SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet. Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Rapport nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet. Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Rapport nr."

Transkript

1 Rapport nr. 3/04 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Eli H ld I id Th N l d

2 ProSus 2004 Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn (ProSus) Senter for utvikling og miljø Universitetet i Oslo Postboks 1116 Blindern 0317 Oslo Tlf: Faks: Besøksadresse: Sognsveien 68, 4. etg

3 Innhold INTRODUKSJON... 5 SAMMENDRAG... 7 FORBRUK AV ENERGI TIL BOLIG OG TRANSPORT... 8 SAMMENLIKNINGER MELLOM BOLIGOMRÅDENE... 9 DE GRØNNE OG DE ORDINÆRE MULTIVARIAT REGRESJON ÅRSAKER TIL VARIASJONER I ENERGIBRUK I BOLIGEN ÅRSAKER TIL VARIASJONER I ENERGIBRUK TIL HVERDAGSREISER ÅRSAKER TIL VARIASJONER I ENERGIBRUK TIL LANGE FERIE- OG FRITIDSREISER MED FLY ÅRSAKER TIL VARIASJONER I ENERGIBRUK TIL LANGE FERIE- OG FRITIDSREISER MED BIL OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER VEDLEGG: PROGRAM LUNSJ/FAGSEMINAR Figurer FIGUR 1 UNDERSØKELSESOMRÅDENE... 8 FIGUR 2 SAMLET ENERGIBRUK TIL BOLIG OG TRANSPORT FORDELT PÅ BOLIGOMRÅDER. TALL I KWH/HUSHOLDNINGSMEDLEM/ÅR... 9 FIGUR 3 SAMLET ENERGIBRUK TIL BOLIG OG TRANSPORT FORDELT MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE RESPONDENTER. TALL I KWH/HUSHOLDNINGSMEDLEM/ÅR

4

5 INTRODUKSJON Husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo I perioden 24. mars til 30. april 2003 gjennomførte ProSus en større spørreundersøkelse blant husholdninger i åtte utvalgte boligområder i Stor-Oslo. Formålet med undersøkelsen var å samle inn data om innbyggernes forbruk av energi til oppvarming og drift av boligen samt omfang av transport i hverdag og fritid. De første resultatene fra undersøkelsen blir nå lagt fram i en større dokumentasjonsrapport. Prosjektet er basert på tre hovedantakelser: Den signifikante og økende miljøbelastningen som følge av private husholdningers forbruk representerer en stor utfordring med hensyn til å nå målet om bærekraftig utvikling. En større andel av private husholdningers forbruk ser ut til å bli påvirket av vår fysisk-strukturelle bosituasjon (dvs. boligtype og lokalisering). Grønne verdier kan forme en solid basis for å oppnå et mer bærekraftig forbruksmønster på husholdningsnivå. Undersøkelsesopplegg I SusHomes retter vi søkelyset mot husholdningers forbruk av energi til oppvarming og drift av boligen og deres omfang av transport i hverdag og fritid/ferie, samt de faktorer som påvirker omfanget og sammensetningen av dette forbruket. De åtte boligområdene som er med i undersøkelsen er: Bjørndalen, Grünerløkka, Holmlia, Hovseter, Rykkinn, Sandvika, Silkestrå og Vålerenga. De åtte områdene er valgt ut med den hensikt å kunne undersøke hvordan forbruket varierer mellom ulike bosituasjoner. Med bosituasjoner mener i vi her ulike fysisk-strukturelle trekk ved hvert område: type bolig, boligtetthet, avstand til Oslo sentrum, avstand til lokalt sentrum med et visst service- og tjenestetilbud, og kollektivtilbud. En større andel av husholdningene og respondentene innen hvert område er også deltakere i Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet). Grønn Hverdag er et nettverk som arbeider aktivt for å mobilisere og følge opp enkeltpersoner og husholdninger som vil gjøre en praktisk miljøinnsats. Hensikten med å inkludere disse deltakerne i SusHomes er å undersøke i hvilken grad såkalte grønne familiers forbruk skiller seg fra den gjennomsnittlige innbyggers forbruk i de ulike områdene. Våre funn så langt Foreløpige resultater antyder at selve utformingen og lokaliseringen av boligen har signifikant effekt på forbruket av energi og transport. Det laveste forbruket av energi i bolig per husholdningsmedlem og lavt omfanget av energikrevende transport i hverdagen finner vi i tette og sentrale områder, eller område med nærhet til lokale sentra. Derimot øker omfanget av lengre ferie- og fritidsreiser med fly med høyere boligtetthet. Det kan tyde på at en økende tetthet får folk til å fly(kte) unna trengselen. Derimot kan det se ut til 5

6 at det å ha egen hage reduserer denne trangen. Til en viss grad står det i et motsetningsforhold til prinsippet om å begrense eneboligutbyggingen. En kombinasjon av mindre eneboliger og rekkehus/lavblokker med tilgang på private utearealer kan muligens være en vei ut av dette dilemmaet. Denne løsningen må imidlertid fremdeles kombineres med nærhet til områder med et stort tilbud av arbeidsplasser, offentlige funksjoner og private tjenestetilbud. Når det gjelder betydningen av positive miljøholdninger er derimot bildet noe mer nedslående. Mens den fysiske planleggingens rolle fremstår som viktig, er sammenhengen mellom holdninger og handling (her altså energi i bolig og transport) nærmest fraværende. Den eneste sammenhengen vi finner er at de som er medlem i en eller annen miljøorganisasjon tilbringer mer av sin fritid i flysetene enn de som ikke har denne type medlemskap. Deltakelse i Grønn Hverdag og positive miljøholdninger generelt viser på sin side ingen sammenheng overhode med respondentenes forbruksvaner, det være seg energibruk i boligen, hverdagsreiser eller reiser i ferie og fritid. Invitasjon til lunsj/fagseminar Resultatene fra undersøkelsen blir nå publisert i ny ProSus-rapport: SusHomes - En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Oslo-området. Dokumentasjonsrapport. Rapport nr. 3/04, Erling Holden og Ingrid Thorsen Norland. Oslo: ProSus Vi inviterer i den anledning til lunsj/fagseminar, 22. mars 2004, kl (program: se vedlegget). Formålet med seminaret er å diskutere våre funn og tanker omkring forbruk av energi og transport i husholdninger i Stor-Oslo med andre organisasjoner og aktører som har dette på dagsorden, samtidig som vi ønsker å rette søkelyset mot mulige konsekvenser av våre funn for strategier for bærekraftig by- og boligutvikling. Er du interessert i å delta? Kontakt Ingrid Thorsen Norland (tlf , eller Kirsti Svenning (tlf , for registrering. Jfr. program i vedlegg. 6

7 SAMMENDRAG I perioden 24. mars til 30. april 2003 gjennomførte ProSus en større spørreundersøkelse blant husholdninger i åtte utvalgte boligområder i Stor-Oslo. I alt 941 respondenter fra like mange husholdninger svarte, hvilket gir en svarprosent på 40 prosent. Respondentene fordelte seg noenlunde likt mellom de åtte områdene. I undersøkelsen samlet vi inn data om respondentenes forbruk av energi til oppvarming og drift av boligen samt transport i hverdag og fritid. I tillegg inneholdt spørreskjemaet opplysninger om egenskaper ved boligen, om dens nære omgivelser, en rekke sosioøkonomiske og demografiske bakgrunnsforhold og endelig respondentens holdninger til forbruks- og miljøspørsmål. Data fra spørreskjemaet ble supplert med mer utfyllende beskrivelser av hvert boligområde fra tilgjengelig offentlig statistikk, befaringer og samtaler med tilsatte i de berørte kommunene. De åtte boligområdene ble valgt på bakgrunn av ulike trekk knyttet til fysiskstrukturelle egenskaper ved hvert område. Ved å variere egenskaper som boligtype, tetthet, kollektivtilbud, lokalisering i forhold til Oslo sentrum, lokale sentra og ulike offentlige og private tjenestetilbud, var målsetningen å få kunnskap om hvordan nettopp slike fysisk-strukturelle trekk påvirker forbruket til de som bebor områdene. Boligområdene som ble valgt ut er: Bjørndalen, Grünerløkka, Holmlia, Hovseter, Rykkinn, Sandvika, Silkestrå og Vålerenga. Områdene er vist i figuren under. I tillegg inkluderte vi i hvert boligområde et mindre antall husholdninger som er deltakere i Grønn Hverdag, for å se nærmere på hvorvidt en slik tilknytning har innvirkning på det overnevnte forbruket. 7

8 Figur 1 Undersøkelsesområdene Det innsamlede materialet ble analysert ved variansanalyser og multivariate regresjonsanalyser. Variansanalyse ble benyttet ved sammenlikning mellom boligområdene og mellom de grønne og de ordinære husholdningene. De forskjeller vi imidlertid her fant kan ikke nødvendigvis tilskrives selve boligområdet eller husholdningers tilknytning til Grønn Hverdag. De multivariate regresjonsanalysene ble derfor anvendt for å klargjøre den isolerte og selvstendige effekten av henholdsvis fysiskstrukturelle forhold, bakgrunnsforhold som inntekt, alder og utdanning samt holdninger til miljø- og forbruksspørsmål. Forbruk av energi til bolig og transport Vi har sammenliknet respondentenes energibruk i boligen og energibruk til transport. Konkret opererer vi med fire forbrukskategorier, som vi altså ønsker å få mer kunnskap om med hensyn til: (i) hvordan de varierer og (ii) årsakene til eventuelle variasjoner. De fire forbrukskategoriene er: Energibruk til oppvarming og drift av boligen Energibruk til hverdagsreiser Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil Hvorfor har vi valgt nettopp disse fire forbrukskategoriene? Vi har fokusert på energibruk til bolig og transport fordi dette er forbruksområder som i sum utgjør over halvparten av husholdningers energibruk. Dessuten er energibruken på disse to områdene økende, noe som ytterligere understreker betydningen av dem. Vi har videre valgt å skille 8

9 mellom på den ene siden de reisene man gjennomfører i løpet av en vanlig uke det vi kaller hverdagsreiser og de lange ferie- og fritidsreisene med fly. Bakgrunnen for en slik oppdeling er todelt. For det første er det grunn til å tro at det er ulike forhold som påvirker dem. Mens hverdagsreisene i utgangspunktet antas å være langt mer bundet til fysiskstrukturelle forhold, er relasjonene mellom de lange ferie- og fritidsreisene og boligområdenes lokalisering og utforming mer uklar. Den andre grunnen til å dele opp reisene er å undersøke nettopp dette siste forholdet. I flere sammenhenger er det reist såkalte kompensasjonshypoteser knyttet til de lange ferie- og fritidsreisene. Én slik hypotese går ut på at dersom man gjennom bevisst fysisk planlegging gjør det mulig å redusere omfanget av energibruk til hverdagsreisene, innebærer dette at befolkningen kompenserer med å øke omfanget av sine feriereiser. For eksempel vil tette og konsentrerte boligstrukturer kunne medføre at behovet for å komme seg bort fra disse strukturene i fritiden øker. Hvis dette gjør seg gjeldende kan bestrebelsen etter å planlegge for mindre transport, faktisk få den motsatte effekten. Det er også et poeng å undersøke nærmere hvorvidt det å ha positive holdninger til miljø- og forbruksspørsmål (for eksempel gjennom deltakelse i Grønn Hverdag) har innflytelse på reiser i henholdsvis hverdag og fritid. Sammenlikninger mellom boligområdene Figuren under viser hvordan de fire forbrukskategoriene varierer per husholdningsmedlem mellom boligområdene [kwh/år] Bjørndalen Grünerløkka Holmlia Hovseter Rykkin Sandvika Silkestrå Vålerenga Total Energibruk til oppvarming og drift av bolig Energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly Enegibruk til hverdagsreiser Energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med bil Figur 2 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt på boligområder. Tall i kwh/husholdningsmedlem/år. N=445 (F=1,393; p=0,206). 9

10 Som det fremgår av figuren er det betydelige forskjeller i energibruk mellom boligområdene. Bjørndalen og Rykkinn fremstår som de boligområdene hvor innbyggerne bruker mest energi til å varme opp og drive sine boliger og mest transport i hverdagen. Kombinasjonen eneboligfelt med usentral beliggenhet (dvs. stor avstand) både til Oslo sentrum og større lokale sentra (Sandvika) ser altså ut til å være en uheldig kombinasjon energimessig sett. Her skal det skytes inn at andre forhold som vi foreløpig ikke har inkludert som mulige forklaringsvariabler kan bidra til å nyansere denne foreløpige konklusjonen. De multivariate regresjonsanalysene vil kaste mer lys over disse sammenhengene. De seks neste boligområdene er alle områder preget av tett og konsentrerte bebyggelse. Vi finner likevel betydelige forskjeller, noe som foreløpig antas å ha med beliggenhet å gjøre. Høyest energibruk i denne gruppen har Holmlia, som ikke ligger langt bak de to eneboligområdene. I og med at dette er et sentrumsfjernt område, er dette ikke overraskende. Igjen, vi skal komme nærmere tilbake til årsaker til Holmlia sitt høye energiforbrukstall. Bak Holmlia finner vi Vålerenga, Silkestrå og Grünerløkka. De mer fjerntliggende boligområdene Sandvika og Hovseter har enda lavere tall, hvor Sandvika oppnår det laveste energibruket per husholdningsmedlem blant alle de åtte boligområdene. Dette er interessant i og med at boligene i dette området liggere i et lokalsenter med godt utbygd offentlig og privat tjenestetilbud. Imidlertid skal en her være klar over det store antallet pensjonister blant utvalget i Sandvika. Ellers er det verdt å merke seg at forskjellen i samlet energiforbruk til bolig og transport ikke er signifikant. Variasjonene innen hvert boligområde er med andre ord såpass store at de overgår forskjellene mellom områdene. Strengt talt kan vi altså ikke forkaste en hypotese om at energiforbruket er likt i de åtte områdene. Ser vi imidlertid på de fire forbrukskategoriene hver for seg, er forskjellen signifikant når vi ser på henholdsvis energibruk i boligen, hverdagsreiser og de lange flyreisene. Det er bare omfanget av de lange bilreisene som ikke slår signifikant ut når områdene sammenliknes. Disse opplysningene er riktignok av begrenset interesse, ettersom det er en lang rekke bakenforliggende forhold som påvirker forbruket, og som vi skal komme tilbake til. Likevel er det interessant å sette de ulike områdene opp mot hverandre for å få et bilde av områdenes karakter. De grønne og de ordinære 10

11 Som det fremkommer av figuren under har de grønne respondentene i utvalget et høyere årlig energiforbruk til bolig og transport enn de ordinære respondentene. Forskjellen er noe over kwh per år, hvilket innebærer at de grønne respondentene [kwh/år] Grønne Ordinære Total Energibruk til oppvarming og drift av bolig Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Energibruk til hverdagsreiser Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil bruker 5,4 prosent mer energi hvert år enn ordinære respondenter. kollegaer. Figur 3 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/husholdningsmedlem/år. N=445. F=0,329; p=0,567. Energibruken anvendes imidlertid ulikt i de to gruppene. De grønne bruker mindre energi til oppvarming og drift av boligen enn de ordinære. De bruker også mindre energi til sine hverdagsreiser og også på de lange ferie og fritidsreisene med bil. Derimot bruker de langt mer energi til de lange ferie- og fritidsreisene med fly. Omfanget av flyreiser er altså så stort at de grønne samlet sett kommer ut med det største energiforbruket. Det er imidlertid ikke en signifikant forskjell mellom det gjennomsnittlige energiforbruket i de to gruppene, verken for de fire forbrukskategoriene eller samlet sett. Som for analysen av boligområdene finner vi langt større variasjon innad i hver gruppe enn det er mellom gjennomsnittet for henholdsvis de grønne og de ordinære. Det er altså grunn til å tro at det er andre forhold som spiller inn og som utgjør de reelle forskjellene mellom energiforbruket for de grønne og de ordinære. Multivariat regresjon Som vi var inne på under beskrivelse av de bivariate analysene vil én enkelt isolert variabel ha klare begrensninger når man skal forklare variasjoner i an annen variabel. Vanligvis ønsker vi å vite noe om hvordan en variabel er relatert til mange andre variabler, eller det som statistikere kaller regresjon. Multivariate regresjonsanalyser gjør det mulig å trekke inn mer enn en uavhengig variabel i en modell. Lewis-Beck (1980) peker på at slike analyser har to fordeler (fremfor 11

12 bivariate analyser). For det første innebærer det nærmest uunngåelig en mer fullstendig forklaring av den avhangige variabelen. Få fenomener er nemlig et resultat av en enkelt årsak. For det andre innebærer det at innflytelsen av en bestemt faktor er mer presis, fordi man kan fjerne forstyrrelse fra andre uavhengige variabler. Det er med andre ord mulig å isolere effekten av en enkelt uavhengig variabel eller påvirkningsfaktor. Når vi nå skal presentere resultatene fra disse analysene, legger vi et signifikansnivå på 5 % til grunn, hvilket ikke er uvanlig for denne typen samfunnsvitenskapelig analyse. Årsaker til variasjoner i energibruk i boligen Følgende faktorer fremstår med signifikant påvirkning på husholdningens energiforbruk til oppvarming og drift av boligen målt per husholdningsmedlem: Enebolig Rekkehus Boligstørrelse Boligens alder Utbygd areal (Betalingsform) Antall husholdningsmedlemmer Husholdningens bruttoinntekt 1 Det å bo i enebolig og rekkehus innebærer et høyere energiforbruk enn det å bo i blokk. Tette og konsentrerte boligområder basert på blokker og bygårder i sammenhengende kvartalsbebyggelse fremstår i seg selv som en svært viktig premiss for lavere energiforbruk til oppvarming og drift av boligen. Videre er størrelse og boligens alder viktig. Jo større boligen er og jo eldre boligene er, jo større energiforbruk. Det ser også ut til at andel av boligområdene som er dekket av bygninger er viktig for energiforbruket. Jo større andel av området som er dekket av bygninger (inkludert boliger), jo mindre er energibruket per husholdingsmedlem. En av årsakene kan være at boligområder med stor andel av boliger, offentlige bygninger og næringsvirksomhet legger til rette for effektive energisystemer i form av fjernvarme og varmepumper, i tillegg til at i deg selv indikerer tett boligbebyggelse. Et økende antall husholdningsmedlemmer har signifikant innvirkning på energibruken. Mange husholdningsmedlemmer bidrar til å redusere energiforbruket per husholdningsmedlem på grunn av stordriftsfordeler. Det blir simpelthen flere å dele energiforbruket på. Endelig ser det ut til at inntekt har en signifikant innvirkning på energiforbruket. Sammenhengen er imidlertid noe overraskende i og med at energiforbruket avtar riktignok svært lite - med økende inntekt. Med andre ord: jo 1 Analysene viser at betalingsform har innvirkning på energiforbruket. Imidlertid viser analysen et motsatt resultat av hva man skulle forvente ut fra andre undersøkelser. Vi finner at energiforbruket reduseres når man går fra individuell til kollektiv avregning. Dette er det motsatte av hva man finner i andre undersøkelser (Næss 1997:115). Forklaringen på dette er imidlertid enkel: husholdninger med kollektiv avregning har i mange tilfeller unnlatt å oppgi de deler av energiforbruket som er underlagt kollektiv avregning fordi de ikke vet hvor mye det er. Dermed har de fått registrert et for lavt energiforbruk, noe som altså gir ovenfor nevnt utslag. Selv om betydningen av denne variabelen dermed blir uklar, fungerer den som en kontrollvariabel. 12

13 høyere inntekt husholdningen har, jo lavere er energiforbruket per husholdningsmedlem! En mulig forklaring på dette er at de med høyere inntekt i større grad kjøper ulike energisparende apparater og/eller oppvarmingsutstyr. Det er også en mulighet at de det er effekten av høyere utdanning som gjør seg gjeldende, i og med at inntekten blant respondentene i utvalget øker med økende utdanningsnivå. Eieforhold til boligen, tilgang på hage (utearealer) og den gjennomsnittlige alderen på de voksne i husholdningen har ikke signifikant innvirkning på energiforbruket. Ellers er det særlig interessant å merke seg at deltakelse i Grønn Hverdag ikke innebærer signifikant forskjellig energiforbruk fra det å tilhøre en ordinær husholdning. Kontrollert for en rekke andre forhold har altså dette ikke en isolert og selvstendig effekt på energiforbruket. 2 Det å være opptatt av miljøspørsmål slår altså ikke ut på energiforbruket i boligen. Årsaker til variasjoner i energibruk til hverdagsreiser Med hverdagsreiser mener vi her alle reiser med motoriserte og ikke-motoriserte transportmidler som rutinemessig gjennomføres i løpet av det som respondentene oppgir å være en typisk eller vanlig uke. Hverdagsreisene omfatter således reiser til og fra jobb, handle- og omsorgsreiser samt korte fritidsreiser hele uken gjennom. Alle disse reisene er underordnet påvirkningen som de fysisk-strukturelle omgivelsene utgjør. Dette til motsetning til de lange og mer frie i dobbelt forstand ferie- og fritidsreisene. Fremdeles med et signifikansnivå på 5 % til grunn, fremstår følgende faktorer med signifikant påvirkning på respondentens energibruk til hverdagsreiser: Avstand til Oslo sentrum Avstand til nærmeste lokalsentrum Kjønn Beskjeftigelse Personlig bruttoinntekt Tilgang på rabattkort på kollektive transportmidler Bilhold Jo lengre avstanden er mellom boligområdet og Oslo sentrum, jo mer energi går med til hverdagsreiser. Likeledes, lengre avstand til det nærmeste lokalsentrum innebærer mer energibruk. Lokalisering av boligområder både i forhold til Oslos midtpunkt og et rikt lokalsentrum er således av stor betydning for omfanget av de daglige hverdagsreisene. Videre finner vi at kvinner bruker mindre energi enn menn og at folk som er yrkesaktive eller studenter bruker mer energi til sine hverdagsreiser enn pensjonister, trygdede, hjemmeværende og lignende. Når inntekten øker, øker også energibruken til hverdagsreiser. Endelig er det slik at tilgang på rabattkort for kollektive transportmidler og tilgang på privatbil har signifikant innvirkning på energiforbruket. Mens det å ha rabattkort medfører 2 Det samme gjelder for øvrig også miljøholdninger og medlemskap i miljøorganisasjoner generelt. Her skal en imidlertid være klar over at det er respondentens holdninger og eventuelt medlemskap som ligger til grunn. Andre husholdningsmedlemmer som kanskje ikke bryr seg om miljøspørsmål i det hele tatt spiller også en viktig rolle for energibruken. 13

14 et lavere energibruk (fordi man i større grad velger kollektive transportmidler), medfører bilhold et høyere energiforbruk (fordi man i større grad anvender bilen på sine reiser). Av de fysisk-strukturelle variablene har verken tetthet målt som antall personer per dekar eller andel boliger blant bebyggelsen signifikant effekt. Alder og utdanning har heller ikke en selvstendig påvirkning på respondentens energibruk til hverdagsreiser. Noe foruroligende men kanskje ikke så overraskende er det å registrere at verken miljøholdninger eller deltakelse i Grønn Hverdag har signifikant effekt på energiforbruket til hverdagsreiser. Årsaker til variasjoner i energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Følgende faktorer fremstår med signifikant påvirkning på respondentens energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly: Utbyggingstetthet Eieforhold til boligen Disponerer private utearealer Alder Personlig bruttoinntekt Medlemskap i miljøorganisasjon For det første ser det ut til at utbyggingstettheten i boligområdene har en innvirkning på energibruken til de lange ferie og fritidsreisene med fly. Jo tettere områdene er målt som antall husholdninger per dekar jo mer energi brukes til flyreiser. Det kan være en indikasjon på at det å bo i tette boligstrukturer innebærer behov for en form for kompensasjon i form av å reise vekk med fly i feriene og i fritiden. Eieforholdet til boligen spiller også inn. De som er selveiere eller bor i andelsleiligheter/andelsboliger har et signifikant høyere energiforbruk til private flyreiser enn de som bor i utleiebolig/-hybel. Av en eller annen grunn er altså de som leier bolig mindre aktive med hensyn til flyreiser enn de som eier egen bolig. Dette er nok et spørsmål til oppfølgende kvalitative studier. Ellers viser det seg at de som bor i bolig hvor de disponerer private utearealer bruker mindre energi til flyreiser enn de som ikke gjør det. Årsaken til denne sammenhengen kan være at de i større grad tilbringer fritiden med ulike sysler i hagen enn å dra på lange ferieog fritidsreiser med fly. Dette er i tråd med det Kennedy (1995) har funnet ut i en studie av husholdninger i Østerrike. I følge denne studien gjennomfører folk som bor i bolig med tilgang på egen hage én fritidsreise per uke i gjennomsnitt. Husholdninger uten en slik mulighet gjennomfører derimot hele tre slike reiser. Sett i forhold til det lite bærekraftig - stempelet som den frittliggende eneboligen har fått som gjerne forbindes med hage - er dette et interessant funn. Videre betyr alder og privat inntekt noe. Energiforbruket til flyreiser avtar med økende alder. De unge er med andre ord mer aktive enn de eldre på dette området. Ikke overraskende finner vi også at jo mer penger man tjener, jo mer reiser man med fly når man skal på ferie. Til slutt, det å være medlem i en miljøorganisasjon ser ut til å være viktig, men ikke slik man kanskje i utgangspunktet skulle tro. Faktisk finner vi at medlemskap i en eller flere miljøorganisasjoner (for Grønn Hverdag fant vi riktig nok ingen sammenheng med 14

15 flyreisene) innebærer at man bruker mer energi på lange private ferie- og flyreiser. Selve om dette kanskje er overraskende er det helt i tråd med tendensen at folk med høy miljøbevissthet - hvilket jo et medlemskap i en miljøorganisasjon må sies å innebære glemmer denne selvpålagte miljø-image når de har fri (Holden 2001). Når vi er inne på faktorer som påvirker omfanget av flyreiser, bør vi også trekke frem utdanning. Med en signifikanssannsynlighet på 0,141 innfrir ikke variabelen kravet til en klassisk test. Likevel er det rimelig å anta at utdanning har en betydning, og da at de med høyere utdanning tenderer til å reise mer med fly enn de som har avsluttet skolegangen etter videregående. Blant de variablene i modellen som ikke har en signifikant innvirkning på energiforbruket til lange ferie- og fritidsreiser med fly finner vi: i) regelmessig tilgang på privat fritidsbolig, ii) kjønn, iii) beskjeftigelse (hvorvidt man er yrkesaktiv, arbeidsledig, pensjonist og lignende), iv) bilhold og v) hvorvidt respondentene har vært på ferie- og fritidsreiser med bil i løpet av de siste 12 månedene. Årsaker til variasjoner i energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil Følgende faktorer har signifikant påvirkning på energibruk til lange bilreiser: Disponerer private utearealer (Ja=0, Nei=1) Regelmessig tilgang på privat fritidsbolig/hytte (Ja=0, nei=1) Alder (antall år) Husholdningens bruttoinntekt (1000 kroner) Bilhold (har bil=0, har ikke bil=1) Har respondenten vært på private ferie og fritidsreiser med fly siste 12 måneder? (Ja=0, nei=1) De som ikke disponerer private utearealer reiser mer på lange bilreiser enn de som disponerer dette. Som for de private flyreisene er det altså grunn til å tro at det å ha hage medfører at man holder seg mer hjemme eller i nærområdet - når man har fri. De som har regelmessig tilgang på privat fritidsbolig reiser mer på lange bilturer, hvilket ikke er spesielt overraskende. Hele 90 prosent av de som oppgir å ha vært på hytta i løpet av det siste året oppgir å ha benyttet bil for å komme seg dit. Likeledes er det slik at jo eldre respondentene er, jo færre lange, private bilturer gjennomfører de. Det er heller ikke overraskende at den samlede inntekten som husholdningen rår over, spiller inn. Økende inntekt innebærer mer bilturer, og dermed mer energibruk. Dette samme gjelder bilhold: å disponere bil er en viktig forutsetning for de lange bilturene, selv om man altså godt kan tenke seg at man kan sitte på med andre som har bil. Analysene viser imidlertid at det å selv disponere bilen er klart viktig. Endelig er det slik at de som ikke har vært på private flyreiser i løpet av de siste 12 månedene, i større grad bruker bilen når de skal på ferie. Det kan tyde på at det er en 3 3 I motsetning til for flyreisene har vi her benyttet husholdningens samlete bruttoinntekt. Dette har vi gjort fordi vi antar at bilen er et husholdningsobjekt og at bruken av den i forbindelse med lange ferie- og fritidsreiser forgår som et anliggende for hele husholdningen. Dette kunne for så vidt også vært tilfelle for flyreiser, men vi mener likevel at flyreisene har et mer individuelt preg enn bilreisene. 15

16 sammenheng mellom det å reise på ferie med bil kontra fly. Kanskje er det slik at dersom man unnlater å benytte fly, tar man bil isteden. Følgende variabler har i henhold til den analyserte modellen ingen signifikant innvirkning på energibruken til lange ferie og fritidsreiser med bil: (i) befolkningstettheten i boligområdene, (ii) respondentenes kjønn, (iii) utdanningsnivået, (iv) beskjeftigelse og (v) medlemskap i miljøvernorganisasjoner. Dette understreker forskjeller i drivkreftene bak de lange reisene med henholdsvis fly og bil. Mens tetthet i boligområdene bidrar til økende omfang av flyreiser, finner vi ikke en slik sammenheng for bilreiser. Utdanningsnivået betyr mindre for omfanget av bilreiser enn det gjør for flyreiser. Endelig er det slik at mens vi finner en sammenheng mellom holdninger til miljø og flyreiser, er det ingen sammenheng for bilbruk i ferien. For de med positive holdninger til miljø- og forbruksspørsmål ser det ut til at det er en sperre mot det å bruke bil i fritiden, mens denne sperren av en eller annen grunn ikke gjelder for flyreiser. Oppsummering og konklusjoner Når vi skal oppsummere og konkludere resultatene fra undersøkelsen vil vi rette søkelyset mot det som er den overordnede problemstillingen for undersøkelsen: I hvilken grad kan man påvirke husholdningens forbruk av energi til oppvarming av bolig og transport i hverdag og fritid i en mer bærekraftig retning gjennom fysisk planlegging og påvirkning av positive miljøholdninger? Når det gjelder forholdet mellom forbruk og fysisk planlegging reiser det seg to hovedtyper av spørsmål. For det første, kan man gjennom fysisk planlegging påvirke husholdningens forbruk av energi til bolig og transport? Med andre ord, virker planlegging? Og for det andre, hvilke konkrete prinsipper for fysisk planlegging innebærer i så fall dette? Eller, hvordan planlegge? La oss starte med det første. Analysene tyder på at de fysisk-strukturelle forholdene knyttet til utforming og lokalisering av boliger og boligområder har en signifikant effekt på både energiforbruk i boligen og omfanget av husholdningsmedlemmenes energibruk til hverdagsreiser. Dette gjelder også når det kontrolleres for en rekke sosioøkonomiske og demografiske bakgrunnsforhold. Fysisk planlegging må derfor sies å være en viktig premiss for mer bærekraftig forbruk av energi til bolig og transport. Hvordan skal så denne planleggingen være? Analysene peker entydig i retning av tette og konsentrerte boligområder, hvor blokkbebyggelse eller rekkehus bør være det bærende elementet. I denne sammenhengen er det for øvrig viktig å understreke boligens størrelse som en viktig premiss. Den vedvarende økningen i boligareal per innbygger som vi har sett de siste tiår er på ingen måte gunstig dersom man ønsker å redusere energiforbruket i boligene. At boligens alder er viktig for energiforbruket er også en indikasjon på at det er et stort teknologisk potensial knyttet til energisparing i boliger. Det må videre legges vekt på nærhet til sentrale funksjoner som offentlige og private tjenestetilbud. I klartekst innebærer dette kortest mulig avstand mellom boligområdene og Oslo sentrum og/eller nærhet til et godt utbygd og velfungerende lokalsentrum. Alle tanker om ytterligere byspredning og spredt bosetting med basis i eneboliger bør derfor snarest skrinlegges dersom energihensyn skal legges til grunn. 16

17 Hva så med fritidsreisene? Er det grunnlag for å hevde at de prinsipper som er beskrevet over kan ha en negativ innvirkning det vil si økning i omfanget av lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil? Ja, til en viss grad er det grunnlag for å hevde det. Omfanget av de private flyreisene ser ut til å øke når utbyggingstettheten øker, selv når det kontrolleres for andre viktige faktorer som inntekt og alder. Det kan tyde på at økt tetthet i boligområdene presser frem et behov for å bokstavelig talt fly(kte) unna trengselen. Nå kan det paradoksalt nok vise seg at flyturene går til hovedsteder som er preget av enda større tetthet enn den man opplever i sitt eget bomiljø. Oppfølgende kvalitative undersøkelser kan gi mer innsikt i dette. Ellers kan det se ut til at et viktig ledd i det å få folk til å reise mindre i fritiden det være seg med bil eller fly er å belemre dem med egen hage. Nettopp det å ha tilgang på private uteområder har en begrensende vikning på reiselysten. Til en viss grad står det i et motsetningsforhold til prinsippet om å begrense eneboligutbyggingen. En kombinasjon av mindre eneboliger og rekkehus/lavblokker med tilgang på private utearealer kan muligens være en vei ut av dette dilemmaet. Denne løsningen må imidlertid fremdeles kombineres med nærhet til områder med et stort tilbud av arbeidsplasser, offentlige funksjoner og private tjenestetilbud. Når det gjelder betydningen av positive miljøholdninger er derimot bildet noe mer nedslående. Mens den fysiske planleggingens rolle fremstår som viktig, er sammenhengen mellom holdninger og handling (her altså energi i bolig og transport) nærmest fraværende. Den eneste sammenhengen vi finner er at de som er medlem i en eller annen miljøorganisasjon tilbringer mer av sin fritid i flysetene enn de som ikke har denne type medlemskap. Deltakelse i Grønn Hverdag og positive miljøholdninger generelt viser på sin side ingen sammenheng overhode med respondentenes forbruksvaner, det være seg energibruk i boligen, hverdagsreiser eller reiser i ferie og fritid. Nå skal det riktignok påpekes at de som er opptatt av natur- og miljøspørsmål i større grad enn andre uttrykker støtte til strukturelle inngrep som vil få konsekvenser for oss alle. Slik sett er det å håpe at det å være grønn er et viktig skritt mot å akseptere de strukturelle endringene også fysisk-strukturelle endringer som ser ut til å være en forutsetning for et mer bærekraftig forbruk. 17

18 VEDLEGG: PROGRAM LUNSJ/FAGSEMINAR SusHomes en undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Oslo-området Lunsj/fagseminar i anledning lanseringen av dokumentasjonsrapport fra prosjektet SusHomes, ved ProSus, Universitetet i Oslo Tidspunkt: Mandag 22. mars 2004, kl Sted: Senter for utvikling og miljø, Sognsveien 68. (4.etg.) Program Presentasjon av prosjektet SusHomes Bakgrunn/målsetting Metode og gjennomføring Presentasjon av undersøkelsesområdene Planstrukturer, boliger og bærekraftig forbruk Presentasjon av hovedfunn Kommentar fra Arvid Strand, NIBR Spørsmål og kommentarer Livsstil og bærekraftig forbruk: grønne vs ikke-grønne familier Presentasjon av hovedfunn Kommentar fra Kristen Ulstein, Grønn Hverdag Spørsmål og kommentarer 18

19 Utfordringer og veien videre for Oslo-regionen mht by- og boligutvikling Spørsmål og diskusjon Sentrale spørsmål: Hvilke konsekvenser kan våre funn få for den strategiske tenkningen omkring for eksempel arbeidet med Oslo som bærekraftig by? Hvordan skal Stor-Oslo se ut i 2020? Hvilke muligheter finnes for å styre prosessen for bærekraftig byutvikling? Hvordan koordinere på tvers av etater og aktører? 19

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport 5DSSRUWQU 6XV+RPHV En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport Erling Holden og Ingrid T. Norland ISBN: 82-7480-138-5 ISSN: 0806-8992 ProSus

Detaljer

8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE)

8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE) 8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE) I dette kapitlet skal vi gjennomføre multivariate regresjonsanalyser for å finne frem til ulike faktorer som påvirker

Detaljer

6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE)

6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE) 6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE) I dette kapittelet skal vi analysere hvordan de ulike variablene (avhengige så vel som uavhengige) varierer mellom de åtte utvalgte boligområdene.

Detaljer

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport 5DSSRUWQU 6XV+RPHV En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport Erling Holden og Ingrid T. Norland ISBN: 82-7480-138-5 ISSN: 0806-8992 ProSus

Detaljer

7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE)

7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE) 7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE) I forrige kapittel viste vi hvordan egenskaper ved individene, husholdningene og utforming av boligene med dens fysiske nærstruktur

Detaljer

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data).

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data). 4 DATA 4.1 Bearbeiding av data En rask gjennomgang av den kodede SPSS-fila som ble levert fra allup tyder på at den optiske kodingen i en del tilfeller har hatt problemer med å lese tall fra spørreskjemaene.

Detaljer

2 FORSKNINGSOPPLEGG. Våre oversettelser.

2 FORSKNINGSOPPLEGG. Våre oversettelser. 2 FORSKNINGSOPPLEGG Dette kapittelet skal handle om avhandlingens forskningsopplegg. I følge Ragnvald Kalleberg (1996) er et forskningsopplegg en oversikt over de sentrale elementer i et forskningsprosjekt

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

VEDLEGG 1. Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003)

VEDLEGG 1. Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003) VEDLEGG 1 Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003) + + Hvis du bor alene fyller du ut skjemaet selv. Bor dere flere sammen, ber vi vennligst om at den over 18 år i husholdningen som sist

Detaljer

5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen

5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen 5 UNIVARIAT ANALYSE I dette kapittelet skal vi gi en frekvensfordeling av hvordan respondentene har svart på spørreskjemaets ulike spørsmål. Det dreier seg altså om en enkel univariat analyse, hvor forhold

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

3 UNDERSØKELSESOMRÅDENE OG GRØNN HVERDAG

3 UNDERSØKELSESOMRÅDENE OG GRØNN HVERDAG 3 UNDERSØKELSESOMRÅDENE OG GRØNN HVERDAG 3.1 Utvalg og utvalgskriterier Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvordan energibruk i boligen og transport varierer mellom husholdninger som bor i ulike

Detaljer

Livsstil og transportmiddelvalg

Livsstil og transportmiddelvalg Livsstil og transportmiddelvalg Guro Berge, Transportøkonomisk Institutt Abstrakt: Paperet presenter resultater fra en analyse av data fra en generell livsstilsmodell som viser at forskjellige livsstilssegmenter

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK ENERGIBRUK I OSLO

17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK ENERGIBRUK I OSLO 17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK Hver innbygger i Oslo har et økologisk fotavtrykk på 80 000m2 = 11 fotballbaner 4 000 000 ha biologisk produktivt areal = 21 800m2/person 90 x kommunens samlede flateinnhold

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Friluftsliv og bærekraftig utvikling: En del av problemet, eller en del av løsningen?

Friluftsliv og bærekraftig utvikling: En del av problemet, eller en del av løsningen? Friluftsliv og bærekraftig utvikling: En del av problemet, eller en del av løsningen? Innledning på oppstartskonferanse Miljø 2015 Thon Hotell Arena Lillestrøm 18.-19.11 2008 Arrangert av Norges forskningsråd

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Tilleggsanalyser på data fra Gran kommune i Levekårsundersøkelsen i Oppland 2014

Tilleggsanalyser på data fra Gran kommune i Levekårsundersøkelsen i Oppland 2014 Tilleggsanalyser på data fra Gran kommune i Leveksundersøkelsen i Oppland 2014 Gran kommune bestilte en tilleggs analyse fra Østlandsforskning på data samlet inn i forbindelse med Leveksundersøkelsen i

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering

Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering av kollektivtransportboka Agenda Litt om datakildene

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Ulike typer analyser er studert

Ulike typer analyser er studert Sammendrag: Etterspørselelastisiteter i lokal kollektivtransport TØI rapport 505/2001 Forfatter: Kjell Werner Johansen Oslo 2001, 32 sider Bakgrunn Etterspørselen etter lokal kollektiv transport påvirkes

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Hvilke muligheter har vi?

Hvilke muligheter har vi? Hvilke muligheter har vi? Resultater fra NBBLs kundeundersøkelse vedrørende implementering av energieffektive tiltak Seniorrådgiver Kristin Helena Amundsen, NBBL ka@nbbl.no www.nbbl.no Noen tall... 25

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle

Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle Mobilitet blant yngre, eldre og funksjonshemmede bilens rolle En kunnskapsoversikt Presentasjon på Transportforum, 11. januar 2007 Susanne Nordbakke (tøi) Side 1 Studiens fokus definisjon av yngre, eldre

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik?

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik? 2 verdier Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier Valg av type statistisk generalisering i bivariat analyse er avhengig av hvilke variabler vi har Avhengig variabel kategorivariabel kontinuerlig

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme OM SENTIOS BORGERMODELL Figur 1: Skjematisk oversikt over Sentios arbeidsmodell for Borgerundersøkelsen 1. Tjenesteindeks Affektiv tilknytning 2. Bostedsindeks 3. Trygghetsindeks 4. Demokratiindeks Samlemål

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer