energ i No kkeltall Boligpriser opp skadet Ikens statistikk bringer hver uke oppdaterte økonomiske nøkkeltall, side 6 og 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "energ i No kkeltall Boligpriser opp 7 400 skadet Ikens statistikk bringer hver uke oppdaterte økonomiske nøkkeltall, side 6 og 7"

Transkript

1 Boligpriser opp I 2 kvartal steg prisene på alle boligtyper, både eneboliger, småhus og blokkleiligheucr side 3 energ i 12i6 ill Fornybare energikilder utljnr ü ^i^,>tilt a^,nnenlandsk energiforbruk, side 4 I januar-juli var overskuddet på driftsbalansen med utlandet 12,6 milliarder, side skadet personer er skadet i trafikken hittil i ar, side 5 No kkeltall Ikens statistikk bringer hver uke oppdaterte økonomiske nøkkeltall, side 6 og 7

2 statistikk i neste nummer: Byggekostnadsindeks, boliger, september 1993 Havnestatistikk, 1 og 2 kv 1993 Hotellstatistikk, august 1993 Månedlig elektrisitetsstatistikk, august 1993 Utenrikshandelen med varer, august 1993 Nye publikasjoner: Lønnsstatistikk 1992 Publikasjonen inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå Den gir også tall fram til 1992 for gjennomsnittlig lønn pr normalårsverk basert på tall fra Nasjonalregnskapet, og den gir oversikt over viktige deler av lønnsstatistikken til Næringslivets Hovedorganisasjon (Norges offisielle statistikk C; 100, 141 sider, kr 75, ISBN ) Norsk økonomi : Hvorfor steg arbeidsledigheten så mye? Rapporten inneholder en analyse av mulige årsaker til økning i arbeidsledigheten (Torbjøm Eika: Rapporter 93/23, 38 sider, kr 75, ISBN ) Publikasjonene kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefax: , eller: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefax: Formidling av statistikk: "Råstoff eller skreddersom"? Det statistiske grunnlagsmaterialet Statistisk sentralbyrå rår over gir muligheter for et utall av framstillings- og presentasjonsformer I hele prosessen fram til formidling/presentasjon gjøres det valg: Hvordan skal tabellene utformes, dvs, hvilke problemstillinger skal tabellene belyse? Hvilke tabeller skal presenteres hvor? Hva skal presenteres i form av diagram eller kart - og dermed bli satt spesielt i fokus? Det har vært en tradisjon i Statistisk sentralbyrå at en burde formidle det statistiske materialet så bredt og så ubearbeidd som mulig Dermed sikret en en nøytral og objektiv formidling: Resultatene ble derfor ofte gitt i form av store, detaljerte tabeller Det var i stor grad opp til brukeren å gjøre utdrag, summeringer, prosentutregninger og grafiske presentasjoner Svakheten var trolig at det bare var de mest iherdige tabellknuserne som fikk tak i viktig informasjon som kunne ligge gjemt i tallmaterialet I de senere årene har det vært en økende erkjennelse av at en ikke når fram til alle mulige brukere på en god nok måte, og at statistisk informasjon blir for lite utnyttet Utfordringen er: Hvordan hjelpe brukerne til å finne fram til den informasjon som tallmaterialet kan gi, og hvordan foil' 'idle statistisk materiale slik at brukeren kan gjøre seg nytte av dette til å finne svar på konkrete spørsmål? For å løse denne oppgaven vil datateknologien spille en sentral rolle; teknologien vil både gi hjelp til å søke etter aktuelt materiale og gi muligheter for å spre mer detaljert og ubearbeidd informasjon slik at brukeren selv kan gjøre sine analyser og presentasjoner Dette er grunnlaget for de satsinger som Statistisk sentralbyrå gjør både når det gjelder utviklingen av baser og formidling on-line, ved disketter - eller ved bruk av CD-ROM Brukerne vil dermed få direkte tilgang til store datamengder Dette stiller også krav til den dokumentasjon som beskriver dataene, og til brukerne når det gjelder å utnytte verktøyene for uttak og analyse Samtidig gir teknologien muligheter for å tilby mer "skreddersøm" i form av enklere tabeller, grafikk og analyserende materiale, slik som i Ukens statistikk, eller tabelluttak og analyser tilpasset den enkelte brukers behov Ukens leder Ukens statistikk nr 39/93

3 I rnsincieks Tor orumoong, z KV 1 %J: Boligprisene på vei opp Prisene på selveierboliger gikk opp i 2 kvartal i år etter å ha falt kraftig de to foregående kvartalene Den totale prisindeksen steg med 5,8 prosent fra 1 kvartal og lå dermed bare 1,1 prosent under nivået på samme tid i fjor Utviklingen var den samme for alle boligtyper Småhus hadde den storste prisstigningen siste kvartal med en økning på 7,4 prosent Men prisindeksen var fremdeles 2,4 prosent lavere enn i 2 kvartal 1992 Prisen på eneboliger steg med 5,9 prosent fra 1 kvartal og kom dermed jevnt med nivået i 1992 Blokkleiligheter har haft et jevnt prisfall de siste årene, men en prisøkning på 4,2 prosent fra 1 til 2 kvartal i år betyr at denne trenden nå er brutt Storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim viste samlet en svært positiv prisutvikling Vi må helt tilbake til 3 kvartal 1991 for å finne et høyere prisnivå, og prisokningen omfattet alle boligtyper Dette var den eneste sonen med prisstigning fra 4 kvartal 1992 til 1 kvartal 1993, og tendensen fortsatte med 5,1 prosent prisøkning i det neste kvartalet Stavanger stod for den største prisstigningen blant Prisindeks for bruktbolig Sone 3 (Stavanger, Bergen og Trondheim) Selveier 1991= I 80 1 kv 91 1 kv 92 1 kv 93 Eneboliger Blokkleiligheter disse tre byene Prisene i Oslo m/ Bærum lå fremdeles 4,4 prosent under nivået på samme tid i fjor, men også her er markedet på vei oppover Prisøkningen var på 4,9 prosent siste kvartal Her domineres prisin&,en av utvildirtgen på blokkleilighetcs, både småhus og eneboliger hadde en prisstigning på godt over gjennomsnittet for regionen Prisen på eneboliger i Oslo m/bærum nådde sitt høyeste nivå siden 1 kvartal 1991 Antall omsetninger av selveierboliger økte på landsbasis med 23,3 pro- Byggearealstatistikk, august 1993: I august ble det i alt igangsatt m2 bruksareal Det er 14,7 prosent mer enn på samme tid i ijor Mens boligbyggingen gikk litt ned sammenlignet med august i fjor, var det en stor økning i igangsatt bruksareal for andre bygg enn boliger, spesielt i fylkene Rogaland, Hordaland, Vest- Agder og Akershus I årets åtte første måneder ble det igangsatt m 2 bruksareal, viser foreløpige månedstall Sammenlignet med endelige tall for 1992 er dette en nedgang på 9,1 prosent Nedgangen er størst i Oslo, Akershus og Østfold, mens Nord-Norge fortsatt har den største veksten Hittil i år er det fullført m 2 bruks- Ny statistikk Ny statistikk Kilde: Byggearealstatistikk Utgis: Hver måned i Ukens statistikk og månedsheftet Bygginfo, også tilgjengelig i SSB-DATA Mer informasjon: John Bjørke, tlf , Ase Wilhelmsen, tlf Vedleggstabeller side: sent sammenlignet med 2 kvartal 1992 Oslo m/bærum skilte seg negativt ut med en nedgang i antall omsetninger på 10,0 prosent De andre storbyene, Stavanger, Bergen og Trondheim, hadde til sammenligning en sam let økning i antall omsetninger på 75,2 prosent fra 2 kvartal i statistikk statistikk Kilde: Prisindeks for bruktbolig Utgis: Hvert kvartal i Ukens statistikk og i månedsheftet Bygginfo Mer informasjon: Magnar Lillegård, tlf Vedleggstabeller side: Økt byggevirksomhet areal Dette er omtrent det samme som i anuar-au t i or Bruksareal i alt satt i gang hittil i hr Prosentvis endring fra i fjor' Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ' Foreløpige tall i år mot endelige tall i fjor UKENS STATISTIKK presenterer hver uke aktuell statistikk og andre nyheter fra Statistisk sentralbyrå Redaksjon: Svein Longva (ansv red), Anne-Sissel Skånvik (red), Tom L Andersen (konjunkturtall og ok indikatorer) Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Bemtzen Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby Design: Bates Strategisk Design Trykk: LOBO Grafisk as Priser: Pr år: kr 590,- Enkeltnr: kr 35,- Salg/abonnement: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 OSLO Telefon: Telefax: Husk A oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk sentralbyrå Ukens statistikk nr 39/93 3

4 J r% r% t1 r% tnergivarepaianse og energiregnskap, I I og Elektrisitet erstatter olje Fornybare energikilder, inkludert elektrisitet, ved, avfall, avlut og deponigass, utgjor i dag om lag 55 prosent av totalt innenlandsk energiforbruk i Norge For 10 år siden var denne andelen bare 45 prosent Dette skyldes dels at elektrisitet har erstattet oljeprodukter til mange formal I tillegg blir en stadig økende del av husholdningsavfallet nyttiggjort til energiformål i form av produksjon av fjernvarme og deponigass Også industrien bruker mer bioenergi, feks er forbruket i treforedling fordoblet de siste 10 årene Energiforbruket i Norge, utenom energisektorene, har avtatt de senere årene Denne nedgangen kan forklares ut fra avgiftspolitikken, milde vintrer og lave konjunkturer Elektrisitet har i løpet av en 20-årsperiode økt sin andel av netto innenlandsk energiforbruk med 15 prosentenheter, fra 37 prosent i 1970 til 52 prosent i 1992 økningen har skjedd på bekostning av petroleumsprodukter, der andelen av sluttforbruket var 17 prosentenheter lavere i 1992 enn i 1970 Fram til 1982 kunne denne utviklingen forklares ut fra at elektrisitet relativt sett ble billigere enn olje Deretter, fram til , utviklet imidlertid prisene seg i motsatt retning stort sett uten at elektrisitetsforbruket avtok i forhold til forbruk av petroleumsprodukter Mulige årsaker til denne utviklingen kan være økt bruk av elektrisk utstyr, høye kostnader ved installering og be tjening/ vedlikehold av oljebasert opp- Samordnet statistikk Energiregnskapet (ER) og energivarebalansen (EVB) er to ulike måter å stille opp tilgang og forbruk av energi på ER og EVB for 1991 og 1992 er generert ut fra samme datamateriale Dette betyr at de to oppstillingene er integrert og at alle forskjeller i tallene refererer seg til forskjeller i definisjoner ER følger energibruken i norsk økonomisk aktivitet slik som i Nasjonalregnskapet EVB følger energiflyten på norsk jord og er satt opp etter internasjonale prinsipper I ER skal all energi brukt av norske næringer og husholdninger være med, selv om energien er kjøpt og brukt i utlandet EVB tar kun med energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet Dette får først og fremst følger for utenriks sjøtransport og luftfart, der de to oppstillingene vil ha avvikende tall EVB skiller ut energivarer brukt til transportformål Det vil si at ikke bare energi forbrukt av transportbedrifter er inkludert i transportsektoren, men også forbruk til transport i andre næringer, heriblant industrien og husholdningene ER tar med forbruket av all energi under den sektoren forbruket hører hjemme, uavhengig av formal Dette fører til ulike føringer av transportoljene bensin, autodiesel, marin gassolje og tungolje EVB skiller ut energivarer brukt som råstoff, feks forbruk av flytende gass i plastproduksjon, mens ER fordeler også dette forbruket på næringer sammen med brenselsforbruket Energibæreres andel av totalt energiforbruk (ikke temperaturkorrigerte tall) Prosent Prosent varmingsutstyr, samt usikkerhet med hensyn til framtidige oljepriser Dette førte til at petroleumsproduktenes andel av totalt energiforbruk steg i 1986 Fra og med 1989 begynte imidlertid prisene på fyringsprodukter å øke kraftig Prisøkningene har flatet noe ut de siste årene og fra 1991 til 1992 falt prisen på parafin og fyringsolje nr 1 Men samtidig har dereguleringen av kraftmarkedet og stort tilsig av vann til magasinene ført til lavere kontraktpriser for alminnelig forsyning, i tillegg til en svært lav spotpris (Rapporter 93/16, SSB) Forbruket av tungolje er i 1992 mer enn halvert i forhold til 1988 Elektrisitet har erstattet mye av dette forbruket, men det har også skjedd en vridning mot bruk av lettere petroleumsprodukter med lavere svovelinnhold, i første rekke tungdestillater Forbruket av fyringsolje nr 1 og 2 har siden 1987 gått ned med 5-15 prosent hvert år og har ikke direkte erstattet tungolje Imidlertid har det i industrien vært økt bruk av gass som brensel Petr prod M, Elektrisitet Elli Andre Det har siden 1990 skjedd en vridning mot økt bruk av autodiesel og mindre bruk av bensin Dette kan ha sammenheng med avgiftspolitikken Nedgangen i bensinforbruket faller sammen med bensinavgiftsøkningen 1 juli 1992 I første halvår 1992 økte bensinforbruket med 2 prosent, mens det sank med 6 prosent i andre halvår sammenlignet med samme periode i 1991 Det innenlandske forbruket av energi, ikke temperaturkorrigert, har sunket siden 1987 Temperaturkorrigering av elektrisitetsforbruket viser at nedgangen først og fremst gjelder fra 1990 til 1991 Energiforbruket i 1991 var i overkant av 2 prosent lavere enn året før Foreløpige tall for 1992 antyder uendret energiforbruk i forhold til 1991 Energiforbruket i industri og bergverk har gått ned hvert år siden 1984 Dette har først og fremst sammenheng med en nedbygging av industrien og overgang til mindre energikrevende næringsvirksomhet Nedgangen de siste årene har også sammenheng med lave konjunkturer for de energiintensive næringene Produksjonsindeksen viser at tunge energiforbrukende næringer som "kjemiske råvarer", "treforedling" og "aluminium og ikke-jernholdige metaller" hadde nedgang i produksjonen fra 1991 til 1992 Kilde: Energoivarebalanse og energiregnskap Utgis: Arlig i Ukens statistikk Mer informasjon: Kristin Rypdal, tlf og Ole Tom Djupskås, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 39/93

5 PIN "14 44 D Statistisk sentralbyrå Ukens statistikk nr Vedleggstabeller 30 september 1993 Emne Nr Innhold Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og Energivarebalanse for Norge, Energibalanse for Norge, 1991 Enhet: Petajoule (PJ) = Joule Energivarebalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall Energibalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall Enhet: Petajoule (PJ) = Joule Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1991 PJ Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1992 Foreløpige tall Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring 1992 Foreløpige tall Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1992 Foreløpige tall PJ 10 Byggearealstatistikk, àugust Bygg satt i gang Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug Byggevirksomheten i august Foreløpige tall Jan-aug1992 og jan-aug Bygg satt i gang januar-august Fylke Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug Bygg i arbeid pr 31 august Fylke Foreløpige tall Aug 1992 og aug Bygg fullført januar-august Fylke Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug Prisindeks for bruktbolig, 2 kv Prisindeks for bruktbolig Selveier 1991=100 1 kv kv Antall omsetninger Selveier 1991=100 1 kv kv Prisindeks for bruktbolig Borettslag 1991=100 1 kv kv Gjennomsnittlig kvadratmeterpris Fylke/storby Selveier 1 kv kv Veitrafikkulykker med personskade, august Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter måned 1990-aug Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd Fylke Jan-aug 1992 og jan-aug Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe Fylke Aug Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe Jan-aug 1992 og jan-aug Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd Politidistrikt Jan-aug 1992 og jan-aug Utenriksregnskap, januar-juli Utenriksregnskap for januar-juli 1993 Foreløpige tall Mill kr Jan-juli 1992 og jan-juli Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet Mill kr 1985-juli Spesifikasjoner i kapitalregnskapet overfor utlandet Mill kr 1985-juli Side

6 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 1 Energlvarebalanse for Norge, 1991 Mellom- Gass Ved, Rå- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme 1)avfall er 2)ende ser 3)tet Mill 1000 tonn tonn toe 4) tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm 3 toe GWh GWh 1 Produksjon Prod av primære energibærere ) 174 ' s) 12 Prod av sekundære energibearere Import Eksport Bunkers 7) Lagerendring (+ nedgang, - økning) Brutto innenlands tilgang ( ) Omvandling til andre energibærere I jernverk _ I oljeraffinerier , 83 I varmekraftverk I kraftvarmeverk I fjemvarmeverk _ _ 9 Forbruk i energisektorene _ Olje- og gassutvinning _ ") Kullutvinning _ Oljeraffinerier - o Pumpekraftstasjoner Vannkraftstasjoner _ Varmekraftverk _ Kraftvarmeverk O- - _ Fjemvarmeverk, o - -,_ Energibærere forbrukt som råstoff 101 I prod av kjemiske avarer 102 I annen industri _ 11 Svinn 3 8) ) Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk ) O) Industri og bergverk Bergverk _ Treforedling Prod av kjemiske råvarer Prod av jern, stil og ferrolegeringer Prod av ikke-jernholdige metaller Annen industri Transport Banetransport Lufttransport Vegtransport Sjøtransport Fiske Jordbruk Private husholdninger Andre forbrukergrupper Medregnetpetrolkoks 2 Omfatter autodiesel, marine gassoljer, fyringsolie nr 1 og 2 og tungdestillater 3 Omfatter jernverksgass, raffinerigass og brenngass * 1000 tonn oljeekvivalenter 5 Av dette; varmekraft 429 GWh * Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass 7 Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet 8 Tap i overførings- og fordelingsnettet Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft 1 Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil 11 Kun stasjonært forbruk 12 Inkludert forbruk av spillolje ol 2

7 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabou 2 Energibalansel for Norge, 1991 Enhet: Petajoule (PJ) = 10' 5 Joule Petro- Natur- Ved, RA- leums- gass og Vann- Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- trisi- varme Total avfall dukter gass energi 2)tet 11 Produksjon av primære energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendringer (+ nedgang, - økning) Netto innenlands tilgang( ) 3) Omvandling til andre energibærere Produksjon av sekundære energibærere Forbruk i energisektorene Energibærere forbrukt som råstoff Svinn Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk 4) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o o is Forbruk som nyttiggjort energi s) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o o Energitap hos forbrukerne (13-14) o Industri og bergverk o Transport Andre forbruksgrupper Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for A veie sammen de ulike energibærerne 2 Elektrisitet er behandlet som sekundawnergibaarer Vannfallsenergien er primer energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene I 1991 ble det produsert GWh i vannkraftstasjonene Ved produksjonen blir det antatt at 15 prosent av vannfallsenergien går tapt Tallet framkommer på følgende måte: GWh * 3,6 * 10' 3 PJ/GWh * 100/85 = 468 PJ 3 Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang " for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 12 "Produksjon av sekundære energibærere" ikke tatt med i linje 7 4 Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærere levert til innenlands sluttforbruk Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne 5 Linje 14 "Forbruk som nyttiggjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper for hver energibærer Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag 3

8 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 3 Energivarebalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall Mellom- Gass Ved, RA- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme 1)avfall er 2)ende ser 5)tet Mill 1000 tonn tonn toe 4) tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm 3 toe GWh GWh 1 Produksjon 11 Prod av primære energibærere 12 Prod av sekundære energibærere 2 Import 3 Eksport 4 Bunkers 7) 5 Lagerendring (+ nedgang, - økning) (1) 217 9) ) Brutto innenlands tilgang ( ) Omvandling til andre energibærere : I jernverk I oljeraffinerier varmekraftverk I kraftvarmeverk _ I fjemvarmeverk _ Forbruk i energisektorene Olje- og gassutvinning ' 1) Kullutvinning _ Oljeraffinerier Pumpekraftstasjoner Vannkraftstasjoner Varmekraftverk _ Kraftvarmeverk _ Fjernvarmeverk Energibærere forbrukt som råstoff 101 I prod av kjemiske råvarer 102 I annen industri Svinn 12 Statistiske feil ( ) Netto innenlands sluttforbruk ) ) ) ) Industri og bergverk Bergverk Treforedling Prod av kjemiske råvarer Prod av jern, stål og ferrolegeringer Prod av ikke-jernholdige metaller Annen industri Transport Banetransport _ 621 _ 152 Lufttransport _ Vegtransport Sjøtransport _ Fiske Jordbruk Private husholdninger Andre forbrukergrupper Medregnet petrolkoks 2 Omfatter autodiesel, marine gassoljer, fyringsolje nr 1 og 2 og tungdestillater 3 Omfatter jemverksgass, raffinerigass og brenngass tonn oljeekvivalenter 5 Av dette; varmekraft 422 GWh Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass 7 Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet $ Tap i overforings- og fordelingsnettet Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft 10 Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil '1 Kun stasjonært forbruk 12 Inkludert forbruk av spillolje ol 4

9 Energivarebalpnse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 4 Energibalansel for Norge, 1992 Foreløpige tall Enhet: Petajoule (PJ) = Joule Petro- Natur- Ved, Rå- leums- gass og Vann- Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- trisi- varme Total avfall dukter gass energi 2)tet 11 Produksjon av primære energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendringer (+ nedgang, - økning) o Netto innenlands tilgang( ) 3) Omvandling til andre energibærere 1 o Produksjon av sekundære energibærere Forbruk i energisektorene - - _ _ Energibe3rere forbrukt som råstoff Svinn Statistiske feil ( ) 0 -o o Netto innenlands sluttforbruk 4) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o Forbruk som nyttiggjort energi 5) Industri og bergverk Transport Andre forbruksgrupper o o Energitap hos forbrukerne (13-14) o Industit og bergverk o Transport Andre forbruksgrupper o o Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for A veie sammen de ulike energibærerne 2 Elektrisitet er behandlet som sekundair energibærer Vannfallsenergien er primer energikilde for den elektrisiteten som blir produsert vannkraftstasjonene ble det produsert GVVh i vannkraftstasjonene Ved produksjonen blir det antatt at 15 prosent av vannfallsenergien går tapt Tallet framkommer på følgende måte: GWh * 3,6 * 10; 3 PJ/GWh * 100/ PJ 3 Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang "for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen For A unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 12 "Produksjon av sekundære energibærere" ikke tatt med i linje 7 4 Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet I energibærere levert til innenlands sluttforbruk Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne 5 Linje 14 "Forbruk som nyttiggjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag 5

10 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 5 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk l av energivarer 1991 Ved, Natur- Andre Mel- Kull Koks2tre- Rå- gass gasser3bensin Parafin lom- Tung- Elektri- Fjernavfall, olje og gass destil- olje sitet varme avlut, gjort lat avfall flytende Mill GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon Vareinnsats Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport : Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon Vareinnsats s Varmekraftverk Produksjon Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon Vareinnsats An nen tilgang Registrert svinn, tap Statistisk feil Registrert bruk utenom energisektorene " e Av dette brukt innenlands Herav astoff/reduksjonsmidler Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også_ petrolkoks 3 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan 4 Våtgass fra Kårstø 5 Naftalignende kondensat fra Kårstø Inkl gassterminal 7 Inkl forbruk supplybåter og raoljetransport 6 Medregnet spillvarme fra industrien, 134 GWh Produksjon utenom energisektorene 1 Inkluderer spillolje 01 " Av dette er 386 tusen tonn petrolkoks 12 Av dette er 812 tusen tonn blyfri bensin 13 Av dette er 7373 GWh tilfeldig kraft 6

11 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 6 Energlregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter na3ring Ved, Andre tre- gasser2mel- Elek- Kull Koks avfall og gass Bensin Parafin lom- Tung- tilsiavlut, gjort destil- olje tet avfall flytende lat GWh tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn IALT Landbruk og fiske Jordbruk Skogbruk Fiske Bergverksdrift Malmgruver Annen bergverksdrift industri Produksjon av næringsmidler Produksjon av lær og tekstilvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlag Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske-, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprod Produksjon av sement og kalk Produksjon av andre mineralske prod Produksjon av jern og stål Produksjon av ferrolegeringer Produksjon av aluminium Produksjon av andre metaller Støping av metaller Produksjon av verkstedprodukter, industriproduksjon ellers Oljeboring Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdritt Transport, lagring, post og telekommunikasjon Transport, jernbane, sporveg og rutebil Drosjetransport Annen landtransport Utenriks sjøfart innenriks sjøfart Luftfart Tjenester i tilknytning til transport Post og telekommunikasjoner Bank- og forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Annen privat tjenesteyting Offentlig forvaltning Administrasjon, stat og kommune unntatt forsvar Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og veterinaartjenester, sosial omsorg Andre sektorer, offentlig forvaltning Private husholdninger i Omfatter også energivarer brukt som råstoff Fjernvarme er ikke med i tallene 2 Brenngass og metan 7

12 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 7 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk' av energivarer 1991 PJ Ved, tre- I alt Kull Koks avfall, avlut, avfall Petro- Rå- Natur- leums- Elektri- Fjernolje gass pro- sitet varme dukter2 Uttak av energivarer Energibruk i uttakssektorene Import og norske Nap i utlandet Eksport og utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+ Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Andre energisektorer, annen tilgang Registrerte tap, statistiske feil Registrert bruk utenom energisektorene Utenriks sjøfart Innenlandsk bruk Landbruk og fiske Kraftintensiv industri Annen industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også gass gjort flytende, ratfinerigass, brenngass og metan Petrolkoks er ført under koks 3 Våtgass og kondensat fra Kårstø 8

13 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 8 Energiregnskap Utvinning, omforming og brukl av energivarer 1992 Foreløpige tall Ved, Natur- Andre Mel- Kull Koks2tre- Rå- gass gasser Bensin Parafin lom- Tung- Elektri- Fjernavfall, olje og gass destil- olje sitet varme avlut, gjortat avfall flytende Mill GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon 391 Vareinnsats Utvinning av råolje og naturgass Produksjon Vareinnsats Vannkraftverk Produksjon Vareinnsats Norsk primærproduksjon Import Eksport Norske kjøp ute Utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Produksjon _ Vareinnsats Varmekraftverk Produksjon Vareinnsats Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon Vareinnsats Annen tilgang ' Registrert svinn, tap Statistisk feil " 31-1 Registrert bruk utenom energisektorene " Av dette brukt innenlands Herav råstoff/reduksjonsmidler Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også petrolkoks 3 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan 4 Våtgass fra Kårstø 5 Naftalignende kondensat fra Kårstø 8 Inkl gassterminal 7 Inkl forbruk i supplybåter og råoljetransport Medregnet spillvarme fra industrien, 111 GWh Produksjon utenom energisektorene 10 Inkluderer spillolje ol 11 Av dette 940 tusen tonn blyfri bensin 9

14 Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 9 Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring l 1992 Foreløpige tall Ved, Andre Mel- Tung- Elek- Fjern- Kull Koks tre- gasser2bensin Parafin lom- olje trisi- varme avfall, og gass destil- tet avlut, gjort lat avfall flytende GWh GWh tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn IALT Landbruk og fiske Landbruk Fiske Bergverksdrift Industri Treforedling Kraftintensiv industri Annen industri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport mv Jernbane, sporvei mm Landtransport ellers Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Lufttransport Tjenester innen transport, post og telekommunikasjoner Varehandel, private og offentlige tjenester Private husholdninger Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Brenngass og metan Tabell 10 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk l av energivarer 1992 Foreloplge tall NJ Ved, Petrotre- Rå- Natur- leums- Elektri- Fjern- 1 alt Kull Koks avfall, olje gass pro- sitet varme avlut, dukter2 avfall 6195 Uttak av energivarer Energibruk i uttakssektorene -137 _ - - Import og norske kjøp i utlandet Eksport og utenlandske kjøp i Norge Lagerendring (+ Ned, -Opp) Primærtilgang Oljeraffinerier Andre energisektorer, annen tilgang Registrerte tap, statistiske feil Registrert bruk utenom energisektorene Utenriks sjøfart Innenlandsk bruk Landbruk og fiske Kraftintensiv industri Annen industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også gass gjort flytende, raffinerigass, brenngass og metan Petrolkoks er fort under koks 3 Våtgass og kondensat fra Kårstø 10

15 Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 1 Bygg satt I gang Foreløpige taill August Endring Januar-august Endring prosent prosent Antall boliger , ,9 Bruksareal, 1000 m2 I aft 367,9 421,8 14, , ,3 Boliger 202,2 198, , ,4 :10,4 Andre bygg 165,8 223,2 34, , ,9 Tallene for 1992 er endelige månedstall Tabell 2 Byggevirksomheten I august Foreløpige talll Bygg satt i gang Bygg i arbeid Bygg fullført August Pr 31 august August Januaraugust Januaraugust BOLIGER Antall Bruksareal til boliger 1000 m ANDRE BYGG Bruksareal til annet enn bolig Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restaurant virksomhet Offentlig ' administrasjon Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt Tallene for 1992 er endelige månedstall 1 1

16 Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 3 Bygg satt I gang januar-august Fylke Foreløpige Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt m2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i Tallene for 1992 er endelige månedstall Tabell 4 Bygg 1 arbeld pr 31 august Fylke Foreløpige tall' Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt re I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i Tallene for 1992 er endelige månedstall 12

17 Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 5 Bygg fullført januar-august Fylke Foreløpige tall' Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt re I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland , Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tallene for 1992 er endelige månedstall 13

18 Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 1 PrIsIndeks for bruktbollg Selveler 1991=100 I alt Oslo m/ba3rum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig I alt kvartal 101,1 106,5 100,3 98,7 99,7 2 kvartal 101,1 99,5 102,0 101,7 101,4 3 kvartal 99,8 98,4 98,5 101,5 100,5 4 kvartal 98,0 98,1 99,2 97,4 97, kvartal 95,4 96,1 93,3 97,7 95,0 2 kvartal 95,8 95,9 94,4 96,1 96,0 3 kvartal 96,2 96,2 93,0 98,6 96,2 4 kvartal 92,7 90,2 90,1 94,1 93, kvartal 89,5 87,4 89,2 95,2 89,0 2 kvartal 94,7 91,7 92,2 100,1 94,4 Eneboliger kvartal 99,5 104,7 97,2 97,0 99,8 2 kvartal 101,5 99,7 103,5 99,4 101,6 3 kvartal 101,3 100,1 100,1 104,0 101,2 4 kvartal 97,0 97,6 98,3 98,8 96, kvartal 95,2 99,2 92,6 98,2 94,7 2 kvartal 96,1 97,8 96,7 99,6 95,4 3 kvartal 96,9 99,3 97,0 100,6 96,1 4 kvartal 95,0 101,2 95,0 96,3 94, kvartal 90,5 96,8 93,3 97,5 89,1 2 kvartal 95,8 103,3 94,9 102,0 94,5 Småhus kvartal 99,8 104,7 104,7 96,4 97,8 2 kvartal 101,7 105,3 101,6 103,3 99,9 3 kvartal 98,8 97,4 94,8, 102,3 99,4 4 kvartal 99,9 96,4 101,3 96,6 103, kvartal 96,5 101,0 93,5 95,7 96,2 2 kvartal 97,5 99,8 94,4 94,9 98,8 3 kvartal 97,4 101,9 91,5 99,3 97,0 4 kvartal 90,3 89,3 85,5 94,8 90, kvartal 88,6 87,8 84,6 96,0 87,5 2 kvartal 95,2 94,9 88,4 98,9 95,0 Blokkleiligheter kvartal 104,9 107,4 102,4 102,3 102,4 2 kvartal 99,9 98,2 99,0 102,3 103,1 3 kvartal 98,2 98,3 100,6 97,3 97,2 4 kvartal 98,1 98,7 98,2 96,5 95, kvartal 94,9 93,8 94,5 99,3 94,9 2 kvartal 93,5 94,3 88,6 92,9 93,9 3 kvartal 93,3 93,5 89,3 93,3 94,8 4 kvartal 90,1 88,1 87,2 89,9 96, kvartal 88,3 84,9 87,8 92,0 91,6 2 kvartal 92,0 87,7 91,1 99,6 92,8 14

19 Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 2 Antall omsetninger Selveier 1991=100 I alt Oslo m/beerum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Tabell 3 Prisindeks for bruktbollg Borettslag 1991=100 I alt Oslo Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig I eit kvartal 89,8 88,4 88,9 92,0 92,9 2 kvartal 92,4 93,5 88,6 94,5 92,2 3 kvartal 92,9 95,6 87,0 92,7 94,0 4 kvartal 92,6 97,2 84,1 90,7 93, kvartal 88,8 92,3 83,5 88,0 89,5 2 kvartal 94,1 102,3 87,2 93,2 90,5 Småhus kvartal 92,2 88,5 88,5 97,8 95,3 2 kvartal 92,8 90,9 90,1 98,4 95,1 3 kvartal 91,9 92,6 91,0 98,5 92,8 4 kvartal 92,0 96,0 87,2 97,2 95, kvartal 90,6 89,8 85,7 95,6 91,9 2 kvartal 92,9 97,0 89,5 99,2 91,7 Blokkleiligheter kvartal 89,8 89,6 88,8 91,5 91,2 2 kvartal 91,8 94,4 86,8 92,3 90,8 3 kvartal 92,1 95,2 83,7 91,2 94,2 4 kvartal 92,3 98,6 84,7 88,7 91, kvartal 88,1 92,3 85,2 85,8 88,6 2 kvartal 94,7 103,4 85,0 92,0 89,2 15

20 Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 4 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris l Fylke/storby Selveier Østfold Akershus Oslo Hedmark Opp- Buskerud Vestfold Teleland mark Aust- Vest- Agder Agder Rogaland Eneboliger kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Horda- Sogn og Møre og Sør- Nord- Nord- Finn- Sta- Tronclland Fordane Romsdal Trøndelag Trøndelag land Troms mark vanger Bergen heim Eneboliger kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Prisen er pr kvadratmeter bruksareal (BRA) BRA er bla ekskl fellesareal i boligblokker og inkl kjeller og boder i eneboliger, rekkehus mv Presis def finnes I NS

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I MARS 2016 EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2017

EKSPORTEN I JANUAR 2017 1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer Sentralbanksjef Svein Gjedrem DnB, Haugesund. april Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

113975 4,0 pumpeforbruk Av dette: Kraftintensiv industri inkl. treforedling 33044 Alminnelig forsyning 80966 Bruttoforbruk ekskl.

113975 4,0 pumpeforbruk Av dette: Kraftintensiv industri inkl. treforedling 33044 Alminnelig forsyning 80966 Bruttoforbruk ekskl. ENERGI I NORGE Produksjon og forbruk av elektrisk energi i 2012 Foreløpige tall GWh % endring 2011/2012 Vannkraftproduksjon 142898 17,6 + Varmekraftproduksjon 3391 + Vindkraftproduksjon 1556 = Total produksjon

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge

Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge Utsikter for norsk økonomi med spesiell fokus på næringslivet i Nord-Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø,. oktober BNP for Fastlands-Norge Årlig vekst. Prosent 99 99 99 99 99 Kilder: Statistisk

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

BRUKTBOLIGOMSETNING 3/04

BRUKTBOLIGOMSETNING 3/04 NBBL A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund Omsetningsstatistikk for boligsamvirket 3. kvartal 24 BRUKTBOLIGOMSETNING Figur 1: Utvikling i totalpris og kjøpesum i boligsamvirket, kroner i tusen 13 12 11

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Om konjunkturene og pengepolitikken

Om konjunkturene og pengepolitikken Om konjunkturene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Fosen,. mai s styringsrente Renten på bankenes innskudd i (foliorenten). Prosent 999 Kilde: Sysselsetting, lønnskostnader og BNP Fastlands-Norge.

Detaljer

ENERGI I NORGE. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft I Foreløpige tall

ENERGI I NORGE. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft I Foreløpige tall ENERGI I NORGE Produksjon og forbruk av elektrisk kraft I 2009 Foreløpige tall GWh % endring 2008/2009 Vannkraftproduksjon 127070-9,2 + Varmekraftproduksjon 4741 + Vindkraftproduksjon 981 = Total produksjon

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

ENERGI I NORGE. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Foreløpige tall

ENERGI I NORGE. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Foreløpige tall ENERGI I NORGE Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i 2008 Foreløpige tall GWh % endring 2007/2008 Vannkraftproduksjon 140522 4,3 + Varmekraftproduksjon 1228 + Vindkraftproduksjon 917 = Total produksjon

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA 82/39 6. desember 1982 ARBEIDSTAKERSTATISTIKK Rapport om resultater av års 1981 INNHOLD 410 GjennomfOring......... 1.1. Bakgrunn 1.2. Utgangspunkt.... 1.3. Datamaterialet

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå juni 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye 77.000 planlegger kjøp av fritidsbolig i norge verden i tall.. gamle helter er borte finanskrisen siden våren 2007??? høna og

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall

INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall. Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Nr. 51-5. årgang Oslo, 17. desember 1964 INNHOLD Utenriksregnskap for januar-oktober 1964. Foreløpige tall Utenriksregnskap for 1964. Foreløpige tall Utenrikshandelen i november. 1964. Foreløpige tall

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå september 2007

Arbeidsmarkedet nå september 2007 Arbeidsmarkedet nå september 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 27. september

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk August 2011

Husbankens månedsstatistikk August 2011 Husbankens månedsstatistikk August 2011 Hovedtall per 31.08.2011: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Ved utgangen av august har det kommet inn søknader om tilskudd til i alt 692 boenheter,

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

NVEs korttidsstatistikk Juli 2015

NVEs korttidsstatistikk Juli 2015 NVEs korttidsstatistikk Juli 2015 Oversikt over produksjon og forbruk av elektrisk energi og innenlands salg av fyringsoljer. Foreløpige tall Tabell 1 Produksjon og forbruk av elektrisk energi, GWh Jan

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blu, Tromsø 13.03.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2007

Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no og Jorunn Furuberg

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ INNH OL D. Nr. 22/82 18. oktober 1982. Tabell nr. Side

STATISTISK SENTRALBYRÅ INNH OL D. Nr. 22/82 18. oktober 1982. Tabell nr. Side Nr. 22/82 18. oktober 1982 Tabell nr. INNH OL D 1. Alle banker. Disponerte utlån til foretak, kommuner og privatpersoner etter bankgruppe og låntakerens fylke. 31/12 1931 2-3 2. Forretningsbanker. Rentesatser

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2007

Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 2. august 2007.

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringseiendom. april Forventet konsumprisvekst om år Prosent. Kvartalstall.. kv. -. kv. Arbeidsgiverorganisasjoner

Detaljer

Energibruk i norsk industri

Energibruk i norsk industri 2001/14 Rapporter Reports Trygve Martinsen Energibruk i norsk industri Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode-

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

7. april 1983 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Banksparing med skattefradrag. Konti og innestående bel p 31/12 1982

7. april 1983 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Banksparing med skattefradrag. Konti og innestående bel p 31/12 1982 Nr. 7/83 7. april 1983 INNHOLD Tabell nr. Side 1. Alle banker. Banksparing med skattefradrag. Konti og innestående bel p 31/12 1982 3 2. Alle banker. Banksparing med skattefradrag. Nye konti i 1982 3 3.

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

HOVEDSTYRET 11. MAI 2016

HOVEDSTYRET 11. MAI 2016 HOVEDSTYRET. MAI Utviklingen ute: BNP hos handelspartnerne Årsvekst. Prosent. Eksportvekter. ) 8 - - - 7 9 ) Anslag for (stiplet linje) Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank Fremvoksende økonomier Industriland

Detaljer

Årsstatistikk 2010 NBBL

Årsstatistikk 2010 NBBL Årsstatistikk 2010 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat aktivitet. Hva med 2016 og 2017? Brent priser, jan sep. 2016

Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat aktivitet. Hva med 2016 og 2017? Brent priser, jan sep. 2016 Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat aktivitet. Hva med 2016 og 2017? 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2015 2014 2016 2 Brent priser, jan. 2008 sep. 2016 Fra tilnærmet stopp i økonomien til moderat

Detaljer

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det

Detaljer

INNHOLD. 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og

INNHOLD. 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og 26. april 1983 Nr. 10/83 INNHOLD Tabell nr. 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe, finansobjekt og sektor. 31/12 1982 Side 2-2. Alle banker. Disponerte utlån etter bankgruppe, låntakersektor og -næring.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - oktober 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Årsstatistikk 2009 NBBL

Årsstatistikk 2009 NBBL Årsstatistikk 2009 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer