Skattereglene for 2016

Transkript

1 Skattereglene for 2016

2 Lån fra selskap til aksjonær

3 Lån fra aksjeselskap - utbytte Lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær skal fra og med 7. oktober skattlegges som utbytte hos mottaker. Eksempel Ivar låner kroner av sitt heleide selskap Investering AS i januar Lånet skattlegges som utbytte hos Ivar. Gjelder ikke lån fra deltakerlignet selskap.

4 Lån fra aksjeselskap - utbytte Gjelder lån fra utenlandsk selskap som tilsvarer et norsk AS. Eksempel Rakel bor i Norge og eier 50 prosent av det svenske selskapet Butik AB. Hun låner SEK 1 million av selskapet 10. desember Lånet er skattepliktig som utbytte i Norge. Et reelt lån skal behandles som lån i andre sammenhenger. Eksempel Even lånte 1 million kroner av sitt aksjeselskap 1. november I Evens selvangivelse for inntektsåret 2015 skal lånet føres opp som gjeld, mens selskapet skal føre lånet opp som en fordring i sin selvangivelse.

5 Lån fra aksjeselskap - utbytte Gjelder bare for personlige aksjonærer Eksempel Kato eier selskapet Holding AS, som igjen eier selskapet Investering AS. Selskapet Holding AS låner 10 millioner kroner av Investering AS i desember Lånet anses ikke som utbytte. Regelen omfatter også lån til aksjonærens nærstående Eksempel Even lar sin datter Rikke låne kroner fra sitt selskap Evens Møbler AS. Lånet skattlegges som utbytte hos Even.

6 Lån fra aksjeselskap - utbytte Gjelder også ved lån fra andre selskaper i konsernet. Eksempel Vivian eier 10 prosent av aksjene i Bonansa AS, som igjen eier 95 prosent av selskapet Drift AS. Vivian låner kroner av selskapet Drift AS i desember Lånet behandles som utbytte for Vivian. Gjelder også sikkerhetsstillelse, og når lån ikke gis direkte fra selskapet, men indirekte ved hjelp av uavhengig part. Eksempel Vidar eier selskapet Investering AS. Vidar og ektefellen Kari skal skilles, og Ivar har i denne forbindelse behov for lån til ny bolig. Banken vil bare yte lån dersom Investering AS stiller sikkerhet for lånet. Vidars lån i banken skal anses som utbytte dersom Investering AS stiller sikkerhet for lånet.

7 Lån fra aksjeselskap - utbytte Tilbakebetaling av slike lån behandles som innskudd av ny kapital. Eksempel Arne eier 100 aksjer i selskapet Arnes Auto AS. Inngangs- verdien og innbetalt kapital per aksje er kroner, mens skjermingsgrunnlaget er kroner per aksje. Arne tar i november 2015 opp et lån på 1 million kroner i Arnes Auto AS. Lånet behandles skattemessig som utbytte. I november 2016 betales lånet tilbake. Tilbakebetalingen innebærer at inngangsverdien og innbetalt kapital per aksje i november 2016 øker til kroner, mens skjermings- grunnlaget øker til kroner.

8 Lån fra aksjeselskap - utbytte Unntak på høring Lån til kunder i bank Visse lån til ansatte som også er aksjonærer Kreditt under kroner som ytes fra arbeidsgiver når lånet er forskudd på utlegg arbeidstakeren har i forbindelse med arbeidet. Kreditt eller sikkerhetsstillelse når arbeidstaker ikke eier mer enn fem prosent av aksjene i arbeidsgiverselskapet.

9 Ny forskrift vedtatt slik ble unntakene Kreditt og sikkerhetsstillelse fra finansforetak i henhold til finansforetaksloven 1-3 Kreditt under kr så lenge denne nedbetales innen 60 dager Kundefordringer i ordinær virksomhet som innfris innen 30 dager Direkte eller indirekte eierandel på 5 % eller mindre Identifikasjonsregler når det gjelder nærstående som etter aksjeloven

10 Lån fra aksjeselskap - utbytte Ikrafttredelse Endringene trer i kraft med virkning for lån som tas opp 7. oktober 2015 eller senere. Økning av saldo på lån som opprinnelig er tatt opp før innføringen, skal behandles som opptak av nytt lån. Eksempel Per og Raymond eier sammen selskapet Laban Interiør AS. Per inngikk i 2012 avtale med selskapet om et rammelån på inntil 2 millioner kroner. Før 7. oktober 2015 hadde Per benyttet 1 million av lånerammen. Ytterligere trekk på lånerammen fra 7. oktober 2015 vil skattemessig behandles som utbytte.

11 Lån fra aksjeselskap - utbytte Også videreføring eller forlengelse av lån som er forfalt regnes som nytt lån. Eksempel Trude har lån i sitt aksjeselskap på 1 million kroner, tatt opp i Lånet forfalt til betaling 15. november Tidlig i november ble låneavtalen reforhandlet, og forfallstidspunktet utsatt tre måneder. Lånet på 1 million kroner skal skattemessig behandles som utbytte. Eksempel Ramona har lån i sitt aksjeselskap på 1 million kroner, tatt opp i Lånet forrentes med 4 prosent, og rentene skal tillegges hovedstolen, og betales i sin helhet i Påløpte renter etter 7. oktober 2015 behandles som utbytte.

12 Nytt system for beskatning av inntekt

13 Nytt system for beskatning av inntekter Fra 2016 innfases et nytt system for beskatning av inntekter Selskapsskatten og skatten på alminnelig inntekt skal gradvis reduseres Toppskatten erstattes med en trinnskatt med flere nivåer Utbytteskatten erstattes med en eierinntektsskatt Systemet er laget slik at skattenivået for de enkelte inntektene kan justeres årlig etterhvert som selskapsskatten og skatten på alminnelig inntekt etter planen skal ned til 22 % i 2018 Totalt skattenivå bestemmes gjennom årlig justering av de forskjellige faktoren

14 Trinnskatt Toppskatten fjernes, i stedet innføres en bruttoskatt med følgende struktur: Trinn Sats 1: kr til kr ,44 prosent 2: kr til kr ,7 prosent 3: kr til kr ,7 prosent 4: kr => 13,7 prosent

15 Eksempel Jacob har en lønnsinntekt på kroner. Trinnskatten blir: Trinn 1 ( ) * 0,44 % Trinn 2 ( ) * 1,7 % Trinn 3 ( ) * 10,7 % Sum 286 kr kr kr kr

16 Skattesatsen på selskapsskatt og alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 prosent. Gjelder i utgangspunktet alle typer inntekt: Lønn Pensjon Renteinntekt Næringsinntekt Inntekt i selskaper Leieinntekter utenom næring Mv.

17 Personfradrag Klasse 1: kroner Klasse 2: kroner

18 Nye marginalskattesatser Lønnsinntekt: 46,9 prosent 47,2 prosent Pensjonsinntekt: 43,8 prosent 44,1 prosent Næringsinntekt: 50,1 prosent 50,4 prosent Utbytte og utdeling: 46,56 prosent 46,71 prosent

19 Eierinntekter tidligere utbytte Oppjustering før beskatning Beskatningen av eierinntekter øker, slik at skatten for selskap og eier til sammen blir omtrent som før. Økningen gjennomføres ved at inntektene multipliseres med 1,15 før skattlegging. Reell skattesats blir da 25 % * 1,15 = 28,75 %

20 Eksempel eierskatt og selskapsskatt: 2015 Overskudd 100 kroner Skatt på overskudd: Skatt på utbytte: 73 * 27 % Sum selskap og aksjonær 27,00 kr 19,71 kr 46,71 kr 2016 Overskudd 100 kroner Selskapsskatt: Skatt på utbytte: 75 kr x 1,15 x 25 % Sum selskap og aksjonær 25,00 kr 21,56 kr 46,56 kr

21 Ikke oppjusteringer for selskaper Oppjusteringen gjelder ikke for selskaper som har aksjer, heller ikke når aksjene er utenfor fritaksmetoden. Eksempel Holding AS eier aksjer i selskapet Bermuda Ltd. Aksjene i Bermuda Ltd. er ikke omfattet av fritaksmetoden. Holding AS mottar i 2016 utbytte tilsvarende kroner. Utbyttet skattlegges i Holding AS med kroner ( kroner * 25 %).

22 Hvilke inntekter skal oppjusteres Aksjeutbytte. Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap på aksjer. Utdeling fra deltakerlignet selskap. Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap. NB! Opsjonsgevinster regnes ikke som eierinntekt i denne sammenhengen, og er ikke omfattet av reglene om oppjustering. Dette gjelder selv om det underliggende objektet er en aksje. (Svar fra FIN på e-post fra Skattebetalerforeningen)

23 Ikke overgangsregler Eierinntekter som deles ut i 2016 er skattlagt med minst 27 prosent i selskapet. Økt skatt til 28,75 prosent innebærer at samlet skattebelastning blir høyere enn tidligere. Eksempel AS hadde 10 mill. kroner i overskudd i Overskuddet deles ut i Samlet skatt for selskap og aksjonær: Selskapsskatt: kr 10 mill. * 27 % Utbytteskatt: kr 7,3 mill * 1,15 * 25 % Sum skatt selskap og aksjonær kroner kroner kroner Samlet skatt blir 47,99 prosent.

24 Vedta utbytte før 2016 Eksempel Forutsetninger Utbytte: kroner Rente på bankinnskudd 1,50 % Utbytteskatt ,00 % Utbytteskatt ,75 % Skatt på alminnelig inntekt ,00 %

25 Eksempel forts. a) Utbytte 2015 Utbytte: kroner - Utbytteskatt: kroner - Tapt rente på innbetalt skatt kroner + Skatt på tapte renteinntekter kroner + Redusert formuesskatt på innbetalt skatt kroner Skattyter sitter igjen med kroner b) Utbytte 2016 Utbytte kroner - utbytteskatt kroner Skattyter sitter igjen med kroner

26 Salg av aksjer med gevinst/tap Det var skattemessig lønnsomt å selge aksjer med gevinst i 2015 og aksjer med tap i Tilsvarende vil det være ved overgangen fra 2016 til 2017

27 Formuesskatt ved utbytteutdeling - eksempel Eneste eiendel i selskapet er bankinnskudd på kr 1 mill. Virkning for formuesskatt for inntektsåret 2015 hvis utbetalt som utbytte i 2015: Formue aksjer: kr 1 mill Formue bank: kr 1 mill.

28 Virkning for formuesskatt for inntektsåret 2015 hvis vedtatt i 2015, men ikke utbetalt som utbytte før i 2016: Formue aksjer: kr 1 mill Formue bank: kr 0

29 Eksempel Virkning for formuesskatt for inntektsåret 2016 hvis vedtatt i 2015, men ikke utbetalt som utbytte før i 2016: Formue aksjer: kr 1 mill Formue bank: kr 1 mill.

30 Eksempel Virkning for formuesskatt for inntektsåret 2016 hvis vedtatt i 2015, men ikke utbetalt som utbytte før i 2016, forutsatt at aksjekapitalen blir endret i løpet av 2016: Formue aksjer: kr Formue bank: kr 1 mill.

31 Eksempel gevinst Forutsetninger Gevinst: 5 mill. kr Skatt på gevinst 2016: 28,75 % Skjermingsrente 2015: 0,60 % Formuesskatt: 0,85 % Skjermingsgrunnlag: 4 mill. kr Markedsverdi aksjer: 5,5 mill. kr Rente bankinnskudd: 1,50 % Salg i 2015 Salgsvederlag kroner - Skatt på gevinst kroner - Tapt rente på innbetalt skatt: kroner + Redusert formuesskatt på innbetalt skatt: kroner + Skatt på tapte renteinntekter kroner Skattyter sitter igjen med kroner Salg i 2016 Salgsvederlag kroner - Skatt på gevinst kroner + Skjerming kroner Skattyter sitter igjen med kroner

32 Presiseringer i andre bestemmelser Ikke oppjustering ved utdeling til utenlandsk aksjonær. Eksempel A bosatt i utlandet mottar 100 kroner i utbytte fra Statoil ASA. Skattesatsen etter er 25 prosent, slik at utbytteskatten etter skatteloven blir 25 kroner (ikke 25 * 1,15). Kontinuitet ved arv og gave: Det er grunnlaget etter oppjustering som skal benyttes som inngangsverdi. Eksempel Per kjøper en aksje for kroner av sin far, Ole. Oles inngangsverdi er 500 kroner, mens aksjen er verdt kroner. Oles skattepliktige gevinst er 500 kroner. Skattepliktig inntekt etter oppjustering er 575 kroner (500 * 1,15). Pers inngangsverdi blir kroner.

33 Presiseringer i andre bestemmelser Oppjusteringen påvirker ikke grensen for maksimalt kreditfradrag Eksempel Arne mottar 100 kroner i utbytte fra utlandet. Beløpet som skattlegges med 25 prosent er 115 kroner, men utenlands-inntekten som ligger til grunn for maksimalt kreditfradrag er likevel 100 kroner, ikke 115 kroner.

34 Fradrag

35 Gave til frivillige organisasjoner Maksimalt fradrag er økt til kroner.

36 Minstefradrag Lønn Maksimalbeløpet er økt til kroner. Pensjon Maksimalbeløpet er økt til kroner.

37 Enslige forsørgere Særfradrag for enslige forsørgere øker til kroner per år (4.317 kroner per måned) Forutsetter at du har krav på utvidet barnetrygd fra NAV Fradraget skal være forhåndsutfylt i selvangivelsen post 3.5.5

38 Reiseutgifter hjem arbeidssted/ besøksreiser pendler Bunnfradraget øker fra kroner til kroner. Medfører en skatteøkning på inntil kroner.

39 Fradrag i skatt

40 Boligsparing for ungdom Maksimalt samlet innskudd er økt til kroner. Ingen endring i årlig spare beløp maksimalt kr Maksimalt fradrag i skatt kr 5 000

41 Skattefradrag alders- og AFP pensjonister Maksimalt beløp: kroner. Nedtrapping trinn 1 (15,3 %): fra kroner. Nedtrapping trinn 2 (6 %): fra kroner. Fradraget er helt utfaset ved en pensjon på kroner.

42 Skatte-FUNN (FoU) Fradrag øktes fra 2016: Egenutført FoU: Maksimalt 20 millioner kroner. Innkjøpt FoU: Maksimalt 40 millioner kroner. Sum egenutført og innkjøpt FoU: Maksimalt 40 millioner kroner.

43 Regelendringer person 2016

44 Endrede regler for beskatning av firmabil Tidligere regler Standardregelen, hvor beregning av fordel skjer ut fra bilens listepris, gjelder i utgangspunktet for alle biler. Unntak for typiske håndverkerbiler: «biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet, og heller ikke ment, for privat bruk» Hvis privat bruk bare er kjøring hjem-arbeid: Fordelen beregnes etter sats på 3,40 per kilometer.

45 Nye regler fra 2016 Reglene er endret på to måter: Endret definisjon av hvilke biler som omfattes av unntaket. Hvordan privat fordel skal beregnes for biler som omfattes av unntaket. Hvilke biler? Varebil klasse 2 Lette lastebiler (inntil kg). Tjenstlig behov: Det vil si at bilen må være nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Skal ifølge Finansdepartementet ikke praktiseres strengt.

46 Fastsetting av privat fordel Metode 1. Verdsettelse basert på redusert listepris Rabatt i sjablonregelen. 50 prosent av listepris, men maksimal reduksjon kroner. Eksempel Varebil kl. 2 med listepris kroner er stilt til disposisjon for montør som frakter verktøy og varer til ulike oppdragssteder. Skattepliktig fordel blir: * 30 % = kroner.

47 For biler eldre enn 3 år reduseres listepris til 75 prosent, før bunnfradraget trekkes i fra Eksempel Bil med listepris på kroner er registrert som varebil klasse 2. Bilen er eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret. Maksimalt bunnfradraget utgjorde kroner det året bilen ble førstegangsregistrert. Bilen er stilt til disposisjon for en snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Fordelen blir som følger: Listepris redusert med bunnfradrag (( x 0,75) ) kr Fordel ( * 30 %) kr

48 Metode 2. Verdsettelse basert på antall kilometer privat kjøring Privat bruk multipliseres med kilometersats på 3,40 kr/km. Må ha elektronisk kjørebok. Eksempel Bil med listepris kroner er registrert som varebil kl. 2. Bilen er stilt til disposisjon for montør som frakter verktøy til ulike oppdragssted. Det legges frem dokumentasjon som oppfyller kravene. Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik: Totalt utkjørt distanse for bilen: Dokumentert yrkeskjøring: Resterende distanse total privatkjøring km km km Fastsatt fordel utgjør kroner

49 Sporadisk bruk utløser ikke fordelsbeskatning «Sporadisk bruksadgang» Fast grense for hva som regnes som «sporadisk bruk» som ikke utløser fordelsbeskatning. Definisjon av «sporadisk bruk» Sporadisk bruk omfatter bruk inntil 10 kalenderdager med faktisk bruk per år, og en sammenlagt privat kjørelengde på inntil 1000 kilometer. NB! Begge vilkårene må være oppfylt for at bruken skal anses sporadisk.

50 Verdipapirfond, nye regler fra 2016 Skattlegging i fondet Fortsatt eget skattesubjekt. Ikke lenger sondring mellom aksjefond og obligasjonsfond. Ikke skatteplikt for aksjer mv. iht fritaksmetoden. (Sjablong)fradrag for utdeling av renteinntekter. Kun fradragsrett for avkastning som ikke er aksjeinntekter => det må derfor foretas en fordeling av avkastningen. Fordelingen skal baseres på forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

51 Verdipapirfond, nye regler fra 2016 Skattlegging av eier Utdeling fra fond med > 80 % aksjer er utbytte. Utdeling fra fond med mellom 20 og 80 % aksjer splittes og skattlegges som utbytte/renter. Utdeling fra fond med < 20 % aksjer skattlegges som renteinntekt. Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. For utdelinger som skattlegges som utbytte gjelder aksjonærmodellen/fritaksmetoden, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt.

52 Verdipapirfond, nye regler fra 2016 Skattlegging av eier ved realisasjon Gevinst/tap beregnes etter vanlige regler. Fritaksmetoden gjelder kun for den delen av gevinsten som gjelder aksjeandelen i fondet. Ved beregning av aksjeandelen i fondet, legges gjennomsnittet av andelen i ervervs- og salgsåret til grunn. Ubenyttet skjerming kan utnytte i hele realisasjonsgevinsten. Overgangsregel Verdipapirfond som etter tidligere regler anses som aksjefond, skal anses å ha 100 prosent aksjeandel ved ikrafttredelsen av nye regler. Dette gjelder for andeler ervervet før 7. oktober 2015.

53 Skattefrihet for sluttvederlag fjernet Sluttvederlag er i utgangspunktet skattepliktig, men det har på visse vilkår vært unntak fra skatteplikten for tariffestet sluttvederlag. Vilkårene knyttet seg blant annet til sluttavtalens vilkår (både beløp, tjenestetid og alder), og ble normalt bare gitt til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av nedbemanning mv. Slike sluttvederlag blir fra 2016 skattepliktige

54 Skattefradrag for ENØK-investeringer Ordningen med tilskudd til ENØK-investeringer i private boliger knyttes fra 2016 til skattesystemet gjennom et skattefradrag. Skattyter kan velge å motta støtten over skatteseddelen, og beløpet vil da fremgå av den forhåndsutfylte selvangivelsen. Det vil bli orientert om ordningen på

55 Regelendringer bedrift 2016

56 Dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omdanning Fritak ved omorganisering som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet Fusjoner/fisjoner AS, DLS, SA og likestilte selskap Nytt: Omdanning fra ENK, DLS mv til AS. Nytt: Omdanning fra ENK til DLS

57 Dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omdanning Det er tilstrekkelig for avgiftsfritak at omorganiseringen kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet, og faktisk gjennomføres enten med skattemessig kontinuitet eller skattemessig diskontinuitet. Eksempel Vemund eier ENKet Vemunds Knekkebrødfabrikk. ENKet eier en fast eiendom med en inngangsverdi på 6 millioner kroner og en virkelig verdi på 5 millioner kroner. Vemund omdanner ENKet til et AS i Vilkårene for omdanning med skattemessig kontinuitet er oppfylt, men på grunn av den høye inngangsverdien velger han diskontinuitet ved omdanningen. Ved tinglysing av eiendommen i Vemunds Knekkebrødfabrikk AS påløper ingen dokumentavgift.

58 Dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omdanning Avgiftsfritaket er betinget av at den omorganiseringen som faktisk kunne ha blitt gjennomført uten beskatning faktisk finner sted: Et AS kan ikke avgiftsfritt tinglyse overføring av en eiendom til et annet AS utelukkende med henvisning til at det kunne ha fisjonert ut eiendommen uten skattlegging. Et ENK kan ikke avgiftsfritt tinglyse overføring av en eiendom til et AS utelukkende med henvisning til at det kunne ha omdannet hele virksomheten til et AS uten skattlegging.

59 Skattefrie omorganiseringer som faller utenfor fritaket Konserninterne overføringer, jf. skatteloven og transaksjoner hvor skattefrihet følger av Finansdepartementets enkeltvedtak, jf. skatteloven og 11-22, faller utenfor fritaket. Eksempel Konsernet XY består av morselskapet X AS og datterselskapet Y AS. Ved hjemmelsoverføring av fast eiendom fra X til Y påløper dokumentavgift.

60 Ikrafttredelse Reglene trer i kraft 1. januar. NB! Det er bare formelle omorganiseringer og tinglysing av fast eiendom og/eller omregistrering av kjøretøy som finner sted etter ikrafttredelsen som omfattes av fritaket. Dette betyr at det ikke er adgang til avgiftsfri tinglysing/ omregistrering for omorganiseringer som er trådt i kraft før 1. januar 2016.

61 Realisasjon av landbrukseiendom Gevinst ved salg av landbrukseiendom fra enkeltpersonforetak skal kun beskattes som alminnelig inntekt (25 %). Gjelder for «alminnelig gårdsbruk og skogbruk», men bare for jord og skog med tilhørende driftsbygninger og rettigheter. Eiendeler og driftsmidler som faller utenfor det som forstås som «alminnelig gårdsbruk og skogbruk», er blant annet driftsløsøre (dvs. redskaper, traktorer, andre landbruksmaskiner mv.), buskap på gården, varelager, avvirket skog og forekomster av sand/grus.

62 Forslag som ikke ble ikke gjennomført i denne omgang! Realisasjon av landbrukseiendom Særskilt skattefritak for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familier avvikles. Eksempel Kathrine eier et gårdsbruk med skattemessig inngangsverdi på kroner. Virkelig verdi er 4 millioner kroner. Kathrine har eid gårdsbruket i 25 år, og ønsker å selge det til sin sønn, Lars. I 2015 kan hun selge det for 3 millioner kroner uten skattlegging, og Lars skattemessige inngangsverdi vil bli oppskrevet til 3 millioner kroner. Ved et salg i 2016 vil vederlag utover kroner skattlegges som alminnelig inntekt med en sats på 25 prosent. Gevinst kan fortsatt føres på gevinst- og tapskonto

63 Utvidelse av betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom I 2015 kunne erstatning for ekspropriasjon av landbrukseiendom skattefritt reinvesteres i næring utenfor landbruket. Erstatning for brann/ulykke måtte imidlertid reinvesteres innen jordbruk/skogbruk (nytt objekt av samme art) for å gi betinget skattefritak. Fra 2016 utvides reinvesteringsadgangen ved at vederlaget ved realisasjon av landbrukseiendom ved brann/ulykke også kan brukes til erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg i annen virksomhet/ inntektsgivende aktivitet.

64 Opphevelse av særregel om tomtesalg fra landbrukseiendom Etter tidligere regler betaler en ikke skatt på beregnet personinntekt ved gevinst fra tomtesalg i landbruket, hvis gevinsten ikke oversteg kroner. Særregelen er opphevet fra Eksempel Eva skiller ut en tomt fra landbrukseiendommen sin og selger den for kroner i Inngangsverdien fastsettes til kroner, og gevinsten på kroner skattlegges både med nettoskatten på 25 prosent og med trygdeavgift og eventuell trinnkatt.

65 Virksomhetsvurdering av skog Det skal i dag relativt lite til for at en skogbruksaktivitet anses som virksomhet («skogbruk») => årlig tilvekst på 3 til 5m3 har ofte blitt ansett som grensen for virksomhet. Det skal utarbeides nye retningslinjer, basert på følgende vurderinger: Grensen for husbehovsskog ikke lenger avgjørende. Årlig tilvekst utgangspunkt for en helhetsvurdering. < 100 m3 => normalt ikke virksomhet, > 200 m3 => normalt virksomhet, m3 => konkret vurdering

66 Endringer i fritaksmetoden Avskjæring av bruk av fritaksmetoden når det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen. Dette vil blant annet gjelde når utbetalers hjemstat behandler utdelingen som en rentebetaling. Kostnader til aksjeerverv som ikke gjennomføres skal ikke være fradragsberettiget etter skatteloven Utenfor fritaksmetoden gir slike kostnader som før fradragsrett etter skatteloven 6-1.

67 Innstramming i rentebegrensningsregelen Rentebegrensningsregelen er strammet inn fra 2016, ved å redusere rammen fra 30 til 25 prosent av grunnlaget. Eksempel Alminnelig inntekt skattemessige avskrivninger 20 + Netto skattemessige int. og ekst. rentekostnader 80 Beregningsgrunnlag = 200 Rentefradragsramme (25 % av beregningsgrunnlaget) 50

68 Formuesskatt

69 Økt fribeløp: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner. Ektepar: Fra 2,4 millioner kroner til 2,8 millioner kroner. Satsen holdes uendret på 0,85 prosent av overskytende formue. Eksempel: En formue på 3 millioner kroner gir i 2016 en formuesskatt på kroner, mot kroner i 2015.

70 Primærbolig som før Verdsettes til 25 % av anslått markedsverdi. Sikkerhetsventil: maksimalt 30 % av virkelig verdi. Skattyters sekundærbolig(er) Verdsettes til 80 % ( 2015: 70 %) av anslått markedsverdi. Sikkerhetsventil: maksimalt 96 % (2015: 84 %) av virkelig verdi.

71 Eksempel: Ligningsverdien på en utleiebolig med en anslått verdi på 3 millioner kroner vil øke med kroner. Gammel ligningsverdi 2,1 millioner kroner. Ny ligningsverdi 2,4 millioner kroner. Effektiv skattesats øker: 2015: 0,85 % x 70 % = 0,595 % effektiv formuesskattesats. 2016: 0,85 % x 80 % = 0,68 % effektiv formuesskattesats.

72 Næringseiendom Ligningsverdi øker fra 70 % til 80 %. Sikkerhetsventilen økes fra 84 % til 96 % av markedsverdi. Eksempel: Ligningsverdien på et næringslokale med en verdi på 10 mill. kroner, vil etter forslaget øke med 1 mill. kroner. Gammel ligningsverdi 7 millioner kroner. Ny ligningsverdi 8 millioner kroner. Effektiv skattesats øker fra 0,595 til 0,68 prosent.