SJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning
|
|
- Mette Stene
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Epilepsi og utviklingshemning Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent, lærende og helhetstenkende kompetansesenter
2 Hensikt Å øke kunnskapen om sjeldne diagnoser Viktig å vite hvor kunnskap og hjelp finnes!
3 Hva er en sjelden diagnose? 1. Når 5 av har diagnosen 2. Når 2 av har diagnosen 3. Når 1 av har diagnosen?
4 Hvorfor lære om sjeldne diagnoser? Fordi flere enn personer i Norge har en sjelden diagnose Derfor vil dere sikkert møte personer med sjeldne diagnoser
5 Norsk forskning: Grut m fl: Sjeldne funksjonshemninger i Norge Brukeres erfaringer med tjenesteapparatet. Sintef-rapport A Grue L: En vanskelig pasient? Sjeldne pasienter på sykehus. Nova rapport 11/ Selboe ÅH m fl: Sjelden kunnskap sjelden organisering De unges møte med tjenesteapparatet. Unge funksjonshemmede, 2016 Stokke S: Sjelden eller aldri Lite kunnskap om sjeldne i kommunal saksbehandling. Høgsk i Lillehammer, 2011
6 Konklusjon i Sintef-rapporten: Å ha en sjelden diagnose er å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers
7 Hva sier forskningen Om de som lever med sjeldne diagnoser: Opplevelse av å være alene Behov for å møte andre i samme situasjon som en selv Om tjenesteapparatet: Kunnskapsmangel på alle nivå Manglende helhet
8 Konsekvenser av manglende kunnskap Wallenius, E et al Everyday impact of having a rare diagnosis. Vård i Norden 3:13-17
9 Kunnskap om nyreforandringer ved tuberøs sklerose 14% (50/350) visste ikke om de hadde nyresvulster 7 % (23/256) visste ikke at nyresvulster kunne forekomme ved tuberøs sklerose 42% (147/350) visste ikke at nyresvulstene kunne blø 58/98 (59%) i Norge/89/252 (35% i Frankrike)
10 Utfordringer ved manglende kunnskap Det er ikke nødvendigvis den manglende kompetansen pasientene klager over, men at helsearbeiderne ikke er oppmerksomme på og åpne om sine begrensninger (Huyard,2009) og at de ikke tar initiativ til å skaffe seg kunnskap hos andre instanser (Grut, 2008)
11 Utviklingshemmning en sårbarhetsfaktor That knowledge about AMLs and related bleeding complications was lower in patients than in parents may be associated with patients learning difficulties or ID. It should be noted that there is a risk that the symptoms of these patients may be underestimated by their caregivers, with assessment of symptomatic AMLs described as being almost impossible in some patients due to ID. In some cases, only severe behavioural changes have alerted carers to their patients condition.
12 Kunnskap om nyreforandringer ved tuberøs sklerose 14% (50/350) visste ikke om de hadde nyresvulster 7 % (23/256) visste ikke at nyresvulster kunne forekomme ved tuberøs sklerose 42% (147/350) visste ikke at nyresvulstene kunne blø 58/98 (59%) i Norge/89/252 (35% i Frankrike)
13 Innrøm når du ikke kan Søk etter informasjon Lytt og spør!
14 En diagnose er som en nøkkel Den åpner dører og gir muligheter for: Riktig tolkning av symptomer Føringer for valg av behandlinger og tiltak Stønader og ytelser
15 Utfordringer ved å være bærer av en genetisk sykdom På tross av at forskning gjentatte ganger har vist at genetiske tilstander er forbundet med skyld og skam er dette fremdeles et tema som går igjen på tvers av kjønn og generasjoner Selv om unge kvinner som er bærer av hemofili gir uttrykk for at de forstår konsekvensene av dette, endrer forståelsen seg over tid Kvinnene kan gi uttrykk for at de er forberedt på å få en sønn med hemofili, men opplever likevel sjokk og sorg når en sønn får diagnosen
16 Registere ved sjeldne diagnoser
17 Trenger mer enn medisin Lang vei for medisiner Individuell plan Informasjon og veiledning Å møte andre
18 Tverrfaglighet Et enkelt instrument kan ikke spille en symfoni, det trengs et helt orkester
19
20 Åpenhet Personen selv eller foresatte bestemmer!
21
22
23 Kompetansetjenestens oppgaver
24 Kompetansesenter for sjeldne epilepsi relaterte diagnoser Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser
25 Sjelden.no Sjelden.no tilbyr læringsressurser for fagpersoner og tjenesteytere med behov for kunnskap om sjeldne diagnoser. Sjelden.no driftes av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) Sjelden.no
26 Hvor finnes kunnskap? Sjeldentelefonen:
27 Kompetansesenter NEVSOM Frambu Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)
28 Informasjon om utviklingshemning og autisme Samordningsrådet for mennesker med utviklingshemning ulike e-læringskurs e-læringskurs om autismespekterforstyrrelser NAKU har laget en film om utviklingshemning som handler om hva psykisk utviklingshemming er og hvordan personer med utviklingshemming opplever sin hverdag
29 Oppsummering sjeldne diagnoser i verden Utfordringer i det å være sjelden Finnes det et kompetansesenter? Det er lov å ikke vite-men søk info Rådgivning, veiledning, informasjon, kurs, forskning og fagutvikling - tilbudet retter seg mot mennesker i alle aldre og livsfaser
30 Takk for meg! Kontakt oss ved behov.
SYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019
Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent,
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 3. november 2014 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerEt lynkurs om sjeldne diagnoser
Et lynkurs om sjeldne diagnoser ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas Sykehus HF 1 Hva er en sjelden diagnose? Norge, Sverige og Finland: 100 personer pr 1 million innbyggere Island og
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerSenter for sjeldne diagnoser
Sjelden, jeg? Ungdomsmedisinsk konferanse 2008 Birgitte Bjerkely Sykepleier, rådgiver, Rikshospitalet Hva er en sjelden medisinsk tilstand? Hvis en medisinsk tilstand forekommer hos færre enn 1/10 000
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 16. februar 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver Frambu, 27. august 2018 Frambu tilbyr: Kurs for personer med diagnose, pårørende og fagpersoner + Helseleir/
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs
Å leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver, Frambu, 22. mai 2017 Frambu tilbyr: Kurs for personer med diagnose, pårørende og fagpersoner + Helseleir/ Frambuleir
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerEt år etter etableringen. Stein Are Aksnes
Et år etter etableringen Stein Are Aksnes Hvem er vi nå igjen? Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge NKSD-F (NKSDs fellesenhet) Oslo universitetssykehus NevSom - Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerLivshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning
Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning Sammenheng med angst og depresjon? Anne Langseth Rysstad Psykolog Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser SUA Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerÅrsrapport. Et kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Årsrapport 2010 Side 1. Illustrasjonsfoto
Årsrapport 2010 Illustrasjonsfoto Et kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Årsrapport 2010 Side 1 Innholdsfortegnelse LEDERS KOMMENTAR...3 INNLEDNING...4 AKTIVITETER I 2010...5 RÅDGIVNING
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerSøknad om prosjektmidler til et undervisningsprogram om sjeldne diagnoser innen høyere utdanning
Søknad om prosjektmidler til et undervisningsprogram om sjeldne diagnoser innen høyere utdanning Sammendrag: Senter for sjeldne diagnoser søker om midler for å utarbeide et nasjonalt undervisningsprogram
DetaljerStein Are Aksnes. Video om sjeldenhet
Stein Are Aksnes Video om sjeldenhet Hvem er vi nå igjen? Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset Nord NorgeNorge NKSD F (NKSDs fellesenhet) Oslo universitetssykehus NevSom Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerMastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no
Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et
DetaljerMANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)
MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD) September 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) ble godkjent av Helse-
DetaljerSpesialsykehuset for epilepsi, SSE og regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør- Øst
Spesialsykehuset for epilepsi, SSE og regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør- Øst Landets eneste spesialsykehus for pasienter med kompleks epilepsi Sykehuset mottar pasienter fra
DetaljerEn sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand
En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kort om epilepsi
DetaljerNorsk porfyriregister
Jørild H. Villanger Prosjektkonsulent NAPOS Innhold: Et medisinsk kvalitetsregister Innsamling av opplysninger Bruk av opplysningene Et medisinsk kvalitetsregister Systematisk samling av opplysninger om
DetaljerDet handler om verdier og holdninger
Det handler om verdier og holdninger Webbasert pasientportal gir sikker og effektiv kommunikasjon Per A. Frydenborg og Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Aalborg, 24.august 2006
DetaljerLuftambulansetjenesten
Luftambulansetjenesten Hvor trenger vi dem? Erik Zakariassen, Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 1.amanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin St.melding 43, Om akuttmedisinsk
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerVidereutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning
Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Trine Lise Bakken, PhD, Cand.san, RN. 1. amanuensis ved HIOA, Leder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme, Oslo universitetssykehus.
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerFra: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser v/ Stein Are Aksnes
Fra: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser v/ Stein Are Aksnes Sendt: 13. april 2018 16.14 Til: HOD-Prioriteringsutvalget
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerFagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik
Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn
DetaljerSamarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER
Samarbeidsavtale for NMK-samarbeidet -en del av : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å sikre et bærekraftig, likeverdig og effektivt landsdekkende
DetaljerStein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg
Stein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser HVA ER DET? Den største nasjonale kompetansetjenesten i Norge, organisert i KVB, OUS. Vilkår og oppgaver gitt i
DetaljerEUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER
Europeiske Kommisjonen EUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER Share. Care. Cure. Helse HVA ER EUROPEISKE REFERANSENETTVERK? Europeiske referansenettverk
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø
DetaljerMennesker med autisme er forskjellige
Mennesker med autisme er forskjellige Alle mennesker er forskjellige, ikke bare på utsiden, men også på innsiden. Alle er noe helt spesielt. Hver person med autisme er også noe helt spesielt. Selv om alle
DetaljerÅ arbeide med barn som mister ferdigheter
Å arbeide med barn som mister ferdigheter Monica Andresen (spes.ped.) Frambu, 15.-16 mai, 2017 Mmm Du har en betydningsfull jobb! Mmm Mmm Stimulering og utvikling Forebygging og tilbakegang Mmm Hvordan
DetaljerFagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
Fagkurs på Frambu 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger
DetaljerEt annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog
Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!
DetaljerSe mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.
Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional
DetaljerBrukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge
Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet
DetaljerÅ arbeide med barn som mister ferdigheter
Å arbeide med barn som mister ferdigheter Monica Andresen (spes.ped.) Hell, 1. 2. juni 2017 Mmm Du har en betydningsfull jobb! Mmm Mmm Stimulering og utvikling Forebygging og tilbakegang Mmm Hvordan ivareta
DetaljerKunnskap om sjeldne diagnoser (RD) - hva trenger vi, og hvordan kan vi finne/øke den? Lena Lande Wekre Spesialrådgiver medisin, NKSD
Kunnskap om sjeldne diagnoser (RD) - hva trenger vi, og hvordan kan vi finne/øke den? Lena Lande Wekre Spesialrådgiver medisin, NKSD Bygge kompetanse men hvordan? Kompetanse Kunnskap Ferdigheter Erfaring
DetaljerMedfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH
Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH Enzymsvikt Hormonbehandling SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MEDFØDT BINYREBARKSVIKT, CAH Kongenital binyrebarkhyperplasi
DetaljerSjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet
Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som
DetaljerAutismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer
1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen
DetaljerPsykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss
Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene
DetaljerEn Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering
Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet
DetaljerRTS og autismespekterkarakteristikker
Frambu 26. april 2017 RTS og autismespekterkarakteristikker Kristin A Bakke Overlege, spesialist i barnesykdommer Hva er autismespekterdiagnoser (ASD)? En utviklingsforstyrrelse av hjernen Diagnosen autisme
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerFRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger
FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for barn, unge og voksne med en sjelden diagnose og deres familier. Senteret arbeider for å fremme
DetaljerCurrarino syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER
Currarino syndrom Currarino syndrom er en medfødt, arvelig tilstand som kan gi svært varierende plager. Kronisk forstoppelse er det vanligste symptomet. Det finnes flere gode behandlingsalternativer. SENTER
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerSjeldne erfaringer felles kunnskap
Sjeldne erfaringer felles kunnskap BRUKERMEDVIRKNING PÅ SJELDENFELTET FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON OG NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER INNHOLD Forord 5 Hva gjør FFO? 7 Brukermedvirkning
DetaljerKompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerEpilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015
Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og
DetaljerHensikten med kurset. Pedagogisk profil. Ulike tilnærminger. Mentometerknapper
Kurs for personer med erytropoietisk protoporfyri (EPP) og hepatoerytropoietisk porfyri (HEP) og deres pårørende Teleslynge tilgjengelig for oppkobling 19. 21. februar 2017 Aasne Karine Aarsand Overlege
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerÅ leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?
Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra? Trondheim 29. nov 2018 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, PhD TRS kompetansesenter Min bakgrunn Psykolog på TRS
DetaljerFagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling
Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerVentesorg. Familiekurs, barn som mister ferdigheter. Frambu kompetansesenter oktober 16 Anne Grasaasen, familieterapeut
Ventesorg Familiekurs, barn som mister ferdigheter Frambu kompetansesenter oktober 16 Anne Grasaasen, familieterapeut Ventesorg; Det å få Anna.. føles jo på en måte som å konstant sitte i tannlegestolen
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerSykehuset Telemark - Offentlig journal
Inngående eksternt produsert, 14/01788-8 Varsel om tilsynssak - Anmodning av uttalelse Pasientsak / Krav om innsyn - Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Journaldato: Tilg. kode: Avdeling for kirurgiske
DetaljerSjeldne erfaringer felles kunnskap
Sjeldne erfaringer felles kunnskap BRUKERMEDVIRKNING PÅ SJELDENFELTET FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON OG NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER INNHOLD Forord 5 Hva gjør FFO? 7 Brukermedvirkning
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
Detaljerehelse gir tillit. Tillit er god helse!
ehelse gir tillit. Tillit er god helse! Erfaringer fra webbasert kommunikasjon med brukere Seksjonsleder Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas sykehus HF kjersti.vardeberg@sunnaas.no
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerInformasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015
Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Som det står i innkallingen til brukersamlingen, skal dere velge hvilke gruppe med gitt tema dere ønsker å delta i, i workshopen. Meld deg på en
DetaljerProsjektleder Kaja Giltvedt
HabSam - et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt
DetaljerKurskalender Høringsutkast -
Kurskalender 2019 - Høringsutkast - Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Uke 2 Brukerkurs - 22q11.2 duplikasjon Startdato: 09.01.2019 Sluttdato: 11.01.2019 Personer med 22q11.2 duplikasjon i alle
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerRettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år
Rettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år 12.09.2018 Trond Haagensen, Sosionom TRS kompetansesenter 28.09.2018 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser 1 Rettigheter Behov
DetaljerIngen skal være det ytterste leddet i kjeden
Ingen skal være det ytterste leddet i kjeden dilemma, fellesskap og samarbeid i arbeidet med unge og voksne med NCL Monica Andresen (spes.ped.) FAGDAG Frambu, 29. sept. 2016 En svært betydningsfull jobb!
DetaljerBrukermedvirkning. Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge
Brukermedvirkning Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sharon - en brukerrepresentant Brukeren Har cystisk fibrose Pasient ved Norsk senter for cystisk fibrose (NSCF),
DetaljerHvordan organiseres og kvalitetssikres MS-behandling ved norske sykehus. Tori Smedal,
Hvordan organiseres og kvalitetssikres MS-behandling ved norske sykehus Tori Smedal, 17.01.19 1 Nasjonale Kompetansetjenester Sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte
DetaljerAnorektale misdannelser Blæreekstrofi/epispadi. Foreldrekurs februar SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER
Anorektale misdannelser Blæreekstrofi/epispadi Foreldrekurs 21. - 22. februar 2018 SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no Søknadsskjema Søknadssfrist 15.12.17 Kurs for foreldre - anorektale
DetaljerEvalueringsrapport etter kommunikasjonsundersøkelse i regi av NMK-samarbeidet
21.09.2017 Evalueringsrapport etter kommunikasjonsundersøkelse i regi av NMK-samarbeidet Utført mai-2017 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Formål... 2 Organisering... 2 Deltakelse... 2 Hovedfunn...
DetaljerDobbeldiagnosen epilepsi og autisme
Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Epilepsi og ASD Hva er epilepsi og hva er autisme Forekomst Epilepsi
DetaljerUNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF
UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER 2017 Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF 2 Om artikkelen Datagrunnlag Intervju i alle NAV kontor i ett fylke (25 kontor,
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte tilstander Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten
DetaljerHvorfor jobbe. kunnskapsbasert?
Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi
DetaljerKunsten å leve et fullverdig liv med usynlige utfordringer. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009
Kunsten å leve et fullverdig liv med usynlige utfordringer Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Frambu, 4. oktober 2017 VI VI Ellen: I 2009 fikk pappa hjerneslag! Men
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerNasjonalt kompetansesystem. døvblinde
Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer
DetaljerHabilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?
Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering
DetaljerValg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling
Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus
DetaljerEpilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom
Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer
DetaljerRen tekstversjon. Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Strategi
Ren tekstversjon Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Strategi 2017 2021 Versjon: 1.0. 21. desember 2016 Revisjon: Ingen (første versjon) Versjon: 1.1. 18. august 2017 Revisjon: Feilretting,
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerAv og til gjør naturen et hopp
2 Av og til gjør naturen et hopp Hvilken problemstilling beskrives? Hvem er det som eier problemet? Hvilke fagbriller kan vi SE med? Hvilken oppfølging gis? 3 Henvisningene ofte diffuse 4 -HVORDAN FOREBYGGE
DetaljerBilde av meg. Mitt sykehuspass Viktig informasjon om meg. Navn:
Bilde av meg Mitt sykehuspass Viktig informasjon om meg Til dere som skal behandle meg En kopi av sykehuspasset kan legges ved sykehusets papirer. Dette må dere vite om meg Dette er viktig for meg Hva
DetaljerÅrsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg
Årsrapport 2015 - Årsrapportering for: Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Helseforetak: OUS HF Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale
DetaljerMitt sykehuspass Viktig informasjon om meg
Bilde av meg Mitt sykehuspass Viktig informasjon om meg SYKEHUS 113 AMBULANSE Til dere som skal behandle meg En kopi av sykehuspasset kan legges ved sykehusets papirer. Dette må dere vite om meg Dette
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerHvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke
Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers Fra SINTEF Helses rapport Sjeldne funksjonshemninger
Detaljer