Kortversjon av årsrapporten for Jæren tingrett (rev. febr. 2010)

Transkript

1 2009 Kortversjon av årsrapporten for Jæren tingrett (rev. febr. 2010) 1

2 Rapport vedrørende domstolens saksavvikling 0. Kodeforklaring TVI = Sivile tvistesaker tidligere tvistemål saker vedrørende kjøp, salg, barn, overprøving av offentlige forvaltningsvedtak osv. MED = Straffesaker med meddommere ENE = Straffesaker med en fagdommer tidligere kalt forhørsrettssaker gjelder dom i tilståelsessaker, fengslinger, ransakingsbeslutninger osv. VKT = Vektet sak; gir uttrykk for samlet saksmengde etter formelen 1 VKT = 1 TVI = 1/3 MED = 1/6 ENE 1. Utviklingen i saksmengde 2009 for TVI, MED og ENE A. GENERELT/OVERSIKT Tabell 1 gir oversikt over utviklingen i sakstallene: Tabell 1: Utviklingen i antall innkomne saker per år (for tidsrommet fram til er tallene redusert for Sola kommune) Endr. siste år TVI st +14 % MED st -14 % ENE st -4 % VKT st +2 % Fig. 1: Diagram over utviklingen av antall innkomne saker per år (for tidsrommet fram til er tallene justert for Sola kommune) TVI MED ENE Omregnet til vektede saker, har utviklingen vært slik det går fram av tabellen på neste side. 2

3 Fig. 2: Diagram over utviklingen av antall innkomne saker per år (for tidsrommet fram til er tallene justert for Sola kommune) omregnet til vektede saker B. TVISTESAKER Antall innkomne tvistesaker i 2009 var 335. Sakene fordeler seg slik: Fig. 3: Diagram over fordelingen av tvistesaker i 2009: Barnesaker Arbeidsrett Andre Med barnesaker menes saker mellom foreldre om fast bosted og samvær (72 saker i 2009), og barnevernsaker (31 saker i 2009). I likhet med den generelle trenden ellers i landet, har Jæren tingrett siste år hatt en klar økning i antall tvistesaker. Det er innkommet 42 flere saker i 2009 enn i året før og dette utgjør en økning på 14 %. Den vesentligste delen av økningen har kommet på saksområdene: Arbeidsrettstvister, saker om fast bosted for barn/samvær med barn, og saker om overprøving av tvangsvedtak (i det alt vesentligste barnevernsaker). Tallene er som følger: Økning i antall tvister om arbeidsforhold: 9 stk. dvs økning på 70 % Økning i antall saker om fast bosted og samvær med barn: 15 stk. dvs økning på 25 % Økning i tvangssaker (barnevern): 9 stk. dvs økning på 40 % Økning i andre typer tvistemål: 11 stk. dvs økning på 5 % Sum: 42 stk 3

4 Fig. 4: Diagram utviklingen av antall innkomne TVI-saker Økningen i 2009 er stor fordi den er skjedd i løpet av ett år. Når hele tidsperioden vurderes under ett, avviker antall innkomne saker imidlertid ikke svært mye fra det som kan forventes med en lineær økningen av sakstallene. I tvistesakene blir det gitt tilbud om rettsmekling. Ved embetet skjer rettsmekling ved tre av tingrettsdommerne. Den andel av tvistesakene som har vært undergitt rettsmekling, er 15 % (rettsmeklingsprosenten). Andelen vurderes som lav og det er en målsetning at andelen økes. Når det gjelder spørsmålet om hvor stor andel av de rettsmeklete saker som er blitt forlikt (forliksprosenten) inneholder tallet i saksbehandlingssystemet feil fordi kodesystemet har vært misforstått mht føring av inngåtte forlik. Feilene har bare delvis latt seg rette og tallene gir derfor ikke et korrekt bilde. Saksbehandlingssystemet oppgir en forliksprosent på 55, mens en manuell kontroll viser at forliksprosenten ligger over 80 % - som anses tilfredsstillende. Det er gitt instruks om føring i saksbehandlingssystemet som skal sikre at tallene for 2010 ikke blir beheftet med samme type feil som i C. STRAFFESAKER I 2009 kom det inn 354 straffesaker for behandling med meddommere (MED-saker) og 1048 straffesaker for behandling av fagdommer alene (ENE-saker). Fig. 5: Diagram over summen av MED-saker og ENE-saker omregnet til VKT Diagrammet viser at antallet straffesaker var stabilt i perioden , og at det deretter var en sterk og jevn økning i perioden Nedgangen i 2009 skiller seg markert ut fra de foregående år og forklaringen er usikker. Det kan se ut som om politiaksjonene og nedgang i antall oppklarte forbrytelser, kan være den viktigste årsaksfaktor. 4

5 2. Utviklingen for andre sakstyper For de saker som ikke er med i TVI, MED og ENE-sakene, var det i perioden følgende utvikling i antall innkomne saker: Tabell 2: Innkomne andre saker (for tidsrommet fram til er tallene justert for Sola kommune) Sakstype Endring siste år Skjønn % Skiftesaker % Tvangssaker % Konkurssaker % Gjeldsordningssaker % For så vidt gjelder skjønn, inkluderer tallet 4 skifte- eller overskiftetakster. 3. Restanse/beholdningsutviklingen Tabell 3: Restanse/beholdningsutviklingen 2009 fordelt på sakstype: Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Mål Diff MED ENE TVI VKT Kolonnen for mål er domstolens egen beregning av hvor mange saker av hver sakstype som restansene/beholdningene ikke bør overstige for at de normerte behandlingstider skal kunne overholdes. Ved beregningen er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 15 %. Tabellen viser at restansene/beholdningene gjennom hele 2009 har ligget på et nivå som er forenlig med at tingretten for alle sakstyper oppfyller de mål som er satt, jf. neste punkt. 4. Saksbehandlingstid Saksbehandlingstiden for sakene i 2009 har vært: Tabell 4: Saksbehandlingstid i antall dager: Normtall (målsetning) Jæren tingrett 2009 Alle norske tingretter 2009 TVI MED ENE Som det går fram av tabellen er kravene til saksbehandlingstid overholdt av embetet innenfor alle sakstyper. For tvistesaker har saksbehandlingstiden sunket med 25 % fra 2009 og for MED-saker har saksbehandlingstiden sunket med 27 %. Dette er svært tilfredsstillende. Det er ingen målsetning å redusere saksbehandlingstidene ytterligere. 5

6 5. Prognose for 2009 Prognosen tar utgangspunkt i at det over tid er en jevn stigning i saksmengden (lineær økning). Den demografiske utviklingen viser at embetet har en folkevekst som er blant de høyeste i landet. Tabell 5: Folketall og befolkningsvekst Jæren tingrett. Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå alternativ HHMH. 2009* * per 1. okt. 09 Det er grunn til å frykte at sakstallene for MED-saker vil øke til dels betydelig i 2010 fordi polititjenestemennenes lønnsaksjoner nå er avsluttet og fordi politiet har fått betydelige ekstra ressurser. Politibudsjettet er økt med hele 1,3 milliarder kroner i 2010, noe som blant annet gir en kraftig økning i antall årsverk innen etaten. Justisministeren har uttalt at dette er det største budsjettløftet noen sinne og at han regner med at dette gir tydelige resultater i form av mer politikraft, mer oppklart kriminalitet og mer trygghet. Det vil være oppsiktsvekkende hvis politisatsingen ikke også viser igjen i antall saker som fremmes for retten og det er grunn til å tro at man fra politiets side minst kommer opp på samme nivå som i 2007 og Embetet legger til grunn at antall innkomne MED-saker vil overstige nivået for 2007 og 2008 med beskjedne 1 %. For TVI-sakene og ENE-sakene er det forsiktig lagt til grunn samme stigningsprosent som gjennomsnittet for årene Prognosen blir: Tabell 6: Prognose sakstall Antatt endring Prognose 2010 TVI % 350 MED % 425 ENE % 1110 VKT % Bemanning Den bemanning som fremkommer ved bruk av ressursfordelingsmodellen tar ikke hensyn til at noen ansatte skal ha pappapermisjoner, ekstra ferieuker for ansatte over 60 år, seniorpolitiske tiltak og lignende. Tabell 7: Oversikt over bemanningen for Jæren tingrett og antatt behov: Stillingsbetegnelse Bemanningsplanen Ressursfordelingsmodellen (09) Antatt behov Antatt behov i forhold til prognose Domstolleder 1 1 Tingrettsdommere 6 8 Dommerfullmektiger 4 4 Sum dommerårsverk 11 10,5 13 Administrasjonssjef 1 1 Saksbehandlere 11,6 15 Sum adm.sjef og saksb. 12,6 14,1 16 6

7 I tillegg kommer rengjøringspersonale med 1,15 stilling. Budsjettsituasjonen har ført til at DA har innført ansettelsesstopp og dette vil hindre at domstolene får tilstrekkelig og tilpasset bemanning. Konsekvensene vil bli økte restanser, økte saksbehandlingstider, økt arbeidspress og økt sykefravær. Hvis prognosen i punkt 5 slår til, vil det oppstå betydelige forskjeller mellom sakstilgang og saksbehandlingskapasitet både på dommersiden og saksbehandlersiden. Uten økt bemanning må f. eks. embetets dommere måtte produsere 62 vektede saker per år for å ta unna innkomne saker innenfor normert tid, mens gjennomsnittet for norske dommere i førsteinstansen i 2009 var 53 vektede saker per dommer. For å holde saksavviklingen på samme nivå som i 2009 må man altså øke produksjonen med opp mot 20 % i en situasjon med stillingsstopp. Dette har domstolen ingen realistisk mulighet for å klare. a) Dommere Fra 2009 til 2010 reduseres antall dommere ved embetet fra 12 til 11. I tillegg er det sannsynlig at det slutter dommerfullmektig(-er) i løpet av året hvilket medfører at det i tilfelle blir ytterligere reduksjon pga ansettelsesstoppen. Det er helt nødvendig med dispensasjoner fra ansettelsesstoppen når dommerfullmektiger slutter. Embetet har også særlige utfordringer som følge av en langtidssykemelding I likhet med tidligere år, er det i 2009 avgitt 2 uker for hver av tingrettsdommerne til Gulating lagmannsrett. Ordningen er under diskusjon mellom lagdømmets domstoler. Embetet mener at det ikke er grunnlag for å tilkalle dommere i et så stort omfang, i alle fall ikke uten at DA tar hensyn til belastningen i sin tildeling av ressurser. DA har en sterk oppfordring til å sørge for at tingrettenes ressurser står i samsvar med de oppgaver som pålegges og så lenge tjenestegjøring i lagmannsretten er en pålagt oppgave, må dette tas med ved ressurstildelingen. b) Saksbehandlere Embetet mangler saksbehandlerstillinger og slitasjen på saksbehandlerne er betydelig på grunn av stort arbeidspress. Spesielt ved tilfeller av sykefravær, permisjoner og annet fravær, får de gjenværende saksbehandlere en arbeidsbyrde som kan grense til det urimelige. Ekstra ferie tilkommer to saksbehandlere som er over 62 år og to saksbehandlere som er over 60 år. Underbemanning og høyt arbeidspress kan lett føre til sykemeldinger som i sin tur utløser nye sykemeldinger. Embetet brukte i 2009 ressurser som var tiltenkt andre formål, for å opprettholde og styrke saksbehandlerbemanningen og situasjonen vil bli tilsvarende i Sykefravær Sykefraværet har i 2009 vært på 5,12 %. For de første 3 kvartalene var sykefraværet rundt 4%, men vi fikk en økning siste kvartal. Dette skyldes både kortvarige influensafravær og langtidssykemeldinger. 7

8 Vi sliter fremdeles med underbemanning på saksbehandlersiden. Straks en medarbeider har ferie, er syk, avspaserer eller lignende, blir det for stor arbeidsbyrde på de andre. Fare for ytterligere slitasje må tas på alvor slik at vi så langt som mulig unngår at sykefraværsprosenten øker, jf. bemerkningene under post 6 foran. 8. Sikkerhet Tingretten installerte i slutten av året et nytt teknisk opplegg i alle rettssaler for å øke sikkerheten. Dette systemet skal benyttes dersom det skjer en uønsket hendelse inne i en rettssal, og inngår som en del av vår beredskapsplan. Systemet vil virke slik at man i nødsituasjoner kan se hva som foregår i rettssalen på en skjerm i ekspedisjonen og via høyttaler få mulighet til å høre det som blir sagt. Fra tidligere av har vi overvåking av ventearealene, til en annen skjerm i ekspedisjonen. Dersom det nå oppstår en reell faresituasjon kan vi raskt foreta oss noe f. eks. tilkalle politiet uten at noen av de øvrige ansatte blir utsatt for fare. Sandnes, den 22. januar 2010 Geir Tonning Sorenskriver Kari Nesvik administrasjonssjef 8