1Vaksne i grunnskoleopplæring

Transkript

1 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Vaksne i grunnskoleopplæring Nesten vaksne fekk grunnskoleopplæring i 2013/ prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, medan 40 prosent fekk spesialundervisning. Hovudfunn Stadig fleire deltek i ordinær grunnskoleopplæring, medan stadig færre får spesialundervisning 91 prosent av deltakarar er minoritetsspråklege, medan 77 prosent av alle vitnemåla for fullført grunnskole for vaksne er skrivne ut til innvandrarar. 1.1 Grunnskoleopplæring for vaksne Vaksne med behov for opplæring på grunnskolenivå har rett til ordinær grunnskoleopplæring gjennom opplæringslova. Dei som ikkje har tilfredsstillande utbytte av vanleg undervisning, kan ha rett til spesialundervisning. Vaksne blir i dette kapittelet definerte som personar over opplæringspliktig alder, det vil seie personar over 16 år. Kommunane har ansvaret for grunnskoleopplæring for vaksne. I oktober kvart år registrerer

2 kap 1 2 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING kommunane data om deltakarane i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Dei fleste tala i dette kapittelet er henta frå GSI, og er offentleg tilgjengelege på Noko utdjupande informasjon er bestilt direkte frå Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB). Tala inkluderer alle vaksne i grunnskoleopplæringa, men ikkje vaksne som berre får opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonslova. Desse er omtala i kapittel Tre av fire kommunar hadde deltakarar i opplæringa Kommunane treng ikkje å gjennomføre opplæringa sjølve. Opplæringa kan til dømes organiserast gjennom å bruke studieforbund, godkjende nettskoler eller ved å inngå i eit interkommunalt samarbeid. 324 av dei 428 kommunane landet (76 prosent) hadde innbyggjarar som deltok i grunnskoleopplæring for vaksne skoleåret 2013/14. Det var ni kommunar fleire enn året før. At ikkje alle kommunane har deltakarar, kan anten skuldast at dei ikkje har innbyggjarar som treng slik opplæring, eller at dei som treng det, ikkje kjenner godt nok til tilbodet eller retten til opplæring. I 2013/14 var det 267 kommunar som underviste vaksne i egen kommune. Det er ein kommune mindre enn året før. 137 kommunar hadde innbyggjarar som deltok i opplæringa i andre kommunar, og det er like mange som året før. 69 kommunar tok imot deltakarar frå andre kommunar, og det er ein auke på tolv kommunar i høve til 2012/13. Talet på kommunar som gjennomfører spesialundervisning, er høgare enn talet på kommunar som har undervisning i ordinær grunnskoleopplæring. I 2013/14 hadde 224 kommunar innbyggjarar som fekk spesialundervisning i kommunen, medan 155 kommunar gav undervisning i ordinær grunnskoleopplæring (Utdanningsdirektoratet, 2013, 2014b) Nesten vaksne får grunnskoleopplæring Figur 1 viser antall voksne som får opplæring innenfor grunnskolens område totalt, i ordinær grunnskoleopplæring etter 4A-1, og i spesialundervisning etter 4A-2 hvert skoleår siden rettigheten trådte i kraft i Noen personer deltar både i ordinær grunnskoleopplæring og i spesialundervisning, og de blir bare regnet med under spesialundervisning i denne rapporten. Figur 1 Deltakarar i grunnskoleopplæring, fordelte på skoleår, ordinær opplæring og spesialundervisning. 2002/ /14. Tal / / / / / / / / / /12 Ordinær grunnskoleopplæring Spesialundervisning Totalt 2012/ /14 Kilde: GSI

3 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 3 kap 1 Skoleåret 2013/14 var det totalt deltakarar i grunnskoleopplæring for vaksne. Det var omtrent på det same nivået som året før. 60 prosent av dei fekk ordinær grunnskoleopplæring, medan dei andre 40 prosentane fekk spesialundervisning. De siste åra har trenden vore at talet på deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring har gått opp, samstundes som talet på deltakarar i spesialundervisning har gått ned. Tala frå 2013/14 følgjer også denne trenden, jamvel om utviklinga har flata noko ut. Sidan retten til grunnskole for vaksne blei innført for tolv år sidan, er det no fleire vaksne i ordinær grunnskoleopplæring, medan nesten færre får spesialundervisning. Det har vore ein auke i talet på innvandrarar med lav grunnutdanning i Norge. Dessutan vart ein overgangsordning for innvandrarar som gav rett til norskopplæring, nedlagd i Det kan forklare mykje av den auken i deltakinga i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne vi har sett dei siste åra. Men vi har ingen gode forklaringar på kvifor stadig færre vaksne får spesialundervisning innanfor grunnskolen sitt område. 1.2 Ordinær grunnskoleopplæring for vaksne Vaksnes rett til ordinær grunnskoleopplæring 4A-1 i opplæringslova slår fast at vaksne over opplæringspliktig alder som treng grunnskoleopplæring, har rett til det så lenge dei ikkje har krav på vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten omfattar dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne (Opplæringslova, 1998), og omfattar vanlegvis dei skriftlege faga norsk, engelsk og matematikk, i tillegg til to av dei tre munnlege faga samfunnsfag, natur og miljølære og RLE (Religion, Livssyn og Etikk) (St.meld. nr. 44, ). Dei vaksne treng ikkje å sikte mot vitnemål, men har rett til å ta enkeltfag, delar av fag eller grunnleggjande ferdigheiter (Kunnskapsdepartementet, 2011). Kommunen har ansvaret for opplæringa, og skal leggje undervisninga til rette for livssituasjonen til den einskilde (Opplæringslova, 1998). Opplæringa skal, så langt det høver, følgje læreplanane for fag i grunnskolen, men tilpassast vaksne og behova til den einskilde i større grad. Det kan gjerast innanfor standardiserte opplegg som er tilpassa behovet til ei større gruppe vaksne (Kunnskapsdepartementet, 2011) Nesten deltakarar på ordinær grunnskoleopplæring Aldri før har det vore fleire vaksne i ordinær grunnskoleopplæringa i Norge. Auken i talet på deltakarar har vore på meir enn 50 prosent dei siste fem åra. Undervisningsåret 2013/14 var det registrert vaksne deltakarar etter ein relativt beskjeden auke på 83 deltakarar i høve til året før.

4 kap 1 4 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Tabell 1 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, prosentdel kvinner, prosentdel 25 år eller eldre og prosentdel minoritetsspråklege, fordelte på skoleår. 2002/ /14. Tal og prosent. År Deltakarar, i tal Kvinner, i prosent 25 år eller eldre*, i prosent Minoritetsspråklege, i prosent 2002/ % - 58 % 2003/ % - 56 % 2004/ % - 62 % 2005/ % - 72 % 2006/ % - 73 % 2007/ % - 70 % 2008/ % - 73 % 2009/ % - 81 % 2010/ % 54 % 87 % 2011/ % 54 % 90 % 2012/ % 56 % 86 % 2013/ % 59 % 91 % *Vi kjenner ikkje til prosentdelen deltakarar som er 25 år eller eldre før 2010/11. Kilde: GSI Fleire kvinner enn menn deltok i opplæringa, og slik har det vore sidan retten blei innført. I 2013/14 var 56 prosent av deltakarane kvinner. Kvinnedelen har dei fire førre åra lege på mellom 51 og 53 prosent, medan han tidlegare låg på mellom 56 og 59 prosent av deltakarane. 59 prosent av deltakarane var 25 år eller eldre, og denne prosentdelen har auka med fem prosentpoeng dei siste to åra Meir enn ni av ti er minoritetsspråklege Talet på minoritetsspråklege deltakarar 1 var i 2013/14. Prosentdelen minoritetsspråklege deltakarar har auka kraftig sidan retten blei innført i 2002/03, og gruppa utgjer no 91 prosent av dei som deltek i ordinær grunnskoleopplæring. Prosentdelen har auka med 54 prosent i perioden. Kvinnedelen er noko større blant dei minoritetsspråklege enn blant dei norskspråklege deltakarane. Medan 56 prosent av dei minoritetsspråklege deltakarane var kvinner, utgjorde kvinnene 53 prosent av dei norskspråklege deltakarane. Dei minoritetsspråklege deltakarane er i gjennomsnitt yngre enn dei norskspråklege, og aldersskilnadene har auka det siste året. Dei største endringane finn vi blant dei norskspråklege deltakarane, der vi har opplevd ein nedgang i dei tre lågaste aldersgruppene, og ein auke blant dei eldste, frå 39 prosent i 2012/13 til 53 prosent i 2013/14. Til samanlikning utgjorde denne aldersgruppa berre 15 prosent av dei minoritetsspråklege deltakarane. 44 prosent av dei minoritetsspråklege deltakarane var under 25 år, medan berre 16 prosent av dei norskspråklege deltakarane var i den same aldersgruppa Kvar fjerde deltek i Oslo deltakarar, det vil seie 25 prosent av deltakarane i landet i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne i 2013/14, fekk opplæringa i Oslo. Deretter følgjer Rogaland med 587 deltakarar, noko som utgjer ti prosent av deltakarane i landet. 1 Språklege minoritetar er definerte som deltakarar med eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk.

5 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 5 kap 1 Figur 2 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på alder og morsmål. 2013/14. Prosent. 100 % % % % % 0 % 14 2 Norskspråklege deltakarar (N=520) Minoritetsspråklege deltakarar (N=5 445) Totalt (N=5 965) Kjelde: GSI år år år 41 år eller eldre Tabell 2 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på fylke. 2013/14. Tall, prosent og rate. N= Fylke Tal på deltakarar Prosent av landet Tal på deltakarar per 1000 innbyggjarar* Østfold % 0,86 Akershus % 0,71 Oslo % 2,81 Hedmark % 0,97 Oppland % 1,14 Buskerud % 1,53 Vestfold % 1,59 Telemark % 2,74 Aust-Agder % 1,87 Vest-Agder % 1,42 Rogaland % 1,63 Hordaland % 0,77 Sogn og Fjordane 61 1 % 0,70 Møre og Romsdal % 1,15 Sør-Trøndelag % 0,97 Nord-Trøndelag % 1,15 Nordland % 1,58 Troms % 2,05 Finnmark % 1,66 Helie landet % 1,45 *Rekna ut frå innbyggjartal, 16 år eller eldre per (Statistisk sentralbyrå (SSB), tabell 07111) Kjelde: Utdanningsdirektoratet (bestilling) og SSB

6 kap 1 6 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Det høge deltakartalet i Oslo speglar naturleg nok av storleiken på byen. For å kunne samanlikne deltakinga mellom fylka, har vi derfor rekna ut deltakarraten med utgangspunkt i innbyggjartalet i kvart fylke. På landsbasis er det 1,45 deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne per tusen innbyggjarar over 16 år. Det er på det same nivået som året før, men det er store skilnader mellom fylka. Den høgaste deltakarraten finn vi i Oslo og Telemark, med høvesvis 2,81 og 2,74 deltakarar per tusen innbyggjarar. Oslo har lege på topp i fleire år, med rundt deltakarar og ratar mellom 2,8 og 3. I den motsette enden av skalaen finn vi Sogn og Fjordane, Akershus og Hordaland, med høvesvis 0,70, 0,71 og 0,77 deltakarar per tusen innbyggjarar Troms, Telemark og Nordland har den høgaste prosetdelen av dei minoritetsspråklege innbyggjarane i grunnskoleopplæring Sidan nesten alle deltakarane har eit anna morsmål enn norsk, vil behovet for, og følgjeleg også deltakinga i, grunnskoleopplæring også vere avhengig av kor stor innvandrarbefolkninga er i fylket. Derfor har vi rekna ut ein rate som syner kor stor del av dei minoritetsspråklege i eit fylke som deltek i grunnskoleopplæring. Tabell 3 syner at 8,89 per tusen innvandrarar får ordinær grunnskoleopplæring på landsbasis. Det er store skilnader mellom fylka. Troms, Telemark og Nordland har størst prosentdel av innvandrarbefolkninga i grunnskoleopplæring, med ratar på høvesvis 21,10, 20,85 og 19,39 deltakarar per tusen innvandrarar. Hordaland, Akershus og Sogn og Fjordane har dei lågaste ratane. Der deltek høvesvis 3,61, 3,82 og 4,05 per tusen innvandrarar i opplæringa. I Oslo deltek 8,79 av tusen innvandrarar, og det er under landsgjennomsnittet. Tabell 3 Minoritetsspråklege i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på fylke. 2013/14. Tal, prosent og rate av innvandrarbefolkninga. N= Fylke Minoritetsspråklege deltakarar, i tal Minoritetsspråklige deltakarar, i prosent Tal på minoritetsspråklege deltakarar per 1000 innvandrarar* Østfold % 5,61 Akershus % 3,82 Oslo % 8,79 Hedmark % 7,84 Oppland % 12,50 Buskerud % 8,81 Vestfold % 10,47 Telemark % 20,85 Aust-Agder % 16,57 Vest-Agder % 10,94 Rogaland % 9,71 Hordaland % 3,61 Sogn og Fjordane % 4,05 Møre og Romsdal % 10,07 Sør-Trøndelag % 8,88 Nord-Trøndelag % 15,76 Nordland % 19,39 Troms % 21,10 Finnmark % 13,12 Helie landet % 8,89 * Rekna ut frå innbyggjartal, 16 år eller eldre per (Statistisk sentralbyrå (SSB), tabell 07111) Kjelde: Utdanningsdirektoratet (Bestilling) og SSB

7 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 7 kap 1 Vest-Agder og Sør-Trøndelag hadde den største prosentdelen minoritetsspråklege blant deltakarane. I desse fylka var alle deltakarane minoritetsspråklege. Det var òg ein svært høg del minoritetsspråklege i Finnmark (99 prosent), og i Aust-Agder, Nordland og Troms (98 prosent). Den lågaste prosentdelen minoritetsspråklege hadde Sogn og Fjordane, med 56 prosent, og Hordaland, med 60 prosent av deltakarane. Desse fylka hadde òg den lågaste minoritetsdelen året før, men prosentdelen minoritetsspråklege deltakarar har auka i begge fylka det siste året. 1.3 Spesialundervisning for vaksne Stadig færre vaksne får spesialundervisning Vaksne som av ulike årsaker ikkje har tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning (sjå faktaboks). Undervisningsåret 2013/14 deltok vaksne i spesialundervisning. Det er det lågaste registrerte talet så langt. Det var 30 færre enn året før. Talet på deltakarar i spesialundervisning har gått ned 45 prosent sidan 2002/03. Retten til spesialundervisning på grunnskolens område Vaksne som ikkje har, eller ikkje kan få, tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har etter 4A-2 i opplæringslova rett til spesialundervisning. Retten gjeld òg for vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne «utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik» (Opplæringslova, 1998), som inneber trening i daglege gjeremål og opplæring i grunnleggjande kommunikasjonsferdigheiter, grunnleggjande lese- og skriveferdigheiter, motorisk trening og liknande (Ot. prop. nr. 46, ). Spesialundervisning kan til dømes vere aktuelt for vaksne med lærevanskar, sansehemmingar, utviklingshemming, omfattande funksjonshemming, psykiske lidingar eller personar som treng ny opplæring på grunn av sjukdom eller skade. Undervisninga kan gå utover dei fem faga i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne, og ta utgangspunkt i heile grunnskolen sitt område (Utdanningsdirektoratet, 2011).

8 kap 1 8 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Stor overvekt av norskspråklege deltakarar Tabell 4 Deltakarar i spesialundervisning, prosentdel kvinner, prosentdel 25 år eller eldre og prosentdel minoritetspråklege, fordelte på skoleår. 2002/ /14. Tal og prosent. År Deltakarar, i tal* Kvinner, i prosent 25 år eller eldre, i prosent** Minoritetsspråklege, i prosent*** 2002/ % / % / % / % / % / % / % / % - 9 % 2010/ % 89 % 10 % 2011/ % 87 % 11 % 2012/ % 84 % 11 % 2013/ % 83 % 14 % *I tabellen er det rekna med vaksne som har delteke i spesialundervisning, og vaksne som har delteke i både spesialundervisning og ordinær grunnskoleopplæring. ** Vi kjenner ikkje prosentdelen over 25 år for åra før 2010/11. ***Vi kjenner ikkje prosentdelen minoritetsspråklege for åra før 2009/10. Kjelde: GSI Det er ein overvekt av mannlege deltakarar i spesialundervisninga. I 2013/14 var 53 prosent av deltakarane menn. I spesialundervisninga er det også få unge deltakarar, og deltakinga aukar med alderen. 83 prosent av dei som får spesialundervisning, er over 25 år. Denne prosentdelen har gått noko ned dei siste åra. Det er ein stor overvekt av norskspråklege som får spesialundervisning. Prosentdelen minoritetsspråklege i spesialundervisninga var i 2013/14 på 14 prosentpoeng. Denne prosentdelen har vore aukande dei siste åra Geografiske skilnader i bruk av spesialundervisning for vaksne Geografisk sett finn vi flest deltakarar som får spesialundervisning, i hovudstaden. 707 vaksne, det vil seie 18 prosent av alle som får spesialundervisning, finn vi i Oslo. På andreplass finn vi Møre og Romsdal, med elleve prosent, og Rogaland, med ti prosent av deltakarane i landet. Færrast får spesialundervisning i Troms. I dette fylket fekk berre 29 vaksne innvilga spesialundervisning i 2013/2014, noko som utgjer 0,7 prosent av deltakarane i landet. På landsbasis var det 0,95 deltakarar i spesialundervisning per tusen innbyggjarar over 16 år. I spesialundervisninga er det også noko skilnad i deltaking mellom fylka. Vest-Agder og Møre og Romsdal ligg på topp, med ratar på høvesvis 2,14 og 2,04 deltakarar per tusen innbyggjarar. Lågast deltaking var det i Østfold og Troms, med ratar på 0,20 og 0,22 deltakarar per tusen innbyggjarar. 14 prosent av deltakarane i spesialundervisninga er minoritetsspråklege, men også her er det skilnader mellom fylka. Den største delen minoritetsspråklege finn vi i Oslo og Sør-Trøndelag, der høvesvis 38 og 37 prosent av deltakarane er minoritetsspråklege. Den minste prosentdelen finn vi i Nord-Trøndelag, med to prosent, og Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, som begge har tre prosent minoritetsspråklege blant sine vaksne med spesialundervisning.

9 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 9 kap Vaksne som fullfører grunnskoleopplæring Stadig fleire vaksne over 20 år får utstedt vitnemål Vi kan ikkje lese ut av GSI om deltakarane tar eitt eller fleire fag, men berre delar av fag, eller tar full opplæring med sikte på vitnemål. GSI syner heller ikkje kor lang tid deltakarane brukar på opplæringa. Men SSB registrerer kvart skoleår talet på deltakarar som fullfører grunnopplæringa, og som får skrive ut vitnemål for fullført grunnskole. Tabell 5 syner talet på vaksne over opplæringspliktig alder som har fått skrive ut vitnemål dei sju siste skoleåra. Utvalet er basert på alder, og vi veit derfor ikkje om personane har gått på kommunal vaksenopplæring, har følgt ordinært utdanningsløp, men blitt forseinka, eller om dei har gått opp som privatistar. Sidan dette er informasjon som vert registrert i etterkant av skoleåret, er tala frå 2012/13 dei nyaste tilgjengelege dataa. Tabell 5 Vaksne som har fått vitnemål, fordelte på skoleår og alder. 2006/ /13. Tal. Skoleår Alder 2006/ / / / / / / år år år år år eller eldre Totalt Kjelde: SSB I 2012/13 fullførte personar som var 17 år eller eldre grunnskolen. Det var to prosent fleire enn året før, men heile 41 prosent fleire enn tre år før. Sidan 2011/12 ser vi ein auke i talet på utskrivne vitnemål i aldersgrupper over 20 år. Størst er auken i aldersgruppa år, der det blei skrive ut 49 prosent fleire vitnemål enn året før. For aldersgruppa år er det ein nedgang i talet på utskrivne vitnemål på ni prosent. I denne gruppa er det sannsynleg at mange har delteke i eit ordinært grunnskoleløp, men anten har byrja på skolen på eit seinare tidspunkt enn vanleg, eller har bruka lengre tid enn normert på å fullføre.

10 kap 1 10 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Prosentdelen innvandrarar som fullfører, stig Figur 3 Prosentdel kvinner, prosentdel innvandrarar og prosentdel 25 år eller eldre, som har fått vitnemål, fordelte på skoleår. 2006/ /13. Prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % % 20 % 10 % % 2006/07 (N=1 864) 2007/08 (N=1 827) 2008/09 (N=1 715) 2009/10 (N=1 886) 2010/11 (N=2 330) 2011/12 (N=2 593) 2012/13 (N=2 562) Prosentdel kvinner Prosentdel med innvandrarbakgrunn Prosentdeldel over 25 år Kjelde: SSB innvandrarar over opplæringspliktig alder fekk skrive ut vitnemål for fullført grunnskoleopplæring i 2012/13. Det var omtrent hundre fleire enn året før. Det vil seie at 77 prosent av dei vaksne som fekk skrive ut vitnemål dette året, var innvandrarar 2. Innvandrardelen har auka kvart år i den perioden vi har tal for. Prosentdelen kvinner som fekk skrive ut vitnemål, steig med to prosentpoeng det siste året, til 39 prosent. Prosentdelen låg tidlegare på rundt 45 prosent, og har gått ned dei siste åra. 15 prosent av dei som fekk vitnemål, var 25 år eller eldre. Prosentdelen har lenge lege stabilt på ti til elleve prosent, men har stige med fire prosentpoeng det siste året. 2 Innvandrarar blir definerte i kapittel 1.4 som at dei sjølve har innvandra, eller er norskfødde med to innvandrarforeldre.

11 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 11 kap 1 Figurliste Figur 1 Deltakarar i grunnskoleopplæring, fordelte på skoleår, ordinær opplæring og spesialundervisning. 2002/ /14. Tal. 2 Figur 2 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på alder og morsmål. 2013/14. Prosent. 5 Figur 3 Prosentdel kvinner, prosentdel innvandrarar og prosentdel 25 år eller eldre, som har fått vitnemål, fordelte på skoleår. 2006/ /13. Prosent. 10 Tabelliste Tabell 1 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, prosentdel kvinner, prosentdel 25 år eller eldre og prosentdel minoritetsspråklege, fordelte på skoleår. Tal og prosent. 4 Tabell 2 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på fylke. 2013/14. Tall, prosent og rate. N= Tabell 3 Minoritetsspråklege i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på fylke. 2013/14. Tal, prosent og rate av innvandrarbefolkninga. N= Tabell 4 Deltakarar i spesialundervisning, prosentdel kvinner, prosentdel 25 år eller eldre og prosentdel minoritetspråklege, fordelte på skoleår. 2002/ /14. Tal og prosent. 8 Tabell 5 Vaksne som har fått vitnemål, fordelte på skoleår og alder. 2006/ /13. Tal. 9 Referanser Kunnskapsdepartementet. (2011). Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kap. 4A. Brev til Utdanningsdirektoratet Opplæringslova. (1998). LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Henta frå Ot. prop. nr. 46. ( ). Innstilling fra sosialkomiteen om ny lov om folketrygd (folketrygdlloven). Oslo: Stortinget St.meld. nr. 44. ( ). Utdanningslinja. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Henta frå no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/ /stmeld-nr html?id= Utdanningsdirektoratet. (2011). Voksnes rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter - tolkning fra Kunnskapsdepartementet. Oslo: Udir. Utdanningsdirektoratet. (2013). GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæringen. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Henta frå Utdanningsdirektoratet. (2014a). Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). frå Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet. (2014b). GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring. Oslo: Utdanningsdirektoratet.