ÅRSPLAN HYLESTAD BARNEHAGE OG VALLE BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN HYLESTAD BARNEHAGE OG VALLE BARNEHAGE

2 Presentasjon Valle Kommune er barnehageeigar og har det overordna ansvaret for at barnehagane blir drivne i samsvar med gjeldande lover og regelverk. Valle kommune eig 2 barnehagar, Hylestad barnehage og Valle barnehage. Hylestad barnehage ligg på Nomeland ved Hylestad Skule. Valle Barnehage ligg rett sør for Valle sentrum, attmed Valle Skule. Begge barnehagane har skogen som nabo og nyttar den som ein stor del av det pedagogiske arbeidet. Barnehagane lagar ein felles årsplan kvar vår. Årsplanen skal spegle det pedagogiske innhaldet der våre tankar, refleksjonar og planar for arbeidet med barna det komande barnehageåret. Årsplanen tek utgangspunkt i «Lov om barnehagar» og «rammeplanen for barnehagen innhald og oppgåver». Det er personalet i Hylestad og Valle barnehage som på personalmøter og gjennom oppgåver, refleksjonar og diskusjonar har utforma årsplanen. Barnehageloven 1. Formål.Endret ved lov, Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering 1

3 Hensikt med årsplanen Lov om barnehagar og rammeplanen er saman med kommunale planar styrande for barnehagen si verksemd, og er ein forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av verksemda. Alle barnehagar skal ha ein årsplan som presenterer barnehagen. Årsplanen har fleire funksjonar: Eit arbeidsreiskap for barnehagepersonalet til å styre verksemda i ei bevisst retning. Eit utgangspunkt for foreldra til å kunne påverke innhaldet i barnehagen. Eit grunnlag for det kommunale tilsynet med barnehagen. Ein informasjon om det pedagogiske innhaldet til foreldra, politikarane, kommunen, samarbeidspartnarar og andre interesserte. Det kom ny rammeplan for barnehagar som er gjeldande frå Vi skal implementere den nye rammeplanen i personalet og i arbeidet vårt i løpet av året både på personalmøter og gjennom kurs og anna opplæring. Godkjent i samarbeidsutvalet pr

4 Nyttig å vite ved barnehagestart Opningstid: Alle vekedagar kl Jul- og nyttårsafta: Stengt Onsdag før skjærtorsdag: Kl Dette skjer kvar dag: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barnehagen opnar. Felles frukost. Leik på avdelingane Ulike aktivitetar på avdelingane. Måltid. Sovetid for dei minste. Uteleik og andre aktiviteter for resten. Personalet avviklar pause. Ettermiddagsmåltid. Leik ute og inne. Barnehagen stenger. Klokkesletta kan variere noko frå dag til dag. Me ynskjer at barna vanlegvis skal vere i barnehagen mellom kl og av omsyn til turar, utfluktar og andre aktivitetar. Måltid Barna får alle måltida i barnehagen og skal ikkje ha med nyste. 3

5 Forsikring Barna er forsikra i den tida dei er i barnehagen. Forsikringa gjeld ikkje for reise til og frå barnehagen, det er eit foreldreansvar, - men sjølvsagt er barna forsikra på turar som barnehagen organiserer. Ferie- og plandagar: Barnehagen har 5 tariffeste plandagar, og sumarferie i tre veker frå og med andre måndag i juli. Nytt barnehageår startar Plandagar i 2017 er , , Plandagar i 2018 er ,

6 Barnehagen sin visjon er: Det er godt å vere meg TRYGGLEIK VENSKAP OG LEIK OMSORG OG KJÆRLEIK MAT, KVILE, TRØST BLI SETT OG HØYRT MEISTRING 5

7 Verdigrunnlaget til barnehagen «Verdigrunnlaget til barnehagen skal formidlast, praktiserast og opplevast i alle deler av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barndommen har sin eigenverdi, og barnehagen skal ha ei heilskapeleg tilnærming til barna si utvikling. Samfunnsmandatet til barnehagen er, i samarbeid og forståing med heimen, å ivareta barna sitt behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for ei allsidig utvikling. Leik, omsorg og danning skal sjåast i samanheng» ( Rammeplan for barnehagen ) Pedagogisk innhald Det pedagogiske innhaldet i barnehagen byggjer på Barnehageloven og Rammeplanen. Me skal heile tida sjå omsorg, danning, leik, læring og sosial kompetanse i samanheng. Dette er gjensidige prosessar og det skjer dagleg i samspelet mellom dei vaksne, barna og miljøet rundt oss. Danning Barna får gjere eigne val og får støtte for det. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdiar og normer som er viktige for felleskapet. Me skal fremje tilhøyrsla til samfunnet, naturen og kulturen. For oss betyr dette: Danning skjer heile tida og føregår heile livet. Utvikle god sjølvkjensle- dette gjennom at barna blir lytta til, at dei får anerkjenning og at ein syner respekt for kvarandre og har tid til barna. Vi vil vise korleis vi skal vere mot kvarandre, vise omsyn og seie hei, ha det og takke for maten. Sjølv om den vaksne veit utfallet, må me late barna prøve, feile og erfare sjølv. 6

8 Omsorg Barna opplever tryggleik når dei er i barnehagen og vert møtt av sensitive og omsorgsfulle vaksne. At barna opplever at dei blir sett, forstått og respektert, og få den støtte og hjelp dei har behov for. Vi vil aktivt leggje til rette for omsorgsfulle relasjonar mellom barna og dei vaksne, og mellom barna sjølve, som grunnlag for trivsel, glede og meistring. For oss betyr dette: Dette er barnehagen si primæroppgåve som vi arbeider med gjennom utfordringar og meiningsfylte aktivitetar. Dei vaksne må vere sensitive for kva signal barna gjev oss. Barna skal oppleve at dei får mykje kos og ros, me skal sjå kvart individ. Ein omsorgsfull vaksen skal anerkjenne barna, ved å lytte, bekrefte, forstå og akseptere og gje merksemd og nærleik til kvart enkelt barn. Omsorg betyr også å vere varme og tydelege vaksne, slik at barna veit kva dei har å forholda seg til, dette vil gje ein trygg og forutsigbar kvardag. Me vil møte barna når dei kjem om morgonen, slik at dei føler seg sett og velkomne. Leik Alle barn er med i leik. Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen, og eigenverdien til leiken skal anerkjennast Leiken skal være ein arena for utvikling og læring, og for sosial og språkleg samhandling Me skal gi barna tid og rom for varierande leik, både ute og inne For oss betyr dette: Det er svært viktig for oss at me gjev barna god tid til å starte ein leik, god tid til å halde på og tid til avslutte leiken. Ein god leik gjev mykje glede. Barn bearbeider mykje når dei leiker og då må me vite når det er viktig å deltake eller bare vere observatør. For barn er leik ein alvorleg og avansert aktivitet som me vaksne må respektere. Vår oppgåve er å vere gode medspelarar. Det 7

9 er dei vaksne sitt ansvar å hjelpe til når eit barn ikkje kjem inn i leiken. Me vil innreie rom ut frå barna sine interesser og ynskjer at barn utviklar gode evner til å setje i gong leiken sjølv. Uteleik og leik inne er like verdifult. Læring Barna får erfaringar i eit læringsmiljø som er variert og tilpassa alder og føresetnad. Barna skal få oppleve eit stimulerande miljø som støtter dei opp om lysta til å leike, utforske, lære og meistre. Kreativitet, nysgjerrigheit og vitelyst skal anerkjennast og leggjast til grunn for læringsprosessane. For oss betyr dette: Alle vaksne må leggje til rette for eit stimulerande, kreativt miljø som utviklar heile barnet. Det betyr at me må vere svært til stades i her og no situasjonar. Me må bruke tid på å gjeve dei opplevingar som gjev dei læring og erfaringar. Me må vere gode til ikkje å forenkle fakta, forklaring eller ord me må take utgangspunkt kva barna er interessert i og integrere læring i dette. Me vil gjeve mykje rom for uformell læring, til dømes i påkledning, rundt måltid og i frileik. Formell læring skjer i samling, grupper og tema arbeid, og skal være meiningsfull. Barns rett til medverknad Barna vert sett, høyrt og teken på alvor uavhengig av alder. Barna har innflytelse på kvardagen sin. For oss betyr dette: vaksne i barnehagen må vere gode til å lytte. Me vil vere sensitive for å fange opp barna sine Me 8

10 signal og høyre kva barna fortel oss. Barnehagen må leggje til rette for at planar som vert laga, kan bli endra undervegs. Me må vere bevisste på å ikkje avleie når barna prøver å fortelje oss noko, men prøve å sjå moglegheiter og ikkje begrensingar. Anerkjenne barna sine ynskjer sjølv om det ikkje alltid er gjennomførbart der og da. Vennskap og fellesskap Barna opplever tryggleik og meistring i fellesskap med andre. Barna skal kunne erfare å vere viktige for fellesskapet Me vil aktivt leggje til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap Barna tileignar seg sosial kompetanse i samspel med barn og vaksne. For oss betyr dette: Me må vere aktive vaksne og tydelege der humor og glede skal prege kvardagen. Det er viktig at barna kan samarbeide, stundom setje eigne behov til side, vente på tur og vise omsorg. Ved å arbeide i små grupper, oppmodar me barna til samhandling og utvikling av vennskap. Viktig at barna er med i et fellesskap og får felles oppleving med andre Likestilling Gutar og jenter får like moglegheiter. Personalet møter barna på individnivå, ikkje på kjønn. For oss betyr dette: Det er viktig at gutar og jenter vert behandla likt, og at personalet reflekterer og arbeider med eigne haldningar. Personalet skal vere bevisste på korleis me møter foreldre med våre haldningar til likestilling. Me vil ha dei same forventningane til gutar og jenter, dei skal få like mykje hjelp, og like mykje ros og anerkjenning 9

11 Barnehagen som pedagogisk verksemd Dokumentasjon Synleggjere det arbeidet vi gjer saman med barna og for barna. Gjeve foreldre og andre innblikk i barnehagekvardagen. Synleggjere korleis personalet arbeider for å oppfylle krava i barnehagelova og rammeplanen. For oss betyr dette: Dokumentasjon skal vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar slik at me kan reflektere over praksisen vår. Me vil bruke plakatar, bilete og utstillingar som skal opne opp for dialog og refleksjon omkring og saman med barna sine læringsprosesser. Me ynskjer å vere prosessorientert og ha fokus på det som skjer undervegs og ikkje sluttproduktet. Det gjer grunnlag for å tilpasse og vidareutvikle det pedagogiske arbeidet. Vurdering av barnehagens arbeid Barna er med å vurderer barnehagen sin kvardag. Gjennom vurdering fornyar og forbetrar me praksisen vår. For oss betyr dette: Barnehagen skal regelmessig vurdere det pedagogiske arbeidet. Me vil bruke personalmøter, planleggingsdagar, medarbeidersamtalar og møter der me kontinuerleg reflekter over eigen praksis og gjennomførte planer. Til foreldresamtalane vil me ha nokre spørsmål i forkant som 10

12 foreldre tenkjer over heime. Då får me leggje til rette for foreldre sine innspel og kva dei tenkjer om barnehagen sitt innhald og arbeid. Me vil vere opne og imøtekomande for tilbakemeldingar, konstruktiv kritikk, tips og innspel frå born og foreldre. Me ynskjer å bruke foreldrerepresentantane meir for vurdering av praksisen vår. Det barna erfarer og meiner skal inngå i vurderingsarbeidet. Arbeidsmåtar Tema arbeid Tema arbeid betyr at me vel eit ord som overskrift, men på kva slags måte eller kva som skal kome ut av det det er heilt opp til barna. Det er barna som skal vise veg og dei vaksne skal fylgje barna sine interesser og idear. Alle avdelingane skal jobbe med same tema, men det vert ut frå ulik alder og modning. Me vaksne skal inspirere og vere mentor for barna. Tema for året er: Form og farge- inne og ute Arbeidsmetodar: - Fylgje eit tre gjennom eit år - Ulike fargar på himmelen, få kjennskap til regnbogen og fargane på den. - Blande fargar, plantefarging, primærfarger - På jakt etter farger og former - Geometriske formar - Vitskapelege prosesser i naturen - Med meir 11

13 Progresjon Progresjon i barnehagen inneber at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve framgang. Barnehagen skal leggje til rette for progresjon gjennom val av pedagogisk innhald, arbeidsmåtar, leiker, materiale og utforming av det fysiske miljøet. Progresjon skal følgje barnet og ikkje ei spesiell aldersgruppe. Fagområder For kvart fagområde er det formulert mål for arbeidet med å fremje utviklinga og læringa til barna, samt presisere personalansvaret. Fagområda vil overlappe kvarandre; språktrening kan gå føre seg i gymsalen, teljing og kunnskap om matematiske formar kan like gjerne lærast på ein skogstur som inne på kjøkkenet. Me jobbar tverrfagleg og ser moglegheiter for rørsle gjennom dei andre fagområda. Kropp, rørsle og helse Barna får erfaring med varierte og allsidige rørsler og kroppslege utfordringar, ute og inne. Barna vidareutviklar sin kroppskontroll både grov og fin motorisk. Tiltak: Me vaksne må take ansvar for å veksle mellom ro og aktivitet. For å få barn til å vere aktive over tid, må me leggje til rette for gode rutiner ved måltid og sunt og næringsrikt kosthald. Barnehagane fylgjer staten sine retningsliner for kosthald. Aktive vaksne som oppmuntrar til rørsle, legg til rette for aktivitet og anerkjenner barna. 12

14 Kommunikasjon, språk og tekst Barna aukar ordforrådet sitt og sine kommunikative evner. Barna bruker språket sitt aktivt i relasjon med barn og vaksne, for å løyse konfliktar og gjeve uttrykk for kjensler og behov. Tiltak: Alle gjennomfører BRAVO. Barnehagen skal bruke jamleg songar, rim og regler og høgtlesing frå bøker. Me vaksne skal gjeve konstruktiv respons på barna sitt verbale og non verbale språk. Me vaksne må setje ord på situasjonar, støtte barna i konfliktar og setje ord på kjensler. Me vaksne skal vere til stades med tid til å vere i den gode samtalen. Nærmiljø og samfunn Barna får kunnskap om sitt nærmiljø og ulike samfunn. Barna veit kven dei er og kvar dei kjem frå. Tiltak: Barnehagen skal synleggjere dei ulike kulturar som er representert i barnehagen. Barna skal få kjennskap til samane, deira del i den norske kulturen og markere samefolkets dag 6. februar.gje innblikk i historiske endringar i lokalmiljø og samfunnet elles. Vi skal vere med på Forut si barneaksjonen som er eit pedagogisk opplegg for barnehagar, barneskoler og SFO, der barn i Norge lærer om barn i andre land. 13

15 Natur, miljø og teknikk Barna opplever glede i naturen til alle årstider og med dens mangfald. Barna lærer seg respekt for liv, natur og miljø. Tiltak: Fast turdag i nærområdet. Få kjennskap til og synleggjere årstidene, månader og dagar. Fylgje årets endringar. Få kjennskap til kva vi kan nytte naturen til med tanke på matauk og innsikt i produksjon av matvarer. Utforske teknologiske hjelpemidlar som pedagogiske verktøy i ulike prosjekt Engasjerte vaksne som tek tak i barna si interesse for det som er rundt oss i naturen. Etikk, religion og filosofi Respektere kvarandre for den me er eg er meg og du er deg. Barna får høve til spørsmål og undring i lag med barn og vaksne. Tiltak: Barna får kjennskap til høgtider og tradisjonar i den kristne og humanistiske kulturarva. Me vil synleggjere barnehagen sitt mangfald og at me lever i eit fleirkulturelt samfunn. Dei vaksne skal take barn si undring på alvor og ha gode samtalar kring barn si tru og tankar om liv og død. 14

16 Tal, rom og form Barna gler seg over å utforske og leike med tal og former. Barna får kjennskap til matematiske omgrep. Tiltak: Dei vaksne skal stimuler barn si evne til å bruke språket som reiskap for logisk tenking. Me må tilby materiale som gjev barna erfaringar med klassifisering, undring, sortering og samanlikningar. Leggje til rette for at barna får kjennskap til matematiske omgrep som volum, tid, vekt og avstand. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få moglegheit og rom til å uttrykkje seg, skape og vere kreative ut frå eigne føresetnader. Barna får møte eit mangfald av kunstnariske uttrykksformer. Tiltak: Vi vil bruke eventyr og dramatisering. Barnehagen må ha tilgjengeleg materiell og rom for kreativitet. Vi vil bruke songleikar og dans. Jobbe med barns teikneutvikling gjennom ulike metodar. 15

17 Tidleg innsats Barnehagen skal arbeide førebyggjande og det betyr at me skal starte så tidleg som råd. Ved å arbeide målretta vil me leggje til rette og gjeve barn best mogleg utviklingsmoglegheiter i barna sin oppvekst. Tidleg innsats omhandlar mykje meir enn berre å arbeide opp mot barna, det betyr også å arbeide tett med foreldre. Å støtte foreldre gjennom tidleg innsats er viktig, fordi det vil ha ringverknader ovanfor korleis foreldre ivareteke sine barn. Det vil vere ein økonomisk gevinst for samfunnet ved å ha fokus på tidleg innsats, det er meir kostbart å reparere skadane seinare. Me vil at barna skal lære seg problemløysningar og me vil støtte dei i å verte ansvarsbevisste deltakarar i sine eigne liv. Me vil lære dei å hjelpe seg sjølv. Når me arbeider med tidleg innsats betyr det at me må gjere noko med det me ser, take det på alvor og akseptere at det er noko me må gjere. Me har mange ulike metodar for å oppdage og avdekke når barn strever. Barn som bekymrar Me nyttar handlingsrettleiaren «FRÅ BEKYMRING TIL HANDLING». Denne rettleiaren har som føremål å kvalitetssikre framgangsmåte når me er bekymra for eit barn. Hovudfokuset har vore og vil framleis vere, å take vare på barnet. Tidleg intervensjon er å identifiserer og starte handteringa av eit problem på så tidleg tidspunkt at problemet forsvinn eller blir minimalisert. Små barn kan vise symptomar og åtferd som skaper uro og bekymring. Då er det viktig at me drøfter og involverer foreldre så tidleg som råd. De kan gå inn å lese meir om dette på 16

18 Vennskap og mobbing Målet er at alle barna skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø i barnehagen. Dette er ei av kjerneoppgåvene til barnehagen som me har eit stort fokus på. Det er vi vaksne som har ansvaret for barna sin trivsel Det førebyggjande arbeidet mot mobbing starter hjå oss. Me har nulltoleranse mot mobbing. Alle barna skal føle seg trygge i barnehagen og bli godt ivaretatt både fysisk og psykisk. Sosial kompetanse er vesentleg for å motverke utvikling av problemåtferd som diskriminering og mobbing (rammeplanen kap 2.4). Barnehagen har ei samfunnsoppgåve i tidleg førebygging på dette området. Barn i barnehagealder er i sin mest formbare og utviklande alder. Barn si sosiale erfaringar gjennom samspel med andre barn og vaksne blir svært viktig for å skape gode sosiale eigenskapar og relasjonar. I leik og kvardagsaktiviteter får barna prøve ut roller og skaffar seg erfaringar som utviklar empati og forståing for verden rundt. Alle barna skal utvikle seg til å bli trygge både på seg sjølv og andre. Dei skal i leiken og samhandling med andre kunne omgås på ein god og inkluderande måte. Me tek barn si sosiale utvikling på alvor, og vårt personale jobbar derfor med å skape gode relasjonar og arenaer der vennskap byggjast. Dette gjer vi ved å vere aktive vaksne i leiken, observere og rettleiar barna. Vi delar inn i smågrupper ut i frå alder og behov. Gruppearbeid bidreg og til å knytte vennskap og skape gode relasjonar barn/barn og barn/vaksen. Grupper er ein god arena for å lære sosiale framferd. I grupper er lettare for barn å hevde seg sjølv og erfare fellesskap med andre. Det tryggjar sjølvkjensla og barna opplever meistring. 17

19 Tilknytingspersonar Vi vaksne i barnehagen arbeider heile året med å vere tilknytingsvaksne for barna. Det er viktig at alle barna blir sett kvar dag. Ved å dele hovudansvaret for barna i barnegruppa sikrar ein at alle barna vert ivaretatt på best mulig måte. Tilknytingspersonen skal gje barnet tryggleik ved å vere nær, ha positiv kontakt, prate og gje ekstra merksemd i løpet av dagen. Barnet skal føle/oppleve at ein vaksen bryr seg spesielt om han/henne. Bravo Vi har også i år fått gåve frå Valle sparebank og har hatt siste kurs i Bravo. Bravo-leiken går ut på å leike med alle sansar, smak, rørsle, syn, kjenne på ting, smak og luktesansen. Me må ikkje undervurderer barn si evne til å lære og take til seg kunnskap. Bravo leiken handlar det ikkje om vinnarar eller taparar fordi opplegget er ein leik og fordi barna vert ikkje målt etter prestasjonar. Barna skal sleppe å prestere eller syne kva dei har lært. Målet er at barna skal få tilgang til informasjon, ord, omgrep, erfaringar og aktivitetar, og at dei vaksne gjennom positive tilbakemeldingar roser barna. Dette gjer at alle barna kan vere med, uavhengig av funksjonsnivå. Under leiken er barna i lag med trygge vaksne som vil barna vel, og har som mål at barna skal utvikle seg. Les meir på 18

20 Overgangar Ny i barnehagen Det er alltid spennande når det startar nye barn i barnehagen. Vi har fokus på å la barnet få bruke tid på å bli kjent og trygg i barnehagen. Det er trygt og godt for barnet å ha sine nærmaste med dei fyrste dagane. Erfaringsmessigt er ein gradvis tilvenning positivt på lang sikt. Som oftast vil tilvenninga være mellom 3-5 dagar, de to fyrste dagane er forelderen tilstade heile tida. Etterkvart trekker forelderen seg gradvis vekk. Viktige moment å merke seg: Den vaksne (tilknytingspersonen) som tek imot dykk, viser dykk rundt i barnehagen og er saman med barnet og involverer seg i leiken for å bli kjent. I samband med oppstartinga ynskjer tilknytingspersonen å ha ein samtale med deg/dykk. Denne samtalen er ment for å gi informasjon frå barnehagen om vår verksemd. Men aller mest for at vi skal få opplysningar om barnet, for å gi barnet ein best mogleg oppstart og tid i barnehagen (Viktig ingformasjon for oss: allergi, soverutinar, matvaner, spesielle interesser og eventuelt andre ting barnehagen bør vite). Når dykk skal gå og la barnet vere i barnehagen utan deg /dykk (dag 2), si Ha det!!, så barnet vet at dykk har gått. Dette kan følast vondt, men då veit barnet at du/dykk har dratt. Kanskje gråtar barnet også. Då har barnet eit fang, får trøyst, omsorg og ein vaksen som tek seg ekstra av det. Overgang frå liten til stor avdeling Barna besøker avdelinga for å leike og å bli kjent før sommarferien. Barna har sin «gamle» garderobeplass fram til nytt barnehageår startar. Pedagogisk leiar på barnets avdeling vil i løpet av fyrste oppstartsveke ha ein foreldresamtale om overgangen frå liten til stor avdeling. 19

21 Overgang barnehage skule For barna i det siste året i barnehagen jobbar me med at dei skal få ein god overgang mellom barnehage og skole. Barnehagane skal legge til rette for at det siste året før skolestart er innhaldsrikt, sosialt og morosamt. Barna skal få ta avskjed med barnehagen på ein god måte og glede seg til å skulestart. Me har eit samarbeid mellom barnehagane om innhaldet og det opplegget me gjer. Det kan variere og gjerast noko ulikt alt etter behov og føresetnadane til barna. Målet med førskulegruppa/klubben er ikkje at dei gradvis skal tilpasse seg skolens forventningar og krav, men det skal være eit år med tid til leik og aktivitetar som gjev glede og meistrings kjensle. Det skal gjev dei erfaringar og opplevingar innanfor mange områda som gjer at dei kan møte skolen med god sjølvkjensle og samhald. Vite at dei er betydnings fulle og at dei er gode mot kvarandre. Områdar barna vil få erfaringar med gjennom året: Sosial kompetanse Matematikk Språk Nytte opplegg frå agder-prosjektet, noko som omhandlar leikbasert læring. Forming og kreativitet gjennom ulike arbeidsmåtar. Musikk og fysisk aktivitet. BRAVO leiken etter 5/6 åringens nivå. Turdagar med fokus på samhald, innkludering og vennskap. I oktober tek pedagog i barnehagen kontakt med 1.klasse lærar. Dei vil lage ein møteplan for våren og etablere fadderordning Der skal vere fire treff mellom førskulegruppa og 1.klasse. Desse treffa starter opp etter jol og skal vere på skulen. 20

22 Skulen arrangerer prøveskule i juni. Skulen er ansvarleg for innkalling og opplegg denne dagen. Overgangsmøte i juni mellom pedagog og lærer. Barnehagen har tett samarbeid med skulen for å gjere overgangen frå barnehagen til skulen best mogleg for barna. Vi kan ha opptil fleire møter med skulen, for å formidle kva førskulegruppa har jobba med i løpet av året. Barnehagen formidlar informasjon om gruppa eller om det einskilde barn. Samarbeid heim barnehage Det er viktig med godt samarbeid mellom barnehagepersonale og foreldre. Me arbeider for at det skal være låg terskel for kontakt og samarbeid kring barna sin trivsel, læring og utvikling. De får informasjon om barnehagen sitt pedagogiske innhald gjennom årsplan, foreldremøter og månadsbrev. Vi legger stor vekt på å møte dykk når de leverer og hentar barnet i barnehagen. Bringeog hentesituasjonen er den viktigaste arenaen for å samtale om barnehagens kvardag og kva barnet dykkar har opplevd gjennom dagen. Send oss gjerne ein e-post eller ei melding når det er behov for det. Me ber også om at de foreldre/føresette informerer oss dersom noko skjer i familien som kan påverke barnet. Barnehagen forventar at de tek kontakt med oss dersom det er noko de undrar dykk over. Det er de som kjenner barnet best og me treng at de taler med oss, for å kunne hjelpe eller endre på noko. Vi kallar inn til foreldresamtalar 2 gonger pr. år. Oppstartsamtale for nye barn kjem utanom foreldresamtalar. Dette gjeld og for barn som byter avdeling. 21

23 Foreldreråd: Alle foreldre i barnehagen. Foreldrerådet vel foreldrerepresentantar, og desse sit i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet. SU består av representantar frå personalet og foreldre, samt politikarar. Styrar er sekretær og kallar inn til møter. Foreldre/føresette er den viktigaste samarbeidspartnaren vår, og me ynskjer openheit og tillit i vår kommunikasjon med dykk. Me imøtekjem dykkar ynskjer og behov så langt det lar seg gjera, til det beste for barnet. Praktisk huskeliste for føresette: Meld ifrå dersom andre enn føresette skal hente barnet. Meld ifrå til barnehagen om barnet skal ha fri eller er sjuk. Tøflar eller innesko. Merking av klede, sko, sutter, koseting og vogn med tilbehør. Klede og skotøy tilpassa ver og årstid. Me ynskjer at barna skal ha høve til å vere med på ulike aktivitetar som klatring, måling, vann- og sandleik. Er kleda for fine vil barna lett oppfatte det som ei avgrensing dei er redde for å skitne seg til. Send difor med klede som tåler rift og målingsflekkar. Ekstra skift (kvart barn har si eiga korg til dette). Bleier for dei som treng det. God tursekk med bryst og magereim når me skal på tur 22

24 Dette skjer kvart år: Riksteatervitjing. Nepespa måltid. Nissefest. Adventsamling kvar veke Luciafeiring Fastelaven/karneval Ski / akedag i februar / mars. Påskefrukost for barn, foreldre og tilsette i veka før påske. Vere med på «verdens aktivitetsdag» Ryddedag før 17.mai Førskulebarna har avslutningstur Førskulebarna har avslutningsfest m/føresette i juni. Foreldrekaffe i juni 23