Byrådssak /18 Saksframstilling

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/ Laksevåg, gnr 123, bnr 271 mfl, Rv 555 Storavatnet, ny kollektivterminal Hva saken gjelder: Planarbeidets primære målsetting er å regulere et nytt kollektivknutepunkt ved Olsvikskjenet. Dette skal erstatte den kollektivterminalen som ble regulert i gjeldende reguleringsplan for Sotrasambandet. Det reguleres også påhugg for bygging av en framtidig kollektivtunnel gjennom Lyderhorn, i nordenden av terminalen. Det nye kollektivknutepunktet er planlagt ferdigstilt som del av det nye Sotrasambandet og skal trolig bygges i en tidlig fase, slik at det kan overta funksjonen til den eksisterende terminalen, og frigjøre arealet i anleggsfasen. Statens vegvesen er forslagstiller og prosjekteier. Planforslaget foreslår også at det tilrettelegges for følgende: Deponering av alle overskuddsmasser fra byggingen av det nye Sotrasambandet i nordenden av Storavatnet. Dette gjelder stein fra den nye Drotningsvik-tunnelen, fra sykkeltunneler og fra utsprengning av areal til den foreslåtte nye kollektivterminalen. Nytt landareal i nordenden av Storavatnet vil utgjøre 88 dekar og foreslås brukt til offentlig samferdselsformål (18 daa) samt offentlig grønnstruktur/friområde med et tilrettelagt aktivitetsområde. Resterende tredjedel av overskuddsmassene skal deponeres minimum 4 meter under vannflaten. En offentlig turvei sørover fra friområdet, langs østre strandsone i Storavatnet, - for å skape sammenheng med stier og turveier lenger sør. Turveien inngår ikke i Sotrasambandet og må i tilfelle etableres av kommunen. 298 innfartsparkeringsplasser på nordsiden av kryssområdet, en økning fra dagens 150 plasser. Disse kan også benyttes av besøkende til friområdet og til turområdene i Alvøyskogen. Oppstillingsareal for busser som har behov for å regulere i forhold til rutetidene, på nordsiden av kryssområdet. Areal for bygging av ny brannstasjon i Bergen vest, - etter ønske fra Bergen brannvesen. Hoved-sykkeltrasé som flyttes fra nordsiden til sørsiden av RV 555 og knyttes til det nye terminalområdet i øst med ny gang- og sykkelbro over Rv 555 ved terminalområdet. Målsettingen med det pågående planarbeidet er tett knyttet til byggingen av Sotrasambandet; å regulere ny kollektivterminal øst for dagens terminal, og å avklare spørsmålet om overskuddsmassene kan deponeres i Storavatnet. Disse to punktene må i følge SVV avklares av bystyret i løpet av sommeren 2018, slik at de kan inngå i grunnlaget for OPS-prosjektet som snart skal rigges. Historikk Bystyret har tidligere vedtatt to kommunedelplaner vedrørende Rv 555 Sotrasambandet i 1

2 Bergen: - Strekningen Fjell kommunegrense-storavatnet (KDP I, vedtatt ) - Strekningen Storavatnet-Liavatnet (KDP II, vedtatt ). De to kommunedelplanene har avklart prinsippene for løsninger på Sotrasambandet, herunder kollektivløsninger. Reguleringsplan for strekningen Fjell kommunegrense-storavatnet ble vedtatt i september 2016, jf. bystyresak 219/16. Her inngikk ny kollektivterminal i samme lokalitet som dagens terminal ligger, nord for kryssområdet Askøyvegen x Sotravegen. Samtidig fremgikk det av saken: «For å unngå forseinkingar for Sotrasambandet er det avtala ein prosess der terminal «A» (dagens plassering) er valt som løysing i framlegget til reguleringsplan. Denne er basert på høgrestilte kollektivfelt på ny hovudveg vest for Storavatnet. Samtidig med reguleringsplanforslaget blir det lagt fram eit eige forprosjekt for terminal ved Storavatnet/Olsvikkrysset. Denne rapporten er datert Dersom ein blir samde om å velje ei anna terminalløysing enn «A», må det startast ein planprosess for regulering/omregulering slik at ferdigstilling av denne kan skje samtidig med Sotrasambandet.» Det foreliggende planforslaget har sitt grunnlag i nevnte reguleringsplan, samt i nedenfor nevnte byrådsvedtak som omhandlet forprosjektet for lokalisering av ny kollektivterminal på strekningen Lyderhorn-Storavatnet (rapport datert ): Byrådet behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune anbefaler å etablere nytt kollektivknutepunkt med tilhørende veganlegg i lokalitet B, ved Olsvikskjenet. Tunnelpåhugg for fremtidig busstunnel til Liavatnet/Lianakken inkluderes i reguleringsarbeidet. 2. Byrådet understreker behovet for rask oppstart og gjennomføring av reguleringsplanarbeidet. 3. Melding om vedtak oversendes til bystyrets kontor. Foreliggende planarbeid må også sees i sammenheng med det pågående arbeidet med Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest (byrådssak ). Det er i herværende planarbeid blant annet lagt til grunn at det vil være mulig å etablere en framtidig underjordisk bybaneholdeplass med direkte kobling til den nye bussterminalen. Om planforslaget Planoppgaven ble innledningsvis vurdert i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (vedlagt notat ). Det ble konkludert med at tiltaket verken faller inn under forskriftens 2 eller 3, og det foreligger dermed ikke krav om særskilt konsekvensutredning. Det er ikke utarbeidet eget planprogram for oppgaven. Arbeidsbeskrivelsen som fulgte oppstartmeldingen gav imidlertid en oversikt over hvilke utredninger som skulle gjøres. Som del av planarbeidet er det laget flere rapporter om ulike tema som er nærmere utredet. For en oversikt vises det til vedlagte dokumentplan datert Kollektivterminal Den nye plasseringen av kollektivterminalen er valgt på bakgrunn av en mulighetsanalyse som ble utført av SVV våren Den eksisterende terminalen, lokalisert på nordsiden av vegkrysset Sotravegen x Askøyvegen, fungerer i følge Skyss og Hordaland fylkeskommune 2

3 ikke tilfredsstillende i forhold til behovet i Bergen vest. Det regulerte kollektivknutepunktet i lokalitet A, vedtatt 2016, har mange av de samme svakhetene som den eksisterende terminalen. Blant annet betjenes i liten grad reisende til/fra Olsvik. Et nytt kollektivknutepunkt i lokalitet B ved Olsvikskjenet er av Skyss og fylkeskommunen vurdert å være en bedre løsning. Et velfungerende kollektivknutepunkt er viktig dersom målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken og andelen personreiser skal økes vesentlig. Det nye kollektivknutepunktet er utformet slik at det er tatt høyde for bygging av en fremtidig busstunnel gjennom Lyderhorn, i nordenden av terminalen. Det vil være plass til 8 samtidige busser. Det er beregnet plass til sykkelparkering, oppsetting av et bygg for reisende, servicebygg for sjåførene og for en oppgang fra eventuell underjordisk bybaneholdeplass i framtiden. Terminalen skal være mest mulig effektiv for den daglige bussdriften. Den valgte løsningen likner på terminalen ved Nesttun, med en sentral-øy. Full effekt av terminalen får en først når busstunnelen er ferdigstilt og kjøremønsteret mellom terminalen og østsiden av Lyderhorn blir vesentlig forenklet. Det er vurdert ulike måter å minimalisere terrenginngrepet på, men alternative løsninger gir dårligere linjeføring og kun små reduksjoner i skjæringshøyden. Man har derfor endt opp med å sprenge bort fjell for å lage plass til terminalen. På det meste er skjæringshøyden oppe i 27 meter. Skjæringen vil bli utformet med helling 10:1 og med paller/hyller for hver 10 meter. Dette vil bidra til å bryte den vertikale virkningen. Som avbøtende tiltak vil det bli plantet trær langs fjellsiden, slik at skjæringen framstår mindre dominerende i landskapet. Massedeponering i Storavatnet I gjeldende reguleringsplan er det anslått et masseuttak fra Sotrasambandet på ca pam 3 på Bergens-siden. Av dette er pam 3 forutsatt plassert i Storavatnet og pam 3 i Stiavatnet. Da gjenstår det et masseoverskudd på ca pam 3, som må kjøres ut av planområdet. (pam3 = prosjektert anbrakte masser, - volumet på de utsprengte fjellmassene når de er lagt ut i fyllingen). Med det nye planforslaget, hvor det i tillegg skal skytes ut fjell til etablering av ny kollektivterminal, vil masseuttaket øke med pam 3, til pam 3. I sluttfasen av arbeidet med den gjeldende reguleringsplanen ble det diskutert en ytterligere 3

4 utfylling i Storavatnet, slik at man kunne få plassert alle overskuddsmassene i et permanent depot, samtidig som man kunne få etablert et bredere grøntbelte som kunne gi rom for bedre skjerming mot riksveganlegget, en god GS-veg/turvegforbindelse mellom Loddefjord og Alvøymarka, og etablering av ulike fritids- og rekreasjonsaktiviteter. Avklaring for dette området ble da vurdert til å kunne være en del av etterfølgende planarbeid, som uansett skulle utføres i forbindelse med endring av kollektivterminalen. I planarbeidet er det utarbeidet to alternativer for utfylling: Alternativ 1: Tilrettelegging for et stort rekreasjonsområde som gir mulighet for deponering av all overskuddsmasse fra Drotningsviktunnelen og den nye terminalen. Alternativ 2: Redusert løsning med kun hovedsykkelveg med fortau, mindre stoppepunkt langs traséen og to sedimentbasseng. Alternativ 1 Alternativ 2 I tillegg til de to viste alternativene, har Statens vegvesen vurdert en mellomløsning. Statens vegvesens vurdering er at enten legger man ressursene i å nytte alle overskuddsmasser lokalt uten behov for transport i forbindelse med utfyllingen i Storavatnet, og tilrettelegger dette på en samfunnsmessig god måte, som i foreliggende planforslag. Evt. anbefales det å gå for alternativ 2 som en minimumsløsning, der en betaler for å transportere overskuddsmasser til et sted man har avtale om deponering i dette tilfelle CCB på Ågotnes, hvor massene kan benyttes til bygging av en kai. Ved evt. deponering på Ågotnes er det beregnet at alternativ 2 vil medføre et transportbehov på lass, eller 158 lass pr. dag gjennom to år. Dette gir daglig 316 turer (frem og tilbake). Dette vil medføre en tilleggsbelastning på vegen mellom Storavatnet og Ågotnes. Dersom det nye planforslaget blir gjennomført (med alternativ 1) bygges det opp ca. 88 daa nytt land, samt at det fylles en del masser i djupålen i nordøstre del av Storavatnet. Arealet på Storavatnet reduseres med 10 %. Illustrasjonsplanen viser en støyvoll langs Rv 555 og en gjennomgående hovedsykkelvei østvest, langs sørsiden av støyvollen. Tilstøtende arealer sør for sykkelveien foreslås tilrettelagt som et naturområde med små terrengformer, naturlik beplantning og med f.eks. gapahuker eller grillhytter, som innbyr til opphold for bl.a. barnehager og skoleklasser også på dager når været kan være utfordrende. I naturområdet kan det f.eks. tilrettelegges for sykkelløype, frisbeegolf og hundepark. Sør for dette naturområdet er det lagt inn en turvei øst-vest med kobling til hovedsykkelveien i øst og ved kollen i vest (opprinnelig en holme). Langs sørsiden av denne turveien etableres et aktivitetsområde på ca. 6,5 daa, med møblering og installasjoner for ulike idretts- og 4

5 lekeaktiviteter, f.eks. tennisbane, strandvolleyball, petanque, klatretårn og styrketrening ("Tuftepark"), samt sykkelparkering og et servicebygg med toaletter, bossoppsamling m.m. Nærmest Storavatnet foreslås det opparbeidet et stort og fleksibelt oppholdsareal i form av en gresslette. Det etableres én romslig badestrand, med 3-4 meter brede brygger, i vest og én mindre og avgrenset badestrand i øst. Langs østsiden av den store kollen skal Ørjebekken videreføres som åpen bekk. Den skisserte utfyllingen utgjør et stort areal, men det er ikke mulig å etablere en normert, kjørbar adkomst til området fra nordsiden. Dette setter klare grenser for hva området kan nyttes til. Utbygging av området med f.eks. idrettshall, Storbyarena eller boliger ansees derfor uaktuelt. Området er sørvestvendt og har stort potensiale som offentlig friområde. Som ledd i planarbeidet ble de største grunneierne, idrettskretsen, lokale idrettslag, skoler og borettslag i Bergen vest invitert til medvirkningsmøte/idédugnad om hva det utfylte arealet kan nyttes til. En hovedkonklusjon ble at området bør tilrettelegges som et småskalaanlegg for folk flest, og ikke tilrettelegges som idrettsanlegg o.l. Sykkelveg og gangveger I gjeldende reguleringsplan, med kollektivterminalen lokalisert på nordsiden av vegkrysset, var også hovedsykkelveien lagt på nordsiden av Rv.555. I det nye planforslaget, med terminalen flyttet 600 meter lenger øst og større utfylling i Storavatnet, foreslås hovedsykkeltraséen, sykkelvei med fortau, flyttet til sørsiden av riksvegen. Der er den bedre avskjermet fra riksvegen. Samtidig forlenges den østover til bussholdeplassen ved Kjøkkelvikveien. Det bygges ny bruforbindelse for gange og sykkel over Rv.555 i området mellom Klasatjønnveien og det nye terminalområdet. Dette øker terminalens tilgjengelighet til/fra boligområdene i sør. Vestover fra terminalen, langs lokalveien, bygges det kombinert gang-/ sykkelvei. Regulert sykkeltrasé gjennom Kiplehaugen i vest og regulert sykkelbro over Kipledalen parallelt med dagens Rv 555 beholdes som i den vedtatte reguleringsplanen. Øst for Kipledalen svinger hoved traséen mot sørøst og inn i ny sykkeltunnel gjennom Harafjellet. Brannstasjon I forbindelse med oppstart av reguleringsarbeidet meldte Bergen brannvesen et ønske om at området ved dagens kollektivterminal blir vurdert som framtidig brannstasjon for Bergen vest og Sotra. I foreliggende planforslag er det satt av 8 daa til en brannstasjonstomt på nordsiden av vegkrysset Sotravegen x Askøyvegen. Dette er i samsvar med behovet som brannvesenet selv har oppgitt. ROS-analyse Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analysen belyser konsekvenser ved utbygging av området rundt Storavatnet, med tiltak så som ny kollektivterminal, ny hoved-sykkelrute og utfyllingsområde i Storavatnet. I reguleringsplanarbeidet ble det utredet to alternativ; minimal og maksimal utfylling i Storavatnet. Valgt regulert løsning er maksimal utfylling i Storavatnet. Identifisering av uønskede hendelser er avdekket både for maksimal (regulert) og minimal løsning, men de risiko-reduserende tiltakene omtaler bare den maksimale løsning. Det er utarbeidet egne delrapporter med geologiske, geotekniske og hydrologiske vurderinger. Det samme gjelder for fagtema støy. Landskap, naturmiljø, friluftsliv, naturmangfold, kulturarv og naturressurser blir også omtalt i egne delrapporter. Det er ikke påvist uakseptabel risiko, som ikke kan avhjelpes med avbøtende tiltak. Påviste behov for avbøtende tiltak er ivaretatt ved krav lagt inn i planforslaget. 5

6 Vannmiljø Storavatnet er vannreservoar for et akvakulturanlegg i Alvøen, eid av Alvøen Gamle Mølle. Storavatnet forsyner oppdrettsanlegget via det mellomliggende Småvatnet. Vannkvaliteten er derfor viktig. Som ledd i planarbeidet er det gjort undersøkelser og vurderinger av mulige konsekvenser som følge av utfyllingen i Storavatnet, jf. vedlagt notat om vannmiljø samt hydrologisk rapport. Det er konkludert med at det ikke er grunn til å frykte at vannkvaliteten svekkes ift. dagens situasjon, gitt iverksetting av avbøtende tiltak (lagt inn som krav i planforslaget). Kostnader Det fremgår av planbeskrivelsen at beregnet kostnad for tiltaket er ca. 136 mill kroner (utover det som ligger i vedtatt reguleringsplan for Sotrasambandet). I dette estimatet er det lagt til grunn massedeponering i Storavatnet, jf. utfyllingsalternativ A. Merkostnader knyttet til å transportere overskuddsmassene til f.eks. CCB er beregnet til mill kroner. Merknader og høringsuttalelser: Etter kunngjøring av oppstart, mottok Statens vegvesen merknader/høringsuttalelser fra både private parter og offentlige instanser. I vedlagte fagnotat er flere av disse nærmere omtalt og vurdert. Av private merknader er det flere som er negative til utfylling, herunder fra Alvøen Gamle Mølle AS, som uttrykker bekymring for de miljømessige konsekvensene av utfylling (vannkvalitet). PBE kommenterer at dette er vurdert, og viser til rapporter omtalt over. Det er også private merknader knyttet til boligbygging i randsonen blant annet fra Harafjellet Utvikling som uttrykker forventninger om at boligområde B37 på Harafjellet videreføres i ny KPA. PBE kommenterer at B37 er foreslått fjernet som fremtidig utbyggingsområde i forslag til ny KPA. Tilsvarende problemstilling gjelder for Peneset, der Sameiet Loddefjord Hetlevik har ønsker om utbygging. I tillegg til at forslag til ny KPA understreker at det offentlige bør fokusere innsatsen på senterområder med fortettingspotensial, peker PBE på at det ikke er en nødvendig forutsetning at den foreslåtte utfyllingen ses i sammenheng med utbyggingsønskene, etc. Dette skyldes blant annet at kjøreadkomst via utfyllingen og frem til et ønsket utbyggingsprosjekt på Peneset fra nord ikke er vurdert som mulig. Videre pekes det på at målsettingen med dette planarbeidet er å regulere ny kollektivterminal øst for dagens terminal, og å avklare spørsmålet om overskuddsmassene kan deponeres i Storavatnet. Disse to punktene må i følge SVV avklares av bystyret i løpet av sommeren 2018, slik at de kan inngå i grunnlaget for OPS-prosjektet som snart skal rigges. Fylkesmannen er i sin høringsuttalelse positiv til etablering av ny kollektivterminal som foreslått. Mht utfylling i Storavatnet utover det gjeldende reguleringsplan krever, stiller Fylkesmannen seg i utgangspunktet negativ. Det pekes på at Storavatnet er et særlig verdifullt blågrønt område i denne delen av kommunen. En forutsetning for etablering av et større utfylt areal bør etter Fylkesmannens vurdering i så fall være at et slikt areal erstatter planer om en «naturpark» lenger sørøst i området. PBE mener at planlagt deponering viser gunstig samfunnsnyttig bruk av massene, og peker på at det ikke er noe tydelig motsetningsforhold mellom et offentlig friområde tilrettelagt for bading i nordenden av Storavatnet og den regulerte bydelsparken Vestparken. PBE peker også på at tiltaket synes å passe godt inn i strategien for området, jf. temakart blågrønne strukturer. 6

7 Fagetatens vurdering og anbefaling Plan- og bygningsetaten viser til at utgangspunktet for planarbeidet har vært å avklare to forhold som ikke ble endelig avklaret med reguleringsvedtaket for Sotrasambandet i 2016: Hvor, og hvordan skal det framtidige kollektivknutepunktet etableres Hvor skal overskuddsmassene fra Sotrasambandet deponeres Det første punktet fikk sin prinsipielle avklaring da byrådet i sitt vedtak i sak , i samsvar med Hordaland Fylkesutvalg sin anbefaling, anbefalte å flytte terminalen østover til lokalitet B. Et nytt kollektivknutepunkt lokalisert ved Olsvikskjenet er av fylkeskommunen og Skyss vurdert å gi best kobling mellom stamrutene øst-vest og nord-sørgående bussruter. Reguleringsarbeidet har relasjoner til det pågående arbeidet med en kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. I den forbindelse er det sett på muligheten for å etablere en eventuell framtidig bybaneholdeplass ved det nye kollektivknutepunktet. Foreløpig er ikke det framtidige kollektivsystemet vestover fastlagt, men basert på vurderinger utført av Staten vegvesen er det lagt til grunn at det vil være mulig å etablere en framtidig underjordisk bybaneholdeplass med direkte kobling til den nye bussterminalen, enten banen kommer inn fra Loddefjord sentrum i sør eller i en linje fra Lyngbø/Laksevåg i nordøst. Detaljer omkring dette må avklares i en eventuell senere reguleringsplan for bybanen vestover. Det nye kollektivknutepunktets fulle potensiale blir utnyttet når en framtidig kollektivtunnel gjennom Lyderhorn med påhugg i nordenden av terminalen er bygget. Da vil særlig vestgående busser få en strømlinjeformet og tilnærmet konfliktfri framkomst fra Lyngbø, både mot Askøy og Sotra. Sentrumsrettede busser fra Sotra, som kjører den nye Sotrabroen og som skal inn på terminalen, må fortsatt benytte eksisterende rundkjøringer i Olsvikkrysset. Sentrumsrettede busser fra Askøy, Godvik og eventuelt fra Sotra (over den gml. broen) vil følge lokalveien (Godviksvingene) til terminalen, og deretter kjøre direkte inn i kollektivtunnelen.kollektivtunnelen skal ikke bygges som del av Sotrasambandet. For å få plass til en terminal i dette området er det nødvendig å sprenge seg inn i fjellet nord for terminalen. Dette medfører store skjæringer, på det høyeste opp i 27 meter. Til gjengjeld peker fagetaten på at vi får et framtidsrettet kollektivknutepunkt. Det vil bli lagt inn avbøtende tiltak, som planting av trær langs skjæringen. Dette vil bidra til å redusere ulempene. PBE mener plassering av overskuddsmassene fra Sotrasambandet i Storavatnet, i samsvar med planforslaget, er samfunnsnyttig bruk av massene. Nærheten til det framtidige kollektivknutepunktet, innfartsparkering og hovedsykkelrute vil bidra til at området kan framstå som et unikt og attraktivt tilbud også for besøkende fra områder utenfor bydelen. Fagetaten peker videre på at før planforslaget framlegges til endelig vedtak i bystyret bør en vurdere å inngå en intensjonsavtale med Statens vegvesen om vilkårene for opparbeidelse og ferdigstillelse av den offentlige grønnstrukturen. Det må være en forutsetning at hele utfyllingsområdet blir opparbeidet og ferdigstilt samtidig med veianlegget, i henhold til de illustrasjonsplanene som følger saken, - med eventuelle justeringer foretatt i samråd med Bergen kommune. PBE anbefaler i likhet med SVV at hele masseoverskuddet deponeres i Storavatnet. Derfor er det ikke utarbeidet et fullverdig reguleringsforslag for alternativ 2 med "liten utfylling". Dersom den videre behandlingen av saken skulle vise at det ikke blir aktuelt å regulere "full utfylling", peker fagetaten på at revidert planforslag til 2. gangs behandling bør vise en revidert plan i samsvar med alternativet "liten utfylling" som altså er uten et friområde, men tilpasset ny kollektivløsning og hoved-sykkelrute. 7

8 PBE har ingen vesentlige merknader til planprosessen eller det mottatte planmaterialet. Det holder etter fagetatens vurdering tilfredsstillende kvalitet og kan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Etaten slutter seg til hovedformålene med planen og plangrepet som er valgt. Byrådens vurdering og anbefaling/konklusjon: Byråden viser til sakens historikk som er gjort grundig rede for i vedlagte fagnotat og gjengitt i saksutredningen over. Kort tid etter at bystyret vedtok reguleringsplan for Sotrasambandet (sak 219/16), gav byrådet sin tilslutning til å etablere nytt kollektivknutepunkt ved Olsvikskjenet. Denne beslutningen var forankret i bystyrets vedtak av nevnte reguleringsplan. I sak 1239/17 viste byråden til fordelene ved ny lokalisering av kollektivterminalen. I tillegg pekte byråden på det positive ved at det nye alternativet samtidig kunne bidra til en samfunnsmessig god utnyttelse av masseoverskudd fra tunneldriften på Sotrasambandet. Byrådet understreket også behovet for rask oppstart og gjennomføring av reguleringsplanarbeidet. Det foreligger nå et forslag til reguleringsplan som er utarbeidet i regi av Statens vegvesen. Byråden ser at planforslaget slik det er presentert, gir løsninger som medfører krevende avveininger av viktige interesser. Dette gjelder først og fremst spørsmålet om utfylling i Storavatnet og inngrep knyttet til selve kollektivterminalen. Når det gjelder inngrep i tilknytning til selve kollektivterminalen, viser byråden til omtale i fagnotatet. For å kunne realisere et fremtidsrettet kollektivknutepunkt, er det blant annet nødvendig å sprenge seg inn i fjellet nord for terminalen. Dette vil gi store skjæringer på det høyeste opp i 27 meter. Plan- og bygningsetaten peker på at det vil bli lagt inn avbøtende tiltak for å redusere ulempene (blant annet planting av trær langs skjæringen). Dette vil bidra til å redusere ulempene. Byråden peker også på innspill fra Bymiljøetaten til dette temaet. Bymiljøetaten understreker behovet for å begrense landskapsinngrepet, og peker videre på at berørt mark er av høy bonitet. Byråden ser at behovet for en funksjonell kollektivterminal uunngåelig vil gi betydelige terrenginngrep. Det er avgjørende at kollektivterminalen utformes slik at den fungerer etter intensjonene, både på kort og lang sikt. Dette innebærer at utformingen må ta høyde for fremtidige viktige kollektivtiltak, både en fremtidig kollektivtunnel gjennom Lyderhorn og et eventuelt fremtidig bybanestopp. Samtidig understreker byråden at det er nødvendig å arbeide videre for å finne løsninger som kan redusere omfanget av terrenginngrep ift det som nå er vist. Bergen har ambisjoner om å bli Norges grønneste storby dette handler ikke bare om å utvikle et mest mulig attraktivt tilbud for kollektivreisende, gående og syklende det handler også om å ivareta grønnstruktur og tilstrebe skånsomme terrenginngrep. Når det gjelder utfylling i Storavatnet, ser byråden at det er kommet flere merknader i forbindelse med oppstart av planarbeidet som er negative til utfyllingen og omfanget av denne, jf. innspill fra Fylkesmannen og Alvøen Gamle Mølle AS. Etter byrådens vurdering må det være en klar forutsetning for utfyllingen at vannkvaliteten ikke forringes, slik det fremgår av planforslaget med avbøtende tiltak. Byråden har forståelse for Fylkesmannen sin uttalelse, hvor en i utgangspunktet er negativ til ytterligere utfylling utover det som ligger inne i gjeldende reguleringsplan. Samtidig viser byråden til argumentasjon fra Plan- og bygningsetaten som peker på at forslaget om utfylling samlet sett kan gi en god løsning. Byråden viser også til merknad fra Bymiljøetaten, som ikke 8

9 konkluderer mht omfang av utfyllingen og fremtidig bruk av utfylte arealer, men som likevel ikke fraråder omfattende utfylling i Storavatnet som anbefalt i planforslaget. Byråden peker på at håndtering av masseoverskudd generelt er et svært krevende tema. Byråden viser til at dette er et viktig tema i forslag til ny KPA, og ser frem til at dette løftes frem for bystyret i en slik helhetlig sammenheng. Samtidig ser byråden at det uansett ikke finnes enkle løsninger på den type utfordringer som er tilfelle her, med et masseoverskudd på nærmere pam 3. I alternativet med liten utfylling (alternativ B), viser Statens vegvesen et transportbehov på 316 turer hver dag mellom Storavatnet og Ågotnes (CCB). I tillegg til de ulempene dette medfører mht trafikkavvikling, støy, etc., innebærer dette selvsagt også betydelig økte kostnader. I henhold til Statens vegvesens beregninger, innebærer en slik løsning en ekstrakostnad på mill kroner, sammenliknet med utfyllingsalternativ A. Etter byrådens vurdering er spørsmålet om valg av alternativ A eller B mht utfylling av vesentlig og prinsipiell betydning. Dette skyldes både at valget har store konsekvenser for byutviklingen og fordi det er krevende å besvare hvilken løsning som er den riktige i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Byråden er klar over at forslag til og omfang av utfylling i stor grad var kjent allerede i byrådssak 1239/17 (forprosjekt kollektivterminal), og at byråden i den saken i utgangspunktet stilte seg positiv til slik bruk av overskuddsmasser. Byråden anerkjenner også de vurderingene som nå er gjort av Statens vegvesen og som støttes av Plan- og bygningsetaten. Samtidig er det først nå at det foreligger et konkret planforslag som viser løsninger med tilhørende utfordringer. Det er også først nå at involverte parters syn på disse forholdene er belyst, jf. merknader til oppstart. Byråden merker seg også at Statens vegvesen har vurdert det slik at planen ikke krever KU etter forskrift om konsekvensutredninger (vurdering gjort i forbindelse med oppstart av planarbeid). Byråden forholder seg til de faglige vurderingene av dette, men ser samtidig at dette understøtter behovet for at spørsmål om utfylling baserer seg på et tilstrekkelig grundig beslutningsunderlag. På grunnlag av ovenstående anbefaler byråden at også alternativ B (liten utfylling) utredes fullt før det tas endelig stilling til valg av løsning. Dette innebærer at revidert planforslag til 2. gangs behandling må vise en revidert plan i samsvar med alternativet "liten utfylling" som altså er uten et friområde, men tilpasset ny kollektivløsning og hovedsykkelrute. Byråden er generelt opptatt av ivaretakelse av biologisk mangfold, og merker seg at det i planarbeidet ikke er identifisert uakseptabel risiko som ikke kan avhjelpes med avbøtende tiltak. Byråden ber om at dette forholdet belyses ytterligere frem mot 2. gangs behandling, og at eventuelle forskjeller på dette området synliggjøres i sammenlikning av alternativene. Prosessuelt ser byråden at slik løsning vil innebære merarbeid for Statens vegvesen i form av bearbeiding av planmateriell. For å minimere forsinkelser, foreslår byråden at alternativ B utarbeides fullt ut før begge alternativer legges ut til offentlig ettersyn. En slik fremgangsmåte vil innebære at begge alternativer legges ut til offentlig ettersyn/høring samtidig og en slipper med det å ta høyde for en ekstra høring av alternativ B på senere tidspunkt. Dette vil også være en ryddig fremgangsmåte for høringsinstansene, som slipper å ta stilling til to ulike høringsforslag. Byråden er kjent med at Statens vegvesen ser forsinkelser som uheldig ift arbeidet med å kontrahere OPS-selskap for utbygging og drift av Sotrasambandet. Samtidig peker byråden på at fremdriftsplanen for Sotrasambandet har blitt endret en rekke ganger, senest i forbindelse med Statens vegvesens utarbeidelse av dette planforslaget. Byråden legger til grunn at arbeidet med å ferdigstille et planforslag inkludert fullt utredet alternativ B ikke gir vesentlige konsekvenser for fremdriften for utbygging av Sotrasambandet 9

10 Når det gjelder alternativ A (stor utfylling), viser byråden til at det i fagnotatet anbefales å inngå en intensjonsavtale med Statens vegvesen om vilkårene for opparbeidelse og ferdigstillelse av den offentlige grønnstrukturen. Fagetaten peker samtidig på at det må være en forutsetning at hele utfyllingsområdet blir opparbeidet og ferdigstilt samtidig med veianlegget, i henhold til de illustrasjonsplanene som følger saken, med evt. justeringer foretatt i samråd med Bergen kommune. Byråden understreker at det vesentlige i denne sammenhengen er som følger; dersom alternativ A med stor utfylling blir det foretrukne alternativ ved 2. gangs behandling av planen, må Statens vegvesen forplikte seg til opparbeiding, herunder finansiering, av den offentlige grøntstrukturen i samsvar med de løsninger Statens vegvesen og Bergen kommune blir enige om. Slik forpliktelse må foreligge før Bergen kommune kan vedta planen. Vedtakskompetanse: I henhold til b.sak 236/16, byrådets fullmakter 18, er myndigheten til å vedta utleggelse av reguleringsplan til offentlig ettersyn etter plan og bygningsloven delegert til byråden. Byråd for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-2 og sendes følgende forslag til områderegulering på høring og legges ut til offentlig ettersyn: Laksevåg, Gnr.123, Bnr. 271 mfl. Rv 555 Storavatnet. Ny kollektivterminal og grønnstruktur. - Siste revisjonsdato plankart: Siste revisjonsdato bestemmelser: Frem til 2. gangs behandling må det arbeides videre for å finne løsninger som kan redusere omfanget av terrenginngrep som er vist i forbindelse med kollektivterminalen. 3. Før 2. gangs behandling utarbeides alternativ B for utfylling i Storavatnet som fullverdig alternativ til alternativ A. Alternativ B legges ut til offentlig ettersyn samtidig med alternativ A. Dato: 26. april 2018 Anna Elisa Tryti Byråd for byutvikling Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: A. Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen, datert B. Laksevåg, Gnr. 123, Bnr. 271 mfl. Rv 555 Storavatnet, ny kollektivterminal og grønnstruktur. Arealplan-ID FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING, OFFENTLIG ETTERSYN. C. Plankart (samlehefte) datert D. Reguleringsbestemmelser, datert E. Planbeskrivelse, datert F. Merknadssammendrag m/ SVV sine kommentarer, sist revidert G. Merknadssammendrag m/ SVV sine kommentarer etter utvidelse planområde, datert H. Illustrasjonshefte landskapsplaner og snitt, datert I. Illustrasjonshefte støysoner, datert

11 J. Rapport Støy, datert K. Hydrologisk rapport, datert L. Notat vannmiljø, datert M. Notat luftforurensing, datert N. Notat naturtypebeskrivelser, datert O. Risiko- og sårbarhetsanalyse P. Rapport teknisk forprosjekt, Q. Vurdering av plansaken ift. Forskrift om konsekvensutredninger, notat datert R. VA-rammeplan foreløpig utgave S. Dokumentplan vedlegg