ÅRSPLAN 2009/2010. Grefsen studentbarnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN 2009/2010 Grefsen studentbarnehage

2 LITT OM GREFSEN STUDENTBARNEHAGE Grefsen studentbarnehage eies og drives av Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS), som en del av velferdstilbudet til studentene. Barnehagen er en familiebarnehage som består av 3 hjem på Grefsen. Hvert hjem tar imot 4 barn fra 0-3 år. Til sammen består barnehagen av 12 barn og 3 assistenter. Det er en pedagogisk veileder innom gruppene en gang i uka, og ellers når det er behov for det. Barnegruppene møtes ofte på en nærliggende lekeplass eller hjemme hos hverandre. På denne måten blir alle barna i familiebarnehagen kjent med hverandre og de andre voksne. Når bursdager og andre ting skal feires, gjøres det ofte sammen med de andre barnegruppene. Vi har en base på Grefsen. Når assistentene er syke, på kurs eller av andre grunner ikke kan ta imot barna i sitt eget hjem, er barna på basen sammen med en vikar. Basen er hjemme hos Ruth Heggen i Lilloe Olsensvei 25, tlf I Grefsen legger vi vekt på det som skjer mellom menneskene som er knyttet til barnehagen. Vi jobber med å se hvert enkelt barns behov her og nå, samtidig som vi jobber med barnegruppene som en helhet. Alle barna skal få oppleve mestring i hverdagen. Vi skal støtte og oppmuntre barna til å bruke sine ressurser. Vi jobber med å bruke god tid på de daglige gjøremålene, vi har hele dagen til rådighet. Vi ønsker å være en barnehage som har et lekende miljø der omsorg, respekt og anerkjennelse preger samspillet i barnehagen. Vi som jobber her heter: Ruth Heggen tlf: / Jorid Haavardsholm tlf: / Bjørg Jørgensen tlf: / Anette Espenes, styrer og veileder: Tlf / Mail adresse: anette.espenes@oas.no

3 Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager Vi driver vår barnehage etter «Lov om barnehager» og «Rammeplan for barnehager.» Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, og målet med planen er å gi personalet i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. 1. august 2006 begynte vi å jobbe etter den reviderte rammeplanen for barnehager. Rammeplanen ble utvidet fra fem til syv fagområder, og læringsbegrepene er satt mer i fokus. Pedagogisk plan Den pedagogiske planen skal være med på å sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i våre barnehager. Den er utarbeidet av og for alle ansatte i OAS' barnehager. Den skal være et bindeledd mellom Rammeplanen og barnehagens årsplan. Årsplan Alle barnehager er pålagt å skrive en årsplan gjennom Lov om barnehager. Årsplanen bygger på den pedagogiske planen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet, hvor hovedlinjene for arbeidet skal stå. Dette skal gi foreldrene mulighet til å få et innblikk i vårt pedagogiske arbeid. Årsplanen godkjennes av samarbeidsutvalget for barnehagen (SU) og er et offentlig dokument. Samarbeid med andre Vi samarbeider med de andre studentbarnehagene i OAS om personalmøter og den pedagogiske planen, og styrerne har felles møte med velferdssjef hver 14. dag. Vi har flere samarbeidspartnere som Pedagogisk Fagsenter, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, Barne- og Ungdomspsykiatrien og Høgskolen i Oslo. Kvalitetssikring Vi har ulike møter som skal være med på å styrke barnehagens pedagogiske virksomhet. En gang i måneden har vi personalmøte på kveldstid, og vi har fire planleggingsdager sammen med Bisletbekken -, Lille Bislet- og Kjeller studentbarnehage. Dette er viktig både av hensyn til barna og ansatte. Her får vi nye ideer, setter opp mål for barna, diskuterer observasjoner og problemstillinger som dukker opp, og legger planer. Vi ønsker å ta tak i det som fungerer og bygge videre på det, slik at vi kan bli enda bedre. Alle ansatte er pålagt å levere politiattest og underskrive taushetsløfte. Sikkerheten i barnehagen ivaretas ved at alle ansatte har førstehjelpskurs og brannvernkurs. Vi har også et godt gjennomarbeidet helse-, miljø- og sikkerhetssystem som skal sørge for sikkerhet både for barn og voksne.

4 Våre tre viktigste satsningsområder i år vil være omsorg, barns medvirkning og sosial kompetanse (steg for steg). Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Dette står i rammeplanen, men er et tema som vi er spesielt opptatt av. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse, og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har en verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg handler også om sosial kompetanse som er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Barns medvirkning Vi i barnehagen er opptatt av barns medvirkning. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt. Som det også står i rammeplanen, skal barnets synspunkter tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Rammeplanen sier også at barn skal aktivt oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og skal møte anerkjennelse for sine uttrykk. Personalet: - Blir godt kjent med barna, så de kan bli trygge på hverandre og få en god dialog. - Observerer barna i hverdagen, formelt og uformelt. - Er lydhøre for barns nonverbale språk. - Ser hvert enkelt barn, de skal bli respektert for den de er og bli tatt på alvor. Sosial kompetanse Sosial kompetanse i barnehager er alltid i fokus, og det står sentralt i rammeplanen. Sosial kompetanse er læren om det å kunne forholde seg til andre, ta hensyn, løse konflikter på en positiv måte og kunne samarbeide med andre. Vi voksne ønsker å hjelpe barna til

5 å sette ord på det de opplever i samspill med andre mennesker, og å kunne kommunisere på en positiv måte. Steg for steg OAS barnehagene har kjøpt inn materialet til et pedagogisk opplegg som heter Steg for steg. I rammeplan for barnehager er sosial kompetanse vektlagt. Der står det blant annet at sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre barn i ulike situasjoner. Steg for steg er et opplegg som gjør det lettere å sette fokus på systematisk læring og trening av sosiale ferdigheter. Hovedmålet er å forebygge atferdsproblemer og negative konflikter ved positivt å styrke barnas evne til empati, mestring av sinne og evne til problemløsning. Med Steg for steg er innlæringen av sosiale ferdigheter satt i et system som gir en enkel oppskrift og ramme for samlinger/leksjoner med barnegruppen. Skal de innlærte ferdighetene ha langsiktig virkning, må de brukes i hverdagen. Gjennom Steg for steg i barnehagen trenes det på: empati: forstå hva en selv og andre føler, sette seg i andres sted og ha medfølelse med andre. mestring av sinne: gjenkjenne hvordan sinne føles, legge merke til hva som gjør en sint og anvende teknikker for å roe seg ned. Steg for steg tar ikke sikte på å undertrykke sinne. I noen situasjoner er det likevel behov for å bli i stand til å avlede seg selv og mestre frustrasjon. problemløsning: vi prøver å få barna til å stoppe opp og tenke seg om, slik at de lettere kan velge en positiv løsning. Et viktig fokus i barnehagen er å gi barna mulighet til å trene på ferdigheter som gjør dem rustet til å takle utfordringer senere i livet. Dette er ferdigheter som fordrer sosial kompetanse. At barna utvikler sin evne til å kommunisere, å omgås andre på en positiv måte og det å lære seg å vente på tur, står sentralt i Steg for steg. Det er ikke bare barnegruppens behov som blir ivaretatt, også barnets individuelle utvikling er avhengig av hvordan barnet fungerer sosialt. Foreldresamarbeid Det er viktig for oss å ha et nært samarbeid med foreldrene. Det hjelper barna til å forstå sammenhengen i hverdagen, og for at de skal oppleve barndommen som en helhet. Med jevne mellomrom vil vi ha arrangementer som foreldrene blir invitert til, for eksempel foreldrekaffe, sommerfest m.m

6 Foreldremøter: Det settes opp et møte i september hvor hoveddoppgavene er informasjon fra barnehagen og valg av Samarbeidsutvalget. I barnehagen har vi et SU- utvalg, som består av to foreldre og to representanter fra personalet. Samarbeidsutvalget: Utvalgets fremste oppgave er å skape et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle de parter som har ansvaret for drift og innhold. Daglig kontakt: I den daglige hente- og bringesituasjon er det viktig at det er rom for personalet og foreldrene til å utveksle informasjon om barnet, slik at vi voksne lettere kan sette oss inn i barnets situasjon. Det er viktig å ha en daglig dialog, og foreldrene og personalet har også mulighet til å ta kontakt ut ifra ønsker og behov. Foreldresamtaler: Det legges til rette for en foreldresamtale pr barn pr år fra barnehagens side, det er ingen ting i veien for å sette opp flere ved behov/ønske. Brukerundersøkelser: En gang pr år sender vi ut en brukerundersøkelse for å få en følelse av hvordan vårt tilbud oppleves. Lek Leken er barnas viktigste uttrykksform. Lekens kjennetegn er at det er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken er på liksom, den ligger utenfor det som vi oppfatter som «den virkelige verden». Gjennom lek prøver barn å forstå den verden de lever i. Leken er lystbetont og fremmer barnas utvikling intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Barnehagehverdagen skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser og leken bør romme mye latter, glede og humor. Vi legger til rette for lek i form av leker for begge kjønn og alle aldre. Vi sørger også for at mange av lekene både inne og ute er tilgjengelig for barna, og vi prøver å ha en god balanse mellom voksenstyrt lek og «frilek». Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. Å leke er et mål i seg selv!

7 Mat og måltid I rammeplanen står det blant annet at barnehagen inkluderer både en helsefremmende og en forebyggende funksjon, og at barn skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. (s 35). Vi følger dette opp ved å tilby variert og sunn mat. Barna har med seg matpakke til ett måltid, og barnehagen tilbyr ett måltid hver dag. Det består av diverse pålegg, grønnsaker, melk, brød (varierte typer, gjerne laget i barnehagen). Av og til serveres varm mat. Barnehagen følger Statens ernæringsråds retningslinjer for mat i barnehagen. Vi har faste måltider kl og Barna får god tid til å spise (30-60 min. er vanlig), og vi prøver å gjøre måltidene trivelige ved å dekke ordentlig på bordet, la barna selv velge hva de vil spise og bruke god tid. Det er viktig for oss at barna blir kjent med forskjellig mat; ulike former, konsistenser, bruksområder og tilberedningsmetoder. Vi vil at barna skal delta aktivt, men tenker samtidig sikkerhet, slik at alle kan ikke være med til enhver tid, og alle kan ikke gjøre alt. Vi er ikke en sukkerfri barnehage, men vi prøver å begrense sukkermengden. Vi jobber etter den gyllne middelvei, og er bevisste på kostholdet i barnehagen. Ankomst: Ved ankomst er det viktig at vi får informasjon som har betydning for dagen til barnet (sovet dårlig, spist lite, hyggelige eller triste opplevelser ). For barnets skyld ber vi om at dere er i barnehagen før kl Da går vi som regel ut på tur. Skulle dere være forsinket eller vet at dere ikke kommer, vennligst gi beskjed så tidlig som mulig. Hvis dere ikke rekker å levere før 09.30, er det deres ansvar å finne ut hvor vi har gått på tur. Avskjed: Husk å beregne god tid til å hente barna. Det er ikke alltid de er klare på 1-2-3! Gi dem litt tid til å avslutte leken sin, da går det som regel bedre, men det er dere voksne som må bestemme at Nå reiser vi hjem!» Sikkerhet er viktig i barnehagen, det er derfor viktig at dere alltid stenger porten, både når dere kommer og går. Dette er en regel vi har måtte lage på bakgrunn av erfaring, og fordi vi har mye trafikk rett i nærheten. Barna skal hentes senest Da kan det siste kvarteret brukes til beskjeder og påkledning skal barn og foreldre være ute av barnehagen. Fra da av er dette et privat hjem!

8 Hygiene Hygiene er viktig både når maten tilberedes og når den skal spises. Når vi lager mat i barnehagen vasker vi hendene, bruker rene redskaper og underlag, og koker eller steker maten ordentlig. God hygiene er viktig for å begrense smitte i barnehagen. Klær I garderobene er det begrenset plass til hvert barn. Det er viktig at barnas plasser ikke inneholder unødvendige klær og ting. Rydd her til hver helg. Spør gjerne personalet om råd når det gjelder klær. Dere har ansvar for at barnets utstyr er i orden, og at barnet har alt det trenger! Klærne til barna skal merkes for å hindre at tøy blir borte. Det er viktig å tilpasse klær til alder og årstid. Ikke kjøp for store klær, da dette er vanskelig å bevege seg i. Soving Alle barna sover ute i vognene sine. Vognene må merkes godt med navn. Dere må alltid sørge for at barna har det de trenger i vognene, for eksempel teppe / skinnfell å sove på og pose/ teppe og lignende til å ha over seg. Alle vognene må ha regntrekk. Dere kjenner deres barn best, så det er viktig å informere personalet godt om hvordan barnet liker å ha det når det sover for eksempel smokk, flaske, teppe skjermet over osv. Husk at det er viktig med en god vogn å sove i! FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) For hvert fagområde er det formulert mål for å fremme barnas utvikling og læring. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetninger og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. (Rammeplan for barnehager, s. 19) I vår dokumentasjon vil du kunne følge med på hvordan vi nærmer oss disse fagområdene på ulike måter gjennom hverdagen. Det vil bli lagt vekt på tverrfaglighet og et helhetlig læringssyn.

9 4.0.1 Kommunikasjon, språk og tekst: En viktig del av barnehagens innhold er at barna får en tidlig og god språkstimulering. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. har vi fokus på en god dialog, både i strukturerte og ustrukturerte aktiviteter har vi ulike typer bøker tilgjengelig for barna har vi fokus på tall, bokstaver og begreper i hverdagen leser vi for barna formidler vi dikt, rim, regler og sanger bruker og tolker vi både ord og kroppsspråk Kropp, bevegelse og helse: Barna skal utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper. Vi vil tilrettelegge for variert fysisk aktivitet både inne og ute. Dette er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. har vi fokus på et sunt og variert kosthold får barna grovt brød til måltidene får barna servert variert pålegg, både kjøtt, ost, fisk og grønnsaker er barna på tur har barna tilgang til lekeapparater tilpasset ulik alder snakker og synger vi om kroppen gir vi barna mulighet for finmotorikk i strukturerte og ustrukturerte aktiviteter som pusle, male og tegne.

10 4.0.3 Kunst, kultur og kreativitet: Barnehagen gir barna mulighet til å oppleve kunst og kultur, og selv å uttrykke seg estetisk. blir barna kjent med ulike formingsmetoder synger vi nye og tradisjonelle sanger for barna får barna danse og bevege seg til musikk Natur, miljø og teknikk: Barnehagen skal bidra til at barna får oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet og glede. Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med planter, dyr og årstider. drar vi på turer til nærmiljøets lekeplasser og friområder formidler vi kunnskap om de ulike årstidene er barna ute hver dag har vi bær, frukt og planter i basehagen planter vi frø og blomster har barna tilgang på konstruksjonsleker (lego, treklosser, «pyramider», togbane) Etikk, religion og filosofi: Barna skal få erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Barnehagen skal også bidra til at barna skal tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Vi har reservert oss fra den kristne formålsparagrafen. Likevel vil vi naturligvis følge årets høytider og tradisjoner ut fra et kulturhistorisk perspektiv. har vi fokus på hvordan vi skal være overfor hverandre har vi fokus på det flerkulturelle samfunnet vi er en del av har vi respekt for hverandres ulikheter undrer vi oss sammen med barna over livets små og store spørsmål markerer vi jul og påske på en kulturhistorisk måte. Vi synger sanger og lager gaver.

11 4.0.6 Nærmiljø og samfunn Dette fagområdet skal være med på å utvikle tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. benytter vi oss av nærmiljøets muligheter er vi opptatt av at det blir tatt likt hensyn til gutter og jenter Antall, rom og form Barnehagen skal bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former. De tilegner seg gode, anvendbare matematiske begreper. De utforsker og leker med former, mønstre, ulike typer størrelser og mål. er vi bevisste på tall får barna erfaringer med å telle gjennom ulike aktiviteter får barna erfaring med mengde gjennom ulike bake - / matlagingsaktiviteter snakker vi om de ulike formene og lærer barna hva de heter er barna med i butikken får barna erfaring med forskjellige størrelser VEKTLEGGING AV FAGOMRÅDENE I hverdagen går fagene hånd i hånd og vil være tilstede på forskjellige måter. Noen ganger vil vi legge til rette for planlagte aktiviteter og temaarbeid og på den måten arbeide med ett eller flere fagområder. Men vi vet at for barna er det hverdagslivet som er det virkelige liv. Derfor er det viktig for oss å legge kvalitet i hverdagsrutinene og utnytte det læringspotensialet som ligger her. Når det faglige arbeidet blir en del av hverdagslivet, føler vi at vi har lykkes.

12 TRADISJONENE VÅRE Bursdagsfeiring Vi feirer bursdag i barnehagen. Vi inviterer vanligvis de andre gruppene til å feire dagen sammen med oss. Vi er da maks. 12 barn og 3 voksne. Det er opp til foreldrene hva de ønsker å bidra med. Barnehagen serverer vanligvis pølser. Mange er opptatt av alternativ fødselsdagsfeiring, og dere som foreldre har også muligheten til å være med og påvirke hva slags feiring dere ønsker for deres barn. Har dere lyst til å ta med grønnsaker eller en god varmrett i stedet for kaker eller pølser er dette helt greit for oss. Foreldre må bidra med noe selv, hvis barnet skal feires. Foreldrekaffe En gang i mellom blir det holdt foreldrekaffe. Det gjøres litt forskjellig i gruppene. Juleforberedelser Vi lager julepresanger, baker, synger og tenner adventslys. Karneval I februar er det karnevalstid. Dette markerer vi, og barna kler seg ut. Sommerfest Når barnehageåret nærmer seg slutten, har alle hjemmene en avslutning hvor foreldrene blir invitert.