SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet. Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Rapport nr.

Transkript

1 Rapport nr. 3/04 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Eli H ld I id Th N l d

2 ProSus 2004 Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn (ProSus) Senter for utvikling og miljø Universitetet i Oslo Postboks 1116 Blindern 0317 Oslo Tlf: Faks: informasjon@prosus.uio.no Besøksadresse: Sognsveien 68, 4. etg

3 Innhold INTRODUKSJON... 5 SAMMENDRAG... 7 FORBRUK AV ENERGI TIL BOLIG OG TRANSPORT... 8 SAMMENLIKNINGER MELLOM BOLIGOMRÅDENE... 9 DE GRØNNE OG DE ORDINÆRE MULTIVARIAT REGRESJON ÅRSAKER TIL VARIASJONER I ENERGIBRUK I BOLIGEN ÅRSAKER TIL VARIASJONER I ENERGIBRUK TIL HVERDAGSREISER ÅRSAKER TIL VARIASJONER I ENERGIBRUK TIL LANGE FERIE- OG FRITIDSREISER MED FLY ÅRSAKER TIL VARIASJONER I ENERGIBRUK TIL LANGE FERIE- OG FRITIDSREISER MED BIL OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER VEDLEGG: PROGRAM LUNSJ/FAGSEMINAR Figurer FIGUR 1 UNDERSØKELSESOMRÅDENE... 8 FIGUR 2 SAMLET ENERGIBRUK TIL BOLIG OG TRANSPORT FORDELT PÅ BOLIGOMRÅDER. TALL I KWH/HUSHOLDNINGSMEDLEM/ÅR... 9 FIGUR 3 SAMLET ENERGIBRUK TIL BOLIG OG TRANSPORT FORDELT MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE RESPONDENTER. TALL I KWH/HUSHOLDNINGSMEDLEM/ÅR

4

5 INTRODUKSJON Husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo I perioden 24. mars til 30. april 2003 gjennomførte ProSus en større spørreundersøkelse blant husholdninger i åtte utvalgte boligområder i Stor-Oslo. Formålet med undersøkelsen var å samle inn data om innbyggernes forbruk av energi til oppvarming og drift av boligen samt omfang av transport i hverdag og fritid. De første resultatene fra undersøkelsen blir nå lagt fram i en større dokumentasjonsrapport. Prosjektet er basert på tre hovedantakelser: Den signifikante og økende miljøbelastningen som følge av private husholdningers forbruk representerer en stor utfordring med hensyn til å nå målet om bærekraftig utvikling. En større andel av private husholdningers forbruk ser ut til å bli påvirket av vår fysisk-strukturelle bosituasjon (dvs. boligtype og lokalisering). Grønne verdier kan forme en solid basis for å oppnå et mer bærekraftig forbruksmønster på husholdningsnivå. Undersøkelsesopplegg I SusHomes retter vi søkelyset mot husholdningers forbruk av energi til oppvarming og drift av boligen og deres omfang av transport i hverdag og fritid/ferie, samt de faktorer som påvirker omfanget og sammensetningen av dette forbruket. De åtte boligområdene som er med i undersøkelsen er: Bjørndalen, Grünerløkka, Holmlia, Hovseter, Rykkinn, Sandvika, Silkestrå og Vålerenga. De åtte områdene er valgt ut med den hensikt å kunne undersøke hvordan forbruket varierer mellom ulike bosituasjoner. Med bosituasjoner mener i vi her ulike fysisk-strukturelle trekk ved hvert område: type bolig, boligtetthet, avstand til Oslo sentrum, avstand til lokalt sentrum med et visst service- og tjenestetilbud, og kollektivtilbud. En større andel av husholdningene og respondentene innen hvert område er også deltakere i Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet). Grønn Hverdag er et nettverk som arbeider aktivt for å mobilisere og følge opp enkeltpersoner og husholdninger som vil gjøre en praktisk miljøinnsats. Hensikten med å inkludere disse deltakerne i SusHomes er å undersøke i hvilken grad såkalte grønne familiers forbruk skiller seg fra den gjennomsnittlige innbyggers forbruk i de ulike områdene. Våre funn så langt Foreløpige resultater antyder at selve utformingen og lokaliseringen av boligen har signifikant effekt på forbruket av energi og transport. Det laveste forbruket av energi i bolig per husholdningsmedlem og lavt omfanget av energikrevende transport i hverdagen finner vi i tette og sentrale områder, eller område med nærhet til lokale sentra. Derimot øker omfanget av lengre ferie- og fritidsreiser med fly med høyere boligtetthet. Det kan tyde på at en økende tetthet får folk til å fly(kte) unna trengselen. Derimot kan det se ut til 5

6 at det å ha egen hage reduserer denne trangen. Til en viss grad står det i et motsetningsforhold til prinsippet om å begrense eneboligutbyggingen. En kombinasjon av mindre eneboliger og rekkehus/lavblokker med tilgang på private utearealer kan muligens være en vei ut av dette dilemmaet. Denne løsningen må imidlertid fremdeles kombineres med nærhet til områder med et stort tilbud av arbeidsplasser, offentlige funksjoner og private tjenestetilbud. Når det gjelder betydningen av positive miljøholdninger er derimot bildet noe mer nedslående. Mens den fysiske planleggingens rolle fremstår som viktig, er sammenhengen mellom holdninger og handling (her altså energi i bolig og transport) nærmest fraværende. Den eneste sammenhengen vi finner er at de som er medlem i en eller annen miljøorganisasjon tilbringer mer av sin fritid i flysetene enn de som ikke har denne type medlemskap. Deltakelse i Grønn Hverdag og positive miljøholdninger generelt viser på sin side ingen sammenheng overhode med respondentenes forbruksvaner, det være seg energibruk i boligen, hverdagsreiser eller reiser i ferie og fritid. Invitasjon til lunsj/fagseminar Resultatene fra undersøkelsen blir nå publisert i ny ProSus-rapport: SusHomes - En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Oslo-området. Dokumentasjonsrapport. Rapport nr. 3/04, Erling Holden og Ingrid Thorsen Norland. Oslo: ProSus Vi inviterer i den anledning til lunsj/fagseminar, 22. mars 2004, kl (program: se vedlegget). Formålet med seminaret er å diskutere våre funn og tanker omkring forbruk av energi og transport i husholdninger i Stor-Oslo med andre organisasjoner og aktører som har dette på dagsorden, samtidig som vi ønsker å rette søkelyset mot mulige konsekvenser av våre funn for strategier for bærekraftig by- og boligutvikling. Er du interessert i å delta? Kontakt Ingrid Thorsen Norland (tlf , i.t.norland@prosus.uio.no) eller Kirsti Svenning (tlf , informasjon@prosus.uio.no) for registrering. Jfr. program i vedlegg. 6

7 SAMMENDRAG I perioden 24. mars til 30. april 2003 gjennomførte ProSus en større spørreundersøkelse blant husholdninger i åtte utvalgte boligområder i Stor-Oslo. I alt 941 respondenter fra like mange husholdninger svarte, hvilket gir en svarprosent på 40 prosent. Respondentene fordelte seg noenlunde likt mellom de åtte områdene. I undersøkelsen samlet vi inn data om respondentenes forbruk av energi til oppvarming og drift av boligen samt transport i hverdag og fritid. I tillegg inneholdt spørreskjemaet opplysninger om egenskaper ved boligen, om dens nære omgivelser, en rekke sosioøkonomiske og demografiske bakgrunnsforhold og endelig respondentens holdninger til forbruks- og miljøspørsmål. Data fra spørreskjemaet ble supplert med mer utfyllende beskrivelser av hvert boligområde fra tilgjengelig offentlig statistikk, befaringer og samtaler med tilsatte i de berørte kommunene. De åtte boligområdene ble valgt på bakgrunn av ulike trekk knyttet til fysiskstrukturelle egenskaper ved hvert område. Ved å variere egenskaper som boligtype, tetthet, kollektivtilbud, lokalisering i forhold til Oslo sentrum, lokale sentra og ulike offentlige og private tjenestetilbud, var målsetningen å få kunnskap om hvordan nettopp slike fysisk-strukturelle trekk påvirker forbruket til de som bebor områdene. Boligområdene som ble valgt ut er: Bjørndalen, Grünerløkka, Holmlia, Hovseter, Rykkinn, Sandvika, Silkestrå og Vålerenga. Områdene er vist i figuren under. I tillegg inkluderte vi i hvert boligområde et mindre antall husholdninger som er deltakere i Grønn Hverdag, for å se nærmere på hvorvidt en slik tilknytning har innvirkning på det overnevnte forbruket. 7

8 Figur 1 Undersøkelsesområdene Det innsamlede materialet ble analysert ved variansanalyser og multivariate regresjonsanalyser. Variansanalyse ble benyttet ved sammenlikning mellom boligområdene og mellom de grønne og de ordinære husholdningene. De forskjeller vi imidlertid her fant kan ikke nødvendigvis tilskrives selve boligområdet eller husholdningers tilknytning til Grønn Hverdag. De multivariate regresjonsanalysene ble derfor anvendt for å klargjøre den isolerte og selvstendige effekten av henholdsvis fysiskstrukturelle forhold, bakgrunnsforhold som inntekt, alder og utdanning samt holdninger til miljø- og forbruksspørsmål. Forbruk av energi til bolig og transport Vi har sammenliknet respondentenes energibruk i boligen og energibruk til transport. Konkret opererer vi med fire forbrukskategorier, som vi altså ønsker å få mer kunnskap om med hensyn til: (i) hvordan de varierer og (ii) årsakene til eventuelle variasjoner. De fire forbrukskategoriene er: Energibruk til oppvarming og drift av boligen Energibruk til hverdagsreiser Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil Hvorfor har vi valgt nettopp disse fire forbrukskategoriene? Vi har fokusert på energibruk til bolig og transport fordi dette er forbruksområder som i sum utgjør over halvparten av husholdningers energibruk. Dessuten er energibruken på disse to områdene økende, noe som ytterligere understreker betydningen av dem. Vi har videre valgt å skille 8

9 mellom på den ene siden de reisene man gjennomfører i løpet av en vanlig uke det vi kaller hverdagsreiser og de lange ferie- og fritidsreisene med fly. Bakgrunnen for en slik oppdeling er todelt. For det første er det grunn til å tro at det er ulike forhold som påvirker dem. Mens hverdagsreisene i utgangspunktet antas å være langt mer bundet til fysiskstrukturelle forhold, er relasjonene mellom de lange ferie- og fritidsreisene og boligområdenes lokalisering og utforming mer uklar. Den andre grunnen til å dele opp reisene er å undersøke nettopp dette siste forholdet. I flere sammenhenger er det reist såkalte kompensasjonshypoteser knyttet til de lange ferie- og fritidsreisene. Én slik hypotese går ut på at dersom man gjennom bevisst fysisk planlegging gjør det mulig å redusere omfanget av energibruk til hverdagsreisene, innebærer dette at befolkningen kompenserer med å øke omfanget av sine feriereiser. For eksempel vil tette og konsentrerte boligstrukturer kunne medføre at behovet for å komme seg bort fra disse strukturene i fritiden øker. Hvis dette gjør seg gjeldende kan bestrebelsen etter å planlegge for mindre transport, faktisk få den motsatte effekten. Det er også et poeng å undersøke nærmere hvorvidt det å ha positive holdninger til miljø- og forbruksspørsmål (for eksempel gjennom deltakelse i Grønn Hverdag) har innflytelse på reiser i henholdsvis hverdag og fritid. Sammenlikninger mellom boligområdene Figuren under viser hvordan de fire forbrukskategoriene varierer per husholdningsmedlem mellom boligområdene [kwh/år] Bjørndalen Grünerløkka Holmlia Hovseter Rykkin Sandvika Silkestrå Vålerenga Total Energibruk til oppvarming og drift av bolig Energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly Enegibruk til hverdagsreiser Energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med bil Figur 2 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt på boligområder. Tall i kwh/husholdningsmedlem/år. N=445 (F=1,393; p=0,206). 9

10 Som det fremgår av figuren er det betydelige forskjeller i energibruk mellom boligområdene. Bjørndalen og Rykkinn fremstår som de boligområdene hvor innbyggerne bruker mest energi til å varme opp og drive sine boliger og mest transport i hverdagen. Kombinasjonen eneboligfelt med usentral beliggenhet (dvs. stor avstand) både til Oslo sentrum og større lokale sentra (Sandvika) ser altså ut til å være en uheldig kombinasjon energimessig sett. Her skal det skytes inn at andre forhold som vi foreløpig ikke har inkludert som mulige forklaringsvariabler kan bidra til å nyansere denne foreløpige konklusjonen. De multivariate regresjonsanalysene vil kaste mer lys over disse sammenhengene. De seks neste boligområdene er alle områder preget av tett og konsentrerte bebyggelse. Vi finner likevel betydelige forskjeller, noe som foreløpig antas å ha med beliggenhet å gjøre. Høyest energibruk i denne gruppen har Holmlia, som ikke ligger langt bak de to eneboligområdene. I og med at dette er et sentrumsfjernt område, er dette ikke overraskende. Igjen, vi skal komme nærmere tilbake til årsaker til Holmlia sitt høye energiforbrukstall. Bak Holmlia finner vi Vålerenga, Silkestrå og Grünerløkka. De mer fjerntliggende boligområdene Sandvika og Hovseter har enda lavere tall, hvor Sandvika oppnår det laveste energibruket per husholdningsmedlem blant alle de åtte boligområdene. Dette er interessant i og med at boligene i dette området liggere i et lokalsenter med godt utbygd offentlig og privat tjenestetilbud. Imidlertid skal en her være klar over det store antallet pensjonister blant utvalget i Sandvika. Ellers er det verdt å merke seg at forskjellen i samlet energiforbruk til bolig og transport ikke er signifikant. Variasjonene innen hvert boligområde er med andre ord såpass store at de overgår forskjellene mellom områdene. Strengt talt kan vi altså ikke forkaste en hypotese om at energiforbruket er likt i de åtte områdene. Ser vi imidlertid på de fire forbrukskategoriene hver for seg, er forskjellen signifikant når vi ser på henholdsvis energibruk i boligen, hverdagsreiser og de lange flyreisene. Det er bare omfanget av de lange bilreisene som ikke slår signifikant ut når områdene sammenliknes. Disse opplysningene er riktignok av begrenset interesse, ettersom det er en lang rekke bakenforliggende forhold som påvirker forbruket, og som vi skal komme tilbake til. Likevel er det interessant å sette de ulike områdene opp mot hverandre for å få et bilde av områdenes karakter. De grønne og de ordinære 10

11 Som det fremkommer av figuren under har de grønne respondentene i utvalget et høyere årlig energiforbruk til bolig og transport enn de ordinære respondentene. Forskjellen er noe over kwh per år, hvilket innebærer at de grønne respondentene [kwh/år] Grønne Ordinære Total Energibruk til oppvarming og drift av bolig Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Energibruk til hverdagsreiser Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil bruker 5,4 prosent mer energi hvert år enn ordinære respondenter. kollegaer. Figur 3 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/husholdningsmedlem/år. N=445. F=0,329; p=0,567. Energibruken anvendes imidlertid ulikt i de to gruppene. De grønne bruker mindre energi til oppvarming og drift av boligen enn de ordinære. De bruker også mindre energi til sine hverdagsreiser og også på de lange ferie og fritidsreisene med bil. Derimot bruker de langt mer energi til de lange ferie- og fritidsreisene med fly. Omfanget av flyreiser er altså så stort at de grønne samlet sett kommer ut med det største energiforbruket. Det er imidlertid ikke en signifikant forskjell mellom det gjennomsnittlige energiforbruket i de to gruppene, verken for de fire forbrukskategoriene eller samlet sett. Som for analysen av boligområdene finner vi langt større variasjon innad i hver gruppe enn det er mellom gjennomsnittet for henholdsvis de grønne og de ordinære. Det er altså grunn til å tro at det er andre forhold som spiller inn og som utgjør de reelle forskjellene mellom energiforbruket for de grønne og de ordinære. Multivariat regresjon Som vi var inne på under beskrivelse av de bivariate analysene vil én enkelt isolert variabel ha klare begrensninger når man skal forklare variasjoner i an annen variabel. Vanligvis ønsker vi å vite noe om hvordan en variabel er relatert til mange andre variabler, eller det som statistikere kaller regresjon. Multivariate regresjonsanalyser gjør det mulig å trekke inn mer enn en uavhengig variabel i en modell. Lewis-Beck (1980) peker på at slike analyser har to fordeler (fremfor 11

12 bivariate analyser). For det første innebærer det nærmest uunngåelig en mer fullstendig forklaring av den avhangige variabelen. Få fenomener er nemlig et resultat av en enkelt årsak. For det andre innebærer det at innflytelsen av en bestemt faktor er mer presis, fordi man kan fjerne forstyrrelse fra andre uavhengige variabler. Det er med andre ord mulig å isolere effekten av en enkelt uavhengig variabel eller påvirkningsfaktor. Når vi nå skal presentere resultatene fra disse analysene, legger vi et signifikansnivå på 5 % til grunn, hvilket ikke er uvanlig for denne typen samfunnsvitenskapelig analyse. Årsaker til variasjoner i energibruk i boligen Følgende faktorer fremstår med signifikant påvirkning på husholdningens energiforbruk til oppvarming og drift av boligen målt per husholdningsmedlem: Enebolig Rekkehus Boligstørrelse Boligens alder Utbygd areal (Betalingsform) Antall husholdningsmedlemmer Husholdningens bruttoinntekt 1 Det å bo i enebolig og rekkehus innebærer et høyere energiforbruk enn det å bo i blokk. Tette og konsentrerte boligområder basert på blokker og bygårder i sammenhengende kvartalsbebyggelse fremstår i seg selv som en svært viktig premiss for lavere energiforbruk til oppvarming og drift av boligen. Videre er størrelse og boligens alder viktig. Jo større boligen er og jo eldre boligene er, jo større energiforbruk. Det ser også ut til at andel av boligområdene som er dekket av bygninger er viktig for energiforbruket. Jo større andel av området som er dekket av bygninger (inkludert boliger), jo mindre er energibruket per husholdingsmedlem. En av årsakene kan være at boligområder med stor andel av boliger, offentlige bygninger og næringsvirksomhet legger til rette for effektive energisystemer i form av fjernvarme og varmepumper, i tillegg til at i deg selv indikerer tett boligbebyggelse. Et økende antall husholdningsmedlemmer har signifikant innvirkning på energibruken. Mange husholdningsmedlemmer bidrar til å redusere energiforbruket per husholdningsmedlem på grunn av stordriftsfordeler. Det blir simpelthen flere å dele energiforbruket på. Endelig ser det ut til at inntekt har en signifikant innvirkning på energiforbruket. Sammenhengen er imidlertid noe overraskende i og med at energiforbruket avtar riktignok svært lite - med økende inntekt. Med andre ord: jo 1 Analysene viser at betalingsform har innvirkning på energiforbruket. Imidlertid viser analysen et motsatt resultat av hva man skulle forvente ut fra andre undersøkelser. Vi finner at energiforbruket reduseres når man går fra individuell til kollektiv avregning. Dette er det motsatte av hva man finner i andre undersøkelser (Næss 1997:115). Forklaringen på dette er imidlertid enkel: husholdninger med kollektiv avregning har i mange tilfeller unnlatt å oppgi de deler av energiforbruket som er underlagt kollektiv avregning fordi de ikke vet hvor mye det er. Dermed har de fått registrert et for lavt energiforbruk, noe som altså gir ovenfor nevnt utslag. Selv om betydningen av denne variabelen dermed blir uklar, fungerer den som en kontrollvariabel. 12

13 høyere inntekt husholdningen har, jo lavere er energiforbruket per husholdningsmedlem! En mulig forklaring på dette er at de med høyere inntekt i større grad kjøper ulike energisparende apparater og/eller oppvarmingsutstyr. Det er også en mulighet at de det er effekten av høyere utdanning som gjør seg gjeldende, i og med at inntekten blant respondentene i utvalget øker med økende utdanningsnivå. Eieforhold til boligen, tilgang på hage (utearealer) og den gjennomsnittlige alderen på de voksne i husholdningen har ikke signifikant innvirkning på energiforbruket. Ellers er det særlig interessant å merke seg at deltakelse i Grønn Hverdag ikke innebærer signifikant forskjellig energiforbruk fra det å tilhøre en ordinær husholdning. Kontrollert for en rekke andre forhold har altså dette ikke en isolert og selvstendig effekt på energiforbruket. 2 Det å være opptatt av miljøspørsmål slår altså ikke ut på energiforbruket i boligen. Årsaker til variasjoner i energibruk til hverdagsreiser Med hverdagsreiser mener vi her alle reiser med motoriserte og ikke-motoriserte transportmidler som rutinemessig gjennomføres i løpet av det som respondentene oppgir å være en typisk eller vanlig uke. Hverdagsreisene omfatter således reiser til og fra jobb, handle- og omsorgsreiser samt korte fritidsreiser hele uken gjennom. Alle disse reisene er underordnet påvirkningen som de fysisk-strukturelle omgivelsene utgjør. Dette til motsetning til de lange og mer frie i dobbelt forstand ferie- og fritidsreisene. Fremdeles med et signifikansnivå på 5 % til grunn, fremstår følgende faktorer med signifikant påvirkning på respondentens energibruk til hverdagsreiser: Avstand til Oslo sentrum Avstand til nærmeste lokalsentrum Kjønn Beskjeftigelse Personlig bruttoinntekt Tilgang på rabattkort på kollektive transportmidler Bilhold Jo lengre avstanden er mellom boligområdet og Oslo sentrum, jo mer energi går med til hverdagsreiser. Likeledes, lengre avstand til det nærmeste lokalsentrum innebærer mer energibruk. Lokalisering av boligområder både i forhold til Oslos midtpunkt og et rikt lokalsentrum er således av stor betydning for omfanget av de daglige hverdagsreisene. Videre finner vi at kvinner bruker mindre energi enn menn og at folk som er yrkesaktive eller studenter bruker mer energi til sine hverdagsreiser enn pensjonister, trygdede, hjemmeværende og lignende. Når inntekten øker, øker også energibruken til hverdagsreiser. Endelig er det slik at tilgang på rabattkort for kollektive transportmidler og tilgang på privatbil har signifikant innvirkning på energiforbruket. Mens det å ha rabattkort medfører 2 Det samme gjelder for øvrig også miljøholdninger og medlemskap i miljøorganisasjoner generelt. Her skal en imidlertid være klar over at det er respondentens holdninger og eventuelt medlemskap som ligger til grunn. Andre husholdningsmedlemmer som kanskje ikke bryr seg om miljøspørsmål i det hele tatt spiller også en viktig rolle for energibruken. 13

14 et lavere energibruk (fordi man i større grad velger kollektive transportmidler), medfører bilhold et høyere energiforbruk (fordi man i større grad anvender bilen på sine reiser). Av de fysisk-strukturelle variablene har verken tetthet målt som antall personer per dekar eller andel boliger blant bebyggelsen signifikant effekt. Alder og utdanning har heller ikke en selvstendig påvirkning på respondentens energibruk til hverdagsreiser. Noe foruroligende men kanskje ikke så overraskende er det å registrere at verken miljøholdninger eller deltakelse i Grønn Hverdag har signifikant effekt på energiforbruket til hverdagsreiser. Årsaker til variasjoner i energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Følgende faktorer fremstår med signifikant påvirkning på respondentens energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly: Utbyggingstetthet Eieforhold til boligen Disponerer private utearealer Alder Personlig bruttoinntekt Medlemskap i miljøorganisasjon For det første ser det ut til at utbyggingstettheten i boligområdene har en innvirkning på energibruken til de lange ferie og fritidsreisene med fly. Jo tettere områdene er målt som antall husholdninger per dekar jo mer energi brukes til flyreiser. Det kan være en indikasjon på at det å bo i tette boligstrukturer innebærer behov for en form for kompensasjon i form av å reise vekk med fly i feriene og i fritiden. Eieforholdet til boligen spiller også inn. De som er selveiere eller bor i andelsleiligheter/andelsboliger har et signifikant høyere energiforbruk til private flyreiser enn de som bor i utleiebolig/-hybel. Av en eller annen grunn er altså de som leier bolig mindre aktive med hensyn til flyreiser enn de som eier egen bolig. Dette er nok et spørsmål til oppfølgende kvalitative studier. Ellers viser det seg at de som bor i bolig hvor de disponerer private utearealer bruker mindre energi til flyreiser enn de som ikke gjør det. Årsaken til denne sammenhengen kan være at de i større grad tilbringer fritiden med ulike sysler i hagen enn å dra på lange ferieog fritidsreiser med fly. Dette er i tråd med det Kennedy (1995) har funnet ut i en studie av husholdninger i Østerrike. I følge denne studien gjennomfører folk som bor i bolig med tilgang på egen hage én fritidsreise per uke i gjennomsnitt. Husholdninger uten en slik mulighet gjennomfører derimot hele tre slike reiser. Sett i forhold til det lite bærekraftig - stempelet som den frittliggende eneboligen har fått som gjerne forbindes med hage - er dette et interessant funn. Videre betyr alder og privat inntekt noe. Energiforbruket til flyreiser avtar med økende alder. De unge er med andre ord mer aktive enn de eldre på dette området. Ikke overraskende finner vi også at jo mer penger man tjener, jo mer reiser man med fly når man skal på ferie. Til slutt, det å være medlem i en miljøorganisasjon ser ut til å være viktig, men ikke slik man kanskje i utgangspunktet skulle tro. Faktisk finner vi at medlemskap i en eller flere miljøorganisasjoner (for Grønn Hverdag fant vi riktig nok ingen sammenheng med 14

15 flyreisene) innebærer at man bruker mer energi på lange private ferie- og flyreiser. Selve om dette kanskje er overraskende er det helt i tråd med tendensen at folk med høy miljøbevissthet - hvilket jo et medlemskap i en miljøorganisasjon må sies å innebære glemmer denne selvpålagte miljø-image når de har fri (Holden 2001). Når vi er inne på faktorer som påvirker omfanget av flyreiser, bør vi også trekke frem utdanning. Med en signifikanssannsynlighet på 0,141 innfrir ikke variabelen kravet til en klassisk test. Likevel er det rimelig å anta at utdanning har en betydning, og da at de med høyere utdanning tenderer til å reise mer med fly enn de som har avsluttet skolegangen etter videregående. Blant de variablene i modellen som ikke har en signifikant innvirkning på energiforbruket til lange ferie- og fritidsreiser med fly finner vi: i) regelmessig tilgang på privat fritidsbolig, ii) kjønn, iii) beskjeftigelse (hvorvidt man er yrkesaktiv, arbeidsledig, pensjonist og lignende), iv) bilhold og v) hvorvidt respondentene har vært på ferie- og fritidsreiser med bil i løpet av de siste 12 månedene. Årsaker til variasjoner i energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil Følgende faktorer har signifikant påvirkning på energibruk til lange bilreiser: Disponerer private utearealer (Ja=0, Nei=1) Regelmessig tilgang på privat fritidsbolig/hytte (Ja=0, nei=1) Alder (antall år) Husholdningens bruttoinntekt (1000 kroner) Bilhold (har bil=0, har ikke bil=1) Har respondenten vært på private ferie og fritidsreiser med fly siste 12 måneder? (Ja=0, nei=1) De som ikke disponerer private utearealer reiser mer på lange bilreiser enn de som disponerer dette. Som for de private flyreisene er det altså grunn til å tro at det å ha hage medfører at man holder seg mer hjemme eller i nærområdet - når man har fri. De som har regelmessig tilgang på privat fritidsbolig reiser mer på lange bilturer, hvilket ikke er spesielt overraskende. Hele 90 prosent av de som oppgir å ha vært på hytta i løpet av det siste året oppgir å ha benyttet bil for å komme seg dit. Likeledes er det slik at jo eldre respondentene er, jo færre lange, private bilturer gjennomfører de. Det er heller ikke overraskende at den samlede inntekten som husholdningen rår over, spiller inn. Økende inntekt innebærer mer bilturer, og dermed mer energibruk. Dette samme gjelder bilhold: å disponere bil er en viktig forutsetning for de lange bilturene, selv om man altså godt kan tenke seg at man kan sitte på med andre som har bil. Analysene viser imidlertid at det å selv disponere bilen er klart viktig. Endelig er det slik at de som ikke har vært på private flyreiser i løpet av de siste 12 månedene, i større grad bruker bilen når de skal på ferie. Det kan tyde på at det er en 3 3 I motsetning til for flyreisene har vi her benyttet husholdningens samlete bruttoinntekt. Dette har vi gjort fordi vi antar at bilen er et husholdningsobjekt og at bruken av den i forbindelse med lange ferie- og fritidsreiser forgår som et anliggende for hele husholdningen. Dette kunne for så vidt også vært tilfelle for flyreiser, men vi mener likevel at flyreisene har et mer individuelt preg enn bilreisene. 15

16 sammenheng mellom det å reise på ferie med bil kontra fly. Kanskje er det slik at dersom man unnlater å benytte fly, tar man bil isteden. Følgende variabler har i henhold til den analyserte modellen ingen signifikant innvirkning på energibruken til lange ferie og fritidsreiser med bil: (i) befolkningstettheten i boligområdene, (ii) respondentenes kjønn, (iii) utdanningsnivået, (iv) beskjeftigelse og (v) medlemskap i miljøvernorganisasjoner. Dette understreker forskjeller i drivkreftene bak de lange reisene med henholdsvis fly og bil. Mens tetthet i boligområdene bidrar til økende omfang av flyreiser, finner vi ikke en slik sammenheng for bilreiser. Utdanningsnivået betyr mindre for omfanget av bilreiser enn det gjør for flyreiser. Endelig er det slik at mens vi finner en sammenheng mellom holdninger til miljø og flyreiser, er det ingen sammenheng for bilbruk i ferien. For de med positive holdninger til miljø- og forbruksspørsmål ser det ut til at det er en sperre mot det å bruke bil i fritiden, mens denne sperren av en eller annen grunn ikke gjelder for flyreiser. Oppsummering og konklusjoner Når vi skal oppsummere og konkludere resultatene fra undersøkelsen vil vi rette søkelyset mot det som er den overordnede problemstillingen for undersøkelsen: I hvilken grad kan man påvirke husholdningens forbruk av energi til oppvarming av bolig og transport i hverdag og fritid i en mer bærekraftig retning gjennom fysisk planlegging og påvirkning av positive miljøholdninger? Når det gjelder forholdet mellom forbruk og fysisk planlegging reiser det seg to hovedtyper av spørsmål. For det første, kan man gjennom fysisk planlegging påvirke husholdningens forbruk av energi til bolig og transport? Med andre ord, virker planlegging? Og for det andre, hvilke konkrete prinsipper for fysisk planlegging innebærer i så fall dette? Eller, hvordan planlegge? La oss starte med det første. Analysene tyder på at de fysisk-strukturelle forholdene knyttet til utforming og lokalisering av boliger og boligområder har en signifikant effekt på både energiforbruk i boligen og omfanget av husholdningsmedlemmenes energibruk til hverdagsreiser. Dette gjelder også når det kontrolleres for en rekke sosioøkonomiske og demografiske bakgrunnsforhold. Fysisk planlegging må derfor sies å være en viktig premiss for mer bærekraftig forbruk av energi til bolig og transport. Hvordan skal så denne planleggingen være? Analysene peker entydig i retning av tette og konsentrerte boligområder, hvor blokkbebyggelse eller rekkehus bør være det bærende elementet. I denne sammenhengen er det for øvrig viktig å understreke boligens størrelse som en viktig premiss. Den vedvarende økningen i boligareal per innbygger som vi har sett de siste tiår er på ingen måte gunstig dersom man ønsker å redusere energiforbruket i boligene. At boligens alder er viktig for energiforbruket er også en indikasjon på at det er et stort teknologisk potensial knyttet til energisparing i boliger. Det må videre legges vekt på nærhet til sentrale funksjoner som offentlige og private tjenestetilbud. I klartekst innebærer dette kortest mulig avstand mellom boligområdene og Oslo sentrum og/eller nærhet til et godt utbygd og velfungerende lokalsentrum. Alle tanker om ytterligere byspredning og spredt bosetting med basis i eneboliger bør derfor snarest skrinlegges dersom energihensyn skal legges til grunn. 16

17 Hva så med fritidsreisene? Er det grunnlag for å hevde at de prinsipper som er beskrevet over kan ha en negativ innvirkning det vil si økning i omfanget av lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil? Ja, til en viss grad er det grunnlag for å hevde det. Omfanget av de private flyreisene ser ut til å øke når utbyggingstettheten øker, selv når det kontrolleres for andre viktige faktorer som inntekt og alder. Det kan tyde på at økt tetthet i boligområdene presser frem et behov for å bokstavelig talt fly(kte) unna trengselen. Nå kan det paradoksalt nok vise seg at flyturene går til hovedsteder som er preget av enda større tetthet enn den man opplever i sitt eget bomiljø. Oppfølgende kvalitative undersøkelser kan gi mer innsikt i dette. Ellers kan det se ut til at et viktig ledd i det å få folk til å reise mindre i fritiden det være seg med bil eller fly er å belemre dem med egen hage. Nettopp det å ha tilgang på private uteområder har en begrensende vikning på reiselysten. Til en viss grad står det i et motsetningsforhold til prinsippet om å begrense eneboligutbyggingen. En kombinasjon av mindre eneboliger og rekkehus/lavblokker med tilgang på private utearealer kan muligens være en vei ut av dette dilemmaet. Denne løsningen må imidlertid fremdeles kombineres med nærhet til områder med et stort tilbud av arbeidsplasser, offentlige funksjoner og private tjenestetilbud. Når det gjelder betydningen av positive miljøholdninger er derimot bildet noe mer nedslående. Mens den fysiske planleggingens rolle fremstår som viktig, er sammenhengen mellom holdninger og handling (her altså energi i bolig og transport) nærmest fraværende. Den eneste sammenhengen vi finner er at de som er medlem i en eller annen miljøorganisasjon tilbringer mer av sin fritid i flysetene enn de som ikke har denne type medlemskap. Deltakelse i Grønn Hverdag og positive miljøholdninger generelt viser på sin side ingen sammenheng overhode med respondentenes forbruksvaner, det være seg energibruk i boligen, hverdagsreiser eller reiser i ferie og fritid. Nå skal det riktignok påpekes at de som er opptatt av natur- og miljøspørsmål i større grad enn andre uttrykker støtte til strukturelle inngrep som vil få konsekvenser for oss alle. Slik sett er det å håpe at det å være grønn er et viktig skritt mot å akseptere de strukturelle endringene også fysisk-strukturelle endringer som ser ut til å være en forutsetning for et mer bærekraftig forbruk. 17

18 VEDLEGG: PROGRAM LUNSJ/FAGSEMINAR SusHomes en undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Oslo-området Lunsj/fagseminar i anledning lanseringen av dokumentasjonsrapport fra prosjektet SusHomes, ved ProSus, Universitetet i Oslo Tidspunkt: Mandag 22. mars 2004, kl Sted: Senter for utvikling og miljø, Sognsveien 68. (4.etg.) Program Presentasjon av prosjektet SusHomes Bakgrunn/målsetting Metode og gjennomføring Presentasjon av undersøkelsesområdene Planstrukturer, boliger og bærekraftig forbruk Presentasjon av hovedfunn Kommentar fra Arvid Strand, NIBR Spørsmål og kommentarer Livsstil og bærekraftig forbruk: grønne vs ikke-grønne familier Presentasjon av hovedfunn Kommentar fra Kristen Ulstein, Grønn Hverdag Spørsmål og kommentarer 18

19 Utfordringer og veien videre for Oslo-regionen mht by- og boligutvikling Spørsmål og diskusjon Sentrale spørsmål: Hvilke konsekvenser kan våre funn få for den strategiske tenkningen omkring for eksempel arbeidet med Oslo som bærekraftig by? Hvordan skal Stor-Oslo se ut i 2020? Hvilke muligheter finnes for å styre prosessen for bærekraftig byutvikling? Hvordan koordinere på tvers av etater og aktører? 19