Innkalling Styremøte Side 1 av 4

Transkript

1 Innkalling Styremøte Side 1 av 4 Styret for Kemneren i Follo INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR KEMNEREN I FOLLO Tid: Torsdag 18. februar 2016, kl Sted: Kemneren i Follo, møterom 2. etg. DAGSORDEN: 01/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 02/16 PROTOKOLL FRA STYREMØTE 8. DESEMBER /16 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER 04/16 ÅRSMELDING /16 DRIFTSREGNSKAP /16 VIRKSOMHETSPLAN /16 MØTEPLAN /16 EVENTUELT Med hilsen Harald Vaadal styreleder Vedlegg: 1) Protokoll fra styremøte, ) Årsmelding ) Årsregnskap 2015, samlet skatteinngang 4) Driftsregnskap ) Notat vedr. disponering av regnskapsmessig resultat 2015, ) Virksomhetsplan ) Vedtekter for Kemneren i Follo, sist oppdatert 9. februar 2006

2 Innkalling Styremøte Side 2 av 4 SAKSLISTE MØTE I STYRET FOR KEMNEREN I FOLLO Sak 01/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Sak 02/16 PROTOKOLL FRA STYREMØTE 8. DESEMBER 2015 Forslag til vedtak: Protokollen godkjennes Sak 03/16 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER a) Status ved kontoret Vi har nettopp ansatt en ny medarbeider som erstatning for en saksbehandler i innfordringsavdelingen. Det er lyst ut tre ledige stillinger i kontrollavdelingen. To av stillingene er erstatning for saksbehandlere som slutter. I tillegg ønsker vi å øke bemanningen med en saksbehandler. Bemanningsøkningen finansieres innenfor rammen. Vi ser at det er krevende å møte lønnskravene som fremsettes i en ansettelsesprosess, i forhold til lønnsnivå i kommunal sektor. b) Samarbeidsavtale mellom kommune og Skatteetaten Oslo kommune og Skatteetaten har inngått en avtale som gir kommunen tilgang til løpende opplysninger om kontraktspartneres eventuelle skatterestanser slik at useriøse leverandører kan lukes. Kemneren har initiert kontakt mellom Skatt øst og innkjøpsmiljøene i Follo. Kemneren gir en orientering i møte. c) Styreopplæring 1. mars Opplæring for styreledere og styremedlemmer tilbys ved Follo-rådet, tirsdag den 1. mars kl d) Utvikling av Kolbotn sentrum, jfr. FSK-sak 28/2014

3 Innkalling Styremøte Side 3 av 4 Forslag til vedtak: Sakene tas til orientering Sak 04/16 ÅRSMELDING 2015 Forslag til vedtak: Årsmelding 2015 godkjennes Sak 05/16 DRIFTSREGNSKAP 2015 Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 4,5 mill. kr. Oppstått mindreforbruk skriver seg i hovedsak fra mindre kostnader til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert. Vakanser ca. 2,7 årsverk, tilsvarer ca. 2,6 mill. kr i reduserte kostnader Gebyrinntektene ble kr 950 høyere enn budsjettert Ikke budsjetterte refusjoner av sykelønn, ca. kr 900 Av hensyn til tidsplan fra Follorådet må styret behandle regnskapet før revisjonsuttalelse for Oppegård kommune og for Kemneren i Follo foreligger. Regnskapet avlegges med forbehold om at det ikke fremkommer vesentlige merknader i revisjonsberetningene. Tidligere års praksis har vært å tilbakeføre regnskapsmessig mindreforbruk til deltakerkommunene gjennom tilsvarende reduksjon i tilskuddene for inneværende år. Forslag til vedtak: 1) Regnskapet oversendes representantskapet med styrets anbefaling om å godkjenne regnskapet 2) Det tas forbehold om at revisjonsberetningen ikke inneholder noe som har betydning for styrets vedtak 3) Regnskapsmessig mindreforbruk, kr ,- tilbakeføres deltakerkommunene gjennom en tilsvarende reduksjon i deltakerkommunenes tilskudd til driften av KIF for inneværende år Sak 06/16 VIRKSOMHETSPLAN 2016 Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer til resultatkrav og tilhørende resultatparametere til skatteoppkreveren da de endelige resultatkravene per dags dato ikke er mottatt. Forslag til vedtak: Virksomhetsplan 2016 tas til orientering

4 Innkalling Styremøte Side 4 av 4 Sak 07/16 MØTEPLAN 2016 Følgende møteplan for styret foreslås: Behandling av budsjett 2017 og økonomiplan , mai/juni Oppsummering av året 2016, medio november Forslag til vedtak: Fastsettes i møtet Sak 08/16 EVENTUELT

5 PROTOKOLL STYREMØTE KEMNEREN I FOLLO Møtet ble ledet av Kjell Pettersen, styrets leder Følgende møtte foruten møteleder: Emil Schmidt representant Ås, Kjell-Rune Resstun representant Ski, Grete Torvund representant Vestby, Hilde Wetlesen representant Frogn, Atis Rastins ansattrepresentant, Sverre Halvorsen kemner og Odd E. Skaug-Vandraas controller Følgende hadde forfall: Anne Marie Heidenreich representant Enebakk Styret var dermed beslutningsdyktig, jfr. vedtektenes kap. 10, pkt FØLGENDE SAKER BLE BEHANDLET Sak 25/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Vedtak: Innkalling og dagsorden ble godkjent. Sak 26/15 PROTOKOLL FRA FORRIGE STYREMØTE Vedtak: Protokoll fra styremøte, sist den 24. juni, ble godkjent. Sak 27/15 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER a) Status ved kontoret Ledig stilling som saksbehandler ved avd. Innfordring ble lyst ut ultimo november. Søknadsfrist 4. desember. Det er innkommet totalt 100 søknader til denne stillingen. Intervjuer av aktuelle kandidater er ventet å finne sted i uke 51. Kemneren redegjorde for sykefraværet. Sykefraværet er fremdeles noe høyt i forhold til ønsket nivå. Langtidsfraværet utgjør størst andel og aktuelle virkemidler oppleves som begrenset.

6 b) Endret organisering Skatteregnskap er som avdeling besluttet oppløst. To ansatte er overført til avd. Arbeidsgiverkontroll. Øvrige to ansatte er plassert direkte inn under kemneren og inngår i en stabsfunksjon sammen med resepsjon, sentralbord, post, arkiv og controller. c) Forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten, Prop. 1 S ( ) Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene og over til staten ble på ny fremmet i Regjeringens forslag til statsbudsjett 2016, fremlagt den 7. oktober i år. I budsjettavtalen som kom i stand den 23. november mellom Regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre, ble forslaget om statliggjøring av den kommunale skatteoppkreveren tilbakevist. (Det er i budsjettavtalen foretatt en reversering av anslått innsparing på 207,5 mill. kr i forbindelse med skatteoppkreverreformen.) d) Presseoppslag i Østlandets Blad Kemneren inviterte Østlandets Blad i november i år til å skrive en reportasje om kontorets intensiverte satsing mot useriøse aktører i næringslivet. Dette resulterte i to artikler med én ukes mellomrom. I tillegg valgte ØB å innta en notis om innsynstjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold i Altinn» som ble tilgjengelig fra den 19. oktober. Her får arbeidstakere oversikt over inntekter, forskuddstrekk og arbeidsforhold som arbeidsgiveren har oppført på dem hittil i år. e) Godtgjøring av styrets medlemmer Utbetaling av styrehonorar og utgiftsgodtgjørelse (reiseregning) vil komme til utbetaling tidligst den 12. januar Styrets godtgjørelse har fra 2012 og frem til november i år, vært regulert iht. det enhver tid gjeldende, Reglement for godtgjøring mv. av folkevalgte i Oppegård kommune, jfr. sak 06/12 styremøte 5. september Det er i mellomtiden gitt oppdrag fra ordførerkollegiet om utredning av forslag til harmonisering av godtgjørelser til styrene i interkommunale selskaper/samarbeid i Follo, jfr. notat av 11. november 2014, Harmonisering av godtgjørelser. Ny ordning om godtgjørelse til styrene er foreslått å gjelde fra 1. november og ut året. Vedtak: Sakene ble tatt til orientering. Sak 28/15 FAGLIG TEMA ARBEIDSGRUPPE SUS (STOPPE USERIØSE) Det er opprettet en egen tverrfaglig arbeidsgruppe som vil søke å avdekke og forfølge useriøse aktører som bevisst unndrar seg sine forpliktelser. Arbeidsgruppen består av fem ansatte. Alle med bred kompetanse og erfaring fra sine respektive fagområder. Kemneren orienterte om bakgrunn og formålet med opprettelsen av arbeidsgruppen og sammen med Morten Ek, regnskapskontrollør og medlem av arbeidsgruppen, ble det redegjort for aktuelle tiltak og virkemidler samt utfordringer arbeidsgruppen står ovenfor.

7 Sak 29/15 EVENTUELT Konstituering av representantskap og valg av nytt styre vil finne sted tirsdag den 15. desember. Møteplan for 2016 vil først bli fastsatt på bakgrunn av valg av nytt styre. Odd E. Skaug-Vandraas referent

8 KEMNEREN I FOLLO ÅRSMELDING 2015

9 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Oppsummering 2 SKATTEINNGANG 2 INNKREVINGSRESULTATER 2 ARBEIDSGIVERKONTROLL 2 FORSLAG OM OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Kemneren i Follo 4 2. Skatteinngang Vurdering av skatteinngangen Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Innfordring av krav Restanser Vurdering av restansen Resultater av innfordringen Produksjon innfordringstiltak Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak 29

10 OPPSUMMERING Oppsummering SKATTEINNGANG Skatteregnskapet 2015 viser en samlet skatteinngang, for de seks deltakerkommunene, pa mill. kr. Dette er en økning pa 5,5 % i forhold til 2014 hvor samlet skatteinngang var mill. kr. Av a rets skatteinngang utgjør kommunenes andel mill. kr (21,6 %). Dette innebærer en prosentuell økning pa 6,7 % i forhold til 2014 der kommunenes andel ble mill. kr. INNKREVINGSRESULTATER Resultatene for innkreving av skatter og avgifter i i forhold til ma leparameteret totalt innbetalt i % av sum krav (utlignet skatt) er tilfredsstillende. Med enkelte unntak befinner resultatene seg godt innenfor ma lkravene. Det er for Frogn oppsta tt en negativ differanse knyttet til resultatkravet til restskatt person Dette forhold skyldes at det inntraff en endringssak mot slutten av 2015 som medførte at gjensta ende restanse økte med ca. 1 mill. kr. For Enebakk er det e n skattyter som alene skylder ca. 40 % av gjensta ende restanse pr ARBEIDSGIVERKONTROLL Arbeidsgiverkontrollen har i løpet av 2015 gjennomført 311 kontroller, hvilket gir en kontrollfrekvens pa 7,3 %. Dette er langt over det stalige kravet som er 5 %. Kontrollene har avdekket ca. 72,6 mill. kr i lønn som ikke tidligere er medtatt til beskatning og 9,3 mill. kr i grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift. Den store differansen mellom avdekket inntekt og arbeidsgiveravgift skyldes i hovedsak to konkurssaker, der arbeidsgiver har sendt inn terminoppgaver løpende gjennom a ret, men ikke lønns- og trekkoppgaver. FORSLAG OM OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Regjeringens forslag om statliggjøring av skatteoppkrevingen var ventet a bli avgjort i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett den 19. juni. Den 1. juni ble det innga tt forlik om revidert nasjonalbudsjett mellom Regjeringen og støttepartiene Krf og Venstre, uten at Regjeringens forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten var en del av denne avtale. Finanskomite ens innstilling til Prop. 120 LS ( ), Endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivingen, ble avgitt til Stortinget den 10. juni, (Innst. 355 L ). Regjeringen og støttepartiene samlet seg om en felles merknad der de gikk i mot Finansdepartementets reform. Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene og til staten ble pa ny fremmet i Regjeringens forslag til statsbudsjett 2016, fremlagt den 7. oktober. I budsjettavtalen som kom i stand den 23. november mellom Regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre, ble forslaget om statliggjøring av den kommunale Side 2

11 OPPSUMMERING skatteoppkreveren tilbakevist. (Det ble i budsjettavtalen foretatt en reversering av ansla tt innsparing pa 207,5 mill. kr i forbindelse med skatteoppkreverreformen.) Sverre Halvorsen kemner Side 3

12 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 KEMNEREN I FOLLO Kemneren i Follo er et interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27), etablert , om skatteoppkreverfunksjonen mellom kommunene Vestby, Ski, A s, Frogn, Oppega rd og Enebakk. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). De kommunale skatteoppkreverne er iht. skattebetalingsloven pa lagt a utføre innkrevingsoppgaver pa vegne av alle skattekreditorene (fellesinnkreving), inkludert regnskapsføring. Videre har skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsomra de for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonene ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Oppega rd kommune er vertskommune og arbeidsgiver for virksomhetens ansatte. Kemneren i Follo betjener ca innbyggere og arbeidsgivere, og er med de t det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. I 2015 stod KIF for innkrevingen av mill. kr som gikk videre til fordeling til skattekreditorene. Ressursbruk/-fordeling Et godt utviklet og tilpasset saksbehandlingssystem, i kombinasjon med høyt kompetente medarbeidere, gir gevinster i betydning av færre a rsverk til oppgaver innen innfordrings- og skatteregnskapsomra det. Det antas at det ogsa for tiden fremover vil være naturlig a kanalisere frigitte ressurser til forebygging og kontroll. Bemanningen i 2015 har ikke vært tilstrekkelig til a gjennomføre alle planlagte arbeidsoppgaver. Løpende drift og tilhørende resultater for forega ende a r antas i liten eller ingen grad a være pa virket av manglende ressurser. Det tillegges at enkelte prosjekter er forskjøvet i tid med bakgrunn i vakanser og sykefravær. Virksomheten har hatt som ma lsetting a øke kontrollfrekvensen utover 5 %. Vi oppna dde i 2015 et resultat pa 7,3 %. For a optimalisere og effektivisere venter vi, av og til, med a ansette nye medarbeidere. A rsaken er at vi ønsker a foreta en grundig vurdering av hvilken kompetanse vi trenger. Dernest trenger vi tid til a utprøve om en effektivisering innebærer at det ikke er nødvendig a reansette. Side 4

13 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET 1 Organisering KEMNER STAB (C ONTROLLE R, SKATTE RE GNSKAP, RE SEPSJON, SENTRALBORD, POST OG ARKIV) KONTROLLAVD. Koordinator SUS-GRUPPE INNFORDRINGSAVD. KOORDINATOR Fagansvarlig Fagansvarlig KONTROLLØRER KONTOPLEIE NÆRING PERSONLIG Kemneren i Follo er organisert etter en to-niva modell med kemneren som øverste administrative leder og med e n koordinator som leder for hver avdeling. Avdelingene er inndelt etter funksjonsomra de og de ansatte er spesialisert innenfor et nærmere avgrenset tjenesteomra de. Koordinator er ansvarlig for den daglige drift av sin avdeling og skal koordinere arbeidsoppgavene innad i avdelingen. Koordinator er underlagt kemneren og rapporterer til denne. Skatteregnskap er som avdeling besluttet oppløst. To ansatte er overført til avd. Arbeidsgiverkontroll hvor de fortsatt vil arbeide med oppfølging av arbeidsgivere. Øvrige to ansatte er plassert direkte inn under kemneren og innga r i en stabsfunksjon sammen med resepsjon, sentralbord, post, arkiv og controller. Personal og arbeidsmiljø Oppega rd kommune er med i avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv IA. Dette er en avtale mellom partene i arbeidslivet, med støtte fra NAV. Avtalen har tre hovedma l: Lavere sykefravær Tilsette flere med yrkeshemninger Høyere reell pensjonsalder Gode rutiner for oppfølging av individuelt sykefravær er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Side 5

14 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Sykefraværet var ved utgangen av desember ,7 %. Oppega rd kommune opererer med en ma lsetning om samlet nærvær pa 93 %. Sykefraværet besta r i all hovedsak av langtidsfravær som i desember 2015 utgjorde 6,8 %. Virksomheten jobber aktivt for a forebygge sykefravær og følger opp sykmeldte medarbeidere gjennom tett dialog med den ansatte, sykmeldende lege, Nav og bedriftshelsetjenesten. Gjennom de siste a rene er det foretatt utskifting av alle eldre skrivebord og erstattet med heve- og senkebord der bordets høyde enkelt kan reguleres for individuell tilpasning. For de med ryggplager kan bordets høyde justeres opp slik at man kan arbeide sta ende foran PC-skjermen. Ytterligere individuell tilpasning er gjort etter behov der kontorplassene er supplert med kontortekniske innretninger og hjelpemidler som underarm/fot/-ryggstøtter mv. Ved utgangen av 2015 hadde Kemneren i Follo 29 fast ansatte. De ansatte er fordelt pa 65,5 % kvinner og 34,5 % menn. Gjennomsnittlig alder pa de ansatte er 49,8 a r. Det ble senest i desember 2015 gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Resultatene tyder pa at medarbeiderne oppfatter arbeidsmiljøet som godt. Oppega rd kommune har nedfelt i sin policy at det skal være likestilling mellom kjønnene. I stillingsutlysninger sta r det følgende; Oppegård kommune er opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, kulturell og etnisk bakgrunn. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av a ret. Kompetanse Dyktige, motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere, samt riktig sammensetning av kompetanse, er avgjørende for kvaliteten pa gjennomføringen av oppgavene i virksomheten. Virksomheten blir stilt overfor mange kompliserte faglige spørsma l, som stiller store krav til de ansattes kompetanse. Virksomheten ma løpende vurdere behovet for spesialisering og spisskompetanse pa utvalgte omra der. Virksomhetens ansatte har i 2015 deltatt pa et utvalg kurs og fagseminarer i regi av Skatt øst. Skatteforvaltningen er i kontinuerlig endring, ba de mht. lovgivning og praksis, men ogsa i forhold til strategier og virkemiddelbruk. Vi opplever stort utbytte av tett samhandling med Skatteetaten, men ogsa pa tvers av skatteoppkreverkontorene. Vi har samarbeid og erfaringsutveksling med skatteoppkreverne i Oslo, Asker og Bærum og Skedsmo med regelmessige møter. Samarbeidet innebærer at vi utveksler produkter, avgir felles høringsuttalelser og forslag og innspill til faglig overordnet myndighet. Kontoret befinner seg i et generasjonsskifte hvor flere personer med stor fagkompetanse har ga tt ut av arbeidslivet. Kemneren anser det som svært viktig a sørge for kompetanseoverføring. Rekruttering av nye medarbeidere skjer pa bakgrunn av en grundig vurdering av hvilken kompetanse det er behov for. Side 6

15 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Styret Styret besta r av syv medlemmer inkl. ansattes representant, hvorav fire er kvinner og tre er menn. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder og styrets varamedlemmer velges av representantskapet med unntak av ansattes representant. Det velges ett medlem med et personlig varamedlem fra hver kommune. Vestby Grethe Torvund adm. Sjur Authen adm. Ski Kjell Rune Resstun pol. Marianne Jarlset pol. Ås Emil Schmidt adm. Marit Leinhardt adm. Frogn Hilde Wetlesen adm. Jo Ragnar Finserås adm. Oppegård Kjell Pettersen pol. Sissel Hodder Hovden adm. Enebakk Anne Marie Heidenreich adm. Bujar Shala adm. Ansattrepr. Marie Monsen - Atis Rastins - Styrets leder: Kjell Pettersen Nestleder: Emil Schmidt Styret har i 2015 avholdt fem ordinære styremøter. Siste møte ble gjennomført den 8. desember. Styret følger kommunestyreperioden og ble ved møte i representantskapet den 15. desember avløst ved valg av nytt styre. Pa troppende styre for perioden : Vestby Grethe Torvund adm. Sjur Authen adm. Ski Gunnar Wedde pol. Anne Kristine Linnestad pol. Ås Emil Schmidt adm. Gjertrud Mathisen adm. Frogn Jo-Ragnar Finserås adm. Annett Eliassen adm. Oppegård Harald Vaadal pol. Sissel Hodder Hovden adm. Enebakk Anne Marie Heidenreich adm. Bujar Shala adm. Ansattrepr. Marie Monsen - Atis Rastins - Styrets leder: Harald Vaadal Nestleder: Emil Schmidt Representantskapet Representantskapet er virksomhetens øverste organ og besta r av seks representanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte- og talerett. Valget skjer for en periode pa fire a r og følger kommunestyrets valgperiode. Side 7

16 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Vestby Ordfører John A. Ødbehr H Varaordf. Trygve Thorsen FrP Ski Ordfører Anne Kristine Linnestad H Varaordf. Andre Kvakkestad FrP Ås Ordfører Johan Alnes AP Varaordf. Marianne Røed SP Frogn Ordfører Thore Vestby H Varaordf. Rita Hirsum Lystad AP Oppegård Ordfører Ildri Eidem Løvaas H Varaordf. Harald Vaadal H Enebakk Ordfører Tonje A. Olsen H Varaordf. Dag Bjerke FrP Representantskapets leder: Anne Kristine Linnestad Nestleder: Thore Vestby Iht. konstituerende møte i representantskapet den 15. desember 2015 besta r representantskapet av følgende representanter: Vestby Ordfører Tom Anders Ludvigsen AP Varaordf. Annette Mjåvatn AP Ski Ordfører Tuva Moflag AP Varaordf. Camilla Hille V Ås Ordfører Ola Nordal AP Varaordf. Jorunn Nakken V Frogn Ordfører Odd Haktor Slåke H Varaordf. Rita Hirsum Lystad AP Oppegård Ordfører Thomas Sjøvold H Varaordf. Siv Kaspersen H Enebakk Ordfører Øystein Slette AP Varaordf. Hans Kristian Solberg SP Representantskapets leder: Tom Anders Ludvigsen Nestleder: Odd Haktor Sla ke Side 8

17 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Økonomisk oversikt drift Regnskap 2015 Budsjett, regulert, 2015 Budsjett, opprinnelig, 2015 Regnskap 2014 Andre salgs- og leieinntekter 2 621, 623, Gebyrinntekter Overføringer, deltakerkomm. tilskudd til KIF 1 750, Refusjoner NAV 701, 710, Komp mva påløpt driftsregnskapet Sum driftsinntekter Lønn , Sosiale utgifter 090, 092, Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod , Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer, mva-kompensasjon drift Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansposter Renteinntekter Renteutgifter Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av tidligere års mindreforbruk Avsetning til bundne driftsfond Årsresultat Noter: 1) Regnskapsmessig mindreforbruk i regnskapsa ret 2014, ble etter vedtak i representantskapet, besluttet disponert gjennom tilbakeføring til deltakerkommunene ved tilsvarende reduksjon i de terminvise tilskuddene til driften av KIF for ) Andre salgs- og leieinntekter, inntekter fra kurs for arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer i Follo 3) Opptjente og bokførte renter, kr ,-. Saldo likviditetsbeholdning (fond) pr , kr ,2,- 4) Avsetning av midler til utskiftning av inventar i regnskap 2014, kr ,-, planlagt endring av kontormessig plassering Driftsregnskapet viser et foreløpig udisponert mindreforbruk, stort 4,5 mill. kr. Oppsta tt mindreforbruk skriver seg i hovedsak fra mindre kostnader til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert. Mindre forbruk av lønnsutgifter ma sees i sammenheng med at vi har valgt a utprøve en selvpa lagt vakanseordning som betyr at enkelte stillinger sta r ledige, i noe tid, før de besettes. Refusjoner fra Nav, herunder foreldrepermisjon og sykelønn utgjør 0,9 mill. kr. Det foreligger ingen praksis med budsjettering av slike refusjoner. Gebyrinntekter utgjør 3,7 mill. kr hvilket er ca. 0,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Side 9

18 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Fondsmidler pr Inngående balanse pr ,1 Tilbakeført mindreforbruk ,0 Regnskapsmessig resultat ,1 Utgående balanse pr ,2 Innesta ende fondsmidler pr er kr ,2,-. I fondsmidlene innga r ca. 0,5 mill. kr som er avsatt fra tidligere regnskapsa r. Driftstilskudd fra deltakerkommunene (Beløp i 1.000) Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Budsjettert deltakertilskudd Bokført deltakertilskudd Tabellen viser utviklingen i deltakerkommunenes tilskudd for de siste fem a rene. Bokført deltakertilskudd er vedtatt tilskudd for aktuelt budsjetta r korrigert for tilbakeført mindreforbruk (overskudd) fra tidligere regnskapsa r. Side 10

19 SKATTEINNGANG 2. Skatteinngang 2.1 VURDERING AV SKATTEINNGANGEN Kemneren i Follo foresta r innkreving og oppgjør av skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, restskatt, samt arbeidsgiveravgift, og fører regnskap pa vegne av skattekreditorene (stat, folketrygden, fylkeskommunen og kommunen). Med unntak av arbeidsgiveravgift inneholder disse skattekravene normalt skatt til samtlige skattekreditorer 1. Skatteregnskapets innbetalinger i ma neden blir fordelt og overført kreditorene. Inntektsføring baserer seg pa innbetalte skatter, dvs. fra et regnskap (reskontro) basert pa kontantprinsippet. Hva som er den virkelige, reelle skatten a r t, blir først kjent etter utlignet skatt sommeren a r t + 1. Kommunens skatteinntekter blir altsa a rets andel av innbetalte skatter (a r t) pluss avregnet skatt (skattyterens tilgode eller restskatt) fra a ret forut (t-1). Innbetalte skatter, fratrukket en margin (reserve), se pkt. 2.2, fordeles etter gitte kriterier mellom skattekreditorene. Total skatte- og avgiftsinngang i skatteregnskapet (Beløp i 1.000) Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kemneren i Follo For virksomhetens deltakerkommuner er total skatte- og avgiftsinngang for regnskapsa ret 2015, mill. kr. Dette tilsvarer en prosentuell økning pa 5,5 % i forhold til Fra 2013 til 2014 var det en prosentuell økning pa 3,2 %, og fra 2012 til 2013 var det en økning pa 6,9 %. 1 Staten er kreditor for inntekts-, formues-, grunnrente- og tonnasjeskatt, jfr. sktl. 1-1 (1) a-e og skattevedtak , 2-2, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 og 5-1. Videre er staten kreditor for artistskatt, jfr. artistskatteloven 3 og skattevedtak samt svalbardskatt, jfr. svalbardskatteloven 1-1 og svalbardskattevedtak Folketrygden er kreditor for arbeidsgiver- og trygdeavgift, jfr. ftrl og 23-3 og avgiftsvedtak til 8. Fylkeskommuner er kreditor for inntektsskatt og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1, b og c og 18-2 og skattevedtak Kommuner er kreditor for inntekts-, formues- og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1 a og b samt 18-2 og skattevedtak og 3-8. Side 11

20 SKATTEINNGANG Total skatte- og avgiftsinngang Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Regnskapsår 2013 Regnskapsår 2014 Regnskapsår 2015 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommunens Budsjett Kommunens Kommunens Avvik (Beløp i 1.000) andel andel 2014 andel Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kemneren i Follo Totalt innbetalt skatt og avgift for Follo-kommunene i 2015 er mill. kr. Av dette utgjør kommunenes andel til sammen mill.kr. Kommunenes andel utgjør 21,6 % av den totale skatteinngangen for Tilsvarende tall for 2014 var 21,3 % og for ,8 %. Side 12

21 SKATTEINNGANG Kommunens andel av skatteinngangen Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kommunens andel 2013 Kommunens andel 2014 Kommunens andel 2015 Side 13

22 SKATTEREGNSKAPET 3. Skatteregnskapet 3.1 AVLEGGELSE AV SKATTEREGNSKAPET Kemneren i Follo bekrefter at skatteregnskapet for 2015 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jfr. Instruks for skatteoppkrevere av 8. april nr. 2 A rsregnskapet for 2015 følger som vedlegg til a rsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 3.2 MARGIN Marginavsetning vil si at det før fordeling holdes igjen en prosentandel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere. Denne avsetningen blir ikke a fordele til skattekreditorene, men benyttes ved tilbakebetaling til skattytere med overskytende forskudd (skatt til gode) etter avregning, jfr. sktbl Slik avsetning skal gjøres av innbetalinger vedr. det løpende inntektsa ret, og for forega ende inntektsa r i ligningsa rets seks første ma neder. Margin skal beregnes og avsettes med den prosentsats som kommunene fastsetter, for tiden fastsatt av departementet til mellom 8 og 12 %, jfr. forskrift om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12(2). Bestemmelser om marginoppgjør, dvs. hva som skjer dersom det er avsatt for lite eller for mye margin for et inntektsa r, er gitt i fordelingsforskriften 13. Er det avsatt for lite margin belastes skattekreditorene løpende for utbetalinger sa snart marginen er brukt opp. Er det avsatt for mye, skal det som er igjen av avsetning for et a r gjøres opp (tilbakebetales) til skattekreditorene i november i ligningsa ret. Avsatt margin inntektsåret 2014 Overskytende forskudd (tilgodebeløp ved avregningen) Differanse avsatt margin og overskytende forskudd Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kommunens andel ved positivt/negativt marginoppgjør vil være gjeldende fordelingsprosent multiplisert med differansen mellom avsatt margin og overskytende forskudd. Kommunene med negativt marginoppgjør er blitt kontaktet med henstilling om å vurdere å øke marginprosenten. Side 14

23 INNFORDRING AV KRAV 4. Innfordring av krav 4.1 RESTANSER Totale restanser pr , spesifisert pr. kravtype Sum restanse for alle seks kommuner utgjør 585,6 mill. kr pr Tilsvarende tall i fjor var 597,9 mill. kr. Restskatt person utgjør størst beløpsmessig andel av restansen (58 %) skattytere skylder til sammen 342 mill. kr i ubetalt, forfalt restskatt. Innfordringsinntekter % Forskuddstrekk % Restskatt % Gebyr 72 0 % Restanse pr (Beløp i 1.000) Restskatt person % Av alle eldre restanser vil erfaringsmessig ca. 20 % kunne innfordres innenfor en tidshorisont på ca. 5 år. Alle eldre restanser blir ivaretatt av innfordringssystemet SOFIE og adekvate tiltak vurderes fortløpende. Forskuddsskatt person % Forskuddsskatt Forsinkelsesrenter 0 % % Diverse krav % Arbeidsgiveravgift % 4.2 VURDERING AV RESTANSEN I massen eldre restanser er det en rekke krav der skattyter betegnes som vanskeligstilt skattyter. I samarbeid med fastsettingsomra det er det anledning til a endre/nedsette ligningene for de 10 siste inntektsa rene. Erfaringsmessig besta r denne type saker ofte av skjønnsligninger hvor inntektsgrunnlaget ikke er reelt. Det er imidlertid et problem at dagens lovverk ikke gir anledning til a endre ligninger eldre enn 10 a r. Dette medfører at mange saker, eldre enn 10 a r, blir liggende i reskontroen, selv om det ikke er realistisk a oppna betaling. Side 15

24 INNFORDRING AV KRAV Blant kravene for restskatt person, vil det til enhver tid være skattytere som er under gjeldsordning. Gjeldsordningen varer normalt ca. 5 a r og beløpene som innbetales er minimale i forhold til opprinnelig krav. Na r gjeldsordningsperioden er ferdig vil restkrav bli avskrevet. Blant kravene for restskatt person finner vi skattytere med store restanser som tidligere har vært gjennom konkursbehandling. En større del av restkrav etter konkurs vil erfaringsmessig bli vurdert som uerholdelig. Der hvor restkrav etter konkurs i upersonlige skattytere, typisk ASer, blir avskrevet etter ferdig bobehandling, blir eventuelle restkrav etter konkurs hos personlige skattytere sta ende fullt ut hos debitor. Kravene blir sa ledes liggende i va r reskontro og følger skattyter videre. En betydelig andel av berostilte krav har vært gjennom forutga ende konkurs. Det foretas kontinuerlig gjennomgang av restansemassen for a sikre kravene. Avskriving At et krav er avskrevet vil si at det ikke lenger er rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende overfor debitor, eksempelvis der selve kravet er bortfalt, der alle ansvarssubjektene er bortfalt, der det fortsatt er rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende, men ut fra gitte kriterier likevel kan avskrives. Adgang til a avskrive et krav gjelder eksempelvis insolvente dødsbo, krav foreldet etter lov om foreldelse, gjennomført gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, lempning etter sktbl. (ettergivelse av inntil ,- i renter), konkursbo, ansvarssubjekter med begrenset ansvar slettet i Foretaksregisteret, valutatap/kursdifferanser, summarisk avskrivning mv. For 2015 er det foretatt avskrivning av gjensta ende krav for totalt 189 skyldnere. Virksomheten foretar regelmessig oppfølging av krav som nærmer seg fristen for foreldelse. Berostilling Av stolpediagrammet fremga r at det er en forholdsmessig andel av restansens størrelse som er berostilt. At kravet er stilt i bero betyr at kravet for en avgrenset periode er unntatt fra løpende oppfølging fordi fortsatt innfordring antas a ikke ville gi dekning av betydning. Dette innebærer at for a foreta eller søke om samtykke til berostillelse 2 fra Skatt øst ma det ha vært gjennomført grundige undersøkelser av innfordringsmulighetene og alle hensiktsmessige innfordringstiltak skal ha vært utprøvd. Selv om kravet er stilt i bero er det fortsatt rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende. Berostilte krav blir ikke ført ut av reskontro og regnskapet. Kravet besta r fullt ut i forhold til debitor og kan gjøres gjeldende overfor debitor pa et senere tidspunkt. 2 Det er et vilka r for berostillelse av restskatt og forskuddsskatt at kravet er eldre enn tre a r regnet fra utløpet av utlikningsa ret, jfr. Retningslinjer for berostillelse og avskriving av skatter og avgifter med renter og omkostninger, 22. mars Side 16

25 INNFORDRING AV KRAV Restanse pr , andel berostilte krav (Beløp i 1.000) pr , kr pr , kr pr. pr , , kr kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , pr , pr , pr , kr kr kr kr pr , kr Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Restanse pr xx Herav berostilt andel Andelen som er berostilt utgjør for hver av de seks kommunene mellom 15 og 35 % av samlet restanse. Det er etter va r oppfatning grunnlag for a berostille en atskillig større del av restansen. Det er tidkrevende a foreta en gjennomgang av saker mht. berostillelse idet arbeidet krever omfattende opplysninger om skyldnerens inntekts- og formuesstilling, ba de av tidligere forhold og fremtidige utsikter. Det er berostilt krav for to skyldnere i Side 17

26 INNFORDRING AV KRAV 4.3 RESULTATER AV INNFORDRINGEN Innbetalinger i fellesinnkrevingen er inndelt i skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, tilleggsforskudd, restskatt, samt arbeidsgiveravgift. Nevnte skattekrav gjelder de store betalingsstrømmene i fellesinnkrevingen. I tillegg kommer flere andre krav av mindre provenymessig betydning som fastsettes og kreves inn under fellesinnkrevingen. Her nevnes blant annet renter etter sktbl. kapittel 11, tilleggsskatt etter lignl og gebyr etter lignl For skattekravene arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk (inntektsa ret 2014), forskuddsskatt upersonlig (inntektsa ret 2014) og restskatt upersonlig (inntektsa ret 2013), var det med fa unntak, innbetalt over 99 % av sum krav for samtlige seks kommuner ved utgangen av Hva gjelder skattekravet forskuddsskatt, personlig skattyter (inntektsa ret 2014), var det pr innbetalt et sted mellom 97,7 % og 99,7 % av sum krav for alle seks kommuner. (De nevnte skattekravene vil ikke bli omtalt nærmere.) Totalt betalt i % Restskatt person 2013 Forskuddsskatt person 2014 Resultatkrav i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav i % Avvik fra krav Vestby 92,2 91,5 0,7 98,4 98,5-0, Ski 93,7 93,1 0,6 98,9 98,7 0, Ås 93,8 93,1 0,7 98,4 98,7-0, Frogn 93,0 94,0-1,0 98,8 99,4-0, Oppegård 94,9 93,5 1,4 99,7 99,3 0, Enebakk 87,2 90,0-2,8 97,7 97,5 0,2 Totalt betalt i % Forskuddstrekk 2014 Arbeidsgiveravgift 2014 Resultatkrav i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav i % Avvik fra krav Vestby 99,9 99,9 0,1 99,9 99,8 0, Ski 99,8 99,8 0,0 99,7 99,9-0, Ås 99,9 99,9 0,0 99,3 99,9-0, Frogn 99,9 99,8 0,2 99,9 99,7 0, Oppegård 100,0 99,9 0,1 99,9 99,9 0, Enebakk 99,9 99,8 0,1 99,8 99,7 0,0 Totalt betalt i % Restskatt upersonlige 2013 Forskuddsskatt upersonlige 2014 Resultatkrav i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav i % Avvik fra krav Vestby 97,9 99,6-1,7 100,0 99,9 0, Ski 98,7 99,3-0,6 99,9 99,9 0, Ås 98,1 99,4-1,3 100,0 99,9 0, Frogn 92,1 98,7-6,6 99,4 99,9-0, Oppegård 99,6 99,0 0,6 100,0 99,9 0, Enebakk 99,0 99,5-0,5 100,0 99,9 0,0 Side 18

27 INNFORDRING AV KRAV Resultatoppnåelse, restskatt person 2013 For a ret som er tilbakelagt konstaterer vi manglende ma loppna else for to av va re kommuner. Vi har hele a ret gjennom drevet systematisk og tett oppfølging av resultatkravene, der gjensta ende restanse har vært gjenstand for nøye overva king og adekvate tiltak er blitt vurdert og iverksatt fortløpende. Det er for Frogn oppsta tt en negativ differanse knyttet til resultatkravet totalt innbetalt i % av sum krav, restskatt person Dette forhold skyldes at det inntraff en endringssak mot slutten av 2015 som medførte at gjensta ende restanse økte med ca. 1 mill. kr. For Enebakk er det e n skattyter som alene skylder ca. 40 % av gjensta ende restanse pr Saken er oversendt skattehjelpen og vil forha pentligvis bli behandlet første kvartal Restskatt person Totalt innbetalt i % pr ,0 % 94,0 % 92,0 % 90,0 % 92,2 % 91,5 % 93,7 % 93,8 % 93,1 % 93,1 % 94,0 % 93,0 % 94,9 % 93,5 % 90,0 % 88,0 % 87,2 % 86,0 % 84,0 % 82,0 % Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk % sum innbetalt Resultat-krav Skatt øst Foruten manglende resultatoppna else for to av kommunene, registrer vi likevel at det over tid har skjedd en utjevning i forskjeller i innkrevingsresultater mellom de seks deltakerkommunene. Va r erfaring tilsier at det er et forholdsvis begrenset antall skattytere som skylder mer enn 50 % av den samlede restskatten som sta r til innfordring etter forfall. Det har vært og vil fremdeles være et viktig strategisk tiltak fra kontorets side a identifisere sa kalte gjengangere og forsøke a motvirke at disse for gjentatte a r akkumulerer store samlede restanser. Et annet tiltak vi anser som viktig er a motivere til økt rettidig betaling, herunder a tydeliggjøre konsekvensene av a ikke betale ved forfall, og ved a benytte riktige tiltak overfor de skattytere og næringsdrivende som betaler for sent. Etter kemnerens oppfatning bør Skatteetaten sette fokus pa rettidig innbetaling fremfor innfordret beløp. Vi har tidligere fa tt signal om at det vil komme et styringsparameter for rettidig innbetaling. Side 19

28 INNFORDRING AV KRAV Høyt kvalifiserte medarbeidere og et vedvarende fokus pa kompetanseheving er medvirkende a rsaker til at innkrevingsarbeidet gir gode resultater. Vi har optimalisert organiseringen av innfordringsavdelingen og gjort endringer til kontormessig plassering av ansatte, hvilket har gitt økt samhandling pa tvers av avdelingene. I tillegg har implementering av SOFIE, og dertil tilpasning og god utnyttelse av systemet, utvilsomt vært en viktig faktor til at innkrevingen foretas mer effektivt og ma lrettet enn tidligere. Av andre a rsaker til bedre, mer effektiv innkreving vil vi fremheve: Positiv endring i betalingsvilje (økt rettidig innbetaling) Bedre, mer presise forskuddsutskrivinger Ordningen med stilltiende aksept ved levering av selvangivelser antas a ha positiv betydning for den gruppen av skattytere som av ulike grunner ikke har levert selvangivelse, men hvor alle opplysninger er innberettet av oppgavepliktige tredjemenn. (Tidligere sanksjonert med forsinkelsesavgift, tilleggsskatt av samlet utlignet og/eller tap av klagerett) Bedre fastsettelser av inntektsgrunnlag av Skatteetaten, mer effektiv saksbehandling i klagesaker, herunder bedre kommunikasjon mellom skattyter og Skatteetaten Side 20

29 INNFORDRING AV KRAV Innkrevingsresultater restskatt person (inntektsåret 2013) sammenlignet med et utvalg kommuner Restskatt person Totalt innbetalt i % pr Kemneren i Follo Region øst 92,5 % 93,5 % Enebakk Fredrikstad Sarpsborg Skedsmo Vestby Moss Frogn Lørenskog Oslo Ski Ås Asker Oppegård Nesodden Bærum 87,2 % 90,5 % 91,2 % 91,9 % 92,2 % 92,9 % 93,0 % 93,3 % 93,6 % 93,7 % 93,8 % 94,4 % 94,9 % 95,0 % 96,9 % 80% 82% 84% 86% 88% 90% 92% 94% 96% 98% 100% Diagrammet ovenfor viser resultatoppna else for innkreving av restskatt personlig skattyter, for inntektsa ret 2013, ma letidspunkt Innkreving av ubetalte, forfalte restskatter og dertil løsningsgrad og resultatoppna else, vil av flere a rsaker kunne variere fra et inntektsa r til et annet. Store beløpsmessige restskatter som følge av skjønnsligninger, og som i større eller mindre grad ma antas a være upa virket av virkemiddelbruk og strategiutøvelse, vil eksempelvis kunne medføre betydelige utslag i innkrevingsgrad. Saksbehandlers portefølje er inndelt etter fødselsnummer, uavhengig av tilhørighet til kommune. Arbeidsmetodikk og prosedyrer følger i det alt vesentlige innretningen til sakssystemet SOFIE og overordnede strategier fra kontoret. Store variasjoner i innkrevingsresultater mellom kommuner ma i hovedsak tilskrives følgende forhold: Sosioøkonomiske forskjeller (inntekt, befolkningssammensetning, næringsgrunnlag, betalingskultur mv.) Forskjeller i andel innbetalt tilleggsforskudd Store klage-/endringssaker Skjønnsligninger Side 21

30 INNFORDRING AV KRAV 4.4 PRODUKSJON INNFORDRINGSTILTAK UTLEGG UTLEGGS- TREKK BETALINGSAVTALE/-UTSETTELSE Berammelse av Intet til Utlegg UTLF utlegg tatt UTLTR BETAVT innvilget BETAVT avslått I 2015 har det vært avholdt utleggsforretninger hos til sammen skattytere, hvorav 518 forretninger avholdt med utlegg. I løpet av de siste tre a rene er antall skattytere som har fa tt innvilget betalingsavtale sterkt redusert. Utleggstrekk og sikring av kravene derimot økende. Dette er et resultat av en tilsiktet strategi fra kontorets side. Kontoret har de siste a rene hatt fokus pa utlegg i konti ved avholdelse av utleggsforretninger. Dette viser seg a være svært effektivt. Utlegg i konti er en mindre ressurskrevende aktivitet enn andre tvangstiltak og gir raskere oppgjør enn utlegg tatt i løsøre og eiendom. Antall utleggsforretninger avholdt med intet til utlegg er økt. Kontoret har ogsa hatt fokus pa a finne gode utlegg som lar seg realisere ved a nøye gjennomga alle tilgjengelige realregistre. Varsel om tvangsdekning TVANGSREALISASJON KONKURS ANMELDELSE Varsel om Begjæring Varsel om Begjæring Konkurs Varsel om tvangsdekning om konkurs om åpnet anmeldelse tvangs- konkurs (Både egne og andres) m/fullmakt dekning Anmeldelse sendt Antall tvangs- og konkursbegjæringer omfatter ba de personlige skattytere og arbeidsgivere. Kontoret har de siste a rene satt fokus pa politianmeldelser og vil fortsette a ha fokus pa dette samt erstatningskrav mot arbeidsgiver for manglende gjennomføring av forskuddstrekk. Det er sendt varsel om anmeldelse for til sammen 59 skyldnere. Det er ikke sendt forliksklager til Forliksra det for 2015, men i flere av sakene som er oversendt pa talemyndighetene, er det vedtatt forelegg og erstatning. Side 22

31 INNFORDRING AV KRAV I tillegg arbeides det kontinuerlig med gjeldsordnings- og lempningssaker, og kontoret er a jour med behandling av disse. Ved utgangen av 2015 er det registrert og meldt krav i 29 gjeldsordningsordningssaker (debitorer). Totalt 43 gjeldsordningssaker (debitorer) er vedtatt/stadfestet i løpet av Ved utgangen av 2015 er det 185 løpende gjeldsordningssaker. Det er behandlet og innsendt totalt 16 saker iht. lempingsregelen i 15-1 (av hensyn til skyldneren). For lempingsregelen iht (av hensyn til det offentlige) er det behandlet og innsendt totalt 32 saker. For saker innenfor egen fullmakt (jfr og 15-2) er det behandlet totalt 4 saker. Vi har et konstruktivt og nært samarbeid med skattehjelpen. DTI-strategien (debitortilpasset innfordring) er en viktig bidragsyter for a sikre likebehandling av like skattytere. En mer metodisk saksbehandling legges til rette for bedre ressursutnyttelse ved at riktige saker prioriteres til rett tid. Side 23

32 ARBEIDSGIVERKONTROLL 5. Arbeidsgiverkontroll 5.1 ORGANISERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Kemneren i Follo har ansvaret for arbeidsgiverkontrollen i seks kommuner. Regionen har i overkant av arbeidsgivere som til sammen leverer noe over lønns- og trekkoppgaver. Kontrollavdelingen har i 2015 besta tt av 8,5 stillinger, herav en koordinator. Korrigert for sykefravær har antall a rsverk i kontrollavdelingen vært 6, PLANLAGTE OG GJENNOMFØRTE KONTROLLER Skattedirektoratet stiller gjennom sine styringssignaler krav om at kemnerkontoret a rlig skal gjennomføre kontroll hos 5 % av arbeidsgiverne. Dette er et minimumskrav og kemnerkontoret har ønsket en høyere kontrollfrekvens og bemanningen er sa ledes økt. For 2015 var ma lsetningen a gjennomføre kontroll hos 6 % av arbeidsgiverne, dvs. totalt 254 kontroller. Antall planlagte kontroller for 2015: 254 kontroller Som utgjør: 6 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene. Antall gjennomførte kontroller 2015: 311 kontroller Som utgjør: 7,3 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene. Antall gjennomførte kontroller i 2014: 206 kontroller (utgjorde 5,1 %) 5.3 RESULTATER FRA ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Nedenfor følger en oversikt over antall kontroller og antall kontrollerte lønns- og trekkoppgaver i 2015 sett i forhold til tilsvarende tall for 2014: Kommune Ant. kontrollerte Ant. kontrollerte Antall Antall arb.givere arb.givere i % arb.givere innsendte LTO Enebakk ,6 6,1 Frogn ,9 5,4 Oppegård ,3 5,4 Ski ,6 5,2 Vestby ,0 4,7 Ås ,9 5,3 Totalt ,3 5,1 Nedenfor følger en oversikt over antall kontroller og avdekkede beløp i 2015 sett i forhold til tilsvarende tall for 2014: Side 24

33 ARBEIDSGIVERKONTROLL Kommune Antall kontrollerte Avdekket skattepliktig Avdekket grunnlag arbeidsgivere lønn arbeidsgiveravgift Enebakk Frogn Oppegård Ski Vestby Ås Totalt Arbeidsgiverkontrollen utarbeidet i 2015 totalt 311 bokettersynsrapporter som avdekket kr 72,6 millioner som ikke tidligere er medtatt til beskatning og kr 9,3 millioner som ikke tidligere er medtatt i grunnlaget ved beregning av arbeidsgiveravgift. Den store differansen mellom avdekket inntekt og arbeidsgiveravgift skyldes i hovedsak to konkurssaker, hvor arbeidsgiver har sendt inn terminoppgaver løpende gjennom a ret, men ikke lønns- og trekkoppgaver. Det er gjennomført kontroll for a fremskaffe disse, da dette er viktig for at de ansatte blir skattlagt for riktige lønnsinntekter samt at de fa r godskrevet forskuddstrekket som arbeidsgiver har trukket. Regnskapsmerknader I 2015 ble det gitt totalt 415 regnskapsmerknader mot 474 regnskapsmerknader i Egenretting I 2015 foretok 19 arbeidsgivere egenretting etter a ha mottatt bokettersynsrapport. Egenrettingen utgjorde kr i avgiftsgrunnlag. I 2014 foretok 10 arbeidsgivere egenretting med kr Det presiseres at selv om arbeidsgiver har foretatt egenretting er sakene oversendt Skatt øst for vurdering av tilleggsavgift der avgiftsgrunnlaget er over vesentlighetsgrensen. Personallistekontroller Med virkning fra ble det innført krav om føring av personalliste for serveringssteder, frisører og skjønnhetspleie samt bilverksteder og bilpleiebransjen. Forma let er a motvirke svart arbeid. I 2014 ble kontrollene delt likt mellom skattekontoret og kemnerkontoret, men i 2015 har kemnerkontoret hatt ansvar alene med a gjennomføre personallistekontroller. Det er i 2015 gjennomført 150 kontroller i virksomheter tilknyttet disse bransjene og kontrollene avdekket 139 personer som ikke var oppført pa personallistene. Det er foresla tt gebyr pa 54 virksomheter med til sammen kr Det kan tas med at i politiaksjonen ble 8 personer innbrakt av politiet pga. falsk ID. I 2014 gjennomførte kemnerkontoret 77 personallistekontroller og kontrollene avdekket 98 personer som ikke var oppført pa personallistene. Det ble foresla tt gebyr pa 37 virksomheter med til sammen kr Side 25

34 ARBEIDSGIVERKONTROLL Eiendomsprosjektet Det er i 2015 gjennomført 4 kontrollsaker tilknyttet Eiendomsprosjektet som er et landsomfattende prosjekt som i hovedsak er rettet mot Bygg- og anlegg og renholdsbransjen. I 2014 ble det ferdigstilt 7 rapporter i prosjektet. SUS-prosjekt Arbeidsgiverkontrollen er med i kemnerkontorets interne prosjekt som ga r pa a stoppe useriøse skattytere (SUS) sa tidlig som mulig. I prosjektet er det ogsa ansatte fra kemnerkontorets innfordringsavdeling. Konkurser Det er registrert 109 konkurser. I de konkursene vi tror selskapet ikke har sendt inn lønns- og trekkoppgaver/a-meldinger for siste driftsa r, har vi tatt kontakt med selskapets tidligere ledelse for a fa dem til a se sitt ansvar med a sende inn oppgavene. I 41 av sakene har det vært nødvendig med kontroll for at de ansatte skal fa korrekte skatteavregninger, samt for a avdekke eventuelle straffbare forhold. Noen av sakene har ogsa avdekket at det er dekket private utgifter og/eller foretatt større bankuttak/overføringer som ikke er medtatt til beskatning. Tilsvarende tall for 2014 var 149 konkurser, hvorav det var nødvendig med kontroll i 36 av sakene. Nekt av godskriving av forskuddstrekk I 2015 er det gjennomført 17 saker hvor vi har nektet godskrift av forskuddstrekk pa ledende personer i selskap som ikke har innbetalt innberettet forskuddstrekk. Underkjent beløp utgjorde totalt 1,5 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2014 var 19 saker og underkjent beløp utgjorde kr 1,6 millioner. Søknad om fritak for solidaransvar I 2015 er det behandlet 17 søknader om fritak for solidaransvar, tilsvarende tall for 2014 var 20 søknader. Behandling av avregningsklager I 2015 er det mottatt 14 avregningsklager fra skattytere som hevder de ikke er godskrevet forskuddstrekk fra arbeidsgiver. Tilsvarende tall i 2014 var 20 avregningsklager. 5.4 VURDERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Arbeidsgiverkontrollen utarbeidet i 2015 totalt 311 bokettersynsrapporter som avdekket kr 72 millioner som ikke tidligere er medtatt til beskatning og kr 9 millioner som ikke tidligere er medtatt i grunnlaget ved beregning av arbeidsgiveravgift. Ma lsetningen for antall bokettersyn ble oppna dd, mye takket være de 150 personallistekontrollene som er mindre omfattende og mer effektive a gjennomføre. Nedenfor følger en grafisk fremstilling over antall avholdte bokettersyn ma lt i prosent av antall arbeidsgivere i den enkelte kommune for 2013, 2014 og Side 26

35 ARBEIDSGIVERKONTROLL 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Enebakk Frogn Oppeg Ski Vestby Ås Totalt ,6 % 6,9 % 5,4 % 5,0 % 5,6 % 4,5 % 5,3 % ,1 % 5,4 % 5,4 % 5,2 % 4,7 % 5,3 % 5,1 % ,6 % 7,9 % 7,3 % 6,6 % 8,0 % 7,9 % 7,3 % Arbeidsgiverkontrollen innfridde ma lsetningen na r det gjelder antall gjennomførte bokettersyn med god margin. Nærmest samtlige kontroller i 2015 er gjennomført gjennom KOSS, som er et nytt kontroll- og støttesystem. KOSS skal benyttes ba de av skattekontorene og skatteoppkreverkontorene. Dette vil gi bedre samhandling mellom etatene og økt likebehandling av skattyterne. Det kan legges til at en av kontrollørene er KOSS-instruktør for Skatt øst. 5.5 SAMARBEID MED ANDRE KONTROLLAKTØRER Samarbeidsprosjekter I 2015 har det vært to større samarbeidsprosjekter med Skatt øst. Dette har vært Eiendomsprosjektet og kontroll av personallister, som begge er beskrevet tidligere. I tillegg er som nevnt en av kontrollørene kursinstruktør ved innføring og videreføring av KOSS. Fellesaksjoner med andre etater I 2015 har vi deltatt i fellesaksjoner tilknyttet personallistekontroller med politi, arbeidstilsyn, Skatt øst og Statens vegvesen. Samtlige aksjoner er blitt omtalt i lokale medier i etterkant av kontrollene, noe vi anser kan være preventivt. Samarbeid vedrørende objektutvelgelse Vi har gjennom a ret fa tt tilsendt oversikter fra Strategi og Analyse ved Skatt øst som er benyttet til utplukk av kontrollobjekter. Oversiktene har i hovedsak ga tt pa følgende emner: Side 27

36 ARBEIDSGIVERKONTROLL Ulovlig la n Kollektiv pensjon Utleie av lokaler i privatboliger Firmabiler Skattefri erstatning for tort og svie Utgiftsgodtgjørelser Avgiftsvedtak fra Skatt øst Kemnerkontoret mottok i 2015 totalt 21 avgiftsvedtak som inneholdt avgiftsøkning pa kr og 21 inntektsvedtak som inneholdt inntektsøkning pa kr Det ble ilagt tilleggsavgift og tilleggsskatt pa mellom 15 % - 60 % pa de aller fleste sakene. Av de 21 avgiftsvedtakene var 18 i samsvar med rapportenes forslag (85 %). Av de 21 inntektsvedtakene var 15 i samsvar med rapportens forslag (71 %). Dette er lavere enn kemnerkontorets ma lsetning som er at samtlige saker med endringsforslag skal behandles av Skatt øst og at 90 % av vedtakene skal være i samsvar med rapportforslagene. Det ma imidlertid presiseres at endring mellom avgiftsforslag og avgiftsvedtak utgjør kun kr og endring mellom inntektsforslag og inntektsvedtak utgjør kun kr , slik at det ikke er store endringer i kronebeløp. I 2014 mottok kemnerkontoret totalt 21 avgiftsvedtak som inneholdt avgiftsøkning pa kr og 20 inntektsvedtak som inneholdt inntektsøkning pa kr Av de 21 avgiftsvedtakene var 17 i samsvar med rapportenes forslag (81 %). Av de 20 inntektsvedtakene var 14 i samsvar med rapportens forslag (70 %). Dette er lavere enn kemnerkontorets ma lsetning som er at samtlige saker med endringsforslag skal behandles av Skatt øst og at 90 % av vedtakene skal være i samsvar med rapportforslagene. Vi vil fortsatt ha fokus pa kvaliteten pa rapportene, slik at flest mulig vedtak er i samsvar med rapportene. Pr i dag har kemnerkontoret ingen saker som er oversendt Skatt øst som er mer enn ett a r gammel og hvor arbeidsgiver ikke har foretatt egenretting. Tilsvarende tall forrige a r var 1 sak. Samarbeidet med saksbehandlerne ved AGK-gruppen i Skatt øst oppleves som godt. Det gjennomføres a rlig fagmøte med AGK-gruppen, hvor vanskelige saker og emner tas opp. Side 28

37 ARBEIDSGIVERKONTROLL 5.6 GJENNOMFØRTE INFORMASJONSTILTAK Det er sendt ut informasjonsbrev til samtlige nyetablerte firmaer i 2015 (totalt 662 firmaer). I tillegg arrangerte kemnerkontoret sitt a rlige kurs for arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer i Follo. Kurset ble gjennomført over to dager pa Mastemyr Hotell og omhandlet diverse temaer innen lønnsomra det. Det var i 2015 over 200 deltakere og det er gitt gode tilbakemeldinger pa gjennomføringen. Det vil bli arrangert tilsvarende kurs i Side 29

38 ARBEIDSGIVERKONTROLL I styret for Kemneren i Follo Kolbotn, Harald Vaadal Emil Schmidt Grete Torvund Gunnar Wedde styreleder nestleder styremedlem styremedlem Jo-Ragnar Finserås Anne Marie Heidenreich Marie Monsen styremedlem styremedlem ansattrepresentant Sverre Halvorsen kemner Side 30

39

40

41

42

43

44

45

46 Kemneren i Follo OPPEGÅRD KOMMUNE (2016) - År/Periode Regnskap Buds(end) %- Regnskap forbr 2014 Ansvar: 9113 Kemneren i Follo Tjeneste: 2900 Interkommunale samarbeid ( 27/28) 1010 Fastlønn Ekstrahjelp Overtid Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse Godtgjørelse folkevalgte Pensjon KLP Avtalefestet pensjon Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Kjøp av mat uten momsfradrag Velferdstiltak Arbeidsklær/tekstiler Post (porto) Telefon/linjeleie Betalingsformidling Purregebyr Annonser/kunngjøringer/informasjon/gaver Kurs, opplæring, konferanser Kurs, viderefaktureres utenfor kommunen Skyss- og kostgodtgjørelse, oppholdsutg (oppg.pli Ikke-oppgavepliktige reiseutgifter Strøm Person- og brukerforsikring (ikke trekkpl) Leie av lokaler og grunn Kontingenter, lisenser, andre gebyr/avgift Inventar og utstyr Kjøp, leie, leasing transp.midl < Leie av driftsmidler Vedlikehold av bygninger og anlegg IKT-avtaler Renhold og vaskeritjenester Konsulent, vikar og andre tilsvarende tjenester Juridisk bistand Merverdiavgift Andre renteutgifter Avsetning til bundne fond Sum utgifter Utleie Fordelte utgifter/internsalg Refusjon/tilskudd fra staten Sykelønnsrefusjon Refusjon fødselspenger MVA-kompensasjon påløpt driftsregnskapet Refusjon fra kommuner Ref fra andre/private Renteinntekter Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum inntekter Sum tjeneste: 2900 Interkommunale samarbeid ( 27/ Sum ansvar: 9113 Kemneren i Follo

47 NOTAT VEDR. DISPONERING AV REGNSKAPMESSIG RESULTAT 2015 Driftsregnskap 2015 viser et mindreforbruk (overskudd), stort kr ,-. Med gjenstand i nedenstående oppstilling, foreslås det å tilbakeføre mindreforbruket til deltakerkommunene, herunder å redusere de terminvise tilskuddene til driften av Kemneren i Follo tilsvarende, for 3. og siste termin i Befolkning pr %-vis størrelse RM mindreforbr Kemneren i Follo % Vestby ,9 % Ski ,3 % Ås ,9 % Frogn ,2 % Oppegård ,6 % Enebakk ,1 % *Kommunens innbyggertall pr er foreløpig ikke tilgjengelig via SSB. Innbyggertall ved utgangen av 3. kvartal 2015 legges derfor til grunn ved fordeling av deltakerkommunenes tilskudd. Opprinnelig fordelingsoversikt Ski 0214 Ås Vestby Frogn Oppegård Enebakk Totalt 1. termin termin termin Totalt Justert fordelingsoversikt Ski 0214 Ås Vestby Frogn Oppegård Enebakk Totalt 1. termin termin termin Totalt Tilbakeført Kontrollsum

48 Virksomhetsplan 2016 KEMNEREN I FOLLO Kolbotnveien Kolbotn Tlf Fax kemneren@kemnerenifollo.no

49 Innhold I. Innledning... 2 II. Beskrivelse av virksomheten... 4 Organisering... 4 Eierskap/juridisk enhet... 4 III. Rammebetingelser... 5 Økonomisk ramme... 5 Bemanning... 5 Intern kontroll... 8 IV. Rapportering... 9 Rapportering... 9 V. Strategier Innkrevingen Kontroll VI. Mål, styringsparametere og resultatkrav Overordnede målsettinger Faggruppe Skatteregnskap Avdeling Innfordring Avdeling Arbeidsgiverkontroll og kontopleie VII. Årshjulet Aktivitetskalender, Faggruppe Skatteregnskap Aktivitetskalender, Innfordring Aktivitetskalender, Arbeidsgiverkontroll og kontopleie SIDE 1 AV 31

50 Innledning Virksomhetsplan er kemnerens fremste styringsverktøy og tar opp i seg virksomhetens mål og resultatkrav for inneværende år. Relevante virkemidler og tiltak vil etableres med sikte på å realisere virksomhetens mål innenfor de enhver tid gitte rammer og forutsetninger. I tillegg vil en aktiv mål /virksomhetsstyring gjøre det lettere å implementere strategiske endringer og etablere organisasjonsstrukturer som matcher strategien. Endelig vil plandokumentet brukes systematisk til oppfølging, kontroll og rapportering av driften gjennom en integrert samarbeids og medvirkningsprosess på alle nivåer i virksomheten. Skatteetaten er en organisasjon i kontinuerlig endring og har over tid hatt en økende og koordinert satsing på digitalisering, forbedring i system og regelverksendring. Betydelige midler er bevilget over statsbudsjettet de senere år for å utvikle IT infrastruktur og IT portefølje med høy endringsevne og kapasitet til å møte behov fra saksbehandlere og skattytere. Økt digital interaksjon mellom innbyggere og næringsdrivende er et sentralt mål for Skatteetaten. Digital kommunikasjon med skattyter fra papirbasert kommunikasjon til elektroniske løsninger er langt på vei altomfattende. Generelt skal skattytere oppmuntres til ikke å levere på papir. Etaten vil kommunisere at skattytere som leverer elektronisk prioriteres i saksbehandlingen. Innsynstjenesten, «Mine inntekter og arbeidsforhold» ble gjort tilgjengelig i Altinn fra 19. oktober Gjennom denne tjenesten får alle arbeidstakere oversikt over inntekter, forskuddstrekk og arbeidsforhold som arbeidsgiveren har oppført på dem i løpet av et kalenderår. Det vil med den nye tjenesten være enkelt for arbeidstaker å verifisere om arbeidsgiver har rapportert det trekket som skal betales slik at avregningen blir riktig. Elektronisk innrapportering, samordning og gjenbruk av informasjon er sentrale virkemidler for å gjøre rapportering fra næringslivet mer effektiv. EDAG (Elektronisk Dialog med Arbeidsgivere) er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten, som har utviklet og iverksatt a ordningen fra og med 1. januar A ordningen er ment å forenkle arbeidsgivers og andre opplysningspliktiges innrapportering om ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved at informasjonen samordnes i én melding. Den nye rapporteringsordningen vil samkjøre rapporteringen til Skatteetaten (inkludert skatteoppkrever/kemner), NAV og Statistisk sentralbyrå for således å unngå dobbeltrapportering av de samme opplysningene. A meldingen erstatter følgende av Skatteetatens tre skjemaer: Lønns og trekkoppgave (RF 1015), Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns og trekkoppgave (RF 1025), Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (RF 1037). Ved innføring av a ordningen vil Skatteetaten få informasjon innrapportert minimum hver måned. Løpende informasjonsinnhenting antas å ha store positive ringvirkninger for innfordringen, arbeidsgiverkontrollen, scoringsstrategiene, endring av skattekort, beskatningsprosess mv. Saksbehandling knyttet til innfordring blir som før, men inntektsgrunnlaget som legges til grunn SIDE 2 AV 31

51 gjelder for de siste 12 måneder og ikke siste inntektsår. Eksempelvis vil nedleggelse av utleggstrekk bli basert på inntektsopplysninger og forskuddstrekk fra a meldingen. Mer oppdatert kobling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker betyr bedre treff på riktig arbeidsgiver/pensjonsutbetaler. Av andre fordeler kan nevnes at løpende innrapportering gjør at feil kan avdekkes tidligere, herunder vil det etableres riktigere grunnlag for krav og inntektsføring. Raskere korrekt regnskapsføring på grunn av ferskere data og økt registerkvalitet. Av fordeler på sikt vil vi forvente riktigere selvangivelse og skatteoppgjør, færre klager på ligning og lavere restanser. Virksomhetsplanen bygger på følgende forutsetninger: Den skal gjelde for ett år Den skal utarbeides innenfor den vedtatte budsjettramme. Det betyr at alle mål som søkes oppnådd, samt alle tiltak som er foreslått, skal finne dekning innenfor de vedtatte budsjettrammer Den skal angi hvilke mål virksomheten arbeider mot innenfor gjeldende planperiode Den skal angi hvilke resultater virksomheten ønsker å oppnå i løpet av planleggingsåret Den skal angi hvilke tiltak og virkemidler som er planlagt gjennomført/benyttet Gjennom forfall /aktivitetskalender skal den angi hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene, og når tiltakene skal være gjennomført Det må være avklart hvordan resultatene skal måles, hvilke rapporter som skal utarbeides, og hvilken form for tilbakemelding de ansvarlige skal få fra overordnet hold Visjon Til og for velferdssystemet Forretningsidé Kemneren i Follo skal være en servicevirksomhet som veileder, kontrollerer og innkrever skatt og avgift Sverre Halvorsen kemner SIDE 3 AV 31

52 Beskrivelse av virksomheten Organisering Kemneren i Follo er et interkommunalt samarbeid (kl. 27) om skatteoppkreverfunksjonen for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Oppegård og Enebakk kommune. Oppegård kommune er vertskommune og arbeidsgiver for samarbeidet. Virksomheten er lokalisert på Kolbotn. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). I henhold til skattebetalingsloven er det de kommunale skatteoppkreverne som på vegne av alle skattekreditorene utfører innkrevingsoppgavene (fellesinnkreving) inkludert regnskapsføring av slike krav. Videre utøver skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Kemneren i Follo betjener ca innbyggere og ca arbeidsgivere, og er med dét det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. Total skatteinngang for sist avlagte regnskapsår (2015) utgjorde mill. kr., hvorav mill. kr. gikk til fordeling til deltakerkommunene. Eierskap/juridisk enhet Styret, som velges for kommunestyreperioden på fire år, har syv medlemmer inkl. ansattes representant. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder og styrets varamedlemmer velges av representantskapet med unntak av ansattes representant. Det velges ett medlem med et personlig varamedlem fra hver kommune. Representantskapet er virksomhetens øverste organ og består av seks representanter med personlige vararepresentanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte og talerett. Valget skjer for en periode på fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Representantskapet godkjenner regnskap og budsjett. SIDE 4 AV 31

53 Rammebetingelser Med rammebetingelser forstås rettslige, økonomiske og andre typer betingelser og forutsetninger som setter rammer for virksomheten. Enkelte rammebetingelser kan virksomheten påvirke, mens andre vil være gitt. De rettslige rammebetingelsene fremgår av lov, forskrift og øvrige regelverk. Lov om betaling av skatter og avgifter (Skattebetalingsloven) Instruks om skatteoppkreverens virksomhet (Skatteoppkreverinstruksen) Deltakerkommunenes/Follorådets eiermelding Ovennevnte rammebetingelser er relativt stabile, og omtales ikke nærmere her. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsområde for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Som tilfellet er med de aller fleste offentlige virksomheter, vil formålet med virksomheten på forhånd være gitt gjennom formålsorienterte dokumenter som lover, forskrifter, instrukser mv. Kemnerens overordnede målsetting vil allerede være definert fra overordnet nivå og virksomhetsplanen vil naturlig ta utgangspunkt i de signaler som gjelder de mer langsiktige strategier for virksomheten, jfr. Skatteetatens styringsbrev. Ut fra disse formuleres hovedmål som siden spaltes opp i delmål og resultatmål (arbeidsmål). Den enkelte deltakerkommune utarbeider eiermelding. Det er kommunestyret som kompetent, kollegialt organ, som fatter beslutninger som eierorgan og hvordan eierstyringen skal ivaretas. Follorådets eiermelding sendes ut til alle virksomhetene. Follorådet har imidlertid ingen formell status i forhold til virksomhetene, men for alle praktiske formål forholder virksomheten seg til eiermeldingen fra Follorådet. Økonomisk ramme Inneværende års budsjett, stort 20,9 mill. kr., herav lønn og andre lønnsrelaterte utgifter til sammen 17,8 mill. kr. (ca. 85 %). Bemanning I kontrollavdelingen har to ansatte sagt opp sine stillinger. Stillingene er lyst ut. I tillegg planlegger vi å øke bemanningen med ett årsverk. Dette forutsettes finansiert innenfor rammen. En ansatt som arbeidet med tvangsinnkreving mot arbeidsgivere har sluttet. Vi har etter dette omfordelt enkelte arbeidsoppgaver. Ny saksbehandler tiltrer 1. mai SIDE 5 AV 31

54 Skatteregnskap er direkte berørt av a ordningen som ble innført med virkning fra 1. januar Flere av de oppgaver som var tillagt Kontopleie er bortfalt ved at innrapportering fra arbeidsgivere og andre oppgavepliktige er forenklet. Fjoråret representerte en overgangsperiode der gammel løsning ble faset ut samtidig som ny ordning ble innført. Terminoppgave, lønns og trekkoppgave og årsoppgave er avviklet f.o.m. inntektsåret Oppgaver for tidligere år skal behandles som før i SOFIE. Mottak, registrering og behandling av oppgaver er utgått for Kontopleies del og vil bli ivaretatt av Etatenes Fellesforvaltning (EFF). Samtidig vil Skatteopplysningen og EFF være førstelinje til å veilede og besvare spørsmål til a ordningen. Figur 1 Organisasjonsmodell Virksomheten er organisert etter en to nivå modell, med kemneren som øverste administrative ansvarlig og med to koordinatorer som ansvarlig for den utøvende ledelse av hver fagavdeling. KEMNER STAB (CONTROLLER, SKATTEREGNSKAP, RESEPSJON, SENTRALBORD, POST OG ARKIV) KONTROLLAVD. Koordinator SUS GRUPPE INNFORDRINGSAVD. KOORDINATOR Fagansvarlig Fagansvarlig KONTROLLØRER KONTOPLEIE NÆRING PERSONLIG Stab Kemnerens stab består av to ansatte med ansvar for skatteregnskapet, tre ansatte med ansvar for resepsjon, sentralbord og post og arkiv, i tillegg én ansatt med stilling som controller. Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet er adskilt fra kommuneregnskapet og avlegges særskilt med egen revisjonsberetning. Skatteregnskapet er innrettet med sikte på til enhver tid å vise riktig mellomværende med skattyter/arbeidsgiver/skattekreditor. Avdelingen gjennomfører daglig oppfølging av inn/ utbetalinger og foretar avstemming av bankkonto for skatt knyttet til skatteregnskapet. Avdelingen forestår gjennomføring av skatteoppgjør for personlige og upersonlige skattytere (avregning), og fordeling av innbetalt skatt mellom skattekreditorene gjennom månedlige fordelingsoppgjør. Avdeling Innfordring Avdelingen består av 11 ansatte inklusiv koordinator pr Avdelingen er inndelt i to faggrupper. SIDE 6 AV 31

55 Person Faggruppen Person forestår innkreving av forfalte skatter og avgifter hos personlige skattytere. Sentrale arbeidsoppgaver er utsendelse av kravbrev (varsel/betalingsoppfordring), beramme/avholde utleggsforretning, nedlegge utleggstrekk, sikre utlegg rettsvern mv. Næring Faggruppen Næring forestår innkreving av forfalte skatter og avgifter hos upersonlige skattytere (dvs. AS). Sentrale arbeidsoppgaver er utsendelse av kravbrev (varsel/betalingsoppfordring), beramme/avholde utleggsforretning, nedlegge utleggstrekk, sikre utlegg rettsvern mv. Realisering Denne gruppen realiserer utleggsobjekter (tvangssalg) og fremmer konkursbegjæringer, møter i retten og er kemnerens representant i kreditorutvalg. De foretar anmeldelse til påtalemyndighetene ved unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk og gjør gjeldende erstatningsansvar samt innkreving av erstatningskravene i forliksrådene. Dernest behandler de saker vedr. lempning av skatter og avgifter etter skattebetalingsloven (sktbl.), herunder ettergivelse og nedsettelse både på personlige og upersonlige skattytere, samt gjeldsordning etter gjeldsordningsloven (gol) for personlige skattytere. I tillegg forbereder, innstiller og treffer de avgjørelser innen egen fullmakt eller oversender saken til skatteutvalg og Skatt øst. Avdeling Arbeidsgiverkontroll Avdelingen består av 10 ansatte inklusiv koordinator pr Faggruppen Arbeidsgiverkontroll består av 8 ansatte pr De skal gjennom informasjon, veiledning og kontroll (bokettersyn), påse at arbeidsgiver beregner, oppbevarer, innberetter og innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter gjeldende regelverk på skatte og avgiftsområdet. Kontopleie Faggruppen Kontopleie har løpende dialog med arbeidsgiverne vedrørende deres oppgave som avgivere av informasjon og data til skatteregnskapet. Arbeidsgruppe SUS (Stopp Useriøse) Det er opprettet en egen tverrfaglig arbeidsgruppe som vil søke å avdekke og forfølge useriøse aktører som bevisst unndrar seg sine forpliktelser. Arbeidsgruppen består av tre ansatte innen innfordring og arbeidsgiverkontroll. Alle med bred kompetanse og erfaring fra sine respektive fagområder. Det tilligger virksomheten et særskilt ansvar for å intensivere innsatsen mot aktører som bevisst unndrar seg sine forpliktelser. Det er maktpåliggende å stanse useriøse aktører i en tidlig fase for å hindre at det opparbeides store skatterestanser, herunder minimere risikoen for provenytap. Gjennom en analytisk og risikobasert tilnærming skal gruppen redusere og stanse aktiviteten til de som organiserer og begår skatte og avgiftskriminalitet, bl.a. gjennom å forfølge og innfordre unndratte SIDE 7 AV 31

56 verdier og ved å anmelde skatte og avgiftskriminalitet, jfr. Tildelingsbrev fra Finansdepartementet av 21. desember Intern kontroll For at virksomheten skal kunne oppfylle sine mål, vil det være avgjørende at virksomheten i tide evner å identifisere og forstå relevante risikoer som er forbundet med å nå de aktuelle målsettingene. For håndtering av slik risiko vil virksomheten gjennom etablerte mekanismer, iverksette handlinger og korrigerende tiltak, som med rimelighet, reduserer sannsynligheten for manglende måloppnåelse. Formidling av relevant informasjon gjennom måling av resultater, prognoser og avviksanalyser, vil gi virksomheten informasjon om drift, økonomi og overholdelse av lover og regler som muliggjør en kontinuerlig og målrettet drift og styring av virksomheten. SIDE 8 AV 31

57 Rapportering Rapportering Kemneren rapporterer faglig og resultatmessig til Skatt Øst. Periodisk regnskapsoppgjør avgis hver måned og sendes skattekreditorer og deltakerkommuner. Deltakerkommunene får dessuten tilsendt en månedsrapport som inneholder statistikker og et kort notat om kontrollvirksomheten for tidsrommet. Deltakerkommunene mottar to ganger årlig et notat som omhandler skatteinngangen for den aktuelle kommune, samt prognose for skatteinngang for inneværende år. Lønns og driftskostnader rapporteres til Oppegård kommune, på lik linje med andre virksomheter i kommunen. Vi oppfatter at deltakerkommunene er tilfreds med innhold og kvalitet på rapporteringen. SIDE 9 AV 31

58 Strategier Virksomheten vil ha oppmerksomhet på å videreutvikle interne styringsparametere. Kontoret har i vesentlig grad gått bort fra å styre på antall innfordringstiltak som er iverksatt innenfor en avgrenset periode. Hensikten er i større grad å styre på effekt og resultater. Som del av videreutviklingen på dette området må virksomheten vurdere nye parametere og forklaringsvariabler som kan belyse effektene av virksomhetens arbeid. Det bør blant annet arbeides videre med analyser og kartlegging av innfordring av eldre krav (eldre enn siste tre inntektsår) for å vurdere rent faktisk hva som kommer til oppgjør. Som ledd i en nasjonal satsing mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi vil virksomheten søke å videreutvikle sitt samarbeid med andre offentlige etater, både med hensyn til oppretting av kontaktflater for erfaringsutveksling og for koordinering og gjennomføring av fellesaksjoner. Virksomheten skal legge vekt på å yte god service og gi god informasjon til skattepliktige, blant annet for å oppnå høy tillit til skattesystemet og Skatteetaten. Det er viktig at den faglige kvaliteten i svarene som gis i førstelinjen holder et tilfredsstillende nivå og at førstelinjen er tilstrekkelig bemannet i pressperioder. Innkrevingen Virksomheten skal arbeide for å øke den frivillige innbetalingen av fastsatte krav og tilpasse virkemiddelbruken ved innfordring til ulike skattytergrupper. Øke andelen av rettidig innbetaling, personlige skatter Forsøke å hindre ytterligere betalingsmislighold gjennom tidlig dialog med skattyter Gjøre det enda vanskeligere for skyldnere med manglende betalingsvilje Kontroll Virksomheten vil utvikle målrettede informasjons og kontrollstrategier der ulike kontrolltyper og andre virkemidler vurderes i sammenheng for å oppnå best mulig resultat. Innsatsen skal være effektiv, slik at opplevd oppdagelsesrisiko øker og skattyter i økende grad etterlever skatte og avgiftsreglene. Kontrollene skal ha et riktig omfang og fastsatt kontrollfaglig nivå. Dialog og samarbeid med Skatt øst ved Analyseavdelingen vurderes som verdifullt ved utvelgelse av kontrollobjekter. Gjennom en analytisk og risikobasert tilnærming vil virksomheten kunne differensiere innsatsen mot ulike målgrupper og ha en helhetlig og målrettet bruk av virkemidler som informasjon, veiledning og samarbeid med andre etater og organisasjoner. Satsningsområdene for 2016 er som følger: Arbeidslivskriminalitet Nærstående (transaksjoner mellom selskapet og ledende personer) SIDE 10 AV 31

59 Personallistekontroll (serveringssteder, bilpleie, bilverksteder, frisører og skjønnhetssalonger) A ordningen Lokale prioriteringer/tips/konkurs SIDE 11 AV 31

60 Mål, styringsparametere og resultatkrav Overordnede målsettinger Arbeidsmiljø Arbeidet med å skape teamfølelse, samhold og samspill vil også i 2016 være et prioritert område. Det arbeides med nærværsarbeid, helseforebyggende tiltak og trivselsfremmende tiltak på flere arenaer, både i hverdagen og ved større anledninger. Det ansees som viktig for arbeidsmiljøet å involvere de ansatte i forbindelse med utarbeidelsee av planog styringsdokumentene slik at alle ansatte får et eierforhold til oppgaver, gjøremål og oppnådde resultater. Nærvæ Oppegård kommune som arbeidsgiver har enn uttalt målsetting om et samlet nærvær på 93 %. Nærværet blant ansatte hos Kemneren i Folloo er under ønsket nivå. Det D er registrert en negativ utvikling i egenmeldt og legemeldt fravær i 2015 sammenlignet med Langtidsfraværet korrelerer med det totale sykefraværet, og en e betydelig andel av sykefraværet har sitt opphav i langtidssykemeldinger. Foruten løpende oppfølging av sykmeldt s arbeidstaker i samspill medd sykmeldende lege, Nav, og BHT, samt individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver/arbeidsplass, vektlegger kemneren tilknytningsaktiviteter for å opprettholde godd kontakt ved arbeidstakers langtidsfravær. Virksomheten følger nøye med på utviklingen i sykefraværet. Økt nærvær søkes oppnådd gjennom målrettet og tilpassett innsats og gjennom forebyggende dialog med den d enkelte medarbeider og oppfølging av sykemeldte. Medarbeidere og arbeidsformer Resultat Status 1 Siste resultat Mål 2015 Mål intervall 2016 Mål 2019 Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4 4, ,5 4,5 Dialog Nærvær 89,3 % ,0 % 91,00 % 93,0 % 93,0 % Medarbeiderundersøkelse Det ble ved utgangenn av 2015 gjennomført enn medarbeiderundersøkelse. Resultatene av undersøkelsen viser at medarbeiderne oppfatter arbeidsmiljøet som godt. g Resultatene av undersøkelsen vil bli gjenstand for nærmere oppfølging i avdelingene. SIDE 12 AV 31

61 Verdier Publikum, skattyterne må ha tillit til at forvaltningens avgjørelser som retter segg inn på den enkelte, fattes på et objektivt grunnlag uten at utenomsaklige hensyn spiller inn. Kravet om habilitet er fundamentalt viktig for å ivareta den enkelte borgers rettssikkerhet og de alminnelige forvaltningsmessige prinsipp om likebehandling og forutsigbarhet i saksbehandlis ingen. Arbeidet ved virksomheten skal baseres på faglig integritet, etisk atferd og høy kompetanse. Virksomhetens ansatte skal arbeide og opptree i samsvar med vertskommunens kjerneverdier: SIDE 13 AV 31

62 Faggruppe Skatteregnskap Avdelingen skal føre, avstemme og avlegge skatteregnskapet i samsvar med gjeldende instrukser og retningslinjer Regnskapsføring: Regnskapsføring og fordeling av skatt, korrekt fordeling av skatt til skattekreditorer, utføre periodisk oppgjør, utarbeide rapporter, statistikker, prognoser og årsoppgjør Avregning: Løpende skatteavregning for personlige og upersonlige skattytere og utenlandske aksjonærer Pålitelighet Uttrykket pålitelighet slik det brukes innenfor regnskapsrapportering, innebærer å utarbeide et regnskap som presenteres på en forsvarlig måte og som er i samsvar med generelt aksepterte eller andre relevante og passende regnskapsprinsipper og offentlige krav. Skatteregnskapet skal gi uttrykk for riktig mellomværende mellom skattemyndighetene og skattyterne, og mellom skattemyndighetene og arbeidsgiverne. Et pålitelig regnskap vil danne et korrekt grunnlag for oppfølging og innkreving av de skatter og avgifter som hører inn under fellesinnkrevingen. Til slutt skal skatteregnskapet gi grunnlag for riktig fordeling til skattekreditorene. Deltakerkommunenes andel av skatteinngangen 2015 og budsjett 2016 Beløp i Årsbudsjett 2016 Årsbudsjett 2015 Regnskap pr Avvik 0211 Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kemneren i Follo SIDE 14 AV 31

63 Målhierarki, Faggruppe Skatteregnskap Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Ajourhold. Opplysninger skal bokføres og spesifiseres uten ugrunnet opphold Betryggende dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger Skatteregnskapet skal gi uttrykk for riktig mellomværende mellom skattemyndighetene og skattyterne, og mellom skattemyndighetene og arbeidsgiverne Øke fokus på arkiv og arkivering med kritisk blikk på hva som er arkivverdig i henhold til gjeldende lover, kassasjonsreglement og interne retningslinjer. Foreta daglig avstemming av bankkonto Herreløse poster, fortløpende kontroll Kontrolleres en gang årlig Manuelt etablerte krav Annullerte bilag Kontroll av dokumentasjon kvartalsvis Manuelt endrede bankkonti All rapportering internt og eksternt skal skje innen gjeldende frister Sikre løpende og korrekt regnskapsførsel som gir grunnlag for nødvendig informasjon til deltakerkommunenes praktiske og administrative ledelse. A jour med nyheter, herunder endringer i regelverk. Oppdatering av egne rutinebeskrivelser annet hvert år Kompetanse utvikling. Interne kurs i kommunen, Word, Excel mv. Delta på relevante kurs i regi SITS. Videreutvikle rutinebeskrivelsene for skatteprognoser slik at den får en så detaljert utforming at ansatte uten spesialkompetanse kan utføre oppgaven. Kompetanseoverføring: utføre manuelle avregninger for inntektsår 2006 og eldre år SIDE 15 AV 31

64 Service, informasjon og veiledning Effektiv saksbehandling Gi foreløpig eller endelig svar i den grad dette er innenfor våre fullmakter innen fire arbeidsdager etter henvendelse er innkommet. Evaluere mai prognosen over kommunenes skatteinngang Foreta manuelle endringer av likning og forhåndsligninger, og sende ut innen syv arbeidsdager etter mottak. Nekt godskriving av forskuddstrekk/ny LTO registrert. Foreta manuelle beregninger i SOFIE innen to arbeidsdager etter at fullstendige opplysninger foreligger. SIDE 16 AV 31

65 Avdeling Innfordring Avdelingen skal sikre og innfordre de kravene kemneren har til innkreving. Med de krav kemneren har til innkreving, menes de krav som hører til fellesinnkrevingen, herunder forskuddsskatt, forskuddstrekk, restskatt, samt arbeidsgiveravgift Innfordring skal skje etter helhetlig innfordringsstrategi, dvs. at det skal legges avgjørende vekt på å treffe tiltak som enkeltvis eller samlet bidrar til at oppgjør kan skje hurtig og effektivt, samtidig som det overfor skyldner blir utvist den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater Alle innfordringstiltak skal på ethvert trinn i saksbehandlingen kunne dokumenteres og etterprøves (sporbarhet) Skatteoppkreverens individuelle resultatkrav pr Restskatt pers 2014 Totalt innbetalt % Restskatt pers 2014 Innfordret i % Forskuddstrekk 2015 Totalt innbetalt i % Forskuddsskatt pers 2015 Totalt innbetalt i % Arbeidsg. avg Totalt innbetalt i % Restskatt upers 2014 Totalt innbetalt i % Forskuddsskatt upers 2015 Totalt innbetalt i % Vestby 93,5 65,0 100,0 98,4 99,9 98,8 99,9 Ski 94,0 65,0 99,9 98,9 99,7 98,8 99,9 Ås 93,5 65,0 99,9 98,4 99,7 98,8 100,0 Frogn 94,0 65,0 100,0 98,7 99,9 98,8 99,9 Oppegård 94,5 65,0 99,9 99,7 99,9 99,5 100,0 Enebakk 93,5 65,0 99,9 98,4 99,8 99,0 100,0 Regionkrav 93,5 65,0 99,9 98,8 99,8 99,0 99,9 Skatteoppkreverens individuelle resultatkrav er ikke endelig fastsatt fra Skatteetatens side. Vi er i dialog med Skatt øst. SIDE 17 AV 31

66 Målhierarki, Innfordring Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Effektiv innkreving Økt rettidig innbetaling Ref. styrings dialog Økt informasjon, forebyggende/ oppsøkende virksomhet Tydelig kommunisere konsekvenser av unnlatt betaling Justering av frister iht. skatteoppkreverprofil Sporbarhet Forebygge og informere om konsekvenser på kort og lang sikt Fullstendig gjennomgang av aktører med misligholdt termin (arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk) Følge opp unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk og oppgjør av dette Alle tiltak og vurderinger skal være etterprøvbare og sporbare A jour med misligholdt trekk og avgift etter 1. termins forfall Vurderer politianmeldelse sett i forhold til restansens størrelse Gjentagelse, tid og beløp Tilskrivning av skattytere med utskrevet forskuddsskatt Økt bruk av frasebrev Kvalitetssikring av frasebrevenes innhold Gjenoppfrisking av retningslinjer, kvalitetssikring Etter hvert forfall skal samtlige arbeidsgivere med restanse være gjenstand for utleggsforretning. Politianmeldelse/ erstatningskrav/og bruk av forliksrådet ved innkreving Gjennomgang av rutinebeskrivelser for skriftlig korrespondanse. Saksbehandling utøves fortrinnsvis ikke på mail. Det skal legges inn kommentar på «Gul lapp» som synliggjør vurderinger som legges til grunn (f.eks. ved avslag, innvilgelser og avvik fra strategi) SIDE 18 AV 31

67 Betalingsavtaler innvilges på riktige premisser, og kravene til saksbehandling og dokumentasjon må være til stede Ved innvilgelse av betalingsavtale må saksbehandler være påpasselig mht. 1. termins oppstart i forhold til utsendelsesdato. Tidfeste antall dager ift. Skatt østs klagebehandling, kfr. Elark, se eget vedlegg SOFIE gir signal på arbeidslisten når en betalingsavtale er misligholdt. Den enkelte saksbehandler må sørge for at det ved mislighold straks iverksettes videre innfordring. Kommentarfeltet/Gul lapp skal benyttes og vurderingen skal tydelig fremkomme. Jevnlig oppfølging av arbeidslister og rullering av saksbehandler/ løpenumre Ved avholdelse av utleggsforretning med intet til utlegg skal det gis mer utførlig kommentar i merknadsfelt Dødsbo behandles fortløpende Berostilling skal vurderes fortløpende Fokus på eldre restanser for å avdekke hvor stor andel av restansen som er uerholdelig Innkreving skal skje uten ugrunnet opphold Bevisst og unntaksvis bruk av aktiviteten, ʺMidlertidig unntatt fra innfordringʺ. Aktiviteten skal kun benyttes ved henvendelser eller brev fra Skatt Øst som bekrefter endring eller nedsettelse. Aktiviteten benyttes også der det vil være urimelig å fortsette innfordring, eksempelvis hvor arbeidsgiver har unnlatt å innrapportere skattetrekk. Discoverer rapport «Utførte aktiviteter detaljer per aktivitet», kjøres ut kvartalsvis Øke kompetansen innen bruk av Elark Discoverer rapport ʺRestanseliste detaljer pr. forfallʺ. Rapportgjennomgang sikrer at utestående krav ikke blir liggende i SOFIE uten at det settes inn adekvat innfordringsaktivitet, kjøres ut halvårlig Beramme og avholde utlegg allerede etter 1. termins forfall (både personlig og upersonlig) Sikre kravene og avbryte foreldelse Alle restansene skal være sikret ved utleggsforretning Finne realiserbare utleggsobjekter gjennom søk i basene Åpenbart ikke realiserbare utlegg skal begrunnes Discoverer rapport, «Restanseliste Foreldede krav» SIDE 19 AV 31

68 Søke å avdekke senere oppståtte dekningsmuligheter Restanser eldre enn tre år (berostilte krav), benytte maskinell dekningskontroll til nærmere angitte tidspunkter Dekningsmuligheter oppstått under gjeldsordning, og i tiden etter avsluttet gjeldsordningsperiode (sikringsperiode). Benytte maskinell dekningskontroll til nærmere angitte tidspunkter, ref. aktivitetskalender SIDE 20 AV 31

69 Avdeling Arbeidsgiverkontroll og kontopleie Arbeidsgiverkontrollen foretar kontroll med arbeidsgivere i Follo. Arbeidsgiverkontrollen er hjemlet i skattebetalingsloven 5-13 og Skattedirektoratets Instruks for skatteoppkreverne av Legalgrunnlaget kan defineres slik: Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt legitimitet for skattesystemet, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata. Arbeidsgiverkontrollen fører kontroll med at skattetrekk og arbeidsgiveravgift gjennomføres og innberettes i samsvar med skattebetalings- og folketrygdlovens bestemmelser. Videre kontrolleres at regnskapsloven og bokføringsloven, samt opplysningsplikten i medhold av likningsloven opprettholdes. Kontopleie gjennomfører oppgavekontroll; dvs. terminvis og årlig avstemming av arbeidsgiveravgift og skattetrekk for regionens arbeidsgivere frem til og med 4-18 varsel. Etter dette overtar avdeling Innfordring. Avdelingen saksbehandler også terminvise fastsettelser av arbeidsgiveravgift og utleggstrekk. Fra 1. januar 2015 ble A-ordningen innført og det er ennå noe usikkert hvordan dette vil påvirke avdelingens arbeidsoppgaver. Kemnerkontoret har en målsetning på at det skal gjennomføre kontroll hos 7 % av arbeidsgiverne, dvs. totalt 294 bokettersyn. Dette er 2 % over skatteetatens styringssignaler på 5 % (210 kontroller). Styringsparameter Intern målsetting 2016 Resultatkrav Skatt øst 2016 Resultat 2015 Resultat 2014 Resultat 2013 Prosentvis måltall 7,0 % 5,0 % 7,3 % 5,3 % 5,3 % Antall bokettersyn Kontrollene vil i hovedsak fordele seg på følgende hovedområder: Begrep Formalkontroll Avdekkingskontroll Oppfølgingskontroll Kort definisjon Kontroll med formål å avdekke formelle feil/mangler Kontroll med formål å avdekke materielle feil/forhold Kontroller med formål å følge opp tidligere kontroller Det er vanskelig å anslå et tall for hva kontrollene vil avdekke i form av for lite innberettet skattepliktig lønn og for lite innberettet arbeidsgiveravgift, men de siste årene har arbeidsgiverkontrollen avdekket følgende beløp: Styringsparameter Resultat 2015 Resultat 2014 Resultat 2013 Avdekket skattepliktig lønn Avdekket grunnlag arbeidsgiveravgift SIDE 21 AV 31

70 Den store differansen mellom avdekket inntekt og arbeidsgiveravgiftsgrunnlag skyldes i hovedsak to konkurssaker, hvor arbeidsgiver har sendt inn terminoppgaver løpende gjennom året, men ikke lønns og trekkoppgaver. Det er gjennomført kontroll for at de ansatte blir skattlagt for riktige lønnsinntekter samt at de får godskrevet forskuddstrekket som arbeidsgiver har trukket. Det er også av betydning at SKD har gitt retningslinjer som medfører at eiere av virksomheter skal kunne velge om de vil ha skattepliktig inntekt som er avdekket gjennom kontrollene som utbytte i stedet for trekk og avgiftspliktig lønn. Vi erfarer at mange velger å ta merinntekten som utbytte som da er avgiftsfritt. I tillegg har personallistekontrollene i 2015 resultert i at det er avdekket 139 personer som ikke har vært registrert i personallisten. Totalt 54 foretak er ilagt gebyrer for til sammen kr Risikoområdene til delmålene er i all hovedsak knyttet til bemanningssituasjonen. Når det gjelder avdekningstallene er utvelgelsen av kontrollobjekter svært viktig. Utvelgelsen gjøres i hovedsak fra registrene i Datavarehuset som vi mottar fra analyseavdelingen i Skatt øst. Hjelpesystem for kontrollarbeid kontrollstøttesystemet (KOSS) For å effektivisere og øke kvaliteten på etatens kontrollarbeid har Skatteetaten utviklet KOSS, et ITbasert system som støtter gjennomføringen av kontroll. Koss skal støtte Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontrollvirksomhet. Avdelingen har tatt systemet i bruk og stort sett alle rapporter er skrevet i KOSS i Systemet oppleves fortsatt som noe tungvint og kontrollene er mer tidkrevende enn tidligere. Imidlertid vil systemet antas å påvirke den totale saksbehandlingstiden positivt. I tillegg er KOSS et godt system for oversendelse og arkivering av rapporter med vedlegg. Det har også positive sider ved at regnskapskontrollør kan koble på saksbehandler ved Skatt øst i en tidlig fase i tyngre saker hvis dette anses nødvendig. Det vil også kunne medføre en mer enhetlig behandling av sakene som Skatt øst behandler. I vinter har vi fått tilgang til Skattefinn som er et godt verktøy i forbindelse med å innhente opplysninger om kontrollobjektene. SIDE 22 AV 31

71 Målhierarki, Arbeidsgiverkontroll Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Påse at arbeidsgiverne oppfyller sine plikter etter sktbl., ftrl., rskl. og lignl. Ettersynsfrekvens En forsvarlig kontrollvirksomhet innebærer at ettersynsfrekvensen må være så vidt høy at den enkelte arbeidsgiver oppfatter sannsynligheten for stedlig kontroll av sin virksomhet som tilstrekkelig nærliggende og påregnelig Kontrollobjektutvelgelse Størst mulighet for å avdekke, dvs. at kontoret skal ha færrest mulig «nullrapporter.» 7 % ettersynsfrekvens av arbeidsgiverne Krav om at det skal være avdekket beløp i minst 60 % av avdekkingskontrollene. Utarbeide rutiner, saksmaler og fraser slik at kontrollene kan gjennomføres mest mulig effektivt Vi ønsker å kjøpe inntil 30 ordinære kontroller dersom andre skatteoppkreverkontor har ledig kapasitet Kontrollsatsninger Utplukk av kontrollobjekter skjer i hovedsak på bakgrunn av lister mottatt fra Datavarehuset via Strategi og Analyseavdelingen ved Skatt øst. Kontrollene plukkes ut på bakgrunn av følgende temaer: Ulovlige lån og mellomregningskonto Firmabiler OTP tilskudd Mindre aksjeselskap uten revisor NUF er uten revisjonsplikt Kontorgodtgjørelse/utleie av kontor hos eiere/ledelse Konkurs (fokusområdet er å få inn riktige oppgaver for ansatte) Informasjonsbesøk hos nyetablerte hvor det er fokus på rettledning Sikring av skattetrekksmidler Personallistekontroller SIDE 23 AV 31

72 Service, informasjon og veiledning Kontrollhandlinger Kontrollvirksomheten må være av en slik kvalitet at feil og mangler kan avdekkes. Arbeidsgiverkontrollen skal ha fokus på å være serviceinnstilt overfor skattytere og arbeidsgivere og gi god informasjon og veiledning Minimum 90 % av vedtakene skal være i samsvar med våre bokettersynsrapporter Arbeidsgiverkontrollen ønsker å måle om de beløpsmessige forslagene opprettholdes i vedtakene fra Skatt øst. Arbeidsgiverkontrollen sin målsetting er at rapportene skal være av så god kvalitet at foreslåtte tilleggsbeløp, i all hovedsak, blir opprettholdt i endelige vedtak. Samtlige nye arbeidsgivere skal motta et informasjonsbrev, hvor de ønskes velkommen som arbeidsgiver i Follo og hvor deres plikter som arbeidsgivere er beskrevet. Arbeidsgiverkontrollen vil ila. nov/des 2016, arrangere sin årlige informasjonsdag som er rettet mot regnskapsførere, revisorer og arbeidsgivere i regionen. Pga. stor pågang er informasjonsdagen de senere årene gjennomført over 2 dager. I 2015 hadde vi i overkant av 200 deltakere med gode tilbakemeldinger. Informasjonsbesøk Informasjonsbesøk hos nyetablerte med fokus på kun å informere om regelverket Informasjon som forebyggende tiltak Innen to måneder etter konkursåpning skal tidligere styreleder og/eller tidligere daglig leder kontaktes og påminnes om deres ansvar for å sende inn A meldinger for utbetalinger skjedd før konkursåpning Effektiv saksbehandling Avregningsklager som gjelder egne arbeidsgivere skal prioriteres Avregningsklager som vedrører utenbys kommuner skal videresendes fortløpende Søknad om fritak for solidaransvar skal behandles fortløpende Saker som vedrører underkjennelse av ikke innbetalt forskuddstrekk for avregningsåret 2015 SIDE 24 AV 31

73 og tidligere år, skal behandles fortløpende Innrapporteringer av revisorer og regnskapsfører til Finanstilsynet skal skje fortløpende Anmeldelser for brudd på regnskapsloven, bokføringsloven etc. skal skje fortløpende Vandelsattester skal gis innen 14 dager. Ved manglende A meldinger/avvik foretas oppfølging av arbeidsgiverne, aktivitet på arbeidslisten Ajourhold. Opplysninger skal bokføres og spesifiseres uten ugrunnet opphold Pliktige oppgaver til rett tid og på riktig måte. A meldingene skal være avstemmes for hver termin. SIDE 25 AV 31

74 Årshjulet 2016 Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeids- giverkontroll Faste månedlige Kvartalsrapport hendelser: Innfordring/Skatteregnskap/Arbeids- - Periodisk giverkontroll regnskapsoppgjør (10. Arbeidsgiverseminar hver måned, SKD, deltakerkomm. ) Notater skatteinngang/ /prognoser - Månedlig Frist 15. november skatteinngang (10. hver måned, Follo-portalen, Forenklet rapportering pr. deltakerkomm. ) (Skatt øst) Frist - Statistikk kontrollvirksomhet (10. hver måned, deltakerkomm.) Representantskapsmøte KIF (Ultimo september) Budsjett for etterfølgende kalenderår, økonomiplan for de fire neste budsjettår. (Saksliste og innkalling sendes ut min. fire uker før møte) Tertialrapport pr , rapportere nærværstall i Corporater Intern kontroll - sjekkliste, avdelingsvis Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeids- giverkontroll Forenklet rapportering pr (Skatt øst) Frist Plan- og budsjettprosess - Virksomhetsplann - Økonomiplan/budsjett Tertialrapport pr , rapportere nærværstall i Corporater Resultatrapportering pr (Skattt øst) Årsrapport (Skatt øst) Frist 20. januar Virksomhetsplan (Oppegård kommune) Frist 31. januar Styremøte KIF (Ultimo februar) Årsmelding, driftsregnskap fra sist avsluttede regnskapsår, samt Virksomhetsplan inneværende år Virksomhetsplan (Skatt øst) Frist 1. mars Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeids- giverkontroll Representantskapsmøte KIF (Ultimo april) Årsmelding, driftsregnskap fra sist avsluttede regnskapsår, samt Virksomhetsplan. (Saksliste og innkalling sendes ut min. fire uker før møte.) Tertialrapport pr , rapportere nærværstall i Corporater Notater skatteinngang/prognoser Frist 15. mai Styremøte KIF (Ultimo mai) Budsjett for etterfølgende kalenderår, økonomiplan for de fire neste budsjettår SIDE 26 AV 31