FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. D BYSTYRETS ORGANER. Justert budsjett. Vedtatt budsjett. Prognose årsforbruk

Transkript

1 Vestlandets skytshelgen, Sankta Sunniva, er avbildet overfor det runde byseglet på kjedet til ordføreren i Bergen. Ordførerkjedet ble i 1961 gitt kommunen som gave fra næringsorganisasjonene i Bergen og Den faglige samorganisasjon. Foto: Vibeke Vik Nordang BYSTYRETS ORGANER

2 BYSTYRETS ORGANER Ordfører: Gunnar Bakke (Frp) Bystyredirektør: Roar Kristiansen Tallmessig oppsummering for politikkområdet: års til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 15 Bystyrets organer 34,6 53,1 54,0 51,6 56,6 56,6 56,6 56,6 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 17,0 27,4 27,9 27,3 28,9 28,9 28,9 28,9 17 Sentrale forvaltningstjenester 13,1 1,4 1,4 1,4 10,9 1,4 10,9 1,4 Sum driftsrammer 64,8 81,9 83,3 80,3 96,4 86,9 96,4 86,9 Bystyret Bystyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Bystyret har 67 representanter. Bystyret skal fastsette overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for hele kommunens virksomhet. Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter. Innen utgangen av året skal bystyret vedta kommunens for kommende år og vedta en rullerende økonomiplan. Som kommunens øverste myndighet har bystyret ansvar for å føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen. Bystyret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, vedtak og inngåtte avtaler og se til at vedtak iverksettes og følges opp. Bystyret skal vurdere kommunens resultater i lys av fastsatte mål, strategier, planer mv og vurdere behovet for justeringer og endringer. Bystyret har rett og plikt til å kreve nødvendig informasjon for å kunne utøve sitt tilsyns- og kontrollansvar. Hovedtyngden av bystyrets ansvarsområder er fordelt på bystyrekomitéene. Disse innstiller til bystyret og uttaler seg for øvrig i saker som forelegges komitéene eller som de selv tar opp. De har også ansvar for å drive politisk tilsyn innenfor sine ansvarsområder. Komiteene har beslutningsmyndighet på avgrensede områder. Komité for miljø og byutvikling har den mest omfattende beslutningsmyndighet, og da i plan- og byggesaker. Bystyrekomiteene skal forbedre egne tilsyns- og kontrollsystemer og rutiner. Komiteene vil ha en større og mer aktiv rolle når det gjelder etterprøving. Bystyresak 102/06 Forretningsutvalget fordeler sakene til komiteene og har det overordnete ansvar for å tilrettelegge og samordne aktiviteter i bystyret og bystyrets organer. Innenfor dette området eres honorarer, tapt arbeidsfortjeneste og annen godtgjørelse til de folkevalgte på sentralt nivå. Den kommunale partistøtten eres her. Midlene knyttet til bystyrets offisielle representasjon og kommunale mottakelser ligger her. til netto drifts 2009 = 32,2 mill. kr. 168

3 Bydelsstyrene Den nåværende ordning med bydelsstyrer ble vedtatt i bystyresak 114/07 og iverksatt fra Bydelsstyrene er en integrert del av kommunens parlamentariske styringssystem, både administrativt og politisk. Den nye bydelsstyreordningen har som målsetning å styrke lokaldemokratiet, øke innbyggermedvirkningen og videreutvikle bydelene som lokalsamfunn. Bydelsstyrene skal i henhold til fullmaktene tildele tilskudd og stimuleringsmidler til lokale forebyggende tiltak (SLT), tverrsektorielle prosjekter, eldreorganisasjoner og frivillige organisasjoner innenfor oppvekstfeltet og lokalt kulturarbeid. De er også gitt myndighet til å avgjøre klager i mindre byggesaker, samt at de har uttalerett i lokale plansaker. I forbindelse med behandling av årset og økonomiplanen er bydelsstyrene gitt uttalerett. Det er etablert et sentralt plassert fellessekretariat for bydelsstyrene. Fellessekretariatet er en del av Bystyrets kontor, og eres under tjenesteområde 16 Administrasjon. Utgifter knyttet til opplæring og honorering av bydelsstyremedlemmer eres under tjenesteområde 15 Bystyrets organer. til netto drifts 2009 = 11,8 mill. kr. Byombudet Byombudet er direkte underlagt bystyret og skal arbeide for at det i den kommunale forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger, og at kommunens ansatte og andre som virker i kommunens tjeneste, ikke gjør feil eller forsømmer sin plikt overfor kommunens innbyggere. Byombudets arbeidsområde er hele den kommunale forvaltning og skal fokusere mot eldre, særlig pleietrengende og barn og unge. Byombudsordningen består av 3 personer, byombudet og 2 rådgivere. Bergen bystyre har vedtatt å etablere tilsynsordning for de utviklingshemmede. Ordningen som er nyopprettet er lagt inn under byombudet. 1 rådgiver er ansatt f.o.m til netto drifts 2009 = 2,2 mill. kr. Kommunerevisjonen Kommunerevisjonen har ansvar for den forskriftsbestemte revisjonen av Bergen kommune, herunder kommunale foretak. Bergen kommunerevisjon utfører ekstern revisjon. I tillegg er kommunerevisjonen valgt revisor for Bergen overformynderi, Bergen kirkelig fellesråd inklusive menigheter, samt en rekke stiftelser, legater med mer. Kommunerevisjonen leverer følgende tjenester: regnskapsrevisjon forvaltningsrevisjon selskapskontroll bekreftelser og attestasjoner 169

4 Utfordringer i tjenesten Kommunerevisjonen skal gjennomføre revisjonsoppgavene effektivt og med høy faglig kvalitet. Kommunerevisjonens strategi skal være satsing på å være et konkurransedyktig alternativ for oppdragsgiverne / kundene innenfor alle arbeidsområder, ha fokus på effektivisering og kvalitetsutvikling av arbeidet, på kunnskapsforvaltning og på formidlingen av revisjonsarbeidet og resultatene av revisjonene. Antallet forvaltningsrevisjonsprosjekter bør økes. Det bør herunder foretas forvaltningsrevisjon innen internkontrollområder. Det er behov for å ansette flere seniorrevisorer i vakante stillinger. Det er inngått 2 rammekontrakter med eksterne revisjonsselskaper for å oppnå større fleksibilitet i revisjonsressursene. Videre er plansystemet prioritert med henblikk på å tilfredsstille anbefalingene i Econ-rapporten. HR-prosjekt er igangsatt. Nytt revisjonsverktøy Descartes skal anskaffes og implementeres. Overordnet målsetting Det overordnete mål for kommunerevisjonen er å være en kvalitetsledende kommunal revisjonsenhet og bidra til at kommunen har en effektiv ressursutnytting og at lover, forskrifter, vedtak og retningslinjer følges. Mål for 2009 MÅL: Bidra til at regnskapsinformasjonen er korrekt og av høy kvalitet. MÅL: Bidra til at kommunal virksomhet drives fornuftsmessig og i tråd med lover og regler. MÅL: Gjennom kompetanseoverføring bidra til utvikling i virksomhetene vi reviderer. MÅL: Bidra til å realisere kundenes strategiske utfordringer. MÅL: Være en naturlig samarbeidspartner og fremstå som kundeorientert. MÅL: Være en konkurransedyktig arbeidsplass. til netto drifts 2009 = 16,9 mill. kr. Kontrollutvalget Kontrollutvalget er et politisk utnevnt utvalg som fører løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen og påser at revisjonen fungerer på betryggende måte. Tjenesten omhandler arbeid med bestilling av revisjonsrelaterte tjenester. til netto drifts 2009 = 1,5 mill. kr. 170

5 Bystyrets kontor Bystyrets kontor er de folkevalgtes administrasjon og skal betjene og sikre driften av bystyret, bystyrekomiteene og andre sentrale politiske organ. De politiske organene som betjenes av Bystyrets kontor er bystyret, bystyrekomiteene, bydelsstyrene, ordføreren, Forretningsutvalget, Valgstyret og Klagenemnden. I tillegg har Bystyrets kontor ansvar for Ungdommens bystyre. Bystyrets kontor har også ansvaret for valgarbeidet. Det er ert med 30 årsverk. Årsverkene fordeler seg slik: Drift og utvikling av bystyret og sentrale utvalg: 11 årsverk Bydelsstyrene: 8 årsverk Ungdommens bystyre: 1 årsverk Stabs- og støttetjenestene, inklusiv valg: 10 årsverk. Overordnet mål og hovedmål Det overordnete mål for Bystyrets kontor er å bidra til å tilrettelegge for utvikling av et levende lokaldemokrati. Med utgangspunkt i overordnet mål er hovedmålene: Tilføre de folkevalgte nødvendig kompetanse til å utføre sine verv på en god måte Tilrettelegge for demokratiske og effektive møte- og behandlingsformer Gjøre de folkevalgtes aktiviteter og beslutninger kjent Tilrettelegge for økt engasjement og innbyggerdeltakelse Tilrettelegge for at det politiske styringssystemet fungerer etter intensjonene Videreutvikle en resultatorientert administrasjon Kontorets hovedoppgave er å ivareta faglige, formelle og administrative oppgaver ved forberedelse og gjennomføring av møtene i bystyret og bystyrets organer. Kontoret skal sikre informasjonsflyt og kommunikasjon mellom organene på bystyresiden og ut mot publikum, berørte parter og befolkning. På alle oppgaveområdene skal Bystyrets kontor arbeide for å forbedre og videreutvikle tjenestene. Ungdommens bystyre er lagt inn med helårsvirkning. I 2009 tas det stilling til om ordningen skal gjøres permanent. til netto drifts 2009 = 19,8 mill. kr. (inkl. Ungdommens bystyre 1,1 mill.kr.) Økonomiske oversikter Av tekniske grunner er de ulike enhetene som sorterer under Bystyrets organer delvis splittet på to ulike tjenesteområder; Tjenesteområde 15 Bystyrets organer, og Tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner. I tillegg kommer Valget på Tjenesteområde

6 Følgende tabell gir oversikt over fordelingen når det gjelder forslag til 2009: Mill.kr. Tjenesteområde Totalt Bystyret 32,2 32,2 Bydelsstyrene 5,2 6,6 11,8 Byombudet 2,2 2,2 Revisjonen 15,6 1,3 16,9 Kontrollutvalget 1,5 1,5 Bystyrets kontor 18,7 18,7 Ungdommens bystyre 1,1 1,1 Foreløpig lønnskomp. 1,2 1,2 Valget 10,9 10,9 Totalt 56,6 28,9 10,9 96,4 til drifts for tjenesteområde 15 - Bystyrets organer: års til økonomiplan Inntekt -1,3-1,4-1,4-1,4-1,5-1,5-1,5-1,5 Utgift 36,0 54,5 55,4 53,0 58,1 58,1 58,1 58,1 Netto utgift 34,6 53,1 54,0 51,6 56,6 56,6 56,6 56,6 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: ,1 53,1 Diverse 0,3 Generell lønns- og prisstigning 0,6 3,5 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,1 0,1 Sum endringer 0,9 3,6 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 54,0 56,7 Rammeendringer for øvrig: Inntektsendring -0,1 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden -0,1 Sum nettoramme 56,6 56,6 56,6 56,6 til drifts for tjenesteområde 16 - Administrasjon og fellesfunksjoner: års til økonomiplan Inntekt -0,7-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 Utgift 17,7 27,7 28,1 27,5 29,2 29,2 29,2 29,2 Netto utgift 17,0 27,4 27,9 27,3 28,88 28,9 28,9 28,9 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: ,4 27,42 Diverse 0,1 0,00 Generell lønns- og prisstigning 0,3 1,41 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,1 0,06 Sum endringer 0,4 1,47 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 27,9 28,89 Rammeendringer for øvrig: Inntektsendring -0,01 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden -0,01 Sum nettoramme 28,88 28,9 28,9 28,9 172

7 til drifts for tjenesteområde 17 - Valget: års til økonomiplan Inntekt -0,92 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Utgift 14,05 1,37 1,37 1,37 10,90 1,40 10,90 1,40 Netto utgift 13,14 1,37 1,37 1,37 10,90 1,40 10,90 1,40 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: ,37 1,37 Generell lønns- og prisstigning 0,03 Sum endringer 0,03 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 1,37 1,40 Rammeendringer for øvrig: Engangstiltak - valg annet hvert år 9,50-9,50 9,50-9,50 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden 9,50-9,50 9,50-9,50 Sum nettoramme 10,90 1,40 10,90 1,40 I 2009 skal det avholdes Stortings- og sametingsvalg. Med utgangspunkt i erfaringene fra kommuneog fylkestingsvalget i 2007, vil en gå videre på den modell for rekruttering og organisering som ble lagt til grunn for planlegging og gjennomføring. En vil benytte en betydelig del av egne ansatte i tillegg til å rekruttere valgmedarbeidere fra byrådssiden og eksternt, for å ha riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre valget. Innkjøp av et godt valgsystem og riktig IKT-kompetanse vil bli prioritert for å få et sikkert og korrekt valgoppgjør. Arbeidet med utbedring av valglokalene og utskifting av gammelt utstyr og materiell er fortsatt nødvendig og videreføres for å sikre god tilgjengelighet til valglokalene for velgerne. En eventuell prøveordning med stemmerett for 16 åringer, og valg til de kirkelige organer, kan komme inn som nye ordninger som krever tilpasning i valggjennomføringen. 173