energ i No kkeltall Boligpriser opp skadet Ikens statistikk bringer hver uke oppdaterte økonomiske nøkkeltall, side 6 og 7

Transkript

1 Boligpriser opp I 2 kvartal steg prisene på alle boligtyper, både eneboliger, småhus og blokkleiligheucr side 3 energ i 12i6 ill Fornybare energikilder utljnr ü ^i^,>tilt a^,nnenlandsk energiforbruk, side 4 I januar-juli var overskuddet på driftsbalansen med utlandet 12,6 milliarder, side skadet personer er skadet i trafikken hittil i ar, side 5 No kkeltall Ikens statistikk bringer hver uke oppdaterte økonomiske nøkkeltall, side 6 og 7

2 statistikk i neste nummer: Byggekostnadsindeks, boliger, september 1993 Havnestatistikk, 1 og 2 kv 1993 Hotellstatistikk, august 1993 Månedlig elektrisitetsstatistikk, august 1993 Utenrikshandelen med varer, august 1993 Nye publikasjoner: Lønnsstatistikk 1992 Publikasjonen inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå Den gir også tall fram til 1992 for gjennomsnittlig lønn pr normalårsverk basert på tall fra Nasjonalregnskapet, og den gir oversikt over viktige deler av lønnsstatistikken til Næringslivets Hovedorganisasjon (Norges offisielle statistikk C; 100, 141 sider, kr 75, ISBN ) Norsk økonomi : Hvorfor steg arbeidsledigheten så mye? Rapporten inneholder en analyse av mulige årsaker til økning i arbeidsledigheten (Torbjøm Eika: Rapporter 93/23, 38 sider, kr 75, ISBN ) Publikasjonene kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefax: , eller: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefax: Formidling av statistikk: "Råstoff eller skreddersom"? Det statistiske grunnlagsmaterialet Statistisk sentralbyrå rår over gir muligheter for et utall av framstillings- og presentasjonsformer I hele prosessen fram til formidling/presentasjon gjøres det valg: Hvordan skal tabellene utformes, dvs, hvilke problemstillinger skal tabellene belyse? Hvilke tabeller skal presenteres hvor? Hva skal presenteres i form av diagram eller kart - og dermed bli satt spesielt i fokus? Det har vært en tradisjon i Statistisk sentralbyrå at en burde formidle det statistiske materialet så bredt og så ubearbeidd som mulig Dermed sikret en en nøytral og objektiv formidling: Resultatene ble derfor ofte gitt i form av store, detaljerte tabeller Det var i stor grad opp til brukeren å gjøre utdrag, summeringer, prosentutregninger og grafiske presentasjoner Svakheten var trolig at det bare var de mest iherdige tabellknuserne som fikk tak i viktig informasjon som kunne ligge gjemt i tallmaterialet I de senere årene har det vært en økende erkjennelse av at en ikke når fram til alle mulige brukere på en god nok måte, og at statistisk informasjon blir for lite utnyttet Utfordringen er: Hvordan hjelpe brukerne til å finne fram til den informasjon som tallmaterialet kan gi, og hvordan foil' 'idle statistisk materiale slik at brukeren kan gjøre seg nytte av dette til å finne svar på konkrete spørsmål? For å løse denne oppgaven vil datateknologien spille en sentral rolle; teknologien vil både gi hjelp til å søke etter aktuelt materiale og gi muligheter for å spre mer detaljert og ubearbeidd informasjon slik at brukeren selv kan gjøre sine analyser og presentasjoner Dette er grunnlaget for de satsinger som Statistisk sentralbyrå gjør både når det gjelder utviklingen av baser og formidling on-line, ved disketter - eller ved bruk av CD-ROM Brukerne vil dermed få direkte tilgang til store datamengder Dette stiller også krav til den dokumentasjon som beskriver dataene, og til brukerne når det gjelder å utnytte verktøyene for uttak og analyse Samtidig gir teknologien muligheter for å tilby mer "skreddersøm" i form av enklere tabeller, grafikk og analyserende materiale, slik som i Ukens statistikk, eller tabelluttak og analyser tilpasset den enkelte brukers behov Ukens leder Ukens statistikk nr 39/93

3 I rnsincieks Tor orumoong, z KV 1 %J: Boligprisene på vei opp Prisene på selveierboliger gikk opp i 2 kvartal i år etter å ha falt kraftig de to foregående kvartalene Den totale prisindeksen steg med 5,8 prosent fra 1 kvartal og lå dermed bare 1,1 prosent under nivået på samme tid i fjor Utviklingen var den samme for alle boligtyper Småhus hadde den storste prisstigningen siste kvartal med en økning på 7,4 prosent Men prisindeksen var fremdeles 2,4 prosent lavere enn i 2 kvartal 1992 Prisen på eneboliger steg med 5,9 prosent fra 1 kvartal og kom dermed jevnt med nivået i 1992 Blokkleiligheter har haft et jevnt prisfall de siste årene, men en prisøkning på 4,2 prosent fra 1 til 2 kvartal i år betyr at denne trenden nå er brutt Storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim viste samlet en svært positiv prisutvikling Vi må helt tilbake til 3 kvartal 1991 for å finne et høyere prisnivå, og prisokningen omfattet alle boligtyper Dette var den eneste sonen med prisstigning fra 4 kvartal 1992 til 1 kvartal 1993, og tendensen fortsatte med 5,1 prosent prisøkning i det neste kvartalet Stavanger stod for den største prisstigningen blant Prisindeks for bruktbolig Sone 3 (Stavanger, Bergen og Trondheim) Selveier 1991= I 80 1 kv 91 1 kv 92 1 kv 93 Eneboliger Blokkleiligheter disse tre byene Prisene i Oslo m/ Bærum lå fremdeles 4,4 prosent under nivået på samme tid i fjor, men også her er markedet på vei oppover Prisøkningen var på 4,9 prosent siste kvartal Her domineres prisin&,en av utvildirtgen på blokkleilighetcs, både småhus og eneboliger hadde en prisstigning på godt over gjennomsnittet for regionen Prisen på eneboliger i Oslo m/bærum nådde sitt høyeste nivå siden 1 kvartal 1991 Antall omsetninger av selveierboliger økte på landsbasis med 23,3 pro- Byggearealstatistikk, august 1993: I august ble det i alt igangsatt m2 bruksareal Det er 14,7 prosent mer enn på samme tid i ijor Mens boligbyggingen gikk litt ned sammenlignet med august i fjor, var det en stor økning i igangsatt bruksareal for andre bygg enn boliger, spesielt i fylkene Rogaland, Hordaland, Vest- Agder og Akershus I årets åtte første måneder ble det igangsatt m 2 bruksareal, viser foreløpige månedstall Sammenlignet med endelige tall for 1992 er dette en nedgang på 9,1 prosent Nedgangen er størst i Oslo, Akershus og Østfold, mens Nord-Norge fortsatt har den største veksten Hittil i år er det fullført m 2 bruks- Ny statistikk Ny statistikk Kilde: Byggearealstatistikk Utgis: Hver måned i Ukens statistikk og månedsheftet Bygginfo, også tilgjengelig i SSB-DATA Mer informasjon: John Bjørke, tlf , Ase Wilhelmsen, tlf Vedleggstabeller side: sent sammenlignet med 2 kvartal 1992 Oslo m/bærum skilte seg negativt ut med en nedgang i antall omsetninger på 10,0 prosent De andre storbyene, Stavanger, Bergen og Trondheim, hadde til sammenligning en sam let økning i antall omsetninger på 75,2 prosent fra 2 kvartal i statistikk statistikk Kilde: Prisindeks for bruktbolig Utgis: Hvert kvartal i Ukens statistikk og i månedsheftet Bygginfo Mer informasjon: Magnar Lillegård, tlf Vedleggstabeller side: Økt byggevirksomhet areal Dette er omtrent det samme som i anuar-au t i or Bruksareal i alt satt i gang hittil i hr Prosentvis endring fra i fjor' Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ' Foreløpige tall i år mot endelige tall i fjor UKENS STATISTIKK presenterer hver uke aktuell statistikk og andre nyheter fra Statistisk sentralbyrå Redaksjon: Svein Longva (ansv red), Anne-Sissel Skånvik (red), Tom L Andersen (konjunkturtall og ok indikatorer) Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Bemtzen Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby Design: Bates Strategisk Design Trykk: LOBO Grafisk as Priser: Pr år: kr 590,- Enkeltnr: kr 35,- Salg/abonnement: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 OSLO Telefon: Telefax: Husk A oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk sentralbyrå Ukens statistikk nr 39/93 3

4 J r% r% t1 r% tnergivarepaianse og energiregnskap, I I og Elektrisitet erstatter olje Fornybare energikilder, inkludert elektrisitet, ved, avfall, avlut og deponigass, utgjor i dag om lag 55 prosent av totalt innenlandsk energiforbruk i Norge For 10 år siden var denne andelen bare 45 prosent Dette skyldes dels at elektrisitet har erstattet oljeprodukter til mange formal I tillegg blir en stadig økende del av husholdningsavfallet nyttiggjort til energiformål i form av produksjon av fjernvarme og deponigass Også industrien bruker mer bioenergi, feks er forbruket i treforedling fordoblet de siste 10 årene Energiforbruket i Norge, utenom energisektorene, har avtatt de senere årene Denne nedgangen kan forklares ut fra avgiftspolitikken, milde vintrer og lave konjunkturer Elektrisitet har i løpet av en 20-årsperiode økt sin andel av netto innenlandsk energiforbruk med 15 prosentenheter, fra 37 prosent i 1970 til 52 prosent i 1992 økningen har skjedd på bekostning av petroleumsprodukter, der andelen av sluttforbruket var 17 prosentenheter lavere i 1992 enn i 1970 Fram til 1982 kunne denne utviklingen forklares ut fra at elektrisitet relativt sett ble billigere enn olje Deretter, fram til , utviklet imidlertid prisene seg i motsatt retning stort sett uten at elektrisitetsforbruket avtok i forhold til forbruk av petroleumsprodukter Mulige årsaker til denne utviklingen kan være økt bruk av elektrisk utstyr, høye kostnader ved installering og be tjening/ vedlikehold av oljebasert opp- Samordnet statistikk Energiregnskapet (ER) og energivarebalansen (EVB) er to ulike måter å stille opp tilgang og forbruk av energi på ER og EVB for 1991 og 1992 er generert ut fra samme datamateriale Dette betyr at de to oppstillingene er integrert og at alle forskjeller i tallene refererer seg til forskjeller i definisjoner ER følger energibruken i norsk økonomisk aktivitet slik som i Nasjonalregnskapet EVB følger energiflyten på norsk jord og er satt opp etter internasjonale prinsipper I ER skal all energi brukt av norske næringer og husholdninger være med, selv om energien er kjøpt og brukt i utlandet EVB tar kun med energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet Dette får først og fremst følger for utenriks sjøtransport og luftfart, der de to oppstillingene vil ha avvikende tall EVB skiller ut energivarer brukt til transportformål Det vil si at ikke bare energi forbrukt av transportbedrifter er inkludert i transportsektoren, men også forbruk til transport i andre næringer, heriblant industrien og husholdningene ER tar med forbruket av all energi under den sektoren forbruket hører hjemme, uavhengig av formal Dette fører til ulike føringer av transportoljene bensin, autodiesel, marin gassolje og tungolje EVB skiller ut energivarer brukt som råstoff, feks forbruk av flytende gass i plastproduksjon, mens ER fordeler også dette forbruket på næringer sammen med brenselsforbruket Energibæreres andel av totalt energiforbruk (ikke temperaturkorrigerte tall) Prosent Prosent varmingsutstyr, samt usikkerhet med hensyn til framtidige oljepriser Dette førte til at petroleumsproduktenes andel av totalt energiforbruk steg i 1986 Fra og med 1989 begynte imidlertid prisene på fyringsprodukter å øke kraftig Prisøkningene har flatet noe ut de siste årene og fra 1991 til 1992 falt prisen på parafin og fyringsolje nr 1 Men samtidig har dereguleringen av kraftmarkedet og stort tilsig av vann til magasinene ført til lavere kontraktpriser for alminnelig forsyning, i tillegg til en svært lav spotpris (Rapporter 93/16, SSB) Forbruket av tungolje er i 1992 mer enn halvert i forhold til 1988 Elektrisitet har erstattet mye av dette forbruket, men det har også skjedd en vridning mot bruk av lettere petroleumsprodukter med lavere svovelinnhold, i første rekke tungdestillater Forbruket av fyringsolje nr 1 og 2 har siden 1987 gått ned med 5-15 prosent hvert år og har ikke direkte erstattet tungolje Imidlertid har det i industrien vært økt bruk av gass som brensel Petr prod M, Elektrisitet Elli Andre Det har siden 1990 skjedd en vridning mot økt bruk av autodiesel og mindre bruk av bensin Dette kan ha sammenheng med avgiftspolitikken Nedgangen i bensinforbruket faller sammen med bensinavgiftsøkningen 1 juli 1992 I første halvår 1992 økte bensinforbruket med 2 prosent, mens det sank med 6 prosent i andre halvår sammenlignet med samme periode i 1991 Det innenlandske forbruket av energi, ikke temperaturkorrigert, har sunket siden 1987 Temperaturkorrigering av elektrisitetsforbruket viser at nedgangen først og fremst gjelder fra 1990 til 1991 Energiforbruket i 1991 var i overkant av 2 prosent lavere enn året før Foreløpige tall for 1992 antyder uendret energiforbruk i forhold til 1991 Energiforbruket i industri og bergverk har gått ned hvert år siden 1984 Dette har først og fremst sammenheng med en nedbygging av industrien og overgang til mindre energikrevende næringsvirksomhet Nedgangen de siste årene har også sammenheng med lave konjunkturer for de energiintensive næringene Produksjonsindeksen viser at tunge energiforbrukende næringer som "kjemiske råvarer", "treforedling" og "aluminium og ikke-jernholdige metaller" hadde nedgang i produksjonen fra 1991 til 1992 Kilde: Energoivarebalanse og energiregnskap Utgis: Arlig i Ukens statistikk Mer informasjon: Kristin Rypdal, tlf og Ole Tom Djupskås, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 39/93

5 PIN "14 44 D Statistisk sentralbyrå Ukens statistikk nr Vedleggstabeller 30 september 1993 Emne Nr Innhold Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og Energivarebalanse for Norge, Energibalanse for Norge, 1991 Enhet: Petajoule (PJ) = Joule Energivarebalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall Energibalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall Enhet: Petajoule (PJ) = Joule Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1991 PJ Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1992 Foreløpige tall Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring 1992 Foreløpige tall Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1992 Foreløpige tall PJ 10 Byggearealstatistikk, àugust Bygg satt i gang Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug Byggevirksomheten i august Foreløpige tall Jan-aug1992 og jan-aug Bygg satt i gang januar-august Fylke Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug Bygg i arbeid pr 31 august Fylke Foreløpige tall Aug 1992 og aug Bygg fullført januar-august Fylke Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug Prisindeks for bruktbolig, 2 kv Prisindeks for bruktbolig Selveier 1991=100 1 kv kv Antall omsetninger Selveier 1991=100 1 kv kv Prisindeks for bruktbolig Borettslag 1991=100 1 kv kv Gjennomsnittlig kvadratmeterpris Fylke/storby Selveier 1 kv kv Veitrafikkulykker med personskade, august Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter måned 1990-aug Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd Fylke Jan-aug 1992 og jan-aug Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe Fylke Aug Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe Jan-aug 1992 og jan-aug Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd Politidistrikt Jan-aug 1992 og jan-aug Utenriksregnskap, januar-juli Utenriksregnskap for januar-juli 1993 Foreløpige tall Mill kr Jan-juli 1992 og jan-juli Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet Mill kr 1985-juli Spesifikasjoner i kapitalregnskapet overfor utlandet Mill kr 1985-juli Side

6 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 1 Energlvarebalanse for Norge, 1991 Mellom- Gass Ved, Rå- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme 1)avfall er 2)ende ser 3)tet Mill 1000 tonn tonn toe 4) tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm 3 toe GWh GWh 1 Produksjon Prod av primære energibærere ) 174 ' s) 12 Prod av sekundære energibearere Import Eksport Bunkers 7) Lagerendring (+ nedgang, - økning) Brutto innenlands tilgang ( ) Omvandling til andre energibærere I jernverk _ I oljeraffinerier , 83 I varmekraftverk I kraftvarmeverk I fjemvarmeverk _ _ 9 Forbruk i energisektorene _ Olje- og gassutvinning _ ") Kullutvinning _ Oljeraffinerier - o Pumpekraftstasjoner Vannkraftstasjoner _ Varmekraftverk _ Kraftvarmeverk O- - _ Fjemvarmeverk, o - -,_ Energibærere forbrukt som råstoff 101 I prod av kjemiske avarer 102 I annen industri _ 11 Svinn 3 8) ) Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk ) O) Industri og bergverk Bergverk _ Treforedling Prod av kjemiske råvarer Prod av jern, stil og ferrolegeringer Prod av ikke-jernholdige metaller Annen industri Transport Banetransport Lufttransport Vegtransport Sjøtransport Fiske Jordbruk Private husholdninger Andre forbrukergrupper Medregnetpetrolkoks 2 Omfatter autodiesel, marine gassoljer, fyringsolie nr 1 og 2 og tungdestillater 3 Omfatter jernverksgass, raffinerigass og brenngass * 1000 tonn oljeekvivalenter 5 Av dette; varmekraft 429 GWh * Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass 7 Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet 8 Tap i overførings- og fordelingsnettet Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft 1 Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil 11 Kun stasjonært forbruk 12 Inkludert forbruk av spillolje ol 2

7 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabou 2 Energibalansel for Norge, 1991 Enhet: Petajoule (PJ) = 10' 5 Joule Petro- Natur- Ved, RA- leums- gass og Vann- Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- trisi- varme Total avfall dukter gass energi 2)tet 11 Produksjon av primære energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendringer (+ nedgang, - økning) Netto innenlands tilgang( ) 3) Omvandling til andre energibærere Produksjon av sekundære energibærere Forbruk i energisektorene Energibærere forbrukt som råstoff Svinn Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk 4) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o o is Forbruk som nyttiggjort energi s) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o o Energitap hos forbrukerne (13-14) o Industri og bergverk o Transport Andre forbruksgrupper Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for A veie sammen de ulike energibærerne 2 Elektrisitet er behandlet som sekundawnergibaarer Vannfallsenergien er primer energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene I 1991 ble det produsert GWh i vannkraftstasjonene Ved produksjonen blir det antatt at 15 prosent av vannfallsenergien går tapt Tallet framkommer på følgende måte: GWh * 3,6 * 10' 3 PJ/GWh * 100/85 = 468 PJ 3 Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang " for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 12 "Produksjon av sekundære energibærere" ikke tatt med i linje 7 4 Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærere levert til innenlands sluttforbruk Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne 5 Linje 14 "Forbruk som nyttiggjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper for hver energibærer Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag 3

8 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 3 Energivarebalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall Mellom- Gass Ved, RA- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme 1)avfall er 2)ende ser 5)tet Mill 1000 tonn tonn toe 4) tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm 3 toe GWh GWh 1 Produksjon 11 Prod av primære energibærere 12 Prod av sekundære energibærere 2 Import 3 Eksport 4 Bunkers 7) 5 Lagerendring (+ nedgang, - økning) (1) 217 9) ) Brutto innenlands tilgang ( ) Omvandling til andre energibærere : I jernverk I oljeraffinerier varmekraftverk I kraftvarmeverk _ I fjemvarmeverk _ Forbruk i energisektorene Olje- og gassutvinning ' 1) Kullutvinning _ Oljeraffinerier Pumpekraftstasjoner Vannkraftstasjoner Varmekraftverk _ Kraftvarmeverk _ Fjernvarmeverk Energibærere forbrukt som råstoff 101 I prod av kjemiske råvarer 102 I annen industri Svinn 12 Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk ) ) ) ) Industri og bergverk Bergverk Treforedling Prod av kjemiske råvarer Prod av jern, stål og ferrolegeringer Prod av ikke-jernholdige metaller Annen industri Transport Banetransport _ 621 _ 152 Lufttransport _ Vegtransport Sjøtransport _ Fiske Jordbruk Private husholdninger Andre forbrukergrupper Medregnet petrolkoks 2 Omfatter autodiesel, marine gassoljer, fyringsolje nr 1 og 2 og tungdestillater 3 Omfatter jemverksgass, raffinerigass og brenngass tonn oljeekvivalenter 5 Av dette; varmekraft 422 GWh Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass 7 Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet $ Tap i overforings- og fordelingsnettet Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft 10 Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil '1 Kun stasjonært forbruk 12 Inkludert forbruk av spillolje ol 4

9 Energivarebalpnse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 4 Energibalansel for Norge, 1992 Foreløpige tall Enhet: Petajoule (PJ) = Joule Petro- Natur- Ved, Rå- leums- gass og Vann- Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- trisi- varme Total avfall dukter gass energi 2)tet 11 Produksjon av primære energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendringer (+ nedgang, - økning) o Netto innenlands tilgang( ) 3) Omvandling til andre energibærere 1 o Produksjon av sekundære energibærere Forbruk i energisektorene - - _ _ Energibe3rere forbrukt som råstoff Svinn Statistiske feil ( ) 0 -o o Netto innenlands sluttforbruk 4) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o Forbruk som nyttiggjort energi 5) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o o Energitap hos forbrukerne (13-14) o Industit og bergverk o Transport Andre forbruksgrupper o o Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for A veie sammen de ulike energibærerne 2 Elektrisitet er behandlet som sekundair energibærer Vannfallsenergien er primer energikilde for den elektrisiteten som blir produsert vannkraftstasjonene ble det produsert GVVh i vannkraftstasjonene Ved produksjonen blir det antatt at 15 prosent av vannfallsenergien går tapt Tallet framkommer på følgende måte: GWh * 3,6 * 10; 3 PJ/GWh * 100/ PJ 3 Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang "for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen For A unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 12 "Produksjon av sekundære energibærere" ikke tatt med i linje 7 4 Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet I energibærere levert til innenlands sluttforbruk Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne 5 Linje 14 "Forbruk som nyttiggjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag 5

10 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 5 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk l av energivarer 1991 Ved, Natur- Andre Mel- Kull Koks2tre- Rå- gass gasser3bensin Parafin lom- Tung- Elektri- Fjernavfall, olje og gass destil- olje sitet varme avlut, gjort lat avfall flytende Mill GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon Vareinnsats Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport : Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon Vareinnsats s Varmekraftverk Produksjon Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon Vareinnsats An nen tilgang Registrert svinn, tap Statistisk feil Registrert bruk utenom energisektorene " e Av dette brukt innenlands Herav astoff/reduksjonsmidler Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også_ petrolkoks 3 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan 4 Våtgass fra Kårstø 5 Naftalignende kondensat fra Kårstø Inkl gassterminal 7 Inkl forbruk supplybåter og raoljetransport 6 Medregnet spillvarme fra industrien, 134 GWh Produksjon utenom energisektorene 1 Inkluderer spillolje 01 " Av dette er 386 tusen tonn petrolkoks 12 Av dette er 812 tusen tonn blyfri bensin 13 Av dette er 7373 GWh tilfeldig kraft 6

11 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 6 Energlregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter na3ring Ved, Andre tre- gasser2mel- Elek- Kull Koks avfall og gass Bensin Parafin lom- Tung- tilsiavlut, gjort destil- olje tet avfall flytende lat GWh tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn IALT Landbruk og fiske Jordbruk Skogbruk Fiske Bergverksdrift Malmgruver Annen bergverksdrift industri Produksjon av næringsmidler Produksjon av lær og tekstilvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlag Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske-, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprod Produksjon av sement og kalk Produksjon av andre mineralske prod Produksjon av jern og stål Produksjon av ferrolegeringer Produksjon av aluminium Produksjon av andre metaller Støping av metaller Produksjon av verkstedprodukter, industriproduksjon ellers Oljeboring Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdritt Transport, lagring, post og telekommunikasjon Transport, jernbane, sporveg og rutebil Drosjetransport Annen landtransport Utenriks sjøfart innenriks sjøfart Luftfart Tjenester i tilknytning til transport Post og telekommunikasjoner Bank- og forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Annen privat tjenesteyting Offentlig forvaltning Administrasjon, stat og kommune unntatt forsvar Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og veterinaartjenester, sosial omsorg Andre sektorer, offentlig forvaltning Private husholdninger i Omfatter også energivarer brukt som råstoff Fjernvarme er ikke med i tallene 2 Brenngass og metan 7

12 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 7 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk' av energivarer 1991 PJ Ved, tre- I alt Kull Koks avfall, avlut, avfall Petro- Rå- Natur- leums- Elektri- Fjernolje gass pro- sitet varme dukter2 Uttak av energivarer Energibruk i uttakssektorene Import og norske Nap i utlandet Eksport og utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+ Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Andre energisektorer, annen tilgang Registrerte tap, statistiske feil Registrert bruk utenom energisektorene Utenriks sjøfart Innenlandsk bruk Landbruk og fiske Kraftintensiv industri Annen industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også gass gjort flytende, ratfinerigass, brenngass og metan Petrolkoks er ført under koks 3 Våtgass og kondensat fra Kårstø 8

13 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 8 Energiregnskap Utvinning, omforming og brukl av energivarer 1992 Foreløpige tall Ved, Natur- Andre Mel- Kull Koks2tre- Rå- gass gasser Bensin Parafin lom- Tung- Elektri- Fjernavfall, olje og gass destil- olje sitet varme avlut, gjortat avfall flytende Mill GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon 391 Vareinnsats Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon _ Vareinnsats Varmekraftverk Produksjon Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon Vareinnsats Annen tilgang ' Registrert svinn, tap Statistisk feil " 31-1 Registrert bruk utenom energisektorene " Av dette brukt innenlands Herav råstoff/reduksjonsmidler Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også petrolkoks 3 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan 4 Våtgass fra Kårstø 5 Naftalignende kondensat fra Kårstø 8 Inkl gassterminal 7 Inkl forbruk i supplybåter og råoljetransport Medregnet spillvarme fra industrien, 111 GWh Produksjon utenom energisektorene 10 Inkluderer spillolje ol 11 Av dette 940 tusen tonn blyfri bensin 9

14 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 9 Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring l 1992 Foreløpige tall Ved, Andre Mel- Tung- Elek- Fjern- Kull Koks tre- gasser2bensin Parafin lom- olje trisi- varme avfall, og gass destil- tet avlut, gjort lat avfall flytende GWh GWh tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn IALT Landbruk og fiske Landbruk Fiske Bergverksdrift Industri Treforedling Kraftintensiv industri Annen industri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport mv Jernbane, sporvei mm Landtransport ellers Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Lufttransport Tjenester innen transport, post og telekommunikasjoner Varehandel, private og offentlige tjenester Private husholdninger Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Brenngass og metan Tabell 10 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk l av energivarer 1992 Foreloplge tall NJ Ved, Petrotre- Rå- Natur- leums- Elektri- Fjern- 1 alt Kull Koks avfall, olje gass pro- sitet varme avlut, dukter2 avfall 6195 Uttak av energivarer Energibruk i uttakssektorene -137 _ - - Import og norske kjøp i utlandet Eksport og utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+ Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Andre energisektorer, annen tilgang Registrerte tap, statistiske feil Registrert bruk utenom energisektorene Utenriks sjøfart Innenlandsk bruk Landbruk og fiske Kraftintensiv industri Annen industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også gass gjort flytende, raffinerigass, brenngass og metan Petrolkoks er fort under koks 3 Våtgass og kondensat fra Kårstø 10

15 Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 1 Bygg satt I gang Foreløpige taill August Endring Januar-august Endring prosent prosent Antall boliger , ,9 Bruksareal, 1000 m2 I aft 367,9 421,8 14, , ,3 Boliger 202,2 198, , ,4 :10,4 Andre bygg 165,8 223,2 34, , ,9 Tallene for 1992 er endelige månedstall Tabell 2 Byggevirksomheten I august Foreløpige talll Bygg satt i gang Bygg i arbeid Bygg fullført August Pr 31 august August Januaraugust Januaraugust BOLIGER Antall Bruksareal til boliger 1000 m ANDRE BYGG Bruksareal til annet enn bolig Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restaurant virksomhet Offentlig ' administrasjon Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt Tallene for 1992 er endelige månedstall 1 1

16 Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 3 Bygg satt I gang januar-august Fylke Foreløpige Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt m2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i Tallene for 1992 er endelige månedstall Tabell 4 Bygg 1 arbeld pr 31 august Fylke Foreløpige tall' Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt re I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i Tallene for 1992 er endelige månedstall 12

17 Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 5 Bygg fullført januar-august Fylke Foreløpige tall' Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt re I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland , Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tallene for 1992 er endelige månedstall 13

18 Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 1 PrIsIndeks for bruktbollg Selveler 1991=100 I alt Oslo m/ba3rum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig I alt kvartal 101,1 106,5 100,3 98,7 99,7 2 kvartal 101,1 99,5 102,0 101,7 101,4 3 kvartal 99,8 98,4 98,5 101,5 100,5 4 kvartal 98,0 98,1 99,2 97,4 97, kvartal 95,4 96,1 93,3 97,7 95,0 2 kvartal 95,8 95,9 94,4 96,1 96,0 3 kvartal 96,2 96,2 93,0 98,6 96,2 4 kvartal 92,7 90,2 90,1 94,1 93, kvartal 89,5 87,4 89,2 95,2 89,0 2 kvartal 94,7 91,7 92,2 100,1 94,4 Eneboliger kvartal 99,5 104,7 97,2 97,0 99,8 2 kvartal 101,5 99,7 103,5 99,4 101,6 3 kvartal 101,3 100,1 100,1 104,0 101,2 4 kvartal 97,0 97,6 98,3 98,8 96, kvartal 95,2 99,2 92,6 98,2 94,7 2 kvartal 96,1 97,8 96,7 99,6 95,4 3 kvartal 96,9 99,3 97,0 100,6 96,1 4 kvartal 95,0 101,2 95,0 96,3 94, kvartal 90,5 96,8 93,3 97,5 89,1 2 kvartal 95,8 103,3 94,9 102,0 94,5 Småhus kvartal 99,8 104,7 104,7 96,4 97,8 2 kvartal 101,7 105,3 101,6 103,3 99,9 3 kvartal 98,8 97,4 94,8, 102,3 99,4 4 kvartal 99,9 96,4 101,3 96,6 103, kvartal 96,5 101,0 93,5 95,7 96,2 2 kvartal 97,5 99,8 94,4 94,9 98,8 3 kvartal 97,4 101,9 91,5 99,3 97,0 4 kvartal 90,3 89,3 85,5 94,8 90, kvartal 88,6 87,8 84,6 96,0 87,5 2 kvartal 95,2 94,9 88,4 98,9 95,0 Blokkleiligheter kvartal 104,9 107,4 102,4 102,3 102,4 2 kvartal 99,9 98,2 99,0 102,3 103,1 3 kvartal 98,2 98,3 100,6 97,3 97,2 4 kvartal 98,1 98,7 98,2 96,5 95, kvartal 94,9 93,8 94,5 99,3 94,9 2 kvartal 93,5 94,3 88,6 92,9 93,9 3 kvartal 93,3 93,5 89,3 93,3 94,8 4 kvartal 90,1 88,1 87,2 89,9 96, kvartal 88,3 84,9 87,8 92,0 91,6 2 kvartal 92,0 87,7 91,1 99,6 92,8 14

19 Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 2 Antall omsetninger Selveier 1991=100 I alt Oslo m/beerum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Tabell 3 Prisindeks for bruktbollg Borettslag 1991=100 I alt Oslo Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig I eit kvartal 89,8 88,4 88,9 92,0 92,9 2 kvartal 92,4 93,5 88,6 94,5 92,2 3 kvartal 92,9 95,6 87,0 92,7 94,0 4 kvartal 92,6 97,2 84,1 90,7 93, kvartal 88,8 92,3 83,5 88,0 89,5 2 kvartal 94,1 102,3 87,2 93,2 90,5 Småhus kvartal 92,2 88,5 88,5 97,8 95,3 2 kvartal 92,8 90,9 90,1 98,4 95,1 3 kvartal 91,9 92,6 91,0 98,5 92,8 4 kvartal 92,0 96,0 87,2 97,2 95, kvartal 90,6 89,8 85,7 95,6 91,9 2 kvartal 92,9 97,0 89,5 99,2 91,7 Blokkleiligheter kvartal 89,8 89,6 88,8 91,5 91,2 2 kvartal 91,8 94,4 86,8 92,3 90,8 3 kvartal 92,1 95,2 83,7 91,2 94,2 4 kvartal 92,3 98,6 84,7 88,7 91, kvartal 88,1 92,3 85,2 85,8 88,6 2 kvartal 94,7 103,4 85,0 92,0 89,2 15

20 Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 4 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris l Fylke/storby Selveier Østfold Akershus Oslo Hedmark Opp- Buskerud Vestfold Teleland mark Aust- Vest- Agder Agder Rogaland Eneboliger kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Horda- Sogn og Møre og Sør- Nord- Nord- Finn- Sta- Tronclland Fordane Romsdal Trøndelag Trøndelag land Troms mark vanger Bergen heim Eneboliger kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Prisen er pr kvadratmeter bruksareal (BRA) BRA er bla ekskl fellesareal i boligblokker og inkl kjeller og boder i eneboliger, rekkehus mv Presis def finnes I NS