BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Vedtatt i bystyret

Transkript

1 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Vedtatt i bystyret Arealdelen til kommuneplanen viser kommunens langsiktige bruk av arealer og forvaltning av naturressurser. De formelle, juridisk bindende plandokumentene er: Arealdelen med utfyllende bestemmelser Vedlegg 2: Liste m/kart over reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde, eller som oppheves. Plandokumenter som ikke er juridisk bindende: Retningslinjer til arealdelen Arealdel for byområdet Vedlegg 1: Liste over objekter i kategori A og B i kulturminnevernplanen Temakart 1: Samlekart for grøntstruktur Temakart 2: Jordbruksarealer og viktige kulturlandskap Temakart 3: Viktige naturområder i Skien Temakart 4: Rekreasjon, lek, idrett og friluftsliv i Skien Temakart 5: Viktige kulturminner Juridisk bindende bestemmelser er rammet inn. Øvrig tekst er å betrakte som retningslinjer. 1 GENERELT 1.1 Gjeldende arealplaner (jfr. Pbl. 20-6, 3. ledd) Tidligere godkjente regulerings- og bebyggelsesplaner gjelder slik det framgår av vedlegg 2. Kommunedelplan for sentrum, vedtatt , gjelder. 1.2 Kulturminner (jfr. kulturminneloven) a. Dersom det ved tiltak i marka dukker opp fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses i den utstrek-ning det kan berøre kulturminnene eller deres sikringssone som normalt omfatter et 5,0 m bredt belte regnet fra kulturminnets ytterkant. Melding skal da straks sendes fylkeskommunen, jfr. kulturminneloven. b. Alle arbeider i grunnen innenfor områder som er fredet med hjemmel i lov om kulturvern skal på forhånd meldes til antikvarisk myndighet. c. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Byggverk oppført før 1650 er automatisk fredet. Søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 skal sendes antikvarisk myndighet for vurdering. Generelle retningslinjer Så langt det er mulig skal det tas hensyn til framkommelighet for funksjonshemmede. Det skal foretas kulturminneregistrering før utbygging innenfor nye utbyggingsområder, og det må sendes melding til fylkeskommunen ved dispensasjonssaker i LNF-områder.

2 2 BYGGEOMRÅDER 2.1 Plankrav (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav a) a. I områder avsatt til framtidig utbyggingsformål kan arbeid og tiltak etter Pbl. 93 (tiltak som krever søknad og tillatelse) ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. b. Framtidige boligområder angitt med B på plankartet behandles som bebyggelsesplan. c. I eksisterende byggeområder kan arbeid og tiltak etter 86a og 93 tillates igangsatt uten regulerings- eller bebyggelsesplan dersom disse: ikke bryter vesentlig med eksisterende bebyggelsesstruktur og volum/form på hus og landskap i området. ikke inneholder mer enn: for boligformål: 5 boliger for øvrige formål: 500 m2 bruksareal 2.3 Samtidighetskrav (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav b) a. Utbygging kan ikke settes i gang før vann- og avløpsforsyning, el.-forsyning og trafikksikker adkomst for kjørende/ syklende/gående er etablert. b. Bebyggelse med rom som er tenkt eller kan bli brukt til varig opphold skal utføres slik at konsentrasjonen av radongass i oppholdsrom ikke overstiger 200 Bq/m3. c. Ved planlegging av lokalsenterområdet på Herkules skal minst 30 % av bruksarealet innenfor lokalsenterområdet brukes til boliger, resten kan brukes til forretning, kontor og håndverk. d. Ved utbygging av nye boligområder mellom Strømdaljordet og Hynivegen og langs Hynivegen skal det samtidig anlegges ny veg fra Strømdaljordet. e. Ved utbygging av nye boligområder langs Luksefjellvegen mellom Sommerfryd plass og Tufte skal det samtidig bygges g/s-veg som sikrer trygg skoleveg. f. Ved utbygging av nye boligområder på Ånnerød og Lakåsene skal det samtidig etableres trygg skoleveg og trafikksikker vegforbindelse til riksveg 356 i Porsgrunn. 2.4 Krav til parkering (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav d) a. Minstekrav til antall parkeringsplasser pr. bolig: Boligtype Lokalsenter Sone 2* Sone 3* Frittliggende enebolig 2,0 3,0 4,0 1-roms leilighet 0,5 1,0 1,0 2-3 roms leilighet 0,75 1,0 1,5 4-roms leilighet 1,0 1,5 2,0 *: Avgrensning av soner: jfr. plankartet Hver bolig skal også ha 0,25 biloppstillingsplass i fellesanlegg (gjelder ikke 1-roms leilighet). For frittliggende enebolig i sone 3 skal det avsettes plass til dobbeltgarasje på egen tomt. I sone 2 skal det avsettes plass til enkeltgarasje. b. Minstekrav til parkering for andre formål: Virksomhet Enhet Lokalsenter Øvrige områder bilplasser sykkel - plasse r bilplasse r sykkelplasser Industri/lager 100 m2 0,5 1,0 1,0 1,0 Forretning 100 m2 1,0 2,0 4,0 2,0 Kontor 100 m2 0,5 1,0 2,0 1,0 Forsamlingslokaler sitteplass 0,2 0,1 0,2 0,1 Skoler, undervisningslokaler Idrettsanlegg Sykehus Ansatt Elev<18 år Elev>18år Tilskuere Ansatte Senger Ansatte 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 For området som dekkes av Kommunedelplan for sentrum gjelder egne bestemmelser. 2.5 Bevaringsverdig bebyggelse (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav b) Ny bebyggelse skal lokaliseres og utformes slik at hus i kategori A og B i kulturminnevernplanen for Skien kan bevares. Disse skal som hovedregel reguleres til spesialområde bevaring. 2.6 Fritidsbebyggelse (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav b) Fritidsbebyggelsens totalt bebygde areal (BYA) skal ikke overstige 90 m2, med gesimshøyde maks 3,2 m og mønehøyde maks. 6,0 m over topp grunnmur. Anneks/uthus tillates bare der dette er en bedre løsning terrengmessig og miljømessig enn tilbygg. Det tillates inntil 20 m2. Fritidsbebyggelse og anneks/uthus skal ha en stedstilpasset utforming som harmonerer med omkringliggende bebyggelse og/eller topografi.

3 Retningslinjer for byggeområder Ved utbygging skal følgende krav oppfylles: Landskap: Bebyggelsen skal tilpasses og ta hensyn til landskapsbilde, terrengform, eksisterende vegetasjon, grunnforhold, hydrologi og lokalklima. Offentlige, felles og private utearealer: Det skal settes av min. 50 m 2 uteoppholdsareal pr. bolig innenfor planområdet i prosjekter med mer enn 5 boliger. Arealene skal ha trafikk-sikker adkomst, tilfredsstillende sol- og støyforhold og skal opparbeides samtidig med boligene. Minstekrav til lekeplasser: Max. avstand Max ant. boliger Min. areal* Grendelekeplass 500 m 500 5,0 daa Nærlekeplass 150 m 150 1,5 daa Sandlekeplass 50 m 30 0,25 daa *: Areal brattere enn 1:3 (unntatt for akebakker) og skjermbelter medregnes ikke. I lokalsenterområder kan areal- og avstandskravene erstattes med høyere opparbeidelses-standard eller andre typer fellesarealer, f.eks. felles takterrasse. Nye boliger skal her ha balkong med min. dybde 2,0 m og størrelse min. 10,0 m2 ved 4 roms. leil. og min 6,0 m2 ved 2-3 roms. leil. Byggeskikk: Bebyggelsen skal utformes i samsvar med sin funksjon og ta hensyn til eksisterende tomteog bebyggelsesstruktur, terreng, vegetasjon og tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering, utnyttings-grad, volum, takform, material- og fargevalg. Det skal dokumenteres hvordan prosjektet tilfredsstiller krav til landskapstilpasning og byggeskikk, f.eks. med registreringskart/foto/ tegninger/modell som framstiller eksisterende og ny situasjon. Kommunen kan kreve framlagt utomhusplan som skal vise: Avkjørsel, adkomst for gående og syklende, sykkelparkering, bygningsmasse, terrenginngrep inkl. snitt, utearealer, beplantning, renovasjon, utelagring, skilt og annet som er nødvendig for å vurdere prosjektets innhold og miljøeffekter. Veger og parkering: Boligveger skal utformes med tanke på blandet trafikk og slik at barns sikkerhet blir ivaretatt. Veger skal utformes i samsvar med kravene i kommunens boligretningslinjer. Veger og parkering skal opparbeides samtidig med bebyggelsen. Minstekrav til antall parkeringsplasser framgår av bestemmelsene, pkt Risiko- og sårbarhetsanalyser: Ved planlegging av nye utbyggingsområder langs Skiensvassdraget innenfor områder med krevende og meget krevende grunnforhold skal geotekniske undersøkelser og nødvendige tiltak for å sikre eksisterende og ny bebyggelse mot ras dokumenteres. I områder som ikke skal bygges ut er det viktig at eksisterende vegetasjon blir vedlikeholdt, og at overvann fra ovenforliggende arealer blir tilfredsstillende håndtert. Ved planlegging nær vann og vassdrag skal konsekvensene i forhold til flomfare utredes. Det skal vises forsiktighet med utfylling i sjø og vassdrag, særlig ved eksisterende naturlig strandlinje. I planlagte boligområder ved høgspente kraftlinjer skal arealdisponeringen søkes lagt slik at avstanden fra linja til boliger og oppholdsområder tilfredsstiller anbefalinger i NOU 1995:20. Bygninger registrert i kulturminnevernplanen i vernegruppe A og B skal som hovedregel bevares. Bygninger i vernegruppe C og D har også bevaringsverdi og skal vurderes i forhold til bygningsmiljø og andre samfunnsinteresser. Søknad om riving av objekter som omfattes av kulturminnevernplanen skal behandles på følgende måte: Bygninger i vernegruppe A som er fredet: Søknaden oversendes fylkeskonservator til uttalelse før videre behandling. Bygninger i vernegruppe A som ikke er fredet og bygninger i vernegruppe B: dersom bygningen ikke er regulert til bevaring, innhentes uttalelse fra fylkeskonservator og kommunens kulturminneforvaltning før videre behandling. Dersom bygningen er regulert til bevaring, kan den ikke rives før reguleringsendring er godkjent. Bygninger i vernegruppe C og D: Søknaden oversendes kommunens kulturminneforvaltning og planmyndighet til uttalelse før videre behandling. Det skal særlige grunner til at bygninger i verneklasse C og D ikke kan rives. Ved utbygging i sentrale områder og langs Skienselva skal utnyttelse av alternative energiformer utredes. På bakgrunn av mål om arealøkonomisering forutsettes en utbyggingstetthet på 2-3 boliger pr. brutto daa ved boligutbygging i nye utbyggingsområder sør for Skien sentrum. Detaljhandel skal lokaliseres til Skien sentrum og til lokalsentre vist på plankartet. Det kan tillates etablering av nye nærbutikker på inntil 800 m2 bruksareal utenfor disse områdene dersom lokaliseringen er gunstig i forhold til kollektivnett, gang-/sykkelvegnett, naturmiljø og eksisterende boligområder (korte gang-/sykkel-avstander, ikke gjennomgangstrafikk gjennom boligområdene, unngår miljøbelastninger som støy, dårlige trafikkforhold, solforhold og estetiske løsninger). Ved utbygging av områder der det er markert med G og N på arealdel for byområdet forutsettes det innarbeidet henholdsvis grendelekeplass og nærlekeplass som også skal dekke underskudd i lekeareal for eksisterende bebyggelse. Det forutsettes innarbeidet barnehagetomt i boligområdene ved Buer, Kapitelberget, Bervikåsen og Ånnerød/ Lakåsene. Innenfor boligområder skal det vises en restriktiv holdning til godkjenning av bruksendring til hestehold eller annen utstrakt dyrehold som kan medføre hygieniske ulemper. Stor tomt (>2,5 daa) og gunstig beliggenhet mot LNF-områder kan åpne for denne type bruksendring.

4 I forbindelse med planlegging av boligområder på Ånnerød og Lakåsene skal overordna rammer for landskap, friluftsliv og infrastruktur legges før områdene detaljplanlegges. Det kan være aktuelt å revurdere avgrensning av byggeområdene. Rammer og avgrensninger skal utarbeides i samarbeid med Porsgrunn kommune. Arbeid med å sikre gjennomføring av samtidighetskrav jfr. bestemmelsenes pkt. 2.3 d. og e. skal prioriteres. Det forutsettes at fylkeskommunen og vegvesenet medvirker til dette. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF-OMRÅDER) I LNF-områder tillates bygninger og anlegg for å drive stedbunden næring (jord- og skogbruk, fiske og fangst). 3.1 Tiltak i 100-metersbeltet langs vassdrag (jfr. Pbl. 20-4, 2.ledd bokstav f) I 100-metersbeltet (områder langs ferskvann som er vist på hovedkartet, inntil 100 m fra strand-linjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, eller til naturlig avgrensning av strandarealet i terrenget (veg, skrent el.l.) hvis denne ligger nærmere strandlinja enn 100 m) tillates ikke tiltak etter pbl. 93 (bygge-tillatelse). 3.2 Spredt boligbygging (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav c) LNF-områder hvor spredt boligbygging er tillatt (Kilebygda, Melum, Klovholt og Valebø) tillates spredt boligbygging (inntil 2 boliger) der hvor boligene: kan få tilfredsstillende vanntilførsel og avløpsløsning kan få tilfredsstillende adkomst/avkjørsel ikke legger beslag på landbruksarealer med høy bonitet eller fulldyrka mark ikke er i konflikt med viktig turområde ikke får en dominerende plassering eller utforming i forhold til landskap og tilgrensende bebyggelse Følgende antall nye boliger er tillatt: LNF-sone LNF-sone B2 LNF-sone B3 LNF-sone B4 LNF-sone B5 LNF-sone B6 B1 5 nye boliger 7 nye boliger 15 nye boliger 10 nye boliger 8 nye boliger 6 nye boliger Ny bebyggelse med 3-7 nye boliger som tilfredsstiller kravene ovenfor, krever godkjent bebyggelsesplan. 3.4 Spredt Fritidsbebyggelse (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav c) I LNF-område sone C1 (Valebø) tillates oppført 4 nye utleiehytter. Jordlovens 9 og 12 samt Skoglovens 50 gjelder for dette LNF-området. Retningslinjer for LNF-områder Bygninger og andre tiltak skal plasseres og utformes slik at de virker visuelt tiltalende i landskapet og i forhold til eksisterende bebyggelse. Ny bebyggelse eller anlegg eller utvidelse av eksisterende skal ta hensyn til eksisterende bebyggelsstruktur og volum/ form på hus og landskap, jfr. pbl Når jordbrukseiendommer blir solgt som tilleggsjord, kan bebyggelsen fradeles som boligeiendom. Ny bebyggelse i LNF-området skal lokaliseres og utformes slik at bygninger i kategori A og B i kulturminnevernplanen kan bevares. Disse skal som hovedregel reguleres til spesialområde bevaring. Søknad om riving av objekter som omfattes av kulturminnevernplanen forutsettes behandlet slik som beskrevet under retningslinjer for byggeområder. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i LNF-området må behandles som dispensasjon. Eksisterende hytter/skogshusvære på Løvenskiolds eiendommer i Luksefjellområdet tillates flyttet. Disse kan plasseres i områder langs ferskvann som er vist på planen, inntil 50 m fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, eller til naturlig avgrensning av strandarealet i terrenget (veg, skrent el.l.) når denne ligger nærmere strandlinja enn 50 m. Ny plassering skal innordne seg terreng og landskap og ta hensyn til friluftsinteressene. Retningslinjer for forvaltning av verna vassdrag, klasse 2: Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse. Retningslinjer for vern og pleie av kulturlandskapet i LNF-områder med høy kulturlandskapsverdi: 1. Vegetasjon og kulturminner: Skogsbryn og kantsoner langs vassdrag og jordveger søkes opprettholdt både i form og artsrikdom. Ved hogst bør det fortrinnsvis drives plukkhogst. Alleer skal søkes opprettholdt og skjøttet. Det bør stimuleres til planting av nye alleer. Biologiske kulturminner (f.eks. slåtteenger, hagemark, felter av høstingsskog o.a.) skal søkes opprettholdt og skjøttet slik at de bevarer sitt preg. Når biologiske kulturminner er forfalt pga. gjengroing eller ny produksjon, bør en søke å tilbakeføre deler av eller hele slike felter. Fornminner og nyere tids kulturminner skal ha sikringssoner rundt seg der det ikke tillates nye inngrep som kan forringe kulturminnets landskapsestetiske betydning i kulturlandskapet. For å hindre gjengroing og for å bedre muligheten for ferdsel og tilgang til fornminner og kulturminner bør det tynnes i vegetasjon rundt og langs slike.

5 Bekkelukking, bakkeplanering og andre inngrep som håndteres etter sektorlover bør unngås og forvaltes særlig restriktivt innenfor kulturlandskapsområdene. 2. Bygg og tekniske anlegg for øvrig: Ved utforming av nye bygninger, ombygging av eksisterende bygg og andre bygningsmessige tiltak skal det i kulturlandskapsområdene vises særskilt aktsomhet i forhold til landskaps- og byggeskikktilpasning. Bebyggelse som er knyttet til stedbunden næring skal utformes med et bevisst forhold til den type landskap med den lokale byggeskikk det ligger i. Det skal tilstrebes god sammenheng mellom landskapet, eksisterende byggelinjer, bygningsvolum og form, møneretning, takvinkel, materialer og farger. Veganlegg bør i dimensjon, linjeføring, kurvatur, høydeplassering, materialvalg og vegetasjonsbehandling utformes i samsvar med lokale landskaps- og byggeskikks-kvaliteter. Retningslinjer for naturområder av stor interesse: Innenfor naturområder av stor interesse vist på plankartet bør tiltak som kan skade de dokumenterte naturverdiene unngås. 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING 4.1 Plankrav (jfr. Pbl. 20-4, 2. ledd bokstav a) I områder for råstoffutvinning kan det drives uttak av stein og sand/grus. Før nyetable-ring eller utvidelse av eksisterende uttak skal det foreligge godkjent reguleringsplan som viser omfang, etappemessig utvinning/ istandsetting, terrengbehandling og etterbehand-ling. Dersom formålet etter endt drift skal endres til byggeformål, kreves ny regulerings-plan. 5. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Retningslinjer for viktige ledd i kommunikasjonssystemet: Framtidig jernbanetrase: Ved planlegging av framtidig trase for Grenlandsbanen (sammenknytting av Vestfold- og Sørlandsbanen) skal det også utredes traseer lenger nord enn den som er vist på plankartet: i Menstad/Kjørbekkområdet og via Skien sentrum. Framtidige hovedveger: Når Fylkesdelplan for infrastruktur i Grenland er vedtatt, skal det foretas en ny gjennomgang av hvilke hovedvegtraseer som skal beholdes i planen, og hvilke som skal utgå. Følgende fylkevegtraseer forutsettes på sikt erstattet av andre traseer: Fylkesveg 51; Trommedalsvegen fra Bjørntvedtvegen til Voldsvegen Fylkesveg 44; Mælagata fra Schweigaardsgate til Gjerpensgate Rammeplan for avkjørsler: Holdningsklassene er vist med bokstavene B og C. Bokstavene angir gjeldende holdningsklasse for vegstrekningen mellom to hovedkryss. Holdningsklasse B: Streng holdning til avkjørsler. Antall direkte avkjørsler må være meget begrenset. Nye avkjørsler tillates normalt ikke uten at det foreligger godkjent regulerings- eller bebyggelsesplan eller godkjent detaljplan etter vegloven. Unntatt er gårdsbruks hovedavkjørsel og rene driftsavkjørsler knyttet til jord- og skogbruk. Utvidet bruk av boligavkjørsel til boligformål bør begrenses. Det bør være et visst antall brukere av avkjørselen fra før. Holdningsklasse C: Mindre streng holdning til avkjørsler. Antall direkte avkjørsler til vegen må begrenses. Nye avkjørsler må primært knyttes til eksisterende avkjørsler og plasseres med tanke på fremtidig utvidelsesmulighet.