Arna, Gnr. 306, Bnr. 190 m. fl., Kvamsvegen, næring, Arealplan-ID FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING MED KONSEKVENSUTREDNING.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: Saksnr.: /103 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: ARBO Arna, Gnr. 306, Bnr. 190 m. fl., Kvamsvegen, næring, Arealplan-ID FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING MED KONSEKVENSUTREDNING. Kort om planforslaget Ard arealplan AS (konsulent) fremmer på vegne av Rivenes eiendom AS (forslagsstiller) planforslag for et område på Gaupås ved Kalsåsvannet i Ytre-Arna bydel. Planområdet er på 23,4 daa. Formålet med planarbeidet er ønske om å regulere et uregulert område på 14,1 daa til næringsformål, industri/lager. Planområdet er i overordnet plan, kommuneplanens arealdel (KPA 2010), avsatt til landbruk, natur- og friluftsområde (LNF-område). Kart og oversiktsfoto med røde sirkler som markerer hvor planområdet ligger. For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader vises til forslagsstillers planbeskrivelse, vedlegg C. Bakgrunn og historikk Dagens bruk av eiendommen samsvarer ikke med KPA da det ble oppført et industribygg og lagerbygg på tomten på 70- og 80-tallet. I 1998 ble det gitt tillatelse til oppføring av et tilbygg for verksted og vaskehall. I forbindelse med oppføring av tilbygget ble noe av utearealet masseutskiftet og planert ut. Side 1 av 18

2 Det har i forbindelse med utvidelse og bearbeiding av utearealet blitt gjort tiltak på eiendommen uten tillatelse fra kommunens bygningsmyndigheter. Kommunen gjorde i 2006 eier av tomten, ved brev datert , oppmerksom på at opparbeiding av utearealet i perioden 1998 til 2000 hadde blitt gjort uten tillatelse. I 2006 ble det gjort ytterligere masseutskiftninger på eiendommen, samt oppføring av mur uten tillatelse. Søknad om dispensasjon for eksisterende tiltak som ikke har tillatelse, ble avslått av kommunen på grunnlag av at det kreves regulering av eiendommene. Den utstedte etat for byggesak og private planer pålegg om retting av utfylte arealer mot Kalsåsvannet: «Med hjemmel i PBL 32-3 gis pålegg om at de ulovlige utfylte arealene må tilbakeføres til grøntareal. Flyfoto fra 1997 er veiledende for hvordan resultatet skal være etter tilbakeføringen. Bygningsmyndigheten tillater utfylling av et naturlig område rundt bygget som det ble gitt ferdigattest for i 2000.» «Utfylling og bearbeiding av terreng, utendørs lagervirksomhet og parkering er søknadspliktig i henhold til PBL kap 20. Det er ikke gikk tillatelse til tiltakene og de er således i strid med bestemmelsene i pbl.» Ortofoto fra 1997 med plangrense Bruken av utearealene til lager og parkering er ikke opphørt, og det er pr februar 2017 utstedt tvangsmulkt pga. manglende opphør av bruk og retting. Søknad om tilbakeføring og godkjenning av området til lager og parkering ble avslått av kommunen den Side 2 av 18

3 Søknad om tilbakeføring og tilrettelegging for lager og parkering ble sendt til Fylkesmannen i Hordaland for uttalelse. Fylkesmannen i Hordaland frarådet at det ble dispensert fra arealformål og byggeformål i overordnet plan. Planområdet ligger innenfor areal avsatt til LNF i KPA 2010, jf. figur under. Området er også angitt med en hensynssone for landbruk («Sammenhengende landbruk») og hensynssone for bevaring naturmiljø. På de to eiendommene i planområdet er det gitt tillatelse til industribygg. Bruk av bygningene til dette formålet er allerede godkjent. Da industribyggene ble godkjent, foregikk storparten av virksomheten innendørs. Dagens situasjon er helt annerledes. I dag brukes bygningene og utearealene som areal for entreprenørvirksomhet med betydelig lagring utendørs. Dette skaper utfordringer som forurensing, støy, nærhet til vassdrag og våtmarksområder m.m. KPA2010: området er avsatt til LNF-område og hensynssone for bevaring av naturmiljø. Forholdet til ny KPA I forslag til ny KPA er planområdet avsatt til LNF-område. Det er således ingen endring fra dagens formål. Konsekvensutredning med alternativer til tiltak Planområdet ligger i et område med viktige naturverninteresser i form av vassdraget Kalsåsvannet Beitelsvannet. Det ble avholdt oppstartsmøte I møtet kom det fram at planarbeidet vil aktualisere flere utfordringer, som må vurderes tidlig i planleggingsprosessen. Det ble bestemt at det skulle utarbeides et planprogram i samsvar med 4-1 i plan- og bygningsloven: For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Eiendommen ligger ved Kalsåsvannet som har forekomster av rødlistearter og ligger som LNF-område i KPA. Planforslaget utløser med dette krav om konsekvensutredning i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger 3 bokstav d) «detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering,» og 4 bokstav b) «er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold.» Side 3 av 18

4 Konsekvenser av foreslåtte tiltak mot naturverninteressene er sentrale tema i konsekvensutredningen. Planprogram ble fastsatt av Byrådet i møtet (sak ). Planprogrammet inneholder føringene for utarbeidelsen av konsekvensutredningen. Gjennom konsekvensutredningen skulle det utredes minst to alternativ i tillegg til 0-alternativet (dagens situasjon). Alternativene skulle ha ulikt nivå av tilbakeføringsgrad. 4 alternativ ble utredet gjennom konsekvensutredningen. De skisserer ulike løsninger for tilbakeføring av nylig utfylt areal nær Kalsåsvatnet, samt skjerming av området mot omliggende LNF-område: - Alternativ 0: Dagens situasjon, beplantning av nyere fylling. - Alternativ 1: Tilbakeføring av et 40-meters belte med vegetasjon i strandsonen til Kalsåsvatnet. Økt høyde på eksisterende voll i sør til 2,5 meter. - Alternativ 2: Tilbakeføring av et 50-meters belte med vegetasjon i strandsonen til Kalsåsvatnet. Økt høyde på eksisterende voll i sør til 2,5 meter. - Alternativ 3: Buffersone mot Kalsåsvatnet på 30 meter, ca. likt dagens situasjon. Økt høyde på eksisterende voll i sør til 2,5 meter, samt oppføring av ny voll langs den vestlige grensen på 2,5 meter. I den samlede vurderingen i KU en ser forslagsstiller de ulike alternativene opp mot hverandre og mener at de ikke utgjør de store forskjellene i forhold til hverandre. Avstanden på grønnbufferen mellom næringsområdet og Kalsåsvatnet er vurdert til å være tilstrekkelig, og en økning vil medføre utgraving av masser, asfalterte områder. Det vil medføre en risiko i forhold til forurensning da det er uklart hvilken type forurensning som finnes i grunnen. En ekstra jordvoll innenfor buffersonen, samt en økt høyde på eksisterende jordvoll som foreslås i alternativ 3, vurderes blant annet til å minske fjernvirkningen til og støyen fra næringsområdet. Planforslaget er utarbeidet med bakgrunn i alternativ 3. Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom inn 1 privat merknad og 9 uttalelser fra høringsinstanser. Merknadene og uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg E. Dette materialet er gjennomgått av fagetaten og vurderes som dekkende. Innsigelse mot planforslaget: Norges vassdrag- og energiverk (NVE) kom med innsigelse til planforslaget. Innsigelsen ble gitt pga. at eiendommen ligger i et flomutsatt område. I innsigelsen ble det krevd flomrapport. Det er levert rapport vedrørende flomsituasjonen. (Innsigelsen ble trukket ). I uttalelsene og merknadene blir det i hovedtrekk pekt på følgende: Naboer mener virksomheten på eiendommen medfører plagsom støy og luftforurensing. Det er støy og forurensing fra lastebiler som kjører inn og ut, samt kjører på tomgang. Av- og pålessing av lasteplan og containere medfører mye støy. Avstand til vassdrag er for liten. Masser som er lagt ut i vernesonen langs vassdraget, må fjernes. Også svartelistede arter som følge av at det er lagt ut jord med fremmede arter i vernesonen, må fjernes. Det må etableres støyskjerming mot naboer. Det må etableres tiltak som hindrer forurensing i grunn og i vassdrag. Det henvises til Fagetatens vurdering for fagetatens synspunkt på aktuelle tema. Side 4 av 18

5 Endringer etter offentlig ettersyn Det er ikke utført vesentlige endringer etter at planforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn. Endringene er primært små justeringer av karttekniske farger og linjer. Eksisterende bruksareal på eiendommene var beregnet feil og er nå nedjustert fra 6762 m² til 3960 m². Dette har medført at antallet parkeringsplasser er kraftig redusert, dvs fra 63 til mellom 16 og 28. Det er levert inn flomrapport i tråd med NVE sine krav. Dette medførte at NVE den trakk sin innsigelse til planforslaget. Siste forslag til reguleringsplan. Fagetatens vurderinger Fagetaten har ingen merknader til planprosessen så langt og vurderer det mottatte planmaterialet til å ha tilfredsstillende kvalitet. Nedenfor følger fagetatens kommentarer til sakens mest sentrale/aktuelle problemstillinger. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. For opplysninger om disse tema henvises til forslagsstillers planbeskrivelse med vedlegg. Utfylling og byggegrense mot vassdrag I KPA 2010 er det krav til 50-metersbelte på begge sider av vassdrag i LNF-områder. Planområdet ligger midt i et økologisk viktig område, noe som krever hensyn ved drift og arealforvaltning (jf. NNI 303). I forbindelse med søknad om dispensasjon aksepterte ikke Fylkesmannen i Hordaland en mindre byggegrense enn 50 meter fra vassdrag. Til tross for at utfyllingen er vurdert til å være av mindre karakter sett ut fra hele Kalsåsvannet, vil flere slike utfyllinger i området fort kunne påvirke naturområdet i større negativ grad. Fagetaten forholder seg til overordnet plan og fraviker sjelden byggeavstandskravet i KPA Sett bort fra eksisterende situasjon på eiendommen vil ikke tiltak innenfor planområdet, som overskrider 50 meters-grensen mot vassdraget, anbefales av Side 5 av 18

6 fagetaten. Dette er særlig i lys av områdets verdi som viktig lokalt naturområde (våtmarksområde) (jf. kommunens grøntkart og grønt atlas 1993). Våtmarksområder er utsatt for stort utbyggingspress, og det er et nasjonalt mål å redusere nedbyggingen av disse viktige naturområdene. I beskrivelsen av alternativ 0 (eksisterende situasjon) i konsekvensutredningen står det at del av areal mot Kalsåsvatnet ble masseutskiftet og opparbeidet til parkeringsplass i I 2012 ble derimot deler av arealet påfylt jordmasser for tilbakeføring til grøntareal. Det er uklart hvor stort areal det her er snakk om. Avstanden fra Kalsåsvatnet har dermed økt, etter tiltaket i Det er nå et grønt belte med en bredde på ca. 35 meter mellom vassdragslinjen og de opparbeidede arealene. Grønn etat uttalte ved oppstart (16.mars 2012) at eiendommen siden midten av 1990-tallet har blitt utfylt, og næringsvirksomheten er utvidet innenfor 50-metersbeltet til Kalsåsvatnet. De mener at våtmarksarealer må tilbakeføres og reguleres til grønnstruktur i et belte på ca. 40 meter fra Kalsåsvannet. I epost datert 3.april 2012 sluttet Fylkesmannen seg til Grønn etat, nå en del av Bymiljøetaten, sin uttalelse. Alternativ 1 i konsekvensutredningen er satt med bakgrunn i denne uttalelsen. Ortofoto 2016 med plangrense. I NNI-rapport 303 og 427 blir det påpekt at en fjerning av masser ikke gir et resultat likt utgangspunktet (naturtilstand før inngrep), men vil ende opp med et lignende habitat og lignende vegetasjon som omgir næringsområdet i dag. Det blir videre påpekt at en slik løsning (fjerning av masser) vil ha med seg utfordringer knyttet til overgangen fra våtmarksområde til industri og lagerområde, ved at flomsonen vil komme helt inn mot parkeringsplasser/ oppstillingsplass. Dette kan medføre en negativ påvirkning på vannressursen som vil ligge tett på areal med ulike næringsaktiviteter. I NNI-rapport 303 (2012) skisseres det 3 ulike alternativ for avbøtende tiltak og løsninger. Alternativ 0 i denne rapporten ble ikke anbefalt, da det la opp til ingen tildekning. Det kan se ut til at alternativ 1, som skissert i rapport, samsvarer med tiltaket som ble utført på eiendommen i Gjennom alternativ 1 (i NNI-rapporten) legges det opp til en løsning med tildekking av jordmasser på deler av fyllingen (oppgitt til 120 m²). Dette alternativet vil på sikt kunne gi en rimelig overgang mot våtmark og strandsone ifølge NNI. De andre skisserte tiltakene for alternativ 1, som nevnes i rapporten, er ikke gjennomført av forslagsstiller. Dette er tiltak som: Side 6 av 18

7 A: Bearbeide jordmassen og fjerne uønskede elementer. B: La stedegen vegetasjon etablere seg, dvs. jordflaten behøver ikke sås til. På sikt vil det sikre en naturlig overgang mot intakt strandsone. C: Fjerning av svartelistede arter (og andre uønskede plantearter). D: Anlegget bør sikres slik at det ikke skjer uheldig avrenning til vann og våtmark, for eks. via rengjøring av lastebiler, uhell osv., dvs. tema lokal forurensning må fokuseres via prosedyrer og overvåking. I alternativ 3, som er valgt ut fra konsekvensutredningen, er det lagt opp til en 5 meter bred voll på 2,5 meters høyde innenfor 30 meters-byggegrensen. Tiltakene er hentet fra forslag til alternativ 2 i NNI-rapport 303. Forslagsstiller har derimot kun delvis fulgt alternativet slik det er beskrevet i NNI-rapporten. Anbefalte tiltak i alternativ 2 var å legge opp til en avgraving av utfylt areal og tilrettelegging for naturlig vegetasjon, pluss en ny voll med 2,5 meters høyde. Av alternativene som omtales i NNI-rapport 303, vurderer NNI alternativ 2 til å være en marginalt bedre løsning enn alternativ 1. Dette er grunnet avstanden til selve vannet blir større, og at tilbakeført areal på sikt vil kunne ende opp som et sumpskogparti og med et noe større funksjonsområde lokalt. Med en etablering av ny voll vil en få en forskyvning av dagens situasjon. Alternativ 3 i konsekvensutredningen ser ut til å være satt sammen av tiltak fra alternativ 1 og 2 i NNI-rapport 303. Fagetaten anbefaler ikke en reduksjon av dagens byggeavstand (grovt målt til 35 meter), eller en byggeavstand lik situasjonen før 2012 (antatt til å være maks 30 meter (alternativ 0 i konsekvensutredningen)). Flom I flomsonekartet til NVE ligger planområdet innenfor aktsomhetsområde for flom. I NVE sin uttalelse ved oppstart ble det påpekt at det må gjøres en vurdering av om flom kan utgjøre en risiko i planområdet i ROS-analysen. Dersom så er tilfelle, må det kartlegges omfang av 200 års flom. Areal som er omfattet av 200 års flom, må vises i plankartet med hensynssone fareområde flom. Til hensynssonen må det knyttes bestemmelser som sikrer at utbygging blir plassert flomsikkert. I uttalelsen ble det også vist til Byggteknisk forskrift (Tek10) 7-2, og NVE retningslinje 2/2011 Flom- og skredfare i arealplaner. I ROS-analysen til planforslaget er flom i vassdrag/innsjøer og i elver/bekker vurdert til ikke å utgjøre en vesentlig trussel for eksisterende bygg. Det bemerkes i ROS-analysen at innenfor arealformålet BAS (nå heter det GV1) skal det etableres en 2,5 meter høy voll mellom næringsområdet og våtmark. Ifølge forslagsstiller vil etablering av voll sikre at eventuell flom i vassdraget ikke når næringsarealet. I de ulike alternativene som konsekvensutredes blir det påpekt i NNI-rapport 427 at ved eventuell flomsituasjon vil utslippspunktet stasjon 3 stå i direkte kontakt med vannmiljøet i Kalsåsvatnet. NNI-rapport 427 anbefaler en løsning med 2-delt rensekum som ligger høyere enn høy flomvannstand. Dette er tatt med i planbestemmelsene under rekkefølgekrav. Side 7 av 18

8 Flomkart NVE. Planområdet markert med rødt. Forurensning Forslagsstiller gav Multiconsult i oppdrag å foreta en kartlegging av eventuelle utslipp virksomheten har til Kalsåsvatnet og Beitlevatnet (vedlegg K). Prøvetakingen er basert på stikkprøver. Punktene er både oppstrøms og nedstrøms for utløpet til oljeutskilleren ved bekken nord for planområdet og oppstrøms («utslipp kum» og VP4) og nedstrøms («kum» og VP5) for utløpet til oljeutskilleren sør i planområdet (jf. figur under). Konklusjonen til Multiconsult er at det generelt er høye konsentrasjoner av suspendert stoff i alle prøvetakingspunkt, også i prøven tatt oppstrøms oljeutskilleren i bekken nord for eiendommen. Målingene viser at det er relativt høye verdier for uorganiske miljøgifter både oppstrøms og nedstrøms av oljeutskilleren sør i planområdet. Ut fra undersøkelsen er det ingenting som tyder på at det foregår utslipp av betydning fra Rivenes via oljeutskilleren. Og det er ingenting som tilsier at Rivenes sin aktivitet medfører forhøyede konsentrasjoner av suspendert stoff, ifølge Multiconsult. Side 8 av 18

9 Multiconsult sine punkt for prøvetaking. I NNI-rapport 427 «Vurdering av forurensning og miljøstatus i det omgivende vannmiljøet i Gaupåsvassdraget» (juli 2015) fremkommer det at det er svært dårlig miljøtilstand ved stasjon 3, tett ved Rivenes sin næringseiendom (kap. 4 s. 37). Grenseverdiene for økologisk risiko mht. forurensning av bunnsediment er overskredet for kopper, sink og de fleste PAH forbindelsene. Det påpekes videre at forurensningsnivået er så stort at det er viktig og nødvendig med avbøtende tiltak. Det bemerkes at det finnes ulike metoder for å stoppe forurensningen i dette punktet. Etablering av minimum en 2-delt rensekum, som ligger høyere enn høy flomvannstand, er en anbefalt og valgt løsning, se vedlegg I. Side 9 av 18

10 Figuren viser utsnitt av forurensningspunkt avdekket av NNI, omtalt i NNI-rapport 427. I notatet til VA-rammeplanen (utarbeidet av EFLA, juli 2014) konkluderes det, med bakgrunn i Multiconsult sine konklusjoner og det faktum at konsentrasjoner av olje er under grenseverdier for oljeutskillere, at en ikke trenger ytterligere renseanlegg i næringsområdet (planområdet). Det er lagt til grunn at det ikke er planlagt endringer i planområdet (med hensyn til dagens bygg og drift) slik at avrenningsmønster og flomveier ikke vil endres. Derfor vil heller ikke konsekvensene for nedenforliggende områder økes. Side 10 av 18

11 Avrenningen til overflatevann innenfor planområdet, jf. VA-rammeplan. I forslag til bestemmelser står det «Overvann fra aktivitet innenfor BN1 og BN2 skal kontrolleres og sikres på en slik måte at en unngår avrenning mot de omkringliggende våtmarksområdene»(jf. punkt 5.1.4, og 5.4.4). Fagetaten foreslår at det etableres en 2- delt rensekum som ligger høyere enn flomvannstand i henhold til NNI-Rapport 472 side 37. Utnyttelsesgrad/ byggehøyder Det legges i planforslaget opp til å regulere eksisterende bygg med de høyder og utnyttelse som de har i dag. Tillatelsene til oppføringene av bygg er tidligere gitt gjennom ulike byggesaker. Fagetaten er positiv til at det ikke legges opp til en økt utnyttelse og byggehøyder i området. Plankart og bestemmelser skal vise godkjente bygningsvolumer. Bygningshøyder må justeres slik at de samsvarer med byggetillatelser. Dette må gjøres før godkjent plan kan kunngjøres. Parkering og trafikkløsninger Det legges opp til å bruke eksisterende og godkjente avkjørsel fra Kvamsvegen. Avkjørselen er felles for Kvamsvegen 9 og Kvamsvegen 11. Dette er foreslått sikret i planbestemmelsene. Side 11 av 18

12 Tidligere forslag til plankart som viser felt med parkeringsplasser som det henvises til i planbeskrivelsen (SPP1 og SPP2). I tidligere utkast til plankart kan en se hvor parkering ble foreslått plassert innenfor planområdet (jf. figur under). Illustrasjonsplan viser derimot parkering spredt over hele næringsarealet. I gjeldende planforslag er kontorvirksomheten fjernet i planforslaget. BKB består nå av 2 formål: industri og lager. Det er ikke oppgitt en fordelingsfaktor på de to formålene. I kommunens parkeringsnorm skal industri ha 5 8 plasser pr 1000 m² og lager 3 6 plasser pr 1000 m². I planbeskrivelsen legges det opp til den høyeste parkeringsdekningen som kommuneplanen gir mulighet for. Tatt i betraktning av at det i kommuneplanens samfunnsdel 2030 legges opp til mindre bilkjøring, bør det ikke legges opp til mer enn 5-6 plasser pr m² BRA. Sykkelparkering mangler i sin helhet og må inn i planbestemmelser og plankart. Bygningsarealer er oppgitt i plankartet og utgjør totalt 3952 m². Fagetaten har lagt til grunn et snitt på 6 parkeringsplasser pr 1000m² som tilfredsstillende. Avrundet kan det da legges opp til maksimalt 24 plasser fordelt på begge eiendommene. Det er 4 færre plasser enn i planforslaget. Parkeringsplassene må fordeles på 2 eiendommer: Kvamsvegen 9 og 11. Kvamsvegen 9 har et bruttoareal BRA på 2093 m² i følge planbeskrivelsen, noe som gir parkering på opp til 13 plasser for bil og 5 plasser for sykkel. Kvamsvegen 11 har et areal på 1867 m² BRA, som gir opp til 11 parkeringsplasser for bil og 4 for sykkel. I trafikksikkerhetsplanen for Bergen er det listet flere ønskede tiltak under vurdering for Kvamsvegen. Dette gjelder bl.a. fortau mellom Rivenes og skolen. Per i dag Side 12 av 18

13 ender fortauet i sør innenfor planområdet. Det er ikke lagt opp til en fortsettelse av dette fortauet gjennom planforslaget, da dette er tiltak utenfor planområdet. I skolebruksplanen for perioden som ble vedtatt i bystyret sak , står det at byrådet anbefaler en avvikling av Haugland skole og en overføring av elevene til Ytre-Arna skole. Det står videre at en avvikling ikke bør skje før Ytre-Arna skole er rehabilitert. Fagetaten har mottatt forhåndsuttalelse fra tidligere Trafikketaten (nå Bymiljøetaten) med anbefaling om regulering av fortau på arealene avsatt til o_svg1 og o_svg3. Denne uttalelsen er i ettertid endret til at det er tilstrekkelig med ensidig fortau slik det allerede er etablert. Det er derfor ikke behov for utvidelser av eksisterende fortau. Snarveger Enkelte skolebarn benytter næringsområdet som en snarveg. Det er foreslått tiltak som oppføring av et 1,5 meter høyt gjerde og port langs Kvamsvegen for å redusere farlige situasjoner mellom tunge kjøretøy og barn. I planbeskrivelsen henvises det til at skolebarn kan bruke andre snarveger gjennom LNF-området rundt. Samtidig bemerkes det at skolebarn vil kunne få en lengre skolevei grunnet avsperringen av snarvegen gjennom næringsområdet. Planområdet er ikke egnet for barn og det legges ikke til rette for snarveier i planforslaget pga manglende passende arealer til dette formålet Støy EFLA utarbeidet i 2013 en støyrapport for støy fra planområdet mot naboer. I støyrapporten utredes støynivået på alle fasader på støyfølsomme bygninger i nærheten av næringsområdet. Alternativene som er representert i NNI-rapport 303, er også delvis inkludert i støyrapporten. Den tar for seg alternativet med en ny voll på 2,5 meter. Resultatene i støyrapporten viser at støynivået ligger innenfor støykravene i støyforskriften ved etablering av støyvoll med høyde på 2,5 meter. Fagetatens anbefaling: Fagetaten anbefaler at en kombinasjon av alternativ 1 og 3 med noen endringer legges til grunn for planforslaget. Begrunnelsen for denne kombinasjonen er at i alternativ 1 oppnås det god avstand til vassdraget. Større avstand er vanskelig å oppnå pga avstand til bygningene. Alternativ 3 er vurdert å gi mindre støy og innsyn for naboer pga enn de andre alternativene. Alternativ 3 kan også hindre spredning av forurensing, og ansees som noe bedre enn de andre alternativene. I forbindelse med varsel om oppstart anbefalte NVE at det ble lagt vekt på å sikre en bredest mulig våtmarks- og vegetasjonssone som ivaretar allmenne interesser knyttet til Kalsåsvatnet. Fagetaten vurderer alternativ 1, med tilbakeføring av 40 metersbelte, til å ivareta allmenne interesser knyttet til Kalsåsvatnet. Som tilbakeføring anbefales det at de stedlige masser blir liggende, og at det gjøres tiltak for å fjerne svartelistede arter i planområdet. Jordvoll skal plasseres utenfor vernesonen på 40 meter. Side 13 av 18

14 Det anbefales samtidig grønne buffersoner mot naboene i nordvest og mot landbruksarealet i nord. Dette er til dels i samsvar med NNI-rapport 303, men vi anbefaler en sammenhengende buffer langs de arealene (i nordvest og nord). Dette medfører at parkeringsområdet (felt BL3 i tidligere forslag i plankart side 12) tilbakeføres til LNF-formål. Oppsummert er fagetatens forslag: Det etableres en vernesone på 40 meter langs Kalsåsvannet. Det gjøres ingen masseutskifting i 40-metes sonen, men all vegetasjon renskes for svartelistede arter. Det etableres en jordvoll med bredde på 5 meter og høyde på 2,5 meter. Jordvollen legges utenfor 40 meter vernesonen langs Kalsåsvannet. Jordvollen legges fra sør til nord slik illustrert på fagetatens forslag til endring. Dette samsvarer i det vesentligste med fagetatens innstilling til planforslaget når den ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn. For utfyllende opplysninger vises til vedleggene (materiale utarbeidet av forslagsstiller). Materialet er gjennomgått av fagetaten og anses som dekkende. Konklusjon Fagetaten slutter seg i hovedsak til hovedformålet industri/lager og det planfaglige grepet i planforslaget. Fagetaten anbefaler planforslaget med følgende endringer: Det etableres en jordvoll med mot naboer i sør, vest, og nordvest med bredde 5 meter og høyde på 2,5 meter Areal nordvest i planområdet utgår som BKB og tilbakeføres som LNF-område. Vernesonen langs Kalsåsvannet endres fra 35 meter til 40 meter fra vassdraget. Voll skal ligge utenfor 40 meters grønnbuffer. Side 14 av 18

15 Parkeringsareal for bil og sykkel må vises i plankart. Byggehøyder skal vises slik bebyggelsen er godkjent. Lagring av varer, containere o.l. på uteområdene tillates ikke. Dette er foreslått tatt inn i planbestemmelsene. Svartelistede arter på eiendommen må fjernes. Dette er foreslått tatt inn i planbestemmelsene. Diverse små justeringer og tillegg til planbestemmelsene. Se fagetatens forslag til vedtak. Forslaget til reguleringsplan anbefales vedtatt med overnevnte endringer. Side 15 av 18

16 Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf. samme lovs 12-11, vedtas følgende forslag til detaljregulering: 1. Arna, Gnr. 306, Bnr. 190 m. fl., Kvamsvegen, næring, Reguleringsplan, Arealplan-ID , vist på plankart sist datert med følgende endringer i plankart: a) Parkeringsplasser for privatbiler og sykler må inn i plankartet. For Kvamsvegen 9 betyr dette opptil 13 parkeringsplasser for bil og minimum 5 plaser for sykkel. Bilene bør plasseres langs Kvamsvegen. For Kvamsvegen 11 betyr dette opptil 11 bilplasser og minimum 4 sykkelplasser. b) Det etableres en voll med høyde på 2,5 meter mot naboer i vest, og landbruksareal i nord. Se fagetatens forslag side 13. c) Mot Kvamsvegen 17 skal jordvollen ha en høyde på minimum 2,5 meter. Se fagetatens forslag side 13. d) Området helt nord, som ligger utenfor eiendomsgrensen, utgår som BKB og videreføres som LNF-område. Se fagetatens forslag side 13. e) Tilbaketrekking av næringsareal 40 meter fra vassdrag. Voll skal ligge utenfor 40 meters grønnbuffer. Se fagetatens forslag side 13. f) Byggehøyder på plankartet skal vise godkjente byggehøyder. g) Det er inntegnet en formålsgrense mellom Kvamsvegen 9 og 11. Begge eiendommer har samme formål og linjen må rettes til eiendomsgrense. I LNA (naturformål) må det legges inn en hensynsone H560 (bevaring naturmiljø) 2. Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert med følgende endringer i planbestemmelser: a) rettes til: Alle terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt. Unødvendig utsprenging eller oppfylling skal unngås, god massebalanse skal vektlegges. Ubebygde arealer skal gis en estetisk tiltalende form og behandling. Større trær og annen naturlig vegetasjon skal bevares. Det tillates ikke tiltak i vernesonen på 40 meter langs Kalsåsvassdraget. b) rettes til: Sammen med utomhusplan skal det leveres skriftlig redegjørelse for hvordan planbestemmelsene og forurensningsbestemmelser VArammeplan, NNI-rappoerter er oppfylt. c) endring av siste punkt fra: «Innenfor LNA skal det i tråd med forurensingsrapporten, utarbeidet av NNI Resources AS av juli 2015, for stasjon 3 etableres en minimum 2- delt rensekum som ligger høyere enn høy flomvannstand.» endres til: Innenfor BKS skal det i tråd med forurensingsrapporten, NNI 427etableres minimum en 2-delt rensekum som ligger høyere enn flomvannstand. d) får et siste tilleggspunkt: Svartelistede planter skal være dokumentert fjernet. Side 16 av 18

17 e) endres til: Lagring av varer, konteinere, lasteplan o.l. på uteområdene tillates ikke. Det tillates kun parkering av større kjøretøy og maskiner til den daglige driften. f) får tilleggstekst:, og er felles for Kvamsvegen 9 og Kvamsvegen 11 g) 6.6 endres til: Antall parkeringsplasser og sykkelparkeringsplasser skal etableres med følgende fordeling: Kvamsvegen 9 kan etablere parkering på opp til 13 plasser for bil og minimum 5 plasser for sykkel. Kvamsvegen 11 kan etablere opp til 11 parkeringsplasser for bil og minimum 4 plasser for sykkel. 5 % av parkeringsplassene skal reserveres bevegelseshemmede. h) Ny Bestemmelser til flomfare : I planområdet tillates ikke tiltak, virksomhet, næring eller lignende som ikke tåler flom eller medfører fare for forurensing ved flom. 3. Vedlegg til planbestemmelser føres inn etter siste : Vedlegg: Retningsgivende materiale: a) Illustrasjonsplan b) VA- Rammeplan c) NNI-Rapport 303, 427 og Før kunngjøring må plankart (, illustrasjonsplan) og reguleringsbestemmelser rettes i samsvar med bystyrets vedtak. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Gudrun Søreng for Petter Wiberg - avdelingssjef Mette Svanes - etatsdirektør Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: A. Plankart datert B. Reguleringsbestemmelser, datert C. Planbeskrivelse, datert D. Planprogram, datert E. Merknadskommentarer F. Illustrasjonsplan G. Flomfarevurdering H. Støyrapport. I. NNI-rapport 427 J. NNI-rapport 428 Side 17 av 18

18 K. NNI-rapport 303 L. VA-rammeplan M. NVE innsigelse til planforslag. N. NVE trekker innsigelse. Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 18 av 18