Avanseundersøkelsen Bensinstasjoner har tre ganger så høy fortjeneste på mineralvann sammenlignet med dagligvarebutikker,

Transkript

1 Avanseundersøkelsen Bensinstasjoner har tre ganger så høy fortjeneste på mineralvann sammenlignet med dagligvarebutikker, sidene 4 og 5 Lavere energiforbruk Energiforbruket i husholdningene gikk ned med nesten 5 prosent i fjor i forhold til året før, sidene 10 og 11 Færre konkurser Antall konkurser er blitt redusert med 18 prosent fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år, sidene 12 og 13

2 Ukens statistikk Innhold nr. 46/98 Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson og Aina Landsverk. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Per år kr 950,- inkl. rove. Enkeltrir kr 30,- inkl. mva ISSN Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk sentralbyrå. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer «populære» analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres og i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge. Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. Det utgis hvert år en CD-ROM med nordisk statistikk. I tillegg har vi SSBs webtjeneste på Internett som oppdateres daglig. Den er gratis og adressen er: Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 1260, 2201 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no. Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Møllergt. 17, Postboks Dep, 0033 Oslo. Telefon: Telefaks: Nystatistikk: Tekst side: Tabell side: Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, Spesialisthelsetjenesten, Endelige tall Campingstatistikk, september Hyttegrendstatistikk, september Strukturstatistikk. Varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater, Detaljomsetningsindeksen, september Energiregnskap og energibalanse, 1996 og Byggjekostnadsindeks, bustader, oktober Apnede konkurser, 3. kvartal Produksjonsindeksen for industrien, september Fergetransport mellom Norge og utlandet september Annet stoff: Kommunale driftsutgifter til utdanning, Økonomiske nøkkeltall Elektronisk utgave av Ukens statistikk finnes på Statistisk sentralbyrås webtjeneste: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Frigiving/ Presse- Intern ett:melding: Ukens statistikk: Statistisk sentralbyrå vil publisere nye tall fra følgende statistikker: Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, september Harmonisert konsumprisindeks for Norge, oktober Konsumprisindeksen, per 15. oktober Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. okt Produsentprisindeksen, per 15. oktober Ordrestatistikk. Industri, 3. kv Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. okt og endringene i 3. kv Kostnadsindeks for lastebiltransport, oktober Utenrikshandelen med varer, oktober Levekår og forbruk blant studenter, Hovedres. og dokumentasjon Kommuneforvaltn. Inntekter og utgifter, etter art, Endelige tall Miljøindikatorer for tettsteder, Foreløpige tall Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, mai/juni Skatteregnskapsstatistikk, januar- oktober Statsregnskapet. Hovedtall for inntekter og utgifter, 3. kv Strukturstatistikk. Bygg og anlegg, Prisindeks, bruktbolig, 3. kv Foreløpige tall Detaljomsetningsindeksen, oktober Foreløpige tall Veitrafikkulykker med personskade, oktober Byggjearealstatistikk, oktober Arbeidsledighet blant innvandrere, 2. kv Hotellstatistikk, oktober Lastebilundersøkelsen, 3. kv Nasjonale transporter Pensjonsordninger utenfor folketrygden, Salg av petroleumsprodukter, oktober 1998 Statistisk sentralbyrå tar forbehold om at varslet publiseringsdato kan bli forskjøvet. Ukens statistikk nr. 46/98

3 Kommunale driftsutgifter til utdanning, 1997: 5 prosent av kommunale driftsutgifter til barnehagar Kommunane sine driftsutgifter til barnehagane utgjorde vel 5 prosent av dei totale driftsutgiftene i fjor når Oslo er halde utanom. I gjennomsnitt nytta kommunane kroner til barnehagar. Dei minste kommunane nytta mest, dei største minst. Tala viser store variasjonar mellom kommunane. Dei kommunale utgiftene inkluderer i tillegg til drift av eigne barnehagar, eventuelle kommunale tilskott til private barnehagar. Utifrå innbyggjartalet til kommunane var det dei minste kommunane som hadde dei høgaste driftsutgiftene til barnehagar per innbyggjar, medan kommunane med innbyggjarar i gjennomsnitt hadde dei lågaste driftsutgiftene per innbyggjar. I alt 15 kommunar nytta mindre enn 500 kroner per innbyggjar til barnehagar, medan 15 kommunar nytta meir enn kroner per innbyggjar. Forskjellar i talet på barn med heildagsplass og talet på barn under 3 år i barnehage i prosent av alle barna i barnehage gjev vesentleg hjelp til å forklare skilnadene mellom dei ulike grupper av kommunar. Kommunane kor desse indikatorane er høge, vil normalt ha høgare kostnader til barnehagesektoren enn kommunar kor desse indikatorane er låge. Grunnskolane Kommunane sine driftsutgifter til dei kommunale grunnskolane utgjorde i 1997 vel 18 prosent av dei samla driftsutgiftene til kommunane når Oslo er halde utanom. I gjennomsnitt nytta kommunane i Noreg kroner per innbyggjar på grunnskolen. Kommunar med mindre enn innbyggjarar nytta mest pengar per innbyggjar, medan kommunar med meir enn innbyggjarar nytta minst. I alt 19 kommunar nytta mindre enn kroner per innbyggjar til grunnskolar, medan 26 kommunar nytta meir enn kroner per innbyggjar. Driftsutgifter per elev er for 1997 i gjennomsnitt rekna ut til kroner, og varierer mellom kommunane i hovudsak på same måte som "driftsutgifter per innbyggjar". Vidaregåande opplæring Fylkeskommunane nytta kroner per innbyggjar til vidaregåande opplæring i 1997, noko som svarar til 20,5 prosent av fylkeskommunane sine totale driftsutgifter når Oslo er halde utanom. Knapt 75 prosent av utgiftene var utgifter til løn. Kor stor del utgiftene til løn utgjorde av dei totale driftsutgiftene varierer frå 63 prosent til knapt 80 prosent. Driftsutgiftene per elev og lærling Om statistikken Driftsutgifter omfattar utgifter til løn, kjøp av utstyr som maskinar, inventar og anna varig utstyr, vedlikehald av bygningar og andre regulære driftsutgifter. For å få eit meir rett inntrykk av driftsutgiftene er desse redusert med postar som "blæs opp" rekneskapen. Dette gjeld fordelte utgifter, refusjonar for sjukeløn, interne overføringar og kalkulatoriske renter og avskrivingar. Korrigerte driftsutgifter på sektornivå er også redusert med overføringar til eller frå andre kommunar/fylkeskommunar. Rekneskapane rapporterast for eit kalenderår, medan elevane rapporterast for eit skoleår. På grunn av Reform 97 kan difor ikkje tala for 1997 samanliknast med tala for tidlegare år. Medan det våren 1997 var ni klassesteg i grunnskolen, var det hausten 1997 ti klassesteg. var i gjennomsnitt kroner. Det er store variasjonar mellom fylka i driftsutgifter per elev og lærling, frå knapt til kroner. I skoleåret 1997/98 var det 7,1 elevar per lærarårsverk i dei offentlege vidaregåande skolane. Dette er ein nedgang frå 7,8 elevar per årsverk i I perioden har talet på elevar gått ned med nesten 14 prosent, medan talet på lærarårsverk berre har blitt redusert med 5 prosent. Reduksjonen i talet på elevar per lærarårsverk har ført til auka kostnader per eining målt ved talet på elevar per lærarårsverk. Kilde Aktuell utdanningsstatistikk 7/98. Publikasjonen kjem ut 13. november 1998 og inneheld tal for den einskilde kommune og fylkeskommune. Publikasjonen blir også tilgjengeleg på Statistisk sentralbyrå si webteneste på Internat. Meir informasjon: Terje.Risberg@ssb.no, tlf , eller Tor.Jorgensen@ssb.no, tlf Ny publikasjon Samferdselsstatistikk 1997 Samferdselsstatistikk 1997 inneholder opplysninger om sjøtransport, jernbane- og sporveistransport, veitransport, luftfart, post og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Publikasjonen gir fullstendig statistikk for året 1996 og så langt det er mulig også statistikk for året Det finnes også noen opplysninger om deler av 1998 (Norges offisielle statistikk C 483, 165 sider, 115 kroner (inkl. mva.) ISBN ISSN ) Ukens statistikk nr. 46/98

4 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996: Bruttofortjenesten er den samme som i 1986 I detaljhandelen totalt var bruttofortjenesten 22 prosent for solgte handelsvarer i 1996, noe som er identisk med resultatene fra tilsvarende undersøkelse for Bedriftene innenfor detaljhandel solgte for 250 milliarder kroner i handelsvarer i Med en samlet varekostnad på 195 millarder kroner gir det en samlet bruttofortjeneste på 55 milliarder eller 22 prosent sett i forhold til salgsinntektene. I en tilsvarende undersøkelse for 1986 var salgsinntektene 161 millarder og bruttofortjenesten også 22 prosent. For bedriftene innenfor dagligvarehandel er også bruttofortjenesten den samme i de to undersøkelsene, det vil si 19 prosent. Bruttofortjenesten i sko- og klesbutikkene har gått opp fra 38 prosent i 1986 til 44 prosent i For salg av nye personbiler, varebiler og lette lastebiler har bruttofortjenesten gått ned fra 13 prosent i 1986 til 9 prosent i Ulike næringsstandarder i de to undersøkelsene og ulike varegrupperinger gjør det vanskelig å sammenligne flere resultater fra de to undersøkelsene. 19 prosent på nærings- og nytelsesmidler For detaljhandel sett under ett var det 19,2 prosent bruttofortjeneste for salg av nærings- og nytelsesmidler. Bruttofortjeneste, etter varehovedgrupper. Prosent av salgsinntekter 410 Detaljhandel i alt 110 Nærings- og nytelsesmidler 210 Skotøy 220 Bekledningsvarer 240 Varer for sport og fritid (unntatt bekledningsvarer) 260 Kjøkkenutstyr (unntatt serviser og elektriske husholdningsapparater) 270 Serviser,pynte- og utstyrsvarer (unntatt kjøkkenutstyr) 290 Lamper med tilbehør 310 Møbler 340 Tekstilvare 410 Elektriske husholdningsapparater 510 TV, musikkanlegg, video-, satellitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk 610 Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper 710 Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel 810 Diverse varer Prosent Det ble solgt for til sammen 73,4 milliarder kroner i nærings- og nytelsesmidler i Av dette ble 59 milliarder solgt i næringsgruppen detaljhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler (dagligvarebutikker). I denne næringsgruppen var det størst bruttofortjeneste på salg av alkoholfrie viner, likør- og spritessenser (25 prosent), salg av helsekost (24 prosent) og salg av diabetikervarer (24 prosent). Lavest bruttofortjeneste var det på salg av tobakksvarer (13 prosent), mineralvann og lettøl (14 prosent), kaffe og te (14 prosent) og ost, melk, andre meieriprodukter og egg (14 prosent). For de definerte varehovedgruppene var bruttofortjenesten høyest på salg av bekledningsvarer. Samlet bruttofortjeneste for bekledningsvarer var på 43 prosent i I næringsgrup- Om statistikken Avanseundersøkelsen for detaljhandel er utarbeidet for å bedre datagrunnlaget om bruttofortjenester og salgsinntekter for handelsvarer innenfor detaljhandelsbransjen. Statistikken er basert på spørreskjemaer til et utvalg av detaljhandelsbedrifter. For andre bedrifter er det estimert tall etter omsetning fra varehandelsstatistikken for Spørreskjemaer er utarbeidet i nært samarbeid med en rekke bransjeorganisasjoner. Alle tall i statistikken er oppgitt eksklusive merverdiavgift. Definisjoner Med handelsvarer menes innkjøpte varer som ikke er bearbeidet i bedriften og som er beregnet for videresalg. Som salgsinntekter regnes alle inntekter fra salg av handelsvarer, inklusive tilskudd for salg av handelsvarer. Særavgifter, rabatter og returer er trukket fra, men ikke fraktkostnader. Med varekostnad menes vareforbruk av innkjøpte handelsvarer. Dette omfatter solgte varers inntakskost og svinn. Frakt og toll inngår i bedriftens varekostnad for solgte handelsvarer. Bruttofortjeneste er den realiserte avansen ved salg av handelsvarer, og utgjør marginen mellom salgsinntekter og varekostnad ved salg av handelsvarer. Ukens statistikk nr. 46/98

5 Bensinstasjonene har tre ganger så høy fortjeneste på mineralvann Bedriftene i næringsgruppen detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer, altså bensinstasjoner, har 42 prosent bruttofortjeneste på salg av mineralvann og lettøl. Dette er tre ganger så mye som i dagligvarebutikkene som har 14 prosent bruttofortjeneste. Bensinstasjonene har 30 prosent bruttofortjeneste på salg av næringsog nytelsesmidler. Dette er nesten dobbelt så mye som bedriftene i noeringsgruppen butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler (dagligvarebutikker), der bruttofortjenesten var på 18 prosent. Bensinstasjonene har hele 42 prosent bruttofortjeneste på salg av mineralvann og lettøl, som er tre ganger høyere enn i dagligvarebutikkene. Videre har bensinstasjonene 35 prosent bruttofortjeneste på salg av iskrem og 33 prosent bruttofortjeneste på salg av sjokolade, sukkertøy, potetgull og lignende snacks. Tilsvarende tall for dagligvarebutikkene er på henholdsvis 22 og 23 prosent. I begge næringsgrupper er det lavest bruttofortjeneste på salg av tobakksvarer, med 22 prosent på bensinsta- Bruttofortjeneste på nærings- og nytelsesmidler i dagligvar bensinstasjoner. Prosent 110 Nærings- og nytelsesmidler i alt 160 Matvarer 130 Tobakksvarer 125 Mineralvann og lettøl (klasse A-B) 124 Sjokolade, sukkertøy, potetgull o.l. snacks 123 Iskrem sjoner og 13 prosent i dagligvarebutikker. I 1996 ble det solgt for til sammen 73,4 milliarder kroner i nærings- og Prosent E Bensinstasjoner Dagligvarebutikker nytelsesmidler innenfor detaljhandel. Av dette ble 4,7 milliarder solgt på bensinstasjoner og 59 milliarder i dagligvarebutikker. pen butikkhandel med klær var bruttofortjenesten på bekledningsvarer 44 prosent, med størst bruttofortjeneste på salg av undertøy, T-skjorter, sokker, strømper, luer og lignende småvarer med 52 prosent. Til sammenligning var bruttofortjenesten på bekledningsvarer i dagligvarebutikkene 30 prosent. I 1996 ble det solgt for 3,3 milliarder kroner i skotøy. Samlet bruttofortjeneste var på 41 prosent. Skobutikkene står for 72 prosent av samlet skosalg og har 44 prosent i bruttofortjeneste på varegruppen. Det er lavest bruttofortjeneste på varehovedgruppen kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel, med en samlet bruttofortjeneste på 10,1 prosent. I næringsgruppen detaljhandel med motorkjøretøyer ble det solgt nye personbiler, varebiler og lette lastebiler for 29,2 milliarder i Bruttofortjenesten for denne varegruppen var på 9 prosent. I samme periode ble det solgt brukte personbiler, varebiler og lette lastebiler for 15,5 milliarder, men her var bruttofortjenesten bare 4 prosent. Det er også lave bruttofortjenester for salg av bensin og diesel. I næringsgruppen detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer (bensinstasjoner) har bedriftene 6 prosent bruttofortjeneste på salg av både bensin og diesel. Bensinstasjonene solgte for 14,3 milliarder i bensin og 4,3 milliarder i diesel i Innenfor detaljhandel ble det solgt elektriske husholdningsapparater for 3,9 milliarder i Samlet bruttofortjeneste for denne varehovedgruppen var på 22,9 prosent. Næringsgruppen butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, TV og radio solgte for 3,3 milliarder i elektriske husholdningsapparater. Bedriftene i denne næringsundergruppen hadde størst bruttofortjeneste på salg av støvsugere (31 prosent) og lavest bruttofortjeneste på salg av komfyrer, kokeplater og komfyrtopper (19 prosent). For de andre varehovedgruppene var bruttofortjenesten 41,4 prosent på salg av serviser, pynte- og utstyrsvarer, 38,7 prosent på salg av tekstilvarer og 36,5 prosent på salg av kjøkkenutstyr. Videre var bruttofortjenesten 36,9 prosent på lamper med tilbehør og 27,8 prosent på salg av byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper. For salg av TV, musikkanlegg, video- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk var bruttofortjenesten 23,1 prosent. Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, Statistikken ble sist gang utgitt i 1990 for referanseåret Mer informasjon: Trygve.Bernt.Martinsen@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Ukens statistikk nr. 46/98

6 Spesialisthelsetjenesten, Endelige tall: Utgifter til somatiske institusjoner øker mest Fra 1996 til 1997 økte brutto driftsutgifter til institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten med 9,5 prosent. Utgiftene til somatiske institusjoner økte med nesten 10 prosent, mens utgiftene til psykiatriske institusjoner økte med 7,7 prosent. I 1997 var brutto driftsutgifter til institusjoner innenfor somatisk spesialisthelsetjeneste nesten 26,6 milliarder kroner, mens det for psykiatrien var vel 6,7 milliarder. Lønnsutgiftene øker mest Lønnsutgifter og sosiale utgifter økte med 10,2 prosent. Utgiftene til medisinsk utstyr gikk ned med 8,6 prosent. Det må her legges til at utstyr til en verdi av kroner eller mer skal føres i kapitalregnskapet. Disse utgiftene er ikke inkludert her. Utgifter til annet utstyr og vedlikehold hadde en vekst på 1,6 prosent. Utgiftene til medikamenter og medisinske forbruksvarer økte med 8,5 prosent. Også andre driftsutgifter og overføringer steg. Nesten 98 prosent av utgiftene til somatiske institusjoner gikk til somatiske sykehus. Brutto driftsutgifter til Brutto driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør. Voksenpsykiatri. Per innbyggere. Kroner Oslo Buskerud Hordaland Troms Hele landet Møre og Romsdal Rogaland Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Telemark Nordland Nord-Trøndelag Vest-Agder Sør-Trøndelag Aust-Agder Akershus Vestfold Hedmark Østfold sykehusene økte fra 1996 til 1997 med 10,2 prosent. Utgiftene til somatiske spesialsykehjem økte med i underkant av 2 prosent, mens utgiftene til rehabilitering og opptrening var omtrent det samme i 1997 som i For sykestuer og fødestuer ble utgiftene redusert med 9,5 prosent. Private sykehus Brutto driftsutgifter til private somatiske sykehus som ikke er tilknyttet noen offentlig helseplan var vel 283 millioner kroner i Dette er en økning på om lag 10 prosent fra året før. For psykiatriske institusjoner gikk om lag 88 prosent av utgiftene til voksenpsykiatri. Her ble 66 prosent brukt til sykehusbehandling, mens resten gikk til sykehjem, distriktpsykiatriske sentra, bo- og behandlingssentre og ettervernshjem. Brutto Brutto driftsutgifter korrigert for opii gjestepasientoppgjør. Barne- og 410 ungdomspsykiatri. Per innbyggere. Kroner Oslo Finnmark Hedmark Troms Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Hele landet Hordaland Akershus Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Vest-Agder Aust-Agder Møre og Romsdal Oppland Vestfold Rogaland Telemark O Brutto driftsutgifter korrigert for opw gjestepasientoppgjør. Somatiske 40 sykehus'. Per innbyggere. Kroner Oslo Troms Nordland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Finnmark Hedmark Østfold Møre og Romsdal Telemark Nord-Trøndelag Hele landet Oppland Vest-Agder Aust-Agder Hordaland Buskerud Rogaland Vestfold Akershus ' Tallene for somatiske sykehus er korrigert for universitets- og regionsfunksjon. driftsutgifter til barne- og ungdomspsykiatrien hadde en vekst på 15,7 prosent fra 1996 til Det er Oslo som bruker mest per innbygger både på somatiske og psykiatriske helsetjenester. Forskjellen til andre fylker er særlig stor når det gjelder psykiatrien. For voksenpsykiatri bruker Oslo om lag 66 prosent mer enn gjennomsnittet for alle fylkene, og for barne- og ungdomspsykiatrien bruker Oslo 91 prosent mer enn landsgjennomsnittet per innbygger. I en analyse av Oslos utgifter til voksenpsykiatrien utført av Norsk institutt for sykehusforskning (NIS) forklares de høye utgiftene med at Oslo har nettotilflytting av personer med psykiske lidelser. Det regnes også med at en "storbyfaktor" (ugunstige miljøforhold, vanskelige oppvekstforhold) skaper økte behov i Oslo. Virkningen av tilflytting er beregnet til å gi et merbehov på 45 prosent, mens storbyforhold gir et merbehov på 5 prosent. Ukens statistikk nr. 46/98

7 Campingstatistikk, september 1998: overnattinger ved campingplassene i september... Norske campingplasser hadde i september 1998 over overnattinger. Andelen overnattinger fra innenlandsmarkedet var nesten 80 prosent. Etter årets ni første måneder er an- nesten alle de store utenlandsmarketall overnattinger på campingplasse- dene. ne noe over 7 millioner. To av tre overnattinger var norske. Tyskland har vært det desidert største utenlandsmarkedet så langt i år, med nesten 45 prosent av den totale utenlandstrafikken. Det var 537 campingplasser som var registrert som åpne i september. Disse hadde en innekapasitet på hytter/rom. Hittil i år er det registrert 952 campingplasser som har vært åpne en eller annen måned i Kapasiteten i hytter/rom for disse var Campingstatistikken for 1998 har et litt annet omfang enn statistikken for 1997 samt at det for 1998 er beregnet tall for bruk av sesongkontrakter. Dette gir en statistikk for 1998 som ikke uten videre er sammenlignbar med 1997 og tidligere år. Dersom 1998-tallene korrigeres etter 1997-omfanget, det vil si uten sesongkontrakter, viser tallene nedgang i den ordinære trafikken med over 9 prosent. Trafikken fra innenlandsmarkedet viste nedgang på 12 prosent. Det var nedgang også for Ny statistikk Campingstatistikk, september Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Arild.Krogh@ssb.no, tlf , eller Tom.Granseth@ssb.no, tlf , om reiseliv generelt. Vedleggstabeller sidene: Campingplasser'. Overnattinger' 01, for utvalgte nasjonaliteter 410 Sommersesongen 1998 Sommersesongen 1997 Endring i prosent I alt ,8 Norge ,1 Utlandet ,3 Sverige ,9 Danmark ,4 Tyskland ,1 ' Tallene gjelder for campingplasser med åtte hytter eller mer. 2 Tallene omfatter ikke sesongkontrakter. Hyttegrendstatistikk, september 1998:... og ved hyttegrendene I september 1998 var det om lag overnattinger ved norske hyttegrender. Om lag halvparten av disse var nordmenn. Som vanlig dominerte de tyske gjester markedet fullstendig også i september. De hadde nesten to av tre utenlandske overnattinger og en tredjedel av totaltrafikken. 154 hyttegrender var åpne i september Disse bedriftene hadde hytter. Så langt i 1998 har tallet på overnattinger ved norske hyttegrender vært i overkant av Utenlandstrafikken tok 55 prosent av markedet. Av disse var over 60 prosent tyskere. Ny statistikk Hytte grendstatistikk, september Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Arild.Krogh@ssb.no, tlf , eller Tom.Granseth@ssb.no, tlf , om reiseliv generelt. Vedleggstabeller sidene: I Akershus var utgiftene til somatiske sykehus lavest per innbygger, mens fylkene Oslo og Troms hadde de høyeste utgiftene. De andre fylkene ligger her nært opp til gjennomsnittet. Ny statistikk Spesialisthelsetjenesten, Endelige tall. Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Vidar. ssb. no, tlf , eller Anne.Mundal@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Om statistikken Det er 457 av 459 institusjoner/avdelinger som har levert regnskapsopplysninger for Brutto driftsutgifter omfatter utgifter til lønn, sosiale utgifter, utstyr, vedlikehold, andre driftsutgifter og overføringer. Kapitalutgifter og finanstransaksjoner slik som fond, utgiftsføring av regnskapsmessig overskudd og dekning av tidligere års underskudd er ikke inkludert. Fellesutgifter for somatikk og psykiatri er fordelt etter formål. Ved fylkesvis sammenligning av utgifter til somatiske sykehus er det forsøkt korrigert for regions- og universitetsfunksjon. Ukens statistikk nr. 46/98

8 'INEMMEML. Strukturstatistikk. Varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater, 1996: Bedriftene i Akershus selger mest motorkjøretøyer Bedriftene i næringshovedgruppen handel med motorkjøretøyer omsatte for 83,2 millarder kroner i Fylket med størst omsetning var Akershus med en omsetning på 19,8 milliarder, tett fulgt av Oslo med 18,1 milliarder. I næringshovedgruppen handel med motorkjøretøyer var det bedrifter som sysselsatte personer i Det var ikke bare i Akershus og Oslo hvor handelen med motorkjøretøyer var stor. Også Buskerud hadde stor omsetning innenfor denne næringshovedgruppen. Bedriftene i dette fylket omsatte for 9,1 milliarder kroner i Disse tre fylkene, i tillegg til Rogaland og Hordaland, står for 67 prosent av omsetningen i næringshovedgruppen handel med motorkjøretøyer sysselsatte Bedriftene innenfor varehandel og reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater totalt, sysselsatte personer i De bedriftene omsatte for millioner kroner og betalte millioner i lønnskostnader. I 1995 var det bedrifter totalt med sysselsatte og millioner kroner i omsetning. Handel med motorkjøretøyer Rogaland 5 pst. Buskerud 11 pst. Hordaland 5 pst. Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler samt detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler sysselsatte personer og omsatte for millioner kroner i Lønnskostnadene i de bedriftene var millioner kroner var det bedrifter i næringen med sysselsatte og millioner i omsetning. I næringen agentur- og engroshandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler, var det bedrifter og sysselsatte i Omsetningen i næringen var millioner kroner og lønnskostnadene var millioner. Året før var det bedrifter i næringen med sysselsatte og millioner i omsetning. Detaljhandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler, og reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk, hadde bedrifter og sysselsatte i Andre 33 pst. Bedriftene i næringen omsatte for millioner kroner og hadde lønnskostnader på millioner. I 1995 var det bedrifter som sysselsatte personer. Omsetningen i 1995 var millioner, det vil si en økning fra 1995 til 1996 på 4,9 prosent. Om statistikken Statistikken er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg av varehandelsforetak. For foretak utenfor utvalget er det beregnet totaltall med utgangspunkt i årsregnskap fra regnskapsregisteret i Brønnøysund (kilde: DM-huset AS) og næringsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå. Varehandelsstatistikk 1996 foreligger både på bedriftsnivå og foretaksnivå. Vedleggstabellene er på bedriftsnivå. Med bedrift menes en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Foretak er den juridiske enheten, det som i alminnelighet faller sammen med begrepet firma, selskap, lag eller lignende. På grunn av mange næringsendringer, spesielt fra detaljhandel til engroshandel, er det utarbeidet ny statistikk for Oslo 22 pst. Akershus 24 pst. Ny statistikk Strukturstatistikk. Varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater, Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Varehandelsstatistikk. Mer informasjon: Trygve.Bernt.Martinsen@ssb.no, tlf Vedleggstabell side: 49. I tillegg er en fylkestabell tilgjengelig på Internett: 8 Ukens statistikk nr. 46/98

9 Ukens statistikk 12. november 1998 Vedleggstabeller Emne Tabell Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Energivarebalanse for Norge Endelige tall Energibalanse for Norge Enhet: Petajoule=10 15 Joule. Endelige tall Energivarebalanse for Norge Foreløpige tall Energibalanse for Norge Enhet: Petajoule=10 15 Joule. Foreløpige tall Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer Foreløpige tall Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring Foreløpige tall Spesial isthelsetjenesten, 1997 Brutto driftsutgifter for institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, etter Side institusjonstype kroner 12 Brutto driftsutgifter etter art ved institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, etter institusjonstype kroner 13 Brutto driftsutgifter for institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. Fylke kroner Fylkenes utgifter til spesialisthelsetjenesten kroner Fylkenes utgifter til spesialisthelsetjenesten Per innbyggere Varekonsumindeks, september Varekonsum. Volumindeks. 1995= Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Detaljomsetning. Verdiindeks. 1995= Detaljomsetning. Volumindeks. 1995= Detaljomsetning. Volumindeks. Sesongjustert. 1995=100 Produksjonsindeksen for industrien, september 1998 Produksjonsindeks. 1995=100. Månedstall etter næring og varetype. Sesongjustert Produksjonsindeks. 1995=100. Periodetall etter næring og varetype. Sesongjustert Produksjonsindeks. 1995=100. Månedstall etter næring og varetype. Ukekorrigert Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave Desimalskilletegn Ukens statistikk nr. 46/98

10 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts.) Vedleggstabeller Emne Tabell Side Produksjonsindeksen for industrien, september 1998 (forts.) Produksjonsindeks. 1995=100. Periodetall etter næring og varetype. Ukekorrigert 29 Produksjonsindeks. 1995=100. Periodetall etter næring og varetype. Råserier 30 Produksjonsindeks. 1995=100. Månedstall etter næring og varetype. Ukekorrigerte, sesongjusterte og Trendserier Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper 33 Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter varehovedgrupper 35 Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Strukturstatistikk. Varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater, 1996 Hovedtall, etter næringsundergruppe Campingstatistikk, september 1998 Campingplasser. Antall plasser og innekapasitet, etter måned. Fylke Campingplasser. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. September Campingplasser. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. Januar-september Campingplasser. Overnattinger, etter overnattingsmåte og fylke. September Campingplasser. Overnattinger, etter overnattingsmåte og fylke. Januar-september Campingplasser. Overnattinger, etter overnattingsmåte og måned Hyttegrendstatistikk, september 1998 Hyttegrender og innekapasitet, etter måned og fylke Hyttegrender. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. September Hyttegrender. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. Januar-september Fergetransport mellom Norge og utlandet, september 1998 Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet 58 Utreiste kjøretøy fra Norge til utlandet Åpnede konkurser, 3. kvartal 1998 Apnede konkurser, etter kvartal og fylke kvartal Apnede konkurser, etter måned kvartal Apnede konkurser. Antall konkurser, sysselsatte og omsetningsverdi, etter næring (5 N94) kvartal 1997 og Apnede konkurser, etter sysselsettingsgrupper, omsetningsgrupper og næring (5 N94) kvartal Personlige konkurser, etter næring (5N94). 3. kvartal kvartal Apnede konkurser, etter etableringsår og fylke kvartal 1997 og Apnede konkurser, etter eierform og fylke kvartal 1997 og Apnede konkurser i aksjeselskaper, etter aksjekapital og fylke kvartal 1997 og kroner 64 Ukens statistikk nr. 46/98

11 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 1. Energivarebalanse for Norge Endelige tall Mellom- Gass Ved, Rå- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks' avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme avfall er2ende serstet Mill tonn tonn toe4tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm s toe GWh GWh 1. Produksjon 1.1 Prod. av prim. energibærere 1.2. Prod. av sek. energibærere 2. Import 3. Eksport 4. Bunkers' 5. Lagerendring (+nedgang,-økning) 11. Svinn 12. Statistiske feil ( ) Transport Banetransport 15.2 Lufttransport Veitransport 15.4 Sjøtransport Fiske 17. Jordbruk 18. Private husholdninger 19. Andre forbrukergrupper Netto innenlands forbruk Industri og bergverk Bergverk 14.2 Treforedling Prod. kjemiske råvarer Jern,stål, og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Annen industri Brutto 970 innenlands 1038 tilgang ( ) 8. Omvandling til andre energikilder I jernverk 8.2 I oljeraffineri 8.3 I varmekraftverk I komb. kraftverk I fjernvarmeverk Forbruk i energisektorene 9.1 Olje- og-gassutvinning 9.2 Kullutvinning 9.3 Oljeraffinerier 9.4 Pumpekraftstasjoner 9.5 Vannkraftstasjoner 9.6 Varmekraftverk 9.7 Kraftvarmeverk 9.8 Fjernvarmeverk 10. Energibærere forbrukt som råstoff 10.1 I prod. av kjemiske råvarer 10.2 I annen industri ' O 2 20 O O O 0 0 O 0 O O ) Medregnet petrolkoks. 2) Omfatter autodiesel, marine gassoljer, lett fyringsolje og tungdestillater. 3) Omfatter jernverksgass, raffinerigass og brenngass. Brenngass er et biprodukt ved produksjon av plast. Mengden gass gjort flytende som går som råstoff i denne produksjonen, er i balansen redusert tilsvarende produksjonen av brenngass for å unngå dobbelttelling. 4) 1000 tonn oljeekvivalenter. 5) Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass. 6) Av dette; varmekraft og vindkraft 564 GWh. 7) Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 8) Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil. 9) Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft. 10) Tap i overførings- og fordelingsnettet. 11) Kun stasjonært bruk. 12) Inkludert forbruk av spillolje og annet spesialavfall Ukens statistikk nr. 46/98 3

12 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 2. Energibalanse l for Norge Enhet: Petajoule = Joule. Endelige tall Petro- Natur- Ved, RA-leums- gass og Vann- Elekt- Fjern- Total Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- risi- varme avfall dukter gass energi2 tet 1.1 Produksjon av primære energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendringer (+ nedgang, - økning) Netto innenlands tilgang ( ) Omvandling til andre energibærere Produksjon av sekundære energibærere Forbruk i energisektorene Energibærere forbrukt som råstoff Svinn Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk Industri og bergverk Transport o Andre sektorer Forbruk som nyttiggjort energi Industri og bergverk Transport Andre sektorer o Energitap hos forbruker (13-14) Industri og bergverk Transport Andre sektorer o 1) Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for A veie sammen de ulike energibærerne. 2) Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1996 ble det produsert GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 375 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 375 PJ*100/85 = 441 PJ. 3) Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang " for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For A unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. "Produksjon av sekundære energibærer" ikke tatt med i linje 7. 4) Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne. 5) Linje 14 "Forbruk som nyttigjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv. industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag. Ukens statistikk nr. 46/98 4

13 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 3. Energivarebalanse for Norge Foreløpige tall Mellom- Gass Ved, Rå- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks' avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme avfaller2ende ser3 tet Mill tonn tonn toe4tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm3 toe GWh GWh 1. Produksjon Prod. av prim. energibærere Prod. av sek. energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendring (+nedgang,-økning) Brutto innenlands tilgang ( ) 8. Omvandling til andre energikilder I jernverk I oljeraffineri I varmekraftverk komb. kraftverk I fjernvarmeverk Forbruk i energisektorene Olje- og-gassutvinning Kullutvinning Oljeraffinerier Pumpekraftstasjoner Vannkraftstasjoner Varmekraftverk Kraftvarmeverk Fjernvarmeverk Energibærere forbrukt som råstoff I prod. av kjemiske råvarer I annen industri Svinn Statistiske feil ( ) Netto innenlands forbruk Industri og bergverk Bergverk Treforedling Prod. kjemiske ravarer Jern,stål, og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Annen industri Ukens statistikk nr. 46/98 5

14 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 3 (forts.). Energivarebalanse for Norge Foreløpige tall Mellom- Gass Ved, RA- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks' avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme avfaller2ende se? tet Mill tonn tonn toe4tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm3 toe GWh GWh 15. Transport Banetransport Lufttransport Veitransport Sjøtransport Fiske Jordbruk Private husholdninger Andre forbrukergrupper ) Medregnet petrolkoks. 2) Omfatter autodiesel, marine gassoljer, lett fyringsolje og tungdestillater. 3) Omfatter jernverksgass, raffinerigass og brenngass. Brenngass er et biprodukt ved produksjon av plast. Mengden gass gjort flytende som går som råstoff i denne produksjonen, er i balansen redusert tilsvarende produksjonen av brenngass for A unngå dobbelttelling. 4) 1000 tonn oljeekvivalenter. 5) Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass. 6) Av dette; varmekraft og vindkraft 715 GVVh. 7) Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 8) Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil. 9) Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft. 10) Tap i overførings- og fordelingsnettet. 11) Kun stasjonært bruk. 12) Inkludert forbruk av spillolje og annet spesialavfall. Ukens statistikk nr. 46/98 6

15 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 4. Energibalanse l for Norge Enhet: Petajoule = Joule. Foreløpige tall Petro- Natur- Ved, Rå- leums- gass og Vann- Elekt- Fjern- Total Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- risi- varme avfall dukter gass energi2 tet 1.1 Produksjon av primære energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendringer (+ nedgang, - økning) Netto innenlands tilgang ( ) Omvandling til andre energibærere Produksjon av sekundære energibærere Forbruk i energisektorene Energibærere forbrukt som råstoff Svinn Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk Industri og bergverk Transport Andre sektorer Forbruk som nyttiggjort energi Industri og bergverk Transport Andre sektorer Energitap hos forbruker (13-14) Industri og bergverk Transport Andre sektorer ) Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne. 2) Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1997 ble det produsert GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 399 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 399 PJ*100/ PJ. 3) Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang " for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. "Produksjon av sekundære energibærer" ikke tatt med i linje 7. 4) Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne. 5) Linje 14 "Forbruk som nyttigjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv. industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag. Ukens statistikk nr. 46/98 7

16 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 5. Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk l av energivarer Kull Koks 2 avfall Ved, Natur- Andre Meltre- Råolje gass gasser 3 Bensin Parafin lomavfall, og gass destil- avlut, gjort lat flytende Tungolje4 Elektri- Fjernsitet varme Bryting av kull Produksjon Vareinnsats Mill tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn o GWh GWh Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon Vareinnsats Varmekraftverk Produksjon Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon Vareinnsats Annen tilgang" Registrert svinn, tap " Statistisk feil Registrert bruk utenom energisektorene Av dette brukt innenlands Herav råstoff/reduksjonsmidler Omfatter også energivarer brukt som råstoff. 2 Omfatter også petrolkoks. Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan. 4 Inkluderer spesialavfall. Våtgass. 6 Naftalignende kondensat. 7 Inkl. gassterminaler. Inkl. forbruk i supplybåter og råoljetransport. 9 Medregnet spillvarme fra industrien, 79 GWh. 19 Produksjon utenom energisektorene. "Fakling av metan fra avfallsfyllinger. 12 Av dette er 446 tusen tonn petrolkoks. 13 Av dette er 4016 GWh uprioritert kraft. Ukens statistikk nr. 46/98 8

17 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 6. Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring' Kull Koks Ved, treavfall avlut, avfall Gass2 og gass gjort flytende Bensin Parafin GWh tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn IALT Landbruk og fiske Jordbruk Skogbruk Fiske Bergverksdrift Malmgruver Annen bergverksdrift Industri Produksjon av næringsmidler Produksjon av lær- og tekstilvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlag Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske-, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprod Produksjon av sement og kalk Produksjon av andre mineralske prod Produksjon av jern og stål Produksjon av ferrolegeringer Produksjon av aluminium Produksjon av andre metaller Støping av metaller Produksjon av verkstedprodukter, industriproduksjon ellers Oljeboring Vannforsyning - 8 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Transport, lagring, post og telekommunikasjon Transport, jernbane, sporveg og rutebil Drosjetransport Annen landtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Luftfart Tjenester i tilknytning til transport Post og telekommunikasjoner Bank- og forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Annen privat tjenesteyting Offentlig forvaltning Administrasjon, stat og kommune unntatt forsvar Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og veterinærtjenester, sosial omsorg Andre sektorer, offentlig forvaltning Private husholdninger Mellomdestillat Tungolje3 Elektrisitet Omfatter også energivarer brukt som råstoff. Fjernvarme er ikke med i tallene. 2 Naturgass, brenngass og metan. 3 Inkluderer spesialavfall. Ukens statistikk nr. 46/98 9

18 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 7. Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk' av energivarer Foreløpige tall Kull Koks 2 treavfall, avlut, avfall Ved, Natur- Andre Mel- Råolje gass gasser' og gass gjort flytende Mill GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon 386 Vareinnsats Bensin Parafin lomdestillat Tungolje4 Elektri- Fjernsitet varme Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon Vareinnsats Varmekraftverk Produksjon Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon Vareinnsats Annen tilgang Registrert svinn, tap -18w Statistisk feil Registrert bruk utenom energisektorene Av dette brukt innenlands Herav råstoff/reduksjonsmidler Omfatter også energivarer brukt som råstoff. 2 Omfatter også petrolkoks. 5 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan. 4 Inkluderer spesialavfall. Våtgass. 6 Naftalignende kondensat. 7 Inkl. gassterminaler.e Inkl. forbruk i supplybåter og råoljetransport. Produksjon utenom energisektorene. Fakling av metan fra avfallsfyllinger. Ukens statistikk nr. 46/98 10

19 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997 Tabell 8. Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter naering Foreløpige tall Kull Koks Ved, treavfall, avlut, avfall Gass2 og gass gjort flytende Bensin Parafin Mellomdestilat Tungolje3 Elek- Fjerntrisi- varme tet tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn GWh GWh IALT Landbruk og fiske Landbruk Fiske Bergverksdrift Industri Treforedling Kraftintensiv industri Annen industri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport mv Jernbane, sporvei mm Landtransport ellers Utenriks *gut Innenriks *Mart Lufttransport Tjenester innen transport, post og telekommunikasjoner Varehandel, private og offentlige tjenester Private husholdninger Omfatter også energivarer brukt som råstoff. 2 Naturgass, brenngass og metan. 3 Inkluderer spesialavfall. Ukens statistikk nr. 46/98 1 1

20 Spesialisthelsetjenesten, 1997 Tabell 1. Brutto driftsutgifter' for institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten 2, etter institusjonstype kroner Institusjonstype (4) I alt Somatiske institusjoner Somatiske sykehus Somatiske spesialsykehjem Somatiske (re)habiliterings- og opptreningsinstitusjoner Sykestuer og/eller fødestuer Andre somatiske institusjoner Psykiatriske institusjoner Psykiatriske sykehus(3) Psykiatriske sykehjem, ettervernshjem mv Barne- og ungdomspsykiatri (1) Brutto driftsutgifter er postene (01 til 39) etter forskrifter for kommunale og fylkeskommunale regnskaper. Kapitalutgifter og finansieringstransaksjoner slik som fond, utgiftsføring av regnskapsmessig overskudd og dekning av tidligere års underskudd er ikke tatt med. Utgifter til barnehager og personalboliger er trukket ut. Fellesutgifter for somatikk og psykiatri er fordelt på riktig formål. (2) Omfatter alle helseinstitusjoner på fylkenes helseplaner, statlige helseinstitusjoner og private sykehus. (3) Psykiatriske sykehus omfatter også psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus og klinikker. (4) Fra og med 1994 er fellesutgifter ved sykehus som har både somatiske og psykiatriske avdelinger, fordelt etter formål. Ukens statistikk nr. 46/98 12

21 Spesialisthelsetjenesten, 1997 Tabell 2. Brutto driftsutgifter' etter art ved institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, etter institusjonstype kroner Institusjonstype I alt Brutto driftsutgifter( Lønn inkl. Medisinsk 1) i alt sosiale utgifter utstyr Annet utstyr og vedlikehold Andre Medika- medisinske Andre driftsmenter forbruks-varer utgifter Overføringer Somatiske 590 institusjoner Somatiske sykehus Somatiske spesialsykehjem Somatiske (re)habiliterings- og opptreningsinstitusjoner Sykestuer og/eller fødestuer Andre somatiske institusjoner Psykiatriske institusjoner Psykiatriske sykehus(3) Psykiatriske sykehjem, ettervernshjem mv Barne- og ungdomspsykiatri (1) Brutto driftsutgifter er postene (01 til 39) etter forskrifter for kommunale og fylkeskommunale regnskaper. Kapitalutgifter og finansieringstransaksjoner slik som fond, utgiftsføring av regnskapsmessig overskudd og dekning av tidligere Ars underskudd er ikke tatt med. Utgifter til barnehager og personalboliger er trukket ut. Fellesutgifter for somatikk og psykiatri er fordelt på riktig formål. (2) Omfatter alle helseinstitusjoner på fylkenes helseplaner, statlige helseinstitusjoner og private sykehus. (3) Psykiatriske sykehus omfatter også psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus og klinikker Ukens statistikk nr. 46/98 13

22 Spesialisthelsetjenesten, 1997 Tabell 3. Brutto driftsutgifter' for institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. Fylke kroner Fylke Somatiske institusjoner Psykiatriske institusjoner Barne- og Somatiske ungdoms- I alt I alt sykehus I altvoksen-psykiatripsykiatri Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Staten Private(3) (1) Brutto driftsutgifter er postene (01 til 39) etter forskrifter for kommunale og fylkeskommunale regnskaper. Kapitalutgifter og finansieringstransaksjoner slik som fond, utgiftsføring av regnskapsmessig overskudd og dekning av tidligere års underskudd er ikke tatt med. Utgifter til barnehager og personalboliger er trukket ut. Fellesutgifter for somatikk og psykiatri er fordelt på riktig formål. De enkelte utgifter summerer seg ikke opp til brutto driftsutgifter på grunn av avrundinger. (2) Omfatter alle helseinstitusjoner på fylkenes helseplaner, statlige helseinstitusjoner og private sykehus. (3) Private sykehus som ikke er på offentlige helseplaner Ukens statistikk nr. 46/98 14

23 Spesialisthelsetjenesten, 1997 Tabell 4. Fylkenes utgifter' til spesialisthelsetjenesten kroner Somatikk Psykiatri Barne- og Totalt somatikk Somatiske Voksen- ungdomsog psykaitri Somatikk totalt sykehus Psykiatri totalt psykatri psykiatri Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark (1) Med fylkenes utgifter menes fylkenes brutto driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør. Tallene for somatiske sykehus er eksklusive regionstilskudd og funksjonstilskudd fra staten. Ukens statistikk nr. 46/98 15

24 Spesialisthelsetjenesten, 1997 Tabell 5. Fylkenes utgifter' til spesialisthelsetjenesten Per innbyggere' Somatikk Psykiatri Barne- og Totalt somatikk Somatikk Somatiske Psykiatri Voksen- ungdomsog psykaitri totalt sykehus totalt psykatri psykiatri Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark (1) Fylkenes utgifter er fylkenes brutto driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjor. Somatiske sykehus er også korrigert for basis- og funksjonstilskudd fra staten. (2) Ved beregning av tallene for voksenpsykiatrien er andelen av befolkningen som er over 17 år benyttet. Ved beregning av tallene for barne- og ungdomspsykiatrien er andelen av befolkningen som er under 18 år benyttet Ukens statistikk nr. 46/98 16

25 Varekonsumindeks, september 1998 Tabell 1. Varekonsum. Volumindeks = 100' Prosentvis endring Prosentvis endring fra samme Sesongjustert fra forrige måned Ujustert måned året for Snitt ,0 2,7 100,0 2, ,2 5,2 105,6 5, ,8 4,4 110,1 4, Oktober 97,4-3,3 96,8-1,2 November 99,1 1,8 101,3 2,0 Desember 103,3 4,3 139,5 4, Januar 103,9 0,5 98,4 4,0 Februar 106,0 2,1 94,0 10,8 Mars 105,5-0,5 101,9 7,3 April 104,4-1,0 94,1 7,1 Mai 102,8-1,5 101,2 4,5 Juni 104,4 1,5 103,1 0,4 Juli 103,5-0,9 104,8 6,1 August 105,6 2,1 108,6 4,9 September 104,8-0,8 99,6 1,3 Oktober 105,3 0,4 107,6 11,2 November 108,4 3,0 109,7 8,3 Desember 107,3-1,0 143,9 3, Januar 105,8-1,4 101,1 2,7 Februar 106,6 0,8 89,9-4,3 Mars 108,9 2,1 97,9-3,9 April 107,8-1,0 104,0 10,5 Mai 108,5 0,7 106,5 5,2 Juni 111,5 2,7 109,8 6,4 Juli 109,8-1,5 112,8 7,7 August 109,3-0,5 109,8 1,2 September 111,5 2,1 107,9 8,4 Oktober 113,0 1,3 115,7 7,5 November 111,6-1,2 110,8 1,0 Desember 113,1 1,4 154,4 7, Januar 109,9-2,9 105,0 3,9 Februar 110,8 0,8 93,0 3,4 Mars 111,9 1,0 105,1 7,3 April 115,0 2,8 106,6 2,5 Mai 117,4 2,1 112,8 6,0 Juni 114,8-2,2 115,2 5,0 Juli 118,6 3,3 121,5 7,7 August 119,2 0,5 119,4 8,7 September 115,8-2,8 112,7 4,4 1) Varekonsumindeksen er nedjustert for månedene mai, juni, juli og august 1998 som folge av revisjonen i detaljomsetningsindeksen. 2) Den sesongjusterte varekonsumindeksen er revidert som folge av ny månedsfordeling av kvartalsvise tobakkserier for perioden januar 1980 til og med juni Dette har i forste rekke betydning for desember og januar måned. Ukens statistikk nr. 46/98 17

26 Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Tabell 1. Detaljomsetning. Verdiindeks. 1995=100 Butikkhandel med bredt vareutvalg Butikkhandel med nærings- og Butikkhandel med apotekvarer, sykepleienytelsesmidler i spesialforretninger artikler. kosmetikk og toalettartikler Av dette Detalj- År og maned handel Hoved- Bredt i alt vekt pa vare- Medisinske Kosmeekslusiv I alt nærings- utvalg I alt Baker- og Sjokolade Vin og I alt Apotek- og orto- tikk og motorkjo- og nytel- ellers konditor- og drops brennevin varer pediske toalettretoyer sesmidler varer artikler artikler og bensin ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 103,7 103,5 103,5 103,2 97,4 93,8 96,9 100,3 104,3 104,3 99,8 105,8 110,7 107,6 108,1 100,4 100,9 94,0 91,3 109,3 111,1 111,3 110,5 110, Januar.... Februar.. Mars April Mai.. Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1996 Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September. Oktober.. November. Desember Januar... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September. 88,1 85,1 84,5 94,0 81,0 87,7 94,4 68,9 88,8 89,1 96,9 84,7 82,6 86,7 86,5 89,3 84,4 89,2 91,8 77,7 89,0 89,9 94,1 83,2 91,7 96,6 96,9 91,9 94,5 98,9 101,6 88,4 102,2 104,1 108,4 90,5 87,6 96,0 95,4 104,5 93,0 84,9 96,7 93,5 91,6 94,4 89,5 78,3 96,8 98,5 98,7 95,8 96,0 99,0 104,6 90,0 104,0 106,5 98,3 93,6 103,7 106,7 106,5 110,2 105,1 104,0 106,2 106,0 108,0 108,5 99,1 108,3 98,8 106,7 107,1 101,5 102,8 105,2 99,5 106,8 89,8 89,3 85,9 93,8 103,5 103,0 103,2 100,5 98,1 109,8 100,9 92,9 94,8 95,0 92,7 94,6 100,9 99,4 100,1 89,5 97,1 103,6 98,3 94,0 98,2 98,6 100,9 95,4 99,6 95,6 96,4 84,8 93,4 103,1 99,0 86,6 100,1 101,7 103,8 90,4 104,7 99,2 100,3 84,5 99,2 101,2 97,4 99,6 104,7 105,5 110,4 99,2 142,1 126,4 124,4 153,5 155,4 113,6 109,6 195,5 128,7 117,6 119,9 188,0 90,7 87,7 87,4 91,6 79,5 83,5 93,9 70,3 92,0 92,4 98,3 88,1 88,3 92,3 92,3 92,8 84,5 89,5 90,3 80,6 94,6 95,0 96,4 91,7 96,0 101,9 102,1 99,8 96,6 93,3 98,2 97,9 104,4 106,0 101,7 96,3 89,8 97,4 96,8 106,6 84,4 81,1 89,6 81,9 94,7 97,6 85,4 80,7 98,6 102,2 102,9 92,0 94,6 89,1 98,2 94,8 104,9 107,2 99,0 93,8 103,0 104,0 103,7 108,9 98,4 90,9 99,1 100,5 108,0 108,3 99,9 109,1 104,6 111,9 112,2 107,2 100,9 102,7 98,0 104,5 98,9 98,8 89,0 102,5 107,9 110,0 110,3 105,8 98,3 99,7 102,0 96,9 100,1 101,2 92,5 96,7 100,2 97,1 97,3 94,2 87,5 92,6 93,4 84,2 100,7 102,3 96,7 93,0 108,8 102,7 103,4 91,8 94,7 100,2 95,7 93,2 110,0 111,5 105,7 102,7 111,5 106,7 107,8 89,7 100,6 94,8 95,4 108,6 106,0 106,2 106,8 105,0 145,6 128,3 126,2 157,7 149,0 108,3 108,6 190,3 137,1 125,2 126,2 209,7 96,4 93,4 93,8 88,3 82,1 83,6 87,7 79,7 101,4 102,7 93,9 96,1 88,1 91,6 92,5 77,8 83,8 82,5 87,6 84,4 94,0 94,3 91,9 93,5 95,6 102,9 103,6 92,7 97,3 85,9 89,7 105,3 99,9 100,8 99,1 95,4 103,2 102,3 102,6 98,6 89,6 91,9 89,1 90,9 111,7 113,4 114,1 101,9 106,6 106,3 107,0 96,6 98,3 91,0 95,2 102,6 108,8 111,3 100,3 97,2 111,5 108,7 108,1 117,8 100,4 93,7 93,9 104,9 117,0 118,2 113,6 111,6 112,5 118,4 118,9 111,7 108,7 100,0 99,8 118,2 105,7 105,3 103,3 109,0 112,1 112,4 112,9 105,5 99,6 98,0 98,3 102,3 101,3 101,4 96,8 102,2 110,7 103,7 104,4 93,1 92,3 98,0 88,9 94,1 112,6 114,8 114,4 100,0 119,4 109,1 110,4 90,9 100,7 101,8 90,3 106,6 120,1 121,3 126,3 112,1 114,5 105,9 107,7 78,8 98,0 93,2 80,9 109,6 111,7 112,3 121,2 106,4 158,1 136,3 135,2 152,9 160,2 108,5 94,6 213,3 148,9 139,4 151,6 204,3 105,8 100,0 100,8 88,4 83,2 86,3 76,8 85,7 104,3 105,1 109,0 98,6 94,3 96,1 97,0 81,8 85,1 85,8 76,0 90,6 106,2 107,8 111,6 95,8 104,6 104,0 105,1 88,6 94,2 93,7 82,1 99,5 120,2 122,9 135,7 101,6 108,8 112,9 113,9 98,1 99,8 88,3 81,8 116,5 117,6 121,4 110,6 98,5 117,8 115,9 116,8 102,2 97,8 97,8 89,4 104,8 123,1 124,3 136,0 113,6 121,5 116,1 115,8 119,6 103,8 103,7 88,9 115,9 130,9 130,6 137,0 131,9 125,5 127,5 128,0 119,8 113,1 108,6 95,0 131,4 116,3 115,3 134,6 118,2 125,6 117,8 118,2 112,3 99,3 106,9 91,0 106,4 115,5 115,2 133,0 113,6 120,0 111,4 112,5 95,1 97,9 107,9 85,5 105,7 126,7 126,6 154,5 121,3 Ukens statistikk nr. 46/98 18

27 Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Tabell 1 (forts.). Detaljomsetning. Verdiindeks. 1995=100 Butikkhandel med andre nye varer Av detteav dette Av dette I alt I alt Elektriske I alt Belysnings- hushold- Skotoy, utstyr,flings- Tekstiler og reise- kjøkken- apparater, Elektriske År og måned I alt utstyrs- Klær effekter utstyr, radio,fjern- hushold- Plater, Musikkvarer av lær og Skotøymetier Metier syn, nings- musikk- instrulaarvarer og inn- kassetter apparater, og video- menter rednings- og musikk- radio og kassetter og noter artikler instru- fjernsyn menter ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 104,9 107,4 103,0 100,8 101,2 106,4 106,2 99,7 100,1 103,4 91,9 115,5 115,6 108,0 111,5 110,9 118,4 119,5 103,0 102,5 112,5 88, Januar... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1996 Januar... Februar. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1997 Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1998 Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September 91,9 93,5 101,0 95,2 96,1 100,6 112,8 111,1 115,5 92,4 96,3 76,6 80,7 68,6 63,6 62,7 81,1 85,3 78,9 77,0 86,1 88,3 84,0 87,9 78,6 66,2 64,9 84,1 87,1 81,2 78,6 93,1 85,8 76,9 78,8 77,9 88,2 92,3 70,7 72,3 64,8 61,4 81,1 70,1 94,1 83,1 101,5 114,6 120,5 79,4 77,5 72,7 70,0 80,4 96,8 100,4 96,2 105,7 111,5 113,9 93,3 90,9 89,7 89,8 90,0 85,8 91,3 86,7 90,0 95,8 93,9 90,8 89,4 86,3 86,4 89,0 72,5 106,0 94,4 88,9 106,1 103,0 101,7 103,0 107,3 111,0 87,5 108,6 103,4 96,0 100,9 101,9 104,3 102,2 106,2 111,0 113,0 101,9 106,8 104,3 103,6 102,0 105,7 109,2 111,1 115,8 109,2 110,7 101,7 107,8 110,5 128,3 112,2 111,0 113,4 121,9 123,1 107,4 108,0 102,6 114,2 160,6 170,8 172,6 140,1 125,7 163,1 136,3 180,4 178,5 194,1 166,9 95,6 97,0 100,0 90,3 90,4 106,2 116,7 114,8 120,4 91,1 96,0 83,6 86,8 72,0 63,7 62,5 89,6 94,6 82,8 82,1 87,8 90,3 88,0 91,8 78,8 69,4 69,0 93,3 96,8 87,0 86,2 94,6 89,6 81,5 82,3 83,2 98,3 103,9 75,2 76,5 64,1 61,4 81,2 70,1 94,5 92,3 97,4 105,0 110,0 82,0 80,9 71,1 69,5 81,5 75,9 102,6 101,3 105,4 108,8 111,5 93,5 90,3 83,8 84,6 84,6 73,7 98,7 97,5 94,9 94,9 93,5 98,5 97,6 87,5 87,9 94,1 67,4 108,3 101,3 93,3 97,6 96,0 107,0 109,0 102,4 105,9 90,5 84,1 105,1 102,9 101,5 101,7 103,3 100,6 103,6 105,8 108,1 96,0 104,6 116,4 120,1 116,0 118,3 122,4 124,3 130,2 113,1 116,4 102,3 97,3 118,1 135,3 119,1 125,9 130,4 131,0 131,5 109,9 111,7 106,8 98,4 166,4 180,8 174,2 135,7 121,4 176,3 146,7 174,7 167,6 229,8 155,0 101,1 109,5 106,6 93,1 92,2 117,6 130,9 114,2 118,8 99,3 86,4 83,6 87,9 75,3 63,5 61,4 91,6 98,0 81,2 80,3 88,4 81,9 86,1 85,8 76,3 72,9 72,6 90,5 94,5 78,7 76,4 95,4 73,1 102,8 105,1 95,5 111,9 116,7 98,8 103,9 77,0 74,6 93,1 75,4 108,0 101,8 106,7 125,0 131,6 99,7 100,5 70,6 68,1 84,8 75,8 116,6 107,0 111,8 130,4 134,5 107,1 103,7 90,2 90,1 96,1 78,6 108,4 106,5 97,7 102,1 98,0 107,8 105,3 90,9 91,0 100,2 65,8 115,5 101,8 89,7 102,9 96,8 114,4 116,2 110,0 113,2 101,1 85,8 120,2 110,7 107,9 118,3 120,4 119,1 126,0 111,3 112,9 108,0 100,6 132,3 133,5 127,6 149,3 155,4 134,0 143,1 124,1 126,4 123,2 92,9 125,9 140,0 121,2 116,5 118,0 141, 3 144,3 107,2 106,1 119,7 95,1 185,3 197,9 179,3 151,9 132,9 198,4 167,5 180,1 171,7 240,6 152,6 116,4 118,5 114,8 110,6 108,9 136,4 153,7 132,7 139,5 109,1 91,3 92,3 92,1 75,4 69,9 67,9 100,0 106,4 85,9 84,6 95,6 86,4 103,9 99,3 82,3 80,6 78,7 112, 0 121,1 96,1 95,2 106,1 87,0 104,3 101,2 92,3 109,1 113,0 97,6 102,6 82,4 80,8 95,4 76,7 122,3 111,8 117,3 150,4 160,5 107,2 108,2 83,4 83,8 87,6 68,5 130,3 122,5 115,2 133,1 133,8 121,6 120,9 109,2 114,3 94,8 69,1 127,8 133,5 113,9 123,4 120,1 128,6 128,8 109,4 112,7 105,6 68,6 140,0 137,9 113,1 124,9 119,5 137,3 141,9 129,3 136,5 105,1 83,0 131,5 127,8 115,2 123,5 124,0 125,1 132,4 122,0 126,7 105,2 99,7 Ukens statistikk nr. 46/98 19

28 Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Tabell 1 (forts.). Detaljomsetning. Verdiindeks. 1995=100 Butikkhandel med andre±nye varer ( forts.) Av detteav dette År og måned I alt I alt I alt Jernvarer, Boker, Butikkfargevarer papir, handel Ur,foto- og Gull- og Fritidsog andre Jernvarer Fargevarer Trelast aviser og ellers optiske solwarer utstyr,spill byggevarer blader artikler og leker ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 103,7 97,2 107,5 101,2 101,4 109,1 109,9 107,0 115,0 116,9 109,0 113,4 105,5 110,9 130,2 125,6 116,5 129, Januar... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1996 Januar... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1997 Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1998 Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September 69,3 74,4 70,2 69,1 103,1 80,1 89,1 63,5 57,0 73,4 77,5 72,6 74,4 71,6 84,7 82,8 66,4 66,8 81,8 82,9 84,5 82,0 91,5 92,1 89,9 80,1 84,9 82,6 77,9 87,9 85,8 61,5 83,8 79,3 80,5 88,5 109,0 104,3 111,8 111,8 61,5 104,7 92,1 106,6 101,0 117,0 116,1 120,8 118,2 61,9 103,5 110,6 100,9 114,0 109,0 98,3 132,4 102,0 68,2 89,2 108,9 84,3 109,8 112,7 100,7 119,8 113,7 195,3 97,2 112,9 87,6 111,1 112,0 100,7 104,5 114,3 108,9 96,7 102,7 82,7 94,2 116,1 103,3 103,4 123,2 83,5 96,6 100,2 72,8 79,2 112,2 108,0 99,7 115,4 96,9 102,8 96,0 93,6 95,8 105,0 155,9 92,4 90,0 196,1 168,7 135,5 281,0 197,6 71,1 80,6 70,2 70,4 99,3 91,3 97,1 66,9 69,3 77,5 85,4 76,1 77,5 81,5 96,5 92,2 72,1 74,8 83,7 84,8 84,9 84,9 83,8 98,3 101,8 78,7 90,4 83,1 74,3 93,8 78,5 64,1 92,6 89,0 88,4 103,1 105,3 91,4 115,8 103,2 65,0 109,4 96,3 111,2 116,5 117,9 102,7 134,7 113,2 66,2 112,1 115,9 105,3 131,6 120,8 94,5 150,8 111,6 73,9 98,6 123,1 91,5 127,1 115,4 95,7 128,7 117,0 190,2 101,4 117,6 92,5 112,0 118,4 94,8 114,0 124,5 104,5 101,2 106,1 82,7 96,7 127,1 109,4 110,6 135,3 87,9 111,1 113,6 83,0 97,4 115,7 108,0 100,7 118,4 100,5 114,4 105,9 102,8 121,9 108,4 144,3 109,3 79,8 200,5 183,0 160,0 308,8 239,5 75,3 86,0 78,3 66,2 101,8 96,3 104,6 73,2 81,5 79,5 75,8 79,2 72,9 78,9 96,2 96,1 76,3 85,5 83,5 84,1 85,3 75,4 91,5 101,3 95,1 76,9 101,8 116,0 106,8 112,5 104,3 80,4 122,7 109,8 119,4 136,6 119,2 107,7 123,2 103,6 68,2 138,5 114,9 121,1 143,5 136,1 119,1 144,5 126,6 74,2 139,8 138,3 109,6 156,4 131,1 101,2 143,0 110,5 75,8 123,1 148,2 96,7 155,0 124,8 105,3 124,5 114,9 202,3 120,7 138,2 103,5 125,4 136,7 115,7 115,0 131,4 131,3 125,4 129,4 91,4 112,2 145,6 123,2 120,1 146,1 104,8 134,4 129,2 95,0 110,7 130,0 124,4 112,8 118,9 108,4 133,1 113,2 106,7 121,4 125,1 158,4 122,7 95,1 212,7 231,4 190,4 328,4 225,3 88,4 96,8 85,4 73,5 110,4 119,2 125,8 77,7 92,3 92,1 92,1 83,3 82,3 85,6 115,4 108,9 74,9 90,3 102,6 102,1 92,5 91,2 91,8 135,9 120,1 93,2 117,8 111,3 109,4 102,0 93,0 76,3 136,8 113,3 114,4 150,4 140,5 120,8 133,5 120,2 70,9 158,4 129,0 122,3 163,8 149,5 134,5 145,9 132,2 81,3 164,1 151,2 121,7 175,2 147,0 131,9 152,3 122,2 92,2 147,5 164,9 110,4 168,5 144,5 123,3 138,3 120,8 251,6 146,2 148,2 108,9 158,3 145,2 128,9 123,0 132,2 141,3 147,6 139,2 94,7 142,8 Ukens statistikk nr. 46/98 20

29 Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Tabell 1 (forts.). Detaljomsetning. Verdiindeks. 1995=100 Butikkhandel med brukte Butikkhandel med andre nye varer (forts.) varer Detaljhandel utenom butikk Ar og måned Av dette Datamaskiner, Blomster kontor- Tapeter og planter maskiner og gulv- Tepper og tele- belegg kommunikasjonsutstyr Av dette I alt I alt Postordre- Detaljhandel handel utenom butikk ellers ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 109,2 97,6 101,3 88,0 101,1 109,6 107,6 129,6 121,2 126,0 106,7 89,5 102,3 124,0 115,8 209, Januar... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1996 Januar... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1997 Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober.. November Desember 1998 Januar.... Februar.. Mars April Mai Juni Juli August.. September 69,5 92,9 72,8 100,8 93,0 102,3 106,4 81,4 83,8 100,9 70,4 95,2 88,6 91,6 94,2 77,3 87,6 103,9 85,1 102,0 92,5 107,7 110,5 90,2 98,1 81,6 88,0 84,1 82,2 91,1 91,1 90,3 169,0 85,8 112,4 80,0 92,7 101,7 101,6 104,6 123,9 91,5 119,4 89,8 103,8 82,8 76,6 112,8 78,7 72,3 120,9 95,9 88,6 80,4 77,4 77,8 80,9 97,1 117,3 93,9 105,3 102,6 103,2 89,5 83,2 102,3 110,6 101,5 107,2 106,2 106,6 104,9 81,4 109,0 111,7 116,8 106,7 119,7 120,1 132,7 78,6 110,4 98,8 115,3 110,2 127,3 126,7 152,9 165,1 152,3 92,6 124,7 129,2 86,6 85,5 85,6 76,5 105,5 72,3 87,9 90,5 99,6 102,9 82,4 87,7 108,9 77,8 75,0 86,0 95,5 96,7 95,9 88,8 104,7 89,5 84,2 96,5 107,1 109,3 98,0 102,3 86,7 85,8 71,1 81,7 98,6 100,5 89,3 174,8 86,8 100,6 76,7 84,8 104,9 100,6 145,6 146,2 84,5 115,8 87,1 93,1 95,8 88,4 140,2 93,7 63,8 135,2 87,8 88,3 88,8 84,5 97,1 90,1 86,1 116,8 81,3 102,0 106,8 101,0 136,9 93,5 92,5 105,2 85,9 105,0 119,0 116,1 152,1 92,1 109,2 111,6 97,3 119,8 142,4 143,0 159,0 85,8 112,0 107,7 99,3 117,3 144,5 141,4 196,8 178,9 131,0 97,6 122,2 147,9 112,1 107,0 161,8 85,2 96,8 75,2 94,8 100,4 111,3 109,6 146,1 92,7 98,7 73,3 72,9 84,6 103,3 100,1 149,0 99,8 103,0 81,7 78,4 94,5 110,3 106,8 154,4 117,4 118,9 108,3 83,5 98,0 167,2 169,2 182,4 217,3 103,4 117,6 76,9 91,4 113,0 105,8 183,5 155,1 117,4 121,4 90,0 102,5 101,7 86,3 233,6 99,7 88,3 130,4 79,9 96,4 91,7 75,2 217,9 94,6 111,6 105,8 76,8 91,9 108,6 97,8 197,5 100,8 139,4 113,1 83,6 109,6 144,9 135,3 253,4 100,9 161,0 119,7 114,9 119,1 165,3 153,2 306,6 92,6 155,3 115,5 106,8 113,3 148,9 137,9 278,4 197,9 218,4 118,1 115,1 126,3 121,8 112,4 216,6 93,5 143,9 90,4 87,1 91,0 112,9 111,9 140,9 102,0 150,2 75,6 59,8 98,1 96,9 93,0 138,7 104,0 180,4 88,3 66,7 113,1 135,7 132,4 188,2 131,3 147,2 93,4 56,3 95,8 122,7 118,8 176,3 252,5 132,7 118,3 74,4 104,9 131,6 117,5 279,2 176,1 160,6 121,1 88,8 119,1 108,0 94,0 227,7 120,2 116,1 132,7 76,4 126,3 100,5 81,8 252,6 112,1 147,8 118,1 74,9 114,2 133,3 122,1 231,8 110,2 184,0 98,3 70,3 123,4 151,0 133,2 324,2 Ukens statistikk nr. 46/98 21

30 Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Tabell 2. Detaljomsetning. Volumindeks. 1995=100 Butikkhandel med bredt vareutvalg Butikkhandel Butikkhandel med med nærings- og apotekvarer, sykenytelsesmidler pleieartikler, kosmetikk i spesialfor- og toalettartikler retninger Av dette Detaljhandel i alt ekslusiv Hoved- Bredt År og måned motorkjo- vekt på vare- Kosmeretoyer I alt nærings- utvalg I alt I alt Apotek- tikk og og bensin og nytelses- ellers varer toalettmidler artikler ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 102,9 101,8 101,5 105,1 95,0 101,4 101,2 103,4 107,7 102,4 102,3 102,3 94,0 107,9 108,3 106, Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November. Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November. Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November. Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September.. 89,5 85,8 85,2 94,1 82,1 96,0 97,5 86,5 83,4 87,0 86,9 89,1 85,3 96,1 98,3 84,5 91,7 96,7 97,0 91,5 95,1 101,2 102,8 90,9 87,6 96,1 95,5 104,1 93,6 90,7 93,1 78,5 96,6 98,4 98,6 95,8 96,2 103,0 105,1 93,7 103,3 106,4 106,1 110,4 104,9 106,9 107,1 108,6 98,5 106,0 106,4 101,5 101,8 88,8 88,1 93,5 103,5 102,8 102,9 100,6 97,5 93,8 93,8 94,2 100,4 99,1 99,8 89,9 96,3 96,4 96,5 95,0 99,2 95,4 96,1 85,2 92,7 98,2 99,5 89,9 104,5 99,5 100,6 84,3 99,0 102,8 103,2 98,7 141,7 126,8 124,9 153,4 155,3 126,2 115,1 186,2 91,0 87,5 87,2 91,9 78,4 90,2 90,3 87,0 88,5 92,0 91,9 93,4 83,5 92,7 93,0 90,4 96,0 101,4 101,4 101,0 95,2 101,3 102,5 94,7 89,5 96,6 95,8 108,3 83,0 91,9 94,5 79,2 98,1 101,0 101,5 93,5 92,3 101,8 103,7 92,0 102,1 102,3 101,7 111,1 95,3 104,8 104,7 107,2 103,2 108,7 108,6 109,7 97,1 95,8 95,6 100,2 106,7 107,2 107,1 108,2 95,0 97,1 97,9 94,6 98,8 94,8 94,6 96,2 84,9 97,7 99,2 90,5 107,1 100,2 100,6 93,7 91,8 106,8 108,3 99,5 109,9 104,4 105,1 92,5 97,9 103,0 103,1 101,8 143,5 125,6 123,1 161,7 145,2 133,2 121,5 203,4 94,8 90,2 90,2 90,2 77,5 98,6 100,0 93,0 86,2 88,3 88,8 79,4 78,9 91,6 92,0 90,5 93,3 98,9 99,0 94,9 91,4 97,2 98,2 92,0 100,3 97,9 97,6 101,0 83,8 108,7 110,5 98,0 103,6 101,3 101,3 99,1 91,7 105,7 108,3 93,6 108,2 103,0 102,0 118,6 93,3 113,6 114,9 107,2 109,3 112,0 111,9 112,6 101,0 102,6 102,4 104,8 109,2 106,3 106,1 107,6 92,4 98,4 98,7 98,1 107,5 98,2 98,3 94,9 85,3 109,5 111,8 95,9 115,7 103,4 103,9 93,0 93,3 116,5 117,9 107,5 111,0 100,4 101,5 80,4 90,8 108,4 109,2 101,7 153,3 129,2 127,5 156,1 148,6 144,2 135,3 194,2 102,5 93,2 93,3 90,4 74,2 97,3 97,8 93,4 90,8 89,2 89,5 83,4 75,7 98,8 100,1 90,5 99,9 96,1 96,4 90,3 83,5 111,8 113,9 95,9 103,7 103,8 104,0 100,3 88,2 109,9 113,1 92,8 112,2 106,3 106,3 104,1 86,1 115,0 116,0 106,5 115,6 105,7 104,6 121,6 90,9 122,1 121,7 123,4 119,4 115,0 114,5 121,8 98,7 108,3 107,4 110,2 120,1 106,8 106,2 115,2 86,9 107,6 107,3 106,1 113,7 100,5 100,6 95,6 85,2 118,0 117,8 113,0 Ukens statistikk nr. 46/98 22

31 Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Tabell 2. (forts.) Detaljomsetning. Volumindeks. 1995=100 Butikkhandel med andre nye varer Detaljhandel utenom butikk Ar og måned Elektriske Belysnings- husholdutstyr, nings- Skotøy kjøkken-apparater, Tekstiler reise- utstyr, radio, Jernvarer, Baker, Butikk- 1 alt og utstyrs- Klær effekter metier, fjernsyn, fargevarer papir, handel I alt varer av lær og og inn- kassetter og andre aviser og ellers lærvarer rednings- og musikk- byggevarer blader artikler instrumenter ,0 105,7 116,1 100,0 107,1 115,6 100,0 106,6 111,9 100,0 103,3 115,2 100,0 105,7 118,0 100,0 102,1 106,3 100,0 102,1 113,2 100,0 98,0 106,3 100,0 110,0 130,5 100,0 109,2 122, Januar Februar Mars April Mai.. Juni 93,6 77,3 83,8 76,6 93,8 95,1 81,7 88,0 78,8 83,0 105,3 70,0 77,5 77,0 100,1 99,2 66,2 66,4 87,3 113,5 102,3 81,3 84,2 70,8 79,5 110,9 78,3 80,1 64,1 72,0 70,3 74,0 82,2 82,6 108,8 104,6 72,6 92,5 62,3 62,2 79,9 84,7 92,4 84,2 105,5 103,8 92,2 106,8 90,3 101,0 100,2 95,7 104,9 111,6 93,0 89,1 116,8 62,4 103,8 82,5 Juli August September Oktober November Desember 1996 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1997 Januar Februar Mars April Mai Juni 91,6 86,4 91,1 97,2 90,4 85,8 108,9 68,5 89,6 81,0 106,8 94,4 91,5 110,3 101,3 106,9 112,8 194,0 98,0 103,7. 102,9 96,0 100,0 100,5 101,8 111,0 111,7 107,8 96,3 105,8 103,7 102,8 100,7 103,6 110,8 110,0 115,6 82,8 96,1 119,6 110,1 127,4 111,4 108,1 121,7 108,5 111,8 96,1 102,3 127,5 159,7 170,6 170,4 136,1 162,9 183,4 104,5 194,1 167,1 85,7 97,1 96,9 107,0 90,7 107,6 117,0 70,5 97,3 90,6 101,2 84,9 86,9 77,1 65,7 89,1 84,5 76,9 79,1 96,5 97,1 89,0 91,8 83,2 71,1 92,6 88,8 82,5 81,3 98,8 108,1 82,2 82,4 86,5 99,8 74,5 65,5 81,8 62,2 93,6 98,8 95,3 92,1 100,3 107,0 81,2 72,7 103,8 63,1 111,8 105,1 103,3 101,0 108,6 110,8 92,7 85,8 116,4 64,0 113,6 96,3 99,9 98,0 99,5 98,4 97,7 89,4 118,6 71,4 99,8 89,6 109,8 101,8 99,1 104,6 105,8 104,7 113,3 183,7 102,6 108, ,6 102,9 104,4 104,7 99,6 108,0 116,1 100,7 102,1 117,9 116,6 119,2 117,5 121,2 123,1 116,1 125,2 84,4 111,9 138,5. 118,0 133,7 120,0 128,0 129,8 112,9 113,9 96,3 114,8 140, ,3 178,6 176,3 138,1 174,4 179,8 106,3 191,9 183,8 108,9 102,3 108,2 112,1 98,9 119,1 118,5 73,7 96,9 96,1 110,9 83,9 86,6 77,9 66,6 91,0 84,0 77,7 75,1 95,6 101,9 86,1 85,3 78,0 74,6 89,6 81,4 81,8 86,9 100,8 108,5 102,7 104,3 97,4 114,1 97,8 79,7 112,7 76,0 122,8 163,9 108,3 101,2 109,6 127,8 98,9 73,0 115,9 64,8 138,5 111,7 116,9 106,7 115,4 133,9 106,1 93,5 131,1 70,7 140,1 101,4 Juli August September Oktober November Desember. 109,5 106,9 103,3 107,5 107,1 93,6 127,0 72,4 123,5 92,8 117,4 102,7 97,8 110,5 114,4 112,4 120,8 192,2 121,4 111, ,1 111,1 113,0 124,0 118,6 113,8 132,0 125,1 126,3 144,4 132,7 134,5 130,5 153,0 133,8 127,8 140,0 102,2 135,3 161,6 126,4 140,8 124,7 118,4 141,3 110,6 124,9 105,9 133,5 146, ,0 199,3 183,7 153,6 198,1 186,8 120,4 208,1 232,5 119, Januar Februar Mars April... Mai Juni Juli August September 119,6 120,3 128,3 117,8 139,7 136,4 85,7 106,7 119,7 118,1 94,0 93,0 82,0 74,0 99,8 88,3 89,1 82,5 116,4 99,7 104,6 99,9 85,4 81,9 111,6 99,0 99,0 88,2 137,2 135,4. 104,9 101,6 95,4 110,5 96,9 85,2 107,2 73,3 138,6 122,1 123,4 112,3 122,1 151,7 106,7 85,8 135,7 68,1 161,6 132,1 132,2 123,4 122,5 134,0 120,7 112,7 144,6 77,8 168,4 110,3 130,9 135,0 124,6 127,1 127,5 113,8 141,7 88,1 153,0 104,6 144,3 138,6 127,4 129,9 136,7 134,0 138,6 240,0 152,7 141,2. 133,7 129,1 122,3 126,5 124,5 126,6 137,6 135,6 154,3 152,9 Ukens statistikk nr. 46/98 23

32 Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Tabell 3. Detaljomsetning. Volumindeks. Sesongjustert. 1995=100 Buikkhandel med bredt vareutvalg Butikkhandel Butikkhandel med med nærings- og apotekvarer, sykenytelsesmidler pleieartikler, kosmetikk i spesialfor- og toalettartikler retninger Av dette Detaljhandel i alt ekslusiv Hoved- Bredt År og måned motorkjo- vekt på vare- Kosmeretoyer I alt nærings- utvalg I alt I alt Apotek- tikk og og bensin og nytelses- ellers varer toalettmidler artikler 1995 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November. Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1997 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1998 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September 100, ,8 107,0 101,6 105,1 105,7 99,3 99,6 98,5 98,4 102,0 101,0 108,3 110,5 97,4 97,3 98,2 98,4 96,5 98,3 99,4 99,4 96,5 97,8 98,9 98,6 103,4 101,2 99,0 99,7 96,7 100,5 99,6 99,7 98,3 99,6 102,2 101,4 103,8 101,6 102,3 102,7 98,8 100,8 99,3 98,6 103,7 100,7 101,2 101,3 98,0 99,2 97,5 97,4 101,0 99,7 99,7 100,0 96,0 98,8 95,0 95,2 98,5 100,9 101,1 101,2 97,3 100,3 98,2 97,4 103,8 98,9 99,1 98,9 99,0 97,5 96,8 97,2 93,9 101,2 101,1 100,9 100,5 98,7 99,8 99,3 99,6 101,4 101,2 101,1 103,1 103,0 99,3 98,2 105,9 100,4 99,6 99,2 103,2 96,1 97,8 97,4 99,7 101,5 100,1 100,0 104,1 95,0 100,1 99,6 101,9 102,6 101,5 101,1 108,8 95,9 102,5 102,5 102,7 101,6 102,0 101,7 107,5 93,8 97,9 98,3 97,9 100,6 101,1 101,5 96,1 94,8 99,7 99,3 100,5 102,2 100,7 100,7 100,5 94,6 99,5 99,1 103,6 103,2 101,7 101,5 102,4 93,0 102,1 102,2 104,4 102,2 102,1 102,0 103,5 94,6 101,8 102,4 101,8 102,5 100,6 100,2 107,1 92,7 100,0 100,3 101,0 102,9 101,1 100,6 105,6 93,2 102,0 101,9 100,9 106,9 105,4 104,6 111,1 96,8 102,5 102,5 104,8 104,0 101,7 101,4 107,6 96,4 103,7 102,3 114,2 103,2 101,4 101,4 101,5 94,6 106,7 107,8 106,2 104,2 100,9 101,3 93,4 94,7 103,5 103,3 106,8 106,4 102,3 102,0 106,6 95,0 105,7 105,4 109,9 106,9 100,4 100,7 98,1 92,2 107,0 106,1 111,0 105,8 100,6 100,4 102,2 93,4 104,8 105,5 102,8 109,2 102,8 102,5 107,4 94,5 107,9 108,7 104,0 107,2 102,9 102,9 103,2 94,8 107,7 107,9 107,4 107,3 103,7 103,6 103,2 95,2 105,2 105,1 106,6 109,7 102,4 102,2 103,9 91,0 110,1 111,0 104,4 111,0 104,2 103,8 104,7 94,5 111,5 111,3 110,1 109,8 103,6 103,4 98,1 92,2 109,0 109,7 106,7 109,0 102,7 102,8 101,8 95,5 110,6 112,2 106,9 111,4 103,8 103,9 102,7 90,2 107,2 108,0 108,3 110,1 102,2 102,4 99,6 91,2 111,8 112,6 107,6 111,2 102,3 102,7 98,6 91,3 111,9 112,5 106,5 112,7 103,7 104,0 101,7 92,3 114,9 114,8 112,6 117,8 108,7 108,4 108,8 91,1 115,6 114,8 117,6 114,5 103,3 102,9 107,2 89,9 114,4 113,7 116,7 116,8 105,2 104,7 111,3 92,2 114,7 114,3 114,2 118,2 104,7 104,1 110,7 90,1 116,3 115,0 117,9 115,5 104,7 104,5 103,9 90,9 116,8 115,2 120,4 Ukens statistikk nr. 46/98 24

33 Detaljomsetningsindeksen, september 1998 Tabell 3. (forts.) Detaljomsetning. Volumindeks. Sesongjustert. Butikkhandel med andre nye varer År og måned Elektriske Belysnings- husholdutstyr, nings- Skotoykjøkken-apparater, Tekstiler reise- utstyr, radio, Boker, But kk- I alt og utstyrs- Klær effekter møbler,fjernsyn, papir, handel varer av lær og og inn- kassetter aviser og ellers lærvarer rednings- og musikk- blader artikler instrumenter 1995 Januar 99,9 101,4 105,1 107,6 99,8 100,5 103,5 96,7 Februar 99,8 102,4 99,3 103,7 98,8 97,0 100,5 102,6 Mars 97,4 99,7 95,7 88,9 95,9 94,6 105,4 98,9 April 95,6 97,1 91,5 93,7 94,9 92,6 99,6 96,9 Mai 100,4 97,6 102,7 102,9 97,8 100,3 98,4 99,8 Juni 102,6 102,0 108,1 105,8 101,3 101,4 95,6 98,2 Juli 100,8 98,6 102,3 103,2 99,3 100,4 100,0 98,1 August 100,1 98,3 97,5 104,9 99,9 101,8 102,8 99,5 September. 100,8 98,9 99,0 96,1 102,5 102,7 97,8 101,9 Oktober 98,9 96,7 93,8 89,2 102,3 101,4 97,9 101,0 November.. 101,2 103,5 100,2 102,6 103,1 101,7 97,1 102,0 Desember. 102,4 103,8 104,8 101,5 104,4 105,6 101,3 104, Januar 101,9 101,0 104,7 96,8 102,6 102,9 97,5 108,0 Februar 105,2 104,6 104,9 100,7 104,0 101,8 102,8 112,0 Mars 106,3 107,3 106,7 100,3 106,6 103,8 97,4 108,8 April 102,1 105,0 105,9 106,6 101,0 98,0 97,1 105,1 Mai ,3 106,0 101,4 95,2 99,3 101,8 100,8 104,4 Juni ,9 108,0 110,0 102,4 102,3 98,6 99,4 108,6 Juli 107,1 109,6 110,1 102,8 105,5 102,1 101,7 106,8 August 103,5 106,5 106,9 100,1 105,4 99,6 97,7 106,4 September.. 106,2 109,5 106,4 102,6 103,3 102,9 93,2 110,5 Oktober 107,0 107,0 105,5 101,7 110,0 102,8 94,7 113,2 November. 110,0 110,7 109,4 122,2 111,4 107,1 99,4 117,1 Desember. 107,8 110,1 109,9 105,6 110,9 104,8 100,5 114, Januar 107,0 110,2 107,5 104,3 112,4 103,0 98,3 114,4 Februar 109,7 111,0 110,9 106,7 112,6 106,8 101,5 117,3 Mars 113,2 114,0 112,3 118,7 114,4 105,7 110,5 119,8 April 115,8 117,3 108,1 111,1 118,3 104,5 109,3 126,7 Mai 114,2 116,3 110,0 113,2 119,7 103,1 106,3 129,1 Juni 119,9 116,3 118,9 123,0 118,7 107,0 109,2 133,3 Juli 114,6 114,8 110,7 110,7 113,2 104,8 101,8 130,2 August 114,2 110,0 108,5 107,9 117,0 107,8 103,1 130,7 September. 120,1 117,9 115,0 121,8 121,5 107,5 114,9 134,2 Oktober 122,0 120,8 117,7 127,8 121,4 112,8 112,8 137,6 November. 119,1 117,2 113,8 113,8 122,0 107,3 109,5 138,0 Desember. 119,1 120,2 112,4 115,9 124,2 108,7 107,9 141, Januar 124,8 122,7 122,4 124,7 130,2 117,1 110,4 143,5 Februar 123,3 120,4 116,4 119,1 124,2 113,2 111,0 143,8 Mars 125,0 120,5 112,1 116,8 128,5 117,4 106,7 149,7 April 128,2 125,8 116,2 117,2 129,2 122,1 113,6 151,9 Mai 133,9 131,8 125,1 135,1 132,2 123,9 115,0 154,9 Juni 132,3 133,5 124,9 121,7 132,5 125,6 118,5 155,9 Juli 137,3 143,8 133,5 130,0 136,6 127,3 123,9 162,6 August 139,4 148,5 141,9 128,3 139,0 127,5 127,5 164,5 September ,6 134,5 122,5 122,1 127,7 120,2 122,9 163,6 Ukens statistikk nr. 46/98 25

34 Produksjonsindeks for industrien, september 1998 Tabell 1. Produksjonsindeks =100. Månedstall etter næring og varetype. Sesongjustert 1998 Endring i prosent Jun.98- Jul.98- Aug.98- Næring2Juli August September jul.98 aug.98 sep.98 Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning 107,4 106,3 110,1-1,6-1,0 3,6 Olje- og gassutvinning 111,7 95,3 108,0-0,4-14,7 13,3 Industri og bergverksdrift 110,6 110,0 109,5 2,3-0,5-0,5 Bergverksdrift 109,5 100,4 98,2 11,8-8,3-2,2 Industri 110,8 110,6 109,6 2,9-0,2-0,9 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 102,4 101,5 104,0 2,1-0,92,5 Næringsmiddelindustri 101,9 100,4 103,2 5,2-1,52, 8 Tekstil- og bekledningsindustri 98,7 89,3 92,0 5,8-9,53,0 Trelast- og trevareindustri 119,2 115,2 112,2 2,1-3,4-2, 6 Treforedling 100,7 105,1 100,1 1,3 4,4-4,8 Forlag og grafisk industri 99,6 105,1 105,7-5,7 5,5 0,6 Oljeraffinering 110,0 110,5 124,1 5,7 0,5 12,3 Kjemisk industri 110,7 111,5 100,7 3,0 0,7-9,7 Kjemiske råvarer 108,7 110,2 98,2 0,5 1,4-10,9 Gummivare- og plastindustri 107,2 103,0 104,4 12,5-3,9 1,4 Mineralproduktindustri 113,3 124,3 111,5 7,2 9,7-10,3 Metallindustri 109,8 113,1 113,4 2,9 3,0 0,3 Ikke-jernholdige metaller 112,7 117,6 117,9-0,8 4,3 0,3 Metallvareindustri 128,2 126,0 126,6 3,7-1,7 0,5 Maskinindustri 117,6 116,5 115,7 0,4-0,9-0,7 Elektroteknisk og optisk industri 120,3 119,4 118,1 3,0-0,7-1,1 Oljeplattformer 109,2 119,6 119,4-2,4 9,5-0,2 Transportmiddelindustri 105,0 104,3 106,5 0,6-0,7 2,1 Møbelindustri og annen industri 130,7 125,8 126,6 7,0-3,7 0,6 Kraftforsyning 96,7 112,7 103,4 0,3 16,5-8,3 Etter varetype: lnnsatsvarer 111,1 110,3 108,0 5,3-0,7-2,1 lnvesteringsvarer 114,1 113,6 114,4 1,2-0,4 0,7 Konsumvarer, i alt 110,5 111,5 111,7-0,1 0,9 0,2 Varige konsumvarer 131,7 126,8 126,4 8,8-3,7-0,3 Ikke-varige konsumvarer 105,7 106,3 106,7-0,4 0,6 0,4 Energivarer 104,8 93,6 104,6-3,0-10,7 11,8 Kilde SSB. 1 Vektgrunnlaget er bearbeidingsverdi til faktorpris. 2Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN94). Se NOS C182 for nærmere om dette. Ukens statistikk nr. 46/98 26

35 Produksjonsindeks for industrien, september 1998 Tabell 2. Produksjonsindeksl. 1995=100. Periodetall etter næring og varetype. Sesongjustert Næring2 3 måneders gjennomsnitt Endring i prosent Jan.98- Apr.98- Jul.98- Okt.-des.97 Jan.-mar.98 Apr.-jun.98 mar.98 jun.98 sep.98 Jan.-mar.98 Apr.-jun.98 Jul.-sep.98 Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning 109,8 109,2 107,9-0,9-0,5-1,2 Olje- og gassutvinning 115,1 111,2 105,0-3,0-3,4-5,6 Industri og bergverksdrift 108,3 109,5 110,0-0,0 1,1 0,5 Bergverksdrift 100,9 100,3 102,7-3,3-0,6 2,4 Industri 108,5 109,5 110,3-0,0 0,9 0,7 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 103,9 101,1 102,6 0,1-2,7 1,5 Næringsmiddelindustri 102,8 98,9 101,8 0,6-3,8 2,9 Tekstil- og bekledningsindustri 96,5 98,5 93,3 0,5 2,1-5,3 Trelast- og trevareindustri 116,9 117,0 115,5 2,0 0,1-1,3 Treforedling 98,6 100,0 102,0-2,8 1,4 2,0 Forlag og grafisk industri 103,7 105,1 103,5-1,2 1,4-1,5 Oljeraffinering 119,4 100,1 114,9 2,5-16,2 14,8 Kjemisk industri 107,7 110,3 107,6 2,6 2,4-2,4 Kjemiske råvarer 106,6 109,6 105,7 2,6 2,8-3,6 Gummivare- og plastindustri 93,3 91,5 104,9-4,7-1,9 14,6 Mineralproduktindustri 102,2 107,5 116,4-4,8 5,2 8,3 Metallindustri 109,0 109,2 112,1-0,5 0,2 2,7 Ikke-jernholdige metaller 114,6 115,9 116,1 0,9 1,1 0,2 Metallvareindustri 121,9 124,2 126,9 1,8 1,92,2 Maskinindustri 115,2 119,0 116,6-0,4 3,3-2,0 Elektroteknisk og optisk industri 113,2 117,6 119,3 1,3 3,91,4 Oljeplattformer 110,5 111,8 116,1-0,6 1,23,8 Transportmiddelindustri 106,8 107,3 105,3-2,1 0,5-1,9 Møbelindustri og annen industri 123,5 124,5 127,7 3,5 0,8 2,6 Kraftforsyning 90,6 92,9 104,3-7,0 2,5 12,3 Etter varetype: Innsatsvarer 106,7 107,8 109,8 0,2 1,0 1,9 Investeringsvarer 110,9 113,8 114,0-0,3 2,6 0,2 Konsumvarer, i alt 112,4 111,9 111,2-0,4-0,4-0,6 Varige konsumvarer 127,2 124,4 128,3 5,8-2,2 3,1 Ikke-varige konsumvarer 107,9 107,3 106,2 - -0,6-1,0 Energivarer 106,2 104,5 101,0-2,8-1,6-3,3 Kilde SSB. 1 Vektgrunniaget er bearbeidingsverdi til faktorpris. 2Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN94). Se NOS C182 for nærmere om dette. Ukens statistikk nr. 46/98 27

36 Produksjonsindeks for industrien, september 1998 Tabell 3. Produksjonsindeks =100. Månedstall etter næring og varetype. Ukekorrigert 2 Næring Endring i prosent Jul.97- Aug.97- Sep.97- Juli August September Juli August September jul.98 aug.98 sep.98 Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Olje- og gassutvinning 91,5 103, ,0 89,5 100, ,1-2,2-2,8 0, ,5 104,0 107, ,2 85,2 104,5-4,5-18,1-2,5 Industri og bergverksdrift Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Næringsmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri.. Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemisk industri Kjemiske råvarer Gummivare- og plastindustri Mineralproduktindustri Metallindustri Ikke-jernholdige metaller Metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk og optisk industri. Oljeplattformer Transportmiddelindustri Møbelindustri og annen industri.. 75,2 107,7 115,0 75, ,4 118,0 0,3 6,2 2,6 82,0 102, ,2 84,2 99,2 105,7 2,7-3,5-4,9 75,0 107,8 115,1 75,3 114,7 118,2 0,4 6,4 2,7 85,2 98,4 110,4 85,6 99,3 109,5 0,5 0,9-0, 8 78,0 95,4 111,4 79,7 97,1 110,2 2, 2 1, ,5 102,5 112,6 39,4 93,7 109,4-7,3-8,6-2, 8 47,7 128,2 141,3 53,4 127,8 130,4 11,9-0,3-7,7 84,7 96,8 100,4 84,8 106,6 103,4 0,1 10,1 3, 0 76,7 110,3 11 1,1 69,0 111,4 113,3-10,0 1,0 2,0 120,9 116,4 113,0 113,3 118,1 119,9-6,3 1,5 6,1 77,0 100,1 110,1 82,3 111,8 104,5 6,9 11,7-5,1 85,9 95,3 106,3 95,3 109,8 98,7 10,9 15,2-7,1 46,0 105,1 105,3 53,2 111,5 111,8 15,7 6,1 6,2 75,1 113,9 121,6 77,0 138,5 124,5 2,5 21,6 2,4 92,0 98,8 107,9 95,0 109,0 116,6 3,3 10,3 8,1 104,5 100,6 110,1 103,9 110,7 121,3-0,6 10,0 10,2 67,5 120,5 124,6 70,0 130,1 137,3 3,7 8,0 10,2 69,3 115,0 124,1 64,6 125,8 127,7-6,8 9,4 2,9 55,8 119,2 123,5 60,4 131,4 132,2 8, ,0 87,5 100,1 107,9 81,8 121,6 127,6-6,5 21,5 18,3 67,3 110,7 117,3 61,8 105,0 116,6-8,2-5,1-0,6 54,0 130,2 134,2 60,6 132,6 141,1 12,2 1, 8 5,1 Kraftforsyning 70,7 74,7 92,0 70,3 86,3 89,6-0,6 15,5-2,6 Etter varetype: Innsatsvarer Investeringsvarer Konsumvarer, i alt Varige konsumvarer Ikke-varige konsumvarer Energivarer 74,3 106,9 112,6 77,8 115,2 115,5 4,7 7,8 2,6 72,2 109,7 116,9 69,2 119,8 125,0-4,2 9,2 6,9 80,7 111,2 121,9 77,9 112,5 120,6-3,5 1,2-1,1 49,0 128,1 136,0 54,5 132,2 141,7 11,2 3,2 4,2 82,5 106,2 117,0 78,4 107,3 115,0-5,0 1,0-1,7 103,4 94,7 100,7 99,5 82,8 98,1-3,8-12,6-2,6 Kilde SSB. 1 Vektgrunnlaget er bearbeidingsverdi til faktorpris. 20mregnet til standardmåned og korrigert for ulikt antall arbeidsdager pr. uke. 3Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (5N94). Se NOS C182 for nærmere om datte. Ukens statistikk nr. 46/98 28

37 Produksjonsindeks for industrien, september 1998 Tabell 4. Produksjonsindeksl. 1995=100. Periodetall etter næring og varetype. Ukekorrigert 2 Næring Januar September Endring i Apr.97- Jul.97- Apr.98- Jul.98- pst fra Pst. jun.97 sep.97 jun.98 sep.98 tilsv. kvartal endring forrige år Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning Olje- og gassutvinning 109,3 101,6 107,8 100,0-1,6 107,0 107,8 0,7 115,5 109,2 110,7 100,3-8,2 114,7 109,7-4,4 Industri og bergverksdrift Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Næringsmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemisk industri Kjemiske råvarer Gummivare- og plastindustri Mineralproduktindustri Metallindustri Ikke-jernholdige metaller Metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk og optisk industri Oljeplattformer Transportmiddelindustri Møbelindustri og annen industri 109,1 99,3 109,9 102,6 3,3 104,7 108,9 4,0 111,8 98,7 103,9 96,4-2,3 101,8 99,9-1,9 109,1 99,3 110,0 102,7 3,4 104,7 109,0 4,1 105,5 98,0 104,1 98,1 0,1 102,4 102,7 0,3 104,4 94,9 101,4 95,7 0,8 101,5 101,4-0,1 112,7 85,9 100,8 80,8-5,9 99,9 95,2-4,7 106,2 105,7 114,3 103,9-1,7 104,7 114,0 8,9 98,4 94,0 98,5 98,3 4,6 97,0 100,5 3,6 101,5 99,4 102,9 97,9-1,5 102,0 103,1 1,1 110,6 116,8 102,9 117,1 0,3 114,0 112,4-1,4 106,9 95,7 111,9 99,5 4,0 102,2 108,9 6,6 102,9 95,8 110,6 101,3 5,7 100,6 107,8 7,2 120,2 85,5 93,9 92,2 7,8 106,3 96,8-8,9 119,9 103,5 109,4 113,3 9,5 110,1 108,2-1,7 110,8 99,6 111,6 106,9 7,3 106,3 110,7 4,1 113,8 105,1 118,4 112,0 6,6 110,4 116,1 5,2 118,8 104,2 123,0 112,5 8,0 112,7 122,5 8,7 115,1 102,8 117,8 106,0 3,1 109,2 115,8 6,0 112,5 99,5 119,2 108,0 8,5 105,8 115,1 8,8 105,1 98,5 115,4 110,3 12,0 101,0 115,1 14,0 109,0 98,4 106,3 94,5-4,0 104,5 105,7 1,1 121,9 106,1 118,2 111,4 5,0 113,0 121,5 7,5 Kraftforsyning 82,7 79,1 82,2 82,1 3,8 84,8 91,0 7,3 Etter varetype: Innsatsvarer Investeringsvarer Konsumvarer, i alt Varige konsumvarer Ikke-varige konsumvarer Energivarer 108,0 97,9 108,4 102,8 5,0 103,6 107,5 3,8 109,8 99,6 114,1 104,7 5,1 104,6 112,8 7,8 114,1 104,6 112,7 103,7-0,9 110,0 111,5 1,4 120,8 104,4 117,2 109,5 4,9 112,4 121,6 8,2 110,2 101,9 109,2 100,2-1,7 106,9 107,4 0,5 105,2 99,6 101,3 93,5-6,1 104,9 102,4-2,4 Kilde SSB. i Vektgrunnlaget er bearbeidingsverdi til faktorpris. 20mregnet til standardmåned og korrigert for ulikt antall arbeidsdager pr. uke. 3Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN94). Se NOS C182 for nærmere om dette. Ukens statistikk nr. 46/98 29

38 Produksjonsindeks for industrien, september 1998 Tabell 5. Produksjonsindeksl. 1995=100. Periodetall etter næring og varetype. Rfiserier2 Januar - September Juli - September September Pst. Pst. Pst. Næring endring endring endring Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning ,5 107,1 0,6 102,3 100,5-1,8 109,7 109,6-0,1 Olje- og gassutvinning 114,4 109,3-4,5 110,3 101,1-8,3 106,0 103,1-2,7 Industri og bergverksdrift 103,9 107,8 3,8 99,9 102,8 2,9 115,7 118,2 2,2 Bergverksdrift 101,1 99,1-2,0 99,6 96,9-2,7 112,3 106,3-5,3 Industri 103,9 108,0 3,9 99,9 102,9 3,0 115,8 118,5 2,3 Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 101,6 101,9 0,3 99,0 98,6-0,4 111,3 109,8-1,3 Næringsmiddelindustri 100,6 100,4-0,2 95,8 96,1 0,3 112, ,7 Tekstil- og bekledningsindustri 98,9 93,9-5,1 85,8 80,5-6,2 113,7110, 1-3,2 Trelast- og trevareindustri 103,6 112,5 8,6 105,6 103,4-2,1 142,8131, 2-8,1 Treforedling 95,9 99,4 3,6 94,9 98,4 3,7 100,6102,7 2,1 Forlag og grafisk industri 101,0 102,0 1,0 100,1 97,9-2,2 111,8113,3 1,3 Oljeraffinering 113,8 112,2-1,4 117,9 118,1 0,2 111,6118,3 6,0 Kjemisk industri 101,8 108,1 6,2 96,3 100,0 3,8 109,6 103,8-5,3 Kjemiske råvarer 100,3 107,57, 296,6 102,1 5,7 105,0 97,3-7,3 Gummivare- og plastindustri 105,4 95,5-9,4 85,6 91,9 7,4 106,6 112,5 5,5 Mineralproduktindustri 109,4 107,3-1,9 104,1 113,4 8,9 121,8 124,3 2,1 Metallindustri 106,0 110,24,0 100,3 107,5 7,2 106,7 115,2 8,0 Ikke-jernholdige metaller 110,1 115, , ,4108, ,9 Metallvareindustri 111,9 121,3 8, 4 104,5 112,5 7,7 126,0 138,5 9,9 Maskinindustri 108,4 114,55,6 103,3 106,0 2,6 125,5 128,8 2,6 Elektroteknisk og optisk industri.. 104,8 113,88,6 99,6 107,7 8,1 124,9 133,2 6,6 Oljeplattformer 100,5 114,3 13,7 99,5110,9 11,5 109,2 129,0 18,1 Transportmiddelindustri 103,9 104,7 0,8 99,0 94,7-4,3 118,8 117,7-0,9 Møbelindustri og annen industri.. 111,9 120,0 7,2 106,2 111,1 4,6 135,7 142,1 4,7 Kraftforsyning 84,5 90,6 7,2 79,7 82,6 3,6 90,8 88,3-2,8 Etter varetype: Innsatsvarer 102,9 106,6 3,6 98,5 103,1 4,7 112,8 115,3 2,2 Investeringsvarer 103,9 111,8 7,6 100,2 104,8 4,6 118,3 126,1 6,6 Konsumvarer, i alt 109,2 110,5 1,2 105,5 104,0-1,4 123,0 121,1-1,5 Varige konsumvarer 111,5 120,3 7,9 104,5 109,3 4,6 137,7 143,0 3,8 Ikke-varige konsumvarer 105,7 106,0 0,3 102,6 100,3-2,2 117,6 115,0-2,2 Energivarer 104,6 101,9-2,6 100,4 94,1-6,3 99,4 96,7-2,7 Kilde SSB. 1 Vektgrunnlaget er bearbeidingsverdi til faktorpris. 2Underlagsmaterialet er kun periodisert til kalendermåned. 3Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN94). Se NOS C182 for nærmere om dette. Ukens statistikk nr. 46/98 30

39 Produksjonsindeks for industrien, september 1998 Tabell 6. Produksjonsindeks =100. Månedstall etter næring og varetype. Ukekorrigerte, sesongjusterte og Trendserier Næring2Type3 Jan.98 Olje- og gassutvinning, U 114,7 industri, bergverksdrift Pst. 4 3,2 og kraftforsyning S 109,7 Pst. 5-0,5 T 110,2 Pst. 6-1,1 Olje- og gassutvinning U 120,8 Pst. 4-0,7 S 118,1 Pst. 5-1,9 T 116,8 Pst. 6-9,7 Industri U 109,8 Pst. 4 4,2 S 107,6 Pst. 5-0,9 T 108,5 Pst. 62,2 Feb.98 Mar.98 Apr.98 Mai.98 Jun.98 Jul.98 Aug.98 Sep ,4 114,6 109,0 104,9 109,4 89,5 100,3 110,1 2,3 9,8-4,3-0,4 0,6-2,2-2,8 0,1 109,5 110,3 109,8 108,7 109,1 107,4 106,3 110,1-0,2 0,7-0,5-1,0 0,4-1,6-1,0 3,6 110,0 109,7 109,3 108,8 108,5 108,4 108,6 109,2-2,2-3,2-4,3-5,4-3,3-1,1 2,2 6,8 119,1 114,0 117,1 105,2 109,9 111,2 85,2 104,5-3,9 1,4-3,9-8,1-0,3-4,5-18,1-2,5 113,5 113,6 112,6 108,9 112,2 111,7 95,3 108,0-3,9 0,1-0,9-3,3 3,0-0,4-14,7 13,3 115,4 113,8 112,3 111,3 110,4 109,9 109,6 109,7-13,5-15,4-14,7-10,2-9,3-5,3-3,2 1,1 117,6 115,9 104,9 110,0 115,0 75,3 114,7 118,2 4,9 16,0-5,7 7,3 1,2 0,4 6,4 2,7 108,6 109,2 110,4 110,4 107,7 110,8 110,6 109,6 0,9 0,6 1,1-2,4 2,9-0,2-0,9 108,8 109,2 109,7 110,0 110,2 110,3 110,3 110,5 3,4 4,5 5,6 3,3 2,2 1,1 2,2 Nærings- og nytelsesmiddelindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemisk industri Metallindustri U 97,7 Pst. 4-1,7 S 103,7 Pst.5 1,5 T 103,4 Pst. 6-1,2 U 120,9 Pst. 4 31,7 S 118,1 Pst. 5 4,8 T 116,0 Pst. 61,0 U 104,7 Pst. 4-2,2 S 99,7 Pst. 5 0,7 T 98,7 Pst. 62,5 U 105,6 Pst. 4-1,3 S 103,8 Pst. 5-1,0 T 104,5 Pst. 61,2 U 114,0 Pst. 4-2,2 S 117,1 Pst. 5-5,0 T 119,8 Pst. 69,5 U 111,4 Pst. 4 8,3 S 106,3 Pst. 5 0,9 T 107,1 Pst. 615,8 U 110,4 Pst. 4-1,3 S 107,3 Pst. 5-0,4 T 108,7 Pst. 68,1 107,6 112,4 102,5 103,7 106,2 85,6 99,3 109,5-1,2 9,2-5,7 6,0-3,4 0,5 0,9-0,8 103,4 104,7 102,4 100,5 100,3 102,4 101,5 104,0-0,3 1,3-2,2-1,9-0,2 2,1-0,9 2,5 103,2 102,8 102,2 101,7 101,5 101,7 102,3 102,9-2,3-4,6-6,8-5,7-2,3 2,4 7,3 7,3 126,1 124,6 102,0 111,1 129,7 53,4 127,8 130,4 7,1 28,9-6,6 17,9 12,5 11,9-0,3-7,7 117,9 114,8 117,4 116,8 116,8 119,2 115,2 112,2-0,2-2,6 2,3-0,5 2,1-3,4-2,6 116,2 116,7 117,1 117,2 116,8 116,3 115,6 114,9 2,1 5,3 4,2 1,0-4,0-5,0-7,0-7,0 108,1 101,4 90,0 102,4 103,2 84,8 106,6 103,4 12,0 9,9-10,0 8,8 2,2 0,1 10,1 3,0 99,2 96,9 98,5 102,1 99,4 100,7 105,1 100,1-0,5-2,3 1,7 3,7-2,6 1,3 4,4-4,8 99,0 99,4 99,7 100,1 100,5 100,9 101,3 101,6 3,7 5,0 3,7 4,9 4,9 4,9 4,9 3,6 111,1 109,3 99,1 103,1 106,4 69,0 111,4 113,3 1,9 10,0-4,5 4,4 4,5-10,0 1,0 2,0 103,5 103,7 105,5 104,2 105,6 99,6 105,1 105,7-0,3 0,2 1,7-1,2 1,3-5,7 5,5 0,6 104,5 104,5 104,6 104,7 104,8 104,9 105,0 105,1 1,2 1,2 1,2 1,2 1,1 1,1 119,1 118,7 86,7 109,5 112,4 113,3 118,1 119,9 2,1 7,7-12,1-6,2-3,5-6,3 1,5 6,1 120,5 120,5 87,8 108,5 104,1 110,0 110,5 124,1 2,9-27,1 23,6-4,1 5,7 0,5 12,3 119,0 116,2 112,8 110,0 108,9 109,8 112,3 115,8-7,7-24,9-30,0-26,0-11,4 10,4 31,0 44,5 118,3 115,8 109,8 112,6 113,4 82,3 111,8 104,5 7,7 16,4 5,6 5,6 3,0 6,9 11,7-5,1 108,2 108,7 112,5 110,8 107,5 110,7 111,5 100,7 1,8 0,5 3,5-1,5-3,0 3,0 0,7-9,7 108,2 109,2 110,0 110,4 110,4 110,1 109,9 109,7 13,0 11,7 9,2 4,5-3,2-2,2-2,2 114,5 115,5 114,6 109,3 111,0 95,0 109,0 116,6 3,4 11,9-0,1 1,3 1,1 3,3 10,3 8,1 109,2 110,6 110,9 110,0 106,7 109,8 113,1 113,4 1,8 1,3 0,3-0,8-3,0 2,9 3,0 0,3 109,2 109,7 110,0 110,4 110,9 111,6 112,5 113,5 5,7 5,6 3,3 4,5 5,6 7,8 10,1 11,2 Kilde SSB. i Vektgrunnlaget er bearbeidingsverdi til faktorpris. 2Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN94). Se NOS C182 for nærmere om dette. 3U er ukekorrigert serie, S er sesongjustert serie og T er trendserien. 4Prosent endring siste 12 måneder. 5Endring fra foregående måned. 6Endring fra foregående måned omregnet til årsvekst. Ukens statistikk nr. 46/98 31

40 Produksjonsindeks for industrien, september 1998 Tabell 6 (forts.). Produksjonsindeksl. 1995=100. Månedstall etter næring og varetype. Ukekorrigerte, sesongjusterte og Trendserier Næring2Type3 Jan.98 Feb.98 Mar.98 Apr.98 Mai.98 Jun.98 Jul.98 Aug.98 Sep.98 Metallvareindustri U 127,2 Pst. 4 7,3 S 119,5 Pst. 5-1,2 T 121,2 Pst. 611,6 Maskinindustri U 117,3 Pst. 4 6,0 S 112,2 Pst. 5-3,6 T 116,1 Pst. 65,3 Elektroteknisk og optisk U 113,1 industri Pst. 4 7,2 S 111,3 Pst. 5-4,2 T 112,7 Pst. 611,3 Oljeplattformer U 110,8 Pst. 4 14,1 S 107,7 Pst. 5-7,6 T 111,2 Pst. 612,7 Transportmiddelindustri U 113,9 Pst. 4 7,1 S 105,9 Pst. 5-0,2 T 108,1 Pst. 6-4,3 Kraftforsyning U 111,6 Pst. 4 17,4 S 90,9 Pst. 5-1,2 T 91,9 Pst. 6-26,6 135,2 134,2 114,4 122,5 132,0 70,0 130,1 137,3 9,7 29,4-7,4 13,6 5,6 3,7 8,0 10,2 122,5 123,6 123,1 125,8 123,6 128,2 126,0 126,6 2,5 0,9-0,4 2,2-1,7 3,7-1,7 0,5 122,1 123,0 123,9 124,7 125,4 126,0 126,5 127,1 9,3 9,2 9,1 8,0 6,9 5,9 4,9 5,8 128,2 125,2 113,2 116,1 124,2 64,6 125,8 127,7 6,4 27,9-5,7 12,5 1,7-6,8 9,4 2,9 114,3 119,0 120,4 119,6 117,1 117,6 116,5 115,7 1,9 4,1 1,2-0,7-2,1 0,4-0,9-0,7 116,6 116,9 117,2 117,5 117,7 117,9 118,1 118,4 5,3 3,1 3,1 3,1 2,1 2,1 2,1 3,1 122,1 119,5 108,9 118,9 129,7 60,4 131,4 132,2 6,5 24,9-5,6 16,0 8,4 8,2 10,2 7,0 113,3 115,1 117,3 118,7 116,8 120,3 119,4 118,1 1,8 1,6 1,9 1,2-1,6 3,0-0,7-1,1 113,9 115,2 116,6 117,7 118,4 118,8 119,1 119,4 13,6 14,6 15,6 11,9 7,4 4,1 3,1 3,1 129,3 118,9 115,1 113,0 118,2 81,8 121,6 127,6 22,8 24,5 7,3 14,3 8,3-6,5 21,5 18,3 112,2 111,6 112,7 110,9 111,9 109,2 119,6 119,4 4,2-0,5 1,0-1,6 0,9-2,4 9,5-0,2 111,5 111,3 111,3 111,6 112,6 114,1 115,8 117,3 3,3-2,1 3,3 11,3 17,2 19,4 16,7 119,5 115,9 102,0 106,0 110,8 61,8 105,0 116,6 3,7 19,6-10,1 7,5-3,7-8,2-5,1-0,6 106,2 108,3 108,8 108,7 104,4 105,0 104,3 106,5 0,3 2,0 0,5-0,1-4,0 0,6-0,7 2,1 107,7 107,2 106,8 106,5 106,3 106,1 106,0 106,0-4,4-5,4-4,4-3,3-2,2-2,2-1,1 107,1 107,9 94,2 75,9 76,5 70,3 86,3 89,6 18,1 17,3 1,9-5,1 0,9-0,6 15,5-2,6 87,2 93,7 92,5 89,9 96,4 96,7 112,7 103,4-4,1 7,5-1,3-2,8 7,2 0,3 16,5-8,3 90,4 90,3 91,4 93,3 95,3 97,5 99,6 101,3-17,9-1,3 15,6 28,0 29,0 31,5 29,1 22,5 Etter varetype: Innsatsvarer S 109,3 Pst. 4 3,8 S 106,9 Pst. 5-0,2 T 106,7 Pst. 61,1 113,0 111,4 103,3 108,8 113,1 77,8 115,2 115,5 3,1 12,0-5,4 5,5 1,3 4,7 7,8 2,6 106,6 106,6 108,8 109,2 105,5 111,1 110,3 108,0-0,3 2,1 0,4-3,4 5,3-0,7-2,1 107,1 107,6 108,3 108,9 109,5 109,9 110,1 110,1 4,6 5,7 8,1 6,9 6,8 4,5 2,2 Investeringsvarer U 114,1 Pst. 4 9,7 S 108,3 Pst. 5-4,0 T 111,6 Pst. 66,7 Konsumvarer, i alt u 109,4 Pst. 4 0,1 S 111,0 Pst. 5-1,3 T 112,5 Pst. 6-1,1 Energivarer U 115,0 Pst. 4 2,5 S 106,3 Pst. 5-4,0 T 107,5 Pst. 6-8,5 124,9 120,2 109,0 113,1 120,2 69,2 119,8 125,0 10,7 25,1-3,7 12,6 3,9-4,2 9,2 6,9 111,1 113,4 114,4 114,3 112,8 114,1 113,6 114,4 2,6 2,1 0,9-0,1-1,3 1,2-0,4 0,7 112,3 112,8 113,3 113,7 113,8 113,9 114,0 114,3 7,8 5,5 5,5 4,3 1,1 1,1 1,1 3,2 121,8 122,9 107,7 112,9 117,6 77,9 112,5 120,6 2,8 15,4-7,5 6,4-1,8-3,5 1,2-1,1 112,7 113,6 112,8 112,3 110,6 110,5 111,5 111,7 1,5 0,8-0,7-0,4-1,5-0,1 0,9 0,2 112,5 112,5 112,3 111,9 111,5 111,3 111,4 111,9-2,1-4,2-4,2-2,1 1,1 5,5 112,8 109,0 108,4 95,9 99,7 99,5 82,8 98,1-0,3 4,1-3,1-7,7-3,8-12,6-2,6 106,7 105,5 104,4 101,2 108,0 104,8 93,6 104,6 0,4-1,1-1,0-3,1 6,7-3,0-10,7 11,8 106,4 105,3 104,5 104,0 103,8 103,9 104,1 104,5-11,6-11,7-8,7-5,6-2,3 1,2 2,3 4,7 Kilde SSB. 1 Vektgrunnlaget er bearbeidingsverdi til faktorpris. 2Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN94). Se NOS C182 for nærmere om dette. 3U er ukekorrigert serie, S er sesongjustert serie og T er trendserien. 4 Prosent endring siste 12 måneder. 5 Endring fra foregående måned. 6Endring fra foregående måned omregnet til årsvekst. Ukens statistikk nr. 46/98 32

41 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell t Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper NACE Bedrifter Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad' Bruttofortjenestel kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Detaljhandel ialt , ,1 50 Detaljhandel med motorkjøretøyer, motorsykler og drivstoff , , Detaljhandel med motorkjøretøyer , , Detaljhandel med deler og utstyr til motorkjøretøyer , , Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr , , Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler , ,5 52 Detaljhandel med handelsvarer, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler , , Butikkh. med bredt vareutvalg , , Butikkh. med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler , , Butikkh. med bredt vareutvalg ellers , , Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger , , Butikkh. med frukt og grønnsaker , , Butikkh. med kjøtt og kjøttvarer , , Butikkh. med fisk og skalldyr , , Butikkh. med bakervarer, konditorvarer, sjokolade og drops , , Butikkh. med bakervarer og konditorvarer , , Butikkh. med sjokolade og drops , , Butikkh. med drikkevarer , , Butikkh. med vin og brennevin , , Butikkh. med drikkevarer ellers , , Butikkh. med tobakksvarer , , Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler ellers , , Butikkh. med helsekost , , Butikkh. med kaffe og te , , Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted , , Butikkh. med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler , , Butikkh. med apotekvarer , , Butikkh. med medisinske og ortopediske artikler , , Butikkh. med kosmetikk og toalettartikler , , Butikkh. med andre nye varer , , Butikkh. med tekstiler og utstyrsvarer , , Butikkh. med klær , , Butikkh. med skotøy, reiseeffekter av lær og lærvarer , , Butikkh. med skotøy , , Butikkh. med reiseeffekter av lær og lærimitasjoner og varer av lær , , Butikkh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler , , Butikkh. med belysningsutstyr , , Butikkh. med kjøkkenutstyr, glass og steintøy , , Butikkh. med møbler , , Butikkh. med innredningsartikler ikke nevnt annet sted , , Butikkh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter , , Butikkh. med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn , , Butikkh. med plater, musikk- og videokassetter , , Butikkh. med musikkinstrumenter og noter , , Butikkh. med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer , ,5 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 33

42 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 1 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper NACE Bedrifter Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste l kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Butikkh. med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer , , Butikkh. med jernvarer , , Butikkh. med fargevarer , , Butikkh. med trelast , , Butikkh. med byggevarer ikke nevnt annet sted , , Butikkh. med boker, papir, aviser og blader , , Butikkh. med boker og papir , , Butikkh. ellers , , Butikkh. med ur, foto- og optiske artikler , , Butikkh. med gull- og sølvvarer , , Butikkh. med fritidsutstyr, spill og leker , , Butikkh. med blomster og planter , , Butikkh. med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr , , Butikkh. med tapeter og gulvbelegg , , Butikkh. med tepper , , Butikkh. ikke nevnt annet sted , , Butikkh. med brukte varer , , Butikkh. med antikviteter , , Butikkh. med brukte klær , , Butikkh. med brukte varer ellers , , Detaljhandel utenom butikk , , Postordrehandel , , Postordreh. med bredt vareutvalg , , Postordreh. med tekstiler, utstyrsvarer, klær, skotøy, reiseeffekter og lærvarer , , Postordreh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler , , Postordreh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter , , Postordreh. med boker, papir, aviser og blader , , Postordreh. med annet spesialisert vareutvalg , , Torghandel , , Detaljhandel utenom butikk ellers , ,4 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 34

43 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 2. Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter varehovedgrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste l kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Detaljhandel ialt , ,1 110 Nærings- og nytelsesmidler , ,2 210 Skotøy , ,3 220 Bekledningsvarer , ,0 240 Varer for sport og fritid (unntatt bekledningsvarer) , ,7 260Kjøkkenutstyr (untatt serviser og elektriske husholdningsapparater) , ,5 270 Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , ,4 290 Lamper med tilbehør , ,9 310 Møbler , ,2 340 Tekstilvarer , ,7 410 Elektriske husholdningsapparater , ,9 510 TV, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , ,1 610 Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , ,8 710Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , ,1 810 Diverse varer , ,9 1 Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 35

44 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3. Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste l kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Detaljhandel med motorkjøretøyer I alt 5101V, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjons , produkter, fotoutstyr, data og musikk , Bilstereoutstyr (radio, kassettspiller, CD-spiller, høyttalere etc.) , øvrige varer og utstyr til radio, video, satellitt- og kommunikasjonsprodukter, foto, data og musikk 53 0, Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Nye personbiler, stasjonsvogner, varebiler og lette lastebiler (under ca kg totalvekt) , Brukte personbiler, stasjonsvogner, varebiler og lette lastebiler (under ca kg totalvekt) , Lastebiler og busser (over ca kg totalvekt) , Dekk til motorkjøretøy , Motor- og girsmoremidler , Deler og rekvisita til motorkjøretøyer , Tilhengere med utstyr og deler , Campingvogner med utstyr og deler , Bensin , øvrige kjøretøy, drivstoff og brensel , Næring : Detaljhandel med deler og utstyr til motorkjøretøyer I alt , Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Dekk til motorkjøretøy , Motor- og girsmoremidler , Deler og rekvisita til motorkjøretøyer , øvrige kjøretøy, drivstoff og brensel , øvrige varer , Næring : Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr I alt , Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Motorsykler, mopeder , Deler og rekvisita til motorkjøretøyer , øvrige kjøretøy, drivstoff og brensel , øvrige varer , Næring 50.5: Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Matvarer , Kioskvarer , Iskrem , Sjokolade, sukkertøy, potetgull o.l. snacks , Mineralvann og lettøl (klasse A-B) , Tobakksvarer , Varer for sport og fritid (unntatt bekledningsvarer) , V, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , CD-plater, musikk- og videokassetter, filmer og lydbånd , øvrige varer og utstyr til radio, video, satellitt- og kommunikasjonsprodukter, foto, data og musikk , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 36

45 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, '1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste l kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter 710 Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Dekk til motorkjøretøy , Motor- og girsmoremidler , Deler og rekvisita til motorkjøretøyer , Tilhengere med utstyr og deler , Fyringsolje og -parafin , Bensin , Diesel , øvrige kjøretøy, drivstoff og brensel , Boker , Aviser, tidskrifter, blader , Leker, hobbyartikler, formingsmateriell , Toalettpapir, servietter og annet husholdningspapir , Vaske- og rengjøringsartikler , Lyspærer, sikringer og batterier , øvrige varer , Næring : Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler I alt , Nærings- og nytelsesmidler , l60matvarer , Kaffe, te , Hermetikk , Torrvarer , ll4konserver , ll5juice,saft , Helsekost , Diabetikervarer , Barnemat , Dyremat , st, melk, andre meieriprodukter og egg , Poteter, grønnsaker, frukt og bær (ferskvarer) , Brod, kaker, boller o.l. konditorvarer , Konsumentpakkede frysevarer og konserver (fisk, kjøtt, grønnsaker, etc.) , Kjøtt og kjøttvarer (unntatt konsumentpakkede frysevarer og konserver) , Kjøtt av storfe, vilt og hval , Kylling og fjørfekjøtt ellers , Innmat, deiger og farser , Polsepålegg og annet kjøttpålegg , Middagspolser, wienerpølser o.l. pølser , Annet kjøtt og kjøttvarer , Fisk og fiskevarer (untatt konsumentpakkede frysevarer og konserver) , Fersk, frossen, saltet, røkt eller tørket fisk , Fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding, etc , Skalldyr (ferske og frosne) , Annen fisk og fiskevarer , Andre nærings- og nytelsesmidler , Kioskvarer , Iskrem , l24sjokolade, sukkertøy, potetgull o.l. snacks , Mineralvann og lettøl (klasse A-B) , Tobakksvarer , (klasse C-F) , l28alkoholfrie viner, likør- og spritessenser , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 37

46 Avanseundersokelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste l kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter 210 Skotøy , Bekledningsvarer , Varer for sport og fritid (unntatt bekledningsvarer) , Kjøkkenutstyr (untatt serviser og elektriske husholdningsapparater) , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , Lamper med tilbehør , Tekstilvarer , Elektriske husholdningsapparater , V, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Apotekervarer , Bleier, salver, pudder o.l. barneartikler , Kosmetikk og produkter for personlig hygiene , Skrivemateriell og kontorrekvisita , Boker , Aviser, tidskrifter, blader , Leker, hobbyartikler, formingsmateriell , Toalettpapir, servietter og annet husholdningspapir , Vaske- og rengjøringsartikler , Blomster, planter, busker , Gjødning og såvarer , Lyspærer, sikringer og batterier , øvrige varer , Næring : Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers I alt , Skotøy , Bekledningsvarer , Undertøy, T-skjorter, sokker, strømper, luer, votter, etc , Sports- og fritidsklær , øvrige bekledningsvarer , Varer for sport og fritid (unntatt bekledningsvarer) , Vinterutstyr for sport og fritid (ski, snowboard, skøyter, kjelker, pulker o.l ) , Sykler og sykkelutstyr , Vår-, sommer- og høstvarer for sport og fritid (ikke nevnt annet sted) , Fiskeutstyr for sport og fritid (stenger, sneller, teiner, garn o.l.) , Våpen, ammunisjon , Propan- og campingutstyr (telt, soveposer, sekker, o.l ) , Sjosportutstyr (dykkerutstyr, redingsvester, seilbrett, kanoer o.l.) , Trim- og vektlofterutstyr , Andre varer for sport og fritid , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med frukt og grønnsaker I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Poteter, grønnsaker, frukt og bær (ferskvarer) , øvrige nærings- og nytelsesmidler , øvrige varer , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 38

47 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste' kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med kjøtt og kjøttvarer I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Kjøtt og kjøttvarer (unntatt konsumentpakkede frysevarer og konserver) , Øvrige nærings- og nytelsesmidler , Næring : Butikkhandel med fisk og skalldyr I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Fisk og fiskevarer (untatt konsumentpakkede frysevarer og konserver) , Fersk, frossen, saltet, røkt eller tørket fisk , Fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding, etc , Skalldyr (ferske og frosne) , Annen fisk og fiskevarer , Øvrige nærings- og nytelsesmidler , Næring : Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Brod, kaker, boller o.l. konditorvarer , Iskrem , Mineralvann og lettøl (klasse A-B) , Øvrige nærings- og nytelsesmidler , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med sjokolade og drops I alt , Nærings- og nytelsesmidler , A171 Kioskvarer , Iskrem , Sjokolade, sukkertøy, potetgull o.l. snacks , Mineralvann og lettøl (klasse A-B) , Tobakksvarer , Øvrige nærings- og nytelsesmidler , Aviser, tidskrifter, blader , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med vin og brennevin I alt , Nærings- og nytelsesmidler , (klasse C-F) , Alkoholfrie viner, likør- og spritessenser , Vin, brennevin , Øvrige nærings- og nytelsesmidler , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med drikkevarer ellers I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Mineralvann og lettøl (klasse A-B) , (klasse C-F) , Øvrige nærings- og nytelsesmidler , Øvrige varer , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 39

48 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste l kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med tobakksvarer I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Sjokolade, sukkertøy, potetgull o.l. snacks , Mineralvann og lettøl (klasse A-B) , Tobakksvarer , Øvrige nærings- og nytelsesmidler , Aviser, tidskrifter, blader , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med helsekost I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Helsekost , Øvrige nærings- og nytelsesmidler , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med kaffe og te I alt , Kaffe, te , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted I alt , Næring : Butikkhandel med apotekervarer I alt , Apotekervarer , Ortopedisk utstyr og sykepleieartikler , Bleier, salver, pudder o.l. barneartikler , Kosmetikk og produkter for personlig hygiene , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med medisinske og ortopediske artikler I alt , Ortopedisk utstyr og sykepleieartikler , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler I alt , Kosmetikk og produkter for personlig hygiene , Vesker, mapper, lommebøker, kofferter og andre reiseffekter , Øvrige varer , i Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 40

49 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Salgsinntekter Solgte handelsvarer Varekostnad Bruttofortjeneste kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer I alt , Møbler , Tekstilvarer , Møbeltekstiler , Garn, sytråd, broderiartikler o I , Sengetøy, dyner, hånklær, duker o.l. utstyrsvarer , Tepper (gulv), løpere , Stoffer til klær og utstyrsvarer (metervare) , Gardiner, dekorasjonsstoffer , Husflidstekstiler , Andre tekstilvarer , Elektriske husholdningsapparater , Sy- og strikkemaskiner , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med klær I alt , Skotøy , Bekledningsvarer , Bekledningsvarer av pels og skinn , Undertøy, T-skjorter, sokker, strømper, luer, votter, etc , Barneklær , Ungdomsklær , Sports- og fritidsklær , Dameklær , Herreklær , Andre bekledningsvarer , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , Tekstilvarer , Garn, sytråd, broderiartikler o.l , Sengetøy, dyner, hånklaer, duker o.l. utstyrsvarer , Gardiner, dekorasjonsstoffer , Øvrige tekstilvarer , Kosmetikk og produkter for personlig hygiene , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med skotøy I alt , Skotøy , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med reiseeffekter av lær og lærimitasjoner og varer av lær I alt , Vesker, mapper, lommebøker, kofferter og andre reiseffekter , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med belysningsutstyr I alt , Lamper med tilbehør , Øvrige varer , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 41

50 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Salgsinntekter' Solgte handelsvarer Varekostnad Bruttofortjenestel kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med kjøkkenutstyr, glass og steintøy I alt , Kjøkkenutstyr (untatt serviser og elektriske husholdningsapparater) , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , Keramikk, porselen, steintøy - merkevarer , Keramikk, porselen, steintøy - billigvarer , Glass (munnblåst, håndlaget, prefabrikert, resirkulert) , Jule- og påskeartikler , Andre serviser, pynte- og utstyrsvarer , Møbler , Fritidsmøbler , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Toalettpapir, servietter og annet husholdningspapir , Lyspærer, sikringer og batterier , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med møbler I alt , Kjøkkenutstyr (untatt serviser og elektriske husholdningsapparater) , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , Keramikk, porselen, steintøy - merkevarer , Keramikk, porselen, steintøy - billigvarer , Glass (munnblåst, håndlaget, prefabrikert, resirkulert) , Jule- og påskeartikler , Andre serviser, pynte- og utstyrsvarer , Lamper med tilbehør , Møbler , Sofagrupper , Hvilestoler , Sofabord , Soveromsmobler , Madrasser , Reoler, seksjoner og andre oppbevaringsmøbler , Spiseromsmobler (skap, bord, stoler) , l8 Kjøkkenmøbler , Barne- og ungdomsmøbler , Entremøbler , Fritidsmøbler , Andre møbler , Tekstilvarer , Sengetøy. dyner, hånklær, duker o.l. utstyrsvarer , Tepper (gulv), løpere , Gardiner, dekorasjonsstoffer , Øvrige tekstilvarer , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Blomster, planter, busker , Lyspærer, sikringer og batterier , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med innredningsartikler ikke nevnt annet sted I alt , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , Tekstilvarer , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Øvrige varer , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 42

51 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad ibruttofortjeneste l kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn I alt , Lamper med tilbehør , Elektriske husholdningsapparater , Hjemmefrysere, kombinasjonsskap og kjoleskap , Komfyrer, kokeplater og komfyrtopper , Mikrobølgeovner , l4 Kjøkkenmaskiner , Brodristere, kaffetraktere, vaffeljern o.l. elektrisk kjøkkenutstyr , Vaskemaskiner, tørketromler og tørkeskap , Varmeovner , l8 Støvsugere , Strykejern , Sy- og strikkemaskiner , Barbermaskiner, elektriske tannbørster, krolltenger, hårtørrere , Oppvaskmaskiner , Andre elektriske husholdningsartikler , V, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , V-apparater , Stereoanlegg , Bærbar radio, kassettspiller, CD-spiller o.l , Høyttalere (unntatt bilhøyttaler) , Videospillere , Antenner, forsterkere og annet tilleggsutstyr til radio, TV, video etc , Bilstereoutstyr (radio, kassettspiller, CD-spiller, høyttalere etc.) , Videokamera med utstyr , Satelittprodukter med utstyr , Kamera og utstyr for fotografering, fotofilm , Datamaskiner med tilbehør, programvare , CD-plater, musikk- og videokassetter, filmer og lydbånd , Telefoner med utstyr (untatt trådløse telefoner og mobiltelefoner) , S27 Trådløse telefoner, telefonsvarere og personsøkere med utstyr , Mobiltelefon med utstyr , Telefaks med utstyr , Kopimaskiner med utstyr 782 0, Andre produkter for TV, musikkanlegg, video, satelitt, kommunikasjon, foto, data og musikk , Lyspærer, sikringer og batterier , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med plater, musikk- og videokassetter I alt , V, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , CD-plater, musikk- og videokassetter, filmer og lydbånd , Øvrige varer og utstyr til radio, video, satellitt- og kommunikasjonsprodukter, foto, data og musikk , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter I alt , Musikkinstrumenter, noter , øvrige varer , Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 43

52 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste i kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med bredt vareutvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer I alt , Kjøkkenutstyr (untatt serviser og elektriske husholdningsapparater) , Elektriske husholdningsapparater , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Trelast , Bygningsplater , Ferdigpaneler (baderomspanel, tynnpaneler o.l ) , Parkett- og tregulv , Innredninger til kjøkken, bad, garderobe , Veggbelegg (vinyl, papirm tekstil, overmalbar tapet, etc.) , Gulvbelegg (vinyl, linoleum, kork, etc.) , Keramiske fliser , Sement , Blokker , Takprodukter , Lim, fugemasse, sparkel, etc , Maling og lakkprodukter , Verktoy og redskap for maling, tapetsering ol , Håndverktøy og -redskaper (untatt elektriske artikler) , Elektrisk og motorisert verktøy og redskaper for hus og hage , Hageredskap (untatt elektrisk og motorisert utstyr) , Beslagvarer , Ror og sanitæranlegg (VVS) , Andre byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med jernvarer I alt , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Lim, fugemasse, sparkel, etc , Håndverktøy og -redskaper (untatt elektriske artikler) , Elektrisk og motorisert verktøy og redskaper for hus og hage , Hageredskap (untatt elektrisk og motorisert utstyr) , Beslagvarer , Øvrige byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med fargevarer I alt , Tekstilvarer , Tepper (gulv), løpere , Gardiner, dekorasjonsstoffer , Øvrige tekstilvarer , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Veggbelegg (vinyl, papirm tekstil, overmalbar tapet, etc.) , Gulvbelegg (vinyl, linoleum, kork, etc.) , Keramiske fliser , Lim, fugemasse, sparkel, etc , Maling og lakkprodukter , Verktoy og redskap for maling, tapetsering o.l , Beslagvarer , Øvrige byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Øvrige varer , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 44

53 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter Varekostnad Bruttofortjeneste kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med trelast I alt Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper Trelast Øvrige byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper Øvrige varer ,0 96,4 46,2 50,2 3, Næring : Butikkhandel med byggevarer ikke nevnt annet sted I alt , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Keramiske fliser , Ror og sanitæranlegg (WS) , Øvrige byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med bøker og papir I alt , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , Møbler , TV, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , Skrivemateriell og kontorrekvisita , Boker , Aviser, tidskrifter, blader , Leker, hobbyartikler, formingsmateriell , Toalettpapir, servietter og annet husholdningspapir , Vesker, mapper, lommebøker, kofferter og andre reiseffekter , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med ur, foto- og optiske artikler I alt , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , W, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , TV-apparater , Stereoanlegg , Bærbar radio, kassettspiller, CD-spiller o.l , Høyttalere (unntatt bilhoyttaler) 317 0, Videospillere , Antenner, forsterkere og annet tilleggsutstyr til radio, TV, video etc , Bilstereoutstyr (radio, kassettspiller, CD-spiller, høyttalere etc.) 956 0, Videokamera med utstyr , Kamera og utstyr for fotografering, fotofilm , Datamaskiner med tilbehør, programvare , CD-plater, musikk- og videokassetter, filmer og lydbånd , Telefoner med utstyr (unntatt trådløse telefoner og mobiltelefoner) , Trådløse telefon, telefonsvarer og personsøker med utstyr 581 0, Mobiltelefon med utstyr , Andre produkter for TV, musikkanlegg, video, satelitt, kommunikasjon, foto, data og musikk , Ur, lenker og remmer , Briller andre optiske artikler , Øvrige varer , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 45

54 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad Bruttofortjeneste' kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med gull- og sølvvarer I alt , Ur, lenker og remmer , Gull- og solwarer, smykker o.l , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med fritidsutstyr, spill og leker lait , Skotoy , Bekledningsvarer , Undertøy, T-skjorter, sokker, strømper, luer, votter, etc , Sports- og fritidsklær , Øvrige bekledningsvarer , Varer for sport og fritid (unntatt bekledningsvarer) , Vinterutstyr for sport og fritid (ski, snowboard, skoyter, kjelker, pulker o.l.) , Sykler og sykkelutstyr , Vår-, sommer- og høstvarer for sport og fritid (ikke nevnt annet sted) , Fiskeutstyr for sport og fritid (stenger, sneller, teiner, garn o.l.) , Våpen, ammunisjon , Propan- og campingutstyr (telt, soveposer, sekker, o.l ) , Sjøsportutstyr (dykkerutstyr, redingsvester, seilbrett, kanoer o.l.) , Trim- og vektlofterutstyr , Andre varer for sport og fritid , Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Fritidsbåter , Båtutstyr , Påhengsmotorer og andre båtmotorer , Øvrige kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Leker, hobbyartikler, formingsmateriell , øvrige varer , Næring : Butikkhandel med blomster og planter ialt , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , Blomster, planter, busker , Gjodning og såvarer , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr I alt , V, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , Datamaskiner med tilbehør, programvare , Mobiltelefoner med utstyr , Telefaks med utstyr , Kopimaskiner med utstyr , øvrige varer og utstyr til radio, video, satellitt- og kommunikasjonsprodukter, foto, data og musikk , Skrivemateriell og kontorrekvisita , Øvrige varer , Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 46

55 Avanseundersokelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Solgte handelsvarer Salgsinntekter' Varekostnad' Bruttofortjenestel kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Butikkhandel med tapeter og gulvbelegg I alt , Tekstilvarer , Tepper (gulv), løpere , Øvrige tekstilvarer , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Parkett- og tregulv , Veggbelegg (vinyl, papirm tekstil, overmalbar tapet, etc.) , Gulvbelegg (vinyl, linoleum, kork, etc.) , Lim, fugemasse, sparkel, etc , Maling og lakkprodukter , Verktøy og redskap for maling, tapetsering o.l , Øvrige byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med tepper I alt , Tekstilvarer , Tepper (gulv), løpere , Øvrige tekstilvarer , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel ikke nevnt annet sted I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Bekledningsvarer , Varer for sport og fritid (unntatt bekledningsvarer) , Kjøkkenutstyr (untatt serviser og elektriske husholdningsapparater) , Serviser, pynte- og utstyrsvarer (untatt kjøkkenutstyr) , Tekstilvarer , Byggevarer, fargevarer, beslagvarer og hageredskaper , Kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Fyringsolje og -parafin , Øvrige kjøretøy og utstyr, drivstoff og brensel , Leker, hobbyartikler, formingsmateriell , Kjæledyr og artikler for kjæledyr , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med antikviteter I alt , Antikviteter , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med brukte klær I alt , Skotøy , Bekledningsvarer , Øvrige varer , Næring : Butikkhandel med brukte varer ellers I alt , Møbler , Boker , Antikviteter , Øvrige varer , 'Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 47

56 Avanseundersøkelsen. Detaljhandel, 1996 Tabell 3 (forts.). Salgsinntekter, varekostnad og bruttofortjeneste, etter næringsundergrupper og varegrupper Varehovedgrupper Salgsinntekter' Solgte handelsvarer Varekostnad Bruttofortjeneste l kr Prosent kr kr Prosent av andel salgsinntekter Næring : Postordrehandel med bredt vareutvalg I alt , Næring : Postordrehandel med tekstiler, utstyrsvarer, klær, skotøy, reiseeffekter og lærvarer I alt , Bekledningsvarer , Øvrige varer , Næring : Postordrehandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler I alt , Næring : Postordrehandel med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter I alt , TV, musikkanlegg, video-, satelitt- og kommunikasjonsprodukter, fotoutstyr, data og musikk , Øvrige varer , Næring : Postordrehandel med bøker, papir, aviser og blader I alt , Broker , Øvrige varer , Næring : Postordrehandel med annet spesialisert vareutvalg I alt , Næring : Torghandel I alt , Næring : Detaljhandel utenom butikk ellers I alt , Nærings- og nytelsesmidler , Øvrige varer , Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 48

57 Strukturstatistikk. Varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater, 1996 Tabell 1. Hovedtall, etter næringsundergruppe Nace Bedrifter Sysselsatte Omsetning bonns- Bruttokostnader' investering' Mill. kr Totalt Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler Handel med motorkjøretøyer Agentur og engroshandel med motorkjøretøyer Detaljhandel med motorkjøretøyer Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer Agentur og engroshandel med deler og utstyr til motorkjøretøyer Detaljhandel med deler og utstyr til motorkjøretøyer Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Agentur- og engroshandel med motorsykler, deler og utstyr Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer Agentur- og engroshandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler Agenturhandel Agenturhandel med jordbruksråvarer, levende dyr, tekstilråvarer og innsatsvarer Agenturhandel med brensel, drivstoff, malm, metaller og industrekjemikaler Agenturhandel med tommer, trelast og byggevarer Agenturhandel med maskiner, produksjonsutstyr, båter og fly Agenturhandel med møbler, husholdningsvarer og jernvarer Agenturhandel med tekstiler, klær, skotøy og lærvarer Agenturhandel med nærings og nytelsesmidler Agenturhandel med spesialisert vareutvalg ellers Agenturhandel med bredt vareutvalg Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med korn, såvarer og fôr Engroshandel med blomster og planter Engroshandel med levende dyr Engroshandel med huder, skinn og lær Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler Engroshandel med frukt og grønnsaker Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett Engroshandel med drikkevarer Enroshandel med vin og brennevin Engroshandel med drikkevarer ellers Engroshandel med tobakksvarer Engroshandel med sukker, sjokolade og drops Engroshandel med kaffe, te, kakao og krydder Engroshandel med andre næringsmidler som fisk og skalldyr Engroshandel med fisk og skalldyr Engroshandel med spesialisert utvalg av nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted Engroshandel med bredt utvalg av nærings- og nytelsesmidler Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 49

58 Strukturstatistikk. Varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater, 1996 Tabell 1 (forts.). Hovedtall, etter næringsundergruppe Nace Bedrifter Sysselsatte Omsetning' Lønns- Bruttokostnader investering' Mill. kr 51.4 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk Egroshandel med tekstiler og utstyrsvarer Engroshandel med klær og skotøy Engroshandel med klær Engroshandel med skotøy Engroshandel med elektrisk husholdningsytstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter Engroshandel med belysningsutstyr Engroshandel med elektriske husholdningsapparater Engroshandel med radio og fjernsyn Engroshandel med plater, musikk og videokassetter Engroshandel med kjøkkenutstyr, glass, tapeter og rengjøringsmidler Engroshandel med kjøkkenutstyr, glass og steintøy Engroshandel med tapeter og rengjøringsmidler Engroshandel med parfyme og kosmetikk Engroshandel med sykepleievarer og apotekvarer Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ellers Engroshandel med boker, aviser og blader Engroshandel med møbler og innredningsartikler Engroshandel med gulvbelegg og gulvtepper Engroshandel med reiseeffekter og lærvarer Engroshandel med ur, foto og optiske artikler Engroshandel med gull og sølvvarer Engroshandel med sports og fritidsutstyr, spill og leker Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ikke nevnt annet sted Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap Engroshandel med drivstoff og brensel Engroshandel med metaller og metallholdig malm Engroshandel med tommer, trelast, byggevarer og sanitærutstyr Engroshandel med tommer Engroshandel med trelast Engroshandel med fargevarer Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr Engroshandel med kjemiske produkter Engroshandel med innsatsvarer ellers Engroshandel med papir og papp Engroshandel med innsatsvarer ikke nevnt annet sted Engroshandel med avfall og skrap Engroshandel med maskiner og utstyr Engroshandel med maskinverktøy Engroshandel med maskiner og utstyr for byggeog anleggsvirksomhet Engroshandel med maskiner og utstyr for tekstilproduksjon Engroshandel med maskiner og utstyr for kontor Engroshandel med maskiner og utstyr for industri, handel, transport og tjenesteyting ellers Engroshandel med maskiner og utstyr for kraftproduksjon og installasjon Engroshandel med skipsutstyr og fiskeredskap Engroshandel med maskiner og utstyr for olje- og gassutvinning, bergverksdrift og industri ellers Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 50

59 Strukturstatistikk. Varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater, 1996 Tabell 1 (forts.). Hovedtall, etter næringsundergruppe Nace Bedrifter Sysselsatte Omsetning Lønns- Bruttokostnader' investering' Mill. kr Engroshandel med maskiner og utstyr for handel, transport og tjenesteyting ellers Engroshandel med maskiner og utstyr for jordbruk og skogbruk Engroshandel ikke nevnt annet sted Detaljhandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler. Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk Butikkhandel med bredt vareutvalg Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Butikkhandel med frukt og grønnsaker Butikkhandel med kjøtt og kjøttvarer Butikkhandel med fisk og skalldyr Butikkhandel med bakervarer, konditorvarer, sjokolade og drops Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer Butikkhandel med sjokolade og drops Butikkhandel med drikkevarer Butikkhandel med vin og brennevin Butikkhandel med drikkevarer ellers Butikkhandel med tobakksvarer Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler ellers Butikkhandel med helsekost Butikkhandel med kaffe og te Butikkhandel med nærings og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted Butikkhandel med apotekervarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler Butikkhandel med apotekvarer Butikkhandel med medisinske og ortopediske artikler Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler Butikkhandel med andre nye varer Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer Butikkhandel med klær Butikkhandel med skotøy, reiseeffekter av lær og lærvarer Butikkhandel med skotøy Butikkhandel med reiseeffekter av lær og lærimitasjoner og varer av lær Butikkhandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Butikkhandel med belysningsutstyr Butikkhandel med kjøkkenutstyr, glass og steintøy Butikkhandel med møbler Butikkhandel med innredningsartikler ikke nevnt annet sted Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn Butikkhandel med plater, musikk og videokassetter Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikkhandel med bredt utvalg av jern-, farge- og andre byggevarer Butikkhandel med jernvarer i Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 51

60 Strukturstatistikk. Varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater, 1996 Tabell 1 (forts.). Hovedtall, etter næringsundergruppe Nace Bedrifter Sysselsatte Omsetning Lønns- Bruttokostnader' investering' Mill. kr Butikkhandel med fargevarer Butikkhandel med trelast Butikkhandel med byggevarer ikke nevnt annet sted Butikkhandel med boker, papir, aviser og blader Butikkhandel med bøker og papir Butikkhandel med aviser og blader Butikkhandel ellers Butikkhandel med ur, foto og optiske artikler Butikkhandel med gull og sølvvarer Butikkhandel med fritidsutstyr, spill og leker Butikkhandel med blomster og planter Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr Butikkhandel med tapeter og gulvbelegg Butikkhandel med tepper Butikkhandel ikke nevnt annet sted Butikkhandel med brukte varer Butikkhandel med antikviteter Butikkhandel med brukte klær Butikkhandel med brukte varer ellers Detaljhandel utenom butikk Postordrehandel Postordrehandel med bredt vareutvalg Postordrehandel med tekstiler, utstyrsvarer, klær, skotøy, reiseeffekter og lærvarer Postordrehandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler, innredningsartikler Postordreh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter Postordrehandel med boker, papir, aviser og blader Postordrehandel med annet spesialisert vareutvalg Torghandel Detaljhandel utenom butikk ellers Reparasjoner av husholdningsvarer og og varer til personlig bruk Reparasjon av skotøy og andre lærvarer Reparasjon av elektrisk husholdningsutstyr, radio og fjernsyn Reparasjon av ur, gull og solwarer Reparasjon av husholdningvarer og varer til personlig bruk ellers Tallene er eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 46/98 52

61 Campingstatistikk, september 1998 Tabell 1. Campingplasser. Antall plasser og innekapasitet, etter måned. Fylke Registrerte campingplasser pne campingplasser I alt Mai Juni Juli August September Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall cam- hytter cam- hytter cam- hytter cam- hytter cam- hytter cam- hytter ping- eller ping- eller ping- eller ping- eller ping- eller ping- eller plasser rom plasser rom plasser rom plasser rom plasser rom plasserrom Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2. Campingplasser. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. September 1998 I alt Norge Utland Sverige Dan- Finland Eng- Neder- Tysk- Frank- Europa Andre mark land land land rike ellers land I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Inklusive overnattinger i sesongkontrakter. Ukens statistikk nr. 46/98 53

62 Campingstatistikk, september 1998 Tabell 3. Campingplasser. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. Januar-september 1998 I alt Norge Utland Sverige Dan- Finland Eng- Neder- Tysk- Frank- Europa Andre mark land land land rike ellers land I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Inklusive overnattinger i sesongkontrakter. Tabell 4. Campingplasser. Overnattinger, etter overnattingsmåte og fylke. September 1998 Antall kontrakter Totale overnattinger Sesongkontrakter Telt/vogn Overnattinger Bobiler Hytte 10 I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 46/98 54

63 Campingstatistikk, september 1998 Tabell 5. Campingplasser. Overnattinger, etter overnattingsmåte og fylke. Januar-september 1998 Totale Sesong- Overnattinger overnattinger kontrakter Telt/vogn Bobiler Hytte I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 6. Campingplasser. Overnattinger, etter overnattingsmåte og måned Antall Totale Sesong- Overnattinger kontrakter overnattinger kontrakter Telt/vogn Bobiler Hytte Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August september Ukens statistikk nr. 46/98 55

64 Hyttegrendstatistikk, september 1998 Tabell 1. Hyttegrender og innekapasitet, etter måned og fylke Registrerte hyttegrender I alt Antall hyttegrender Mai Antall Antall hytter hytteeller grender rom Antall Antall hytter hytteeller grender rom Åpne hyttegrender Juni Juli August September Antall Antall Antall Antall Antall hytter hyttegrender hytter hytte- hytter eller eller grender eller rom rom rom Antall Antall hytte- hytter grender eller rom 182 Hele landet Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Tabell 2. Hyttegrender. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. September 1998 I alt Norge Utland Sverige Dan- Finland Eng- Neder- Tysk- Frank- Europa Andre mark land land land rike ellers land I alt Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag..... Nord-Trøndelag O 2 0 Nordland Troms O 0 6 Ukens statistikk nr. 46/98 56

65 Hyttegrendstatistikk, september 1998 Tabell 3. Hyttegrender. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. Januar-september 1998 I alt Norge Utland Sverige Dan- Finland Eng- Neder- Tysk- Frank- Europa Andre mark land land land rike ellers land I alt Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Ukens statistikk nr. 46/98 57

66 Fergetransport mellom Norge og utlandet, september 1998 Tabell 1. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norge Utlendinger I alt Sverige Danmark Finland Stor- Neder- Belgia Frankbritannia land rike 1997 I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt januar - september Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Utlendinger Tyskland Italia Spania Sveits Øster- Europa USA Andre riket ellers land 1997 I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt januar - september Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Ukens statistikk nr. 46/98 58

67 Fergetransport mellom Norge og utlandet, september 1998 Tabell 2. Utreiste kjøretøy fra Norge til utlandet Kjøretøy i alt Busser Personbiler/ Bo- og Biler med varebiler campingbiler campingvogn 1997 I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt januar-september Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Ukens statistikk nr. 46/98 59

68 Åpnede konkurser, 3. kvartal 1998 Tabell 1. Åpnede konkurser, etter kvartal og fylke kvartal I alt I alt kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv kv. 2.kv. kv. kv. I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark kv Tabell 2. Åpnede konkurser, etter måned kvartal Hele året Januar - september Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Nye registreringsregler for personlige konkurser gjor at tall fra og med 1994 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder Ukens statistikk nr. 46/98 60

69 Åpnede konkurser, 3. kvartal 1998 Tabell 3. Åpnede konkurser. Antall konkurser, sysselsatte og omsetningsverdi 1, etter næring (SN94) kvartal 1997 og kvartal kvartal 1998 Omset- Omset- Næring Syssel-flings- Syssel- nings- Antall satteverdi Antall satte verdi I alt Prosent Antall Mill. kr I alt Prosent Antall Mill. kr I alt , , Personlige konkurser , , Jordbruk og skogbruk 7 0, ,2-2 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 10 0, , Bergverksdrift og utvinning Utvinning av energiråstoffer Annen bergverksdrift og utvinning ,3-0, ,1 0,1 Industri i alt Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Produksjon av tekstil- og bekledningsvarer Produksjon av lær- og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kull og petroleumsprodukter Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter.. Produksjon av gummi- og plastprodukter Produksjon av andre ikkemetallholdige mineralprodukter Produksjon av metaller og metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av elektriske og optiske produkter Produksjon av transportmidler Annen industriproduksjon ,1 1,6 0,2-0,7 1, ,1 0,3 0,9 0,4 0,2 0,7 0, ,2 1,7 0,2-0,5 1, ,1 0,1 0,9 0,6 0,7 0,4 0, Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet , , Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater , , Hotell- og restaurantdrift 240 9, , Transport og kommunikasjon. 89 3, , Finansiell tjenesteyting, forsikring 6 0,2 10 0,4 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet 200 8, , Andre tjenester 59 2, , Uoppgitt , i Oppgaven over sysselsetting og omsetning refererer seg til siste normale driftsår. 2 Omfatter eneeierforetak, personlig næringsdrivende (bl.a. bønder og fiskere) og lønnstakere. Spesifiseres i tabell 5. 3 Omfatter foretak som det ikke har vært mulig å identifisere i Bedrifts- og foretaksregisteret. Ukens statistikk nr. 46/98 61

70 /kronede konkurser, 3. kvartal 1998 Tabell 4. Åpnede konkurser, etter sysselsettingsgrupper, omsetningsgrupper i og næring (SN94) kvartal 1998 Sysselsettingsgrupper Omsetningsgrupper (1000 kr) Næring Antall og og over over I alt Personlige konkurser Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Bergverksdrift og utvinning Utvinning av energiråstoffer Annen bergverksdrift og utvinning Industri i alt Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Produksjon av tekstil- og bekledningsvarer Produksjon av lær- og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kull og petroleumsprodukter Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter.. Produksjon av gummi- og plastprodukter Produksjon av andre ikkemetallholdige mineralprodukter Produksjon av metaller og metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av elektriske og optiske produkter Produksjon av transportmidler Annen industriproduksjon Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater Hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet Andre tjenester Uoppgitt Oppgavene over sysselsetting og omsetning refererer seg til siste normale driftsår. 2 Omfatter eneeierforetak, personlig næringsdrivende (bl.a. bønder og fiskere) og lønnstakere. 3 Omfatter foretak som ikke kan næringsfordeles ut i fra opplysninger fra skifteretten eller Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister. Ukens statistikk nr. 46/98 62

71 Åpnede konkurser, 3. kvartal 1998 Tabell 5. Personlige konkurser', etter næring (51 194). 3. kvartal kvartal kvartal 1.-3.kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal Antall Antall Antall Antall Antall I alt Prosent I alt Prosent I alt Prosent I alt Prosent I alt Prosent I alt ,0 Jordbruk og skogbruk 31 3,4 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 8 0,9 Bergverksdrift og utvinning 1 0,1 Industri 45 4, , , , ,0 16 1,8 4 1,1 4 1,3 8 3,2 11 1,2 6 1,7 2 0,7 3 1,2 1 0,1 1 0, ,5 14 4,0 14 4,6 13 5,2 Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet ,0 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsaparater ,7 Hotell- og restaurantdrift ,2 Transport og kommunikasjon ,0 Finansiell tjenesteyting, forsikring 3 0,3 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet 68 7,4 Andre tjenester 50 5, , , , , , , , ,3 43 4,8 19 5,4 10 3,3 14 5, , , , ,7 2 0,2 1 0,3 1 0,4 83 9,2 30 8, ,9 17 6,8 50 5,5 21 6,0 18 6,0 11 4,4 Uoppgitt ,7 1) Omfatter eneeierforetak, personlig næringsdrivende ,4 48 (bl.a. bønder og fiskere) 13,6 40 og lønnstakere. 13,2 33 Næringsfordelingen 13,1 for personlige konkurser er i stor grad basert på opplysninger fra skifteretten. I tilfeller hvor en person er innehaver av flere eneeierforetak vil skiftrerettens rangering avgjøre næringstildelingen for denne personen. 2) Omfatter personlige konkurser som det ut i fra opplysninger fra skifteretten ikke er mulig A næringsfordele. Tabell 6. Åpnede konkurser, etter etableringsår og fylke kvartal 1997 og kvartal kvartal 1998 I alt < 2 år 2-5 år > 5 år Uoppgitt 1I alt < 2 år 2-5 år > 5 år Uoppgitt l I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SOr-Trondelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Inkludert personlige konkurser ( 922 i kvartal 1997 og 905 i 1. - kvartal 1998) Ukens statistikk nr. 46/98 63

72 Åpnede konkurser, 3. kvartal 1998 Tabell 7. Åpnede konkurser, etter eierform og fylke kvartal 1997 og kvartal kvartal 1998 Uopp- Uopp- I alt AS ENK 1 ANS DA BA KS gitt' I alt AS ENK 1) ANS DA BA KS gitt 2 I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark _ 1 1 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Inkludert personlig næringsdrivende (bl.a. bonder og fiskere) og lønnstakere. 2 Omfatter foretak som det ikke er mulig å identifisere i Bronnoysunds foretaksregister. Tabell 8. Åpnede konkurser i aksjeselskaper, etter aksjekapital og fylke kvartal 1997 og kr kvartal kvartal 1998 I alt > 500 Uoppgitt' I alt >500 Uopp gitt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Omfatter aksjeselskaper hvor opplysninger om aksjekapital er utelatt i Bronnoysunds foretaksregister. Ukens statistikk nr. 46/98 64

73 Detaljomsetningsindeksen, september 1998: 6 prosent økning i detaljhandelen i september Volumindeksen for detaljhandel steg med i underkant av 6 prosent i september i år sammenlignet med september i fjor. Verdiindeksen steg med vel 8 prosent i samme periode. I denne sammenhengen er detaljhandel alltid eksklusiv motorkjøretøyer og bensin Detaljomsetning eksklusiv motorkjøretøyer og bensin i volum, sesongjustert. Januar 1995-september =100 Butikkhandel med andre nye varer, blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler, jern-, farge- og byggevarer økte med vel 10 prosent i september i år sammenlignet med september i fjor. Volumet av salget i butikker med næringen apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler var nesten 8 prosent høyere i samme periode. Volumindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg, som i stor grad består av kolonialforretninger, økte med vel 2 prosent. Tilsvarende tall for butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger endret seg lite. Sesongjustert volumindeks for detaljhandel gikk ned med 2,3 prosent fra august til september i år. Reviderte tall Indeksene for mai, juni, juli og august er justert ned med om lag 2 prosent. Dette er gjort på bakgrunn av ny informasjon fra momsregisteret, om omsetningen til nye detaljhandelsbedrifter. Endelige tall for verdiindeksen for september 1998 er 2,8 prosent lavere Januar 1995 Juli 1995 Januar 1996 Juli 1996 Januar 1997 Juli 1997 Januar 1998 Juli 1998 enn foreløpige tall som ble publisert 23. oktober i år. Dette skyldes både ny informasjon fra momsregisteret og revisjon av innsendte månedsoppgaver for september. 7 prosent økning hittil i år Volumindeksen for detaljhandel steg med over 7 prosent i de ni første månedene i 1998 sammenlignet med samme periode i fjor. Det er detaljhandel med andre nye varer som øker omsetningen i volum mest i denne perioden med nesten 15 prosent. Volumet av salget i butikker med næringen apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler og detaljhandel utenom butikk, økte med mellom 6 og 7 prosent. Volumindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg steg med i overkant av 2 prosent, mens indeksen for spesialforretninger med nærings- og nytelsesmidler gikk ned med vel 3 prosent i samme periode. Varekonsumindeksen Korrigert for normale sesongvariasjoner viser varekonsumindeksen en reduksjon på 2,8 prosent fra august til september. Det noe sterkere fallet i varekonsumindeksen sett i forhold til detaljomsetningsindeksen kan tilskrives konsumgruppene motorkjøretøyer, elektrisitet og fyringsoljer. Den ujusterte varekonsumindeksen var i september 4,4 prosent høyere enn i samme måned året før. Om statistikken Beregning av detaljomsetningsindeksen skjer ut fra et utvalg på bedrifter som driver detaljhandel. Disse utgjør rundt 13 prosent av totalt antall bedrifter. Utvalget dekker rundt 30 prosent av omsetningen til alle detaljhandelsbedriftene eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mye mellom de ulike næringshovedgrupper. Frafallet er normalt mellom 3-5 prosent. Varekonsumindeksen er en volumindikator for husholdningenes konsum av varer. Opplysninger fra detaljomsetningsindeksen er den viktigste kilden i beregningen av indeksen. I tillegg er det innarbeidet informasjon om salg av motorkjøretøyer, salg fra bensinstasjoner og husholdningenes forbruk av elektrisitet og fyringsoljer. Ny statistikk Detaljomsetningsindeksen, september Statistikken utgis hver maned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Rune.Sonsterudbraten@ssb.no, tlf , eller Solveig.Nygardseter@ssb.no, tlf Om varekonsumindeksen: Monica.Henriksen@ssb.no, tlf , eller Kristian.Gimming@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Ukens statistikk nr. 46/98

74 Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997: Lavere energibruk husholdningene Forbruk av energi i husholdningene gikk i 1997 ned med nesten 5 prosent i forhold til året før. Nedgangen skyldes trolig at det var mildere enn normalt i fjor, samtidig som prisene på elektrisitet var svært høye i begynnelsen av året. Det var imidlertid en svak økning i det totale energiforbruket, på om lag 0,5 prosent. Dette skyldtes at det var en relativt stor økning i energibruk innenfor industrien. Tallene for 1996 er endelige, mens tallene for 1997 er foreløpige. Husholdningene reduserte forbruket av både elektrisitet, olje og fjernvarme fra 1996 til Bruk av fyringsoljer ble redusert mest relativt sett, med en nedgang på hele 23 prosent fra året før. Dette kan ha sammenheng med at det var kaldere enn normalt i 1996 og at olje ofte brukes som tilleggsoppvarming til elektrisitet i spesielt kalde perioder. I tillegg var det kraftmangel i 1996 som følge av usedvanlig lav fyllingsgrad i vannmagasinene, og dette bidrog til at prisene på elektrisitet ble satt opp mot slutten av året. Innenfor tjenesteytende sektorer ble forbruk av fyringsolje betydelig redusert i 1997 i forhold til året før, noe som også må sees i sammenheng med at det var varmere i Samtidig ble spotprisene på uprioritert kraft kraftig redusert fra 1996 til 1997, slik at det ble mer lønnsomt å bruke elektrisitet. Innenfor transport steg forbruket av energi med knapt 2 prosent i denne perioden. pi Energibruk, etter næring. Utvikling Eksklusive energisektorer og utenriks sjøfart FFFTFFFF o * * Foreløpige tall Det ble brukt 103,5 TWh elektrisitet totalt i fjor, noe som er en svak økfling i forhold til nivået året før. Kraftforbruket i husholdningene utgjorde i fjor 33,9 TWh, om lag 4 prosent mindre enn året før. Til sammenligning har forbruket av elektrisitet i husholdningene steget siden Bruk av elektrisitet utgjør om lag tre fjerdedeler av det totale forbruket i husholdningene, mens olje normalt utgjør rundt 8 prosent. Bruk av bensin i private biler gikk ned med vel 2 prosent fra 1996 til Denne nedgangen kan ha sammenheng med den høye vrakpanten på biler i 1996, som bidrog til at mange gamle biler ble fjernet fra bilparken og erstattet med nye biler med lavere bensinforbruk. Okt energiforbruk særlig innenfor metallindustrien Energibalansen viser at forbruket av energi i industrien utgjør om lag 38 prosent av det totale sluttforbruket av energi i Norge, mens husholdningenes forbruk, utenom forbruk til private biler, utgjør vel 20 prosent. Forbruk av energi i industrien var Kraftintensiv industri Husholdninger Andre næringer Annen industri ONO I D Landbruk og fiske på 294 Petajoule (PJ) i fjor, en oppgang på rundt 4 prosent fra året før. Forbruk av energi steg særlig mye innenfor metallindustrien, som følge av høy produksjonsvekst i denne sektoren. Blant ulike energikilder var det forbruk av elektrisitet som økte mest i industrien, med en økning på 4,2 prosent. Forbruk av olje ble redusert med rundt 9 prosent. Overgangen fra olje til elektrisitet i industrien har sammenheng med at det var en sterk nedgang i spotprisene på elektrisitet fra 1996 til Industrien veksler mellom bruk av olje og elektrisitet i oljekjeler/elektrokjeler ettersom prisforholdet mellom disse energibærerne tilsier at det lønner seg å veksle. I 1996 var spotprisene på uprioritert kraft 25 øre/kwh, men de ble redusert til 13,6 øre/kwh året etter. Prisene på petrolumsprodukter steg derimot fra 1996 til Det var også en kraftig økning i bruken av gass i industrien i fjor, på 46 prosent fra året før. Den kraftige oppgangen i gassforbruket skyldtes oppstart av en metanolfabrikk, hvor det tas i bruk betydelige mengder naturgass både som brensel og råstoff. Gass utgjør imidlertid fremdeles en liten andel av det totale energiforbruket i industrien, med rundt 6 prosent. økt produksjon av naturgass Produksjonen av energi utgjorde PJ i fjor, en oppgang på 3,4 prosent fra året før. Økningen skyldtes i stor grad en kraftig økning i produksjon av naturgass. Det ble produsert PJ naturgass, noe som er 12 prosent mer enn året før. Produksjonen av olje var så å si uendret fra 1996 til Ukens statistikk nr. 46/98

75 Byggjekostnadsindeks, bustader, oktober 1998: Auka elektrikarkostnader Frå september til oktober i år auka dei totale elektrikarkostnadene med 2 prosent for einebustader, rekkjehus og bustadblokker. Dei totale materialkostnadene for delindeksen steig i denne perioden med 1,6 prosent. Stigninga er ein god del større enn for dei totale byggje- og materialkostnadene, som auka med om lag 1,1 og 0,2 prosent. Auken i elektrikarkostnadene gjer at det er denne delindeksen som har stige mest i perioden oktober 1997 til oktober Då auka dei totale byggjekostnadene for elektrikararbeid med 6,6 prosent for bustadblokker og 6,5 prosent for einebustader og rekkjehus. Dei totale materialkostnadene for elektrikararbeid steig med 5,9 prosent i dette tidsrommet. Til samanlikning auka dei totale byggjekostnadene frå september til oktober 1998 med 4,2 prosent for bustadblokker, 3,9 prosent for rekkjehus og 3,6 prosent for einebustader. Dei totale materialkostnadene gjekk opp med 2,8 prosent for bustadblokker, 2,3 prosent for rekkjehus og 2,1 prosent for einebustader i denne perioden. Om statistikken Byggjekostnadsindeksane måler prisutviklinga til innsatsfaktorane ved bygging av bustader. Indeksane vert og kalla faktorprisindeksar eller «input»-prisindeksar. Byggjekostnadene vert ikkje påverka av endra produktivitet eller endringar i byggmeisteren, entreprenøren eller installatøren sine fortenestemarginar. Grunnlaget for utrekninga er eit utval på 180 representantvarer. I tillegg vert ein del prisar henta frå andre prisstatistikkar som Statistisk sentralbyrå produserer. Oppgåver til utrekning av indeksane vert innhenta frå eit utval på 320 bedrifter. Dei månadlege utrekningane byggjer på om lag prisobservasjonar. Svarprosenten er normalt på 99. Totalindeksen for byggjekostnader er sett saman av dei tre indeksane for einebustader, rekkjehus og bustadblokker. Vektene som vert nytta er kvadratmeter bruksareal for bustader sett i gang multiplisert med gjennomsnittleg pris i kroner per kvadratmeter bruksareal. Vektene vert endra kvart år. Produksjonen av elektrisitet utgjorde lag 3,5 TWh ble brukt i energisekto- 111,6 TWh i fjor, knapt 7 prosent rene. Det var et importoverskudd mer enn året før. Rundt 8,4 TWh ble (import minus eksport) av elektrisitapt under overføringen, mens om tet i fjor på knapt 4 TWh, mens det Om statistikken Energiregnskapet og energivarebalansen (ER og EVB) er to ulike måter å stille opp tilgang og forbruk av energi på. ER følger energibruken i norsk økonomisk aktivitet slik som i nasjonalregnskapet. EVB følger energiflyten på norsk jord. I ER skal all energi brukt av norske næringer og husholdninger være med, selv om energien er kjøpt og brukt i utlandet. EVB tar kun med energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet. Dette fører til ulike tall for utenriks sjøtransport og luftfart. EVB skiller ut energivarer brukt til transportformål. ER tar med forbruket av all energi under den sektoren forbruket hører hjemme, uavhengig av om forbruket går til oppvarming eller transport. EVB skiller ut energivarer brukt som råstoff, for eksempel forbruk av flytende gass i plastproduksjonen. ER fordeler også dette forbruket på næringer sammen med brenselsforbruket. Byggjekostnadsindeks. 1978=100 mor Okt. Endring i prosent 1998 Sept. 98-Okt. 97- okt. 98 okt. 98 Byggjekostnader totalt 264,2 1,1 3,9 Materialkostnader totalt 271,6 0,2 2,3 Einebustader av tre Totalt 261,8 1,0 3,6 Materialar 267,9 0,2 2,1 Elektrikararbeid Totalt 411,5 2,0 6,5 Materialar Rekkjehus av tre Totalt 500,6 268,2 1,6 1,1 5,9 3,9 Materialar 277,4 0,2 2,3 Elektrikararbeid Totalt 413,1 2,0 6,5 Materialar 500,6 1,6 5,9 Bustadblokker Totalt 268,6 1,2 4,2 Materialar 279,9 0,2 2,8 Elektrikararbeid Totalt 405,7 2,0 6,6 Materialar 500,6 1,6 5,9 Ny statistikk Byggjekostnadsindeks, bustader, oktober Statistikken kjem ut kvar månad i Ukens statistikk og månadsheftet Bygginfo. Meir informasjon: Ase.Wilhelmsen@ssb.no, tif , eller Lars.Henrik.Thingstad@ssb.no, tlf året før var et importoverskudd på nesten 9 TWh. Dette må sees i sammenheng med at den lave fyllingsgraden i vannmagasinene i 1996 og første halvår i 1997 bidrog til lav kraftproduksjon og høy import i store deler av denne perioden. Ny statistikk Energiregnskap og energibalanse, 1996 og Statistikken utgis i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk NOS-publikasjonen kommer ved årsskiftet. Mer informasjon: Ann.Christin.Boeng@ssb.no, tlf , Lisbet.Hogset@ssb.no, tlf , eller Bente.Tornsjoe@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Ytterligere tabeller ligger på Internett: Ukens statistikk nr. 46/98 11

76 Åpnede konkurser, 3. kvartal 1998: Mange færre konkurser i hotell- og restaurantnæringen Antall konkurser ble redusert med 18 prosent i 3. kvartal 1998 sammenlignet med samme kvartal i fjor. Dette skjedde til tross for sterk uro på finansmarkedene, nedgang på børsen, renteoppgang og ustabil valutakurs. Totalt for landet ble antall konkurser i 3. kvartal redusert fra 789 til 649. Det ble åpnet konkurser hittil i år. Dette gir en nedgang på 4 prosent i forhold til de tre første kvartalene i fjor, hvor det ble åpnet konkurser. Bare fire av landets fylker har hatt en økning i antall konkurser i de tre første kvartalene. Telemark står for den sterkeste økningen på 21 prosent. Deretter kommer Oslo som har en økning på 17 prosent, Nordland med 4 prosent og Østfold med 3 prosent. Positivt for hotell- og restaurantnæringen Det blir ofte fokusert på konkurser og konkursryttere i restaurantbransjen. Spesielt har hotell- og restaurantnæringen i Oslo vært i fokus. Det er blitt fremhevet at det er for mange restauranter og utesteder i forhold til innbyggertallet, for mange som satser på en for snever nisje og for mange som arbeider useriøst eller som bevisst driver konkursrytteri. Tallene for hotell- og restaurantnæringen i Oslo viser imidlertid en nedgang i antall foretakskonkurser. Åpnede konkurser, etter fylke kvartal 1997 og Østfold Akershus Oslo Hedmark Mj Oppland mo' Buskerud M Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 11~111111MI Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall I forhold til de tre første kvartalene i fjor er antallet konkurser redusert med 26 prosent, fra 54 til 40. For hele landet er det en nedgang på 18 prosent sammenlignet med de tre kv kv første kvartalene i fjor. Også personlige konkurser innenfor hotell- og restaurantnæringen ble redusert i forhold til de tre første kvartalene i fjor. Nedgangen var på 10 prosent. Om statistikken Fra og med 1. januar 1994 ble Statistisk sentralbyrås (SSB) konkursstatistikk basert på Konkursregisteret i Brønnøysund. Tidligere ble opplysningene hentet fra Løsøreregisteret. Tallene fra de to registrene er ikke direkte sammenlignbare. Opplysninger om selskapstype, alder og aksjekapital er hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Sysselsettingstallene bygger på opplysninger i SSBs Bedrifts- og foretaksregister. Fra og med 1. januar 1995 gav materialet fra Brønnøysund muligheter til å identifisere personlige konkurser. Disse var tidligere delvis inkludert i gruppen "uoppgitt" næring og delvis var de næringsfordelte. Personlige konkurser omfatter åpnede konkurser for personlig næringsdrivende og lønnstakere. I praksis betyr dette at dersom konkursdebitor ikke er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund, eller dersom den ikke er et enkeltmannsforetak, grupperes den inn under de personlige konkursene. Fra og med 1. januar 1995 oppgis næringsfordeling på to siffer for personlige konkurser fra Brønnøysund. Opplysningene bygger på skifterettens tildeling av næring, og det er knyttet en del usikkerhet til denne. De er derfor presentert i egen tabell. Endringene fører til at de næringsfordelte konkurser fra og med 1. januar 1995 ikke direkte kan sammenlignes med tidligere perioder. 12 Ukens statistikk nr. 46/98

77 Produksjonsindeksen for industrien, september 1998: Lågare olje- og gassutvinning Produksjonen i olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning gjekk opp med 3,6 prosent frå august til september, når ein samanliknar på sesongjusterte tal. Dette heng saman med ein klar auke i oljeproduksjonen. Samla sett var olje- og gassutvinninga likevel 2,5 prosent lågare enn i september i fjor. Når ein samanliknar vekekorrigert statistikk var totalindeksen 0,1 prosent hogare. Olje- og gassutvinninga frå juli til september var noko lågare enn i første og andre kvartal i år. Dette hang mellom anna saman med ekstraordinære driftsproblem på Ekofiskfeltet knytt til det nye feltsenteret. Samanliknar vi perioden januar til september i fjor med tilsvarande periode i år, låg olje- og gassutvinninga 4,4 prosent lågare i år enn i Det har vore ein nedgang på 8,3 prosent i kraftproduksjonen frå august til september. Kraftproduksjonen var i september 2,6 prosent lågare enn for eit år sidan. Nedgang i industriproduksjonen Produksjonen i industri og bergverksdrift fall med 0,5 prosent frå august til september. I industrien aleine var nedgangen på 0,9 prosent, når ein tek omsyn til normale sesongvariasjonar. Kjemisk industri, mineralproduktindustri og treforedling har hatt ei negativ utvikling. Nærings- og nytingsmiddelindustrien har hatt ein vekst i same perioden særskilt knytta til ein auke i produksjonen av fisk og fiskevarer. Om statistikken Oppgåvene til Statistisk sentralbyrå sin produksjonsindeks blir henta inn frå om lag bedrifter med innsendingsfrist den 15. i kvar månad. Vektgrunnlaget er tilverkingsverdi til faktorpris, og indikatorar for produksjonsvolumet er produksjon av viktige varer, arbeidde timeverk eller råvareinnsats. Statistikken dekkjer olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Produksjonsindeksen. Prosentvis endring 40 September september 1998 Vekekorrigerte tal Sesongjustert Januar-september August januar-september 1998 september 1998 Førre 3 md. Totalindeksen 0,1 0,7 3,6-1,2 Olje- og gassutvinning -2,5-4,4 13,3-5,6 Industri og bergverksdrift 2,6 4,0-0,5 0,5 Kraftforsyning -2,6 7,3-8,3 12,3 Etter varetype Innsatsvarer 2,6 3,8-2,1 1,9 Investeringsvarer 6,9 7,8 0,7 0,2 Konsumvarer -1,1 1,4 0,2 0,6 Energivarer -2,6-2,4 11,8-3,3 ' Omrekna til standardmånad og korrigert for ulikt tal arbeidsdagar per veke. Små foretak rammes av konkurs Av totalt åpnede konkurser de tre første kvartalene i år var det som hadde fire eller færre sysselsatte. Dette utgjør 91 prosent av alle konkursene. Av de åpnede konkursene var det 79 prosent som hadde en omsetning på 1 million kroner eller mindre. Totalt var det sysselsatt personer i de åpnede konkursene for de tre første kvartalene i Det tilsvarende tallet for 1997 var på 4 946, det vil si en nedgang på 24 prosent. I løpet av årets tre første kvartaler ble det åpnet konkurser i aksjeselskaper. 72 prosent av disse hadde en aksjekapital på kroner eller mindre. Åpnede konkurser, 3. kvartal Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk. Mer informasjon: Sveinlotsberg@ssb.no, tlf , eller Dan.Gallefoss@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: =111 IN Produksjonsindeksen for industrien, september Statistikken kjem ut kvar månad i Ukens statistikk. Meir informasjon: Oyvind.Naustdal@ssb.no, tlf , eller Kjell.Berger@ssb.no, tlf Vedleggstabellar sidene: Nye publikasjoner Fiskeoppdrett 1995 Publikasjonen gir statistikk over fiskeoppdrett og omfattar produksjon og omsetning av yngel, setjefisk og matfisk. Utanrikshandel og investeringar i oppdrettsnæringa er 6g med (Noregs offisielle statistikk C 484, 40 sider, 75 kroner (inkl. mva.) ISBN ISSN ) Kommune-Norge i tall 1996 I denne publikasjonen har Statistisk sentralbyrå samlet statistikk som kan gi relevante nøkkeltall for kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske stilling, deres prioriteringer, dekningsgrader og kostnadsindikatorer (Norges offisielle statistikk C 475, 53 sider, 85 kroner (inkl. mva.) ISBN ISSN ) Ukens statistikk nr. 46/98 13

78 Fergetransport mellom Norge og utlandet, september 1998: Flere reiste med ferge også i september Det var en økning i antall fergepassasjerer fra Norge til utlandet i september i år i forhold til september i fjor på nær passasjerer eller 13,3 prosent. Også i august måned var det en økning fra samme måned i fjor. Det var en økning i antall norske passasjerer på eller nær 16 prosent. Knapt av de reisende i september var norske. Dette utgjorde 71,5 prosent av samtlige utreiste passasjerer denne måneden. Antall utreiste passasjerer fra Norge til utlandet og Flest tyskere Om lag utlendinger reiste fra Norge med ferge i september. Dette tilsvarte en økning på vel passasjerer eller 8 prosent sammenlignet med Tyskerne var den dominerende gruppen utenlandske passasjerer også i september med nesten eller 39,4 prosent av samtlige ulendinger reist fra Norge. Tilsvarende andel i august var hele 51,2 prosent. Danskene økte imidlertid sin andel denne perioden, fra henholdsvis 19,3 prosent i august til 32,7 prosent i september. økning også i 3. kvartal Etter en nedgang i passasjertallet i 1. kvartal 1998 økte antall passasje- Om statistikken Statistikken er basert på opplysninger fra fergeselskapene. Den omfatter alle utreiste passasjerer og kjøretøyer fra Norge til utlandet som reiste med passasjerferger Januar Februar Mars April 1997 rer med i 2. kvartal. økningen fortsatte også i 3. kvartal passasjerer reiste fra Norge i dette kvartalet. Dette tilsvarte en økning på passasjerer eller 8,4 prosent sammenlignet med 3. kvartal i Også flere kjøretøyer I september måned ble det transportert totalt vel kjøretøyer fra Norge til utlandet, en økning på vel eller 18,7 prosent i forhold til samme periode i fjor. Hittil i år er det transportert kjøretøyer, Mai Juni Juli August September 1998 en økning på kjøretøyer eller 7,9 prosent. 94,1 prosent eller i overkant av av kjøretøyene er personbiler eller varebiler. Ny statistikk Fergetransport mellom Norge og utlandet, september Statistikken startet i august 1998 og blir utgitt hver måned i Ukens statistikk og årlig i Norges offisielle statistikk (NOS) Sjøfart. Mer informasjon: Sissel.Varli@ssb.no, tlf , eller Terje.Thorsen@ssb.no, tlf Vedleggstabeller sidene: Uketall Eksport av laks.' Vannmagasinenes fyllingsgrad. Prosent Måleenhet Uke 44 Uke 45 Median Nivå Nivå Uke 44 Uke 45 Uke 45 Uke 44 Uke 45 Vannmagasinenes Eksport av fersk laks, ukesnitt Kr/kg 28,06 28,08 fyllingsgrad' 88,8 88,5 87,6 90,1 89,9 Eksport av fersk laks Tonn Område ,1 90,1 86,8 90,9 91,3 Eksport av frossen laks, ukesnitt Kr/kg 32,32 31,32 Område ,8 88,2 84,5 89,2 89,0 Eksport av frossen laks Tonn Område ,7 88,7 91,9 90,1 89,3 ' Kilde: SSBs Utenrikshandelsstatistikk. Uketall frigis hver tirsdag ca. kl Månedstall for all fiskeeksport frigis i perioden i påfølgende måned. Uketallene er også tilgjengelige på Internett, adresse: http// fra hovedpunktet Ny statistikk. Dataleveringer kan bestilles ved henvendelse til Opplysningen, Utenrikshandel: Bente Rosnes, tlf , e-post: bente.rosnes@lynx.ssb.no. 'Kilde: SSBs Energistatistikk, på grunnlag av data fra NVE. Tallene gjelder per mandag. 2 Område 1 omfatter Østlandet og deler av Sørlandet. Område 2 omfatter resten av Sørlandet og mesteparten av Vestlandet. Område 3 omfatter More og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge. Uketallene frigis hver onsdag kl. 1445, og er da tilgjengelige på Internett, adresse: fra hovedpunktet Ny statistikk. Tallene kan også bestilles fra Pål Marius Bergh, tlf , e-post: pal.marius.bergh@ssb.no, eller Ann Christin Bøeng, tlf , e-post: ann.christin.boeng@ssb.no. 14 Ukens statistikk nr. 46/98

79 Økonomiske nøkkeltall Ujusterte tall Sesongjusterte tall Måleenhet Periode Nivå Pst. endring fra tilsv. periode året for Nivå Pst. endring fra foreg. periode Nasjonalregnskap, foreløpige tall BNP Mill kr 2. kv , ,8 BNP for Fastlands-Norge Mill kr 2. kv , ,5 Konsum 1 husholdninger og ideelle organisasjoner Mill kr 2. kv , ,9 Bruttoinvesteringer, fast kapital Mal kr 2. kv , ,1 Bruttoinvesteringer, Fastlands-Norge Mg kr 2. kv , ,3 Tradisjonell vareeksport Mil 1993-kr 2. kv , ,7 Tradisjonell vareimport MR 1993-kr 2. kv , ,8 Industri og energi Produksjonsindeks for industri (volum) 1995=100 Sept ,2 2,7 109,6-0,9 Produksjonsindeks for kraftforsyning (volum) 1995=100 Sept ,6-2,6 103,4-8,3 Produksjon av olje 1000 tonn Sept ,6 Produksjon av gass Miff Sm' Sept ,4 Produksjon av elektrisk kraft GWh Sept ,5 Ordretilgang, metall- og metallvareindustri (verdi) 1995= kv ,5 16,3 139,1-1,6 Ordretilgang, transportmiddelind. og oljeplattformer (verdi) 1995= kv ,5 59,6 225,0 22,6 Investeringer, industri Min. kr 3. kv ' 16, ,9 Investeringer, utvinning av råolje og naturgass og rørtransport Mill. kr 3. kv '- 16,0 Bygg og anlegg Boliger, antall igangsatt Antall Sept , ,4 Andre bygg, igangsatt bruksareal 1000 m7 Sept ,7-1,8 237,2 2-2,4 Ordretilgang, byggeprosjekter (verdi) 1. kv 1992= kv ,2 Ordretilgang, anleggsprosjekter (verdi) 1. kv. 1992= kv ,2 Tjenesteyting Overnattinger ved norske hotelier, i alt 1000 Aug , ,5 Utenriksøkonomi, foreløpige tall Vareeksport uten skip og oljeplattformer Mill-. kr 98 Sept , ,3 Tradisjonell vareeksport Mitt kr Sept , ,5 Råolje og naturgass Mill. kr Sept , ,3 Vareimport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Sept , ,2 Driftsbalansen' MiTT.-kr Jan.-aug ,4 Konsum Detaljomsetningsindeksen (volum) 1995=100 Sept ,9 8,7 118,4-1,8 Førstegangsregistrenng, personbiler 4Antall Okt, , ,2 Priser og lønninger Konsumprisindeksen 1979=100 Okt ,7 2,2 277,4-0,1 Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformef)' 1988= kv ,5-12,8 Importprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988= kv ,7 0,2 Prisindeks for detaljhandel 1979=100 Okt ,3 2,5 Prisindeks for engroshandel 1995= kv ,4 2,8 Produsentprisindeks for produkter fra industri 1981=100 Okt ,5 0,9 172,3 0,1 Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands 1981=100 Okt ,9-0,1 172,7 0,0 Prisindeks tor nye eneboliger 1989= kv ,2 8,5 121,2 2,2 Prisindeks for bruktbolig 1991= kv ,1 10,0 Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri Kr 1. kv ,24 3,2 Råoljepris, Brent Blend, spotmarkedet, midtukepris $/fat Uke 45 11,91-37,9 Arbeidsmarkedet Sysselsatte (AKU) kv , ,5 Arbeidsledige (AKU) kv , ,9 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (AKU) Pst. 2. kv. 98 3,2 3,15 Registrerte arbeidsledige ' 1000 Okt ,8-19,4 52' -3,7 Registrerte arbeidsledige og sysselsatte på tiltak ' 1000 Okt ,5-26,6 65-3,0 Offentlige finanser og finansmarkeder Fordelte skatter, i alte Mrd.-kr Jan.-sept ,5 5,5 Apnede konkurser, i altm Antall Sept ,0 Eurorenter (tremåneders plasseringer i norske kroner)' 1Pst, pr. år Uke 4-5 7,84 Innenlandsk kreditt tilført publikum (K1) " Mrd. kr Aug ,4 9, ,5 0,5 Utlån til publikum fra norske finansinstitusjoner" Mrd. kr Juni ,1 7 11,0 Utlån til publikum fra banker og statlige låneinstitusjoner' Mrd. kr Juni ,8'7 13,1 Innskudd fra publikum til banker" Mrd. kr Juni ,0 f2 4,4 Gi.sn.rentesats for utlån til publikum fra norske banker Pst. pr. år Juni 98 6,30 Gj.sn.rentesats for innskudd fra publikum fra norske banker" Pst. pr. år Juni 98 2,901z ' Arsanslag for Trend, eksklusive bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Omfatter balanse for handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader. 4 Kilde: Vegdirektoratet. Omfatter også bruktimporterte biler. 5 Kilde: Financial Times. 6 Juli 1998, 3-måneders glidende sentrert gjennomsnitt. Kilde: Arbeidsdirektoratet. 'August Kilde: Skattedirektoratet. 23 Kilde: Brønnøysundregistrene. " Kilde: Norges Bank. 1 2 Ved utgangen av kvartalet. lndikatorer med uthevet tekst er endret siden forrige hefte. Ukens statistikk nr. 46/98

80 A-blad Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementsen, Postboks Kongsvinger ISSN Ny statistikk i neste nummer: Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. oktober 1998 og endringene i 3. kv. Harmonisert konsumprisindeks for Norge, oktober 1998 Harmoniserte konsumprisindekser EU/EOS, september 1998 Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art, Endelige tall Konsumprisindeksen, per 15. oktober 1998 Kostnadsindeks for lastebiltransport, oktober 1998 Levekår og forbruk blant studenter, Hovedresultater og dokumentasjon Miljøindikatorer for tettsteder, Foreløpige tall Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, mai/juni 1998 Ordrestatistikk. Industri, 3. kv Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. oktober 1998 Produsentprisindeksen, per 15. oktober 1998 Skatteregnskapsstatistikk, januar- oktober 1998 Statsregnskapet. Hovedtall for inntekter og utgifter, 3. kv Strukturstatistikk. Bygg og anlegg, 1996 Utenrikshandelen med varer, oktober 1998 I, OP Statistisk sentralbyrå Statistics Norway