En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport

Transkript

1 5DSSRUWQU 6XV+RPHV En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport Erling Holden og Ingrid T. Norland ISBN: ISSN:

2 ProSus 2004 Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn (ProSus) Senter for utvikling og miljø Universitetet i Oslo Postboks 1116 Blindern 0317 Oslo Tlf: Faks: informasjon@prosus.uio.no Besøksadresse: Sognsveien 68, 4. etg

3 FORORD ProSus er et anvendt Strategisk universitetsprogram ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo. Programmet er opprettet av Norges forskningsråd, Divisjon for store satsinger under programmet for Miljø, energi og bærekraftig utvikling. Utgangspunktet for finansieringen er en bevilgning over seks år fra Utdannings- og forskningsdepartmentet (UFD). ProSus skal produsere og formidle ny kunnskap til støtte for en bedre realisering av nasjonale mål for bærekraftig utvikling. Programmets mandat for inneværende periode ( ) er fokusert på tre oppgaver: Kartlegging og evaluering av Norges oppfølging av Rio-avtalene og retningslinjene fra FNkommisjonen for bærekraftig utvikling. Programmet fokuserer på de politiske, sosiale og økonomiske mål ved UNCED-prosessen (United Nations Conference on Environment and Development), og skal legge fram regelmessige rapporter om framdrift i Norge med hensyn til erklærte mål og verdier. Målrettet strategisk forskning omkring hindringer og muligheter for en mer rasjonell og effektiv realisering av bærekraftig utvikling. Virksomheten gjennomføres i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, både nasjonalt og internasjonalt, og i dialog med frivillige organisasjoner og representanter for nærings- og arbeidslivet. Informasjon og formidling om alternative styringsstrategier, virkemidler og normative framtidsperspektiver for et mer bærekraftig samfunn, lokalt, nasjonalt og globalt. Virksomheten koordineres via nettverk med andre forsknings- og formidlingstiltak på dette området. I tillegg til bøker og artikler i vitenskapelige tidsskrifter, publiserer ProSus løpende rapporter og arbeidsnotater for å formidle programmets resultater på en hurtig og direkte måte til nøkkelaktører og beslutningstakere i arbeidet for bærekraftig utvikling. Samtlige publikasjoner av denne typen er kvalitetssikret av én eller flere seniorforskere, og gir til sammen en løpende orientering om resultatene fra ProSus kjerneprogram SusLink.. En oversikt over programmets prioriterte prosjekter og samtlige publikasjoner er tilgjengelig på vår nettside: Henvendelser om programmets virksomhet og bestilling av publikasjoner kan også rettes per telefon til informasjonsansvarlig Kirsti Svenning: William M. Lafferty Professor i statsvitenskap Programleder, ProSus Kirsti Svenning Informasjonsansvarlig ProSus 3

4 FORFATTERNES FORORD Våren 2003 gjennomførte ProSus en større spørreskjemaundersøkelse blant åtte utvalgte boligområdet i Oslo-området. Undersøkelsen inngår som en del av prosjektet SusHomes, hvor siktemålet er å få mer kunnskap om norske husholdningers forbruk av energi i boligen og transport. Hvorfor er slik kunnskap viktig? For det første utgjør det høye og voksende private forbruket i husholdningen en stadig viktigere utfordring på vei mot en bærekraftig utvikling. For det andre kan SusHomes peke på forhold som er med å påvirker størrelsen og sammensetningen av dette forbruket. For det tredje skal dette lede fram til konkrete tiltak for å fremme et mer bærekraftig forbruk i husholdningene. Husholdningenes forbruk påvirkes av en rekke ulike forhold, fra globale trender til individuelle egenskaper hos den enkelte. I SusHomes retter vi søkelyset spesielt mot to forhold som antas å ha en sterk innflytelse på husholdningers forbruk av energi i boligen og til transport. Det første gjelder de fysisk-strukturelle forhold knyttet til utforming og lokalisering av boligen vi bor i. Det andre viktige forholdet er holdninger til forbruks- og miljøspørsmål. For å få et mål på det første forholdet har vi samlet inn husholdningsdata om forbruk av energi og transport (både i hverdag og fritid) fra åtte boligområder med til dels svært forskjellige egenskaper. Dermed kan vi studere nærmere hvordan forbruket varierer mellom ulike boligtyper, ulik tetthet i boligområdene, avstand til offentlige og private servicetilbud etc. For å få et mål på holdninger til miljøspørsmål har vi inkludert en større gruppe husholdninger som er deltakere i Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet) det vi velger å kalle Grønne Familier. Eventuelle forskjeller i energibruk og reiseatferd mellom de grønne og de ordinære gir en kraftfull indikasjon på hvordan holdninger påvirker vår forbruksatferd på de nevnte områdene. Det du nå leser er dokumentasjonsrapporten fra spørreundersøkelsen blant husholdninger i Stor-Oslo. Her finner du alle tall for husholdninger, boligområder, boligtyper, reiselengder, energibruk og mye, mye mer. Vi skal i denne rapporten i liten grad gjøre vurderinger og tolkninger av resultatene. Det er først og fremst tallmaterialet som her dokumenteres. En nærmere analyse av datamaterialet og hvilke teoretiske og styringsimplikasjoner de medfører vil bli gitt i egne publikasjoner. Norsk Gallup gjennomførte undersøkelsen, noe som sterkt bidro til at så mange som 941 individer (fra like mange husholdninger) svarte på det utsendte spørreskjemaet. Rapporten er skrevet av Erling Holden og Ingrid Thorsen Norland. Forskningsleder William M. Lafferty ved ProSus har hatt det overordnede ansvaret for arbeidet. Oslo, januar 2004 Erling Holden Ingrid Thorsen Norland 4

5 INNHOLD FORORD...3 FORFATTERNES FORORD...4 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN AVGRENSNINGER: SPESIFISERING AV MÅL OG PROBLEMSTILINGER MÅL OG PROBLEMSTILLINGER OPPBYGGING AV RAPPORTEN FORSKNINGSOPPLEGG HVOR (OG NÅR) FINNER UNDERSØKELSEN STED? HVA ER UNDERSØKELSENS ENHET? UTVALG INNSAMLEDE DATA: SPØRRESKJEMA OG KART ANALYSEMETODER UNDERSØKELSESOMRÅDENE OG GRØNN HVERDAG UTVALG OG UTVALGSKRITERIER OM FYSISK/STRUKTURELLE KARAKTERISTIKA OG DATAGRUNNLAG OM SOSIOØKONOMISKE OG DEMOGRAFISKE FORHOLD OG DATAGRUNNLAG BOLIGOMRÅDENE GRØNN HVERDAG/MILJØHEIMEVERNET DATA BEARBEIDING AV DATA HVOR MANGE OG HVEM HAR SVART? POPULASJON OG UTVALG UNIVARIAT ANALYSE SOSIO-ØKONOMISKE EGENSKAPER VED INDIVIDET OG HUSHOLDNINGEN EGENSKAPER VED BOLIGEN ENERGIBRUK I BOLIGEN FRITIDSBOLIG/HYTTE FØRERKORT, KOLLEKTIVKORT OG BILHOLD/BILAVHENGIGHET REISER OG TRANSPORT: KILOMETER OG ANTALL REISER OG TRANSPORT: ENERGIBRUK TOTAL ENERGIBRUK: BOLIG OG TRANSPORT HOLDNINGER TIL MILJØPOLITIKK OG FORBRUK BOLIGPREFERANSER GJENNOMFØRTE MILJØ- ELLER FORBRUKSHANDLINGER MEDLEMSKAP I MILJØORGANISASJONER DELTAKELSE I INTERVJUUNDERSØKELSE VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE) SOSIO-ØKONOMISKE EGENSKAPER VED INDIVIDET OG HUSHOLDNINGEN EGENSKAPER VED BOLIGEN OG DENS NÆRE OMGIVELSE ENERGIBRUK I BOLIGEN TILGANG PÅ OG BRUK AV FRITIDSBOLIGER REISER OG TRANSPORT: TRANSPORTRESSURSER, REISEOMFANG OG ENERGIBRUK

6 6.6 SAMLET ENERGIBRUK TIL BOLIG OG TRANSPORT HOLDNINGER OG MILJØHANDLINGER VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE) SOSIO-ØKONOMISKE EGENSKAPER VED INDIVIDET OG HUSHOLDNINGEN EGENSKAPER VED BOLIGEN OG DENS NÆRE OMGIVELSER ENERGIBRUK I BOLIGEN TILGANG PÅ OG BRUK AV FRITIDSBOLIG REISER OG TRANSPORT: TRANSPORTRESSURSER, REISEOMFANG OG ENERGIBRUK SAMLET ENERGIBRUK TIL BOLIG OG TRANSPORT HOLDNINGER OG MILJØHANDLINGER ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE) HVA PÅVIRKER ENERGIFORBRUK I BOLIGEN? HVA PÅVIRKER ENERGIFORBRUK TIL HVERDAGSREISER? HVA PÅVIRKER DE LANGE FERIE- OG FRITIDSREISENE MED FLY? HVA PÅVIRKER DE LANGE FERIE- OG FRITIDSREISENE MED BIL? REFERANSER VEDLEGG SPØRRESKJEMA TIL RESPONDENTER I STOR-OSLO (APRIL 2003) VEDLEGG FØLGEBREV TIL SPØRREUNDERSØKELSEN FØLGEBREV TIL DELTAKERE GRØNN HVERDAG/MILJØHEIMEVERNET PURREBREV TIL SPØRREUNDERSØKELSEN PURREBREV TIL DELTAKERE GRØNN HVERDAG/MILJØHEIMEVERNET TABELLER Tabell 1.1 Miljøproblemenes endrete karakter...26 Tabell 1.2 Norsk forbruk fordelt etter vare-/tjenestekategori Tabell 2.1 Overskift over problemstillinger, metoder, kilder og teknikker i SusHomes: Empirisk og teoretisk del...40 Tabell 3.1 SusHomes undersøkelsesområder, Stor-Oslo...50 Tabell 3.2 Utvalgets spredning over prioriterte planfaktorer og kriterier...51 Tabell 3.3 Bakgrunn for klassifisering av boligdominansen i områdene...54 Tabell 3.4 Samletabell for verdier for fysisk/strukturelle forhold per område...56 Tabell 3.5 Alderssammensetning, Bjørndalen...60 Tabell 3.6 Fordeling kvinner menn, Bjørndalen...61 Tabell 3.7 Antall husholdningsmedlemmer, Bjørndalen...61 Tabell 3.8 Høyeste utdanningsnivå, Bjørndalen...61 Tabell 3.9 Hovedbeskjeftigelse, Bjørndalen...62 Tabell 3.10 Bruttoinntektsfordeling, Bjørndalen...62 Tabell 3.11 Fordeling mellom ulike boligtyper, Bjørndalen...62 Tabell 3.12 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Bjørndalen...63 Tabell 3.13 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Bjørndalen...64 Tabell 3.14 Alderssammensetning, Grünerløkka...66 Tabell 3.15 Fordeling kvinner menn, Grünerløkka...66 Tabell 3.16 Antall husholdningsmedlemmer, Grünerløkka...67 Tabell 3.17 Høyeste utdanningsnivå, Grünerløkka

7 Tabell 3.18 Hovedbeskjeftigelse, Grünerløkka Tabell 3.19 Bruttoinntektsfordeling, Grünerløkka Tabell 3.20 Fordeling mellom ulike boligtyper, Grünerløkka Tabell 3.21 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Grünerløkka Tabell 3.22 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Grünerløkka Tabell 3.23 Alderssammensetning, Holmlia Tabell 3.24 Fordeling kvinner menn, Holmlia Tabell 3.25 Antall husholdningsmedlemmer, Holmlia Tabell 3.26 Høyeste utdanningsnivå, Holmlia Tabell 3.27 Hovedbeskjeftigelse, Holmlia Tabell 3.28 Bruttoinntektsfordeling, Holmlia Tabell 3.29 Fordeling mellom ulike boligtyper, Holmlia Tabell 3.30 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Holmlia Tabell 3.31 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Holmlia Tabell 3.32 Alderssammensetning, Hovseter Tabell 3.33 Fordeling kvinner menn, Hovseter Tabell 3.34 Antall husholdningsmedlemmer, Hovseter Tabell 3.35 Høyeste utdanningsnivå, Hovseter Tabell 3.36 Hovedbeskjeftigelse, Hovseter Tabell 3.37 Bruttoinntektsfordeling, Hovseter Tabell 3.38 Fordeling mellom ulike boligtyper, Hovseter Tabell 3.39 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Hovseter Tabell 3.40 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Hovseter Tabell 3.41 Alderssammensetning, Rykkinn Tabell 3.42 Fordeling kvinner menn, Rykkinn Tabell 3.43 Antall husholdningsmedlemmer, Rykkinn Tabell 3.44 Høyeste utdanningsnivå, Rykkinn Tabell 3.45 Hovedbeskjeftigelse, Rykkinn Tabell 3.46 Bruttoinntektsfordeling, Rykkinn Tabell 3.47 Fordeling mellom ulike boligtyper, Rykkinn Tabell 3.48 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Rykkinn Tabell 3.49 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Rykkinn Tabell 3.50 Alderssammensetning, Sandvika Tabell 3.51 Fordeling kvinner menn, Sandvika Tabell 3.52 Antall husholdningsmedlemmer, Sandvika Tabell 3.53 Høyeste utdanningsnivå, Sandvika Tabell 3.54 Hovedbeskjeftigelse, Sandvika Tabell 3.55 Bruttoinntektsfordeling, Sandvika Tabell 3.56 Fordeling mellom ulike boligtyper, Sandvika Tabell 3.57 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Sandvika Tabell 3.58 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Sandvika Tabell 3.59 Alderssammensetning, Silkestrå Tabell 3.60 Fordeling kvinner menn, Silkestrå Tabell 3.61 Antall husholdningsmedlemmer, Silkestrå Tabell 3.62 Høyeste utdanningsnivå, Silkestrå Tabell 3.63 Hovedbeskjeftigelse, Silkestrå

8 Tabell 3.64 Bruttoinntektsfordeling, Silkestrå...97 Tabell 3.65 Fordeling mellom ulike boligtyper, Silkestrå...97 Tabell 3.66 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Silkestrå...97 Tabell 3.67 Avstabder, parkeringsplasser og disponering av bil, Silkestrå...98 Tabell 3.68 Alderssammensetning, Vålerenga Tabell 3.69 Fordeling kvinner menn, Vålerenga Tabell 3.70 Antall husholdningsmedlemmer, Vålerenga Tabell 3.71 Høyeste utdanningsnivå, Vålerenga Tabell 3.72 Hovedbeskjeftigelse, Vålerenga Tabell 3.73 Bruttoinntektsfordeling, Vålerenga Tabell 3.74 Fordeling mellom ulike boligtyper, Vålerenga Tabell 3.75 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Vålerenga Tabell 3.76 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Vålerenga Tabell 3.77 Sortering av informasjon, tips og verktøy etter forbruksfelt Tabell 3.78 Ta miljøsteget - Grønn Hverdags informasjon til nye deltakere om hva man kan gjøre i hverdagen Tabell 4.1 Fordeling av respondentene mellom boligområdene og type husholdning Tabell 4.2 Sammenlikning av populasjon og utvalg for de åtte boligområdene. Egenskaper for populasjon, de ordinære, de grønne og samlet utvalg Tabell 5.1 Kjønnsfordeling blant respondentene Tabell 5.2 Aldersfordeling blant respondentene Tabell 5.3 Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse Tabell 5.4 Antall husholdningsmedlemmer i husholdningen som respondentene er del av Tabell 5.5 Inntektsfordeling blant respondentene Tabell 5.6 Inntektsfordeling i husholdningene som respondentene inngår i Tabell 5.7 Utdanningsnivå for respondentene Tabell 5.8 Fordeling mellom boligtyper (tallene viser til spørreskjemaets opprinnelige kategorier) Tabell 5.9 Fordeling mellom boligtyper (sammenslåtte kategorier) Tabell 5.10 Boligens aldersfordeling Tabell 5.11 Eie/leieforhold til bolig Tabell 5.12 Gjennomsnittlig boligstørrelse (m2) fordelt på boligtyper Tabell 5.13 Gjennomsnittlig boligareal per husholdningsmedlem (m2/person) fordelt på boligtyper Tabell 5.14 Tilgang på private utearealer Tabell 5.15 Gjennomsnittlige størrelsen på utearealene (m2) fordelt på boligtyper Tabell 5.16 Data for energibærere Tabell 5.17 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdning fordelt på boligtyper. Alle tall i kwh/husholdning/år Tabell 5.18 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdningsmedlem fordelt på boligtyper. Alle tall i kwh/husholdningsmedlem/år Tabell 5.19 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdningsmedlem fordelt på boligtyper. Kun husholdninger som ikke har data for (hele eller deler av) energibruket i den faste husleien. Alle tall i kwh/husholdningsmedlem/år Tabell 5.20 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdning fordelt på boligtyper. Sammenlikning av ulike kilder. Alle tall i kwh/husholdning/år Tabell 5.21 Regelmessig tilgang til privat fritidsbolig/hytte Tabell 5.22 Bruk av transportmiddel til fritidsbolig/hytte Tabell 5.23 Antall fritidsboliger/hytter som husholdingene har tilgang på Tabell 5.24 Antall besøk på fritidsboliger/hytter de siste 12 måneder

9 Tabell 5.25 Tilgang på førerkort Tabell 5.26 Tilgang på månedskort, flexikort eller liknende på trikk, tog, t-bane eller buss Tabell 5.27 Tilgang på privat bil Tabell 5.28 Antall biler per husholdning Tabell 5.29 Bilavhengighet i hverdagen Tabell 5.30 Årlig kjørelengde med privatbil. Ulike kilder. Alle tall i km/år Tabell 5.31 Årlig kjørelengde med privatbil (tallene inkluderer ikke tjenestereiser) Tabell 5.32 Reiser i løpet av siste uke (alle reiser er med unntatt tjenestereiser). Alle tall i km/uke Tabell 5.33 Reiser i løpet av siste uke (alle reiser er med unntatt tjenestereiser). Alle tall i prosent av totalt antall kilometer Tabell 5.34 Hverdagsreiser. Alle tall i km/uke Tabell 5.35 Hverdagsreiser. Alle tall i prosent av totalen Tabell 5.36 Andel som har vært på private ferie- eller fritidsreiser med fly i løpet av de siste 12 månedene Tabell 5.37 Gjennomsnittlig antall private innlands- og utenlands ferie og fritidsreiser med fly siste 12 månedene. Antall tur-retur reiser Tabell 5.38 Respondentene fordelt etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med fly (tur-retur) de har vært på i løpet av de siste 12 månedene Tabell 5.39 Antall private ferie- eller fritidsreiser med bil i løpet av de siste 12 månedene Tabell 5.40 Gjennomsnittlig antall private innlands og utenlands ferie og fritidsreiser med bil siste 12 månedene. Antall tur-retur reiser Tabell 5.41 Respondentene fordelt etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med bil de har vært på i løpet av de siste 12 månedene Tabell 5.42 Årlig energibruk til privatbil. Tjenestereiser er trukket fra. Alle tall i kwh/år Tabell 5.43 Ukentlig energibruk til hverdagsreiser (Kun respondenter med vanlig reisemønster i løpet av uken er inkludert). Alle tall i kwh/uke Tabell 5.44 Ukentlig energibruk til hverdagsreiser vist som percentiler (Kun respondenter med vanlig reisemønster i løpet av uken er inkludert). Energibruk i kwh/uke Tabell 5.45 Energibruk til private innlands- og utenlands ferie og fritidsreiser med fly siste 12 månedene. Tall i kwh/år Tabell 5.46 Energibruk til private innlands og utenlands ferie- og fritidsreiser med bil siste 12 månedene. Tall i kwh/år Tabell 5.47 Årlig energibruk til bolig og privatbil per respondent: husholdningstilnærming. Tall i kwh/individ/år Tabell 5.48 Årlig energibruk til bolig og transport per respondent: individtilnærming. Tall i kwh/år Tabell 5.49 Norge har nådd et så høyt materielt forbruksnivå at det ikke er et mål å øke det materielle forbruket ytterligere (påstand nr.1) Tabell 5.50 For å kunne løse miljøproblemene er det først og fremst nødvendig å utvikle ny teknologi (påstand nr.2) Tabell 5.51 Miljøproblemene må først og fremst løses med tiltak overfor industrien (påstand nr.3) Tabell 5.52 Husholdningens forbruk bør i størst mulig grad være skjermet for inngrep fra myndighetene (påstand nr.4) Tabell 5.53 I sentrum av de store byene burde det være forbud mot personbiler - all persontransport burde skje med sykkel, trikk/t-bane og buss (påstand nr.5) Tabell 5.54 Det må være større miljøavgift på bensin og diesel (påstand nr.6) Tabell 5.55 Det er i hverdagen man bør være opptatt av miljøspørsmål, ikke på ferie- og fritidsreiser (7) Tabell 5.56 Miljøholdning (a). Beregnet ved hjelp av Likert-skala Tabell 5.57 Miljøholdning. Fordeling Tabell 5.58 Boligpreferanser. Antall ja for hver egenskap

10 Tabell 5.59 Gjennomførte miljø- og forbrukshandlinger. Antall og prosent som har svart bekreftede på at de har gjennomført handlingen Tabell 5.60 Respondentene fordelt etter hvor mange miljø- og forbrukshandlinger de har gjennomført. 154 Tabell 5.61 Medlemskap i miljøorganisasjoner Tabell 5.62 Norges Naturvernforbund Tabell 5.63 Miljøvernforbundet Tabell 5.64 Natur og Ungdom Tabell 5.65 Fremtiden i våre hender Tabell 5.66 WWF Tabell 5.67 Greenpeace Tabell 5.68 Andre lokale miljøorganisasjoner Tabell 5.69 Deltakelse i intervjuundersøkelse Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 6.4 Tabell 6.5 Tabell 6.6 Tabell 6.7 Tabell 6.8 Kjønn, alder, inntekt og husholdningsstørrelse for en gjennomsnittlig respondent/ husholdning i de ulike boligområdene Aldersfordeling blant respondentene i boligområdene. Den største gruppen i hvert alderskategori er understreket. Prosent Inntektsfordeling blant husholdningene i boligområdene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent Fordeling av antall medlemmer i blant husholdningene i boligområdene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent Utdanningsnivå for respondentene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent Fordeling av boligtyper mellom boligområdene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent Fordeling av boligens alder mellom boligområdene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent Tabell 6.9 Gjennomsnittlig boligstørrelse, boligareal per individ og tilgang /størrelse på private utearealer i hvert boligområdene. Dersom ikke annet er angitt er alle tall i m Tabell 6.10 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen i hvert boligområde Tabell 6.11 Tilgang på og bruk av privat fritidsbolig/hytte i hvert boligområde Tabell 6.12 Tilgang på transportressurser i hvert boligområde. Prosent Tabell 6.13 Årlig reiselengde med privatbil og tilhørende energibruk i hvert boligområde Tabell 6.14 Hverdagsreiser(a) i hvert boligområde fordelt på ulike transportmidler. Antall reiste kilometer per uke Tabell 6.15 Hverdagsreiser(a) i hvert boligområde fordelt på ulike transportmidler. Prosent av totalt antall reiste kilometer per uke Tabell 6.16 Reiselengder og energibruk til hverdagsreiser (a) på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt på boligområder. Tall i kilometer/uke og kwh/uke Tabell 6.17 Antall og energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på boligområder. Tall i antall/år og kwh/år Tabell 6.18 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt på boligområder. Tall i kwh/individ/år Tabell 6.19 Miljøholdning og medlemskap i miljøorganisasjoner for boligområdene Tabell 6.20 Miljøhandlinger i løpet av de siste tre årene. Antall handlinger og type handling i hvert av boligområdene. (a) Tabell 7.1 Tabell 7.2 Kjønn, alder, inntekt og husholdningsstørrelse for en gjennomsnittlig respondent/ husholdning. Grønne og ordinære Aldersfordeling blant grønne og ordinære respondentene. Den største gruppen i hver alderskategori er understreket. Prosent

11 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Inntektsfordeling blant grønne og ordinære husholdningene. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent (Hver rad summeres til 100 prosent) Fordeling av antall medlemmer i blant grønne og ordinære husholdninger. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent Tabell 7.6 Utdanningsnivå for respondentene. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent Tabell 7.7 Fordeling av boligtyper mellom grønne og ordinære respondenter. Prosent Tabell 7.8 Fordeling av boligens alder mellom grønne og ordinære respondenter. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent Tabell 7.9 Gjennomsnittlig boligstørrelse, boligareal per individ og tilgang /størrelse på private utearealer for grønne og ordinære respondenter. Dersom ikke annet er angitt er alle tall i m Tabell 7.10 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen for grønne og ordinære husholdninger. Alle tall i kwh/år Tabell 7.11 Tilgang på og bruk av privat fritidsbolig/hytte i hvert boligområdene Tabell 7.12 Tilgang på transportressurser i hvert boligområde. Prosent Tabell 7.13 Årlig reiselengde med privatbil og tilhørende energibruk for grønne og ordinære husholdninger Tabell 7.14 Hverdagsreiser for grønne og ordinære respondenter fordelt på ulike transportmidler. Antall reiste kilometer per uke Tabell 7.15 Hverdagsreiser for grønne og ordinære respondenter fordelt på ulike transportmidler. Prosent av totalt antall reiste kilometer Tabell 7.16 Reiselengder og energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kilometer/uke og kwh/uke Tabell 7.17 Antall og energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på boligområder. Tall i antall/år og kwh/år Tabell 7.18 Samlet energibruk til bolig og transport i grønne og ordinære husholdninger. Tall i kwh/individ/år Tabell 7.19 Miljøholdning og medlemskap i miljøorganisasjoner for grønne og ordinære respondenter.197 Tabell 7.20 Miljøhandlinger i løpet av de siste tre årene. Antall handlinger og type handling for grønne og ordinære respondenter Tabell 8.1 Oversikt over påvirkningsfaktorer (uavhengige variabler) og avhengige variabler Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Faktorer som påvirker årlig energibruk per husholdingsmedlem til oppvarming og drift av boligen blant respondenter i åtte boligområder i Stor-Oslo Faktorer som påvirker ukentlig energibruk til hverdagsreiser blant respondenter i åtte boligområder i Stor-Oslo Faktorer som påvirker årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly blant respondenter i åtte boligområder i Stor-Oslo Faktorer som påvirker årlig energibruk til lange bilreiser blant respondenter i åtte boligområder i Stor-Oslo FIGURER Figur A Undersøkelsesområdene Figur B Samlet energibruk til bolig og transport fordelt på boligområder. Tall i kwh/husholdningsmedlem/år Figur C Samlet energibruk til bolig og transport fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/husholdningsmedlem/år Figur 1.1 Fra bærekraftig utvikling til prosjektet problemstillinger Figur 2.1 Undersøkelsesområdene Figur 3.1 Oversiktskart Stor-Oslo avmerka utvalgsområda i SusHomes

12 Figur 3.2 Arealbruksstruktur per område...52 Figur 3.3 Kart over Bjørndalen, område Figur 3.4 Alderssammensetning, Bjørndalen...60 Figur 3.5 Kart over Grünerløkka, område Figur 3.6 Alderssammensetning, Grünerløkka...66 Figur 3.7 Kart over Holmlia, område Figur 3.8 Alderssammensetning, Holmlia...71 Figur 3.9 Kart over Hovseter, område Figur 3.10 Alderssammensetning, Hovseter...77 Figur 3.11 Kart over Rykkinn, område Figur 3.12 Alderssammensetning, Rykkinn...83 Figur 3.13 Kart over Sandvika sentrum, område Figur 3.14 Alderssammensetning, Sandvika...89 Figur 3.15 Kart over Silkestrå, område Figur 3.16 Alderssammensetning, Silkestrå...95 Figur 3.17 Kart over Vålerenga, område Figur 3.18 Alderssammensetning, Vålerenga Figur 5.1 Årlig energibruk til bolig og transport per respondent: husholdningstilnærming. Tall i prosent Figur 5.2 Årlig energibruk til bolig og transport per respondent: individtilnærming. Tall i prosent Figur 6.1. Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen i hvert boligområde. Alle tall i kwh/ år Figur 6.2 Energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt på boligområder. Tall i kwh/uke Figur 6.3. Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på boligområder. Tall i kwh/år Figur 6.4 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt på boligområder. Tall i kwh/år Figur 7.1 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen i grønne og ordinære husholdninger. Alle tall i kwh/ år Figur 7.2 Energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i km/uke og kwh/uke Figur 7.3 Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/år Figur 7.4 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/år Figur 8.1 Motivation-ability-opportunity-behaviour modellen