7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE)
|
|
- Ella Hansen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE) I forrige kapittel viste vi hvordan egenskaper ved individene, husholdningene og utforming av boligene med dens fysiske nærstruktur varierer mellom de åtte boligområdene. Vi har videre sett nærmere på hvordan energiforbruk til oppvarming og drift av boligen, tilgang på fritidsboliger og transportressurser samt reiser i hverdag og fritid fordeler seg mellom de ulike områdene. Vi skal nå se nærmere på hvordan disse faktorene varierer mellom grønne og ordinære husholdninger (se kapittel 2 for en nærmere beskrivelse av henholdsvis grønne og ordnære husholdninger). For enkelthets skyld skal de grønne husholdningene, altså de som er deltakere i Grønn Hverdag, her kalles nettopp grønne. Alle de andre, altså de som ikke er deltakere i Grønn Hverdag, kalles ordinære. Blant respondentene er det henholdsvis 133 grønne respondenter, 806 ordinære respondenter og to såkalte Øko-team i utvalget. Det er ikke hensiktsmessig å rapportere resultatene fra to respondenter. Vi ha derfor inkludert de tro Øko-team deltakerne 108 blant de grønne, slik at fordelingen blir 135 grønne og 806 ordinære. 7.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen Variasjoner i kjønn, alder og inntekt blant henholdsvis grønne og ordinære respondenter samt gjennomsnittlig antall husholdingsmedlemmer og husholdningsinntekt er vist i tabellen under. Tabell 7.1 Kjønn, alder, inntekt og husholdningsstørrelse for en gjennomsnittlig respondent/ husholdning. Grønne og ordinære Andel kvinner [%] N=941 Alder [år] N=938 Personlig inntekt [kr/år] N=897 Husholdningsinntekt [kr/år] N=872 Antall pr. husholdnin g N=941 Grønne 60, ,4 Ordinære 49, ,3 Total 50, ,3 Som det fremkommer av tabellen er andelen kvinner langt høyere blant de grønne respondentene enn blant de ordinære. Hele 60 prosent av de grønne er kvinner, mens dette gjelder for under halvparten av de ordinære. De grønne er dessuten yngre i gjennomsnitt enn de ordinære og har en lavere personlig inntekt. Husholdningene som de grønne er en del av tjener imidlertid mer per år enn de ordinære husholdningee. Forskjellen er nær kroner per år. Husholdningsstørrelsen blant de grønne er marginalt større enn hos resten av utvalget, henholdsvis 2,4 og 2,3 medlemmer per husholdning i gjennomsnitt. 108 De to er respondent (Hovseter) og (Silkestrå). 183
2 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo De gjennomsnittlige tallene gir nødvendigvis ikke enn god beskrivelse av de som er inkludert i hver gruppe. Mange småbarnsforeldre og eldre vil for eksempel få et gjennomsnitt i alder nokså likt det man får i et område med mange middelaldrende. Tilsvarende vil en gruppe husholdninger med svært høye inntekter dra gjennomsnittet opp og skjule av det i virkeligheten er en stor gruppe med lave inntekter blant husholdningene. I de påfølgende tabellene har vi derfor vist fordelingen av alder, inntekt og husholdningsstørrelse mellom grønne og ordinære respondenter. Tabell 7.2 Aldersfordeling blant grønne og ordinære respondentene. Den største gruppen i hver alderskategori er understreket. Prosent. N=938 Alder over 70 Total Grønne : 1 i : 7 : 5 100,0 Ordinære : ,0 Totalt : ,0 Både blant de grønne og de ordinære respondentene er flest i alderen 30 til 39 år. Blant de grønne finner vi imidlertid nesten like mange i alderen 40-49, mens de ordinære dominerer i gruppen over 60 år. Hva så med fordeling av inntekt? I tabellen under er vist fordeling av husholdningens samlede inntekt. Tabell 7.3 Inntektsfordeling blant grønne og ordinære husholdningene. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent (Hver rad summeres til 100 prosent). N=872. Husholdningenes bruttoinntekt (kategorier i 1000) Under Over Grønne : 1 : 4 : 4 19 i14 i10 i12 i10 : 7 i8 : 5 : 5 Ordinære : i3 5 Totalt : Hvis en sammenlikner data i tabellen over med gjennomsnittallene i den første tabellen, ser vi at det er skjeve fordelinger. Gjennomsnittet er høyere enn medianen for begge gruppene (kr ), mens modus (den gruppen det er flest av) er i intervallet Dette indikerer at gjennomsnittsverdien ikke er et godt mål på de typiske eller mest vanlige verdiene. En ser videre at blant de grønne husholdningene er det et større innslag av husholdninger med samlet inntekt i området kroner per år. Tilsvarende er det langt flere ordinære husholdninger med inntekter i intervallet Husholdningsstørrelsen varierer også mellom grønne og ordinære. Antall husholdninger med hhv. en, to, tre, etc. medlemmer er vist i tabellen under. 184
3 Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Tabell 7.4 Fordeling av antall medlemmer i blant grønne og ordinære husholdninger. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent. N=941 Antall husholdningsmedlemmer Total Grønne i17 i15 : 4 : 1 : Ordinære i1 : Totalt i1 : Både blant de grønne og de ordinære husholdningene er det mest vanlig med to husholdningsmedlemmer. Andelen som bor alene er imidlertid større blant de ordinære husholdningene enn blant de grønne. Likeledes er det en større andel husholdninger med 3, 4 og 5 medlemmer blant de grønne. Avslutningsvis skal vi se nærmere på hva respondentene beskjeftiger seg med og hva slags utdanning de har. I tabellen under er vist respondentenes hovedbeskjeftigelse fordelt på grønne og ordinære respondenter. Tabell 7.5 Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent. N=941 Hovedbeskjeftigelse Total Skoleelev/ student Yrkesaktiv Hjemmeværende Alderspensj. Uføretrygdet/ pensj. Arbeidsledig Annet Grønne 77 : 2 i9 : 7 : 1 : 1 : Ordinære 70 i i2 i1 100 Totalt 71 i i2 i1 100 Andelen som er yrkesaktiv med inntektsgivende arbeid er størst blant de grønne. Det samme gjelder andelen som er hjemmeværende og skoleelever/studenter. Blant de ordinære respondentene finner vi større andeler som er alderspensjonister, uføretrygde og arbeidsledige. Utdanningsnivået blant respondentene er vist under. Tabell 7.6 Utdanningsnivå for respondentene. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent. N=941 Grunnskole Videregående skole Høyeste fullførte utdanning Høyere utdanning inntil fire år Høyere utdanning over fire år Ubesvart Grønne : 2 i : Ordinære : Totalt i1 100 Total En ser av tabellen at det generelle utdanningsnivået er langt høyere hos de grønne enn blant de ordinære respondentene. Hele 49 prosent av de grønne har høyere utdanning over fire år, mens tilsvarende andel hos de ordinære er 30 prosent. Like mange oppgir at 185
4 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo de har høyeste utdanning inntil fire år i begge grupper, mens for de med lavere utdanning finner vi store forskjeller. Mens nære en tredjedel av de ordinære ikke har mer enn videregående (28 prosent), er denne andelen bare 15 prosent hos de grønne. Blant de med lavest utdanning (dvs. grunnskole som høyeste fullførte utdanning) er andelen kun 2 prosent blant de grønne, mens 8 prosent av de ordinære tilhører denne kategorien. 7.2 Egenskaper ved boligen og dens nære omgivelser På samme måte som for analysen av boligområdene, skal vi nå se nærmere på hvordan egenskaper ved boligene og deres omgivelser varierer mellom gruppene. Vi skal dele disse egenskapene i to grupper. Først skal vi presentere en del forhold ved boligen som er hentet fra spørreskjemaet. Vi gjør da et utvalg i forhold til alle de variablene som er gjennomgått i den univariate analysen (kapittel 5). Når det gjelder data fra boligområdene vil vi ikke gå inn på dem her, i og med at både de grønne og de ordinære er hentet fra de samme områdene. Egenskaper data fra spørreskjema I tabellen under er vist fordeling av boligtyper mellom gruppene (for en nærmere beskrivelse av de ulike kategoriene av boligtyper, se kapittel 5.2). Tabell 7.7 Fordeling av boligtyper mellom grønne og ordinære respondenter. Prosent. N=929 Boligtype Total Enebolig Rekkehus Boligblokk Grønne Ordinære Totalt Sammensetningen av boligtyper varierer til dels mye mellom de grønne og de ordinære. Blant de ordinære er det en noe høyere andel av respondenter som bor i enebolig enn vi finner blant de grønne, henholdsvis 27 og 22 prosent. Det samme gjelder boligblokker, der hele 65 prosent av de ordinære har denne boformen, mens 49 prosent av de grønne har sitt tilholdssted i tilsvarende boligtype. Det å bo i rekkehus er imidlertid langt vanligere blant de grønne enn de ordinære. Hele 29 prosent av de grønne respondentene bor i rekkehus, mens denne andelen blant de ordinære er beskjedne 8 prosent. Ser vi nærmere på boligens alder finner vi også en del forskjeller mellom de grønne og de ordinære. I tabellen under er vist fordelingen av boligene etter når boligene ble bygget. Nå skal det sies at alderen kan variere noe for hver boligtype innenfor gruppene. For eksempel kan det blant de grønne være en stor andel gamle eneboliger og en litt mindre gruppe nye eneboliger. Vi har likevel valgt å gi en samlet fremstilling av alle boligene hvor hver gruppe for å gi en samlet karakteristikk. 186
5 Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Tabell 7.8 Fordeling av boligens alder mellom grønne og ordinære respondenter. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent. N= eller senere Boligens alder Før 1900 Grønne 39 i11 i14 i14 : 5 i Ordinære i Totalt Total Blant de ordinære respondentene er det vanligst å bo i relativt nye boliger. Hele 55 prosent bor i boliger som er bygger etter Blant de grønne er denne andelen 39 prosent. De ordinære har også en større andel som bor i boliger bygd på 60- og 70-tallet, henholdsvis 22 og 11 prosent av ordinære og grønne. I alt bor mer enn 70 prosent av de ordinære i boliger som er bygget etter 1960, men denne andelen blant de grønne er 50 prosent. Går vi så til eldre boliger, de som bygget før 1960, finner vi at det er langt vanligere for de grønne enn de ordinære å bo i disse boligene. Halvparten av de grønne respondentene bor i boliger som er mer enn 40 år gamle, mens altså i underkant av en tredjedel av de ordinære finner dette attraktivt. Nær 20 prosent av de grønne bor i boliger som er bygget på 1800-tallet, mens denne anden er halvparten så stor blant de ordinære. Gjennomgående er det altså slik at de grønne respondentene/husholdningene av en eller annen grunn bosetter seg i eldre boliger enn de ordinære. Avslutningsvis i denne delen skal vi se nærmere på boligens størrelse, boligareal per beboer og størrelsen på eventuelle private utearealer som respondentene har tilgang på. Dette er vist i tabellen under. Den gjennomsnittlige boligstørrelsen er nær identisk. Mens gjennomsnittet for hele utvalget er 112 m 2 per bolig, er tallene for henholdsvis grønne og ordinære respondenter 111 m 2 og 113 m 2. Store forskjeller finner vi heller ikke i disponibelt boligareal per husholdningsmedlem. Med sine 57 m 2 ligger de ordinære litt over gjennomsnittet for hele utvalget, mens de grønne har noe mindre areal per individ (53 m 2 ). Tabell 7.9 Gjennomsnittlig boligstørrelse, boligareal per individ og tilgang /størrelse på private utearealer for grønne og ordinære respondenter. Dersom ikke annet er angitt er alle tall i m 2 Boligstørrelse (a) Boligareal per individ (b) Tilgang på private utearealer [%] (c) Størrelse på private utearealer (d) N=927 N=927 N=916 N=419 Grønne % 565 Ordinære % 650 Total (e) 48% 635 (a) F=0,122: p=0,727. (b) F=1,362; p=0,243. (c) F=5,251; p=0,022. (d) Kun inkludert de husholdningene som oppgir å ha tilgang på privat hage. F=2,228; p=0,136. (e) Medianen er 50 m
6 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Forskjeller finner vi imidlertid når det gjelder tilgang på private utearealer. 57 prosent av de grønne oppgir at de har en slik tilgang, mens noe under halvparten av de ordinære har hage. Ser vi på kun de som faktisk disponerer egen hage, har de ordinære husholdningene likevel større private utearealer i gjennomsnitt enn de grøne. Tallene er henholdsvis 650 m 2 og 565 m Egenskaper data fra andre kilder Ikke relevant for forskjellen mellom grønne og ordinære respondenter. 7.3 Energibruk i boligen Vi skal her se nærmere på hvordan energiforbruket til oppvarming og drift av boligen varierer mellom grønne og ordinære respondenter. Ved beregning av energiforbruket har vi fjernet husholdninger som har urimelig stort vedforbruk (se kapittel 5.3 for definisjon av urimelig vedforbruk). Vi har dessuten fjernet husholdninger som har oppgitt at de har kollektiv avregning av energiforbruket og av den grunn kun har oversikt (og oppgitt) deler av energiforbruket. I tabellen under er vist hvordan energiforbruket til oppvarming og drift av boligene varierer mellom grønne og ordinære husholdinger. Under tabellen er det gitt en grafisk fremstilling av de samme resultatene. Tabell 7.10 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen for grønne og ordinære husholdninger. Alle tall i kwh/år. N=569 Energibruk til oppvarming og drift per husholdning (a) Energibruk til oppvarming og drift per husholdningsmedlem (b) [kwh/år] [kwh/år] [%] Grønne (N=91) ,0 Ordinære (N=478) ,8 Total (N=569) (a) Data fra variansanalysen: F=0,087; p =0,768. (b) Data fra variansanalysen: F=0,379; p =0,538. (c) Energiforbruket beregnet som prosent av det gjennomsnittlige energiforbruket blant husholdningsmedlemmene på Rykkinn. Hva kan man trekke ut av tabellen og figuren? De grønne bruker mindre energi til oppvarming og drift av boligen. Det gjelder enten vi ser på husholdningen samlet eller målt per husholdningsmedlem. Forskjellene er imidlertid ikke stor, slik det fremkommer i kolonne tre i tabellen over. Hvorvidt denne forskjellen skyldes at de grønne tenderer til å bo i andre og eldre typer boliger enn de ordinære, eller om det skyldes forhold som husholdningsmedlemmenes alder, utdanningsnivå, inntekt etc., skal vi komme tilbake til i kapittel 8. Foreløpig nøyer vi oss med å slå fast at de grønne bruker mindre energi i 109 Nå sier disse tallene ikke noe om hva slags utearealer man disponerer. Det kan være plen, oppstillingsplass, trær, grønsaker etc., uten av vi vet noe nærmere om det. 188
7 Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) boligene. Det er imidlertid verdt å merke seg at forskjellene ikke er signifikante. Forskjellene innenfor hver gruppe er altså betydelig større enn mellom gruppene [kwh/år] Grønne (N=91) Ordinære (N=478) Total (N=569) Energibruk til oppvarming og drift per husholdning Energibruk til oppvarming og drift per husholdningsmedlem Figur 7.1 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen i grønne og ordinære husholdninger. Alle tall i kwh/ år. N= Tilgang på og bruk av fritidsbolig Vi skal nå gå inn på tilgang på og bruk av privat fritidsbolig og analysere hvordan disse forholdene varierer mellom de grønne og de ordinære. Spesielt skal vi se nærmere på hvor mange innenfor hver gruppe som har tilgang på privat fritidsbolig/hytte og hvor ofte respondentene oppgir at de har vært der i løpet av de siste 12 månedene. Resultatet er vist i tabellen under. Tabell 7.11 Tilgang på og bruk av privat fritidsbolig/hytte i hvert boligområdene. N=941/466 Andel (a) Antall (b) Antall besøk siste 12 måneder. Prosent (j) 0 (c) 1 (d) 2-6 (e) 7-18 (f) (g) (h) Over 56 (i) Grønne (6) : 4 : i17 : 2 Ordinære (5) i i3 i3 Totalt (6) i i3 i2 (a) Andel av respondentene som har tilgang på privat fritidsbolig/hytte (N= 941). F=6,959; p=0,008. (b) Gjennomsnittlig antall besøk på fritidsbolig/hytte blant de som har tilgang (N=466). F=0,179; p=0,672. I parentes er vist gjennomsnittlig antall besøk for alle respondenten, også inkludert de som ikke har tilgang på privat hytte eller fritidsbolig (N=941). F=0,706; p=0,401. (c) Ingen besøk i løpet av siste 12 måneder (d) Ett besøk i løpet av siste 12 måneder 189
8 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo (e) Har vært på besøk i feriene i løpet av siste 12 måneder (f) Har vært på besøk hver måned i løpet av siste 12 måneder (g) Har vært på besøk annen hver uke i løpet av siste 12 måneder (h) Har vært på besøk hver uke i løpet av siste 12 måneder (i) Har vært på besøk flere ganger i uka i løpet av siste 12 måneder (j) Fordeling av antall besøk blant de som har tilgang på privat hytte eller fritidsbolig (N=466). Blant de grønne har seks av ti tilgang på privat fritidsbolig/hytte. Andelen som har slik tilgang blant de ordinære er under halvparten, nærmere bestemt 48 prosent. Nå er ikke tilgang på hytte eller fritidsbolig det mest interessante i vår studie, men som tidligere nevnt antall besøk som beboerne har på disse hyttene. Det er små variasjoner mellom de grønne og de ordinære når det gjelder antall besøk på fritidsboligene per år. Det gjelder enten man ser på hele utvalget samlet eller kun på den som disponerer hytte eller fritidsbolig. De grønne er likevel noe mer aktive. Det ser vi på fordelingen av antall årlige besøk. Blant de grønne finner vi den største andelen i kategorien av de som reiser på hytta mellom 7 og 18 ganger per år. Denne gruppen er imidlertid marginalt større enn de grønne som reiser i feriene (dvs. 2-6 ganger årlig). Blant de ordinære er det mest vanlig å reise i feriene, selv om også her finner vi et stort antall som reiser oftere. 7.5 Reiser og transport: transportressurser, reiseomfang og energibruk Tilgang på transportressurser I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan tilgang på transportressurser, reiselengder og energibruk til transport varierer mellom grønne og ordinære beboere. I tabellen under er vist andelen som har førerkort, tilgang på private biler i husholdingen og kollektivkort. Vi har dessuten vist hvordan respondentene oppgir i hvilken grad de er avhengig av bil for å få hverdagsaktivitetene til å henge sammen. Tabell 7.12 Tilgang på transportressurser i hvert boligområde. Prosent Førerkort (a) Kollektiv kort (b) Bilhold (c) Antall biler (d) Bilavhengighet (e) 1 2 >2 Ja (f) Tja (g) Nei (h) Grønne 89,5 68,4 65,7 76 i22 : Ordinære 85,2 53,9 72, i Totalt 85,8 56,0 71, i (a) Andel av respondentene som har førerkort til personbil (N=935). F=1,738; p=0,188. (b) Andel av respondentene som har tilgang på månedskort eller flexikort (N=922). F=9,868; p=0,002. (c) Andel av husholdningene som disponerer en eller flere privatbiler (N=931). F=2,966; p=0,085. (d) Antall biler som husholdningene disponerer (bare de husholdingene som disponerer en eller flere privatbiler)(n=671). F=0,004; p=0,952. (e) Andel av respondentene som oppgir at de er avhengig av privatbil for å få hverdagsaktivitetene til å henge sammen. Fordelt på: Ja, i høy grad, Ja, til en viss grad eller Nei, slett ikke. Den kategori som har størst andel av totalen er understreket (N=893). F=13,060; p=0,000. (f) Ja, i høy grad. (g) Ja, til en viss grad (h) Nei, slett ikke. 190
9 Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Det er en større andel av de grønne som har førerkort enn andelen vi finner hos de ordinære respondentene. Mens nær 90 prosent av de grønne har førerkort, er andelen blant de ordinære vel 85 prosent. På den annen side, når det gjelder rabattkort på kollektive transportmidler er andelen også høyere blant de grønne. Nesten 70 prosent av de grønne har månedskort eller flexikort. Det er imidlertid noe over halvparten av de ordinære som har skaffet seg et slikt tilbud. Går vi så videre til bilhold, det vil si andelen av respondentene som disponerer en eller flere privatbiler, har de ordinære husholdningene i større grad en slik tilgang. Om lag 73 prosent av de ordinære disponerer bil, mens denne andelen er drøyt 65 prosent for de grønne. På tross av at en større andel av de grønne har førerkort for personbil, er det en mindre andel som faktisk har skaffet seg bil. Det er ingen forskjell mellom de grønne og de ordinære når det gjelder antall biler som husholdningen disponerer. For begge grupper er det 76, 22 og 2 prosent som disponerer henholdsvis en, to eller flere enn to biler per husholdninger. Det mønsteret vi har når det gjelder husholdningens tilgang på privatbil(er) finner vi igjen i respondentens avhengighet av privatbil. Mer enn halvparten av de grønne respondentene (57 prosent) oppgir at de slett ikke er avhengig av privatbil for å få hverdagsaktivitetene til å henge sammen. 21 prosent sier at de faktisk er avhengig av bil, mens 22 prosent til en viss grad er avhengig av bil. Blant de ordinære er dette annerledes. Rundt en tredjedel plasserer seg i hver av de tre avhengighetskategoriene. Det er likevel en noe høyere andel som oppgir at de slett ikke er avhengig av bil. I sum er det omtrent like mange ordinære som oppgir at de helt eller delvis er avhengig av bil (60 prosent) som de grønne som ikke har denne avhengigheten (57 prosent). Årlig bruk av privatbiler I tabellen under er vist hvordan årlig kjørelengde med privatbil og tilhørende energibruk varierer mellom de grønne og de ordinære. Tabell 7.13 Årlig reiselengde med privatbil og tilhørende energibruk for grønne og ordinære husholdninger Årlig reiselengde per husholdningsmedlem [km/husholdningsmedlem/år] Alle husholdningene (b) Disponerer bil (a) (N=614) (N=876) Årlig energibruk per husholdningsmedlem [kwh/husholdningsmedlem/år] Alle husholdningene (d) Disponerer bil (c) (N=614) (N=876) Grønne Ordinære Totalt (a) F=0,291; p=0,590. (b) F=1,614; p=0,204. (c) F=0,291; p=0,590. (d) F=1,614; p=0,204. Omregning av årlig kjørelengde til energibruk foretas med energibruksfaktor for personbil, årlig gjennomsnitt (0,843 kwh/vkm, se kapittel 5.7). Denne faktoren er benyttet for alle 191
10 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo boligområdene, slik at forholdet mellom reiselengde og energibruk er konstant. Vi skal derfor kun kommentere årlig kjørlengde her. Alle tall gjelder for årlige reiselengder per husholdningsmedlem. Merk at tallene ikke nødvendigvis sier noe om hvor langt det enkelte husholdingsmedlem kjører. Det kan godt hende at ett spesielt husholdningsmedlem står bak hele den årlige kjørelengden, mens de resterende husholdningsmedlemmene sykler eller tar buss. Tallene i tabellen er fremkommet ved å se på samlet årlig kjørelengde for husholdningens personbil(er) og dividert dette på antall husholdningsmedlemmer. Det er et gjennomgående trekk at de ordinære kjører lengre per husholdningsmedlem per år enn de grønne husholdningene. Det gjelder både hvis vi ser på de husholdningen som faktisk disponerer bil og i enda større grad dersom vi ser på alle respondentene (både de med bil og de uten). Forskjellen i årlig kjørelengde per husholdningsmedlem blant de som disponerer biler er rundt 500 kilometer per år, og det er altså de ordinære som kjører lengst. Betrakter vi alle husholdningene under ett øker denne forskjellen nesten til det dobbelte, nærmere bestemt 873 kilometer per år. Hverdagsreiser per uke Vi skal nå presentere hvordan omfanget av og energibruk tilknyttet respondentens hverdagsreiser varierer mellom de ulike boligområdene. Vi minner da om at kun reiser som respondentene selv omtaler som vanlige eller typiske er med i analysen. 110 Først skal vi se på hvordan reiselengden fordeler seg mellom ulike transportmidler. Dette er vist i tabellen under både som kilometer og andel av totalen. Tabell 7.14 Hverdagsreiser for grønne og ordinære respondenter fordelt på ulike transportmidler. Antall reiste kilometer per uke. N=751 Bil (a) Buss (b) Tog, trikk, T-bane (c) Til fots, sykkel (d) (e) MC Fly (f) Totalt (g) Grønne Ordinære Totalt (a) Alene eller som passasjer. F=0,653; p=0,419. (b) F=0,604; p=0,437. (c) F=14,167; p=0,000. (d) F=1,015; p=0,314. (e) F=2,842; p=0,092. (f) F=0,128; p=0,721. (g) F=0,366; p=0, respondenter med et reisemønster i løpet av undersøkelsesuken som de oppgir å være svært forskjellig fra det som er vanlig på denne tiden av året er holdt utenfor analysen. 192
11 Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Tabell 7.15 Hverdagsreiser for grønne og ordinære respondenter fordelt på ulike transportmidler. Prosent av totalt antall reiste kilometer. N=751 Bil (a) Buss Tog, trikk, T-bane Til fots, sykkel MC Fly Totalt Grønne Ordinære Totalt (a) Alene eller som passasjer Samlet sett har de grønne et større reiseomfang med hensyn til hverdagsreiser enn ordinære respondenter. I gjennomsnitt reiser de 3 mil lengre hver uke. Riktignok reiser de mindre med bil, men mye tog og flyreiser gjør at de likevel kommer ut med de høyeste verdiene for hverdagsreiser. Hvis vi fjerner flyreisene fra ukentlige hverdagsreiser blir tallene for de grønne og de ordinære henholdsvis 206 og 192 kilometer per uke. Det er dermed ikke store forskjeller mellom de to gruppene. Dette gir en første indikasjon på at omfanget av våre vanlige, daglige hverdagsreiser i liten grad styres av hva vi måtte mene om natur- og miljøspørsmål. Nå viser det seg at det er forskjeller i valg av transportmiddel mellom de grønne og de ordinære. De to gruppene dekker altså sine ukentlige reisebehov på forskjellige måter, noe som igjen har konsekvenser for den energien som går med til disse reisene. Av tabellen over ser vi at de grønne dekker noe under halvparten (46 prosent) av ukentlig reiselengde med bil (enten alene eller som passasjer), mens skinnegående transportmidler og fly står for rundt 20 prosent hver. De ordinære respondentene dekker nær 60 prosent av sine hverdagsreiser med bil. De resterende reisene fordeler mellom de andre transportmidlene, fra 7 prosent med henholdsvis buss og fots/sykkel til 16 prosent med fly. Hvordan slår så dette ut for ukentlig energibruk til hverdagsreiser? Og hvordan fordeler dette seg mellom reiser på virkedager og i helger? Dette er vist i tabellen under. Merk at det her ikke er direkte symmetri mellom reiselengder og energibruk, da reisene omfattes av ulike transportmidler med forskjellige energibruksfaktorer. Det er hverdagsreisene på de vanlig virkedagene (mandag til fredag) som skiller de grønne fra de ordinære. Reiseomfanget i helgene er tilnærmet likt for de to gruppene. Når det gjelder energiforbruket er det fremdeles slik at de grønne bruker mer per uke enn de ordinære. Forbruket er henholdsvis 137 kwh/uke og 130 kwh/uke for de to gruppene. Forskjellen er imidlertid mindre enn det reiselengden alene skulle tilsi, noe som skyldes at de grønne dekker flere av sine reiste kilometer med mer energieffektive transportmidler. Tabell 7.16 Reiselengder og energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kilometer/uke og kwh/uke. N=751 Antall kilometer per uke [km/uke] Virke-dager (a) Helge-dager (b) Hele uken (c) Energibruk per uke [kwh/uke] Virke-dager (d) Helge-dager (e) Hele uken (f) Grønne (N=110) Ordinære (N=641) Totalt (a) F=0,455; p=0,500. (b) F=0,000; p=0,
12 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo (c) F=0,366; p=0,545. (d) F=0,101; p=0,751 (e) F=0,104; p=0,748. (f) F=0,030; p=0, Virkedager (mandag-fredag) Helgedager (lørdag og søndag) Hele uken Virkedager (mandag-fredag) Helgedager (lørdag og søndag) Hele uken Antall kilometer per uke [km/uke] Grønne (N=110) Ordinære (N=641) Energibruk per uke [kwh/uke] Figur 7.2 Energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i km/uke og kwh/uke. De lange ferie- og fritidsreisene med bil og fly I tabellen under er vist hvordan omfanget av lange ferie- og fritidsreiser med bil og fly målt i antall reiser per år varierer mellom grønne og ordinære respondenter. I tabellen er også vist årlig energibruk til de samme reisene. Antagelser om gjennomsnittlige reiselengder og energibruksfaktorer er gitt i kapittel 5.7. Tabell 7.17 Antall og energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på boligområder. Tall i antall/år og kwh/år Antall tur-retur flyreiser (N=912) Innland (a) Utland (b) Totalt (c) Antall tur-retur bilreiser (N=869) Innland (d) Utland (e) Totalt (f) Samlet energibruk [kwh/år] Fly (g) (N=912) Bil (h) (N=865) Grønne 1,1 1,9 3,0 6,2 0,8 7, Ordinære 0,8 1,7 2,5 5,7 1,3 7, Total 0,9 1,7 2,6 5,8 1,2 7, (a) F=2,222; p=0,136. (b) F=0,595; p=0,441. (c) F=1,934; p=0,165. (d) F=0,378; p=0,539. (e) F=2,436; p=0,119. (f) F=0,000; p=0,996. (g) F=2,224; p=0,136. (h) F=0,081; p=0,
13 Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Samlet energibruk til de lange ferie- og fritidsreisene med fly og bil er fremstilt grafisk i figuren under (data fra tabellen over) [kwh/år] Grønne Ordinære Total Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Figur 7.3 Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/år. N=848 (F=1,807; p=0,179). De grønne reiser mer med fly en de ordinære. Dette gjelder både reiser med fly innenlands og utenlands. Mens de grønne i gjennomsnitt har reist på tre tur-retur reiser i løpet av de siste månedene, er tallet for de ordinære respondentene 2,5. Når det gjelder antall bilferier siste 12 måneder er det imidlertid ingen forskjell på de grønne og de ordinære. Begge grupper hadde i gjennomsnitt syv lange bilreiser bak seg i løpet av de siste 12 månedene. Langt de fleste av disse var reiser i Norge. De grønne har noe flere innlandsreiser med bil enn de ordinære, mens de ordinære i noe større grad har vært på bilferie til utlandet. Dette reisemønsteret knyttet til de lange ferie- og fritidsreisene med fly og bil innebærer at de grønne bruker mer energi på sine reiser enn de ordinære. Mens en gjennomsnittlig grønn respondent bruker kwh hvert år til sine reiser, er det tilsvarende tallet for de ordinære En forskjell på noe over 17 prosent. 7.6 Samlet energibruk til bolig og transport I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan det samlede energiforbruket til oppvarming og drift av boligen og til transport varierer mellom de grønne og de ordinære respondentene. Beregningsmetode og datagrunnlag for energibruk i bolig er vist i kapittel 5.3, mens beregningsmetode og antagelser om reiselengder og energibruksfaktorer er vist i henholdsvis kapittel 5.8 (metode) og 5.7 (data). For energibruk til transport som ikke omfatter de lange ferie- og fritidsreisene er valgt en individtilnærming (se kapittel 5.8). Tallene er fremstilt i figur under tabellen. 195
14 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 7.18 Samlet energibruk til bolig og transport i grønne og ordinære husholdninger. Tall i kwh/individ/år Energibruk til oppvarming og drift av bolig (a) Energibruk til hverdagsreiser (b) Energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly (c) Energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med bil (d) Totalt energibruk til bolig og transport (e) N=569 N=751 N=912 N=865 N=445 Grønne Ordinære Totalt (a) F=0,379; p=0,538. (b) F=0,264; p=0,608. (c) F=2,224; p=0,136. (d) F=0,081; p=0,775. (e) F=0,329; p=0,567. Som det fremkommer av tabellen (og vist på figuren under) har de grønne respondentene et høyere årlig energiforbruk til bolig og transport enn de ordinære respondenten. Forskjellen er noe over kwh per år, hvilket innebærer at de grønne respondentene bruker 5,4 prosent mer energi hvert år enn ordinære respondenter [kwh/år] Grønne Ordinære Total Energibruk til oppvarming og drift av bolig Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Energibruk til hverdagsreiser Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil Figur 7.4 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/år. N= F=0,329; p=0,567. Energien brukes imidlertid ulikt i de to gruppene. De grønne bruker mindre energi til oppvarming og drift av boligen enn de ordinære. De bruker også mindre energi til sine hverdagsreiser samt til lange ferie- og fritidsreiser med bil. Derimot bruker de langt mer energi til lange ferie- og fritidsreiser med fly. Omfanget av flyreiser er såpass stort at de grønne samlet sett kommer ut med det største energiforbruket. 111 Kun de respondenter som har gyldige verdier på alle fire energikategorier er inkludert i tallene. 196
15 7.7 Holdninger og miljøhandlinger Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Til slutt i analysen av grønne og ordinære respondenter skal vi se på hvordan holdninger til miljø, medlemskap i miljøorganisasjoner og et utvalg miljøhandlinger varierer mellom de to gruppene. I tabellen under er vist hvordan miljøholdninger og medlemskap i miljøvernorganisasjoner variere mellom grønne og ordinære respondenter. Tabell 7.19 Miljøholdning og medlemskap i miljøorganisasjoner for grønne og ordinære respondenter Miljøorganisasjoner (c) Miljøholding (a) Medlem (b) NNF MVF N&U FIVH WWF GP Andre Grønne 20,0 38,5 28,8 11,5 9,6 42,3 9,6 3,8 34,6 Ordinære 16,8 4,8 28,2 2,6 2,6 35,9 20,5 5,1 17,9 Totalt 17,2 9,7 28,6 7,7 6,6 39,6 14,3 4,4 27,5 (a) Miljøholdningen er beregnet ved hjelp av en Likert-skala basert på seks påstander om miljøpolitikk og forbruk (se kapittel 5.9 for beregningsmetodikk). N=893. F=68,902; p=0,000. (b) Andel av husholdningene som er medlem av en eller flere miljøorganisasjoner. N=941. F=178,283; p=0,000. (c) Navn på miljøvernorganisasjon. Tallene under viser hvor stor andel av de som er medlem i en eller flere miljøvernorganisasjoner som er medlem i den spesifikke organisasjonen. NNF=Norges Naturvernforbund, MVF=Miljøvernforbundet, N&U=Natur og Ungdom, FIVH=Fremtiden i våre hender, WWF=WWF Norge, GP=Greenpeace. Andre= Andre lokale miljøorganisasjoner. N=91. Som forventet er samleindeksen for miljøholdning høyere hos de grønne enn de ordinære. Mens de grønne i gjennomsnitt skårer med verdien 20, er tilsvarende verdi for de ordinære rett under 17 prosent. Det er da også langt vanligere at de grønne er medlem i en eller flere miljøorganisasjoner enn andre. Her er det foreløpig ikke mulig å avgjøre om de grønne respondentene inkluderer sin deltakelse i Grønn Hverdag under andre lokale miljøorganisasjoner. I og med at andelen medlemmer ikke er 100 prosent, er det mye som tyder på at de fleste ikke har tenkt på Grønn Hverdag når de har oppgitt hvorvidt de er medlem i en eller flere miljøorganisasjoner. Blant de som er medlemmer står Norges Naturvernforbund, Fremtiden i våre hender og andre sterkest. Det gjelder både for de grønne og de ordinære. Vi skal nå vende oppmerksomheten mot hvor mange som har gjennomført et utvalg av ulike miljømotiverte handlinger i løpet av de siste tre årene. Vi skal også se på hvor mange slike handlinger henholdsvis de grønne og de ordinære har gjennomført. Dette er vist i tabellen under. Tabell 7.20 Miljøhandlinger i løpet av de siste tre årene. Antall handlinger og type handling for grønne og ordinære respondenter. N=924 (a) Antall handlinger (b) Andel som har gjennomført en gitt handling i løpet av siste tre år. Prosent. (c) H1 (d) H2 (e) H3 (f) H4 (g) H5 (h) H6 (i) H7 (j) Grønne 2,5 35,6 29,6 i9,6 74,1 23,0 54,1 33,0 Ordinære 1,7 15,3 16,3 3,8 39,7 15,8 51,6 38,9 Totalt 1,8 18,3 18,3 4,7 44,7 16,9 51,9 38,1 197
16 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo (a) 17 respondenter har ubesvart på alle handlinger. Disse er holdt utenfor analysen. Derfor 924= respondenter i tabellen. F=34,791; p=0,000. (b) Antall handlinger i løpet av siste tre år. Merk at det dreier seg om antall handlinger innenfor syv ferdigdefinerte (av oss) handlinger. N=924. (c) Fordeling av antall handlinger på ulike typer av handlinger. N=924. (d) H1: Andel av respondentene som har Skrevet under på opprop om miljøspørsmål. F=32,579; p=0,000. (e) H2: Andel av respondentene som har Gitt penger til en organisasjon eller gruppe som arbeider med miljø- og naturvern (ikke medlemsavgift eller tidsskriftabonnement). F=13,776; p=0,000. (f) H3: Andel av respondentene som har Deltatt i protest eller demonstrasjon i forbindelse med miljøspørsmål. F=8,888; p=0,003. (g) H4: Andel av respondentene som har Latt være å kjøpe varer på grunn av miljøspørsmål. 58,577; p=0,000. (h) H5: Andel av respondentene som har Deltatt i sykle til jobben kampanjer for å redusere bilkjøring. F=4,174; p=0,041. (i) H6: Andel av respondentene som har Installert energisparende tiltak i boligen (for eksempel varmepumpe, automatisk tidsregulering av innetemperatur, sparedusj, energisparende lyspærer, trelags vinduer eller lignende). F=0,286; p=0,593. (j) H7: Andel av respondentene som har Valgt bil med ønske å ha et lavt drivstofforbruk. Her er kun de husholdninger som har tilgang på bil inkludert. N=664. F=1,138, p=0,286. De grønne er ikke bare mer miljøbevisste med hensyn til holdninger. I følge tabellen gjennomfører de også flere miljøbevisste handlinger. Mens de ordinære i gjennomsnitt har 1,7 handlinger, er tilsvarende tall for de grønne hele 2,5. Merk imidlertid at her dreier det seg om handlinger som er forhåndsdefinert av oss. Det er en rekke gode og relevante miljøhandlinger som respondentene ikke har tatt stilling til. Det er altså her kun snakk om et utvalg. I tabellen komme det heller ikke frem hvor ofte de spesifikke handlingen er utført. Det er for eksempel stor forskjell på de som lar være å kjøpe varer på grunn av miljøhensyn en gang i løpet av siste tre år og de som gjør dette daglig. Tallene i tabellen må derfor vurderes på denne bakgrunn. Ser vi nærmere på de enkelte handlingene finner vi imidlertid noen interessante forskjeller. De fem første handlingene handler alle om å gi sin tilslutning til noe. Handlingene har sterk symbolsk verdi og markerer sterkt det standpunkt man har. Det dreier seg om å skrive under på, gi penger til og delta i. En langt større andel blant de grønne har gjennomført disse handlingene enn hos de ordinære. Det er ingen direkte miljøkonsekvenser knyttet til disse handlingen, men det er grunn til å anta at de har en sterk indirekte komponent. Når vi så går videre til de handlingen som dreier seg om å gjøre noe som har en direkte miljøkonsekvens finner vi små forskjeller på de to gruppene. Om det dreier seg om å sykle til jobben, installere energisparende tiltak i boligen eller velge bil med lavt drivstofforbruk, så er ikke forskjellen stor mellom de grønne og de ordinære. Faktisk er det flere som oppgir at de har valgt bil med ønske om å ha et lavt drivstofforbruk blant de ordinær enn vi finner hos de grønne. 198
6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE)
6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE) I dette kapittelet skal vi analysere hvordan de ulike variablene (avhengige så vel som uavhengige) varierer mellom de åtte utvalgte boligområdene.
DetaljerEn undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport
5DSSRUWQU 6XV+RPHV En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport Erling Holden og Ingrid T. Norland ISBN: 82-7480-138-5 ISSN: 0806-8992 ProSus
DetaljerEn undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport
5DSSRUWQU 6XV+RPHV En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport Erling Holden og Ingrid T. Norland ISBN: 82-7480-138-5 ISSN: 0806-8992 ProSus
Detaljer5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen
5 UNIVARIAT ANALYSE I dette kapittelet skal vi gi en frekvensfordeling av hvordan respondentene har svart på spørreskjemaets ulike spørsmål. Det dreier seg altså om en enkel univariat analyse, hvor forhold
Detaljer8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE)
8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE) I dette kapitlet skal vi gjennomføre multivariate regresjonsanalyser for å finne frem til ulike faktorer som påvirker
DetaljerVEDLEGG 1. Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003)
VEDLEGG 1 Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003) + + Hvis du bor alene fyller du ut skjemaet selv. Bor dere flere sammen, ber vi vennligst om at den over 18 år i husholdningen som sist
Detaljer1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data).
4 DATA 4.1 Bearbeiding av data En rask gjennomgang av den kodede SPSS-fila som ble levert fra allup tyder på at den optiske kodingen i en del tilfeller har hatt problemer med å lese tall fra spørreskjemaene.
DetaljerSusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet. Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Rapport nr.
Rapport nr. 3/04 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Eli H ld I id Th N l d ProSus 2004 Program for forskning
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerBæringenes reisevaner
Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av
Detaljer2 FORSKNINGSOPPLEGG. Våre oversettelser.
2 FORSKNINGSOPPLEGG Dette kapittelet skal handle om avhandlingens forskningsopplegg. I følge Ragnvald Kalleberg (1996) er et forskningsopplegg en oversikt over de sentrale elementer i et forskningsprosjekt
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
DetaljerFysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer
Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende
DetaljerSykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015
Sykkelundersøkelse Stavanger Kommune Desember Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerBehov og interesse for karriereveiledning
Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerTilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk
Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering
DetaljerBEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?
Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN
Detaljer9. Tidsbruk og samvær
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerReisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
DetaljerNordmenns fritidsreiser
Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning
DetaljerHandel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016
Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet
DetaljerGammel og ung alle er mer fysisk aktive
Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne
DetaljerTransport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz
Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller
DetaljerMay-Berit Eidsaune, COWI AS
Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag
Detaljer1. Beskrivelse av totalpopulasjonen
20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole
DetaljerDaglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98
Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser
Detaljer9. Tidsbruk og samvær
9. I tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført i 1980, 1990 og 2000 ble det registrert hvem man var sammen med når ulike aktiviteter ble utført i løpet av døgnet. Bare i 1990 og 2000 er denne registreringen
DetaljerReisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerEvaluering av el-sykkel i Alta
Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1
Detaljer10. Tidsbruk blant aleneboende
Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn
DetaljerRVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen
RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling
DetaljerForklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport
Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980
DetaljerNorske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet
Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man
DetaljerMange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket
Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler
DetaljerBilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo
Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom
DetaljerReisevaneundersøkelse for Region sør 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble
DetaljerSolveig Meland 10
NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse
DetaljerMyten om spreke nordmenn står for fall
Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa
DetaljerHandleposen. Resultat fra en handleundersøkelse november 2015
Handleposen Resultat fra en handleundersøkelse november 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Metodebeskrivelse intervju på gata 2. Grafer intervju på gata 2 Metodebeskrivelse Bakgrunn og formål Formålet med denne
DetaljerVINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT
VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT BÆRUM KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn...3 2. Om respondentene...4 - Kjønn - Alder og hovedbeskjeftigelse - Tilgang til bil - Tidligere erfaring med vintersykling
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerOmfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt
TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: RUTE MOSJØEN HUNDÅLA DAGSVIK. 26. JANUAR 2017
BRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: RUTE 18-211 MOSJØEN HUNDÅLA DAGSVIK. 26. JANUAR 2017 PROSJEKTINFORMASJON Formål Denne rapporten er del av en større Reisevaneundersøkelse blant befolkningen og aktører
Detaljer8. Idrett som sosial aktivitet
Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det
DetaljerMot normalt: Om gjennomsnitt
Tall kan temmes! Jan Erik Kristiansen Mot normalt: Om gjennomsnitt Jan Erik Kristiansen er sosiolog og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Formidlingsavdelingen. Han har lang erfaring i å presentere
DetaljerBehov og interesse for karriereveiledning 2010
Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING
DetaljerSykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013
Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013 Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerLEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE
BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning
DetaljerAvtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner
ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det
Detaljer3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: NEX1 BODØ SANDNESSJØEN STREKNINGEN ONØY - SANDNESSJØEN. 20. SEPTEMBER 2016
BRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: NEX1 BODØ SANDNESSJØEN STREKNINGEN ONØY - SANDNESSJØEN. 20. SEPTEMBER 2016 PROSJEKTINFORMASJON Formål Denne undersøkelsen er gjort for å kartlegge reisende med NEX1,
DetaljerUtenlandske turisters forbruk i Norge 2007
Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-
DetaljerHvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse
Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.
DetaljerNoen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 :
Noen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 : Ingeborg Rossow, NOVA 24. oktober 2002 Ung i Norge 2002 er en spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført i februar 2002 blant et nasjonalt representativt
Detaljer3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.
3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per
DetaljerTrygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen
TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål
DetaljerFROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE
BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning
DetaljerSOSIALE MEDIER TRACKER
SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 415 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%
DetaljerNy dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13
Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene
DetaljerEn studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo
Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer
DetaljerR A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge
Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen
Detaljer*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER
*KORRIGERT VERSJON 24.11.17 SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 416 000 HAR PROFIL (82,8 %) 3 393 000 ER BRUKERE (82,2 %) 46 % 54 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har
DetaljerNasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
DetaljerSosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt
Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig
DetaljerTransport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne
Sammendrag: Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne TØI rapport 1465/2016 Forfattere: Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud Oslo 2016 75 sider Basert på data
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerBoligmarkedet i Bergen. Bergen omnibus november 2018
Boligmarkedet i Bergen Bergen omnibus 12. 16. november 2018 Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Måle boligplaner og boligpreferanser Utvalg Målgruppe: Utvalget er trukket fra: Utvalgsstørrelse:
DetaljerBorgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE
Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Hovedmål Rauma oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 71 er god, og viser at innbyggerne er godt fornøyd med Rauma som en plass å bo å leve
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016
DetaljerEn undersøkelse av den norske befolknings forhold til pc/-tvspill. forbrukerportalen.no
1300 gamere sier sitt En undersøkelse av den norske befolknings forhold til pc/-tvspill Utvalg og metode Metode og utvalg Metode Undersøkelsen er gjennomført via Internett (CAWI). I uke 2 til 2010. Undersøkelsen
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: NEX2 BODØ SVOLVÆR STREKNINGEN BOGØY - SVOLVÆR. 20. SEPTEMBER 2016
BRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: NEX2 BODØ SVOLVÆR STREKNINGEN BOGØY - SVOLVÆR. 20. SEPTEMBER 2016 PROSJEKTINFORMASJON Formål Denne undersøkelsen er gjort for å kartlegge reisende med NEX2, reisevaner,
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerHovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.
Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært
DetaljerIdrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.
57 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. Aldersgruppen 16-19 år går mest på slike arrangement. Utdanning har liten sammenheng med
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerSpørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn
Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant e i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Innhold Om undersøkelsen 3 2 Dagens reisevaner 0 3 Reisepreferanser 9 Konsekvenser for reisevirksomhet ved nedleggelse
DetaljerLivsstil og transportmiddelvalg
Livsstil og transportmiddelvalg Guro Berge, Transportøkonomisk Institutt Abstrakt: Paperet presenter resultater fra en analyse av data fra en generell livsstilsmodell som viser at forskjellige livsstilssegmenter
DetaljerHANDELS-/TRANSPORTANALYSE FOR TRONDHEIM:
Rapport 11.10.: HANDELS-/TRANSPORTANALYSE FOR TRONDHEIM: Sammenheng mellom reisemåte og omsetning Spørreundersøkelser i og. Noen hovedfunn: Et flertall av handelsreisene i Trondheim i er miljøvennlige
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...
DetaljerKarriereveiledning i Norge 2011
Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerUtvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene
DetaljerSELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013
SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE ECONAS LØNNSUNDERSØKELSE 2013 Selvstendig næringsdrivende i Econas lønnsundersøkelse 2013 I dette notat får du vite litt om hvordan virksomheten for selvstendig næringsdrivende
DetaljerUndersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra
Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag
DetaljerREISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN
REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse
DetaljerNORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013
1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste
DetaljerJentene er mest hjemme
Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld
Detaljer11. Deltaking i arbeidslivet
Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold
DetaljerSammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner
Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste
DetaljerReisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark
Reisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark Resultater fra Reisevaneundersøkelsen 2013/14 Maria Broomé Rustad og Kristina Ellwood Samfunnseksjonen, Statens vegvesen Litt om bakgrunnen for Reisevaneundersøkelsen
DetaljerBefolkningens reisevaner
Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter
Detaljer«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen
«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen Appen kan lastes ned på AppStore, Play og Marked Place. Lenke til nedlastning av appen ligger på www.trafikkagenten.no Foreldre og elever må gjerne laste ned appen
Detaljer