Innkalling Styremøte Side 1 av 4

Transkript

1 Innkalling Styremøte Side 1 av 4 Styret for Kemneren i Follo INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR KEMNEREN I FOLLO Tid: Onsdag, 25. februar 2015, kl Sted: Kemneren i Follo, møterom 2. etg. DAGSORDEN: 05/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 06/15 PROTOKOLL FRA STYREMØTET, /15 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER 08/15 ÅRSMELDING /15 DRIFTSREGNSKAP /15 VIRKSOMHETSPLAN /15 MØTEPLAN /15 EVENTUELT Med hilsen Kjell Pettersen styreleder Vedlegg: 1) Protokoll fra styremøte, ) Årsmelding ) Årsregnskap, samlet skatteinngang regnskapsåret ) Driftsregnskap ) Fordelingsnøkkel for tilbakeføring av overskudd 6) Virksomhetsplan ) Forventningsbrev IKS 2016, ) Vedtekter for Kemneren i Follo, sist oppdatert 9. februar 2006

2 Innkalling Styremøte Side 2 av 4 SAKSLISTE MØTE I STYRET FOR KEMNEREN I FOLLO Sak 05/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Sak 06/15 PROTOKOLL FRA STYREMØTET, Forslag til vedtak: Protokollen godkjennes Sak 07/15 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER a) Status ved kontoret Det er lyst ut én ledig stilling som saksbehandler ved avdeling Innfordring, søknadsfrist 20. februar. En av våre saksbehandlere sluttet i fjor og ytterligere en saksbehandler, med 50 % -stilling slutter i år. b) Høringsuttalelse overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Det gis en muntlig orientering om status og fremdrift. c) A-ordningen A-ordningen ble innført fra 1. januar A-ordningen er ment å forenkle arbeidsgivers og andre opplysningspliktiges innrapportering om ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved at informasjonen samordnes i én melding. Den nye rapporteringsordningen vil samkjøre rapporteringen til Skatteetaten (inkludert skatteoppkrever/kemner), NAV og Statistisk sentralbyrå for å unngå dobbeltrapportering av de samme opplysningene. A-meldingen erstatter følgende av Skatteetatens tre skjemaer: Lønns- og trekkoppgave (RF-1015), Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønnsog trekkoppgave (RF-1025), Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (RF- 1037). Innføring av a-ordningen fra 1. januar d.å. vil på sikt påvirke arbeidsoppgavene innad i avdeling Skatteregnskap. Flere av de oppgaver som tilligger Kontopleie ventes å bortfalle ved at innrapportering fra arbeidsgivere og andre oppgavepliktige blir forenklet. Inneværende år

3 Innkalling Styremøte Side 3 av 4 representerer en overgangsperiode der gammel løsning fases ut samtidig som ny ordning innføres. Lønns- og trekkoppgave og årsoppgave vil avvikles f.o.m. inntektsåret Sak 08/15 ÅRSMELDING 2014 Forslag til vedtak: Årsmelding 2014 godkjennes Sak 09/15 DRIFTSREGNSKAP 2013 Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,3 mill. kr. Oppstått mindreforbruk skriver seg i hovedsak fra mindre kostnader til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert. Stilling på arbeidsgiverkontrollen, tidligere utlyst ikke besatt. Kostnad årsverk ca. 600 kr Mindreforbruk lønn arbeidsgiverkontrollen, sykefravær utgjør samlet ett årsverk. Kostnad årsverk ca. 600 kr Vakanse innfordringsavdelingen. Kostnad årsverk ca. 900 kr Ikke budsjetterte refusjoner av sykelønn, foreldrepermisjoner etc. ble ca. 850 kr Av hensyn til tidsplan fra Follorådet må styret behandle regnskapet før revisjonsuttalelse for Oppegård kommune og for Kemneren i Follo foreligger. Regnskapet avlegges med forbehold om at det ikke fremkommer vesentlige merknader i revisjonsberetningene. Tidligere års praksis har vært å tilbakeføre regnskapsmessig mindreforbruk til deltakerkommunene gjennom tilsvarende reduksjon i tilskuddene for inneværende år. Forslag til vedtak: 1) Regnskapet oversendes representantskapet med styrets anbefaling om å godkjenne regnskapet 2) Det tas forbehold om at revisjonsberetningen ikke inneholder noe som har betydning for styrets vedtak 3) Regnskapsmessig mindreforbruk, kr ,- tilbakeføres deltakerkommunene gjennom en tilsvarende reduksjon i deltakerkommunenes tilskudd til driften av KIF for inneværende år

4 Innkalling Styremøte Side 4 av 4 Sak 10/15 VIRKSOMHETSPLAN 2015 Finansdepartementets forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten er under pågående høring. Høringsfristen utløper 2. mars Utfallet av en stortingsbehandling ventes i liten eller mindre grad å få betydning for inneværende års planer og aktivitet. Forslag til vedtak: Virksomhetsplan 2015 tas til orientering Sak 11/15 MØTEPLAN 2015 Tidsplan i 2015 for arbeidet med økonomiplan/regnskap/årsmelding , jfr. forventningsbrev IKS Tidsplanen er tilpasset kommunens årshjul, lover og andre bestemmelser. Innen 15. februar Årsmelding og regnskap er avlagt av styret. Innen 15. mars Regnskapet er ferdig revidert 27. og 28. april Godkjenning av årsregnskap i representantskapene. Årsregnskap og evt. årsmelding må være representantskapet i hende senest 1. april. Innen 15. september: Styrebehandling av økonomiplan og budsjett i det enkelte samarbeid med omgående oversendelse til representantskapet. 21. og 22. september: Sluttbehandling i det enkelte representantskap med omgående oversendelse til kommunene. Ca. 1. november Rådmannen legger fram budsjettforslag for kommunen der selskaper/samarbeid inngår. Desember Kommunestyrene 1) vedtar Handlingsprogram og budsjett inkl. samarbeid/selskaper. 1) Oppstår vesentlige avvik fra representantskapets vedtak, må representantskapet tre sammen på nytt for å justere budsjettet. På bakgrunn av ovennevnte tidsplan foreslås følgende møteplan for styret: Behandling av budsjett 2016 og økonomiplan , medio mai Orientering om vedtak i representantskapet, ultimo september Oppsummering av året 2015, primo desember Forslag til vedtak: Fastsettes i møtet Sak 12/15 EVENTUELT

5 PROTOKOLL STYREMØTE KEMNEREN I FOLLO Møtet ble ledet av Kjell Pettersen, styrets leder Følgende møtte foruten møteleder: Emil Schmidt representant Ås, Kjell-Rune Resstun representant Ski, Grete Torvund representant Vestby, Anne Marie Heidenreich representant Enebakk, Atis Rastins ansattrepresentant, Sverre Halvorsen kemner og Odd E. Skaug-Vandraas controller Følgende hadde forfall: Hilde Wetlesen representant Frogn Styret var dermed beslutningsdyktig, jfr. vedtektenes kap. 10, pkt FØLGENDE SAKER BLE BEHANDLET Sak 01/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Vedtak: Innkalling og dagsorden ble godkjent. Sak 02/15 PROTOKOLL FRA FORRIGE STYREMØTE Vedtak: Protokoll fra møte , ble godkjent. Sak 03/15 HØRINGSUTTALELSE - STATLIGGJØRING Regjeringen vil, i sitt arbeid med å modernisere og effektivisere skatteforvaltningen, foreslå å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Skattedirektoratet ble gitt i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen best kan overføres fra kommunene til Skatteetaten.

6 Risikoen for provenytap er ikke tilfredsstillende utredet. Det er etter vår oppfatning stor usikkerhet rundt estimerte gevinster og vi mener at hensynet til rettssikkerhet og likebehandling best ivaretas med dagens organisering. I utredningen som er forelagt Finansdepartementet foreslås det å redusere antall årsverk fra de kommunale skatteoppkreverne fra til 939 årsverk. Det tilsvarer en reduksjon på 472 årsverk. Antall skatteoppkreverkontor utgjør i dag 288. Dette foreslås redusert til 27 kontorer. For skatteregnskapsområdet foreslås det opprettet én enhet med landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskapet. Skatteregnskapsføringen foreslås lokalisert i Lillestrøm og Vadsø. For innkrevingsområdet foreslås det etablert et spesialisert innkrevingsmiljø mot upersonlige skattytere/næringsdrivende i regionhovedstedene i hver region (Oslo). I tillegg er det foreslått å etablere ett innkrevingsmiljø i hvert fylke overfor personlige skattytere (Ski). Arbeidsgiverkontrollen foreslås lokalisert i kommuner/områder hvor konsentrasjonen av arbeidsgivere er størst. Samtidig foreslås det å lokalisere arbeidsgiverkontrollen sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer (Ski/Lillestrøm). Arbeidsgiverkontrollen er for øvrig det området som foreslås styrket og som bærer med seg et forslag om en økning i bemanning med 29 årsverk fra dagens nivå. Administrasjonen har utarbeidet forslag til høringsuttalelse som foreslås drøftet av styrets medlemmer. Endelig versjon av høringsuttalelse vedlegges denne protokoll. Vedtak: 1) Styret slutter seg til forelagt utkast til høringsuttalelse med de endringer som fremkom under møtet 2) Styrets leder tar kontakt med leder av representantskapet for avklaring av videre saksforløp Sak 04/15 EVENTUELT Neste styremøte er berammet til, onsdag 25. februar kl , kemnerens lokaler. Odd E. Skaug-Vandraas referent

7 KEMNEREN I FOLLO ÅRSMELDING 2014

8 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Oppsummering 2 SKATTEINNGANG 2 INNKREVINGSRESULTATER 2 ARBEIDSGIVERKONTROLL 2 HØRING OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Kemneren i Follo 4 2. Skatteinngang Vurdering av skatteinngangen Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Innfordring av krav Restanser Vurdering av restansen Resultater av innfordringen Produksjon innfordringstiltak Arbeidsgiverkontroll Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak Oppsummering av arbeidsgiverkontrollen 26

9 OPPSUMMERING Oppsummering SKATTEINNGANG Skatteregnskapet 2014 viser en samlet skatteinngang, for alle seks deltakerkommunene, pa mill. kr. Dette tilsvarer en prosentuell økning pa 3,2 % i forhold til 2013 der samlet skatteinngang var mill. kr. For sist avlagte regnskapsa r utgjør kommunenes andel mill. kr. (21,3 %). Dette innebærer en prosentuell økning pa 1,2 % i forhold til 2013 der kommunenes andel ble mill. kr. INNKREVINGSRESULTATER Resultatene for innkreving av skatter og avgifter i i forhold til ma leparameteret totalt innbetalt i % av sum krav (utlignet skatt) er tilfredsstillende. Med enkelte unntak var resultatene godt innenfor ma lkravene. Det er oppsta tt en negativ differanse for kommunene Vestby, Ski og Enebakk hva anga r resultatkravet for restskatt person Vi tror at det er forhold ved sammensetningen av skattyterne som ble ilignet restskatt for dette inntektsa ret som har bidratt til at resultatet ligger noe tilbake for tidligere a r. ARBEIDSGIVERKONTROLL Arbeidsgiverkontrollen har i løpet av 2014 gjennomført bokettersyn hos 206 arbeidsgivere, hvilket gir en kontrollfrekvens pa 5,3 %. Bokettersynene har avdekket ca. 32,9 mill. kr. i lønn som ikke tidligere er medtatt til beskatning og 18,6 mill. kr. i grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift. Med virkning fra 1. januar 2014 ble det innført krav om føring av personalliste for serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen. Det er i løpet av 2014 gjennomført 77 personallistekontroller. Innføring av krav om personallister og kontroll med etterlevelse for angjeldende bransjer, oppleves som effektive verktøy i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Det planlegges med en økning i antall kontroller for HØRING OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Regjeringen tar sikte pa a overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Skattedirektoratet ble i brev av 24. juni 2014 gitt i oppdrag a utrede hvordan skatteoppkreverfunksjon skal overføres fra kommunene til Skatteetaten. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november. Finansdepartementet sendte dernest saken til offentlig høring 1. desember, med frist for a avgi høringsuttalelse 2. mars Utredningen innga r som en del av en større reform som Regjeringen har satt i gang i skatte- og avgiftsforvaltningen. Ma let er en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. I forslaget til overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten innga r en samlet nedbemanning med 500 a rsverk, fra til 986 a rsverk. For skatteregnskapsomra det foresla s det opprettet e n enhet med Side 2

10 OPPSUMMERING landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskapet. Skatteregnskapsføringen foresla s lokalisert i Skedsmo/Lillestrøm. For innkrevingsomra det foresla s det etablert et spesialisert innkrevingsmiljø mot upersonlige skattytere/næringsdrivende i regionhovedstedene i hver region (Oslo). I tillegg er det foresla tt a etablere ett innkrevingsmiljø i hvert fylke overfor personlige skattytere (Ski). Arbeidsgiverkontrollen foresla s lokalisert i kommuner/omra der hvor konsentrasjonen av arbeidsgivere er størst. Samtidig foresla s det a lokalisere arbeidsgiverkontrollen sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer (Ski/Lillestrøm). Arbeidsgiverkontrollen er for øvrig det omra det som foresla s styrket og som bærer med seg forslag om en økning i bemanning med 29 a rsverk fra dagens niva. Parallelt med at Skattedirektoratet ble gitt i oppdrag a utrede overføring av skatteoppkreving til Skatteetaten, ble det gitt oppdrag om a foreta en gjennomgang av Skatteetatens kontorstruktur. Endringene i Skatteetatens oppgaver tilsier at det ogsa ma gjøres en ny gjennomgang av etatens kontorstruktur. Hensikten er a legge til rette for at etaten kan løse oppgavene pa en bedre og mer effektiv ma te. Regjeringen forventer at gjennomgangen vil gi færre, større og bedre skattekontor. I denne prosessen skal det legges vekt pa a opprettholde en god regional fordeling av arbeidsplasser og sikre et godt tjenestetilbud til skattyterne. Den nye kontorstrukturen skal ogsa gi en vesentlig mer effektiv drift. Skattedirektoratet er bedt om a utarbeide forslag til ny kontorstruktur innen 1. mai De ansatte oppleves som noe splittet i synet pa forslaget til overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Enkelte tar rapporten med fatning og har inntatt en avventende holdning til utfallet av en behandling for Stortinget. Andre kjenner stor usikkerhet pa spørsma let som etter planen skal behandles for Stortinget i løpet av mai-juni. Individuelle forskjeller i livssituasjon, alder, bosted, kompetanseniva og andre faktorer gjør at det nødvendigvis vil være ulikheter i reaksjonsmønstre. Sverre Halvorsen kemner Side 3

11 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 KEMNEREN I FOLLO Kemneren i Follo er et interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27), etablert 1. januar 2007, om skatteoppkreverfunksjonen mellom kommunene Vestby, Ski, A s, Frogn, Oppega rd og Enebakk. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). De kommunale skatteoppkreverne er iht. skattebetalingsloven pa lagt a utføre innkrevingsoppgaver pa vegne av alle skattekreditorene (fellesinnkreving), inkludert regnskapsføring. Videre har skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Skatteoppkreveren er i medhold av skattebetalingsloven gitt adgang til selv a avholde forretning for utleggspant eller nedlegge utleggstrekk. Kemnerens særnamsmyndighet innebærer at skatte- og avgiftskrav kan sikres uten hjelp fra det alminnelige namsmannsapparatet. Dette er med pa a forenkle innkrevingen og er utvilsomt tids- og arbeidsbesparende. Særnamskompetansen er dog ikke like altomfattende som det den alminnelige namsmannen besitter. En særnamsmann vil blant annet ikke ha myndighet til a gjennomføre tvangssalg eller foreta midlertidig sikring av et krav. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsomra de for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Oppega rd kommune er vertskommune og arbeidsgiver for virksomhetens ansatte. Kemneren i Follo betjener ca innbyggere og arbeidsgivere, og er med de t det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. I 2014 stod KIF for innkrevingen av 14,5 mrd. Kr. som gikk videre til fordeling til skattekreditorene. Ressursbruk/-fordeling Et godt utviklet og tilpasset saksbehandlingssystem i kombinasjon med høyt kompetente medarbeidere gir gevinster i betydning av færre a rsverk til oppgaver innen innfordring- og skatteregnskapsomra det. Det har derfor med tiden vært naturlig a kanalisere mer ressurser til forebygging og kontroll. Bemanningen i 2014 har ikke vært tilstrekkelig til a gjennomføre alt av planlagte arbeidsoppgaver. Løpende drift og tilhørende resultater for forega ende a r antas i liten eller mindre grad a være pa virket av manglende ressursutnyttelse. Dog tillegges det at enkelte prosjekter er forskjøvet i tid med bakgrunn i vakanser og sykefravær. En seniormedarbeider, i innfordringsavdelingen, sluttet 3. kvartal I tillegg slutter e n medarbeider, i sin 50 %-stilling, i april Vi har derfor i samra d med styret besluttet a ansette e n medarbeider i innfordringsavdelingen. Side 4

12 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET E n ansatt i skatteregnskapsavdelingen har redusert sin stilling fra 0,8 til 0,4 a rsverk i løpet av Fra innføres a-ordningen, som innebærer en betydelig forenkling for arbeidsgivere og en reduksjon av antall skjemaer som sendes inn til skatteetaten. Det er noe usikkert hvilken effekt den nye ordningen, pa sikt, vil fa for ressursbruken innen avdelingen. For a optimalisere og effektivisere venter vi, av og til, med a ansette nye medarbeidere. A rsaken er at vi ønsker a foreta en grundig vurdering av hvilken kompetanse vi trenger. Dernest trenger vi tid til a utprøve om en effektivisering innebærer at det ikke er nødvendig a reansette. Figur 1 Organisasjonskart Kemner Controller Avd. Skatteregnskap Koordinator Avd. Arbeidsgiverkontroll Koordinator Avd. Innfordring Koordinator Kontopleie Skatteregnskap Kontrollører Innfordring Realisering Søknad Kemneren i Follo er organisert etter en to-niva modell med kemneren som øverste administrative leder og med e n koordinator som leder for hver avdeling. Avdelingene er inndelt etter funksjonsomra de og de ansatte er spesialisert innenfor et nærmere avgrenset tjenesteomra de. Koordinator er ansvarlig for den daglige drift av sin avdeling og skal koordinere arbeidsoppgavene innad i avdelingen. Koordinator er underlagt kemneren og rapporterer til denne. Avdeling Skatteregnskap Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet er adskilt fra kommuneregnskapet og avlegges særskilt med egen revisjonsberetning. Skatteregnskapet er innrettet med sikte pa til enhver tid a vise riktig mellomværende med skattyter/arbeidsgiver/ skattekreditor. Side 5

13 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Avdeling Innfordring Innfordring sender kravbrev (varsel/betalingsoppfordring), berammer/avholder utleggsforretning, nedlegger utleggstrekk, varsler/begjærer tvangsdekning, konkurs, arrest, inngir anmeldelse ved straffbare forhold pa skattebetalingsomra det mv. Søknad behandler saker vedr. lempning av skatter og avgifter etter skattebetalingsloven (sktbl.), herunder ettergivelse og nedsettelse samt gjeldsordning etter gjeldsordningsloven (gol). Det utarbeides saksforberedelser, -innstilling og treffes avgjørelser innen egen fullmakt eller saker oversendes til skatteutvalg og Skatt øst. Avdeling Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontroll skal gjennom informasjon, veiledning og kontroll (bokettersyn), pa se at arbeidsgiver beregner, oppbevarer, innberetter og innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter gjeldende regelverk pa skatte- og avgiftsomra det. Personal og arbeidsmiljø Oppega rd kommune er med i avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv IA. Dette er en avtale mellom partene i arbeidslivet, med støtte fra NAV. Avtalen har tre hovedma l: Lavere sykefravær Tilsette flere med yrkeshemninger Høyere reell pensjonsalder Gode rutiner for oppfølging av individuelt sykefravær er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Sykefraværet i 2014 var pa 11,2 %. Oppega rd kommune opererer med en ma lsetning om samlet nærvær pa 93 %. Sykefraværet besta r i all hovedsak av langtidsfravær med enkelte tilfeller av korttidsfravær typisk i forbindelse med sesonger av a ret. Virksomheten jobber aktivt for a forebygge sykefravær og følger opp sykmeldte medarbeidere gjennom tett dialog med den ansatte, sykmeldende lege og Nav. Gjennom de siste a rene er det foretatt utskifting av alle gamle skrivebord og erstattet med heve- og senkebord der bordets høyde enkelt kan reguleres for individuell tilpasning. For de med ryggplager kan bordets høyde justeres opp slik at man kan arbeide sta ende foran PC-skjermen. Ytterligere individuell tilpasning er gjort etter behov der kontorplassene er supplert med kontortekniske innretninger og hjelpemidler som underarm/fot/-ryggstøtter mv. Ved utgangen av 2014 hadde Kemneren i Follo 29 fast ansatte. De ansatte er fordelt pa 65,5 % kvinner og 34,5 % menn. Gjennomsnittlig alder pa de ansatte er 49,8 a r. I ledergruppen er det 2 kvinner og 2 menn. Side 6

14 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant de ansatte sist november Resultatene tyder pa at medarbeiderne oppfatter arbeidsmiljøet som godt. Resultatene har vært gjenstand for nærmere evaluering og oppfølging i løpet av 1. halva r Oppega rd kommune har nedfelt i sin policy at det skal være likestilling mellom kjønnene. I stillingsutlysninger sta r det følgende; Oppega rd kommune er opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til a søke uansett alder, kjønn, kulturell og etnisk bakgrunn. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av a ret. Kompetanse Dyktige, motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere samt riktig sammensetning av kompetanse er avgjørende for kvaliteten pa gjennomføringen av oppgavene i virksomheten. Virksomheten blir stilt overfor mange kompliserte faglige spørsma l, som stiller store krav til de ansattes kompetanse. Virksomheten ma løpende vurdere behovet for spesialisering og spisskompetanse pa utvalgte omra der. Virksomhetens ansatte har i 2014 deltatt pa et utvalg kurs og fagseminarer i regi av Skatt øst. Skatteforvaltningen er i kontinuerlig endring, ba de mht. lovgivning og praksis, men ogsa i forhold til strategier og virkemiddelbruk. Vi opplever stort utbytte av tett samhandling med Skatteetaten, men ogsa pa tvers av skatteoppkreverkontorene. Vi har samarbeid og erfaringsutveksling med skatteoppkreverne i Oslo, Asker og Bærum og Skedsmo med regelmessige møter. Samarbeidet innebærer at vi utveksler produkter, avgir felles høringsuttalelser og forslag og innspill til faglig overordnet myndighet. Kontoret befinner seg i et generasjonsskifte hvor flere personer med stor fagkompetanse har ga tt ut av arbeidslivet. Kemneren anser det som svært viktig a sørge for kompetanseoverføring. Rekruttering av nye medarbeidere skjer pa bakgrunn av en grundig vurdering av hvilken kompetanse kontoret har behov for. Styret Styret har i 2014 avholdt fire ordinære møter. Styret besta r av syv medlemmer inkl. ansattes representant, hvorav fire er kvinner og tre er menn. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder, og styrets varamedlemmer velges av representantskapet med unntak av ansattes representant. Det velges ett medlem med et personlig varamedlem fra hver kommune. Side 7

15 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Vestby Grethe Torvund adm. Sjur Authen adm. Ski Kjell Rune Resstun pol. Marianne Jarlset pol. Ås Emil Schmidt adm. Marit Leinhardt adm. Frogn Hilde Wetlesen adm. Jo Ragnar Finserås adm. Oppegård Kjell Pettersen pol. Sissel Hodder Hovden adm. Enebakk Anne Marie Heidenreich adm. Bujar Shala adm. Ansattrepresentant Marie Monsen - Atis Rastins - Styrets leder: Kjell Pettersen Nestleder: Emil Schmidt Representantskapet Representantskapet er virksomhetens øverste organ og besta r av seks representanter med personlige vararepresentanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte- og talerett. Valget skjer for en periode pa fire a r og følger kommunestyrets valgperiode. Vestby Ordfører John A. Ødbehr H Varaordf. Trygve Thorsen FrP Ski Ordfører Anne Kristine Eikebråten H Varaordf. Andre Kvakkestad FrP Ås Ordfører Johan Alnes A Varaordf. Marianne Røed SP Frogn Ordfører Thore Vestby H Varaordf. Rita Hirsum Lystad A Oppegård Ordfører Ildri Eidem Løvaas H Varaordf. Harald Vaadal H Enebakk Ordfører Tonje A. Olsen H Varaordf. Dag Bjerke FrP Representantskapets leder: Anne Kristine Linnestad Nestleder: Thore Vestby Side 8

16 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Økonomiske oversikt drift Regnskap 2014 Budsjett, regulert, 2014 Budsjett, opprinnelig, 2014 Regnskap 2013 Andre salgs- og leieinntekter 2 621, 623, Gebyrinntekter Overføringer, deltakerkomm. tilskudd til KIF 1 750, Refusjoner NAV 701, 710, Komp mva påløpt driftsregnskapet Sum driftsinntekter Lønn , Sosiale utgifter 090, 092, Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod , Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer, mva-kompensasjon drift Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansposter Renteinntekter Renteutgifter Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av tidligere års mindreforbruk Avsetning til bundne driftsfond Årsresultat Noter: 1) Regnskapsmessig mindreforbruk for regnskapsåret 2013, ble etter vedtak i representantskapet, besluttet disponert gjennom tilbakeføring til deltakerkommunene ved en tilsvarende reduksjon i de terminvise tilskuddene til driften av KIF for ) Andre salgs- og leieinntekter, inntekter fra kurs arbeidsgivere, samt inntekter fra utleie av kemnerens leasingbil til annen virksomhet i Oppegård kommune 3) Kemneren har med bakgrunn i langvarig sykefravær i avdeling Arbeidsgiverkontroll, kjøpt 15 kontroller av Lørenskog kemnerkontor 4) Det ble i 2013 foretatt avsetning av midler, til sammen kr ,-, til planlagt endring av kontormessig plassering 5) Opptjente og bokførte renter beløper seg til kr ,-. Saldo likviditetsbeholdning (fond) pr , ,1,- Driftsregnskapet viser et foreløpig udisponert mindreforbruk, stort 3,3 mill. kr. Oppsta tt mindreforbruk skyldes i all hovedsak mindre forbruk av lønnsutgifter, ca. 2,3 mill. kr. inklusive sosiale utgifter. Mindre forbruk av lønnsutgifter ma sees i sammenheng med at vi har valgt a utprøve en selvpa lagt vakanseordning som betyr at enkelte stillinger sta r ledige, i noe tid, før de besettes. Refusjoner fra Nav, herunder foreldrepermisjon og sykelønn utgjør 0,8 mill. kr. Det foreligger ingen praksis med budsjettering av slike refusjoner. Gebyrinntekter utgjør 2,6 mill. kr. hvilket er i overkant 0,1 mill. kr. mindre enn budsjettert. Som signalisert tidligere, har gebyrinntektene for de siste a rene vært sterkt avtagende, hvilket er et resultat av en Side 9

17 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET forutsigelig utvikling der effekter av SOFIE og DTI (betjeningsstrategi - debitortilpasset innfordring) gir ma lrettede innfordringstiltak. Dette er utvilsomt med pa a forkorte "innkrevingsløpet". I tillegg er forskuddsutskrivningene med tiden blitt mer presise hvilket gir økt samsvar mellom ligningsresultat og innbetalt forskuddstrekk/-skatt. Fondsmidler pr Inngående balanse pr ,6 Tilbakeført mindreforbruk ,0 Regnskapsmessig resultat ,5 Utgående balanse pr ,1 Driftstilskudd fra deltakerkommunene Økonomiske nøkkeltall (Beløp i 1.000) Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Bokført deltakertilskudd Økning deltakertilskudd budsjetta ret skyldes hovedsakelig redusert bemanning (vakanser) i Side 10

18 SKATTEINNGANG 2. Skatteinngang 2.1 VURDERING AV SKATTEINNGANGEN Kemneren i Follo foresta r innkreving og oppgjør av skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, tilleggsforskudd, restskatt, samt arbeidsgiveravgift, og fører regnskap pa vegne av skattekreditorene (stat, folketrygden, fylkeskommunen og kommunen). Med unntak for arbeidsgiveravgift inneholder disse skattekravene normalt skatt til samtlige skattekreditorer 1. Skatteregnskapets innbetalinger i ma neden blir fordelt og overført kreditorene. Inntektsføring baserer seg pa innbetalte skatter, dvs. fra et regnskap (reskontro) basert pa kontantprinsippet. Hva som er den virkelige, reelle skatten a r t, blir først kjent etter utlignet skatt sommeren a r t + 1. Kommunens skatteinntekter blir altsa a rets andel av innbetalte skatter (a r t) pluss avregnet skatt (skattyterens tilgode eller restskatt) fra a ret forut (t-1). Innbetalte skatter, fratrukket en margin (reserve), se pkt. 3.2, fordeles etter gitte kriterier mellom skattekreditorene. Total skatte- og avgiftsinngang i skatteregnskapet Kommune (Beløp i 1.000) Regnskapsår 2014 Regnskapsår 2013 Regnskapsår Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kemneren i Follo For virksomhetens deltakerkommuner utgjorde total skatte- og avgiftsinngang for regnskapsa ret mill. kr. Dette tilsvarer en prosentuell økning pa 3,2 % i forhold til mill. kr.. Fra 2012 til 2013 var det en prosentuell økning pa 6,9 %, og fra 2011 til 2012 var det økning pa 7,6 %. 1 Staten er kreditor for inntekts-, formues-, grunnrente- og tonnasjeskatt, jfr. sktl. 1-1 (1) a-e og skattevedtak , 2-2, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 og 5-1. Videre er staten kreditor for artistskatt, jfr. artistskatteloven 3 og skattevedtak samt svalbardskatt, jfr. svalbardskatteloven 1-1 og svalbardskattevedtak Folketrygden er kreditor for arbeidsgiver- og trygdeavgift, jfr. ftrl og 23-3 og avgiftsvedtak til 8. Fylkeskommuner er kreditor for inntektsskatt og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1, b og c og 18-2 og skattevedtak Kommuner er kreditor for inntekts-, formues- og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1 a og b samt 18-2 og skattevedtak og 3-8. Side 11

19 SKATTEINNGANG Regnskapsår 2012 Regnskapsår Regnskapsår Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommune (Beløp i 1.000) Budsjettert skatteinngang 2014 Kommunens andel 2014 Andel i % av total inngang Kommunens andel 2013 Andel i % av total inngang Vestby ,8 % ,9 % Ski ,3 % ,7 % Ås ,0 % ,6 % Frogn ,8 % ,1 % Oppegård ,7 % ,2 % Enebakk ,9 % ,2 % Kemneren i Follo ,3 % ,8 % For 2014 utgjorde kommunenes skatteinngang, pa landsbasis mill. kr. Dette tilsvarer en økning med 1,9 % i forhold til Sammenlignet med Regjeringens siste anslag for skatteinntektene for 2014, fikk kommunene en mindreinntekt pa 527 mill. kr. Anslaget for skatteinntektene ble imidlertid satt ned to ganger i løpet av Sammenlignet med anslaget i statsbudsjettet for 2014 som ble lagt frem høsten 2013, ble skatteinntektene mill. kr. lavere for kommunene. Totalt innbetalt skatt og avgift for virksomhetens deltakerkommuner var i 2014 pa mill. kr. Herav utgjør kommunens andel, til sammen mill. kr. Budsjettert skatteinngang utgjorde totalt mill. kr. for de seks Follo-kommunene. Kommunens andel av total skatteinngang for 2014 utgjør 21,3 %. Tilsvarende tall for 2013 og 2012, var hhv. 21,8 % og 21,9 %. Side 12

20 SKATTEINNGANG Kommunens andel 2012 Kommunens andel Kommunens andel Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Side 13

21 SKATTEREGNSKAPET 3. Skatteregnskapet 3.1 AVLEGGELSE AV SKATTEREGNSKAPET Kemneren i Follo bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jfr. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er ikke mottatt pa legg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. A rsregnskapet for 2014 følger som vedlegg til a rsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 3.2 MARGIN Marginavsetning vil si at det før fordeling holdes igjen en prosentandel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere. Denne avsetningen blir ikke a fordele til skattekreditorene, men benyttes ved tilbakebetaling til skattytere med overskytende forskudd (skatt til gode) etter avregning, jfr. sktbl Slik avsetning skal gjøres av innbetalinger vedr. det løpende inntektsa ret, og for forega ende inntektsa r i ligningsa rets seks første ma neder. Margin skal beregnes og avsettes med den prosentsats som kommunene fastsetter, for tiden fastsatt av departementet til mellom 8 og 12 %, jfr. forskrift om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12(2). Bestemmelser om marginoppgjør, dvs. hva som skjer dersom det er avsatt for lite eller for mye margin for et inntektsa r, er gitt i fordelingsforskriften 13. Er det avsatt for lite margin belastes skattekreditorene løpende for utbetalinger sa snart marginen er brukt opp. Er det avsatt for mye, skal det som er igjen av avsetning for et a r gjøres opp (tilbakebetales) til skattekreditorene i november i ligningsa ret. Kommune (Beløp i 1.000) Avsatt margin inntektsåret 2013 Overskytende forskudd (tilgodebeløp ved avregningen) Differanse avsatt margin og overskytende forskudd Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kommunene med negativt marginoppgjør er blitt kontaktet med henstilling om a vurdere økning av marginprosenten. Side 14

22 INNFORDRING AV KRAV 4. Innfordring av krav 4.1 RESTANSER Totale restanser pr , spesifisert pr. kravtype (Beløp i 1.000) Sum restanse for alle seks kommuner utgjør 597,9 mill. kr pr Tilsvarende tall i fjor var 602, 4 mill. kr. Restskatt person utgjør størst beløpsmessig andel av restansen (57 %) skattytere skylder til sammen 343,0 mill. kr i ubetalt restskatt. Kildeskatt 48 0 % Innfordringsinntekter % Gebyr 72 Forskuddstrekk 0 % % Restskatt % Total restanse pr (Beløp i 1.000) Restskatt person, % Av eldre restanser vil erfaringsmessig ca. 20 % kunne inndrives innenfor en tidshorisont på ca. 5 år. Alle eldre restanser blir ivaretatt av innfordringsverktøyet SOFIE og nye tiltak vurderes fortløpende. Forskuddsskatt person % Forskuddsskatt % Forsinkelsesrenter % Diverse krav % Arbeidsgiveravgift % 4.2 VURDERING AV RESTANSEN I massen eldre restanser er det en rekke krav der skattyter betegnes som vanskeligstilt skattyter. I samarbeid med fastsettingsomra det er det anledning til a endre/nedsette ligningene for de 10 siste inntektsa rene. Erfaringsmessig besta r denne type saker ofte av skjønnsligninger hvor inntektsgrunnlaget ikke er reelt. Det er imidlertid et stort problem at dagens lovverk ikke gir anledning til a endre ligninger eldre enn 10 a r. Dette medfører at mange saker, eldre enn 10 a r, blir liggende i reskontroen, selv om det ikke er realistisk a oppna betaling. Side 15

23 INNFORDRING AV KRAV Blant kravene for restskatt person vil det til enhver tid være skattytere som er under gjeldsordning. Gjeldsordningen varer normalt ca. 5 a r og beløpene som innbetales er minimale i forhold til opprinnelig krav. Na r gjeldsordningsperioden er ferdig vil restkrav bli avskrevet. Blant kravene for restskatt person finner vi skattytere med store restanser som tidligere har vært gjennom konkursbehandling. En større del av restkrav etter konkurs vil erfaringsmessig bli vurdert som uerholdelig. Der hvor restkrav etter konkurs i upersonlige skattytere, typisk AS er, blir a avskrive etter ferdig bobehandling, blir eventuelle restkrav etter konkurs hos personlige skattytere sta ende fullt ut hos debitor. Kravene blir sa ledes liggende i va r reskontro og følger skattyter videre. En betydelig andel av berostilte krav vil ha vært gjennom forutga ende konkurs. Det foretas en kontinuerlig gjennomgang av restansemassen for a sikre kravene. Avskriving At et krav er avskrevet vil si at det ikke lenger er rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende overfor debitor. Berostilling At kravet er stilt i bero 2 betyr at kravet for en avgrenset periode er unntatt fra løpende oppfølging da fortsatt innfordring antas a ikke ville gi dekning av betydning Total restanse pr , andel berostilte krav (Beløp i 1.000) pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Restanse pr xx Herav berostilt andel 2 Det er et vilka r for berostillelse for restskatt og forskuddsskatt at kravet er eldre enn tre a r regnet fra utløpet av utlikningsa ret, jfr. Retningslinjer for berostillelse og avskriving av skatter og avgifter med renter og omkostninger, 22. mars Side 16

24 INNFORDRING AV KRAV Av stolpediagrammet fremga r at det er en forholdsmessig andel av restansens størrelse som er berostilt. Dette innebærer at for a foreta eller søke om samtykke til berostillelse fra Skatt øst ma det ha vært gjennomført grundige undersøkelser av innfordringsmulighetene og alle hensiktsmessige innfordringstiltak skal ha vært utprøvd. Selv om kravet er stilt i bero er det fortsatt rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende. Berostilte krav blir ikke ført ut av reskontro og regnskapet. Kravet besta r fullt ut i forhold til debitor og kan gjøres gjeldende overfor debitor pa et senere tidspunkt. Andelen som er berostilt utgjør for hver av de seks kommunene mellom 15 og 35 % av samlet restanse. Det er etter va r oppfatning grunnlag for a berostille en atskillig større andel av restansen. Det er tidkrevende a foreta en gjennomgang av saker med tanke pa berostillelse idet arbeidet krever omfattende opplysninger om skyldnerens inntekts- og formuesstilling, ba de av tidligere forhold og fremtidige utsikter. Berostilling vil bli en prioritert oppgave i tiden fremover. Vi har hatt naturlig avgang pa 1,5 a rsverk i innfordringsavdelingen og har na lyst ut en stilling der vedkommende bl.a. er tiltenkt oppgaven med a vurdere eldre skatterestanser. Side 17

25 INNFORDRING AV KRAV 4.3 RESULTATER AV INNFORDRINGEN Innkrevingsresultater Innbetalinger i fellesinnkrevingen er inndelt i skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, tilleggsforskudd, restskatt, samt arbeidsgiveravgift. Nevnte skattekrav gjelder de store betalingsstrømmene i fellesinnkrevingen. I tillegg kommer flere andre krav av mindre provenymessig betydning som fastsettes og kreves inn under fellesinnkrevingen. Her nevnes blant annet renter etter sktbl. kapittel 11, tilleggsskatt etter lignl og gebyr etter lignl For skattekravene arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk (inntektsa ret 2013), forskuddsskatt upersonlig (inntektsa ret 2013) og restskatt upersonlig (inntektsa ret 2012), var det med enkelte unntak, innbetalt over 99 % av sum krav for va re kommuner pr Hva gjelder skattekravet forskuddsskatt, personlig skattyter (inntektsa ret 2013), var det ved utgangen av 2014 innbetalt et sted mellom 97,0 % og 99,5 % av sum krav for alle seks kommuner. Restskatt person -12 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Forskuddsskatt person -13 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Vestby 88,7 % 93,5 % -4,8 % 98,3 % 98,5 % -0,2 % Ski 90,9 % 94,2 % -3,3 % 98,6 % 98,9 % -0,3 % Ås 94,4 % 93,0 % 1,4 % 98,7 % 98,9 % -0,2 % Frogn 94,4 % 94,2 % 0,2 % 99,3 % 99,4 % -0,1 % Oppegård 96,0 % 93,5 % 2,5 % 99,5 % 99,0 % 0,5 % Enebakk 88,7 % 93,0 % -4,3 % 97,0 % 98,4 % -1,4 % Forskuddstrekk -13 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik AGA -13 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Vestby 99,8 % 99,9 % -0,1 % 99,6 % 99,8 % -0,2 % Ski 99,8 % 99,8 % 0,0 % 99,8 % 99,9 % -0,1 % Ås 99,9 % 100,0 % -0,1 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Frogn 99,9 % 99,8 % 0,1 % 99,7 % 99,7 % 0,0 % Oppegård 100,0 % 99,9 % -0,1 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Enebakk 99,9 % 99,8 % 0,1 % 99,7 % 99,7 % 0,0 % Restskatt upersonlig - 12 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Forskuddsskatt upersonlig - 13 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Vestby 99,1 % 99,6 % -0,5 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Ski 98,3 % 99,7 % -1,4 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Ås 99,4 % 99,4 % 0,0 % 99,5 % 99,9 % -0,4 % Frogn 98,5 % 99,3 % -0,8 % 99,6 % 99,9 % -0,3 % Oppegård 98,1 % 99,7 % -1,6 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Enebakk 99,9 % 98,7 % 1,2 % 99,5 % 99,9 % -0,4 % Side 18

26 INNFORDRING AV KRAV Resultatoppnåelse, restskatt person For a ret som er tilbakelagt konstaterer vi manglende ma loppna else for tre av va re kommuner (Vestby, Ski og Enebakk). Vi har hele a ret gjennom drevet systematisk og tett oppfølging av resultatkravet, der gjenværende restanser har vært gjenstand for nøye overva king og adekvate tiltak er fortløpende blitt vurdert. En analyse av Vestby, Ski og Enebakk viser at det beløpsmessig er store restskatter som gjensta r til innkreving hos et fa tall skattytere (som til sammen utgjør mer enn 50 % av gjensta ende restanse pr ). For Enebakk fremkommer dette tydelig idet gjensta ende restanse fordeler seg pa totalt 55 skattytere. Herav er det fire skattytere som til sammen skylder 1,9 mill. kr. av en gjenværende restanse pr pa 3,8 mill. kr. Høyt kvalifiserte medarbeidere og et vedvarende fokus pa kompetanseheving er medvirkende a rsaker til at innkrevingsarbeidet gir gode resultater. Vi har optimalisert organiseringen av innfordringsavdelingen og gjort endringer til kontormessig plassering av ansatte hvilket har gitt økt samhandling pa tvers av avdelingene. SOFIE er utvilsomt en sterk bidragsyter til at innkrevingen foretas mer effektivt og ma lrettet enn tidligere. Av andre a rsaker til bedre, mer effektiv innkreving vil vi fremheve: Positiv endring i betalingsvilje (økt rettidig innbetaling) Bedre, mer presise forskuddsutskrivinger Ordningen med stilltiende aksept ved levering av selvangivelser antas a ha positiv betydning for den gruppen av skattytere som av ulike grunner ikke har levert selvangivelse, men hvor alle opplysninger er innberettet av oppgavepliktige tredjemenn. (Tidligere sanksjonert med forsinkelsesavgift, tilleggsskatt av samlet utlignet og/eller tap av klagerett) Bedre fastsettelser av inntektsgrunnlag av Skatteetaten, mer effektiv saksbehandling i klagesaker, herunder bedre kommunikasjon mellom skattyter og Skatteetaten Tilskriving av unge skattytere I tiden rundt utlegg av avregningen for 2013 (25. juni 2014), gjorde vi unge skattytere oppmerksom pa betydningen av a betale restskatten innen forfall. Til sammen skattytere i alderen a r, ilignet restskatt for til sammen 6,1 mill. kr. pa utleggsstadiet, ble tilskrevet ved brev der det ble orientert særlig om konsekvenser ved unnlatt betaling. Evaluering av iverksatt tiltak med masseutsendelse av brev til unge skattytere, viser at det for perioden juni til september, ble innbetalt totalt 4,8 mill.kr. fra disse skattyterne. Ilignet restskatt ble innenfor samme periode redusert som følge av endringsavregninger, fra 6,1 mill. kr. pr til 5,8 mill. kr. pr Sa ledes gjenstod ca. 1,0 mill. kr., om lag 20 % av utlignet krav, til innkreving ved utgangen av september. Senere gjennomgang av innbetalinger foretatt i perioden oktober til desember, viser at gjensta ende krav er halvert fra ca. 1,0 mill. kr pr , til ca. 0,5 mill. kr. pr Side 19

27 INNFORDRING AV KRAV Innkrevingsresultater restskatt person (inntektsåret 2012) sammenlignet med et utvalg kommuner Kemneren i Follo Region øst Totalt for landet 92,2 % 93,2 % 94,1 % Enebakk Vestby Lørenskog Ski Moss Skedsmo Oslo Fredrikstad Sarpsborg Ås Frogn Nesodden Oppegård Asker Bærum 88,7 % 88,7 % 90,6 % 90,9 % 91,0 % 91,9 % 93,0 % 93,2 % 93,9 % 94,4 % 94,4 % 95,0 % 96,0 % 96,2 % 96,3 % 82% 84% 86% 88% 90% 92% 94% 96% 98% 100% Diagrammet ovenfor viser resultatoppna else for innkreving av restskatt personlig skattyter, inntektsa ret 2012, ma letidspunkt Innkreving av ubetalte, forfalte restskatter og dertil løsningsgrad og resultatoppna else, vil av flere a rsaker variere fra et inntektsa r til et annet. Store beløpsmessige restskatter som følge av skjønnsligninger, og som i større eller mindre grad ma antas a være upa virket av virkemiddelbruk og strategiutøvelse, vil eksempelvis kunne medføre betydelige utslag i innkrevingsgrad. Saksbehandlers portefølje er inndelt etter fødselsnummer, uavhengig av tilhørighet til kommune. Arbeidsmetodikk og prosedyrer følger i det alt vesentlige innretningen til sakssystemet SOFIE og overordnede strategier fra kontoret. Store variasjoner i innkrevingsresultater mellom kommuner ma hovedsakelig tilskrives følgende forhold: Sosioøkonomiske forskjeller (inntekt, befolkningssammensetning, næringsgrunnlag, betalingskultur mv.) Forskjeller i andel innbetalt tilleggsforskudd Store klage-/endringssaker Skjønnsligninger Side 20

28 INNFORDRING AV KRAV 4.4 PRODUKSJON INNFORDRINGSTILTAK UTLEGG BETALINGSAVTALE/- UTSETTELSE Berammelse Intet til BETAVT BETAVT Utlegg tatt av UTLF utlegg innvilget avslått I 2014 har det vært avholdt utleggsforretninger hos til sammen skattytere. Herav er 443 forretninger avholdt med utlegg. Mindre kapasitet pa kontoret som følge av permisjoner og avgang av personell/opplæring har gitt seg utslag i antall utleggsforretninger. Vi ser ogsa en tendens der antall krav er avtagende mens kravenes størrelse er økende. Kontoret har de siste a rene hatt fokus pa utlegg i konti ved avholdelse av utleggsforretninger. Dette viser seg a være svært effektivt. Utlegg i konti er en mindre ressurskrevende aktivitet enn andre tvangstiltak og gir raskere oppgjør enn utlegg tatt i løsøre og eiendom. Varsel om tvangsdekning TVANGSREALISASJON KONKURS ANMELDELSE Varsel om Begjæring Varsel om Begjæring Konkurs Varsel om tvangsdekning om konkurs om åpnet anmeldelse tvangs- konkurs (Både egne og andres) m/fullmakt dekning Anmeldelse sendt Antall tvangs- og konkursbegjæringer omfatter henholdsvis 102 og 50 skattytere/arbeidsgivere. Kontoret har de siste a rene satt fokus pa politianmeldelser og vil fortsette a ha fokus pa dette samt erstatningskrav mot arbeidsgiver for manglende gjennomføring av forskuddstrekk. Det er sendt varsel om anmeldelse for til sammen 44 skyldnere. Av disse er ant gjenstand for straffeforfølgning. For 2014 er det sendt til sammen tre forliksklager til Forliksra det hvorav to er endt med uteblivelsesdom. Den siste ble avgjort ved forlik dagen før møte i Forliksra det. Side 21

29 INNFORDRING AV KRAV Ved utgangen av 2014 er det registrert 45 gjeldsordningsordningssaker (debitorer). Totalt 55 saker (debitorer) er vedtatt/stadfestet i løpet av Det er behandlet og innsendt totalt 25 saker iht. lempningsregelen i 15-1 (av hensyn til skyldneren). For lempningsregelen iht (av hensyn til det offentlige) er det behandlet og innsendt totalt 19 saker. For saker innenfor egen fullmakt (jfr og 15-2) er det behandlet totalt 14 saker. Vi har et konstruktivt og nært samarbeid med skattehjelpen. DTI-strategien (debitortilpasset innfordring) er en viktig bidragsyter for a sikre likebehandling av like skattytere. En metodisk saksbehandling legger til rette for en god ressursutnyttelse ved at riktige saker prioriteres til rett tid. Side 22