Halvårsrapport første halvår 2015 for Jæren tingrett

Transkript

1 Halvårsrapport første halvår 2015 for Jæren tingrett

2 1. Innledning Formålet med å utarbeide halvårsrapport for embetet er først og fremst å undersøke og oppsummere ulike utviklingstrekk i sakstilgang, saksavvikling og bemanning. Gjennomgangen gir ikke et fullstendig bilde av aktiviteten ved tingretten. 2. Sakstilgang Antall innkomne saker er et mål på det arbeidstilfang som domstolen har. Som en felles måleenhet er det benyttet såkalte vektede saker (VKT). I oppstillingene tilsvarer 1 VKT 1 sivil tvistesak (TVI), eller 3 straffesaker med meddommere (MED), eller 6 enedommersaker (ENE). Dette er en tallstørrelse man har benyttet ved embetet over tid. Den gir derfor et godt utgangspunkt for sammenligning med tall fra tidligere år, uavhengig av variasjoner innenfor den enkelte sakstype. Tabell 1: Utviklingen i antall innkomne saker første halvår sammenlignet med tidligere år: TVI MED ENE VKT Som det fremkommer av tabellen har vi hatt en nedgang i både TVI og ENE saker i forhold til fjoråret, mens den høye saksinngangen av MED saker fortsetter. Nærmere fordeling av de enkelte kategorier ENE saker fremgår av tabell 3. Samlet sett har vi hatt en nedgang på VKT saker på ca. 10 %. Fig. 1: Utviklingen i antall innkomne saker første halvår fordelt på sakstypene TVI, MED ENE og VKT: TVI MED ENE VKT Det er en nedgang i innkomne TVI-saker på 15 % sammenlignet med fjoråret. Nedgangen gjelder i hovedsak saker etter barneloven (-20 %) og alminnelige tvistemål (-35 %). Innkomne barnelovsaker så langt i år (34 saker) ligger på samme nivå som i 2013 (35 saker). Det er for tidlig å fastslå om dette skyldes økt fokus på bruk av mekling ved familievernkontorene eller andre forhold. Ut fra befolkningsøkningen i vårt distrikt og konjunkturene i markedet antar en at nedgangen i alminnelige tvistemål er forbigående. Overprøvingssakene (for det meste barnevern) ligger på samme nivå som i fjor (hhv 22 og 23 saker), mens arbeidsrettssakene 2

3 viser en fortsatt sterk vekst (+ 35 %). Vi har mottatt 23 nye arbeidsrettssaker så langt i år, mot henholdsvis 17 i 2014 og 4 i Tabell 2: Utviklingen i antall innkomne saker i andre sakstyper første halvår Andre sakstyper Skifte Konkurs Tvangssaker Vigsler Notarialbekreftelser Oversikten viser økning i konkurssaker og redusert innkomne skiftesaker og tvangssaker. Registreringen av notarialbekreftelser i LOVISA har gått mye ned første halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Nedgangen kan skyldes gebyrbelastningen. Antall vigsler har også gått litt ned. Tabell 3: Årstall for undergrupper av innkomne ENE-saker (målt tidsperiode: 1.juli til 30. juni): Undergruppe ENE-saker 2010/ / / / /2015 Fengslinger Pådømmelser Førerkortbeslag Besøksforbud Annet SUM Antallet pådømmelser (tilståelsessaker) er på samme nivå som i 2014, mens antallet fengslinger og førerkortbeslag er redusert i forhold til samme periode i fjor. Dette er en ønsket utvikling og viser at vi bruker relativt sett mer tid på å avgjøre straffesakene med dom, i stedet for på bruk av tvangsmidler. Se også tabell 4 nedenfor. Kategorien "annet" omfatter blant annet dommeravhør. Vi har hatt 66 dommeravhør første halvår i år, mot 22 dommeravhør første halvår i fjor. Hver sak kan omfatte flere barn. 3. Produksjonen Som tabell 4 viser, har vi avgjort hele 108 flere MED- og ENE-saker med tilståelsesdom siste år; 62 flere i MED-saker (+22,5 %) og 46 flere i ENE-saker (+17 %). Dette er meget bra, særlig siden vi i samme periode har avviklet flere ekstraordinært store saker. Vi har i perioden satt i gang flere straffesaksprosjekter for å øke effektiviteten og bygge ned restansene. Tallene viser at vi er på rett vei. På grunn av den totale arbeidsmengden ved embetet, vil det imidlertid fortsatt ta tid før restansene, og saksbehandlingstiden, er på ønsket nivå. Tabell 4: Årstall for dommer som er avgjort: (målt tidsperiode: 1.juli til 30. juni): Sakstype 2009/ / / / / /2015 MED-saker ENE-saker med tilståelsespådømmelse SUM

4 Når det gjelder produksjonen første halvår 2015, fremgår økningen i avgjorte MED-saker tydelig av tabell 5. Denne viser også en økning i rettstimetallet på hele 55 %. I dette timetallet inngår også to omfattende straffesaker hvor hovedforhandling ble avviklet høsten 2014, men som først ble avgjort i januar Hele økningen kan imidlertid ikke relateres til disse. Det er også gledelig å konstatere at vi har hatt en økning i avgjorte TVI- saker på 15 %, med en korresponderende økning i rettstimetallet på 20 %. Vi har avsagt 16 flere dommer enn på samme tid i fjor. Et utviklingstrekk er at vi har avsagt flere dommer i barnelovsakene, noe vi antar har sammenheng med lovendringen om beskyttende og støttende tilsyn. Vi har også fortsatt satsingen på rettsmekling som alternativ tvisteløsning. Første halvår 2015 har domstolen gjennomført 23 rettsmeklingsmøter hvorav 18 saker endte med forlik. Dette gir en forliksprosent på 78 %. Selv om avgjorte ENE saker har hatt en nedgang i 2015 sammenliknet med de foregående år, er det samlet sett en økning i antall vektede (VKT) avgjørelser og vektede rettsmøtetimer. Tabell 5: Sakstall for avgjørelser og antall rettstimer i avgjorte saker første halvår : Sakstype MED ENE TVI VKT/ SUM timer År Avgjort Rettstimer Antall Endring Antall Endring % 590-2% % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 747-1% % % % % % % % % % % % % % % % % % % 4. Restanseutviklingen Tabell 6: Restanseutviklingen ved hver månedsslutt f.o.m. juni 2014 juni 2015: Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Juni MED ENE TVI VKT

5 Som tabell 6 viser, har restansene i MED saker økt, mens TVI- og ENE sakene har hatt en nedgang sammenlignet med utgangen av juni Sammenlignet med årsskiftet har vi imidlertid hatt en merkbar nedgang i restansene både i MED- og TVI- sakene, og derfor også i VKT saker. ENE sakene er på samme nivå som ved årsskiftet, og der de skal være for en hensiktsmessig saksavvikling. Restanseutviklingen må både ses i sammenheng med de tiltak som er iverksatt ved embetet og at vi har fått styrket bemanningen med en dommerfullmektig i I tillegg må nevnes en fantastisk "stå på"-vilje fra alle våre ansatte. Likevel er restansene fortsatt så høye at det vil ta tid å nedarbeide disse til et nivå hvor vi klarer å overholde normert saksbehandlingstid, jf. nedenfor. Restansene målt i VKT fra annet halvår 2009 til annet halvår 2015, er gjengitt nedenfor: Fig. 2: Restanseutviklingen månedsvis målt i VKT juli 2009 juni 2015: Saksbehandlingstid Tabell 7: Saksbehandlingstid målt i antall dager for saker som er avsluttet første halvår: Sakstype Målsetning Avvik 2015 MED ENE TVI Kolonne for Avvik angir forskjellen mellom måltall og faktisk saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden i MED sakene er uakseptabelt lang og skyldes langtidsvirkningen av den økte saksinngangen ved embetet over tid og begrenset saksbehandlingskapasitet både på grunn av de store sakene som har vært gjennomført i 2014 og den generelle bemanningssituasjonen, jf. nedenfor. På grunn av de tiltak som er - og vil bli - iverksatt kan det forventes at den vil gå noe ned i andre halvår 2015, men det er ikke påregnelig at vi når normert saksbehandlingstid på 90 dager før tidligst andre halvår Vi er nå mer eller mindre fullt berammet ut året, slik at nye saker berammes etter årsskiftet. Tabellen viser ellers at saksbehandlingstiden på ENE saker ligger godt innenfor vedtatte måltall, men at vi for første gang ikke har nådd måltallene for TVI sakene. Også dette var forventet, ettersom vi i over et år har berammet uprioriterte sivile saker 1 år fram i tid. Vi overholder imidlertid normert tid i de prioriterte sakene; saksbehandlingstiden i overprøvingssakene (barnevern og psykisk helsevern) er 134 dager, mens den for arbeidsrettssakene er 162 dager. Det er dette, og saker som løses gjennom rettsmekling eller andre forlik, som gjør at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke er lengre. Selv om vi vil ha 5

6 fokus på å få saksbehandlingstiden i TVI-sakene tilbake til normen, vil det fortsatt være førsteprioritet å få redusert saksbehandlingstiden i MED-sakene. 6. Bemanning 6.1. Oversikt bemanning/forholdet til ressursfordelingsmodellen Tabell 8: Bemanningen for Jæren tingrett: Stillingsbetegnelse Bemanningsplanen/ tildelte stillinger 6 Behov Ressursfordelingsmodellen Embetetsleders vurdering Behov for endring Domstolleder 1 1 Tingrettsdommere 7 8 1* Dommerfullmektiger 4 4 (0/-1) Sum dommerårsverk 12 10,9 12 (1)* Avdelingsdirektør 1 Saksbehandlere 13,9 14 Sum avd dir. og saksb. 14, Sum alle 26,9 26, I tillegg kommer rengjøringspersonale, med til sammen 1,2 stillinger Saksbehandlerbemanningen Vi har 13,9 saksbehandlerstillinger, fordelt på 16 ansatte inklusiv en saksbehandler i 50 % stilling. Høsten 2014 ble det overført lønnsmidler fra Dalane tingrett på 60 % av konsulent stilling, da vi bistår de med tvangssakene og en del økonomiarbeid. Sykefraværet har hatt en positiv trend og gått ned. Vi har hatt mange prosjekter gående på grunn av nedbygging av restanser, og presset på saksbehandlerne har vært rimelig stort. Vi ser at dette vil vedvare da vi har ytterligere store restanser som skal bygges ned. I løpet av de to siste årene har vi vært gjennom et generasjonsskifte, og vi har blant annet ansatt fire nye saksbehandlere siste år inklusiv ny seksjonsleder for sivil og skiftesaker. Opplæring og vakanser som følge av dette har vært en ekstra utfordring i en travel hverdag. Det er da gledelig at sykefraværet går ned til tross for et svært hektisk halvår Dommerbemanningen Ut fra ressursfordelingsmodellen har Jæren tingrett tilsynelatende en tilstrekkelig dommerbemanning for Det er imidlertid en utfordring at modellen tar utgangspunkt i saksinngang og tyngdeparametere for avgjorte saker de tre foregående år, og ikke fanger opp en økning i arbeidsbelastningen før etter lang tid. Vi fikk derfor hjelp fra DA til å foreta en tilleggsberegning basert på antall TVI og MED saker for I e-post fra Baard Marstrand av fremgår at ressursfordelingsmodellen da ville ha vist at Jæren tingrett hadde behov for 11,9 dommere og 17, 0 saksbehandlere og 12,3 dommere dersom en også tok hensyn til tyngdeparameterne for de store sakene vi hadde høsten Dette stemmer bedre med vår opplevelse av situasjonen og arbeidsbelastningen ved embetet. Vi mener også at det er forhold ved vår portefølje som ikke får fullt utslag av dagens tyngdeparameter, uten at vi går nærmere inn på det her.

7 Vi er svært glad for at vi har fått en ny dommerfullmektigstilling fra For å styrke bemanningen (og saksbehandlingskapasiteten) ytterligere har vi brukt midler av eget budsjett til ekstraordinær dommerfullmektig både i fjor og i år. Vi har også fått konstituert en ekstra tingrettsdommer i ca. 2 måneder høsten 2015 for ytterligere øke saksbehandlingskapasiteten. På bakgrunn av de tallene som er presentert ovenfor varsles at dette fortsatt vil ta tid. Også for dommerstillingene gjelder at det har begynt mange nye de siste to årene. Som for saksbehandlerne skaper dette utfordringer i forbindelse med tiltredelse og opplæring. 7. Forhold knyttet til arbeidsmiljøet 7.1. Sykefravær m.v. Fraværet første kvartal i 2015 var 4,90 mot 8,74 % første kvartal i For annet kvartal i år var tallene 4,36 mot 6 % i Vårt mål var å komme ned i 5,5 % fravær og vi er da innenfor målet vårt i Vi vil jobbe videre for å forebygge sykefravær, samt å få fraværet ned ytterligere Annet Jæren tingrett har nok en gang lagt et meget travelt halvår bak seg. Det har vært ekstra utfordrende at vi har hatt en svært stor utskifting av personale i en ellers krevende arbeidssituasjon, med økt saksinngang og restanser. Hele 15 av våre 30 ansatte har begynt etter For de ansatte har det vært ekstra belastning at forholdene har vært slik over tid. Samtidig må det understrekes at nyansettelsene også gir nye muligheter. Samlet sett har vi fått en flott personalgruppe, som hver på sitt vis anses som en ressurs for tingretten. Det vil i tiden fremover være behov for flere tiltak for å sveise de ansatte ytterligere sammen. Sandnes, den 28. august 2015 Anne Marie Aarrestad Sorenskriver Solveig L. Kirketeig Avdelingsdirektør 7