5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen"

Transkript

1 5 UNIVARIAT ANALYSE I dette kapittelet skal vi gi en frekvensfordeling av hvordan respondentene har svart på spørreskjemaets ulike spørsmål. Det dreier seg altså om en enkel univariat analyse, hvor forhold som kjønnsfordeling, inntektsfordeling, reiselengder, energibruk i boligen etc., fordeler seg mellom respondentene. Hellevik (1991:189) peker på at det vanligvis er sammenhengen mellom to eller flere variabler som forskeren er interessert i, noe som kan føre til at univariat analyse vies liten eller ingen oppmerksomhet. Det er imidlertid understreker Hellevik viktig å studere hver enkelt variabels fordeling for å legge opp analysen riktig. Hvis det for eksempel finnes avvikende enheter med ekstreme verdier, bør disse gås nærmere etter i sømmene. Er verdien korrekt, må en ta stilling til slike atypiske enheter (såkalte outliers eller uteliggere ). I enkelte tilfeller stiller analyseopplegget bestemte krav til hva slags form fordelingen skal ha. Er ikke dette tilfredsstilt, må en overveie om det er mulig å oppnå riktig form ved å transformere variabelen (forandre målestokk), eller eventuelt skifte til opplegg som ikke forutsetter en bestemt type fordeling. En gjennomgang av en enkelte variabel gir dessuten en fin anledning til å bearbeide data fra spørreskjema til den variabelen en er ute etter. For eksempel skal opplysninger om forbruk av elektrisitet og ved (oppgitt kwh, i kroner eller antall sekker) regnes om til et samlet årlig forbruk i kwh. Endelig er det slik at en univariat analyse gir interessante data i seg selv som blant annet kan brukes til sammenligning mellom ulike byer/byregioner eller i Stor-Oslo over tid. 5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen Kjønn (spm.1) I tabellen under er vist hvordan fordelingen mellom henholdsvis menn og kvinne er blant respondentene. Tabell 5.1 Kjønnsfordeling blant respondentene Frequency Valid Cumulative Mann ,1 49,1 49,1 Kvinne ,9 50,9 100,0 100,0 Alder (antall fylte år) (spm.2) Yngste respondent er 18 år og eldste er 95 år. Gjennomsnittsalderen på respondentene er 48,1 år. Fordelingen mellom ulike aldersgrupper er vist under. 117

2 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.2 Aldersfordeling blant respondentene Frequency Valid Cumulative Valid ,7,7, ,7 10,8 11, ,3 25,4 36, ,3 22,4 59, ,0 17,1 76, ,3 10,3 86,7 over ,3 13,3 100,0 Total ,7 100,0 Missing System 3,3 Hva regner du som din hovedbeskjeftigelse? (spm.3) I tabellen under er vist hvordan ulik hovedbeskjeftigelse fordeler seg blant respondentene. Tabell 5.3 Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse Frequency Valid Cumulative Yrkesaktiv, inntektsgivende arbeid ,7 70,7 70,7 Hjemmeværende 14 1,5 1,5 72,2 Skoleelev/student 46 4,9 4,9 77,0 Alderspensjonist ,9 15,9 93,0 Uføretrygdet og andre pensjonister Er arbeidsledig, uten inntektsgivende arbeid 37 3,9 3,9 96,9 15 1,6 1,6 98,5 Annet 14 1,5 1,5 100,0 100,0 Antall husholdningsmedlemmer (spm.6) Antall husholdningsmedlemmer varierer fra 1 til 7. I gjennomsnitt er det 2,33 individer per husholdning i utvalget. Fordeling av husholdninger etter antall husholdningsmedlemmer er vist under. 118

3 Univariat analyse Tabell 5.4 Antall husholdningsmedlemmer i husholdningen som respondentene er del av Antall husholdningsmedle mmer Frequency Valid Cumulative 1, ,1 30,1 30,1 2, ,6 35,6 65,7 3, ,6 14,6 80,2 4, ,5 12,5 92,8 5, ,5 5,5 98,3 6, ,4 1,4 99,7 7,00 3,3,3 100,0 100,0 Personlig inntekt (spm.7a) Respondentenes gjennomsnittlige inntekt er kr per år (N=897). 58 Inntekt regnes her som årlig inntekt før skatt (bruttoinntekt). Tabell 5.5 Inntektsfordeling blant respondentene Frequency Valid Cumulative Valid Under kr 22 2,3 2,5 2, kr 82 8,7 9,1 11, kr ,0 20,0 31, kr ,2 29,5 61, kr ,5 19,4 80, kr 86 9,1 9,6 90, kr 35 3,7 3,9 94, kr 19 2,0 2,1 96, kr 15 1,6 1,7 97, kr 8,9,9 98, kr 2,2,2 98,9 Over kr 10 1,1 1,1 100,0 Total ,3 100,0 Missing System 44 4,7 Husholdningenes samlede inntekt (spm.7b) Husholdningens gjennomsnittlige samlede inntekt er kr per år (N=872). 59 Inntekt regnes her som årlig inntekt før skatt (bruttoinntekt). 58 Her er inntekten kodet til gjennomsnittsverdien i hvert intervall. De med inntekter under har fått verdien mens de med inntekter over er satt til Her er inntekten kodet til gjennomsnittsverdien i hvert intervall. De med inntekter under har fått verdien mens de med inntekter over er satt til For husholdninger med ett husholdningsmedlem er husholdningsinntekten satt lik personlig inntekt. 119

4 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.6 Inntektsfordeling i husholdningene som respondentene inngår i Frequency Valid Cumulative Valid Under kr 2,2,2, kr 38 4,0 4,4 4, kr 93 9,9 10,7 15, kr ,9 18,2 33, kr ,8 12,7 46, kr 99 10,5 11,4 57, kr ,6 11,5 69, kr 80 8,5 9,2 78, kr 72 7,7 8,3 86, kr 45 4,8 5,2 91, kr 27 2,9 3,1 94,7 Over kr 46 4,9 5,3 100,0 Total ,7 100,0 Missing System 69 7,3 Utdanning (spm.8) Tabell 5.7 Utdanningsnivå for respondentene Frequency Valid Cumulative Grunnskole 68 7,2 7,2 7,2 Videregående skole ,7 25,7 32,9 Høyere utdanning inntil fire år Høyere utdanning over fire år ,9 32,9 65, ,0 33,0 98,9 Ubesvart 10 1,1 1,1 100,0 100,0 5.2 Egenskaper ved boligen Hva slags bolig bor du i? (spm.9) Vi har bedt husholdningene om å krysse av boligtype blant ni ulike alternativer. Dette er vist i tabellen under husholdninger har kodet boligtype som annet. Vi har gått gjennom spørreskjemaene og omkodet annet til det de har spesifisert sin boligtype som i merknadsfeltet. Der hvor det ikke har vært mulig å omkode har vi kodet ubesvart (gjelder 2 husholdninger: og ). De ubesvarte har vi også gått gjennom og kodet om der det er oppgitt i tekst hva slags bolig respondenten bor i. Blant annet er kjedet enebolig satt til frittliggende enebolig. 120

5 Univariat analyse Tabell 5.8 Fordeling mellom boligtyper (tallene viser til spørreskjemaets opprinnelige kategorier) Boligtype Frequency Valid Cumulative Frittliggende enebolig ,3 25,3 25,3 Horisontaldelt tomannsbolig 15 1,6 1,6 26,9 Vertikaldelt tomannsbolig 22 2,3 2,3 29,2 Rekkehus 43 4,6 4,6 33,8 Terrassehus 21 2,2 2,2 36,0 Boligblokk ,8 44,8 80,9 Bygård i sammenhengende kvartalsbebyggelse ,9 15,9 96,8 Hybel/hybelleilighet i enebolig 14 1,5 1,5 98,3 Våningshus på gård 4,4,4 98,7 Ubesvart 12 1,3 1,3 100,0 100,0 I de videre analysene er det imidlertid hensiktsmessig å omkode boligtypen til færre kategorier, både av praktiske hensyn (mer oversiktlig) og fordi det teorietisk kan begrunnes å gjøre en slik reduksjon. Når det gjelder analysene av energibruk til oppvarming og drift av boligen, har vi slått sammen de ni boligtypene til fire hovedkategorier av boligtyper. Bakgrunnen for inndelingen er å redusere antallet boligtyper i grupper som teoretisk sett kunne forsvares å bli plassert sammen. Vi tar her utgangspunkt i karakteristiske forskjeller mellom boligtypene når det gjelder forholdet mellom bygningsoverflate (vegger og tak) og gulvareal, siden dette forholdet er av særlig interesse for energibehovet til oppvarming (Næss 1997). Også når det gjelder analysene av transport har vi benyttet den samme inndelingen. Inndelingen av boligtyper er som følger (spørreskjemaets kategorier står i parentes): Enebolig (frittliggende eneboliger og våningshus) Rekkehus (rekkehus, terrassehus, vertikaldelt og horisontaldelt tomannsbolig) Boligblokk (boligblokker, bygård i sammenhengende kvartalsbebyggelse, hybel/hybelleilighet i enebolig) Tabell 5.9 Fordeling mellom boligtyper (sammenslåtte kategorier) Frequency Valid Cumulative Valid Enebolig ,7 26,0 26,0 Rekkehus ,7 10,9 36,9 Boligblokk ,3 63,1 100,0 Total ,7 100,0 Missing System 12 1,3 Når ble boligen bygd? (spm.10) Aldersfordeling av boligene er vist under. Antall boliger i gitte alderskategorier. 121

6 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.10 Boligens aldersfordeling Frequency Valid Cumulative Valid 1980 eller senere ,3 53,0 53, ,8 20,4 73, ,4 6,6 80, ,1 5,3 85, ,2 3,3 88,6 Før ,1 11,4 100,0 Total ,8 100,0 Missing System 30 3,2 Eie/leieforhold: Er boligen (spm.11) Respondentenes eie/leieforhold til boligen er vist under. Tabell 5.11 Eie/leieforhold til bolig Frequency Valid Cumulative Selveier ,9 50,9 50,9 Borettslagsleilighet/andelsbolig ,7 35,7 86,6 Utleiebolig/-hybel ,9 10,9 97,6 Annet 8,9,9 98,4 Ubesvart 15 1,6 1,6 100,0 100,0 Hvor stor er boligen? (spm.12) Boligstørrelsen varierer fra 17 til 600 m 2. Den gjennomsnittlige boligstørrelsen er 112,3 m 2 (N=927). I tabellen under er vist gjennomsnittlig boligareal for ulike boligtyper. Vi har da benyttet de sammenslåtte kategoriene som vi har anvendt tidligere. Tabell 5.12 Gjennomsnittlig boligstørrelse (m2) fordelt på boligtyper Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig 188, ,2 Rekkehus 120, ,6 Boligblokk 79, ,8 Total 112, ,0 Mer interessant enn den gjennomsnittlige boligstørrelsen er kanskje gjennomsnittlig boligareal per beboer. Det vi gi et mer relevant anslag på hvor mye areal hvert individ forbruker. Gjennomsnittlig boligareal er vist i tabellen under. Som vi ser er forskjellen mellom de ulike boligtypene dramatisk redusert. Riktignok har man i eneboliger et større arealforbruk per beboer enn det man finner i rekkehus og blokker, men forskjellen er imidlertid av en helt annen størrelsesorden enn den man får når man kun sammenlikner boligtyper uten å ta hensyn til hvor mange som bor i hver bolig. 122

7 Univariat analyse Tabell 5.13 Gjennomsnittlig boligareal per husholdningsmedlem (m2/person) fordelt på boligtyper. Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig 68, ,9 Rekkehus 55, ,5 Boligblokk 50, ,2 Total 56, ,8 Private utearealer (spm.13-14) Antall husholdninger med tilgang på private utearealer på bakkenivå er vist under. Tabell 5.14 Tilgang på private utearealer Frequency Valid Cumulative Valid Ja ,3 47,6 47,6 Nei ,0 52,4 100,0 Total ,3 100,0 Missing System 25 2,7 I gjennomsnitt er de private utearealene 296,0 m 2 (N=902). 61 Den gjennomsnittlige størrelsen på utearealene fordelt på boligtyper er vist under. Tabell 5.15 Gjennomsnittlige størrelsen på utearealene (m2) fordelt på boligtyper Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig 776, ,8 Rekkehus 273, ,6 Boligblokk 96, ,7 Total 296, ,7 5.3 Energibruk i boligen Respondentene har oppgitt forbruk av elektrisitet, fyringsolje, parafin og fjernvarme enten som årlig forbruk av kwh eller liter, eventuelt som årlig kronebeløp (spm.15). Vi har benyttet verdiene for kwh/liter som første prioritet (omregning fra liter til kwh er vist i tabellen under), men dersom det bare er oppgitt kronebeløp er følgende data for omregningsfaktorer fra kr til kwh benyttet: 61 Her er arealene kodet til gjennomsnittsverdien i hvert intervall på spørreskjemaet. De med utearealer under 400 m 2 har fått verdien 200 m 2 mens de med utearealer over m 2 er satt til m

8 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.16 Data for energibærere Energibærer Merknad Energiinnhold Pris Elektrisitet - 59,9 øre/kwh [7] Fyringsolje 9,74 kwh/liter [3] 491 øre/liter [1] Parafin 9,72 kwh/liter [4] 554 øre/liter [2] Fjernvarme - blokker: 54,5 øre/kwh [5] eneboliger: 58,6 øre/kwh [6] Ved [9] favn (2,4 m3) kwh/m3 [8] l sekk (0,1m3) 80 l sekk (0,08m3) 60 l sekk (0,06m3) [1] Gjennomsnittlig listepris til forbrukere i 0-sonen var i øre/liter eks. mva (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt). Oslo-området omfattes av 0-sonen (områder rundt innskipning av olje). [2] Gjennomsnittlig listepris til forbrukere i 0-sonen var i øre/liter eks. mva (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt). Oslo-området omfattes av 0-sonen (områder rundt innskipning av olje). [3] Energiinnholdet er 11,6 kwh/liter, tetthet=0,84 kg/liter (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt). [4] Energiinnholdet er 12,0 kwh/liter, tetthet=0,81 kg/liter (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt). [5] Gjennomsnittlige priser i 2002 i Oslo-området for leveranse til blokker/borettslag (V7) var 43,94 øre/kwh eks. mva. (Kilde: Viken Energi). [6] Gjennomsnittlige priser i 2002 i Oslo-området for leveranse til eneboliger/rekkehus (V3) var 47,27 øre/kwh eks. mva. (Kilde: Viken Energi). [7] Tallet gjengir gjennomsnittlig pris for husholdninger i Oslo-området i 2002 (Kilde: SSB). Tallet er beregnet som følger: Gjennomsnittlig kraftpris ( forbruksleddet ) for hele landet i 2002 var 20,3 øre/kwh. I følge SSB er det er bra estimat for Oslo. I tillegg kommer 9,5 øre/kwh forbruksavgift og 24% mva på summen av forbruksleddet og forbruksavgift. Det gir et forbruksledd på 36,95 øre/kwh. Gjennomsnittlig nettleie ( nettleieleddet ) i Oslo i 2002 er beregnet til 22,9 øre/kwh inkl..mva (basert på et forbruk på kwh/år). [8] Gjelder gjennomsnittlig energiinnhold i tørr blandingsved (Kilde: Olav Gislerud, Norges Forskningsråd). [9] 1 liter = 0,001 m3. Noen ord om vedforbruket Før vi presenterer resultatene fra det gjennomsnittlige energiforbruket i husholdningene vil vi komme med noen kommentarer om vedforbruket. En inspeksjon av skjemaene tyder på at dette er et vanskelig område for husholdningene å holde orden på. Det er grunn til å tvile på om en husholdning som bor i en leilighet på 70 kvadratmeter bruker 30 (!) favner ved per år. Slike husholdninger er det en del av i vårt materiale, noe som igjen indikerer at dette med vedforbruk er en vanskelig sak å kartlegge (se også Holden 2001; Bøeng og Nesbakken 1999; Aall og Norland 2002 om problemer med beregning av vedforbruk). 62 Det er imidlertid ingen grunn til å tvile på at en del husholdninger bruker mye ved, ja gjerne opp mot 8 favner i året. En av husholdningen oppgir nettopp 8 favner per år (id. 62 Ved beregning av vedforbruket i husholdningene har vi gått frem som følger: Alle som har unnlatt å krysse av på om de bruker ved, har fått verdien 0. Det innebærer at 258 husholdninger oppgir å ha brukt ved, mens altså 683 ikke bruker ved. Ved beregning av forbruket er alle de som oppgir å ikke bruke ved (se over) satt til null. I tillegg til de 683 husholdningene som er gitt verdien 0 er det en husholdning som oppgir å ha brukt ved men som har satt verdiene til 0, slik at antall 0-vedforbrukere er 684. Av de resterende 257, har 221 oppgitt hvor mye ved de bruker, mens altså 36 har nøyd seg med å konstatere at de bruker ved, men ikke hvor mye. I de videre analysene av energiforbruket er husholdningen med verdien 0 eller gyldig verdi tatt med, mens de 36 vedforbrukerne uten gyldig verdi er utelatt. 124

9 Univariat analyse ). Når det så fremkommet at vedkommende er skogsarbeider er det ingen grunn til å tvile på at dette stemmer selv om det altså er svært mye ved. Vi har derfor gjennomført tre ulike beregninger av energiforbruket i husholdningene. (1) Energiforbruket beregnes uten at vedforbruket er inkludert. (2) Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med ekstreme verdier på vedforbruk er fjernet (ekstremverdier er i SPSS manualen definert som 3 ganger kvartildifferansen over øvre kvartil, SPSS 1998:41). Det innebærer at husholdninger med veddata lik eller over ekstremverdien (1.980 kwh/år) utelates. (3) Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med et vedforbruk høyere enn den overnevnte skogsarbeideren på 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år utelates. Årlig energiforbruk per husholding I tabellen under er det årlige gjennomsnittlig energiforbruket per husholding beregnet for de tre hovedkategoriene av boligtyper. 63 Som det fremkommer klart av denne tabellen er energiforbruket klart størst i eneboliger og minst i boligblokker. Rekkehusene kommer i en mellomposisjon. Dette gjelder for alle de ulike metodene for inkludering av vedforbruket i beregning av det totale årlige energiforbruket. Som forventet stiger det årlige gjennomsnittlige energiforbruket for alle tre boligtyper ettersom man inkluderer en større andel av veddata i beregningene. 63 Beregning av energiforbruket i SPSS-syntax er sjekket manuelt mot 28 tilfeldige utvalgte husholdninger (se beregninger på eget Excel ark). Alle beregningene stemte overens. Vi har ikke oppgitt energiforbruket uten at det er foretatt justeringer av vedforbruket, dvs. [1], [2] eller [3]. Beregnes energiforbruket uten at vedforbruket er korrigert på en eller annen måte, vil årlig energiforbruk for ulike boligtyper være hhv kwh/år (eneboliger), kwh/år (rekkehus) og kwh/år (boligblokker). Tallene for rekkehus og boligblokker kan vel være rimelige nok, men eneboligene har på grunn av en del ekstremverdier et helt urimelig energiforbruk. Det er altså behov for en eller anen form for justering av vedforbruket. 125

10 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.17 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdning fordelt på boligtyper. Alle tall i kwh/husholdning/år. Metode Boligtype Mean N Std. Deviation Energiforbruket uten vedforbruk [1] Enebolig Rekkehus Boligblokk Totalt [4] Energiforbruket uten ekstremverdier for vedforbruk [2] Enebolig Rekkehus Boligblokk Totalt Energiforbruk med rimelig vedforbruk [3] Enebolig Rekkehus Boligblokk Totalt [1] Energiforbruket beregnes uten at vedforbruket er inkludert. [2] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med ekstreme verdier på vedforbruk er fjernet (ekstremverdier er i SPSS manualen definert som 3 ganger kvartildifferansen over øvre kvartil, SPSS 1998:41). Det innebærer at husholdninger med veddata lik eller over ekstremverdien (1.980 kwh/år) utelates. [3] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med et vedforbruk høyere enn den overnevnte skogsarbeideren på 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år utelates. [4] Når antall husholdninger er så vidt lavt i forhold til antall skjemaer som er innkommet, henger dette sammen med at hele 285 husholdninger har unnlatt å svare på hvor mye elektrisitet de bruker og altså ikke har gyldige data for energiforbruk. Årlig energiforbruk per husholdingsmedlem Nå er ikke nødvendigvis totalt energiforbruk i boligen det beste målet på hvordan energiforbruket påvirkes av boligtype (Holden 2001) Fordi det bor ulikt antall individer i de ulike boligtypene, vil ikke tallene i tabellen over gi et godt bilde av hvordan energiforbruket varierer mellom de ulike boligtypene. På den ene siden har store husholdninger et større energiforbruk siden de i sum forbruker mer energi. På den andre siden er det stordriftsfordeler ved å dele energiforbruket på flere. I tabellen under har vi derfor beregnet årlig energiforbruk per husholdingsmedlem for de tre hovedkategoriene av boligtyper. Vi har også her anvendt de tre ulike metodene for å inkludere vedforbruket ved beregning av totalforbruket. 126

11 Univariat analyse Tabell 5.18 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdningsmedlem fordelt på boligtyper. Alle tall i kwh/husholdningsmedlem/år. Metode Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig Energiforbruket uten vedforbruk [1] Rekkehus Boligblokk Totalt Enebolig Energiforbruket uten ekstremverdier for vedforbruk [2] Rekkehus Boligblokk Totalt Enebolig Energiforbruk med rimelig vedforbruk [3] Rekkehus Boligblokk Totalt [1] Energiforbruket beregnes uten at vedforbruket er inkludert. [2] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med ekstreme verdier på vedforbruk er fjernet (ekstremverdier er i SPSS manualen definert som 3 ganger kvartildifferansen over øvre kvartil, SPSS 1998:41). Det innebærer at husholdninger med veddata lik eller over ekstremverdien (1.980 kwh/år) utelates. [3] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med et vedforbruk høyere enn den overnevnte skogsarbeideren på 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år utelates. Noen ord om kollektiv avregning av energiforbruket Det kan være mange grunner til at en husholdning ikke vet hvor mye energi den bruker. En av grunnene er at de kan ha såkalt felles avregning. Dette innebærer at husholdningen betaler en fast leie til borettslag, utleier og lignende, som skal dekke hele eller deler av energiforbruket i husholdningen. Et eksempel som vi har mange av i vårt empiriske data er borettslag med felles oppvarmingssystem og varmtvann. I slike tilfeller bruker borettslaget en mengde fyringsolje, fjernvarme e.l., og fordeler forbruket blant husholdningene etter en sameiebrøk. Utgiftene til energiforbruk inngår i husleie sammen med utgifter til vaktmester, snørydding etc. I et sånt system vil den enkelte husholdning ikke ha noen aning om sitt totale energiforbruk. Derimot kan de ha individuell avregning av elektrisitetsforbruk. Når de så oppgir sitt samlete energiforbruk, oppgir de elektrisitet men ikke energi til oppvarming og varmt vann. De underestimerer således sitt energiforbruk, 127

12 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo noe som i praksis innebærer at boligblokker og bygårder kommer ut med et for lavt årlig energiforbruk sammenliknet med for eksempel eneboliger. 64 For å unngå en slik systematisk underrapportering av energiforbruket, har vi bedt respondentene svare på om de har noe felles energiforbruk som de ikke har oversikt over. De som svarer ja på dette spørsmålet angir vi som husholdninger med kollektiv avregning av energiforbruk. Vi finner to grupper av husholdninger med kollektiv avregning. På den ene siden er det de som på tross av denne ordningen likevel vet hvor mye energi de bruker (og har oppgitt det på spørreskjemaet) og på den annen side finner vi de som ikke vet hvor mye de bruker. I tabellen under er vist årlig energiforbruk per husholdningsmedlem hvor vi har skilt ut de med kollektiv avregning og de som (av eller av en annen grunn) ikke har oppgitt hvor mye energi de bruker. 65 Tabell 5.19 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdningsmedlem fordelt på boligtyper. Kun husholdninger som ikke har data for (hele eller deler av) energibruket i den faste husleien. Alle tall i kwh/husholdningsmedlem/år. Metode Boligtype Mean N Std. Deviation Enebolig Energiforbruket uten vedforbruk [1] Rekkehus Boligblokk Totalt Enebolig Energiforbruket uten ekstremverdier for vedforbruk [2] Rekkehus Boligblokk Totalt Enebolig Energiforbruk med rimelig vedforbruk [3] Rekkehus Boligblokk Totalt [1] Energiforbruket beregnes uten at vedforbruket er inkludert. [2] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med ekstreme verdier på vedforbruk er fjernet (ekstremverdier er i SPSS manualen definert som 3 ganger kvartildifferansen over øvre kvartil, SPSS 1998:41). Det innebærer at husholdninger med veddata lik eller over ekstremverdien (1.980 kwh/år) utelates. [3] Energiforbruket beregnes etter at alle husholdninger med et vedforbruk høyere enn den overnevnte skogsarbeideren på 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år utelates. 64 Nå er det slik at en rekke borettslag har felles oppvarmingssystem men individuelle målinger på energiforbruk i hver leilighet. I slike tilfeller har husholdingen felles oppvarmingssystem men vet likevel akkurat hvor mye energi de bruker selv. 65 Konkret innebærer det følgende: respondenten som har oppgitt å ha kollektiv avregning men unnlatt å oppgi faktisk energiforbruk på en av de energikildene de bruker, utelates fra analysene. Det innebærer at de som ha kollektiv avregning, men oppgir likevel (fordi de da altså vet det) forbruket inkluderes. 128

13 Univariat analyse Sammenlikner man disse tallene med de som ikke har energibruket som en del av husleien, ser man at det for enebolig og rekkehus er små forskjeller (naturlig nok siden disse i liten grad har energibruk som en del av husleien). For blokker er det imidlertid en vesentlig endring. Tar man for eksempel for seg de husholdningen hvor ekstremverdier for veddata er utelatt [2], stiger det årlige energiforbruket i gjennomsnitt med rundt kwh, altså en økning på nær 20%. 66 Det er altså en betydelig underrapportering av energiforbruket i blokker (boligblokker, bygårder, leiligheter etc.). Hvordan stemmer våre resultater med andre studier? I tabellen under er vist hvordan tallene for energiforbruk i denne undersøkelsen stemmer overens med andre kilder. Energiforbruket er målt per husholdning og vedforbruket er inkludert. Tabell 5.20 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdning fordelt på boligtyper. Sammenlikning av ulike kilder. Alle tall i kwh/husholdning/år. Boligtype Denne studien [1] (N=567) Holden (2001) [2] (N=151) Enebolig Rekkehus Boligblokk Bøeng og Nesbakken (1999) [3] SSB (2004) [4] [1] Husholdninger med kollektiv avregning av energiforbruk og som ikke vet hvor mye de bruker er utelatt. Husholdninger med et vedforbruk høyere enn 8 favner per år er utelatt (som altså er et kvalitativt rimelighetsestimat på hva man kan akseptere). Det innebærer at husholdninger med veddata over kwh/år er utelatt. [2] Undersøkelsen er gjennomført i Stor-Oslo i oktober/november 1999 og omfatter kommunene: Oslo, Bærum, Asker, Skedsmo, Nittedal, Rælingen, Oppegård, Ski og Lørenskog. Kun de husholdninger som har oppgitt gyldige verdier på vedforbruket er inkludert. [3] Basert på gjennomsnitt fra alle norske husholdninger i årene 1993 til Tall fra Forbruksundersøkelsen. [4] Statistisk sentralbyrå arbeider nå med en ny undersøkelse av energiforbruk i boliger basert på Forbruksundersøkelsene. Denne studien forventes å foreligge i løpet av første halvår Det er verdt å merke seg at denne undersøkelsen ([1] i tabellen over) er en utvalgsundersøkelse i enkelte boligområder, og ikke representative for Stor-Oslo som område som en helhet. Det er derfor ikke grunnlag for å sammenlikne for mye med de andre studiene (som i større grad har generalisering som ambisjon). Likevel er det betryggende at våre tall er i overensstemmelse med resultater fra andre studier. 5.4 Fritidsbolig/hytte Om lag halvparten av respondentene oppgir at de har regelmessig tilgang til privat fritidsbolig/hytte. 66 Det årlige energiforbruket stiger i gjennomsnitt fra kwh/husholdningsmedlem/år til kwh/ husholdningsmedlem/år. 129

14 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.21 Regelmessig tilgang til privat fritidsbolig/hytte Frequency Valid Cum. Har regelmessig tilgang på fritidsbolig/hytte Har ikke regelmessig tilgang på fritidsbolig/hytte ,5 49,5 49,5 475 (a) 50,5 50,5 100,0 100,0 Husholdninger (15 stk.) som har unnlatt å besvare spørsmålet er kodet til Nei, har ikke regelmessig tilgang. Det er ingen tvil om hvilket transportmiddel som er det mest brukte på reise til og fra fritidsbolig/hytte. Mer enn 90 prosent av reisene foregår med personbil. 6 prosent av reisene foregår med buss eller tog, mens mindre enn 3 prosent bruker fly. 67 Tabell 5.22 Bruk av transportmiddel til fritidsbolig/hytte Frequency Valid Cum. Valid Egen bil/passasjer i bil ,1 90,9 90,9 Buss, tog 28 6,0 6,1 97,0 Fly 13 2,8 2,8 99,8 Annet 1,2,2 100,0 Total ,1 100,0 Missing System 4,9 Total ,0 Vi har også spurt om hvor hyttene ligger og hvor ofte respondentene har vært der i løpet av de siste 12 månedene. Resultatene er vist i tabellene under. Tabell 5.23 Antall fritidsboliger/hytter som husholdingene har tilgang på Frequency Valid Cumulative Valid,00 1,1,2,2 1, ,9 68,5 68,7 2, ,5 25,3 94,0 3, ,3 4,7 98,7 4,00 4,4,9 99,6 20,00 1,1,2 99,8 70,00 1,1,2 100,0 Total ,5 100,0 Missing System ,5 67 Flyandelen er antakeligvis noe høyere. Flere respondenter har flere fritidsboliger og bruker ulike transportmidler avhengig av hvor disse ligger. For eksempel har enkelte oppgitt at de har hytter i Sør- Norge (som de bruker bil til) og dessuten fritidsboliger i Nord-Norge eller utlandet (som de bruker fly til). På grunn av spørreskjemaets utforming har det bare vært mulig å krysse av for ett alternativt transportmiddel. Der hvor det er oppgitt flere transportmidler, har vi kodet til det transportmidlet vi mener blir brukt mest. 130

15 Univariat analyse Antall fritidsboliger som respondenten har regelmessig tilgang på, varierer fra ingen til Antall besøk er også varierende. Mens enkelte ikke har benyttet hytta siste 12 måneder, oppgir en respondent å ha vært der 120 ganger siste år. I gjennomsnitt har de som oppgir at de har tilgang på privat fritidsbolig/hytte vært der rundt 11 ganger hvert år. I dette tilfellet gir imidlertid gjennomsnittet en noe misvisende fremstilling av hvor ofte folk drar på hyttene sine. En del respondenter reiser flere ganger i uka til sine hytter og fritidsboliger. Faktisk reiser så mange som vel 20 prosent mer enn 18 ganger i året på hytta. Det store flertallet reiser imidlertid ikke så ofte. Den besøksfrekvensen som opptrer hyppigst er seks besøk per år. Isteden for å operere med et gjennomsnittstall, kan det være mer hensiktsmessig å presenterer hvor mange som reiser for eksempel hver uke, hver måned, en gang i året etc. Under har vi konstruert noen besøkskategorier og angitt hvor mange av respondentene som vi finner i hver kategori. Kategoriene er konstruert med utgangpunkt i hva vi anser som ulike former for typiske besøksgrupper, som en gang i året, i feriene, hver uke etc. 69 Tabell 5.24 Antall besøk på fritidsboliger/hytter de siste 12 måneder Besøkskategorier Fre-quency Valid Cumulative Valid Ingen besøk (0) 23 2,4 4,9 4,9 Ett besøk (1) 33 3,5 7,1 12,0 I feriene (2-6) ,0 40,3 52,4 Hver måned (7-18) ,7 29,6 82,0 Annen hver uke (19-36) 62 6,6 13,3 95,3 Hver uke (37-56) 12 1,3 2,6 97,9 Flere ganger i uka (> 56) 10 1,1 2,1 100,0 Total ,5 100,0 Missing System ,5 5.5 Førerkort, kollektivkort og bilhold/bilavhengighet I tabellen under er vist hvor mange av respondentene som har førerkort for henholdsvis bil og MC. Som det fremkommer har over 85 prosent førerkort til bil (hvorav rundt 10 prosent av disse også har førerkort til MC). Nær 15 prosent har ikke førerkort, mens kun et svært lite antall har bare førerkort til MC. 68 Sannsynligvis er det at to respondenter oppgir at de har tilgang på 20 og 70 hytter en feilføring (kanskje gjelder det antall besøk siste 12 måneder), og er her utelatt. Det kan imidlertid også være noen som driver utleie av hytter. 69 Alternativt kunne en benyttet ulike percentiler for å konstruere besøkskategorier. Dette ville imidlertid ikke gi like intuitivt gode klassifiseringer. 131

16 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 5.25 Tilgang på førerkort Frequency Valid Cumulative Valid Har bare førerkort til bil ,1 74,5 74,5 Har bare førerkort til MC 2,2,2 74,8 Har førerkort til bil og motorsykkel ,2 11,2 86,0 Har ingen førerkort ,9 14,0 100,0 Total ,4 100,0 Missing System 6,6 Noe over halvparten (55%) av respondentene har en eller annen form for rabattkort på kollektivtransport. De fleste av disse har flexikort 70. Tabell 5.26 Tilgang på månedskort, flexikort eller liknende på trikk, tog, t-bane eller buss Frequency Valid Cumulative Valid Ja, månedskort / 3- månederskort ,3 17,3 17,3 Ja, flexikort ,5 37,5 54,8 Nei ,1 43,1 98,0 Ubesvart 19 2,0 2,0 100,0 100,0 Syv av ti husholdninger har daglig tilgang på en eller flere privatbiler. Rundt 5 prosent disponerer ikke bil daglig, men låner ved behov. Kun 1 prosent deltar i bildelingsordning. Noe over 20 prosent disponerer ikke egen bil. Tabell 5.27 Tilgang på privat bil Frequency Valid Cumulative Ja, daglig ,1 71,1 71,1 Ja, deltar i bildelingsordning Nei, men låner ved behov Nei, jeg/vi disponerer ikke bil 9 1,0 1,0 72,1 52 5,5 5,5 77, ,4 21,4 98,9 Ubesvart 10 1,1 1,1 100,0 100,0 Av de som har tilgang på egen bil, er det mest vanlig å ha én bil (75,6%). Det er imidlertid nokså vanlig å ha flere biler per husholdning. Hele 22,7 prosent oppgir at husholdningen 70 Klippekort som gir rabatt ved reise med Oslo Sporveier. 132

17 Univariat analyse de bor i har to biler. Det innebærer at hver fjerde husholdning som disponerer bil har to eller flere biler. Kun et fåtall har flere enn to biler per husholding. Tabell 5.28 Antall biler per husholdning Antall biler Frequency Valid Cumulative Valid ,9 75,6 75, ,2 22,7 98,2 3 8,9 1,2 99,4 4 3,3,4 99,9 5 1,1,1 100,0 Total ,3 100,0 Missing System ,7 Rundt 30 prosent oppgir at de i høy grad er avhengig av bil for å få hverdagsaktivitetene til å henge sammen. 25 prosent sier at de til en viss grad er avhengig av bil, mens hele 40 prosent slett ikke er avhengig av privatbil for å komme seg gjennom hverdagen. Tabell 5.29 Bilavhengighet i hverdagen. Frequency Valid Cumulative Ja, i høy grad ,2 29,2 29,2 Ja, til en viss grad ,8 25,8 55,0 Nei, slett ikke ,9 39,9 94,9 Ubesvart 48 5,1 5,1 100,0 100,0 5.6 Reiser og transport: kilometer og antall I denne delen skal vi presentere resultatene fra respondentenes/husholdningenes reiser. Vi skal starte med husholdingenes årlige kjørelengde med bil og deretter se på hvor langt respondentene reiser i løpet av en vanlig uke. 72 Avslutningsvis skal vi se nærmere på hvor ofte og hvor respondentene har reist på lengre ferie og fritidsreiser med bil og fly i løpet av de siste 12 månedene. Årlig kjørelengde med privatbiler Før vi går nærmere inn på årlig kjørelengde per husholdning skal vi se nærmere på årlig kjørelengde per bil blant våre respondenter sammenliknet med resultater fra andre undersøkelser. Her finnes det gode data fra pålitelige kilder og det gir dermed en god mulighet til å foreta en innledende kvalitetskontroll av de oppgitte årlige kjørelengder. Statistisk sentralbyrå gjennomførte i en undersøkelse av årlig kjørelengde per bil 71 To av de som deltar i bildelingsordninger har krysset av på antall biler. 72 Denne uka refererer til spørsmål 24 i spørreskjemaet og som ber om at respondentene fyller ut alle sine reiser i forrige uke. Avhengig av når respondenten fylte ut skjemaet, er undersøkelsesuken er gang i mars

18 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo fordelt på fylker (Monsrud 1997). 73 Dessuten utgir Opplysningsrådet for veitrafikken i sin årlige publikasjon Bil og vei data for gjennomsnittlig årlig kjørelengde for personbiler (OFV 2003). Kjørelengdene til OFV er basert på data fra Statistisk sentralbyrå og Transportøkonomisk institutt (TØI). I tillegg finnes det et omfattende datamateriale fra den nylig gjennomførte Reisevaneundersøkelsen til TØI (RVU 2001). Den årlige kjørelengden per bil fra vår undersøkelse og de to nevnte kilder er vist under. Som det fremkommer av tabellen, ser våre data ut til å være i bra samsvar med de data som foreligger fra andre kilder. Tabell 5.30 Årlig kjørelengde med privatbil. Ulike kilder. Alle tall i km/år Gjennomsnittlig årlig kjørelengde per bil SusHomes (2003) Oslo og Bærum (a) Monsrud (1997) Oslo og Akershus (b) OFV/TØI (2003) Norge (c) RVU (2001) Norge (d) RVU (2001) Akershus (e) RVU (2001) Oslo (f) (a) N=619. Data fra mars Omfatter all kjøring også tjenestereiser. (b) Gjelder gjennomsnitt av Oslo (13.461) og Akershus (14.926). Tall fra (c) Gjelder Baserer seg på offisielle tall fra Transportøkonomisk institutt (Rideng). Utgangspunktet er Reisevaneundersøkelsene med korreksjoner og justeringer i forhold til andre relevante kilder (blant annet SSB sin Eie og bruk av personbil fra 1995). (d) Tall fra Reisevaneundersøkelsen Omfatter all kjøring også tjenestereiser (Kilde: Jon Martin Denstadli, TØI). (e) Tall fra Reisevaneundersøkelsen 2001 fordelt på fylke. Omfatter all kjøring også tjenestereiser (Kilde: Jon Martin Denstadli, TØI). (f) Tall fra Reisevaneundersøkelsen 2001 fordelt på fylke. Omfatter all kjøring også tjenestereiser (Kilde: Jon Martin Denstadli, TØI). I tabellen under er vist hvor langt husholdingene reiser årlig med privatbilene de disponerer (alle respondentene og bare de som disponerer bil). Vi presenterer resultatene for husholdningene samlet og per husholdningsmedlem. Tallene for husholdningsmedlem er et gjennomsnitt for hvert medlem av husholdningen og ikke respondentens andel av totalen (den vet vi ingen ting om). Tjenestereiser er trukket fra. Tabell 5.31 Årlig kjørelengde med privatbil (tallene inkluderer ikke tjenestereiser) Husholdninger som disponerer egen bil N Gjennomsnitt per husholdning Gjennomsnitt per husholdningsmedlem Alle husholdninger (a) (a) Både de som har bil og de som ikke har bil 73 Det har vært gjennomført undersøkelser av kjørelengde fordelt på fylker etter denne undersøkelsen. I følge Tøi som har gjennomført flere slike undersøkelser er imidlertid undersøkelsen til Monsrud den mest pålitelige (Kilde: Arne Rideng, Transportøkonomiske institutt). 134

19 Univariat analyse Reiser i løpet av en uke: alle reiser I tabellene under er vist reiselengde med ulike transportmidler samt andelen av totalen i løpet av undersøkelsesuken. Tjenestekjøring, dvs. reiser i den tiden respondenten er på jobb, er trukket fra. For hvert transportmiddel er det skilt mellom reiser mandag til fredag ( virkedager ) og lørdag til søndag ( helgedager ). I gjennomsnitt reiser hver respondent 336 kilometer hver uke, noe som tilsvarer 48 km per dag. 80 prosent av disse reisene tilbringes i bil eller fly. Faktisk er gjennomsnittlig reiselengde per uke med bil og fly like store, henholdsvis 135 og 136 km/uke. I en miljømessig forstand er dette interessant, da nettopp bil og fly er de transportmidlene som det kan knyttes størst energiforbruk og forurensende utslipp til. 10 prosent av reisene foregår med tog, trikk eller T-bane, mens buss og gang/sykkel står for rundt 5 prosent hver. Kollektivandelen av de ukentlige reisene utgjør altså ikke mer enn 15 prosent (i underkant av 50 kilometer per uke). Reiser med motorsykkel utgjør en ubetydelig andel av reisene. Av de 336 kilometerne Oslobeboeren reiser ukentlig, utgjør 234 km såkalte virkedagsreiser, mens de resterende 102 km er helgereiser. Dette utgjør henholdsvis 70 og 30 prosent av totalen. Tabell 5.32 Reiser i løpet av siste uke (alle reiser er med unntatt tjenestereiser). Alle tall i km/uke. N=845. Virkedagsreiser (mandag til fredag) Helgereiser (lørdag og søndag) Bil (a) Buss Tog, trikk eller T- bane Til fots eller på sykkel MC Fly Totalt , ~ Totalt , (a) Alene eller passasjer. Tabell 5.33 Reiser i løpet av siste uke (alle reiser er med unntatt tjenestereiser). Alle tall i prosent av totalt antall kilometer. N=845. Virkedagsreiser (mandag til fredag) Helgereiser (lørdag og søndag) Bil (a) Buss Tog, trikk eller T- bane Til fots eller på sykkel MC Fly Totalt Totalt (a) Alene eller passasjer. Reiser i løpet av en uke: typiske eller vanlige reiser (hverdagsreiser) I tabellene over har vi vist hvor langt respondentene reiste i undersøkelsesuken. Det kan imidlertid ha vært en uvanlig uke hva reiser angår. For å få et mål på de vanlige eller typiske reisene, eller det vi kaller hverdagsreiser, må vi fjerne de som har hatt et uvanlig eller utypisk reisemønster i løpet av undersøkelsesuken. Vi har spurt respondentene om 135

20 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo de ukentlige reisene de har oppført i spørsmål 24 er forholdsvis typiske eller svært forskjellige fra det som er vanlig på denne tiden av året. Metodisk fremkommer hverdagsreisene ved å utelate de respondenten som har angitt at reisene notert ned i spørsmål 24 er svært forskjellig fra det som er vanlig. Mens tallene i tabellen over er en ren reisevaneundersøkelse, skal vi her presentere tall for typiske reiser, eller hverdagsreiser. Det er viktig å merke seg at vi snakker om hverdagsreiser en hel uke, og at vi dermed inkluderer både reiser på virkedager (mandag til fredag) og reiser i helgen (lørdag eller søndag). Tabell 5.34 Hverdagsreiser. Alle tall i km/uke. N=751 Bil (a) Buss Tog, trikk, T-bane Til fots /sykkel MC Fly Totalt Mandag til fredag ~ Lørdag og søndag ~ Hele uken ~ (a) Alene eller passasjer. Når de uregelmessige, utypiske reisene er tatt vekk, er det ikke overraskende at ukentlig reiselengde i gjennomsnitt reduseres i forhold til reisene som ble presentert i de forrige tabellene. I gjennomsnitt utgjør hverdagsreisene for en Oslo-beboer 233 kilometer hver uke. Hele 133 km (eller 57 prosent) av dette utføres som bilfører eller passasjer i bil. Skinnegående transportmidler og fly står for vel 15 prosent hver, mens buss og gang/sykkel utgjør hver 7 prosent. MC er ubetydelig. Av hverdagsreisene skjer snaut tre fjerdedeler på virkedagene, en fjerdedel foregår i helgene. Tabell 5.35 Hverdagsreiser. Alle tall i prosent av totalen. N=751 Bil (a) Buss Tog, trikk, T-bane Til fots /sykkel MC Fly Totalt Mandag til fredag Lørdag og søndag Hele uken (a) Alene eller passasjer. Lengre ferie- og fritidsreiser med fly Nær syv av ti (67,7 prosent) oppgav å ha vært på ferie- eller fritidsreiser med fly i løpet av de siste 12 måneder. Alle private flyreiser er da tatt med, også reiser hvor turen har vært delvis privat og delvis arbeid (for eksempel ferier i forbindelse med seminarer, konferanser og likende). Rene tjenestereiser og reiser til og fra jobb er derimot ikke tatt med. 136

21 Univariat analyse Tabell 5.36 Andel som har vært på private ferie- eller fritidsreiser med fly i løpet av de siste 12 månedene Valid Har reist med fly siste 12 måneder Har ikke reist med fly siste 12 måneder Frequency Valid Cumulative ,6 67,7 67, ,3 32,3 100,0 Total ,9 100,0 Missing System 29 (a) 3,1 (a) Ubesvarte I tabellen under er vist hvor mange reiser husholdningene i gjennomsnitt har gjennomført henholdsvis i Norge og til og fra utlandet. 74 Vi har vist gjennomsnittet blant de som har brukt fly (altså gjennomsnittet av flybrukere) og gjennomsnittet blant alle husholdningene (tilsvarer gjennomsnittet av alle norske husholdninger 75 ). Tabell 5.37 Gjennomsnittlig antall private innlands og utenlands ferie- og fritidsreiser med fly siste 12 månedene. Antall tur-retur reiser Husholdninger som har reist med fly siste 12 måneder (N=617) Innenlands flyreiser Utenlands flyreiser Totalt antall flyreiser 1,26 2,54 3,80 Alle husholdningene (N=912) 0,85 1,72 2,57 I gjennomsnittverdiene kommer det ikke frem hvor mange som reiser lite eller mye. I tabellen under er vist hvordan respondentene fordeler seg etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med fly samlet sett de har vært på i løpet av de siste 12 månedene. Tabell 5.38 Respondentene fordelt etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med fly (tur-retur) de har vært på i løpet av de siste 12 månedene Frequency Valid Cumulative Valid Ingen flyturer ,3 32,3 32,3 En flytur ,7 20,3 52,6 2-4 flyturer ,5 30,5 83,1 5-8 flyturer 99 10,5 10,9 94, flyturer 43 4,6 4,7 98,7 Mer enn 15 flyturer 12 1,3 1,3 100,0 Total ,9 100,0 Missing System 29 (a) 3,1 (a) Ubesvarte 74 Respondentene har krysset av for antall tur-retur reiser i ferdig definerte bokser og her gitt midtverdien i hvert intervall. 2-4 innenlands flyreiser i Midt-Norge er således gitt verdien Da utvalget ikke er tilfeldig trukket og dessuten avgrenset til Stor-Oslo, er tallene ikke representative for norske husholdninger, kun for de gjeldende boligområdene. 137

22 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Lengre ferie- og fritidsreiser med bil I alt 70,5 prosent oppgav å ha vært på ferie- eller fritidsreiser med bil i løpet av de siste 12 måneder. Alle private bilreiser som er lengre enn ca. 100 kilometer én vei er da tatt med, også reiser hvor turen har vært delvis privat og delvis arbeid (for eksempel ferier i forbindelse med seminarer, konferanser og likende). Rene tjenestereiser og reiser til og fra jobb er derimot ikke tatt med. Tabell 5.39 Antall private ferie- eller fritidsreiser med bil i løpet av de siste 12 månedene. Valid Har reist med bil siste 12 måneder Har ikke reist med bil siste 12 måneder Frequency Valid Cumulative ,1 70,5 70, ,2 29,5 100,0 Total ,3 100,0 Missing System 72 (a) 7,7 (a) Ubesvarte I tabellen under er vist hvor mange reiser husholdningene i gjennomsnitt har gjennomført henholdsvis i Norge og til og fra utlandet. Vi har vist gjennomsnittet blant de som har brukt bil (altså gjennomsnittet av bilbrukere) og gjennomsnittet blant alle husholdningene (tilsvarer gjennomsnittet av alle norske husholdninger 76 ). Tabell 5.40 Gjennomsnittlig antall private innlands og utenlands ferie- og fritidsreiser med bil siste 12 månedene. Antall tur-retur reiser. Husholdninger som har reist med bil siste 12 måneder (N=613) Alle husholdningene (N=869) Innenlands bilturer Utenlands bilturer Totalt antall bilturer 8,2 1,7 9,9 5,7 1,2 7,0 I gjennomsnittverdiene kommer det ikke frem hvor mange som reiser lite eller mye. I tabellen under er vist hvordan respondentene fordeler seg etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med bil samlet sett de har vært på i løpet av de siste 12 månedene. Som det fremkommer av tabellen er det mange som har vært på flere bilturer i løpet av de 12 månedene som har gått. Nær 10 prosent har gjennomført turer, mens så mange som 5 prosent har mer enn 30 bilturer per år. 76 Da utvalget ikke er tilfeldig trukket og dessuten avgrenset til Stor-Oslo, er tallene ikke representative for norske husholdninger. 138

23 Univariat analyse Tabell 5.41 Respondentene fordelt etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med bil de har vært på i løpet av de siste 12 månedene. Frequency Valid Cumulative Valid Ingen bilturer 260 (b) 27,6 29,9 29,9 En biltur 74 7,9 8,5 38,4 2-4 bilturer ,8 15,0 53,4 5-8 bilturer ,3 18,8 72, bilturer ,4 14,5 86, bilturer 78 8,3 9,0 95,6 Mer enn 30 bilturer 38 4,0 4,4 100,0 Total ,3 100,0 Missing System 72 (a) 7,7 (a) Ubesvarte (b) Fire respondenter har oppgitt å ha vært på biltur, men ikke angitt hvor mange. Antallet for disse er satt til null. 5.7 Reiser og transport: energibruk I dette kapittelet skal vi beregne energibruk til transport. Da trengs det faktorer som omregner et vist antall kilometer eller antall turer (som igjen krever at det gjøres antagelser om gjennomsnittlig lengre per tur) til et energiforbruk. Slike faktorer kaler vi her spesifikke energibruksfaktorer, da de sier noe om forbruket per kilometer reise. Beregningsfaktorer Personbil For personbiler bruker vi tre ulike energibruksfaktorer. For det første benytter vi gjennomsnittlig energibruk per vognkilometer (kwh/vkm) over året. Multiplisert med årlig kjørelengde i husholdningene får vi dermed det årlige energibruket til bilkjøring. De to neste energiforbruksfaktorene beregnes per passasjerkilometer (kwh/pkm). Dermed kommer kapasitetsutnyttelsen, dvs. hvor mange som sitter i bilen, inn i bildet. Den enkelte belastes altså med sin andel av kjøretøyets drivstofforbruk/energiforbruk. Den første av disse energiforbruksfaktorene refererer til hverdagskjøring, mens den andre henviser til lange ferie- og fritidsreiser. Vi har antatt at all kjøring med personbil foregår med bensinbiler. I følge Bang m.fl. (1999) var trafikkarbeidet i 1997 med henholdsvis bensin- og dieselbiler og mill. km. Dermed vil det være en liten feil ved å betrakte alle biler som bensinbiler. 77 Energibruksfaktorene er som vist under: Personbil, årlig gjennomsnitt: 0,843 kwh/vkm I følge Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV 2003) har andel av nyregistrerte personbiler med dieselmotor steget til 17,5% i På tross av denne økningen utgjør dieselbiler likevel en mindre andel av totalreisene med personbil. 78 Den årlige kjøringen består av en blanding av by- og tettstedskjøring og landeveiskjøring. Drivstofforbruket ved by- og tettstedkjøring er satt lik 1,07 l/mil (Bang m.fl. 1999). Det tilsvarer et 139

6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE)

6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE) 6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE) I dette kapittelet skal vi analysere hvordan de ulike variablene (avhengige så vel som uavhengige) varierer mellom de åtte utvalgte boligområdene.

Detaljer

7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE)

7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE) 7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE) I forrige kapittel viste vi hvordan egenskaper ved individene, husholdningene og utforming av boligene med dens fysiske nærstruktur

Detaljer

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data).

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data). 4 DATA 4.1 Bearbeiding av data En rask gjennomgang av den kodede SPSS-fila som ble levert fra allup tyder på at den optiske kodingen i en del tilfeller har hatt problemer med å lese tall fra spørreskjemaene.

Detaljer

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport 5DSSRUWQU 6XV+RPHV En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport Erling Holden og Ingrid T. Norland ISBN: 82-7480-138-5 ISSN: 0806-8992 ProSus

Detaljer

VEDLEGG 1. Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003)

VEDLEGG 1. Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003) VEDLEGG 1 Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003) + + Hvis du bor alene fyller du ut skjemaet selv. Bor dere flere sammen, ber vi vennligst om at den over 18 år i husholdningen som sist

Detaljer

8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE)

8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE) 8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE) I dette kapitlet skal vi gjennomføre multivariate regresjonsanalyser for å finne frem til ulike faktorer som påvirker

Detaljer

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport 5DSSRUWQU 6XV+RPHV En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport Erling Holden og Ingrid T. Norland ISBN: 82-7480-138-5 ISSN: 0806-8992 ProSus

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet. Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Rapport nr.

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet. Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Rapport nr. Rapport nr. 3/04 SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Eli H ld I id Th N l d ProSus 2004 Program for forskning

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

2 FORSKNINGSOPPLEGG. Våre oversettelser.

2 FORSKNINGSOPPLEGG. Våre oversettelser. 2 FORSKNINGSOPPLEGG Dette kapittelet skal handle om avhandlingens forskningsopplegg. I følge Ragnvald Kalleberg (1996) er et forskningsopplegg en oversikt over de sentrale elementer i et forskningsprosjekt

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

May-Berit Eidsaune, COWI AS

May-Berit Eidsaune, COWI AS Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Arbeidsdokument av 21. januar 2009 3440 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 KT/1470/2009 Sist oppdatert 20. februar 2009 Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Innhold Introduksjon...

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Transportalternativer Oslo-Gjøvik

Transportalternativer Oslo-Gjøvik Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no Vf-Notat 2/01 Transportalternativer Oslo-Gjøvik Energibruk, miljøkostnader, ulykkesrisiko og ulykkeskostnader ved ulike

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Forfattere: Unni B. Lodden og Inge Brechan Oslo 00, 70 sider Sammendrag: Reiseinformasjonens betydning for bruk av kollektivtrafikk Effekten av tjenestetilbudet til Trafikanten Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

ENERGIBRUK I HUSHOLDNINGENE

ENERGIBRUK I HUSHOLDNINGENE RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 92/2 ENERGIBRUK I HUSHOLDNINGENE ENERGIUNDERSØKELSEN 1990 AV ARNE LJONES, RUNA NESBAKKEN, SVEIN SANDBAKKEN OG ASBJØRN AAHEIM STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting

Detaljer

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Susanne Nordbakke Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 Susanne Nordbakke Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Effekter av dyrere bilbruk

Effekter av dyrere bilbruk Arbeidsdokument av 20. desember 2006 O-1926 Småprosjekter Siv ing Anne Madslien Siv ing Christian Steinsland ØL/1929/006 Effekter av dyrere bilbruk Beregninger med NTM5b og RTM Innhold 1 Innledning...

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Vurdering av småbåtlovens 23a 25.02.2016 1 Innhold Hovedfunn 1 Båterfaring 4 2 Bruk av flytevest 13 3 Vurdering av 23a 18 3 Vedlegg 1:

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer. Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

NR. 05/2014. for OPAK AS. Oslo, 11.08.14. Øystein Dieseth Avd.leder Eiendomsrådgiving. Side 1/8 3968.1

NR. 05/2014. for OPAK AS. Oslo, 11.08.14. Øystein Dieseth Avd.leder Eiendomsrådgiving. Side 1/8 3968.1 3968.1 Side 1/8 NR. 05/2014 I følge OPAKs boligundersøkelse i mai har nominell prisoppgang det siste året vært fra 1 til 6 prosent. Selveierleiligheter har som eneste prissegment hatt prisnedgang. Meglerbransjens

Detaljer

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Erling Holden Forskningsleder, Vestlandsforsking - Sogndal Norges Automobil-Forbunds konferanse Bærekraftig mobilitet bare fine ord

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 NOTAT 04.02.2015 Mini-RVUer 2014 Februar - Mai - August - November Sammenligning med nasjonal RVU 2009/10 Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 2.

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

3. Boforhold og nærmiljø

3. Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge 2010 Boforhold og nærmiljø Jan-Petter Sæther 3. Boforhold og nærmiljø Seniorene er i overveiende grad selveiere, og de bor for det meste i eneboliger og småhus. Dette har endret seg lite

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer