Ukens statistikk november 1999

Transkript

1 Ukens statistikk november Ny statistikk Befolkningsframskrivinger. Nasjonale og regionale tall, Salg av petroleumsprodukter, oktober Veitrafikkulykker med personskade, oktober Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter, etter art. Endelige tall, Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall, oktober Energiregnskap og energibalanse, 1997 og Hotellstatistikk, oktober Industristatistikk. Varetall, Prisindeks for bruktbolig. Foreløpige tall, 3. kvartal Annet stoff Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Tabell 1 Folkemengden 1. januar. Registrert Framskrevet I tusen Lav nasjonal vekst Hovedalternativ Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Lav fruktbarhebarhet Høy frukt- Lav levealder Kombinasjonsalternativ Høy levealder Lav innvandring Høy innvandring Sterk aldring Ingen flyttinger LLML MMMM HHMH LMMM HMMM MLMM MHMM MMML MMMH LHML MM Ukens statistikk nr. 47/1999 3

4 Dagens statistikk Tabell 2 Framskrevet antall fødte, døde, absolutt og relativ vekst per år. Registrert Framskrevet Antall levendefødte (i tusen) Antall døde (i tusen) Årlig vekst (i tusen) Årlig prosentvis vekst Middels Høy Lav Middels Høy Lav Middels Høy Lav Middels nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal nasjonal vekst vekst vekst vekst vekst vekst vekst vekst vekst vekst Lav nasjonal vekst Høy nasjonal vekst LLML MMMM HHMH LLML MMMM HHMH LLML MMMM HHMH LLML MMMM HHMH ,4 58,4 58,4 44,1 44,1 44,1 27,7 27,7 27,7 0,63 0,63 0, ,4 58,1 58,945,944,943,0 24,4 28,2 33,0 0,55 0,64 0, ,4 58,0 59,6 45,944,943,1 20,5 26,6 32,5 0,46 0,60 0, ,3 57,7 60,2 45,944,943,2 17,8 24,932,0 0,40 0,55 0, ,0 57,4 60,6 46,0 44,943,3 14,6 23,5 32,3 0,32 0,52 0, ,7 56,961,0 46,1 44,943,4 11,7 22,0 32,6 0,26 0,48 0, ,4 56,4 61,3 46,2 44,943,5 10,2 21,5 32,8 0,23 0,47 0, ,1 55,8 61,6 46,3 44,943,5 8,8 20,933,1 0,190,46 0, ,8 55,3 62,0 46,4 44,943,6 7,4 20,4 33,4 0,16 0,44 0, ,6 54,962,4 46,5 44,943,6 6,1 20,0 33,8 0,13 0,43 0, ,4 54,6 62,946,6 44,943,7 4,8 19,6 34,2 0,11 0,42 0, ,4 54,3 63,6 46,7 44,943,7 3,7 19,4 34,90,08 0,42 0, ,4 54,2 64,4 46,8 44,943,7 2,7 19,3 35,7 0,06 0,41 0, ,2 54,2 64,6 46,944,943,7 2,4 19,3 35,90,05 0,41 0, ,2 54,3 64,947,0 44,943,7 2,2 19,3 36,2 0,05 0,41 0, ,2 54,5 65,3 47,1 45,0 43,7 2,1 19,5 36,6 0,05 0,41 0, ,4 54,8 65,947,3 45,0 43,7 2,1 19,8 37,2 0,05 0,42 0, ,6 55,2 66,5 47,4 45,1 43,7 2,2 20,1 37,8 0,05 0,42 0, ,955,7 67,2 47,7 45,2 43,8 2,2 20,5 38,4 0,05 0,43 0, ,2 56,2 67,948,0 45,4 43,9 2,2 20,8 39,0 0,05 0,43 0, ,5 56,7 68,6 48,3 45,6 44,0 2,2 21,0 39,6 0,05 0,43 0, ,8 57,2 69,2 48,7 45,944,2 2,1 21,2 40,0 0,05 0,44 0, ,1 57,6 69,8 49,2 46,3 44,4 1,9 21,3 40,4 0,04 0,44 0, ,3 57,970,3 49,7 46,7 44,7 1,6 21,2 40,6 0,03 0,43 0, ,4 58,2 70,8 50,3 47,2 45,1 1,1 21,0 40,7 0,02 0,43 0, ,5 58,3 71,2 51,0 47,7 45,5 0,4 20,6 40,7 0,01 0,42 0, ,4 58,4 71,6 51,8 48,4 46,0-0,4 20,1 40,6-0,01 0,40 0, ,3 58,5 71,9 52,6 49,1 46,5-1,3 19,4 40,4-0,03 0,39 0, ,0 58,4 72,2 53,5 49,9 47,2-2,5 18,6 40,0-0,05 0,37 0, ,7 58,4 72,5 54,4 50,7 47,8-3,7 17,7 39,7-0,08 0,35 0, ,3 58,2 72,8 55,3 51,5 48,6-5,0 16,7 39,2-0,11 0,33 0, ,8 58,0 73,1 56,2 52,4 49,3-6,4 15,6 38,8-0,14 0,31 0, ,3 57,8 73,4 57,2 53,4 50,1-7,914,5 38,3-0,17 0,28 0, ,7 57,6 73,8 58,1 54,3 51,0-9,4 13,3 37,8-0,20 0,26 0, ,1 57,4 74,2 59,0 55,2 51,8-10,9 12,1 37,3-0,24 0,24 0, ,5 57,1 74,6 59,8 56,2 52,7-12,3 11,0 36,9-0,27 0,21 0, ,956,975,0 60,6 57,0 53,6-13,7 9,936,4-0,30 0,190, ,2 56,7 75,4 61,3 57,954,4-15,0 8,8 36,0-0,33 0,17 0, ,6 56,6 75,961,958,7 55,2-16,3 7,935,7-0,36 0,15 0, ,1 56,4 76,3 62,5 59,4 55,9-17,4 7,0 35,4-0,39 0,14 0, ,6 56,3 76,8 63,0 60,1 56,6-18,4 6,3 35,2-0,41 0,12 0, ,1 56,2 77,3 63,4 60,7 57,2-19,3 5,6 35,1-0,43 0,11 0, ,7 56,2 77,8 63,7 61,2 57,7-20,0 5,0 35,1-0,45 0,10 0, ,4 56,2 78,3 64,0 61,6 58,2-20,6 4,6 35,1-0,47 0,090, ,1 56,3 78,8 64,3 62,0 58,7-21,2 4,2 35,2-0,48 0,08 0, ,9 56,4 79,4 64,5 62,4 59,0-21,6 3,9 35,3-0,49 0,08 0, ,7 56,5 79,9 64,6 62,8 59,4-21,9 3,7 35,5-0,50 0,07 0, ,6 56,7 80,5 64,8 63,1 59,7-22,2 3,6 35,8-0,51 0,07 0, ,5 56,8 81,0 64,963,4 60,0-22,3 3,5 36,0-0,52 0,07 0, ,5 57,0 81,5 65,0 63,6 60,2-22,5 3,4 36,3-0,52 0,07 0, ,5 57,2 82,1 65,0 63,960,5-22,5 3,4 36,6-0,53 0,06 0, ,4 57,4 82,6 65,0 64,1 60,8-22,6 3,3 36,8-0,53 0,06 0, ,4 57,6 83,1 65,0 64,3 61,0-22,6 3,3 37,1-0,53 0,06 0,59 4 Ukens statistikk nr. 47/1999

5 Dagens statistikk Tabell 3 Folkemengden, etter alder 1. januar. Registrert Framskrevet I tusen og prosent Lav nasjonal vekst Alternativ (tusen) Middels Høy nasjonal nasjonal vekst vekst Sterk aldring Lav nasjonal vekst Alternativ (prosent) Middels Høy nasjonal nasjonal vekst vekst Sterk aldring LLML MMMM HHMH LHML LLML MMMM HHMH LHML 1999 Alle aldre ,0 100,0 100,0 100,0 0 år ,3 1,3 1,3 1,3 1-5 år ,8 6,8 6,8 6, år ,3 9,3 9,3 9, år ,5 3,5 3,5 3, år ,8 4,8 4,8 4, år ,2 36,2 36,2 36, år ,0 24,0 24,0 24, år ,7 9,7 9,7 9, år ,7 3,7 3,7 3,7 90 år og eldre ,5 0,5 0,5 0, Alle aldre ,0 100,0 100,0 100,0 0 år ,3 1,3 1,3 1,3 1-5 år ,8 6,8 6,8 6, år ,4 9,4 9,4 9, år ,6 3,6 3,6 3, år ,7 4,7 4,7 4, år ,0 35,935,935, år ,4 24,4 24,4 24, år ,6 9,6 9,6 9, år ,7 3,7 3,7 3,7 90 år og eldre ,6 0,6 0,6 0, Alle aldre ,0 100,0 100,0 100,0 0 år ,3 1,3 1,3 1,3 1-5 år ,7 6,7 6,7 6, år ,5 9,5 9,5 9, år ,6 3,6 3,6 3, år ,7 4,7 4,7 4, år ,7 35,7 35,6 35, år ,924,8 24,8 24, år ,3 9,3 9,3 9, år ,8 3,8 3,8 3,8 90 år og eldre ,6 0,6 0,6 0, Alle aldre ,0 100,0 100,0 100,0 0 år ,2 1,3 1,3 1,2 1-5 år ,6 6,6 6,7 6, år ,6 9,6 9,5 9, år ,8 3,8 3,7 3, år ,7 4,7 4,7 4, år ,4 35,4 35,3 35, år ,3 25,3 25,2 25, år ,0 9,0 9,0 9, år ,8 3,93,93,9 90 år og eldre ,6 0,6 0,6 0, Alle aldre ,0 100,0 100,0 100,0 0 år ,1 1,2 1,3 1,1 1-5 år ,1 6,4 6,6 6, år ,4 9,4 9,4 9, år ,1 4,1 4,1 4, år ,94,94,94, år ,5 34,5 34,4 34, år ,7 26,5 26,3 26, år ,5 8,5 8,5 8, år ,93,94,0 4,0 90 år og eldre ,6 0,6 0,7 0,7 Ukens statistikk nr. 47/1999 5

6 Dagens statistikk Tabell 3 (forts.). Folkemengden, etter alder 1. januar. Reg Framskrevet I tusen og prosent Lav nasjonal vekst Alternativ (tusen) Middels Høy nasjonal nasjonal vekst vekst Sterk aldring Lav nasjonal vekst Alternativ (prosent) Middels Høy nasjonal nasjonal vekst vekst Sterk aldring LLML MMMM HHMH LHML LLML MMMM HHMH LHML 2010 Alle aldre ,0 100,0 100,0 100,0 0 år ,0 1,2 1,3 1,0 1-5 år ,4 6,0 6,6 5, år ,8 8,9 9,1 8, år ,1 4,0 4,0 4, år ,5 5,4 5,3 5, år ,6 33,4 33,1 33, år ,7 28,2 27,7 28, år ,6 8,5 8,4 8, år ,7 3,7 3,8 3,9 90 år og eldre ,7 0,7 0,7 0, Alle aldre ,0 100,0 100,0 100,0 0 år ,0 1,1 1,3 1,0 1-5 år ,1 5,8 6,6 4, år ,2 8,2 9,1 7, år ,0 3,4 3,8 2, år ,0 4,5 4,9 3, år ,9 31,3 30,8 31, år ,8 27,2 25,7 28, år ,4 12,8 12,1 14, år ,9 5,0 5,0 5,8 90 år og eldre ,6 0,7 0,8 0, Alle aldre ,0 100,0 100,0 100,0 0 år ,91,1 1,3 0,8 1-5 år ,5 5,5 6,5 4, år ,6 7,8 8,96, år ,0 3,4 3,8 2, år ,3 4,6 5,0 4, år ,2 30,2 30,7 27, år ,0 26,7 24,1 28, år ,1 12,8 11,8 14, år ,3 6,4 6,4 8,5 90 år og eldre ,1 1,4 1,6 2,2 6 Ukens statistikk nr. 47/1999

7 Dagens statistikk Tabell 4 Folkemengden per fylke 1. januar. Registrert Framskrevet Middels nasjonal vekst MMMM Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Lav nasjonal vekst LLML Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Høy nasjonal vekst HHMH Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 47/1999 7

8 Dagens statistikk Tabell 5 Årlig vekst i totalt folketall , etter ulike framskrivingsalternativ. Prosent. Sentralitet og fylke Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Alternativer Høy nasjonal Lav sentralisering Høy sentralisering vekst Ingen flytting LLML MMMM HHMH MMLM MMHM MM00 Hele landet ,3 0,5 0,7 0,5 0,5 0,2 Sentralitet 0, ,2 0,0 0,1 0,1-0,2 0, ,0 0,3 0,5 0,5 0,1 0, ,2 0,5 0,7 0,5 0,4 0, ,4 0,7 0,90,6 0,8 0,3 Fylke 01 Østfold ,3 0,5 0,7 0,4 0,5 0,0 02 Akershus ,7 1,0 1,2 0,8 1,1 0,3 03 Oslo ,2 0,4 0,7 0,2 0,7 0,3 04 Hedmark ,1 0,3 0,5 0,4 0,1-0,3 05 Oppland ,1 0,3 0,5 0,5 0,1-0,1 06 Buskerud ,4 0,6 0,8 0,6 0,6 0,0 07 Vestfold ,5 0,7 0,90,6 0,7 0,0 08 Telemark ,1 0,3 0,5 0,3 0,3-0,1 09 Aust-Agder ,4 0,7 0,9 0,7 0,6 0,2 10 Vest-Agder ,3 0,5 0,8 0,5 0,6 0,3 11 Rogaland ,5 0,8 1,0 0,8 0,7 0,6 12 Hordaland ,3 0,5 0,7 0,4 0,5 0,4 14 Sogn Og Fjordane... 0,1 0,3 0,5 0,4 0,2 0,3 15 Møre Og Romsdal... 0,1 0,3 0,5 0,3 0,3 0,3 16 Sør-Trøndelag ,2 0,5 0,7 0,5 0,4 0,3 17 Nord-Trøndelag.... 0,0 0,2 0,4 0,4 0,0 0,2 18 Nordland ,1 0,1 0,3 0,3-0,1 0,2 19 Troms ,1 0,3 0,5 0,5 0,2 0,3 20 Finnmark ,2 0,1 0,3 0,4-0,3 0,4 8 Ukens statistikk nr. 47/1999

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Salg av petroleumsprodukter, oktober 1999 Lavere salg av bilbensin i oktober Salget av bilbensin i oktober gikk ned 5,7 prosent til 181 millioner liter. Av dette var 40 millioner liter 98 oktan og 141 millioner liter 95 oktan bilbensin. Salget av autodiesel ble også redusert, fra 177 millioner liter i oktober i fjor til 169 millioner liter i oktober i år. Det var spesielt 98 oktan bilbensin som viste redusert salg, der nedgangen var hele 20,4 prosent i oktober, mens 95 oktan bilbensin gikk ned 0,8 prosent. Det var redusert salg av bilbensin i alle landets fylker med unntak av Oslo der salget gikk opp 0,8 prosent. Størst nedgang i salget var det i Buskerud med 13,1 prosent. Siste 12 måneder gikk det samlede salget av bilbensin ned 0,1 prosent. 98 oktan bilbensin gikk ned 15,3 prosent, mens 95 oktan gikk opp 5,4 prosent. Salget av autodiesel per fylke viste store variasjoner fylkene imellom i oktober. Samlet salg av autodiesel gikk mest ned i Buskerud med 18,1 prosent, mens det var 10,5 prosent økning i salget i Troms. For siste 12 måneder gikk samlet salg av autodiesel opp med 2,9 prosent. Salget av den avgiftspliktige autodieselen har gått opp i alle årets måneder sammenlignet med tilsvarende måneder i fjor. Dette kan i stor grad skyldes at rutebiler fra nyttår har gått over fra avgiftsfri til avgiftspliktig diesel. Den avgiftsfrie dieselen har samtidig vist stor reduksjon i salget (17,6 prosent nedgang for perioden hittil i år). Fyringsprodukter Både fyringsparafin og lette fyringsoljer hadde lavere salg i oktober i år i forhold til oktober i fjor. Nedgang var på henholdsvis 7,2 og 7,5 prosent. For siste 12 måneder har salget av fyringsparafin gått ned med 0,2 prosent mens lette fyringsoljer har økt med 8,9 prosent sammenlignet med forrige 12-månedersperiode. Salget av tung fyringsolje gikk ned 18,0 prosent i oktober til 56 millioner liter. Av dette gikk 33 millioner liter til skip i utenriksfart, 19,2 prosent mindre enn i oktober i fjor. For siste 12-månedersperiode gikk totalt salg av tungolje ned 10,3 prosent hvorav tungolje til skip i utenriksfart gikk ned 13,3 prosent. Marine gassoljer Også salg av marine gassoljer til skip i utenriksfart viste stor nedgang i oktober (23,5 prosent). Av øvrig salg av marine gassoljer viste salg til petroleumsutvinning oppgang på 28,2 prosent, salg til fiske/fangst oppgang på 16,8 prosent og salg til innenriks sjøtransport nedgang på 8,2 prosent. Totalt gikk salget ned 0,1 prosent. For siste 12-månedersperiode var det oppgang i salget på 2,0 prosent. Salg til innenriks og utenriks sjøfart økte med henholdsvis 9,1 og 1,6 prosent. Salg til petroleumsutvinning økte 5,0 prosent mens salg til fiske/ fangst gikk ned 4,5 prosent i denne perioden. Totalt salg Samlet salg av petroleumsprodukter gikk ned 1,8 prosent til 820 millioner liter i oktober. For siste 12 måneder har salget gått opp 2,2 prosent til millioner liter. Det var 21 utkjøringsdager i oktober i år mot 22 i fjor. Ukens statistikk nr. 47/1999 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, oktober 1999 Nær halvparten drept i utforkjøringer Totalt 24 personer omkom på veiene i oktober. Elleve av disse mistet livet i utforkjøring. 917 personer ble skadd i trafikken. Dette viser en foreløpig oversikt. Av de omkomne var ni bilførere, ti bilpassasjerer, én motorsyklist og fire fotgjengere. Tre barn under 12 år mistet livet. Alle tre var busspassasjerer. Av de øvrige omkomne var seks ungdommer mellom 15 og 24 år, åtte var i aldersgruppen år og sju var over 64 år. Den første oversikten for oktober 1998 viste 29 omkomne og skadde. Gjennomsnittstallene for oktober i femårsperioden var 29 omkomne og 906 skadde. Hittil i år har 250 personer mistet livet på veiene og har kommet til skade, viser foreløpige tall. Tilsvarende tall for perioden januar-oktober 1998 viste 293 omkomne og skadde. Personer omkommet. Januar-oktober Oktober Januar-september Ulykkesstatistikken for 1998, som er brukt som sammenligningsgrunnlag, er foreløpige tall som er publisert i Ukens statistikk nr. 48/98 (Veitrafikkulykker med personskade, oktober 1998). Tallene som presenteres i vedleggstabellene 1-5 er endelige (bortsett fra 1999). Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene er underrepresentert i skadetallene. Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept I alt 10 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder Tallene for 1999 er foreløpige. 10 Ukens statistikk nr. 47/1999

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter, etter art. Endelige tall, 1998 Stort underskudd for kommunene Regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner viser at kommuneforvaltningen endte opp med et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 6,7 milliarder kroner i Vi må tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne tilsvarende svake resultater. Kommuneforvaltningens totale inntekter økte nominelt med i overkant av 9,3 milliarder kroner fra 1997 til 1998, en økning på 5,5 prosent. Om lag 5,4 milliarder skyldes økte overføringer fra statsforvaltningen. Skatteinntektene økte med i underkant av 3,5 milliarder eller 4,1 prosent. Økte lønnsutgifter Totalt økte utgiftene med over 14 milliarder kroner fra 1997 til 1998, en vekst på 8,4 prosent. Økte lønnsutgifter utgjorde hele 10,6 milliarder av dette, en vekst på 10 prosent. Begge de store tunge områdene helse og undervisning hadde en lønnsvekst på 10,5 prosent, eller en økning i kostnadene på om lag 4 milliarder kroner hver. Økte lønnstillegg, høyere pensjonspremier og flere sysselsatte bidro til veksten i lønnsutgiftene. Produktinnsatsen økte med 7 prosent eller 2,6 milliarder kroner. Det var fortsatt vekst i undervisningssektoren, 7,9 prosent eller i overkant av 800 millioner kroner. I helsesektoren var det sterk vekst, opp millioner kroner eller 10,1 prosent i Utgiftsveksten var mye sterkere i 1998 enn inntektsveksten. Dette medførte at sparingen, differansen mellom de løpende inntektene og utgiftene, ble redusert med nær 40 prosent i forhold til 1997, en nedgang på 4,8 milliarder kroner. Konsumet økte med 12,7 milliarder kroner, eller 9,6 prosent. Bruttorealinvesteringene økte moderat Bruttorealinvesteringene økte med 3,6 prosent, eller drøyt 800 millioner kroner fra 1997 til I 1997 var det grunnskolereformen som var i fokus og i 1998 gjennomføringen av handlingsplanen for eldre. Investeringene innen undervisningssektoren ble derfor, som forventet, redusert i 1998 i forhold til 1997, mens investeringene innen helsesektoren økte. Investeringer i tilknytning til eldresatsingen vil i første omgang bli finansiert ved kommunale låneopptak. Kommunene vil deretter få statlige tilskudd til rente- og avdragsutgifter på disse lånene over en periode på inntil 30 år. I prosent av totale inntekter utgjorde bruttorealinvesteringene 13,2 prosent i 1998, mot 13,5 prosent i 1997, men fremdeles godt over snittet på 1990-tallet. Nettofinansinvesteringer Underskuddet i kommuneforvaltningen, eller nettofinansinvesteringene, var på millioner kroner i 1998, en forverring på millioner kroner i forhold til i Dette er en viktig indikator ved vurdering av Bruttorealinvesteringer i prosent av totale inntekter Prosent 15 Overskudd/underskudd før lånetransaksjoner i prosent av totale inntekter Prosent Ukens statistikk nr. 47/

12 Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter, etter art. Endelige tall, 1998 Dagens statistikk kommuneøkonomien. En må tilbake til 1988 for å finne et dårligere resultat. For kommunene var underskuddet før lånetransaksjoner på millioner kroner og for fylkeskommunene var underskuddet på millioner kroner i Tabell 1 Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner 1997* 1998* Prosentvis endring A. Løpende inntekter ,5 1. Formuesinntekter, renter ,0 2. Skatteinntekter ,1 3. Andre løpende overføringer ,1 Overføringer innen offentlig forvaltning ,0 Andre overføringer ,5 4. Driftsresultat ,9 C. Totale inntekter (=A) ,5 D. Løpende utgifter ,1 1. Formuesutgifter, renter ,0 2. Overføringer til private ,8 3. Andre løpende overføringer ,7 Overføringer innen offentlig forvaltning ,3 Overføringer til kommunal forretningsdrift ,3 4. Konsum i kommuneforvaltningen ,6 Lønnskostnader ,0 Produktinnsats ,0 Kapitalslit ,2 Produktkjøp til husholdninger ,7 Driftsresultat ,9 Gebyrer (-) ,4 E. Sparing (A-D) ,8 F. Kapitalutgifter ,7 1. Nettoinvestering i fast realkapital ,5 Brutttoinvestering i fast realkapital ,6 Kapitalslit (-) ,2 2. Nettokjøp av tomter og grunn ,4 3. Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet ,4 G. Totale utgifter (D+F) ,4 H. Nettofinansinvesteringer (C-G) ,4 2. Overskudd før lånetransaksjoner ,4 1 Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avløps- og renovasjonsvirksomhet. 2 Strukturendringer på kraftverksiden har medført bl.a. økte renteinntekter. 3 Ørsta kommunes salg av Tussa kraft slår ut i overføringer til kommunal forretningsdrift og overskudd før lånetransaksjoner. 12 Ukens statistikk nr. 47/1999

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall, oktober 1999 Liten økning i detaljhandelen Sesongjustert volumindeks for detaljhandel gikk opp med 0,2 prosent fra september til oktober i år. Indeksen for oktober er 0,6 prosent lavere enn gjennomsnittet av de ti første månedene i år. Detaljhandel er i denne sammenheng eksklusiv motorkjøretøy og bensin. Den ujusterte volumindeksen for detaljhandel i alt gikk ned med 2,7 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. Det var en handledag mer i oktober De ti første månedene i år steg volumindeksen med 0,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Detaljhandel er i denne sammenheng eksklusiv motorkjøretøy og bensin. Verdiindeksen for detaljhandelen i alt gikk ned med 1,0 prosent i oktober 1999 sammenlignet med oktober i fjor. Prisindeksen for detaljhandel steg med 1,8 prosent i samme periode. Verdiindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg, som i stor grad består av kolonialforretninger, gikk ned med 1,5 prosent i oktober i år sammenlignet med oktober Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger økte omsetningsverdien med 1,3 prosent. Butikker med næringen apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler økte omsetningen med 3,7 prosent i samme periode. Omsetningen av andre nye varer hadde en nedgang på 1,5 prosent. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. Foreløpige tall Tallene bygger på oppgaver som er om lag 400 færre enn det som normalt vil ligge til grunn for publisering av endelig detaljomsetningsindeks. Datagrunnlaget er ikke like grundig revidert som det vil være når den endelige detaljomsetningsindeksen for oktober blir publisert 7. desember. Tabell 1 Detaljomsetningsindeksen. Oktober Foreløpige tall. 1995=100 Oktober 1999 Septemberoktober 1999 Oktober oktober 1999 Endring i prosent November oktober november oktober 1999 Januar-oktober januar-oktober 1999 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks ,5-1,0 3,0 2,6 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert ,7-2,7 0,9 0,7 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert ,6 0,2-0,3 1,2 1,1 Ukens statistikk nr. 47/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Energiregnskap og energibalanse, 1997 og 1998 Rekordhøyt energiforbruk i 1998 Forbruket av energi var i 1998 på 805 PJ (petajoule), noe som er 4 prosent mer enn året før. Til sammenligning har energiforbruket steget med knapt 1 prosent i gjennomsnitt de ti forutgående årene. Økningen i fjor skyldtes blant annet høyere forbruk i kraftkrevende industri og lavere energipriser. Tallene for 1997 er endelige, mens tallene for 1998 er foreløpige. Elektrisitet er den viktigste energikilden i norsk energiforsyning og utgjør rundt halvparten av det totale energiforbruket innenlands. Dette forbruket steg med rundt 5 prosent fra 1997 til 1998 og kom opp i 109 TWh, som er det høyeste kraftforbruket noensinne. Forbruket av elektrisitet steg særlig mye innenfor kraftkrevende industri hvor økningen var på hele 13 prosent fra året før. Dette har sammenheng med produksjonsvekst i disse næringene. Stadig større konkurranse i kraftmarkedet har dessuten bidratt til lavere priser på elektrisitet, og kraftprisene var jevnt over lavere i 1998 enn i Energibruk, etter næring. Utvikling *. Eksklusive energisektorer og utenriks sjøfart Energibruk, etter energivare. Utvikling *. Eksklusive energisektorer og utenriks sjøfart PJ Elektrisitet Gass gjort flytende Olje utenom transport Fjernvarme Olje til transport 1998* Fast brensel Det totale forbruket av mellomdestillater var på 3,6 millioner tonn i 1998, noe som er 3,5 prosent mer enn året før. Totalt forbruk av bensin steg med om lag 1 prosent, mens forbruk av parafin ble noe redusert. Sett under ett økte forbruket av petroleumsprodukter med vel 2 prosent fra 1997 til Økningen i dette forbruket kan ha sammenheng med at prisene på de fleste petroleumsprodukter ble redusert fra 1997 til 1998 som følge av at råoljeprisen falt kraftig i PJ Stor økning i industri Energiforbruket i industri og bergverk steg totalt med 7 prosent fra 1997 til Dette skyldtes til dels at forbruket innenfor kraftkrevende industri steg kraftig. I annen industri var det imidlertid også en betydelig oppgang, med knapt 6 prosent fra året før. I 1998 ble energiforbruket også i enmannsbedrifter inkludert i industriens totale energiforbruk, mens dette ikke er tatt med tidligere. Dette har trolig bidratt til mellom 1 og 3 prosent av økningen i energiforbruket i industrien. Statistikk over energiforbruket i industrien kommer nå ett år tidligere enn før Landbruk og fiske Andre næringer Kraftintensiv industri Husholdninger * Annen industri Forbruk av naturgass steg med over 35 prosent fra 1997 til 1998, men utgjør fortsatt bare rundt 2,4 prosent av det totale forbruket i industrien. Naturgass brukes først og fremst innenfor produksjon av kjemiske råvarer. Tidligere ble det brukt svært lite naturgass i Norge, men dette forbruket begynte å øke i For- 14 Ukens statistikk nr. 47/1999

15 Dagens statistikk Energiregnskap og energibalanse, 1997 og 1998 bruk av øvrige petroleumsprodukter i industrien steg med knapt 4 prosent fra 1997 til Noe mindre økning til transport Forbruk av energi til transport utgjør nærmere en fjerdedel av det totale energiforbruket. I energivarebalansen omfatter transport all energi som brukes til transportformål uavhengig av hvilken forbrukergruppe som bruker det. Fra 1997 til 1998 steg energiforbruket innenfor transport med rundt 3 prosent. Det var særlig forbruk av mellomdestillater (autodiesel, lette fyringsoljer, marine gassoljer og tungdestillat) som steg. Dette forbruket utgjorde 2,1 millioner tonn, eller 46 prosent av forbruket til transport, og er en oppgang på vel 5 prosent fra året før. Den største økningen skjedde innenfor sjøtransport. Liten endring i husholdningene... Energiforbruket i husholdningene utenom transport steg med knapt 1 prosent fra 1997 til 1998, og kom opp i 163 petajoule. Dette forbruket utgjør 20 prosent av det totale energiforbruket innenlands. Elektrisitet utgjør om lag tre fjerdedeler av energiforbruket i husholdninger (utenom transportoljer), og det var først og fremst dette forbruket som steg. Forbruk av petroleumsprodukter i husholdningene gikk totalt sett noe ned fra året før. Forbruk av fjernvarme, som utgjør om lag 0,7 prosent av husholdningenes energiforbruk, steg med knapt 8 prosent.... og i tjenesteytende sektorer I tjenesteytende sektorer steg energiforbruket med 2 prosent i forhold til året før, noe som skyldtes høyere forbruk av elektrisitet. Økningen i energiforbruket i husholdninger og tjenesteytende sektorer kan ha sammenheng med at det var noe kaldere i 1998 enn året før. Store energitap Nyttiggjort energiforbruk er korrigert for at den tilførte energien ikke kan utnyttes fullt ut og at noe går tapt. Målt som nyttiggjort energi ble det brukt 613 petajoule energi i 1998, en oppgang på 4,4 prosent fra året før (se tabell 2). Forbruk av nyttiggjort energi økte mer enn tilført energi, noe som skyldtes at andelen elektrisitet økte. Mens elektrisitet har en virkningsgrad på 1 (etter tap i ledningsnettet) har petroleumsprodukter en virkningsgrad på mellom 0,2 og 0,9 avhengig av bruksområde, energitype og kvaliteten på utstyret det blir brukt i. Lavere produksjon Den totale primære produksjonen av energi ble redusert med knapt 3 prosent fra 1997 til Dette skyldtes at produksjonen av råolje gikk ned med vel 4 prosent fra året før. Råolje utgjør om lag 70 prosent av den totale primære energiproduksjonen i Norge. Produksjonen av kondensat og NGL (natural gas liquids) ble totalt sett redusert med 4 prosent fra året før, mens produksjonen av naturgass og elektrisitet økte med henholdsvis 2 og 5 prosent fra året før. Statistikken utgis i Dagens statistikk og i Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk 1998 som kommer i begynnelsen av Tabell 1 Energivarebalanse for Norge Foreløpige tall 1. Produksjon Kull Koks 1 lut, Ved, av- avfall Råolje Bensin Parafin Mellomdestillater 2 Tungolje Gass gjort flytende Andre gasser tonn toe tonn Mill. Sm toe GWh Naturgass Elektrisitet Fjernvarme Prod. av prim. energibærere Prod. av sek. energibærere Import Eksport Bunkers Lagerendring (+nedgang, -økning) Brutto innenlands tilgang ( ) Omvandling til andre energikilder I jernverk I oljeraffineri I varmekraftverk I komb. kraftverk I fjernvarmeverk Ukens statistikk nr. 47/

16 Energiregnskap og energibalanse, 1997 og 1998 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Energivarebalanse for Norge Foreløpige tall Ved, avlut, Råolje Bensin Parafin destil- Tungolje gjort Mellom- Gass Kull Koks 1 Naturgass gasser 3 sitet varme Andre Elektri- Fjern- avfall later 2 flytende 9. Forbruk i energisektorene Olje- og-gassutvinning Kullutvinning Oljeraffinerier Pumpekraftstasjoner Vannkraftstasjoner Varmekraftverk Kraftvarmeverk Fjernvarmeverk Energibærere forbrukt som råstoff I prod. av kjemiske råvarer I annen industri Svinn Statistiske feil ( ) Netto innenlands forbruk Industri og bergverk Bergverk Treforedling Prod. kjemiske råvarer Jern,stål, og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Annen industri Transport Banetransport Lufttransport Veitransport Sjøtransport Fiske Jordbruk Private husholdninger Andre forbrukergrupper Medregnet petrolkoks. 2 Omfatter autodiesel, marine gassoljer, lett fyringsolje og tungdestillater. 3 Omfatter jernverksgass, raffinerigass og brenngass. Brenngass er et biprodukt ved produksjon av plast. Mengden gass gjort flytende som går som råstoff i denne produksjonen, er i balansen redusert tilsvarende produksjonen av brenngass for å unngå dobbelttelling tonn oljeekvivalenter. 5 Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass. 6 Av dette varmekraft og vindkraft 724 GWh. 7 Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 8 Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil. 9 Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft. 10 Tap i overførings- og fordelingsnettet. 11 Kun stasjonært bruk. 12 Inkludert forbruk av spillolje og annet spesialavfall. 16 Ukens statistikk nr. 47/1999