5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen

Transkript

1 5 UNIVARIAT ANALYSE I dette kapittelet skal vi gi en frekvensfordeling av hvordan respondentene har svart på spørreskjemaets ulike spørsmål. Det dreier seg altså om en enkel univariat analyse, hvor forhold som kjønnsfordeling, inntektsfordeling, reiselengder, energibruk i boligen etc., fordeler seg mellom respondentene. Hellevik (1991:189) peker på at det vanligvis er sammenhengen mellom to eller flere variabler som forskeren er interessert i, noe som kan føre til at univariat analyse vies liten eller ingen oppmerksomhet. Det er imidlertid understreker Hellevik viktig å studere hver enkelt variabels fordeling for å legge opp analysen riktig. Hvis det for eksempel finnes avvikende enheter med ekstreme verdier, bør disse gås nærmere etter i sømmene. Er verdien korrekt, må en ta stilling til slike atypiske enheter (såkalte outliers eller uteliggere ). I enkelte tilfeller stiller analyseopplegget bestemte krav til hva slags form fordelingen skal ha. Er ikke dette tilfredsstilt, må en overveie om det er mulig å oppnå riktig form ved å transformere variabelen (forandre målestokk), eller eventuelt skifte til opplegg som ikke forutsetter en bestemt type fordeling. En gjennomgang av en enkelte variabel gir dessuten en fin anledning til å bearbeide data fra spørreskjema til den variabelen en er ute etter. For eksempel skal opplysninger om forbruk av elektrisitet og ved (oppgitt kwh, i kroner eller antall sekker) regnes om til et samlet årlig forbruk i kwh. Endelig er det slik at en univariat analyse gir interessante data i seg selv som blant annet kan brukes til sammenligning mellom ulike byer/byregioner eller i Stor-Oslo over tid. 5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen Kjønn (spm.1) I tabellen under er vist hvordan fordelingen mellom henholdsvis menn og kvinne er blant respondentene. Tabell 5.1 Kjønnsfordeling blant respondentene Frequency Valid Cumulative Mann ,1 49,1 49,1 Kvinne ,9 50,9 100,0 100,0 Alder (antall fylte år) (spm.2) Yngste respondent er 18 år og eldste er 95 år. Gjennomsnittsalderen på respondentene er 48,1 år. Fordelingen mellom ulike aldersgrupper er vist under. 117

2 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.2 Aldersfordeling blant respondentene Frequency Valid Cumulative Valid ,7,7, ,7 10,8 11, ,3 25,4 36, ,3 22,4 59, ,0 17,1 76, ,3 10,3 86,7 over ,3 13,3 100,0 Total ,7 100,0 Missing System 3,3 Hva regner du som din hovedbeskjeftigelse? (spm.3) I tabellen under er vist hvordan ulik hovedbeskjeftigelse fordeler seg blant respondentene. Tabell 5.3 Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse Frequency Valid Cumulative Yrkesaktiv, inntektsgivende arbeid ,7 70,7 70,7 Hjemmeværende 14 1,5 1,5 72,2 Skoleelev/student 46 4,9 4,9 77,0 Alderspensjonist ,9 15,9 93,0 Uføretrygdet og andre pensjonister Er arbeidsledig, uten inntektsgivende arbeid 37 3,9 3,9 96,9 15 1,6 1,6 98,5 Annet 14 1,5 1,5 100,0 100,0 Antall husholdningsmedlemmer (spm.6) Antall husholdningsmedlemmer varierer fra 1 til 7. I gjennomsnitt er det 2,33 individer per husholdning i utvalget. Fordeling av husholdninger etter antall husholdningsmedlemmer er vist under. 118

3 Univariat analyse Tabell 5.4 Antall husholdningsmedlemmer i husholdningen som respondentene er del av Antall husholdningsmedle mmer Frequency Valid Cumulative 1, ,1 30,1 30,1 2, ,6 35,6 65,7 3, ,6 14,6 80,2 4, ,5 12,5 92,8 5, ,5 5,5 98,3 6, ,4 1,4 99,7 7,00 3,3,3 100,0 100,0 Personlig inntekt (spm.7a) Respondentenes gjennomsnittlige inntekt er kr per år (N=897). 58 Inntekt regnes her som årlig inntekt før skatt (bruttoinntekt). Tabell 5.5 Inntektsfordeling blant respondentene Frequency Valid Cumulative Valid Under kr 22 2,3 2,5 2, kr 82 8,7 9,1 11, kr ,0 20,0 31, kr ,2 29,5 61, kr ,5 19,4 80, kr 86 9,1 9,6 90, kr 35 3,7 3,9 94, kr 19 2,0 2,1 96, kr 15 1,6 1,7 97, kr 8,9,9 98, kr 2,2,2 98,9 Over kr 10 1,1 1,1 100,0 Total ,3 100,0 Missing System 44 4,7 Husholdningenes samlede inntekt (spm.7b) Husholdningens gjennomsnittlige samlede inntekt er kr per år (N=872). 59 Inntekt regnes her som årlig inntekt før skatt (bruttoinntekt). 58 Her er inntekten kodet til gjennomsnittsverdien i hvert intervall. De med inntekter under har fått verdien mens de med inntekter over er satt til Her er inntekten kodet til gjennomsnittsverdien i hvert intervall. De med inntekter under har fått verdien mens de med inntekter over er satt til For husholdninger med ett husholdningsmedlem er husholdningsinntekten satt lik personlig inntekt. 119

4 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.6 Inntektsfordeling i husholdningene som respondentene inngår i Frequency Valid Cumulative Valid Under kr 2,2,2, kr 38 4,0 4,4 4, kr 93 9,9 10,7 15, kr ,9 18,2 33, kr ,8 12,7 46, kr 99 10,5 11,4 57, kr ,6 11,5 69, kr 80 8,5 9,2 78, kr 72 7,7 8,3 86, kr 45 4,8 5,2 91, kr 27 2,9 3,1 94,7 Over kr 46 4,9 5,3 100,0 Total ,7 100,0 Missing System 69 7,3 Utdanning (spm.8) Tabell 5.7 Utdanningsnivå for respondentene Frequency Valid Cumulative Grunnskole 68 7,2 7,2 7,2 Videregående skole ,7 25,7 32,9 Høyere utdanning inntil fire år Høyere utdanning over fire år ,9 32,9 65, ,0 33,0 98,9 Ubesvart 10 1,1 1,1 100,0 100,0 5.2 Egenskaper ved boligen Hva slags bolig bor du i? (spm.9) Vi har bedt husholdningene om å krysse av boligtype blant ni ulike alternativer. Dette er vist i tabellen under husholdninger har kodet boligtype som annet. Vi har gått gjennom spørreskjemaene og omkodet annet til det de har spesifisert sin boligtype som i merknadsfeltet. Der hvor det ikke har vært mulig å omkode har vi kodet ubesvart (gjelder 2 husholdninger: og ). De ubesvarte har vi også gått gjennom og kodet om der det er oppgitt i tekst hva slags bolig respondenten bor i. Blant annet er kjedet enebolig satt til frittliggende enebolig. 120

5 Univariat analyse Tabell 5.8 Fordeling mellom boligtyper (tallene viser til spørreskjemaets opprinnelige kategorier) Boligtype Frequency Valid Cumulative Frittliggende enebolig ,3 25,3 25,3 Horisontaldelt tomannsbolig 15 1,6 1,6 26,9 Vertikaldelt tomannsbolig 22 2,3 2,3 29,2 Rekkehus 43 4,6 4,6 33,8 Terrassehus 21 2,2 2,2 36,0 Boligblokk ,8 44,8 80,9 Bygård i sammenhengende kvartalsbebyggelse ,9 15,9 96,8 Hybel/hybelleilighet i enebolig 14 1,5 1,5 98,3 Våningshus på gård 4,4,4 98,7 Ubesvart 12 1,3 1,3 100,0 100,0 I de videre analysene er det imidlertid hensiktsmessig å omkode boligtypen til færre kategorier, både av praktiske hensyn (mer oversiktlig) og fordi det teorietisk kan begrunnes å gjøre en slik reduksjon. Når det gjelder analysene av energibruk til oppvarming og drift av boligen, har vi slått sammen de ni boligtypene til fire hovedkategorier av boligtyper. Bakgrunnen for inndelingen er å redusere antallet boligtyper i grupper som teoretisk sett kunne forsvares å bli plassert sammen. Vi tar her utgangspunkt i karakteristiske forskjeller mellom boligtypene når det gjelder forholdet mellom bygningsoverflate (vegger og tak) og gulvareal, siden dette forholdet er av særlig interesse for energibehovet til oppvarming (Næss 1997). Også når det gjelder analysene av transport har vi benyttet den samme inndelingen. Inndelingen av boligtyper er som følger (spørreskjemaets kategorier står i parentes): Enebolig (frittliggende eneboliger og våningshus) Rekkehus (rekkehus, terrassehus, vertikaldelt og horisontaldelt tomannsbolig) Boligblokk (boligblokker, bygård i sammenhengende kvartalsbebyggelse, hybel/hybelleilighet i enebolig) Tabell 5.9 Fordeling mellom boligtyper (sammenslåtte kategorier) Frequency Valid Cumulative Valid Enebolig ,7 26,0 26,0 Rekkehus ,7 10,9 36,9 Boligblokk ,3 63,1 100,0 Total ,7 100,0 Missing System 12 1,3 Når ble boligen bygd? (spm.10) Aldersfordeling av boligene er vist under. Antall boliger i gitte alderskategorier. 121

6 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.10 Boligens aldersfordeling Frequency Valid Cumulative Valid 1980 eller senere ,3 53,0 53, ,8 20,4 73, ,4 6,6 80, ,1 5,3 85, ,2 3,3 88,6 Før ,1 11,4 100,0 Total ,8 100,0 Missing System 30 3,2 Eie/leieforhold: Er boligen (spm.11) Respondentenes eie/leieforhold til boligen er vist under. Tabell 5.11 Eie/leieforhold til bolig Frequency Valid Cumulative Selveier ,9 50,9 50,9 Borettslagsleilighet/andelsbolig ,7 35,7 86,6 Utleiebolig/-hybel ,9 10,9 97,6 Annet 8,9,9 98,4 Ubesvart 15 1,6 1,6 100,0 100,0 Hvor stor er boligen? (spm.12) Boligstørrelsen varierer fra 17 til 600 m 2. Den gjennomsnittlige boligstørrelsen er 112,3 m 2 (N=927). I tabellen under er vist gjennomsnittlig boligareal for ulike boligtyper. Vi har da benyttet de sammenslåtte kategoriene som vi har anvendt tidligere. Tabell 5.12 Gjennomsnittlig boligstørrelse (m2) fordelt på boligtyper Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig 188, ,2 Rekkehus 120, ,6 Boligblokk 79, ,8 Total 112, ,0 Mer interessant enn den gjennomsnittlige boligstørrelsen er kanskje gjennomsnittlig boligareal per beboer. Det vi gi et mer relevant anslag på hvor mye areal hvert individ forbruker. Gjennomsnittlig boligareal er vist i tabellen under. Som vi ser er forskjellen mellom de ulike boligtypene dramatisk redusert. Riktignok har man i eneboliger et større arealforbruk per beboer enn det man finner i rekkehus og blokker, men forskjellen er imidlertid av en helt annen størrelsesorden enn den man får når man kun sammenlikner boligtyper uten å ta hensyn til hvor mange som bor i hver bolig. 122

7 Univariat analyse Tabell 5.13 Gjennomsnittlig boligareal per husholdningsmedlem (m2/person) fordelt på boligtyper. Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig 68, ,9 Rekkehus 55, ,5 Boligblokk 50, ,2 Total 56, ,8 Private utearealer (spm.13-14) Antall husholdninger med tilgang på private utearealer på bakkenivå er vist under. Tabell 5.14 Tilgang på private utearealer Frequency Valid Cumulative Valid Ja ,3 47,6 47,6 Nei ,0 52,4 100,0 Total ,3 100,0 Missing System 25 2,7 I gjennomsnitt er de private utearealene 296,0 m 2 (N=902). 61 Den gjennomsnittlige størrelsen på utearealene fordelt på boligtyper er vist under. Tabell 5.15 Gjennomsnittlige størrelsen på utearealene (m2) fordelt på boligtyper Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig 776, ,8 Rekkehus 273, ,6 Boligblokk 96, ,7 Total 296, ,7 5.3 Energibruk i boligen Respondentene har oppgitt forbruk av elektrisitet, fyringsolje, parafin og fjernvarme enten som årlig forbruk av kwh eller liter, eventuelt som årlig kronebeløp (spm.15). Vi har benyttet verdiene for kwh/liter som første prioritet (omregning fra liter til kwh er vist i tabellen under), men dersom det bare er oppgitt kronebeløp er følgende data for omregningsfaktorer fra kr til kwh benyttet: 61 Her er arealene kodet til gjennomsnittsverdien i hvert intervall på spørreskjemaet. De med utearealer under 400 m 2 har fått verdien 200 m 2 mens de med utearealer over m 2 er satt til m

8 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.16 Data for energibærere Energibærer Merknad Energiinnhold Pris Elektrisitet - 59,9 øre/kwh [7] Fyringsolje 9,74 kwh/liter [3] 491 øre/liter [1] Parafin 9,72 kwh/liter [4] 554 øre/liter [2] Fjernvarme - blokker: 54,5 øre/kwh [5] eneboliger: 58,6 øre/kwh [6] Ved [9] favn (2,4 m3) kwh/m3 [8] l sekk (0,1m3) 80 l sekk (0,08m3) 60 l sekk (0,06m3) [1] Gjennomsnittlig listepris til forbrukere i 0-sonen var i øre/liter eks. mva (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt). Oslo-området omfattes av 0-sonen (områder rundt innskipning av olje). [2] Gjennomsnittlig listepris til forbrukere i 0-sonen var i øre/liter eks. mva (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt). Oslo-området omfattes av 0-sonen (områder rundt innskipning av olje). [3] Energiinnholdet er 11,6 kwh/liter, tetthet=0,84 kg/liter (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt). [4] Energiinnholdet er 12,0 kwh/liter, tetthet=0,81 kg/liter (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt). [5] Gjennomsnittlige priser i 2002 i Oslo-området for leveranse til blokker/borettslag (V7) var 43,94 øre/kwh eks. mva. (Kilde: Viken Energi). [6] Gjennomsnittlige priser i 2002 i Oslo-området for leveranse til eneboliger/rekkehus (V3) var 47,27 øre/kwh eks. mva. (Kilde: Viken Energi). [7] Tallet gjengir gjennomsnittlig pris for husholdninger i Oslo-området i 2002 (Kilde: SSB). Tallet er beregnet som følger: Gjennomsnittlig kraftpris ( forbruksleddet ) for hele landet i 2002 var 20,3 øre/kwh. I følge SSB er det er bra estimat for Oslo. I tillegg kommer 9,5 øre/kwh forbruksavgift og 24% mva på summen av forbruksleddet og forbruksavgift. Det gir et forbruksledd på 36,95 øre/kwh. Gjennomsnittlig nettleie ( nettleieleddet ) i Oslo i 2002 er beregnet til 22,9 øre/kwh inkl..mva (basert på et forbruk på kwh/år). [8] Gjelder gjennomsnittlig energiinnhold i tørr blandingsved (Kilde: Olav Gislerud, Norges Forskningsråd). [9] 1 liter = 0,001 m3. Noen ord om vedforbruket Før vi presenterer resultatene fra det gjennomsnittlige energiforbruket i husholdningene vil vi komme med noen kommentarer om vedforbruket. En inspeksjon av skjemaene tyder på at dette er et vanskelig område for husholdningene å holde orden på. Det er grunn til å tvile på om en husholdning som bor i en leilighet på 70 kvadratmeter bruker 30 (!) favner ved per år. Slike husholdninger er det en del av i vårt materiale, noe som igjen indikerer at dette med vedforbruk er en vanskelig sak å kartlegge (se også Holden 2001; Bøeng og Nesbakken 1999; Aall og Norland 2002 om problemer med beregning av vedforbruk). 62 Det er imidlertid ingen grunn til å tvile på at en del husholdninger bruker mye ved, ja gjerne opp mot 8 favner i året. En av husholdningen oppgir nettopp 8 favner per år (id. 62 Ved beregning av vedforbruket i husholdningene har vi gått frem som følger: Alle som har unnlatt å krysse av på om de bruker ved, har fått verdien 0. Det innebærer at 258 husholdninger oppgir å ha brukt ved, mens altså 683 ikke bruker ved. Ved beregning av forbruket er alle de som oppgir å ikke bruke ved (se over) satt til null. I tillegg til de 683 husholdningene som er gitt verdien 0 er det en husholdning som oppgir å ha brukt ved men som har satt verdiene til 0, slik at antall 0-vedforbrukere er 684. Av de resterende 257, har 221 oppgitt hvor mye ved de bruker, mens altså 36 har nøyd seg med å konstatere at de bruker ved, men ikke hvor mye. I de videre analysene av energiforbruket er husholdningen med verdien 0 eller gyldig verdi tatt med, mens de 36 vedforbrukerne uten gyldig verdi er utelatt. 124

9 Univariat analyse ). Når det så fremkommet at vedkommende er skogsarbeider er det ingen grunn til å tvile på at dette stemmer selv om det altså er svært mye ved. Vi har derfor gjennomført tre ulike beregninger av energiforbruket i husholdningene. (1) Energiforbruket beregnes uten at vedforbruket er inkludert. (2) Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med ekstreme verdier på vedforbruk er fjernet (ekstremverdier er i SPSS manualen definert som 3 ganger kvartildifferansen over øvre kvartil, SPSS 1998:41). Det innebærer at husholdninger med veddata lik eller over ekstremverdien (1.980 kwh/år) utelates. (3) Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med et vedforbruk høyere enn den overnevnte skogsarbeideren på 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år utelates. Årlig energiforbruk per husholding I tabellen under er det årlige gjennomsnittlig energiforbruket per husholding beregnet for de tre hovedkategoriene av boligtyper. 63 Som det fremkommer klart av denne tabellen er energiforbruket klart størst i eneboliger og minst i boligblokker. Rekkehusene kommer i en mellomposisjon. Dette gjelder for alle de ulike metodene for inkludering av vedforbruket i beregning av det totale årlige energiforbruket. Som forventet stiger det årlige gjennomsnittlige energiforbruket for alle tre boligtyper ettersom man inkluderer en større andel av veddata i beregningene. 63 Beregning av energiforbruket i SPSS-syntax er sjekket manuelt mot 28 tilfeldige utvalgte husholdninger (se beregninger på eget Excel ark). Alle beregningene stemte overens. Vi har ikke oppgitt energiforbruket uten at det er foretatt justeringer av vedforbruket, dvs. [1], [2] eller [3]. Beregnes energiforbruket uten at vedforbruket er korrigert på en eller annen måte, vil årlig energiforbruk for ulike boligtyper være hhv kwh/år (eneboliger), kwh/år (rekkehus) og kwh/år (boligblokker). Tallene for rekkehus og boligblokker kan vel være rimelige nok, men eneboligene har på grunn av en del ekstremverdier et helt urimelig energiforbruk. Det er altså behov for en eller anen form for justering av vedforbruket. 125

10 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.17 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdning fordelt på boligtyper. Alle tall i kwh/husholdning/år. Metode Boligtype Mean N Std. Deviation Energiforbruket uten vedforbruk [1] Enebolig Rekkehus Boligblokk Totalt [4] Energiforbruket uten ekstremverdier for vedforbruk [2] Enebolig Rekkehus Boligblokk Totalt Energiforbruk med rimelig vedforbruk [3] Enebolig Rekkehus Boligblokk Totalt [1] Energiforbruket beregnes uten at vedforbruket er inkludert. [2] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med ekstreme verdier på vedforbruk er fjernet (ekstremverdier er i SPSS manualen definert som 3 ganger kvartildifferansen over øvre kvartil, SPSS 1998:41). Det innebærer at husholdninger med veddata lik eller over ekstremverdien (1.980 kwh/år) utelates. [3] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med et vedforbruk høyere enn den overnevnte skogsarbeideren på 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år utelates. [4] Når antall husholdninger er så vidt lavt i forhold til antall skjemaer som er innkommet, henger dette sammen med at hele 285 husholdninger har unnlatt å svare på hvor mye elektrisitet de bruker og altså ikke har gyldige data for energiforbruk. Årlig energiforbruk per husholdingsmedlem Nå er ikke nødvendigvis totalt energiforbruk i boligen det beste målet på hvordan energiforbruket påvirkes av boligtype (Holden 2001) Fordi det bor ulikt antall individer i de ulike boligtypene, vil ikke tallene i tabellen over gi et godt bilde av hvordan energiforbruket varierer mellom de ulike boligtypene. På den ene siden har store husholdninger et større energiforbruk siden de i sum forbruker mer energi. På den andre siden er det stordriftsfordeler ved å dele energiforbruket på flere. I tabellen under har vi derfor beregnet årlig energiforbruk per husholdingsmedlem for de tre hovedkategoriene av boligtyper. Vi har også her anvendt de tre ulike metodene for å inkludere vedforbruket ved beregning av totalforbruket. 126

11 Univariat analyse Tabell 5.18 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdningsmedlem fordelt på boligtyper. Alle tall i kwh/husholdningsmedlem/år. Metode Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig Energiforbruket uten vedforbruk [1] Rekkehus Boligblokk Totalt Enebolig Energiforbruket uten ekstremverdier for vedforbruk [2] Rekkehus Boligblokk Totalt Enebolig Energiforbruk med rimelig vedforbruk [3] Rekkehus Boligblokk Totalt [1] Energiforbruket beregnes uten at vedforbruket er inkludert. [2] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med ekstreme verdier på vedforbruk er fjernet (ekstremverdier er i SPSS manualen definert som 3 ganger kvartildifferansen over øvre kvartil, SPSS 1998:41). Det innebærer at husholdninger med veddata lik eller over ekstremverdien (1.980 kwh/år) utelates. [3] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med et vedforbruk høyere enn den overnevnte skogsarbeideren på 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år utelates. Noen ord om kollektiv avregning av energiforbruket Det kan være mange grunner til at en husholdning ikke vet hvor mye energi den bruker. En av grunnene er at de kan ha såkalt felles avregning. Dette innebærer at husholdningen betaler en fast leie til borettslag, utleier og lignende, som skal dekke hele eller deler av energiforbruket i husholdningen. Et eksempel som vi har mange av i vårt empiriske data er borettslag med felles oppvarmingssystem og varmtvann. I slike tilfeller bruker borettslaget en mengde fyringsolje, fjernvarme e.l., og fordeler forbruket blant husholdningene etter en sameiebrøk. Utgiftene til energiforbruk inngår i husleie sammen med utgifter til vaktmester, snørydding etc. I et sånt system vil den enkelte husholdning ikke ha noen aning om sitt totale energiforbruk. Derimot kan de ha individuell avregning av elektrisitetsforbruk. Når de så oppgir sitt samlete energiforbruk, oppgir de elektrisitet men ikke energi til oppvarming og varmt vann. De underestimerer således sitt energiforbruk, 127

12 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo noe som i praksis innebærer at boligblokker og bygårder kommer ut med et for lavt årlig energiforbruk sammenliknet med for eksempel eneboliger. 64 For å unngå en slik systematisk underrapportering av energiforbruket, har vi bedt respondentene svare på om de har noe felles energiforbruk som de ikke har oversikt over. De som svarer ja på dette spørsmålet angir vi som husholdninger med kollektiv avregning av energiforbruk. Vi finner to grupper av husholdninger med kollektiv avregning. På den ene siden er det de som på tross av denne ordningen likevel vet hvor mye energi de bruker (og har oppgitt det på spørreskjemaet) og på den annen side finner vi de som ikke vet hvor mye de bruker. I tabellen under er vist årlig energiforbruk per husholdningsmedlem hvor vi har skilt ut de med kollektiv avregning og de som (av eller av en annen grunn) ikke har oppgitt hvor mye energi de bruker. 65 Tabell 5.19 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdningsmedlem fordelt på boligtyper. Kun husholdninger som ikke har data for (hele eller deler av) energibruket i den faste husleien. Alle tall i kwh/husholdningsmedlem/år. Metode Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig Energiforbruket uten vedforbruk [1] Rekkehus Boligblokk Totalt Enebolig Energiforbruket uten ekstremverdier for vedforbruk [2] Rekkehus Boligblokk Totalt Enebolig Energiforbruk med rimelig vedforbruk [3] Rekkehus Boligblokk Totalt [1] Energiforbruket beregnes uten at vedforbruket er inkludert. [2] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med ekstreme verdier på vedforbruk er fjernet (ekstremverdier er i SPSS manualen definert som 3 ganger kvartildifferansen over øvre kvartil, SPSS 1998:41). Det innebærer at husholdninger med veddata lik eller over ekstremverdien (1.980 kwh/år) utelates. [3] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med et vedforbruk høyere enn den overnevnte skogsarbeideren på 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år utelates. 64 Nå er det slik at en rekke borettslag har felles oppvarmingssystem men individuelle målinger på energiforbruk i hver leilighet. I slike tilfeller har husholdingen felles oppvarmingssystem men vet likevel akkurat hvor mye energi de bruker selv. 65 Konkret innebærer det følgende: respondenten som har oppgitt å ha kollektiv avregning men unnlatt å oppgi faktisk energiforbruk på en av de energikildene de bruker, utelates fra analysene. Det innebærer at de som ha kollektiv avregning, men oppgir likevel (fordi de da altså vet det) forbruket inkluderes. 128

13 Univariat analyse Sammenlikner man disse tallene med de som ikke har energibruket som en del av husleien, ser man at det for enebolig og rekkehus er små forskjeller (naturlig nok siden disse i liten grad har energibruk som en del av husleien). For blokker er det imidlertid en vesentlig endring. Tar man for eksempel for seg de husholdningen hvor ekstremverdier for veddata er utelatt [2], stiger det årlige energiforbruket i gjennomsnitt med rundt kwh, altså en økning på nær 20%. 66 Det er altså en betydelig underrapportering av energiforbruket i blokker (boligblokker, bygårder, leiligheter etc.). Hvordan stemmer våre resultater med andre studier? I tabellen under er vist hvordan tallene for energiforbruk i denne undersøkelsen stemmer overens med andre kilder. Energiforbruket er målt per husholdning og vedforbruket er inkludert. Tabell 5.20 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdning fordelt på boligtyper. Sammenlikning av ulike kilder. Alle tall i kwh/husholdning/år. Boligtype Denne studien [1] (N=567) Holden (2001) [2] (N=151) Enebolig Rekkehus Boligblokk Bøeng og Nesbakken (1999) [3] SSB (2004) [4] [1] Husholdninger med kollektiv avregning av energiforbruk og som ikke vet hvor mye de bruker er utelatt. Husholdninger med et vedforbruk høyere enn 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år er utelatt. [2] Undersøkelsen er gjennomført i Stor-Oslo i oktober/november 1999 og omfatter kommunene: Oslo, Bærum, Asker, Skedsmo, Nittedal, Rælingen, Oppegård, Ski og Lørenskog. Kun de husholdninger som har oppgitt gyldige verdier på vedforbruket er inkludert. [3] Basert på gjennomsnitt fra alle norske husholdninger i årene 1993 til Tall fra Forbruksundersøkelsen. [4] Statistisk sentralbyrå arbeider nå med en ny undersøkelse av energiforbruk i boliger basert på Forbruksundersøkelsene. Denne studien forventes å foreligge i løpet av første halvår Det er verdt å merke seg at denne undersøkelsen ([1] i tabellen over) er en utvalgsundersøkelse i enkelte boligområder, og ikke representative for Stor-Oslo som område som en helhet. Det er derfor ikke grunnlag for å sammenlikne for mye med de andre studiene (som i større grad har generalisering som ambisjon). Likevel er det betryggende at våre tall er i overensstemmelse med resultater fra andre studier. 5.4 Fritidsbolig/hytte Om lag halvparten av respondentene oppgir at de har regelmessig tilgang til privat fritidsbolig/hytte. 66 Det årlige energiforbruket stiger i gjennomsnitt fra kwh/husholdningsmedlem/år til kwh/ husholdningsmedlem/år. 129

14 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.21 Regelmessig tilgang til privat fritidsbolig/hytte Frequency Valid Cum. Har regelmessig tilgang på fritidsbolig/hytte Har ikke regelmessig tilgang på fritidsbolig/hytte ,5 49,5 49,5 475 (a) 50,5 50,5 100,0 100,0 Husholdninger (15 stk.) som har unnlatt å besvare spørsmålet er kodet til Nei, har ikke regelmessig tilgang. Det er ingen tvil om hvilket transportmiddel som er det mest brukte på reise til og fra fritidsbolig/hytte. Mer enn 90 prosent av reisene foregår med personbil. 6 prosent av reisene foregår med buss eller tog, mens mindre enn 3 prosent bruker fly. 67 Tabell 5.22 Bruk av transportmiddel til fritidsbolig/hytte Frequency Valid Cum. Valid Egen bil/passasjer i bil ,1 90,9 90,9 Buss, tog 28 6,0 6,1 97,0 Fly 13 2,8 2,8 99,8 Annet 1,2,2 100,0 Total ,1 100,0 Missing System 4,9 Total ,0 Vi har også spurt om hvor hyttene ligger og hvor ofte respondentene har vært der i løpet av de siste 12 månedene. Resultatene er vist i tabellene under. Tabell 5.23 Antall fritidsboliger/hytter som husholdingene har tilgang på Frequency Valid Cumulative Valid,00 1,1,2,2 1, ,9 68,5 68,7 2, ,5 25,3 94,0 3, ,3 4,7 98,7 4,00 4,4,9 99,6 20,00 1,1,2 99,8 70,00 1,1,2 100,0 Total ,5 100,0 Missing System ,5 67 Flyandelen er antakeligvis noe høyere. Flere respondenter har flere fritidsboliger og bruker ulike transportmidler avhengig av hvor disse ligger. For eksempel har enkelte oppgitt at de har hytter i Sør- Norge (som de bruker bil til) og dessuten fritidsboliger i Nord-Norge eller utlandet (som de bruker fly til). På grunn av spørreskjemaets utforming har det bare vært mulig å krysse av for ett alternativt transportmiddel. Der hvor det er oppgitt flere transportmidler, har vi kodet til det transportmidlet vi mener blir brukt mest. 130

15 Univariat analyse Antall fritidsboliger som respondenten har regelmessig tilgang på, varierer fra ingen til Antall besøk er også varierende. Mens enkelte ikke har benyttet hytta siste 12 måneder, oppgir en respondent å ha vært der 120 ganger siste år. I gjennomsnitt har de som oppgir at de har tilgang på privat fritidsbolig/hytte vært der rundt 11 ganger hvert år. I dette tilfellet gir imidlertid gjennomsnittet en noe misvisende fremstilling av hvor ofte folk drar på hyttene sine. En del respondenter reiser flere ganger i uka til sine hytter og fritidsboliger. Faktisk reiser så mange som vel 20 prosent mer enn 18 ganger i året på hytta. Det store flertallet reiser imidlertid ikke så ofte. Den besøksfrekvensen som opptrer hyppigst er seks besøk per år. Isteden for å operere med et gjennomsnittstall, kan det være mer hensiktsmessig å presenterer hvor mange som reiser for eksempel hver uke, hver måned, en gang i året etc. Under har vi konstruert noen besøkskategorier og angitt hvor mange av respondentene som vi finner i hver kategori. Kategoriene er konstruert med utgangpunkt i hva vi anser som ulike former for typiske besøksgrupper, som en gang i året, i feriene, hver uke etc. 69 Tabell 5.24 Antall besøk på fritidsboliger/hytter de siste 12 måneder Besøkskategorier Fre-quency Valid Cumulative Valid Ingen besøk (0) 23 2,4 4,9 4,9 Ett besøk (1) 33 3,5 7,1 12,0 I feriene (2-6) ,0 40,3 52,4 Hver måned (7-18) ,7 29,6 82,0 Annen hver uke (19-36) 62 6,6 13,3 95,3 Hver uke (37-56) 12 1,3 2,6 97,9 Flere ganger i uka (> 56) 10 1,1 2,1 100,0 Total ,5 100,0 Missing System ,5 5.5 Førerkort, kollektivkort og bilhold/bilavhengighet I tabellen under er vist hvor mange av respondentene som har førerkort for henholdsvis bil og MC. Som det fremkommer har over 85 prosent førerkort til bil (hvorav rundt 10 prosent av disse også har førerkort til MC). Nær 15 prosent har ikke førerkort, mens kun et svært lite antall har bare førerkort til MC. 68 Sannsynligvis er det at to respondenter oppgir at de har tilgang på 20 og 70 hytter en feilføring (kanskje gjelder det antall besøk siste 12 måneder), og er her utelatt. Det kan imidlertid også være noen som driver utleie av hytter. 69 Alternativt kunne en benyttet ulike percentiler for å konstruere besøkskategorier. Dette ville imidlertid ikke gi like intuitivt gode klassifiseringer. 131

16 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.25 Tilgang på førerkort Frequency Valid Cumulative Valid Har bare førerkort til bil ,1 74,5 74,5 Har bare førerkort til MC 2,2,2 74,8 Har førerkort til bil og motorsykkel ,2 11,2 86,0 Har ingen førerkort ,9 14,0 100,0 Total ,4 100,0 Missing System 6,6 Noe over halvparten (55%) av respondentene har en eller annen form for rabattkort på kollektivtransport. De fleste av disse har flexikort 70. Tabell 5.26 Tilgang på månedskort, flexikort eller liknende på trikk, tog, t-bane eller buss Frequency Valid Cumulative Valid Ja, månedskort / 3- månederskort ,3 17,3 17,3 Ja, flexikort ,5 37,5 54,8 Nei ,1 43,1 98,0 Ubesvart 19 2,0 2,0 100,0 100,0 Syv av ti husholdninger har daglig tilgang på en eller flere privatbiler. Rundt 5 prosent disponerer ikke bil daglig, men låner ved behov. Kun 1 prosent deltar i bildelingsordning. Noe over 20 prosent disponerer ikke egen bil. Tabell 5.27 Tilgang på privat bil Frequency Valid Cumulative Ja, daglig ,1 71,1 71,1 Ja, deltar i bildelingsordning Nei, men låner ved behov Nei, jeg/vi disponerer ikke bil 9 1,0 1,0 72,1 52 5,5 5,5 77, ,4 21,4 98,9 Ubesvart 10 1,1 1,1 100,0 100,0 Av de som har tilgang på egen bil, er det mest vanlig å ha én bil (75,6%). Det er imidlertid nokså vanlig å ha flere biler per husholdning. Hele 22,7 prosent oppgir at husholdningen 70 Klippekort som gir rabatt ved reise med Oslo Sporveier. 132

17 Univariat analyse de bor i har to biler. Det innebærer at hver fjerde husholdning som disponerer bil har to eller flere biler. Kun et fåtall har flere enn to biler per husholding. Tabell 5.28 Antall biler per husholdning Antall biler Frequency Valid Cumulative Valid ,9 75,6 75, ,2 22,7 98,2 3 8,9 1,2 99,4 4 3,3,4 99,9 5 1,1,1 100,0 Total ,3 100,0 Missing System ,7 Rundt 30 prosent oppgir at de i høy grad er avhengig av bil for å få hverdagsaktivitetene til å henge sammen. 25 prosent sier at de til en viss grad er avhengig av bil, mens hele 40 prosent slett ikke er avhengig av privatbil for å komme seg gjennom hverdagen. Tabell 5.29 Bilavhengighet i hverdagen. Frequency Valid Cumulative Ja, i høy grad ,2 29,2 29,2 Ja, til en viss grad ,8 25,8 55,0 Nei, slett ikke ,9 39,9 94,9 Ubesvart 48 5,1 5,1 100,0 100,0 5.6 Reiser og transport: kilometer og antall I denne delen skal vi presentere resultatene fra respondentenes/husholdningenes reiser. Vi skal starte med husholdingenes årlige kjørelengde med bil og deretter se på hvor langt respondentene reiser i løpet av en vanlig uke. 72 Avslutningsvis skal vi se nærmere på hvor ofte og hvor respondentene har reist på lengre ferie og fritidsreiser med bil og fly i løpet av de siste 12 månedene. Årlig kjørelengde med privatbiler Før vi går nærmere inn på årlig kjørelengde per husholdning skal vi se nærmere på årlig kjørelengde per bil blant våre respondenter sammenliknet med resultater fra andre undersøkelser. Her finnes det gode data fra pålitelige kilder og det gir dermed en god mulighet til å foreta en innledende kvalitetskontroll av de oppgitte årlige kjørelengder. Statistisk sentralbyrå gjennomførte i en undersøkelse av årlig kjørelengde per bil 71 To av de som deltar i bildelingsordninger har krysset av på antall biler. 72 Denne uka refererer til spørsmål 24 i spørreskjemaet og som ber om at respondentene fyller ut alle sine reiser i forrige uke. Avhengig av når respondenten fylte ut skjemaet, er undersøkelsesuken er gang i mars

18 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo fordelt på fylker (Monsrud 1997). 73 Dessuten utgir Opplysningsrådet for veitrafikken i sin årlige publikasjon Bil og vei data for gjennomsnittlig årlig kjørelengde for personbiler (OFV 2003). Kjørelengdene til OFV er basert på data fra Statistisk sentralbyrå og Transportøkonomisk institutt (TØI). I tillegg finnes det et omfattende datamateriale fra den nylig gjennomførte Reisevaneundersøkelsen til TØI (RVU 2001). Den årlige kjørelengden per bil fra vår undersøkelse og de to nevnte kilder er vist under. Som det fremkommer av tabellen, ser våre data ut til å være i bra samsvar med de data som foreligger fra andre kilder. Tabell 5.30 Årlig kjørelengde med privatbil. Ulike kilder. Alle tall i km/år Gjennomsnittlig årlig kjørelengde per bil SusHomes (2003) Oslo og Bærum (a) Monsrud (1997) Oslo og Akershus (b) OFV/TØI (2003) Norge (c) RVU (2001) Norge (d) RVU (2001) Akershus (e) RVU (2001) Oslo (f) (a) N=619. Data fra mars Omfatter all kjøring også tjenestereiser. (b) Gjelder gjennomsnitt av Oslo (13.461) og Akershus (14.926). Tall fra (c) Gjelder Baserer seg på offisielle tall fra Transportøkonomisk institutt (Rideng). Utgangspunktet er Reisevaneundersøkelsene med korreksjoner og justeringer i forhold til andre relevante kilder (blant annet SSB sin Eie og bruk av personbil fra 1995). (d) Tall fra Reisevaneundersøkelsen Omfatter all kjøring også tjenestereiser (Kilde: Jon Martin Denstadli, TØI). (e) Tall fra Reisevaneundersøkelsen 2001 fordelt på fylke. Omfatter all kjøring også tjenestereiser (Kilde: Jon Martin Denstadli, TØI). (f) Tall fra Reisevaneundersøkelsen 2001 fordelt på fylke. Omfatter all kjøring også tjenestereiser (Kilde: Jon Martin Denstadli, TØI). I tabellen under er vist hvor langt husholdingene reiser årlig med privatbilene de disponerer (alle respondentene og bare de som disponerer bil). Vi presenterer resultatene for husholdningene samlet og per husholdningsmedlem. Tallene for husholdningsmedlem er et gjennomsnitt for hvert medlem av husholdningen og ikke respondentens andel av totalen (den vet vi ingen ting om). Tjenestereiser er trukket fra. Tabell 5.31 Årlig kjørelengde med privatbil (tallene inkluderer ikke tjenestereiser) Husholdninger som disponerer egen bil N Gjennomsnitt per husholdning Gjennomsnitt per husholdningsmedlem Alle husholdninger (a) (a) Både de som har bil og de som ikke har bil 73 Det har vært gjennomført undersøkelser av kjørelengde fordelt på fylker etter denne undersøkelsen. I følge Tøi som har gjennomført flere slike undersøkelser er imidlertid undersøkelsen til Monsrud den mest pålitelige (Kilde: Arne Rideng, Transportøkonomiske institutt). 134

19 Univariat analyse Reiser i løpet av en uke: alle reiser I tabellene under er vist reiselengde med ulike transportmidler samt andelen av totalen i løpet av undersøkelsesuken. Tjenestekjøring, dvs. reiser i den tiden respondenten er på jobb, er trukket fra. For hvert transportmiddel er det skilt mellom reiser mandag til fredag ( virkedager ) og lørdag til søndag ( helgedager ). I gjennomsnitt reiser hver respondent 336 kilometer hver uke, noe som tilsvarer 48 km per dag. 80 prosent av disse reisene tilbringes i bil eller fly. Faktisk er gjennomsnittlig reiselengde per uke med bil og fly like store, henholdsvis 135 og 136 km/uke. I en miljømessig forstand er dette interessant, da nettopp bil og fly er de transportmidlene som det kan knyttes størst energiforbruk og forurensende utslipp til. 10 prosent av reisene foregår med tog, trikk eller T-bane, mens buss og gang/sykkel står for rundt 5 prosent hver. Kollektivandelen av de ukentlige reisene utgjør altså ikke mer enn 15 prosent (i underkant av 50 kilometer per uke). Reiser med motorsykkel utgjør en ubetydelig andel av reisene. Av de 336 kilometerne Oslobeboeren reiser ukentlig, utgjør 234 km såkalte virkedagsreiser, mens de resterende 102 km er helgereiser. Dette utgjør henholdsvis 70 og 30 prosent av totalen. Tabell 5.32 Reiser i løpet av siste uke (alle reiser er med unntatt tjenestereiser). Alle tall i km/uke. N=845. Virkedagsreiser (mandag til fredag) Helgereiser (lørdag og søndag) Bil (a) Buss Tog, trikk eller T- bane Til fots eller på sykkel MC Fly Totalt , ~ Totalt , (a) Alene eller passasjer. Tabell 5.33 Reiser i løpet av siste uke (alle reiser er med unntatt tjenestereiser). Alle tall i prosent av totalt antall kilometer. N=845. Virkedagsreiser (mandag til fredag) Helgereiser (lørdag og søndag) Bil (a) Buss Tog, trikk eller T- bane Til fots eller på sykkel MC Fly Totalt Totalt (a) Alene eller passasjer. Reiser i løpet av en uke: typiske eller vanlige reiser (hverdagsreiser) I tabellene over har vi vist hvor langt respondentene reiste i undersøkelsesuken. Det kan imidlertid ha vært en uvanlig uke hva reiser angår. For å få et mål på de vanlige eller typiske reisene, eller det vi kaller hverdagsreiser, må vi fjerne de som har hatt et uvanlig eller utypisk reisemønster i løpet av undersøkelsesuken. Vi har spurt respondentene om 135

20 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo de ukentlige reisene de har oppført i spørsmål 24 er forholdsvis typiske eller svært forskjellige fra det som er vanlig på denne tiden av året. Metodisk fremkommer hverdagsreisene ved å utelate de respondenten som har angitt at reisene notert ned i spørsmål 24 er svært forskjellig fra det som er vanlig. Mens tallene i tabellen over er en ren reisevaneundersøkelse, skal vi her presentere tall for typiske reiser, eller hverdagsreiser. Det er viktig å merke seg at vi snakker om hverdagsreiser en hel uke, og at vi dermed inkluderer både reiser på virkedager (mandag til fredag) og reiser i helgen (lørdag eller søndag). Tabell 5.34 Hverdagsreiser. Alle tall i km/uke. N=751 Bil (a) Buss Tog, trikk, T-bane Til fots /sykkel MC Fly Totalt Mandag til fredag ~ Lørdag og søndag ~ Hele uken ~ (a) Alene eller passasjer. Når de uregelmessige, utypiske reisene er tatt vekk, er det ikke overraskende at ukentlig reiselengde i gjennomsnitt reduseres i forhold til reisene som ble presentert i de forrige tabellene. I gjennomsnitt utgjør hverdagsreisene for en Oslo-beboer 233 kilometer hver uke. Hele 133 km (eller 57 prosent) av dette utføres som bilfører eller passasjer i bil. Skinnegående transportmidler og fly står for vel 15 prosent hver, mens buss og gang/sykkel utgjør hver 7 prosent. MC er ubetydelig. Av hverdagsreisene skjer snaut tre fjerdedeler på virkedagene, en fjerdedel foregår i helgene. Tabell 5.35 Hverdagsreiser. Alle tall i prosent av totalen. N=751 Bil (a) Buss Tog, trikk, T-bane Til fots /sykkel MC Fly Totalt Mandag til fredag Lørdag og søndag Hele uken (a) Alene eller passasjer. Lengre ferie- og fritidsreiser med fly Nær syv av ti (67,7 prosent) oppgav å ha vært på ferie- eller fritidsreiser med fly i løpet av de siste 12 måneder. Alle private flyreiser er da tatt med, også reiser hvor turen har vært delvis privat og delvis arbeid (for eksempel ferier i forbindelse med seminarer, konferanser og likende). Rene tjenestereiser og reiser til og fra jobb er derimot ikke tatt med. 136

21 Univariat analyse Tabell 5.36 Andel som har vært på private ferie- eller fritidsreiser med fly i løpet av de siste 12 månedene Valid Har reist med fly siste 12 måneder Har ikke reist med fly siste 12 måneder Frequency Valid Cumulative ,6 67,7 67, ,3 32,3 100,0 Total ,9 100,0 Missing System 29 (a) 3,1 (a) Ubesvarte I tabellen under er vist hvor mange reiser husholdningene i gjennomsnitt har gjennomført henholdsvis i Norge og til og fra utlandet. 74 Vi har vist gjennomsnittet blant de som har brukt fly (altså gjennomsnittet av flybrukere) og gjennomsnittet blant alle husholdningene (tilsvarer gjennomsnittet av alle norske husholdninger 75 ). Tabell 5.37 Gjennomsnittlig antall private innlands og utenlands ferie- og fritidsreiser med fly siste 12 månedene. Antall tur-retur reiser Husholdninger som har reist med fly siste 12 måneder (N=617) Innenlands flyreiser Utenlands flyreiser Totalt antall flyreiser 1,26 2,54 3,80 Alle husholdningene (N=912) 0,85 1,72 2,57 I gjennomsnittverdiene kommer det ikke frem hvor mange som reiser lite eller mye. I tabellen under er vist hvordan respondentene fordeler seg etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med fly samlet sett de har vært på i løpet av de siste 12 månedene. Tabell 5.38 Respondentene fordelt etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med fly (tur-retur) de har vært på i løpet av de siste 12 månedene Frequency Valid Cumulative Valid Ingen flyturer ,3 32,3 32,3 En flytur ,7 20,3 52,6 2-4 flyturer ,5 30,5 83,1 5-8 flyturer 99 10,5 10,9 94, flyturer 43 4,6 4,7 98,7 Mer enn 15 flyturer 12 1,3 1,3 100,0 Total ,9 100,0 Missing System 29 (a) 3,1 (a) Ubesvarte 74 Respondentene har krysset av for antall tur-retur reiser i ferdig definerte bokser og her gitt midtverdien i hvert intervall. 2-4 innenlands flyreiser i Midt-Norge er således gitt verdien Da utvalget ikke er tilfeldig trukket og dessuten avgrenset til Stor-Oslo, er tallene ikke representative for norske husholdninger, kun for de gjeldende boligområdene. 137

22 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Lengre ferie- og fritidsreiser med bil I alt 70,5 prosent oppgav å ha vært på ferie- eller fritidsreiser med bil i løpet av de siste 12 måneder. Alle private bilreiser som er lengre enn ca. 100 kilometer én vei er da tatt med, også reiser hvor turen har vært delvis privat og delvis arbeid (for eksempel ferier i forbindelse med seminarer, konferanser og likende). Rene tjenestereiser og reiser til og fra jobb er derimot ikke tatt med. Tabell 5.39 Antall private ferie- eller fritidsreiser med bil i løpet av de siste 12 månedene. Valid Har reist med bil siste 12 måneder Har ikke reist med bil siste 12 måneder Frequency Valid Cumulative ,1 70,5 70, ,2 29,5 100,0 Total ,3 100,0 Missing System 72 (a) 7,7 (a) Ubesvarte I tabellen under er vist hvor mange reiser husholdningene i gjennomsnitt har gjennomført henholdsvis i Norge og til og fra utlandet. Vi har vist gjennomsnittet blant de som har brukt bil (altså gjennomsnittet av bilbrukere) og gjennomsnittet blant alle husholdningene (tilsvarer gjennomsnittet av alle norske husholdninger 76 ). Tabell 5.40 Gjennomsnittlig antall private innlands og utenlands ferie- og fritidsreiser med bil siste 12 månedene. Antall tur-retur reiser. Husholdninger som har reist med bil siste 12 måneder (N=613) Alle husholdningene (N=869) Innenlands bilturer Utenlands bilturer Totalt antall bilturer 8,2 1,7 9,9 5,7 1,2 7,0 I gjennomsnittverdiene kommer det ikke frem hvor mange som reiser lite eller mye. I tabellen under er vist hvordan respondentene fordeler seg etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med bil samlet sett de har vært på i løpet av de siste 12 månedene. Som det fremkommer av tabellen er det mange som har vært på flere bilturer i løpet av de 12 månedene som har gått. Nær 10 prosent har gjennomført turer, mens så mange som 5 prosent har mer enn 30 bilturer per år. 76 Da utvalget ikke er tilfeldig trukket og dessuten avgrenset til Stor-Oslo, er tallene ikke representative for norske husholdninger. 138

23 Univariat analyse Tabell 5.41 Respondentene fordelt etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med bil de har vært på i løpet av de siste 12 månedene. Frequency Valid Cumulative Valid Ingen bilturer 260 (b) 27,6 29,9 29,9 En biltur 74 7,9 8,5 38,4 2-4 bilturer ,8 15,0 53,4 5-8 bilturer ,3 18,8 72, bilturer ,4 14,5 86, bilturer 78 8,3 9,0 95,6 Mer enn 30 bilturer 38 4,0 4,4 100,0 Total ,3 100,0 Missing System 72 (a) 7,7 (a) Ubesvarte (b) Fire respondenter har oppgitt å ha vært på biltur, men ikke angitt hvor mange. Antallet for disse er satt til null. 5.7 Reiser og transport: energibruk I dette kapittelet skal vi beregne energibruk til transport. Da trengs det faktorer som omregner et vist antall kilometer eller antall turer (som igjen krever at det gjøres antagelser om gjennomsnittlig lengre per tur) til et energiforbruk. Slike faktorer kaler vi her spesifikke energibruksfaktorer, da de sier noe om forbruket per kilometer reise. Beregningsfaktorer Personbil For personbiler bruker vi tre ulike energibruksfaktorer. For det første benytter vi gjennomsnittlig energibruk per vognkilometer (kwh/vkm) over året. Multiplisert med årlig kjørelengde i husholdningene får vi dermed det årlige energibruket til bilkjøring. De to neste energiforbruksfaktorene beregnes per passasjerkilometer (kwh/pkm). Dermed kommer kapasitetsutnyttelsen, dvs. hvor mange som sitter i bilen, inn i bildet. Den enkelte belastes altså med sin andel av kjøretøyets drivstofforbruk/energiforbruk. Den første av disse energiforbruksfaktorene refererer til hverdagskjøring, mens den andre henviser til lange ferie- og fritidsreiser. Vi har antatt at all kjøring med personbil foregår med bensinbiler. I følge Bang m.fl. (1999) var trafikkarbeidet i 1997 med henholdsvis bensin- og dieselbiler og mill. km. Dermed vil det være en liten feil ved å betrakte alle biler som bensinbiler. 77 Energibruksfaktorene er som vist under: Personbil, årlig gjennomsnitt: 0,843 kwh/vkm I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV 2003) har andel av nyregistrerte personbiler med dieselmotor steget til 17,5% i På tross av denne økningen utgjør dieselbiler likevel en mindre andel av totalreisene med personbil. 78 Den årlige kjøringen består av en blanding av by- og tettstedskjøring og landeveiskjøring. Drivstofforbruket ved by- og tettstedkjøring er satt lik 1,07 l/mil (Bang m.fl. 1999). Det tilsvarer et 139