlandet. I Hordaland fylke ble Nordhordland tingrett og Midhordland tingrett slått sammen til Nordhordland tingrett med lokaler i Bergen tinghus. I tillegg fikk den nye Nordhordland tingrett Voss kommune fra Voss tingrett som ble delt og flyttet. Den nye domstolen fikk i tillegg Gulen kommune fra Fjordane tingrett i Sogn og Fjordane fylke. Voss tingrett avga også to kommuner til Hardanger tingrett. I tinghuset i Bergen holdt også Bergen tingrett og Bergen byfogdembete til. Disse ble slått sammen til Bergen tingrett. I Rogaland fylke ble Jæren tingrett som lå på Bryne slått sammen med Sandnes tingrett i Sandnes. Den nye domstolen har fått navnet Jæren, og er lokalisert til Sandnes i nye lokaler. Omstilling for domstolledere og andre ansatte i domstolen: En reduksjon av antall domstoler reduserer også antall domstolledere. DA har forhandlet frem en arbeidsavtale for sorenskriverne som er, eller kan bli, overtallige embetsledere etter strukturendringene. Avtalen innebærer at sorenskriverne fortsetter sitt dommerverv, enten som fast dommer i tingretten, eller i en ressursgruppe av dommere administrert av DA. Pr 1. januar 2006 var det 10 dommere tilknyttet ressursgruppen. Strukturendringene har ikke ført til overtallighet blant fast ansatte i domstolene. Der det har vært mulig har enkelte ansatte, som i det vesentlige har arbeidet med tinglysingsoppgaver, fått arbeidsoppgaver ved den nye domstolen. Når det gjelder forslag til nye strukturendringer henvises det til punkt Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom Stortinget vedtok at tinglysingen i fast eiendom skal overføres til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, jf. St.meld. nr. 13 ( ) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom og Innst. S. nr. 221 ( ). Stortinget har senere vedtatt at det skal opprettes et servicesenter for tinglysingen i Ullensvang Herad, og at sentralarkivet for panteboken legges til Statens kartverks hovedkontor, jf. Innst. S. nr. 59 ( ). Stortingets vedtak gjennomføres i et prosjekt ledet av Justisdepartementet med deltakelse fra Domstoladministrasjonen, Statens kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon as. Andre berørte parter er trukket med i arbeidet etter behov. Overføringen av oppgaver og stillinger fra domstolene til Statens kartverk skjer gradvis i perioden Fremdriften i overføringen av tinglysingsoppgavene er koordinert med tidsplanen for strukturendringene i domstolene. Fram til 2007 skal det i følge tidsplanen være overført tinglysingsoppgaver til kartverket fra 60 domstoler med totalt omfang 151 årsverk. I 2007 overføres tinglysingsoppgavene tilsvarende 43 årsverk fra de siste domstolene. Tvisteloven Stortinget vedtok våren 2005 lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven), jf. Ot.prp. nr. 51 ( ) og Innst. O. nr. 110 ( ). Lovens formål er å legge til rette for en rettferdig, forsvarlig og effektiv saksbehandling ved domstolene. Sentralt i loven er større fokus på kontakt og mekling mellom partene. Dommeren skal drive en mer aktiv prosessledelse, og Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 16 av 45

19 saksbehandlingens omfang skal stå i forhold til sakens betydning. Det skal blant annet bli enklere å unngå en omfattende bevisføring. Rettsmekling blir en permanent ordning ved alle landets domstoler, det innføres en raskere og mindre ressurskrevende prosessform i saker om formuesverdier under kr (småkravsprosess), og det åpnes for gruppesøksmål. Den nye loven kan gi grunnlag for en betydelig effektivisering av domstolenes behandling av sivile saker. Ikraftsettingsproposisjonen ble fremmet våren Den nye loven medfører behov for økte ressurser til opplæring av dommere og endringer i saksbehandlingssystemet LOVISA Sikre god utnyttelse av ressurser Felles visjon og verdigrunnlag for domstolene DA satte i 2005 i gang et arbeid med sikte på å utvikle en felles visjon og verdigrunnlag for domstolene og jordskifterettene i Norge. En vesentlig del av arbeidet vil bestå i å utforme overordnede mål for virksomheten, og eventuelt hvilke strategier og tiltak som bør iversettes for å nå målene. Hensikten er å utforme mål og verdier som skal prege domstolenes utvikling i årene fremover. Det har vært gjennomført forberedende prosesser i den enkelte domstol, samt at det i 2006 er gjennomført en omdømmeanalyse i domstolene. Disse to elementene vil danne grunnlaget for mer inngående drøftelser, som bl.a. vil pågå i form av regionale samlinger i 2006 og 2007 der alle domstoler og jordskifteretter er representert. Diskusjonene på disse samlingene vil danne grunnlaget for den endelige visjon, verdigrunnlag og overordnede mål for domstolene og jordskifterettene. Videreutvikling og modernisering av domstolenes og jordskifterettenes organisasjon Det pågår et omfattende arbeid for å sikre en effektiv ressursutnyttelse og høy kvalitet på det arbeidet som utføres i domstolene. Kjerneområdene for dette utviklingsarbeidet er ledelse, organisering og arbeidsprosesser og kompetanseutvikling i domstolene. LOK-prosjektet ble avsluttet tidlig i Arbeidet har resultert i en rekke konkrete forslag til tiltak og anbefalinger som på sikt vil gi en mer hensiktsmessig og effektiv ressursutnyttelse, samt en ytterligere kvalitetsheving i arbeidet. Etter at DA nå har overtatt det administrative ansvaret for jordskifterettene, vil vi inkludere jordskifterettene i det videre utviklingsarbeidet. Ledelse Skal domstolene kunne utvikles som rasjonelle og effektive organisasjoner, må det i fremtiden fokuseres mer på betydningen av god og riktig ledelse på alle nivåer i domstolene. Det må settes fokus på et aktivt lederskap i alle deler av domstolens virksomhet og betydningen av domstolleders rolle som leder vil i fremtiden måtte bli tydeligere. For å styrke og videreutvikle ledernes ferdigheter og muligheter til å utøve godt lederskap er det nødvendig med tilbud om lederopplæring. Det har siden 2004 vært en betydelig satsing på lederutvikling i domstolene. I løpet av 2007 vil samtlige domstolledere ha gjennomgått et omfattende lederutviklingsprogram. Organisasjon og arbeidsprosesser Gjennom organisasjonstiltak og vektlegging av arbeidsprosesser kan saksavviklingen i domstolene effektiviseres. Aktiv saksstyring og saksavvikling både ift. straffesaker og sivile saker vil være viktige virkemidler. Økt dommerstyring og dommeraktivitet er derfor sentrale stikkord i utviklingen. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 17 av 45

20 Kompetanse For at domstolene også i fremtiden skal kunne beholde sin sentrale posisjon i samfunnet, er det helt nødvendig at domstolene utfører sine arbeidsoppgaver med høy faglig kvalitet, raskt og på en måte brukerne er tilfredse med. For å oppnå dette må domstolene og de ansatte kontinuerlig arbeide for å opprettholde og videreutvikle sin kompetanse i lys av utfordringer og utviklingstrekk domstolene stilles overfor. Den fremtidige kompetanseutviklingen bør konsentreres om tre hovedområder; Det er ønskelig at det legges økt vekt på utvikling og gjennomføring av obligatorisk grunnopplæringstiltak for alle grupper ansatte i domstolene. Dette vil bidra til å skape et felles fundament for samtlige domstolsansatte både av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vektlegging av lokale og regionale kompetanseutviklingstiltak. En strategisk organisering og ansvarsdeling i kompetansearbeidet DA har i løpet av 2006 gjennomført en høring i domstolene, jordskifterettene og aktuelle organisasjoner, samt foretatt en gjennomgang av økonomiske konsekvenser av de ulike forslagene fra LOK-prosjektet. Høringsinstansene synspunkter vil sammen med økonomiske analyser være et viktig grunnlag for videre behandlingen, herunder prioritering av hvilke tiltak som bør iverksettes i domstolene og jordskifterettene i planperioden. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) DA har ansvar for domstolenes løsninger på IKT-området, og skal være pådriver i å utvikle virksomheten gjennom effektiv anvendelse av IKT. Hovedløsningene er domstolsnettet og saksbehandlingssystemet LOVISA. Foruten forvaltning av dagens løsninger med teknisk drift og service overfor brukerne, arbeides det kontinuerlig med utvikling av morgendagens løsninger. I utviklingsarbeidet inngår også koordinering med felles tiltak i justissektoren. DA har overordnet ansvar for informasjonssikkerheten i domstolene. Fra ble IKT-enhet i DA samlokalisert med øvrige enheter i Trondheim. Samtidig tok DA over ansvaret for Jordskifterettene og deres IKT systemer. Arbeidet med å etablere felles teknisk infrastruktur for jordskifterettene og domstolene ble påbegynt i 2005 og ferdigstilles i IKT-enheten har i løpet av 2006 ansvaret for drift av et landsdekkende nett (Domstolsnettet) med ca tilknyttede brukere inkl. teknisk utstyr. Domstolnettet er nå en bærende del av domstolenes virksomhet. IKT-området ved elektronisk informasjonsutveksling, har etter hvert blitt sentralt i samhandlingen mellom DA og andre aktører i justissektoren. Målene er flere og gjelder i hovedsak effektiv utnyttelse av ressurser, raskere behandlingstid og bedre kvalitet. Det er etablert løsning for utveksling av strukturert informasjon og dokumenter mellom domstolene og påtalemyndighetens saksbehandlingssystemer, kriminalomsorgen, Brønnøysundregistrene samt Tilsynet for advokatvirksomhet. Erfaringene hittil er svært positive og har ført til gevinster i form av effektivisering og kvalitetsheving. Elektronisk informasjonsutveksling vil utvides til å omfatte høyere påtalemyndighet og namsmennene i I 2006 starter også arbeidet med tilpasning til omforent sektorarkitektur. Dette arbeidet ledes av Justisdepartementet i nært samarbeid med ulike aktører i justissektoren. Økonomiplan for de alminnelige domstolene og jordskifterettene Side 18 av 45