ÅRSPLAN VALLE OG HYLESTAD BARNEHAGE 2015/2016

Transkript

1 ÅRSPLAN VALLE OG HYLESTAD BARNEHAGE 2015/2016 1

2 Til lesaren Barnehagen lagar ein årsplan kvar vår. Årsplanen skal spegle det pedagogiske innhaldet der våre tankar, refleksjonar og planar for arbeidet med barna for det komande barnehageåret. Årsplanen tek utgangspunkt i «Lov om barnehagar» og «rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver». Dette året har me for aller fyrste gong fått ein felles årsplan for barnehagane i Valle Kommune. Det er personalet i Hylestad og Valle barnehage som på personalmøter og gjennom oppgåver, refleksjonar og diskusjonar har utforma årsplanen. Årsplanen skal gjeve foreldre og personalet, eigar og politikarar og alle andre som barnehagen samarbeider med, opplysningar og innsikt i dagleg drift og verdiforankring. Presentasjon Valle barnehage er i dag ein treavdelingsbarnehage for barn 0 6 år. Barnehagen ligg på ein teig under garden Harstad. Barna er fordelt på ei småbarnsavdeling 0 3 år og to 3 6 års avdelingar. Me har om lag 20 mål uteareal og er berre delvis inngjerda. Hylestad barnehage har ein avdeling for barn 0 6 år. Barnehagen ligg tett attmed Hylestad skule på Nomeland. Uteområdet vart oppgradert i 2014, og framstår som ein ljos og innbjodande plass til uteleik og friluftsliv. 2

3 Hensikt med årsplanen Lov om barnehagar og rammeplanen er saman med kommunale planar styrande for barnehagen si verksemd, og er ein forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av verksemda. Alle barnehagar skal ha ein årsplan som presenterer barnehagen. Årsplanen har fleire funksjonar: Eit arbeidsreiskap for barnehagepersonalet til å styre verksemda i ei bevisst retning. Eit utgangspunkt for foreldra til å kunne påverke innhaldet i barnehagen. Eit grunnlag for det kommunale tilsynet med barnehagen. Ein informasjon om det pedagogiske innhaldet til foreldra, politikarane, kommunen, samarbeidspartnarar og andre interesserte. Utarbeidinga av årsplanen vert gjort felles i begge personalgruppene. Gjennom refleksjonar, drøftingar i grupper vert barnehagens pedagogiske innhald utforma. Godkjent i samarbeidsutvalet

4 Barnehageloven 1. Formål. Endret ved lov, Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 4

5 Barnehagen sin visjon er: DET ER GODT Å VERE MEG! Kvar dag skal eg sjå og høyre etter det gode barn seier og gjer. Det vil eg la barnet få vite at eg har sett. Vårt syn på barn og barndom og korleis me vaksne er i møte med barna, dannar verdigrunnlaget til barnehagen. Me har i samarbeid kome fram til kva som skal vere dei styrande verdiane for oss. Me vil vere trygge, varme, tydelege og omsorgsfulle vaksne. Eit fang er viktig å ha tilgjengeleg, det er eit symbol på omsorg. Me vil gjeve alle barn «det gode andlet», kvart barn er unikt og me vil møte dei med eit smil. Me vil vere vaksne som er aktive og er delaktige i lag med det barne held på med. Me vil fylle dagen med mykje humor, song og glede. Me vil vere vaksne som tøysar og tullar, samstundes skal me take barna på alvor og lytte til kva dei fortel oss. Me vil ha fokus på det dei er gode på og styrke opp sjølvbilete på den måten. Vår oppgåve er å leggje til rette for gode utviklingsvilkår. Alle barn skal oppleve kvar dag dei er i barnehagen vår, at dei vert sett, høyrt og verdsatt. 5

6 Pedagogisk innhald Det pedagogiske innhaldet i barnehagen byggjer på Barnehageloven og Rammeplanen. Me skal heile tida sjå omsorg, danning, leik, læring og sosial kompetanse i samanheng. Dette er gjensidige prosessar og det skjer i det daglege i samspelet mellom dei vaksne, barna og miljøet rundt oss. Danning Barna får gjere eigne val og får støtte for det. Barna reflekterer og vert bevisst på eigen veremåte og sin del av fellesskapet. For oss betyr dette: Danning skjer heile tida og foregår heile livet. Me må syne respekt gjennom god åtferd og positiv veremåte. Me vil vise korleis me omgår kvarandre, viser hensyn og seier hei, hade og takker for maten. Sjølv om eg veit utfallet, må me late barna prøve, feile og erfare sjølv. Me vil synleggjere for barna at me er forskjellige og lever i eit fleirkulturelt samfunn og er ein del av eit større fellesskap. Dette vil me synleggjere gjennom «forut aksjonen». Omsorg Barna opplever tryggleik når dei er i barnehagen og vert møtt av sensitive og omsorgsfulle vaksne. Vaksne møter barna der dei er, og anerkjenner barna sine uttrykk og behov. For oss betyr dette: Dette er barnehagen si primæroppgåve. For oss er det viktig at alle barn opplever at dei har eit fang å krype opp i. Me må vere tilgjengeleg, og vere der barna er. Me vil snakke med barna og ikkje til barna. Dei vaksne må vere sensitive for kva signal barna gjev oss. Barna skal oppleve at dei får mykje kos og ros, me skal sjå kvart individ. Ein omsorgsfull vaksen skal anerkjenne barna, ved å lytte, bekrefte, forstå og akseptere kvart enkelt barn. Omsorg betyr for oss å vere tydelege og setje grenser, slik at barna veit kva dei har å forhalde seg til, dette vil gje ein trygg og forutsigbar kvardag. Me vil møte barna når dei kjem om morgonen, slik at dei føler seg sett og velkomne. 6

7 Leik Alle barna har ein å leike med og ut frå det knytte vennskap. Barna får god tid til å utvikle leiken. For oss betyr dette: Det er svært viktig for oss at me gjev barna god tid til å starte ein leik, god tid til å halde på og tid til avslutte leiken. Ein god leik gjev mykje glede og energi. Barn bearbeider mykje når dei leiker og då må me vite når det er viktig å deltake eller bare vere observatør. For barn er leik ein alvorleg og avansert aktivitet som me vaksne må respektere. Vår oppgåve er å vere gode medspelarar. Det er dei vaksne sitt ansvar å hjelpe til når eit barn ikkje kjem inn i leiken. Me vil innreie rom ut frå barna sine interesser og ynskjer at barn utviklar gode evner til å setje i gong leiken sjølv. Læring Barna får erfaringar i eit variert læringsmiljø og kunnskap gjennom å prøve sjølv. Barnehagen er ein arena for formell og uformell læring. For oss betyr dette: Alle vaksne må leggje tilrette for eit stimulerande, kreativt miljø som utviklar heile barnet. Det betyr at me må vere svært tilstades i her og no situasjonar. Me må bruke tid på å gjeve dei opplevingar som gjev dei læring og erfaringar. Me må vere gode til ikkje å forenkle fakta, forklaring eller ord me må take utgangspunkt i kva barna er interessert i og integrere læring i dette. Me vil gjeve mykje rom for uformell læring, til dømes i påkledning, rundt måltid og i frileik. Formell læring skjer i samling, grupper og tema arbeid. Barns rett til medverknad Barna vert sett, høyrt og tatt på alvor uavhengig av alder. Barna har ein reell innflytelse på kvardagen sin. For oss betyr dette: Me vaksne i barnehagen må vere gode til å lytte og bruke tid på å få dette til. Me vil vere sensitive for å fange opp barna sine signal og høyre kva barna fortel oss. Barnehagen må leggje til rette for at planar som vert laga, kan bli endra undervegs. Me må organisere kvardagen vår slik at det vert tid og rom for medverknad. Me må vere bevisste på å ikkje avleie når barna prøver å fortelje oss noko, men prøve å sjå moglegheiter og ikkje begrensningar. Me vil ha barnesamtalar og barnemøter, slik at barna kan vere med å vurdere kvardagen vår og dei vaksne. 7

8 Sosial kompetanse Me har ein mobbefri barnehage. Barna opplever eigenverdi og mestring i eit positivt fellesskap. For oss betyr dette: Me må vere aktive vaksne og tydelege der humor og glede skal prege kvardagen. For oss er det viktig at barna kan samarbeide, stundom setje eigne behov til side, vente på tur og vise omsorg. Ved å jobbe i små grupper, oppmodar me barna til samhandling og utvikling av vennskap. For å få ein mobbefri barnehage, må alle vaksne vere tilstades. Me må observere, vere aktive med eller på sida, og me må vere nær barna gjennom heile dagen. Me vil kontakte foreldre dersom me ser barn mobbar eller vert mobba. Det er berre i lag me kan få ein mobbefri barnehage. Likestilling Gutar og jenter er like mykje verdt og får like moglegheiter. Personalet møter barna på individnivå, ikkje på kjønn. For oss betyr dette: For oss er det svært viktig at gutar og jenter vert behandla likt. Det er viktig at personalet reflekterer og arbeider med eigne holdningar. Personalet skal vere bevisste på korleis me møter foreldre med våre haldningar. Me vil ha dei same forventningane til gutar og jenter, dei skal få like mykje hjelp, og like mykje ros og anerkjenning. Barnehagen skal ha ei innreiing og material som tiltaler jenter og gutar og me vil oppfordre barna til fellesskap i alle aktivitetar. 8

9 Pedagogisk dokumentasjon Synleggjere det arbeidet vi gjer saman med barna. Gjeve foreldre og andre innblikk i barnehagekvardagen. For oss betyr dette: Dokumentasjon skal vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar slik at me kan reflektere over praksisen vår. Me vil bruke plakatar, bileter og utstillingar, som skal opne opp for dialog og refleksjon omkring barna sine læringsprosesser. Me ynskjer å vere prosessorientert og ha fokus på det som skjer undervegs og ikkje sluttproduktet. Vurdering av barnehagens arbeid Barna er med å vurderer barnehagen sin kvardag. Gjennom vurdering fornyar og forbetrar me praksisen vår. For oss betyr dette: Me vil bruke personalmøter, avdelingsmøter, planleggingsdager, medarbeidersamtaler til å kontinuerleg reflekter over eigen praksis og gjennomførte planer. Til foreldresamtalane vil me ha nokre spørsmål i forkant som foreldre tenkjer over og snakke med barna sine heime. Då får me leggje til rette for foreldre sine innspel og kva dei tenkjer om barnehagen sitt innhald og arbeid. Me vil vere opne og imøtekomande for tilbakemeldingar, konstruktiv kritikk, tips og innspel frå born og foreldre. Me ynskjer å verte betre på å bruke samarbeidsutvalet for vurdering. 9

10 Fagområder For kvart fagområde er det formulert mål for arbeidet med å fremje utviklinga og læringa til barna, samt presisere personalansvaret. Fagområda vil overlappe kvarandre; språktrening kan gå føre seg i gymsalen, teljing og kunnskap om matematiske formar kan like gjerne lærast på ein skogstur som inne på kjøkkenet. Me jobber tverrfagleg og ser moglegheiter for rørsle gjennom dei andre fagområda. Kropp, rørsle og helse Barna liker å vere i fysisk aktivitet. Barna får erfaring med varierte og allsidige rørsler og kroppslege utfordringar, ute og inne. Tiltak: Fokus på grove og finmotoriske aktivitetar. Turar i nærmiljøet. Me vil bruke bassenget og hallen/gymsalen. Barna skal få oppleving med dans, musikk og rørsle, gjennom «minirøris». Aktive vaksne som stimulerer og er aktive i lag med barn. Me vil leggje godt til rette for at dei aller minste skal verte inspirerte til å bruke kroppen sin. Utetida ynskjer me å gjere positiv. Kommunikasjon, språk og tekst Barna har eit språkstimulerande miljø i barnehagen og er språkleg aktive i kvardagen. Me vil berike barna sitt ordforråd og omgrep. Tiltak: Alle avdelingane brukar «BRAVO». Vaksne skal bruke eit variert språk i kvardagen i alle situasjonar, me skal setje ord på kva som skjer og kva som er i vente. Høgtlesing og bruk av spel, bøker, rim og regler, vitsar, song, dikt, eventyr og drama. Dei vaksne skal prioritere den gode samtalen. 10

11 Nærmiljø og samfunn Barna får kunnskap om sitt nærmiljø og ulike samfunn. Barna veit kven dei er og kvar dei kjem frå. Tiltak: Vidareføre lokale tradisjonar som lefsebaking og musikk innslag. Me ynskjer at alle barna veit om kvarandre og kven som er i familien deira. Me vil verte kjende med andre kulturar, vise kor andre barn me har i barnehagen kjem frå, korleis flagget ser ut og kva slags mat som er vanleg i det landet dei kjem frå. Me vil nytte «domelidei» av Kirsten Bråten Berg. Natur, miljø og teknikk Barna opplever naturen sitt mangfald til alle årstider og i all slags vèr. Barna lærer seg respekt for liv, natur og miljø. Tiltak: Turdag kvar veke. Fast plass i skogen/naturen der me fylgjer årstida si endring. Planting av blomar om våren. Stimulere barna til å oppleve med alle sansar og eksperimentering i grupper. Etikk, religion og filosofi Respektere kvarandre for den me er eg er meg og du er deg. Arbeide mot at alle opplever å verte inkludert i eit fellesskap. Tiltak: Leggje til rette for ein god samtale og møte barna når dei spør og undrar seg over filosofiske spørsmål, undring og tru. Me vil vise den kristne kulturarven, gjennom jol- og påskebodskapen. Vere gode rollemodellar ved å vise toleranse for andre kulturar og religionar. Gjennomføre samtalar om grunnleggjande tema i sjel og sinn, kva gjer meg glad, sint, misunneleg? Kva er rettferd? 11

12 Tal, rom og form Barna utviklar matematisk kompetanse. Barna gler seg over å utforske og leike med tal og former. Tiltak: Dei eldste vil nytte seg av mattemeisen og mattekista. Få erfaringar med ulike matematiske begrep gjennom å måle, vege, sortere, telje og kjenne ulike former, mønster og tal. Bruk av konstruksjonsleik som lego og klossar. Praktisk matematikk som å dekke bordet, finne eit par sko, to like/ulike vottar, store og små plagg. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få moglegheit og rom til å uttrykkje seg, skape og vere kreative ut frå eigne føresetnader. Barnehagen skal gi barn høve til å oppleve kunst og kultur, og sjølv uttrykkje seg estetisk. Tiltak: Barnehagen må ha tilgjengeleg materiell ute på avdelingane. Barna skal få lage kreative ting som me kan hengje opp og stille ut i dromba. Me vil nytte all slags gjenbruksmateriell. Tema arbeid Dette er eit fordjupningsområde der alle avdelinger jobber med same tema, men med ulike vinklinger utifrå barnas alder og modning. Alle fagområdene involveras gjennom tema arbeidet. Hausten 2015 vil me ha fokus på «friluftsliv» (dette ifbm at 2015 er friluftslivets år). Frå septnovember vil me vere mykje ute, lære og få kjennskap til det som lever i naturen. Barna skal få oppleve glede av å ferdes i naturen. Me vil leike, dramatisere eventyr ute, lære om småkryp og dyr, få kjennskap til ulike mineraler, byggje eller lage ting i naturmateriale og ikkje minst ha mat ute. Våren 2016 (jan-mars) vil me ha fokus på «kroppen og bevegele til musikk». Dette inneberer at barna vil få betre kjennskap til sin eigen kropp og kva den kan brukast til. Dei vil få kjennskap til, og høyre om kor viktig det er å ta vare på kroppen sin. Me har fokus på sunt kosthald i kvardagen, bursdagfeiring og andre høgtider. 12

13 «Barnehagen skal gje oss høve for leik, livsutfolding og meiningsfylte opplevingar og aktivitetar» 13

14 Tidleg innsats Barnehagen skal arbeide førebyggjande og det betyr at me skal starte så tidleg som råd. Ved å arbeide målretta vil me leggje til rette og gjeve barn best mogleg utviklingsmoglegheiter i barna sin oppvekst. Tidleg innsats omhandlar mykje meir enn berre å arbeide opp mot barna, det betyr også å arbeide tett med foreldre. Å støtte foreldre gjennom tidleg innsats er viktig, fordi det vil ha ringverknader ovanfor korleis foreldre ivaretek sine barn. Det vil vere ein økonomisk gevinst for samfunnet ved å ha fokus på tidleg innsats, det er meir kostbart å reparere skadane seinare. Me vil at barna skal lære seg problemløysningar og me vil støtte dei i å verte ansvarsbevisste deltakarar i sine eigne liv. Me vil lære dei å hjelpe seg sjølv. Når me arbeider med tidleg innsats betyr det at me må gjere noko med det me ser, take det på alvor og akseptere at det er noko me må gjere. Me har mange ulike aktivitetar for å oppdage og avdekke når barn strever. Me arbeider med tidleg innsats kvar dag. Me vil likevel drage fram nokre fokusområder, som me får kompetanseheving på, brukar mykje tid på å diskutere, etablere rutinar og evaluere. Barn i Rus. Me skal take opp dette temaet på foreldremøter og i foreldresamtaler. Målet vårt er å verte gode til å oppdage dette så tidleg som råd, for å identifisere eit problem på eit tidleg tidspunkt, slik at problemet forsvinner eller vert redusert med begrensa innsats. Me må våge å sjå, våge å spørre og våge å risikere å take feil. Me vil etablere eit samarbeid med «Stine Sofie- stiftelsen» for å auke kompetansen vår til å kunne avdekke seksuelt misbruk og vold hjå barn. Være Sammen. Personalet får kompetanseheving som omhandler implementering av grunnholdningar i barnehagen. Bakgrunnen for dette prosjektet er at me vil ha ein god barnehage, og det krever kompetente leiarar og fagleg reflekterte vaksne. Dei tilsette sin kompetanse er den viktigast enkeltfaktoren for at barna skal trivast og utvikle seg hjå oss. Dette ynskjer me å verte endå betre til. Vennskap og mobbing. Målet er at alle barna skal ha eit godt og inkluderande oppvekstog læringsmiljø i barnehagen. Dette er ein av kjerneoppgåvene til barnehagen som me vil ha eit stort fokus på. Det er me vaksne som har ansvaret for barna sin trivsel og det førebyggjande arbeidet mot mobbing, starter hjå oss. 14

15 Førskulegruppa. Barna skal lære å bli mest mogleg sjølvstendige og trene på å samarbeide i fellesskapet. Me har fokus på sosiale ferdigheiter som å dele, vente på tur, empati og å sette eigne behov til sida. Me jobbar med å fremje positive relasjonar og konflikt handtering som er førebyggjande arbeid mot mobbing. Barna jobbar og med skuleførebuande oppgåver. Tilknytningspersoner. Me vaksne i barnehagen arbeider heile året med å vere tilknytningsvaksne for barna. Det er viktig at alle barna vert sett kvar dag. Ved å dele hovudansvaret for barna i barnegruppa sikrar ein at alle barna vert ivaretatt på best mulig måte. Tilknytningspersonen skal gje barnet tryggleik ved å vere nær, ha positiv kontakt, prate og gje ekstra merksemd i løpet av dagen. Barnet skal føle/oppleve at ein vaksen bryr seg spesielt om han/henne. Bravo. Bravo-leiken er eit verktøy til bruk for både språkstimulering og fysisk aktivitet for alle barn. Begrepsopplæring, språk- og sansestimulering og fokus på fysisk aktivitet er hovudtrekka. Bravo har og eit langsiktig mål med å førebyggje lese- og skrivevanskar. Smågrupper. Kvar veke jobbar me med dei ulike fagområdene og tema i smågrupper og i aldersinndelte grupper. Gruppene er planlagde og faste og blir lagt opp etter barns alder og behov. Dette er ein del av arbeidet med tidleg innsats og for å jobbe med enkeltbarn som treng ekstra oppfylging og støtte. Gruppearbeidet sikrar progresjon og samanheng i barns læring, samstundes som barna får tilrettelagt aktivitetar etter alder og modning, som aukar barns mestringsopplevingar. Gruppearbeid bidreg også til å knytte vennskap og skape gode relasjonar barn/barn og barn/vaksen, gjennom kontakt med faste barn og vaksne. I smågrupper kan me lettare observere om der er enkeltbarn som treng individuell oppfylging. Gruppene er ein god arena for læring av sosiale ferdigheiter. Det er lettare for barna å hevde seg sjølv og kunne oppleve seg sjølv i fellesskap med andre. Dette styrkjer sjølvkjensla og dei vert tryggare på seg sjølve. 15

16 Samarbeid Heim Barnehage Det er viktig med godt samarbeid mellom barnehagepersonal og foreldre. Me arbeidar for at det skal være ein låg terskel for kontakt og samarbeid kring barna sin trivsel, læring og utvikling. Du får informajon om barnehagen sitt pedagogiske innhald gjennom årsplan, foreldremøter og månadsbrev. Me legg stor vekt på å møte deg når du leverer eller henter barnet ditt i barnehagen. Bringe- og hentesituasjonen er den viktigaste arenaen for å samtale om barnehagens kvardag og kva barnet dykk har opplevd gjennom dagen. Send oss gjerne ein mail eller ein melding når det er behov for det. Me ber også om at de foreldre informerer oss dersom noko skjer i familien som kan påvirke barnet. Foreldresamtalar: Me kaller inn til foreldresamtalar 1-2 gonger pr. år. Oppstartsamtale for nye barn. Foreldreråd: Alle foreldre i barnehagen. Foreldrerådet vel 1-3 foreldrerepresentantar, og desse sit i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet. SU består av representantar frå personalet og foreldre, samt politikarar. Styrar er sekretær og kallar inn til møter. Foreldre/føresette er den viktigaste samarbeidspartnaren vår, og me ynskjer openheit og tillit i vår kommunikasjon med deg. Me vil i møtekome dine ynskjer og behov så langt det lar seg gjere, til det beste for ditt barn. 16

17 Overgang Barnehage - Skule I oktober tek 1.klasse lærar kontakt med pedagogen som har førskulegruppa. Dei vil lage ein møteplan for våren og etablere fadderordning I januar vil pedagog ha møte med ppt og skulen, angåande den komande 1.klasse. Der skal vere fem treff mellom førskulegruppa og 1.klasse. Desse treffa starter opp etter jol og skal vere på skulen. Skulen arrangerer prøveskule i juni. Skulen er ansvarleg for innkalling og opplegg denne dagen. Dersom nokre barn møter i barnehagen før skulestart, vil ein pedagog fylgje barna over til skulen til rett tid. Lærar på skulen er ansvarleg for å fylgje barn attende til barnehagen etter skuleslutt. Førskulegruppa vil være fast ein til to gonger i veka. Her vert det lagt opp til skuleførebuande aktivitetar med fokus på sosialt samspel, samarbeid, sjølvstendigheit, turar, fysisk aktivitet, lydtrening, matematikk, førebuande skrive- og leseopplæring på barnehagenivå og formingsaktivitetar. Overgangsmøte i juni mellom pedagog og lærar. 17

18 Nyttig å vite ved barnehagestart Opningstid: Alle vekedagar kl SFO er i barnehagen kvar morgon frå 07 08/ Syn respekt for dei tilsette si arbeidstid - barna skal hentast innen kl Jol og nyttårskveld: Stengt Onsdag før skjærtorsdag: Kl Valle og Hylestad barnehage og begge SFO, har samdrift i jol- og påskeveka. I barnehageåret 2015/16 er Hylestad barnehage open medan Valle barnehage er stengt. Dette skjer kvar dag: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barnehagen opnar. Felles frukost. Leik på avdelingane Ulike aktivitetar på avdelingane. Måltid. Sovetid for dei minste. Uteleik og andre aktiviteter for resten. Personalet avviklar pause. Ettermiddagsmåltid. Leik ute og inne. Barnehagen stenger. Klokkesletta kan variere noko frå dag til dag. Me ynskjer at barna vanlegvis skal vere i barnehagen mellom kl og av omsyn til turar, utfluktar og andre aktivitetar. Måltid Barna får alle måltida i barnehagen og skal ikkje ha med niste. Forsikring Barna er forsikra i den tida dei er i barnehagen. Forsikringa gjeld ikkje for reise til og frå barnehagen, det er eit foreldreansvar, - men sjølvsagt er barna forsikra på turar som barnehagen organiserer. Ferie- og plandagar: Barnehagen har 5 tariffeste plandagar, og sumarferie i tre veker frå og med andre måndag i juli. Plandager i 2015 er 17. og 18.august, 16.oktober. Plandager i 2016 er 4.januar og 6.mai. 18

19 Praktisk huskeliste for føresette: Meld ifrå dersom andre enn føresette skal hente barnet. Meld ifrå til barnehagen om barnet skal ha fri eller er sjuk. Tøflar eller innesko. Merking av klede, sko, sutter, koseting og vogn med tilbehør. Klede og skotøy tilpassa ver og årstid. Me ynskjer at barna skal ha høve til å vere med på ulike aktivitetar som klatring, måling, vann- og sandleik. Er kleda for fine vil barna lett oppfatte det som ei avgrensing dei er redde for å skitne seg til. Send difor med klede som tåler rift og målingsflekkar. Ekstra skift (kvart barn har si eiga korg til dette). Bleier for dei som treng det. God tursekk med bryst og magereim når me skal på «langturar». Dette skjer kvart år: Riksteatervitjing. Nepespa måltid. Nissefest. Felles adventstund kvar veke. Luciafeiring Fastelaven/karneval Ski / akedag i februar / mars. Påskefrokost for barn, føresette og tilsette i veka før påske. Førskulebarna har avslutningstur til Mineralparken på Evje Førskulebarna har avslutningsfest m/føresette i juni. Foreldrekaffe i juni Vere med på verdens aktivitetsdag Meir informasjon om desse arrangementa og aktivitetane vil kome i månadsplanane. 19

20 VEDTEKTER Vedtektene for barnehagane i Valle kommune finn du på kommunen si heimeside. Du kan gjerne få dei i papirversjon spør oss i barnehagen eller i Velkomstsenteret. Det er naudsynt at føresette kjenner til vedtektene, der finn du mykje nyttig informasjon for deg som brukar av barnehagen! 20