KOMPETANSEUTVIKLING OG NYE LÆREFORMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMPETANSEUTVIKLING OG NYE LÆREFORMER"

Transkript

1 KOMPETANSEUTVIKLING OG NYE LÆREFORMER - om vaksenopplæringstilbodet i Møre og Romsdal - FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT NR. 1/2003

2 INNHALDSREGISTER: 1. INNLEIING Bakgrunn og formål for prosjektet Problemstillingar Avgrensing Revisjonskriterium Metode FØRSTE PROBLEMSTILLING På kva måte fyller fylkeskommunen rollen som regional utviklingsaktør innan vidaregåande opplæring for vaksne, ved å vere den som går foran og syter for nyskaping og vekst innan kunnskapsformidling i fylket? ANDRE PROBLEMSTILLING Korleis samsvarar dagens tilbod innan vaksenopplæring med behovet blant opplæringssøkande? TREDJE PROBLEMSTILLING Korleis er grunnlaget ved dei vidaregåande skolane for utvikling av nye, fleksible og individtilpassa opplæringsformer innan vaksenopplæringa i fylket? KONKLUSJONAR ANBEFALINGAR... 9 VEDLEGGSOVERSYN Vedlegg 1 Nærare om kap 1.4 Revisjonskriterium 11 Vedlegg 2 Netto driftsutgifter til vaksenopplæring, fordelt pr innbyggar i det enkelte fylke KOSTRA-tal for funksjon 581 og 582 for 2001 og Vedlegg 3 Døme på fleksible vaksenopplæringstilbod i andre fylkeskommunar Vedlegg 4 Oversyn over heilt eller delvis nettbaserte undervisningstilbod ved dei vidaregåande skolane/ressurssentra i Møre og Romsdal, Vedlegg 5 Spørjeundersøking til dei fylkeskommunale vidaregåande skolar/ressursentra i fylket m/resultat

3 1. INNLEIING. 1.1 Bakgrunn og formål for prosjektet I kontrollutvalets prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt for 2002 er dette prosjektet fastsett som eit av tiltaka. Formålet med prosjektet er å sjå om vaksenopplæringstilbodet på vidaregåande skole-nivå er tilpassa kravet i opplæringslova om fleksibel og individuelt tilpassa opplæring for vaksne som har rett på å få slik opplæring gratis 1. Det er vidare også ei målsetting i prosjektet å sjå om fylkeskommunen gjennom utøvinga av denne oppgåva syter for å sette denne i ein samanheng der fylkeskommunen kan fylle si rolle som regional utviklingsaktør for kunnskapsformidling og kompetanseutvikling overfor opplæringssøkande og arbeidsliv i fylket. Fylkeskommunen er ansvarleg for vaksenopplæring på vidaregåande skole-nivå, og kan yte denne tenesta sjølv eller knyte til seg andre eksterne aktørar. Vi har gjennom prosjektet søkt å få oversyn over korleis fylkeskommunen har bygd opp og generelt ivaretek utøvinga av denne oppgåva. 1.2 Problemstillingar I prosjektet har vi tatt for oss desse problemstillingane: - På kva måte fyller fylkeskommunen rolla som regional utviklingsaktør innan vidaregåande opplæring for vaksne, ved å vere den som går føre og syter for nyskaping og vekst innan kunnskapsformidling i fylket? - Korleis samsvarar dagens tilbod innan vaksenopplæring med behovet blant opplæringssøkande? - Korleis er grunnlaget ved dei vidaregåande skolane for utvikling av nye, fleksible og individtilpassa opplæringsformer innan vaksenopplæringa i fylket? 1.3 Avgrensing I prosjektet har vi primært vore opptatt av å sjå på vaksenopplæring på vidaregåande skole-nivå, dvs den delen av vaksenopplæringa som er fylkeskommunens ansvar. 1.4 Revisjonskriterium Med revisjonskriterium meiner ein standardar eller normer som resultata i prosjektet er vurderte mot. I dette prosjektet har vi nytta følgjande revisjonskriterium: Opplæringslova, 4A-3 Rett til vidaregåande opplæring for vaksne vedtatt med verknad frå , som gjeld vaksne fødd før utan tidlegare fullført vidaregåande opplæring, jfr vedlegg 1. St.meld 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling. Jfr utdrag i vedlegg 1. 1 Vaksne fødde før utan tidlegare fullført vidaregåande opplæring, jfr opplæringsl 4A-3. 3

4 Fylkesplan for Møre og Romsdal , kap 9 Kompetanse og rekruttering, jfr vedlegg 1. Mål- og tiltaksplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2002/2003. Utdrag er gjengitt i vedlegg 1. Strategisk næringsplan og regionalt utviklingsprogram 2003, vedk strategisk satsingsområde Kompetanse. Jfr vedlegg Metode Som metode i prosjektet har vi nytta: Intervju med sentrale personar innan leiing i vidaregåande opplæring, i utdanningsavdelinga og ved dei vidaregåande skolane i fylket. Vi har også hatt kontakt med personar som har stått sentralt i utvikling av nye undervisningsformer innan utdanningssektoren i fylket. I samband med prosjektet har vi også intervjua ressurspersonar innan vidareutvikling av vaksenopplæring på landsplan. Spørjeundersøking til dei fylkeskommunale vidaregåande skolane og ressurssentra i fylket. Dokumentanalyse av utvalssaker som vedkjem vaksenopplæring, kompetanseutvikling og nyskaping på området ved bruk av IKT, og dokumentanalyse av rekneskap, årsmeldingar m.v. 2. Første problemstilling: På kva måte fyller fylkeskommunen rolla som regional utviklingsaktør innan vidaregåande opplæring for vaksne, ved å vere den som går føre og syter for nyskaping og vekst innan kunnskapsformidling i fylket? Faktagrunnlag: Som det går fram av fylkesplanen, er kompetanse og rekruttering eit av satsingsområda i planen. Eit av måla her er å sikre vaksne eit utdanningstilbod som er tilpasse dei ulike gruppene sine behov. Det er vidare ei målsetting at kompetanseutvikling skal vere tilpassa arbeidslivets behov og sikre kompetent arbeidskraft. Utvikling av nye modellar for god tilgang til læring er også ei sentral målsetting. I den samanheng står fylkesplanens strategi om bruk av informasjonsteknologi for å nå ut med utdanningstilbod sentralt. Ein er også i strategiane i fylkesplanen klar på at å motivere, informere og legge til rette for opplæring vil vere sentralt for mange vaksne. Planen er såleis ambisiøs for kva nyskaping og utvikling som skal skje i fylket på dette feltet i perioden Ser ein på korleis dette er gjennomført, vil m.a. ressursbruk på vaksenopplæring seie noko om innsatsen. 4

5 KOSTRA-tala for vaksenopplæring i fylkeskommunane for 2001 og 2002, jfr tabellen i vedlegg 2, viser ressursbruken i det enkelte fylke. Møre og Romsdal nytta kr 29 pr innbyggar til vaksenopplæring i 2001 og i 2002 var tilsvarande tal kr 36. Til samanlikning nyttar dei fleste av fylkeskommunane på Vestlandet og i Nord-Norge meir enn dette, jfr for eksempel Nordland og Nord-Trøndelag som i 2001 og 2002 nytta 3-4 gonger så mykje pr innbyggar. Møre og Romsdal fylkeskommune samarbeider med 5 andre fylkeskommunar i Opplæringsregion Nord, der m.a. Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, som har satsa mykje på vaksenopplæring, er med. Det vesentlege er likevel ikkje ressursbruken, men kva som ressursbruken skaper av tenester. Det er klart at Møre og Romsdal kan vise til relativt smålåtne resultat når det gjeld nyskaping innan opplæringsformer i høve til det som skjer i andre fylke i landet. Til dømes blir i Nordland 2 ei lang rekke fag innan yrkesfag og allmenne fag tilbode som nettbasert undervisning i tillegg til meir tradisjonelle undervisningsformer, Rogaland 3 hadde i 2001 i alt vaksenelevar som studerte heilt eller delvis basert på nettundervisning hovudsakleg innan vidaregåande skole, og t.d. Oppland 4 har lagt vekt på stor fleksibilitet i sine opplæringstilbod med m.a. 28 mindre fag som er gjort nettbaserte for å kunne nå fleire opplæringssøkande. For fleire døme viser vi til vedlegg 3. I vår spørjeundersøking til dei vidaregåande skolane, jfr skjema og resultat i vedlegg 4 og 5, kartla vi i kva grad skolane har utvida sitt tradisjonelle klasseroms undervisningstilbod til også å skje via nett-støtta undervisning. På ein del felt har Møre og Romsdal gjort nybrotsarbeid med utvikling av fag og utdanning via nettet, døme her er barne- og ungdomsarbeidarfaget ved Fagerlia vidaregåande skole. Men totalt sett er økonomisk og fagleg satsing frå fylkeskommunen sentralt relativt låg, går det fram av svara frå skolane. Sjølv om det er tatt ein del initiativ frå fylkeskommunen sentralt, synest dette i liten grad å vere følgt opp med fagleg rettleiing og økonomiske utviklingsmidlar. Frå skolane blir det m.a. meldt om at ein har famla i utviklinga på området. Ein del har òg knyta kontaktar med skolar o.a. utanom fylkeskommunen for å kome vidare i si utvikling av nye undervisningsformer. I utgreiinga som låg til grunn for Stortingsmeldinga om oppgåvefordelinga mellom stat, fylkeskommune og kommune, vart fylkeskommunane si drift evaluert. Det vart der peika på at fylkeskommunane i for liten grad hadde nytta sitt naturlege handlingsrom til å vere den som sytte for nyskaping innan dei sektorane dei har ansvaret for. I Stortingsmelding 31 ( ) blir det også vist til at vidaregående opplæring er videre en oppgave som må løses i en større territorial sammenheng enn den enkelte kommune og at utdannings- og kompetansepolitikken er av stor betydning for utviklingsarbeidet i regionen, og videregående opplæring inngår som en naturlig del av det regionale utviklingsarbeidet fylkeskommunen driver i bredt. Fylkeskommunens budsjett for 2003 set utøving av rolla som samfunnsbyggar og regional utviklingsaktør, og det å gjere fylkesplanens mål om til praktisk handling, som ei viktig utfordring 5. Iflg budsjettet vil det bli ei styrka kopling mellom planar, økonomiske ressursar og personellressursar. 2 Nordland fylkeskommune har som del av sitt vaksenopplæringstilbod etablert Den Åpne Skolen der vaksne og også yngre vidaregåande skoleelevar kan ta opplæring i mange fag via nettbasert undervisning. 3 Rogaland Kurs- og kompetansesenter, ei privat stifting oppretta etter initiativ frå fylkeskommunen i samarbeid med LO og NHO, driv vaksenopplæring med utgangspunkt i dei vidaregåande skolane/ressurssentra i fylket. og 4 og 5 Budsjett for 2003 pkt og

6 Dette kan og forståast slik at fylkeskommunen skal legge til rette for andre aktørar i dette feltet, t.d. private undervisningstilbydarar, gjennom partnarskapsavtalar skal oppmuntrast til å få ei utvida rolle innan vaksenopplæring som tradisjonelt blir dekt av vidaregåande skolar. Revisors vurdering: Vaksenopplæring er eit felt der fylkeskommunen kan fylle si rolle som regional utviklingsaktør, og sjå behova for tenester på området i ein samanheng med regional styrking av arbeidsliv og kompetanse. Fylkeskommunens satsing på området synest i for liten grad å medverke til at fylkesplanens målsettingar blir oppfylt slik det synest ønskeleg. Det synest såleis å vere behov for å styrke fylkeskommunen sentralt sin innsats på dette området, slik at t.d. utdanningsavdelinga og næringsavdelinga sin kompetanse blir bygd ut og kan vere ein ressurs for skolar som vil vidareutvikle sine vaksenopplæringstilbod med nye og meir fleksible undervisningsformer, evt. i partnarskap med andre aktørar med røynsler på dette området. Vårt inntrykk gjennom kontakt med skolane er at den enkelte skole i for stor grad er blitt overlaten til seg sjølv, og eigne ressursar, i dette utviklingsarbeidet. 3. Andre problemstilling Korleis samsvarar dagens tilbod innan vaksenopplæring med behovet blant opplæringssøkande? Faktagrunnlag: I vår spørjeundersøking til dei vidaregåande skolane kartla vi i kva grad skolen via ressurssenterverksemda kunne møte etterspurnaden etter kurs og vidaregåande opplæring for vaksne. Jfr resultatet av spørjeundersøkinga i vedlegg 5, s 21. Etter det som kom fram, var det nokre skolar som ofte ikkje hadde vaksenopplæringstilbod som samsvara med opplæringssøkande sine ønske, og det skuldast m.a. ein lite variert fagkrins ved skolen. Innan ein skala frå 1 10 svara eit fleirtal av skolane frå 1 5 at dei sjeldan eller relativt sjeldan ikkje kan etterkome etterspurt kursønske. Derimot er det oftare at kurs ikkje blir arrangert fordi det er få for søkarar som melder seg til vedkomande kurs. Nærare førespurnader overfor skolane vil kunne avklare kor mange opplæringssøkande som blir ståande utan tilbod, men etter det vi kjenner til er dette relativt få i høve til totaltalet vaksenopplæringselevar. Informasjon til opplæringssøkande om andre kurstilbod er viktig i fall skolen ikkje har etterspurt kurs. Etter det som kom fram i undersøkinga synest mange skolar usikre på opplæringstilbod ved andre fylkeskommunale skolar, og undersøkinga vår om opplæringsoversynet på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside viste at denne var ein del mangelfull. Dei opplæringssøkande blir også i relativt liten grad informert om andre opplæringsmåtar t.d. via brev eller internett. 6

7 Møre og Romsdal fylkeskommune har ein desentralisert skolestruktur, noko som inneber at mange vaksne med behov for vaksenopplæring har ein vidaregåande skole i nærleiken av der dei bur. Oversyn over vidaregåande skolar i fylka, syner at Møre og Romsdal trass omstillingar og nedleggingar av vidaregåande skolar dei seinare åra, framleis er eit av fylka med flest vidaregåande skolar. Men dette må sjølvsagt sjåast i samanheng med det enkelte fylkes areal og kommunikasjonar, og den politiske viljen til å oppretthalde ein slik struktur. Dei fleste skolane opplyser i undersøkinga om låg interesse frå opplæringssøkande for alternative undervisningsformer, og det har også kome tilbakemeldingar frå skolane om at mange vegrar seg for å starte på kurs der undervisning og kommunikasjon heilt eller delvis er basert på nettundervisning. Det blir også peika på at for mange vil undervisning i ein sosial samanheng som i tradisjonell undervisning vere viktig. Erfaringa er også at fråfall blant nettelevar er større enn innan klasseromsbasert undervisning. Fylkeskommunar som har satsa på nettundervisning som ein del av sitt undervisningstilbod for vaksne, har gitt tilbod på fleire felt, t.d. at graden av klasseromsbasert og nettbasert undervisning kan kombinerast, at elevane får tilgang til studieverkstader med bruk av utstyr og med fagleg rettleiing på skolen og at den enkelte elev kan få hjelp i sin heimesituasjon til å kome over praktiske vanskar i samband med IKT-bruk. I vedlegg 4 har vi laga eit oversyn over vidaregåande skolar i Møre og Romsdal som har formidla, gjort bruk av eller lagt arbeid i å utvikle nettbaserte undervisningsopplegg for vaksne. Revisors vurdering: Når det gjeld bruk av nye undervisningsformer vil ofte vaksne med lite utdanningsbakgrunn vere forsiktige med å prøve ut nye alternativ. Kva hjelp dei kan få i ei slik undervisning og i kva grad dei blir førespegla kva føremoner ein slik opplæringsmåte kan vere for deira vidare faglege utvikling, vil vere avgjerande for å få vaksne til å satse på dette. Jfr fylkesplanens strategi for å motivere og legge til rette for vaksne i deira opplæring. Fylkeskommunens satsing på å sette vaksenopplæring inn i ein sosial samanheng synest å vere viktig for ei vellukka vaksenopplæring, jfr at gjennomføringsprosenten er betre om undervisninga blir sosialt forankra. Men fylkeskommunen bør likevel vere open for å legge til rette for andre kommunikasjonsformer i utdanninga, som supplement til meir tradisjonelle kommunikasjonsformer og for å nå fleire vaksne med eit opplæringstilbod. Betra marknadsføring av ulike opplæringsalternativ synest såleis påkravd for å kunne fylle kravet om fleksibel og individuelt tilpassa opplæring i opplæringslova. Dette gjeld særleg i dei høva vaksne søkarar ikkje får tilbod pga at det er for få til å få starta kursklasse, eller skolen ikkje har etterspurt kurs. Informasjonen om andre opplæringstilbod enn dei som finst på heimstaden til den enkelte opplæringssøkande, synest også å måtte bli betre. 4. Tredje problemstilling Korleis er grunnlaget ved dei vidaregåande skolane for utvikling av nye, fleksible og individtilpassa opplæringsformer innan vaksenopplæringa i fylket? 7

8 Faktagrunnlag: Ein viktig del av vår spørjeundersøking til dei vidaregåande skolane var å få klarlagt korleis skolane stiller seg til utviklingsarbeid innan nye utdanningsformer. Svara varierer, men det er ei overvekt av skolane som er positive til å satse på dette. Interessa er noko større innan skoleleiinga enn blant undervisningspersonale, men i båe gruppene må interessa seiast å vere stor. Mange av skolane meiner også at dei utstyrsmessig og m.o.t. lokalar er godt rusta til å ta på seg auka satsing på nettundervisning med eventuelle samlingar. Når det gjeld kapasiteten til å satse på dette, synest denne å vere svakare, både for leiinga ved skolane og hos lærarane. Dette synest m.a. å ha samanheng med manglande ressursar og avgrensa med tid. Fylkeskommunen kan i tillegg til tilbod ein sjølv har ved dei vidaregåande skolane knyte til seg private aktørar og tilby vaksenopplæring via desse. Fylkeskommunen står då ansvarleg for at kvaliteten på tilbodet som blir gitt er tilfredsstillande. Etter det som er opplyst, kan vaksenelevar få tilbod om t.d. nettundervisning frå andre, om skolane eller private kurstilbydarar med fylkeskommunal støtte ikkje har eit tilbod som er dekkande. Men pga at slike kurstilbod er kostbare for fylkeskommunen, er ein i utgangspunktet forsiktig med å gje slike tilbod. Det er viktig å sikre seg at vedkomande elev er motivert for å fullføre den delen av den vidaregåande utdanninga han/ho startar på. Som det går fram av opplæringslovas 4A-3 har fylkeskommunen ikkje høve til å krevje skolepengar av vaksenelevar som har rett på fri vidaregåande opplæring. I Møre og Romsdal har ein positive erfaringar med å knyte nettundervisning ved vidaregåande skolar til opplæring/etterutdanning av vaksne i arbeidslivet. Med den kombinasjonen har ein sikra seg at eleven får vidareutviklingsmogelegheiter og fagleg rettleiing på eigen arbeidsplass, opplæringa blir sett i ein sosial samanheng og viktig fagkompetanse hos enkeltvidaregåande skolar i fylket blir utnytta til glede for eit elevgrunnlag fordelt over eit stort geografisk område. Døme her er Akvakultur-opplæring ved Kristiansund vidaregåande skole, avd Averøy, Agronomkurs ved Gjermundnes vgs og Barne- og ungdomsarbeidarfaget ved Fagerlia vgs, Romsdal vgs og Kristiansund vgs. Med stønad frå m.a. utdanningsavdelinga og nærings- og miljøavdelinga er det sett i verk eit prosjekt kalla Utvikling og vekst gjennom strukturert samspel mellom kompetansebehov og kompetansetilbod, der ein i 1 ½ år ( ) vil prøve å få til eit betre samspel mellom arbeidslivets behov for arbeidskraft og det vidareutdanningstilbodet som blir gitt. Prosjektet er lokalisert til Nordmøre, men m.a. vidaregåande skolar i heile fylket kan her marknadsføre sine tilbod. Det er ei målsetting i dette prosjektet å skape fysiske og virtuelle møteplassar mellom arbeidslivet og utdanningstilbydarar og ein tar sikte på å utvikle opplæringstilbod som er fleksible og skreddarsydd for sitt formål. Revisors vurdering: Det synest som om grunnlaget for eventuell satsing på nye undervisningsformer ligg godt til rette, utifrå svar som dei vidaregåande skolane har gitt. Som det går fram under kap 2 synest dette å vere noko avhengig av økonomisk og fagleg støtte frå fylkeskommunen sentralt. Det er også positivt at mange av skolane melder om interesse blant ein god del av lærarane for å satse på t.d. nettundervisning som stiller andre krav til pedagogisk opplegg enn tradisjonell undervisning, og på den måten vil vere ei utfordring. 8

9 Det kan synest å vere behov for å tenke gjennom om ein særleg ved skolar med spesielle linjer i tilstrekkeleg grad når ut med vaksenopplæringstilbod ved berre å vende seg til opplæringssøkande i skolens nærområde. Nettundervisningsopplegg kombinert med samlingar på skolen synest å vere eit godt alternativ å utnytte skolens utstyr og fagkunnskap på, som kan kome heile fylket til gode. 5. KONKLUSJONAR Det synest som om fylkeskommunens tilbod innan vaksenopplæring i stor grad samsvarar med etterspurnaden blant dei opplæringssøkande. Men for å fylle opplæringslovas krav om individtilpassa opplæring, synest informasjonen om alternative opplæringstilbod, særleg til opplæringssøkande som blir ståande utan eit tilbod, å måtte bli betre. Det synest også å vere behov for at fylkeskommunen i sterkare grad nyttar si oppgåve innan vaksenopplæring til å fylle si rolle som regional utviklingsaktør, der evne til nytenking og tilpassing av opplæringstilbodet i samsvar med arbeidslivet sitt behov er sentralt. At opplæringssøkande i liten grad etterspør alternative opplæringsmåtar enn det som blir tilbydd på den nærliggande vidaregåande skolen synest å ha samanheng med at det i liten grad er lagt opp til fleksible opplæringsformer og at marknadsføringa av dette som opplæringsalternativ har vore svak. Tilbakemeldingane frå skolane tyder på at interesse og kapasitet synest å ligge til rette for kombinert opplæring basert på både klasseromsundervisning og nettstøtta undervisning, men at skolane vil ha behov for fagleg og økonomisk utviklingsstønad i dette arbeidet. 6. REVISJONENS ANBEFALINGAR Det synest å vere behov for å bygge opp kompetanse i fylkeskommunen sentralt som kan vere fagleg støtte i eit utviklingsarbeid innan fleksibelt opplæringstilbod basert på moderne teknologi. Ein bør i sterkare grad legge til rette for at vaksenelevar skal bli motiverte og ha praktisk føresetnad for å gjere bruk av alternative opplæringsformer, og marknadsføringa av slike opplæringstilbod må også bli betre. Ein bør særleg sjå nærare på om kapasiteten ved vidaregåande skolar med spesiallinjer blir tilstrekkeleg utnytta innan dagens vaksenopplæring. Supplert med nettstøtta undervisning kan opplæringstilbod basert på desse skolane sin kompetanse kome vaksne i heile fylket til gode. Det bør vegast på om slike vaksenopplæringstilbod kan utviklast i partnarskap med andre tilbydarar med kompetanse innan nettbasert undervisning. Molde, april 2003 Svanhild Øvrebust Krohn 9

10 VEDLEGG: Vedlegg 1 Nærare spesifikasjon av kap 1.4 Revisjonskriterium Vedlegg 2 Oversyn over utgifter til vaksenopplæring. KOSTRA 2001 og Vedlegg 3 Døme på fleksible vaksenopplæringstilbod i andre fylkeskommunar - Troms fylkeskommune - Nord-Trøndelag fylkeskommune - Akershus fylkeskommune Vedlegg 4 Oversyn over nettbaserte tilbod ved vidaregåande skolar i Møre og Romsdal. Vedlegg 5 Spørjeundersøking til dei vidaregåande skolane/ressurssentra i fylket m/resultat. 10

11 Vedlegg 1 NÆRARE OM KAP 1.4 REVISJONSKRITERIUM Opplæringslova, 4A-3 Rett til vidaregåande opplæring for vaksne Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne som er fødde før 1. januar Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett Opplæringa er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha, til eige bruk. Fylkeskommunen kan krevje betaling for utgifter til å kopiere slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter. St.meld nr 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling Kap 6 Det folkevalgte regionale nivået kap Videregående opplæring og kompetanseutvikling Kompetanse er en av de viktigste enkeltfaktorene for den videre utvikling av nærings- og arbeidslivet i Norge, og dermed også for utviklingen av velferdssamfunnet. Utdanning og kompetanseutvikling er viktig for det enkelte individ, den enkelte virksomhet og for en positiv utvikling i samfunns- og arbeidslivet generelt. Satsing på kompetanse er derfor også et viktig element i den brede regionalpolitikken. Videregående opplæring inngår som en sentral del av fylkeskommunens tjenesteproduksjon. Ved å gi et bredt tilbud innenfor videregående opplæring bidrar fylkeskommunen til kompetansebygging innenfor eget fylke. Undersøkelser viser at rettighetselevene i stor grad er tilfredse med det videregående opplæringstilbudet de får av fylkeskommunen. Evalueringer av Reform 94 viser at fylkeskommunen har vist god evne til å gjennomføre denne omfattende reformen. Oppgavefordelingsutvalgets evaluering viser også at fylkeskommunen har vært et egnet nivå for å løse oppgavene innenfor videregående opplæring. Denne vurderingen knytter seg til aldersgruppen år. Når det gjelder de voksne, så har fylkeskommunen i hovedsak ikke innfridd omfangsforskriftens krav. Antall voksne i videregående opplæring har således sunket etter at reformen trådte i kraft. Heller ikke når det gjelder teknisk fagskole kan fylkeskommunenes innsats vurderes som vesentleg. Utdannings- og kompetansepolitikken er av stor betydning for utviklingsarbeidet i regionen, og videregåande opplæring inngår som en naturlig del av det regionale utviklingsarbeidet fylkeskommunen driver i bredt. Videregående opplæring bør derfor fremdeles knyttes tett opp til dette arbeidet. Kompetanse er en grunnleggende forutsetning for utviklingen av robuste og levedyktige regioner med et allsidig næringsliv. Videregående opplæring er videre en oppgave som må løses i en større territorial sammenheng enn den enkelte kommune. På bakgrunn av dette mener regjeringen at det er hensiktsmessig at fylkeskommunen fortsatt har ansvaret for den videregående opplæringen

12 Konklusjon: Etter regjeringens oppfatning vil de foreslåtte endringene innebære at den nye fylkeskommunen i sterkere grad enn tidligere vil ha mulighet til å effektivt ivareta oppgaven som initiativtaker og samordningsansvarlig for en helhetlig regional samfunnsutvikling, samtidig som den skal påse at nasjonale mål nås. Hvilken kraft fylkeskommunen kan legge bak det regionale utviklingsarbeidet, vil imidlertid være avhengig av den politiske legitimitet og tillit som fylkeskommunen klarer å bygge opp blant fylkets kommuner, statlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere. Fylkesplan for Møre og Romsdal Kap 9 Kompetanse og rekruttering. Mål: Sikre kompetanseutvikling og rekruttering til arbeidslivet. Utvikle ein robust skolestruktur og nye modellar for å sikre god tilgjenge til læring. Gi utdanningstilbod tilpassa ulike grupper vaksne sitt behov for og rett til grunn-, etter- og vidareutdanning på alle opplærings- og utdanningsnivå. Sikre god tilpassing mellom behov i arbeidslivet og tilbodet innan utdanning. Sikre arbeidslivet tilgang til kompetent arbeidskraft. Strategiar: 1. Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv og utvikle nye modellar for læring. Gjennom samarbeid mellom arbeidsliv og skole på ulike utdanningsnivå auke kompetansen og stimulere entreprenørskaps-haldningar. Utvikle samarbeid og arbeidsdeling mellom høgskolane i fylket innan etter- og vidareutdanning. Samordning og rolleavklaring innan vaksenopplæringa mellom offentlege og frivillige organisasjonar. Synleggjere kva for høgteknologiske og kunnskapsintensive arbeidsplassar og miljø det eksisterande arbeids- og næringslivet kan tilby, og har behov for å utvikle. Nytte kompetansereforma for å halde vedlike og utvikle kompetansen på fagarbeidarnivå og på høgkompetansenivå. Bruke informasjonsteknologi for å utvikle nye modellar for læring og auke tilgjenge til utdanningstilbod. 2. Dyktiggjere arbeidsgjevar og arbeidstakarar i å etterspørje kompetanse. Bidra til å gje informasjon, motivasjon, tilrettelegging av opplærings- og utdanningstilbod i høve til den einskilde vaksne sitt behov. Bidra til å utvikle arbeidsgjevarar i offentleg og privat verksemd som fokuserer på behov for kompetanseheving på arbeidsplassen, og som gjev dei tilsette fagleg utvikling slik at verksemda kan konkurrere om arbeidskraft. Bidra til betre bestillarkompetanse hos arbeidsgjevar når det gjeld vaksenopplæring. 12

13 Mål og tiltaksplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2002/2003 Hovudmål for arbeidet med innhaldet i vidaregåande opplæring, m.a. Meir brukarorienterte, fleksible og systembevisste skolar og lærebedrifter som kan legge til rette for at den enkelte elev/lærling kan få ei opplæring som er i samsvar med føresetnader og behov. Betre samanheng i opplæringsløpet for den enkelte fram mot sluttkompetanse med tanke på livslang læring og framtidig deltaking i yrkes- og samfunnsliv. Konkrete satsingsområde/utviklingsområde c) Arbeid med kompetansereforma: Mål: Vaksenopplæring (på vidaregåande opplærings nivå) skal drivast i tråd med nasjonale og regionalpolitiske føringar, arbeidslivets krav og individuelle ønske og behov. Tiltak: Vidareutvikle aktive og forpliktande partnarskap mellom skolar og lokalt samfunns-, nærings- og kulturliv, gjennom nettverk/samarbeidsforum mellom ressurssenter og samarbeidspartar lokalt. Fleksibel tilrettelegging av opplæring for vaksne med omsyn til tid, stad og avkorta opplæring. Betre samarbeid og arbeidsdeling mellom vidaregåande skolar og andre kurstilbydarar i feltet for vaksenopplæring. Samarbeid med kommunane om vaksne sin rett til grunnskole og vidaregåande opplæring. Samarbeid med høgare utdanning om kvalifisering av søkarar til nye studiekompetansekrav. Utvikle gode rutinar for realkompetansevurdering og yrkesprøving. e) IKT Mål: Utdanningssektoren i Møre og Romsdal skal arbeide i samsvar med mål og tiltak fastsett i KUF si handlingsplan for IKT i norsk utdanning. Tiltak: Skolane skal nytte IKT aktivt som administrativt verktøy og som kommunikasjons-hjelpemiddel. Skolar og lærebedrifter skal integrere IKT i sitt daglege pedagogiske arbeid med tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Røynslene frå PILOT-prosjektet skal spreiast. Det skal leggast opp til aktiv deltaking i UFDs skoleringsopplegg for lærar- IKT. Strategisk næringsplan og Regionalt utviklingsprogram Strategiske innsatsområder: 1. Kompetanse - mål og strategiar Mål: Medverke til at næringslivet får tilgang til rett kompetanse. Strategiar, m.a.: 1. Tilrettelegge kompetansereforma for mikro- og småbedrifter. 13

14 Vedlegg 2 KOSTRAFUNKSJON 581 og 582 NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL VAKSENOPPLÆRING, FORDELT PR INNBYGGAR I DET ENKELTE FYLKE KOSTRATAL FOR 2001 OG 2002 Nto driftsutg vaksenoppl 2001 Nto driftsutg vaksenoppl 2002 Kostnad pr innb. i 2001 Kostnad pr innb. i 2002 Innbyggartal pr Andel innb år Fylke Østfold ,15 120, ,0 Akershus ,97 52, ,8 Oslo , ,9 Hedmark ,33 20, ,7 Oppland ,50 115, ,1 Buskerud ,97 50, ,3 Vestfold ,89 92, ,4 Telemark ,44 1, ,6 Aust-Agder ,43 85, ,4 Vest-Agder ,42 64, ,2 Rogaland ,11 73, ,8 Hordaland ,76 28, ,2 Sogn og Fj ,57 117, ,9 Møre og R ,16 36, ,9 Sør-Trøndelag ,27 45, ,6 Nord-Trøndelag ,16 132, ,0 Nordland ,22 119, ,1 Troms ,40 87, ,2 Finnmark ,24 57, ,5 14

15 DØME PÅ FLEKSIBLE VAKSENOPPLÆRINGSTILBOD I ANDRE FYLKESKOMMUNAR. Troms fylkeskommune: OPUS Troms OPUS Troms FKF er en fylkeskommunal bedrift i sin helhet eid av Troms fylkeskommune. Formålet med virksomheten er å ta i bruk fylkeskommunale ressurser til å imøtekomme behovet for regional kompetanseheving, gjennom å drive voksenopplæring og videreutdanning i næringsliv og offentlig virksomhet og delta i utvikling og samarbeid mellom næringsliv og offentlige etater. OPUS samarbeider med det videregående skoleverket, høgskoler og andre kompetansemiljøer om fagfolk og kompetanse. OPUS Troms kan bidra med følgende tjenester og produkter: 1. Ulike kurs på dag-/kveldstid: Grunnutdanning: Kurs som fører fram til eksamen/kompetanse på videregående skoles nivå. Videreutdanning: Kurs som avsluttes med offentlig eksamen og som eventuelt gir vekttall. Etterutdanning: Kurs som avsluttes med kursbevis inkludert lovpålagt opplæring. Gjennomføre kundetilpassede kurs 2. Kursutvikling: Utarbeide kursplaner/kursopplegg etter kundespesifikasjon Utvikle tradisjonelle og internettbaserte kurs i samarbeid med skoler, høgskoler, bedrifter og organisasjoner. Utvikle og drive elektronisk læremateriell/ressurser for skoler, bedrifter og organisasjoner. 3. Realkompetansevurdering for voksne utdanningssøkere. Disse kan benytte gratis grønt nummer for å få hjelp, veiledning og informasjon. 4. Tilby voksne opplæring og videregående utdanning i studieverksted. OPUS Troms består av følgende avdelinger: OPUS Troms FKF, avd. Tromsø, Postboks 3355, 9276 TROMSØ, Tlf OPUS Troms FKF, avd. Midt Troms, Hersvik 7, 9305 FINNSNES Tlf OPUS Troms FKF, avd. Nord-Troms, Hovedvn. 2, 9151 STORSLETT, Tlf OPUS Troms FKF, avd. Harstad, Postboks 219, 9482 HARSTAD, Tlf URL: Vedlegg 3 Til toppen av siden Troms fylkeskommune Utdanningsetaten 9296 Tromsø Oppdatert: Vev redaktør, inntakskontoret 15

16 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Lenkene: Hjelpepleie vk1 Hjelpepleie vk2 Omsorgsfag Barne- og ungdomsarbeid Akvakultur IKTdriftsfag Salg og service Innføringskurs i nettveiledning VEIEN FRAM TIL YRKESKOMPETANSE Dette tilbudet omfatter foreløpig teorien til de yrkesfagene som finnes på lista til venstre. Fagskolene som utarbeider og videreutvikler fagene på nett er Ole Vig videregående skole, omsorgsfag, salg og service Frøya videregående skole, akvakulturfaget Alstadhaug videregående skole, hjelpepleie - vk1 / vk2 Fagerlia videregående skole, barne- og ungdomsarbeiderfaget Verdal videregående skole, IKT driftsfag Nettpresentasjonen av fagene dekker yrkesteorien. Det må avlegges eksamen før en kan gå opp til praktisk fagprøve. Det er mulig å gå opp til eksamen som privatist til en tverrfaglig prøve som dekker alt lærestoffet innen et fag. Dette er en 5-timers skriftlig prøve som arrangeres to ganger i året. Det er også mulig å gjennomføre studiet i noen av fagene med elevstatus og få standpunktkarakterer. Også innen yrkesfagene kan det være aktuelt for noen å vurdert realkompetanse i deler av fag. Mer informasjon om dette finnes bak linkene til venstre. Du kommer inn på de ulike fagene ved å klikke på linkene til venstre. Under faglisten kan du finne mer informasjon om disse studietilbudene. Du kan også lese mer om følgende ved fagopplæring: > Realkompetanse. > Standpunktvurdering - elev eller privatist. > Teoriksamen > Praktisk fagprøve > Lærebøker > Lærefag og skolefag 16

17 Lenkene: Norsk modul 1 Norsk modul 2 Norsk modul 3 Norsk modul 4 Engelsk modul 1 Engelsk modul 2 Engelsk modul 3 Matematikk 1M Matematikk 1Y Naturfag modul 1 Naturfag modul 2 Nyere historie Samfunnslære GENERELL STUDIEKOMPETANSE Dette tilbudet omfatter de felles allmenne fagene som en som voksen (23 år) med arbeidserfaring (min. 5 år) må dokumentere kompetanse i for å få generell studiekompetanse. Generell studiekompetanse gir adgang til høyskoler og universitet. norsk 14 timer matematikk 5 timer engelsk 5 timer naturfag 5 timer nyere historie 4 timer samfunnslære 2 timer Vårt kurstilbud i felles allmenne fag er utviklet av Olav Duun videregående skole, Grong videregående skole og Ytre Namdal videregående skole. Omfanget på fagene varierer og kommer fram ved timetallet faget har i ordinær videregående skole. Vi har stipulert fagene til ett, to eller tre semester, og dette kommer fram i studieplanen for det enkelte fag, men som kursdeltaker kan du bruke ett semester ut over det normerte uten at dette fordyrer tilbudet. Du kan ta ett eller flere fag samtidig og bruke den tiden du trenger fram til generell studiekompetanse. Du kommer inn på de ulike fagene ved å klikke på linkene til venstre. Under faglisten kan du finne mer informasjon om dette studietilbudet. Du kan også lese mer om følgende ved allmenne fag: > Realkompetanse > Standpunktvurdering- elev eller privatist? > Eksamen 17

18 Akershus fylkeskommune: NETTBASERT OG STUDIEVERKSTED Nettbasert opplæring Opplæring på internett tilbys som en kombinasjon av selvstudium, veiledning av faglærer på nettet, fellessamlinger og nettverksgrupper. Kommunikasjon med faglærer og medelever foregår vesentlig ved bruk av chat-grupper, diskusjonsforum og e-post. Nettbasert opplæring har mange fordeler: Stor fleksibilitet: Du kan studere teorien når det passer deg Du kan kommunisere med andre deltakere på kurset via internett Gode muligheter for individuell progresjon Fagtilbud på internett: Allmenne, økonomiske og administrative fag Generell studiekompetanse: Engelsk Matematikk 1MX/MY Naturfag Samfunnslære Norsk Nyere historie Yrkesfag: Byggfag: Anlegg og bergverk Helse- og sosialfag: Hjelpepleier Omsorgsarbeider Hotell- og næringsmiddelfag: Kjøttfag Salg og service: Salg og service (fem ulike lærefag) Allmennfag for yrkesfaglige studieretninger: Engelsk Matematikk Naturfag Samfunnslære Norsk Kroppsøving Studieverksted Hva er et studieverksted? Et studieverksted er et fleksibelt læringstilbud, tilknyttet skolebibliotek og datarom, der du kan komme og gå som du vil i åpningstiden. I studieverkstedet kan du gå sammen med andre i studiegrupper i fagene dine. Studieverkstedet er et supplement til kursene som kan være nyttig både for dem som trenger mye og lite veiledning for å fullføre faget sitt, og for dem som ønsker å lære på egenhånd. 18

19 Vedlegg 4 OVERSYN OVER HEILT ELLER DELVIS NETTBASERTE UNDERVISNINGSTILBOD VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE/ RESSURSSENTRA I MØRE OG ROMSDAL (Vi har her også tatt med opplysningar om kurs utover vidaregåande skole-nivå, fordi dette gir verdifull informasjon om skolane sine erfaringar på området.) Skole Fag Skolens funksjon Ressurssenteret i Kristiansund/ Kristiansund vgs Ressurssenteret i Kristiansund/ Kristiansund vgs, avd Averøy Tingvoll vgs Kompetansesenteret i Molde/ Romsdal vgs Barne- og ungdomsarb.faget Akvakultur Saksbehandling Lærar-IKT Kontorfaget Barne- og ungdomsarb.faget Byggesaksskolen Samlingsskole, samlingslærar og nettlærar. Samlingsskole, samlingslærar og nettlærar. Formidlar av eksternt nettbasert kurs. Formidlar av eksternt nettbasert kurs. Samlingsskole og samlingslærar. Samlingsskole, samlingslærar og nettlærar. Formidlar av eksternt nettbasert kurs. Gjermundnes vgs Skogbruk Landbruksbiologi Husdyr Naturforvaltning Haram vgs Barne- og ungdomsarb.faget Samlingsskole. Samlingsskole, samlingslærar, nettlærar og utvikla undervisningsopplegg for nett, i desse faga. Stranda vgs Datafag Formidlar av eksternt nettbasert kurs. Sykkylven vgs Ålesund Ressurssenter/ Fagerlia vgs Ålesund Ressurssenter/ Spjelkavik vgs Ulstein vgs Driftsteknikk møbel (Teknisk Fagskole) Barne- og ungdomsarb.faget Kontorfaget Norsk (4-5-5/ gk-vk1-vk2) Engelsk (5-0-0/ gk) Samlingsskole, samlingslærar, nettlærar og utvikla undervisningsopplegg for nett. Samlingsskole, samlingslærar, nettlærar og utvikla undervisningsopplegget for nett. Samlingsskole, samlingslærar og nettlærar. Samlingsskole, samlingslærar, nettlærar og utvikla undervisningsopplegg for nett i begge faga. Samlingsskole: Samlingslærar: Nettlærar: Utvikla undervisningsopplegg: Det nettbaserte kurset har nytta lokaler/utstyr ved skolen til samlingar for elevane. Undervisningspersonale ved skolen har hatt oppgåva med å vere lærar på skolesamlingar for nettelevar. Undervisningspersonale ved skolen har hatt oppgåva med å formidle lærestoff via nettet, rette oppgåver og ha kontakt med elevane via nett. Undervisningspersonale ved skolen har sytt for utvikling av opplæringa til eit heilt eller delvis nettbasert undervisningsopplegg. 19

20 SPØRJEUNDERSØKING OM VAKSENOPPLÆRING Vedlegg 5 Resultat: Dei 21 svara på spørjeundersøkinga representerer alle dei fylkeskommunale vidaregåande skolane/ressurssentra i fylket, anten direkte eller via felles ressurssenter (RiK/KiM/ÅRESS). Tal i avkryssingsrubrikk viser antal svar på vedk. utkryssingsalternativ. 1. Vedlagte oversyn frå heimesida til Møre og Romsdal fylkeskommune viser vaksenopplæringstilbod pr MRFK.mht Er oversynet dekkande for tilbodet ved Dykkar skole? Ja 8 Nei 9 Opplysningar om evt. andre kurs ved Dykkar skole i 2002/2003, eller kurs som ikkje er gjennomført som føresett, m.v.: 2. Møre og Romsdal fylkeskommune har i 2002 i samarbeid med eksterne partnerar starta opp prosjektet Utvikling og vekst gjennom strukturert samspel mellom kompetansebehov og kompetansetilbod. Jfr der det m.a. er invitert til at kurstilbydarar på Nordvestlandet kan marknadsføre sine kurstilbod via dette prosjektet. Er De gjort kjent med oppstartinga av dette prosjektet? Ja 16 Nei 5 Kan det vere aktuelt for Dykk å gjere Dykkar vaksenopplæringstilbod kjent via dette prosjektet / denne nettstaden? Ja 15 Nei 5 Evt tilleggsopplysningar/kommentarar: 20

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 3 2001 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING 1 1.0 Heimel 1 1.1 Bakgrunn.. 1 1.2 Formål... 1 1.3

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13 Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider Askvoll 02.10.13 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: KS, Virke og Spekter Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Inntak på særskilt grunnlag

Inntak på særskilt grunnlag Inntak på særskilt grunnlag Del 9?! Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? Ikkje alle har dei same føresetnadene for å bli tekne inn i den vidaregåande skolen, eller

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer