Ukens statistikk juli 2000

Transkript

1 Ukens statistikk juli Ny statistikk Innenlandske transportytelser, Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal Prisindeks, nye eneboliger, 1. kvartal Priser på elektrisk kraft, 2. kvartal Barnehager. Endelige tall, Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, mai Komm.helsetenesta. Legar, fysioterapeutar og førebyggjande tenester. Førebels tal, Befolkningsstatistikk. Adopsjoner, Campingstatistikk, mai Husholdningsstatistikk, Hyttegrendstatistikk, mai Varekonsumindeksen, mai Forliksrådenes virksomhet, Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 1. kvartal Produksjonsindeks for industrien, mai

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Innenlandske transportytelser, 1999 Flere tar tog og bane I 1999 reiste 159 millioner passasjerer med tog, sporveier og forstadsbane, en økning på 6,7 prosent fra Transportarbeidet for jernbane økte med 8,6 prosent fra 1998 til Innenlandske transportytelser. Godsmengde Millioner tonn Millioner tonn Sjøtransport Luft 1997 Jernbane 1998 Kontinental millioner passasjerer reiste med forstadsbaner og sporveier i Dette utgjorde en økning på 4 prosent fra året før. 50 millioner passasjerer reiste med NSB i Det var 3 millioner flere enn i 1998, og tilsvarer en økning på 6,4 prosent. For forstadsbaner og sporveier økte transportarbeidet med 8,1 prosent fra 1998, mens transportarbeidet for NSB økte med 2,2 prosent i samme periode. Persontransport Persontransporten i alt økte med 0,9 prosent fra 1998 til 4,2 milliarder passasjerer. For sjøtransport og lufttransport var antall reisende omtrent uendret fra Veitransport hadde en liten økning på 0,7 prosent til knappe 4 milliarder passasjerer fra 1998 til Jernbanetransporten hadde den største økningen i perioden fra 1998 til Vei Transportarbeidet for persontransporten i alt økte med 1,1 prosent fra 1998 til 61,7 milliarder passasjerkilometer. For sjøtransport og lufttransport økte transportarbeidet med henholdsvis 3,2 og 2,9 prosent til 860 millioner og 4,4 milliarder passasjerkilometer. Antall passasjerkilometer for veitransport økte med 0,5 prosent fra i fjor til 53,2 milliarder. Godstransport Transportert godsmengde i alt var 432 millioner tonn i 1999, en økning på 0,9 prosent fra Transportarbeidet økte med 2,6 prosent til 47,3 milliarder tonnkilometer. Fastlandstransporten var omtrent uendret fra 1998 til Transportarbeidet for sjøtransport økte derimot med 2,1 prosent til 11,5 milliarder tonnkilometer, og utgjorde 44,1 prosent av transportarbeidet på fastlandet. Transporten på norsk kontinentalsokkel økte fra 97 til 101 millioner tonn i perioden fra 1998 til Denne økningen skyldes økt oljeskipstransport og gasstransport. Disse viste en økning på henholdsvis 10,3 og 7,1 prosent fra 1998 til 32 og 30 millioner tonn i Oljerørtransporten ble derimot redusert med 2 mill. tonn eller 5 prosent til 38 millioner tonn. Transportarbeidet på norsk kontinentalsokkel i alt økte med 4,5 prosent fra 1998 til 21,1 milliarder tonnkilometer i Antall tonnkilometer i oljeskipstransport, som utgjorde 62,1 prosent av transportarbeidet på norsk kontinentalsokkel i alt, økte med 11,1 prosent til 13,1 milliarder tonnkilometer. Både oljerør- og gasstransport i rør hadde en nedgang, henholdsvis 3,7 og 5,8 prosent. Ukens statistikk nr. 27/2000 3

4 Innenlandske transportytelser, 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Innenlandske transportytelser, 1999 Transportmåte Millioner passasjerer I alt r * Sjøtransport i alt r46 46 Bilferjeruter Annen rutefart Jernbanetransport mv. i alt Norges Statsbaner Andre jernbaner Forstadsbaner og sporveier Veitransport i alt * 3 981* Rutebiler * 308* Drosjebiler Utleiebiler Personbiler Motorsykler, mopeder Lufttransport Millioner passasjerkilometer I alt r * Sjøtransport i alt r Bilferjeruter r Annen rutefart Jernbanetransport mv. i alt Norges Statsbaner Andre jernbaner Forstadsbaner og sporveier Veitransport i alt * * Rutebiler * 4248* Drosjebiler Utleiebiler Personbiler Motorsykler, mopeder Lufttransport Relative tall, 1965=100 Passasjerer i alt Passasjerkilometer i alt Bare medregnet passasjerer som har både på- og avstigning i Norge. 2 Førere er tatt med i beregningene. 3 Fra 1994 er beregningsgrunnlaget endret. Kilde: Beregninger gjort i Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå. 4 Ukens statistikk nr. 27/2000

5 Dagens statistikk Innenlandske transportytelser, 1999 Tabell 2 Innenlandske transportytelser, 1999 Transportmåte Millioner tonn I alt r * Fastlandstransport i alt r * Sjøtransport i alt r60 60* Bilferjeruter * Annen rutefart Leietransport og egentransport r27 27 Tømmerfløting Jernbanetransport i alt Norges Statsbaner Andre jernbaner Veitransport i alt Rutebiler Godsbiler Lufttransport Transporten norsk kontinentalsokkel - fastland i alt Oljeskiptransport Oljerørtransport Gasstransport Millioner tonnkilometer I alt r * Fastlandstransport i alt r * Sjøtransport i alt r * Bilferjeruter * Annen rutefart Leietransport og egentransport r Tømmerfløting Jernbanetransport i alt Norges Statsbaner Andre jernbaner Veitransport i alt Rutebiler Godsbiler Lufttransport Transporten norsk kontinentalsokkel - fastland i alt Oljeskiptransport Oljerørtransport Gasstransport Relative tall, 1965=100 Tonn transportert i alt Tonnkilometer i alt Omfatter bare gods som er både på- og avlesset i Norge. 2 Medregnet vekten av bilene. Kilde: Beregninger gjort i Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå. Ukens statistikk nr. 27/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Brukte boliger 16,6 prosent dyrere Prisene på brukte boliger steg med 16,6 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Prisene økte mest i Oslo og Bærum, med 22,9 prosent, mens prisene i Akershus utenom Bærum gikk opp med 21,6 prosent. Prisindeks for bruktbolig i alt. Selveier. 1991= Eneboliger Småhus Blokkleiligheter 00.1 I storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim var prisveksten 19,0 prosent, mens det i landet for øvrig var en gjennomsnittlig prisøkning på 14,0 prosent. Prisene på blokkleiligheter steg mest fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, med 23,7 prosent. Den største prisøkningen på blokkleiligheter var i Stavanger, Bergen og Trondheim, med 27,4 prosent, mens prisene på blokkleiligheter i Oslo og Bærum økte med 26,1 prosent. Eneboliger og småhus (tomannsboliger, rekkehus og eneboliger i kjede) hadde en prisstigning på henholdsvis 14,0 og 17,4 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. 2,6 prosent prisstigning Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte boligprisene for de aller fleste prissoner og boligtyper. Prisene steg mest i Oslo og Akershus, med knapt 4 prosent, mens prisene i storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim økte knapt 3 prosent. Prisene på eneboliger i Stavanger, Bergen og Trondheim gikk imidlertid ned med 3,6 prosent i denne perioden kroner per kvadratmeter I 1. kvartal 2000 ble de høyeste prisene på blokkleiligheter oppnådd i Oslo og Akershus, med et gjennomsnitt på henholdsvis og kroner per kvadratmeter bruksareal. De billigste blokkleilighetene finner man i Nord-Trøndelag og Hedmark, hvor gjennomsnittlig kvadratmeterpris var henholdsvis og kroner. 1,2 prosent endring Prisindeksen for brukte boliger viser totalt 1,2 prosent lavere prisstigning fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000 sammenlignet med foreløpige tall som ble publisert 31. mai Ukens statistikk nr. 27/2000

7 Dagens statistikk Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Tabell 1 Prisindeks for bruktbolig 1. Selveier. 1991=100 I alt Oslo med Bærum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig i alt ,6 163,2 145,1 145,8 124, ,0 189,8 164,6 160,9 133, ,9 218,2 184,4 180,6 143, kvartal ,2 153,1 135,8 140,7 121,1 2. kvartal ,8 162,6 143,8 145,4 124,1 3. kvartal ,7 166,5 148,1 148,2 126,7 4. kvartal ,5 170,5 152,6 149,0 127, kvartal ,2 179,2 152,9 154,8 127,6 2. kvartal ,2 192,5 167,2 163,7 133,5 3. kvartal ,0 196,6 171,7 163,9 137,6 4. kvartal ,4 190,8 166,7 161,3 133, kvartal ,6 199,0 168,9 167,6 134,9 2. kvartal ,7 213,6 179,2 177,7 142,4 3. kvartal ,8 224,7 191,5 182,9 146,8 4. kvartal ,6 235,5 197,9 194,1 150, kvartal ,1 244,5 205,3 199,5 153,8 Eneboliger ,8 177,6 150,0 149,5 125, ,0 199,7 168,2 162,2 132, ,5 225,0 187,4 181,6 142, kvartal ,4 163,1 137,2 145,0 120,9 2. kvartal ,9 173,6 149,3 148,7 124,5 3. kvartal ,1 185,7 153,7 149,1 127,4 4. kvartal ,6 188,1 159,9 155,0 128, kvartal ,4 190,1 157,6 155,6 128,0 2. kvartal ,5 196,4 169,2 168,3 133,1 3. kvartal ,8 210,8 174,8 161,9 137,5 4. kvartal ,1 201,4 171,1 163,0 132, kvartal ,9 210,5 172,0 172,3 133,8 2. kvartal ,3 226,2 179,8 177,4 142,0 3. kvartal ,6 229,3 195,8 182,2 145,3 4. kvartal ,1 234,1 202,0 194,3 149, kvartal ,1 242,2 206,5 187,3 152,3 Småhus ,2 169,3 139,5 144,2 124, ,0 197,4 161,8 158,5 133, ,8 226,9 181,8 178,3 147, kvartal ,8 162,6 135,4 137,6 123,2 2. kvartal ,8 171,7 136,4 142,5 122,6 3. kvartal ,6 170,7 142,7 149,3 126,3 4. kvartal ,4 172,3 143,6 147,4 125, kvartal ,5 183,4 149,7 151,7 126,3 2. kvartal ,6 201,6 167,3 158,8 135,8 3. kvartal ,6 205,4 171,4 163,7 137,9 4. kvartal ,3 199,2 158,6 159,7 133,5 Ukens statistikk nr. 27/2000 7

8 Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.) Prisindeks for bruktbolig 1. Selveier. 1991=100 Stavanger, I alt Oslo med Bærum Resten av Akershus Bergen Resten av landet og Trondheim kvartal ,2 208,1 165,7 163,4 137,5 2. kvartal ,9 221,8 179,3 176,1 143,0 3. kvartal ,6 231,6 189,2 182,2 151,8 4. kvartal ,5 246,2 192,8 191,6 156, kvartal ,3 248,6 206,1 197,7 157,0 Blokkleiligheter ,7 158,7 137,7 145,1 123, ,6 185,9 158,0 163,7 134, ,3 214,7 180,3 183,4 148, kvartal ,2 148,4 133,7 141,0 118,6 2. kvartal ,9 157,8 138,1 146,7 124,8 3. kvartal ,8 161,7 137,2 146,8 121,5 4. kvartal ,8 167,0 141,8 145,9 129, kvartal ,2 176,3 141,4 158,8 128,1 2. kvartal ,4 189,5 161,3 166,0 133,2 3. kvartal ,4 191,3 161,4 167,5 139,6 4. kvartal ,2 186,5 167,8 162,6 138, kvartal ,0 194,2 165,3 168,8 141,9 2. kvartal ,6 209,0 180,6 181,0 146,9 3. kvartal ,3 222,4 180,9 185,5 152,1 4. kvartal ,2 233,2 194,5 198,1 154, kvartal ,4 244,8 202,8 215,1 164,5 1 Indekstallene fra og med 2. kvartal 1997 er reviderte pga. endringer i beregningsmodellen. Tidligere ble eneboliger og småhus over kroner og blokkleiligheter over kroner per kvadratmeter bruksareal utelatt i beregningene. Reviderte grenser for eneboliger og småhus er kroner og for blokkleiligheter kroner per kvadratmeter. 8 Ukens statistikk nr. 27/2000

9 Dagens statistikk Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Tabell 2 Prisindeks for bruktbolig. Borettslag. 1991=100 I alt Oslo Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig i alt ,1 98,4 84,0 97,4 89, ,2 116,3 103,4 113,9 97, ,9 120,6 111,2 119,7 105, ,8 142,5 125,4 131,3 114, ,0 177,0 155,5 153,7 125, ,5 208,9 175,3 172,8 136, ,7 249,8 206,4 200,0 151, kvartal ,7 168,4 142,2 145,0 118,9 2. kvartal ,2 177,3 155,6 157,6 127,8 3. kvartal ,0 178,3 163,0 154,7 128,0 4. kvartal ,2 183,8 161,1 157,4 128, kvartal ,7 203,0 170,5 165,8 132,4 2. kvartal ,6 215,8 177,6 176,8 138,4 3. kvartal ,3 213,4 177,5 177,6 140,4 4. kvartal ,2 203,2 175,7 170,8 136, kvartal ,5 222,4 183,5 180,7 136,5 2. kvartal ,7 248,8 202,9 197,3 149,6 3. kvartal ,5 259,7 215,1 208,9 156,2 4. kvartal ,9 268,1 223,9 212,9 163, kvartal Småhus ,1 95,4 85,5 102,1 89, ,2 113,4 106,1 114,9 99, ,1 116,3 115,0 122,0 107, ,2 130,6 126,5 129,7 114, ,4 160,3 156,5 154,2 124, ,0 183,8 173,9 172,0 133, ,9 214,5 203,5 192,2 146, kvartal ,4 143,2 141,9 145,7 118,2 2. kvartal ,9 159,7 156,8 163,1 127,0 3. kvartal ,4 168,6 166,1 154,9 123,7 4. kvartal ,9 169,5 161,2 153,2 128, kvartal ,9 178,7 165,9 171,6 128,9 2. kvartal ,1 191,7 176,7 172,8 136,2 3. kvartal ,6 186,5 175,0 172,3 135,5 4. kvartal ,2 178,1 177,8 171,2 132, kvartal ,3 188,9 181,1 180,1 135,8 2. kvartal ,1 212,6 197,3 188,0 143,1 3. kvartal ,2 223,5 210,6 195,7 149,2 4. kvartal ,8 233,1 225,0 205,0 158, kvartal Blokkleiligheter ,7 98,7 83,0 96,1 89, ,2 116,7 101,4 113,7 96, ,9 121,2 108,5 119,1 103, ,9 144,1 124,6 131,8 113, ,2 179,2 154,7 153,5 126, ,7 212,3 176,4 173,0 139, ,8 254,5 208,5 202,0 155,1 Ukens statistikk nr. 27/2000 9

10 Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 2 (forts.) Prisindeks for bruktbolig. Borettslag. 1991=100 I alt Oslo Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet kvartal ,1 171,8 142,4 144,8 119,5 2. kvartal ,8 179,6 154,7 156,1 128,4 3. kvartal ,2 179,6 160,6 154,6 131,3 4. kvartal ,6 185,7 161,1 158,6 128, kvartal ,4 206,3 173,9 164,3 135,2 2. kvartal ,2 219,1 178,3 177,9 140,1 3. kvartal ,3 217,0 179,3 179,0 143,4 4. kvartal ,8 206,6 174,1 170,7 139, kvartal ,7 226,9 185,5 180,9 137,0 2. kvartal ,5 253,7 207,0 199,8 154,7 3. kvartal ,0 264,6 218,4 212,4 161,7 4. kvartal ,0 272,8 223,1 214,9 166, kvartal Kilde: A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund. 10 Ukens statistikk nr. 27/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks, nye eneboliger. 1. kvartal prosent dyrere eneboliger Prisene på ferdigstilte eneboliger steg med 7,0 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte prisene med 1,7 prosent. Korrigert for sesongvariasjoner er prisstigningen 1,8 prosent i samme periode. Prisindeks for nye eneboliger. Sesongjustert. 1989= Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år steg prisene på brukte eneboliger med 14 prosent, eller dobbelt så mye som nye eneboliger. Konsumprisindeksen økte med 2,9 prosent i samme periode. Siden bunnivået i 1. kvartal 1993 har prisene på nye eneboliger steget med 55 prosent. Statistikken utgis hvert kvartal kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Ukens statistikk nr. 27/

12 Prisindeks, nye eneboliger. 1. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 1 Prisindeks for nye eneboliger. 1989=100 År og kvartal Indeks Endring i prosent fra foregående år/samme kvartal året før , ,8-3, ,1-2, ,0-0, ,4-2, ,5 4, ,3 8, ,6 5, ,4 4, ,6 9, ,9 9,1 Sesongjustert kvartal ,3-3,7 95,0 2. kvartal ,1-4,4 93,7 3. kvartal ,1-2,0 93,8 4. kvartal ,1-1,5 94, kvartal ,0-1,4 93,7 2. kvartal ,8 0,7 94,3 3. kvartal ,7 0,6 94,3 4. kvartal ,7-0,4 93, kvartal ,4-2,8 91,1 2. kvartal ,6-3,4 91,1 3. kvartal ,1-2,7 91,6 4. kvartal ,3-2,6 91, kvartal ,7 3,7 94,3 2. kvartal ,3 2,9 93,7 3. kvartal ,8 5,1 96,3 4. kvartal ,3 6,6 97, kvartal ,8 6,5 100,3 2. kvartal ,0 10,3 103,3 3. kvartal ,0 7,4 103,5 4. kvartal ,5 8,4 106, kvartal ,1 8,3 108,6 2. kvartal ,1 4,9 108,3 3. kvartal ,7 4,5 108,3 4. kvartal ,3 2,7 108, kvartal ,4 1,2 109,9 2. kvartal ,6 3,2 111,7 3. kvartal ,9 5,7 114,6 4. kvartal ,8 7,8 117, kvartal ,0 7,9 118,6 2. kvartal ,0 8,4 121,0 3. kvartal ,8 10,4 126,4 4. kvartal ,6 9,3 128, kvartal ,6 10,7 131,3 2. kvartall ,5 11,1 134,4 3. kvartal ,1 7,3 135,7 4. kvartal ,4 7,7 138, kvartal ,8 7,0 140,5 12 Ukens statistikk nr. 27/2000

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Priser på elektrisk kraft, 2. kvartal 2000 Svært lave strømpriser Strømprisen til tjenesteytende næringer var 2. kvartal i år gjennomsnittlig 12 øre/kwh. Det er 14,1 prosent lavere enn 2. kvartal i fjor. For husholdninger var det i samme periode en nedgang i strømprisen på 12,1 prosent. Dette gjelder eksklusive avgifter. Gjennomsnittlige priser på elektrisk kraft, eksklusive avgifter. Alle typer kontrakter. 1. kvartal kvartal Øre/kWh Øre/kWh kv kv Husholdninger 1. kv Tjenesteytende næringer 3. kv kv Industri, unntatt kraftintensiv industri Avgiften på forbruk av elektrisk kraft økte imidlertid fra 5,94 øre/kwh i fjor til 8,56 øre/kwh i år. Avgiftsøkningen gjør at strømprisen til husholdninger inklusive avgifter økte fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år med 5,1 prosent. Lavere strømpriser kombinert med høyere avgift på elektrisk kraft gjør at avgiftene nå står for om lag halvparten av strømprisen til husholdninger. Eksklusive avgifter var strømprisen til husholdninger 11,6 øre/kwh, mens den var 22 øre/kwh inklusive forbruksavgift og merverdiavgift 2. kvartal i år. For industri, unntatt kraftintensiv industri og treforedling, var prisen på elektrisk kraft gjennomsnittlig 13,1 øre/kwh, eksklusive avgifter. Det er 9,3 prosent lavere enn 2. kvartal Kraftintensiv industri og treforedling betalte i gjennomsnitt for alle typer kontrakter 11,9 øre/kwh, som er en reduksjon på 12,9 prosent fra samme kvartal året før. Høy fyllingsgrad gir lave strømpriser Hvis de lave strømprisene holder seg året ut, vil det være tredje året på rad med en reduksjon i prisen på Fordeling av priser på elektrisk kraft til husholdninger, ekslusive avgifter. 2. kvartal Variabel pris, ikke tilknyttet elspot (det mest vanlige). Øre/kWhrk GWh Øre/kWh >13 elektrisk kraft, eksklusive avgifter. For tjenesteytende næringer var det i 1998 en reduksjon i strømprisen fra året før på om lag 17 prosent. Dette gjelder eksklusive avgifter. I 1999 var det en ytterligere nedgang på 10 prosent. For husholdninger var det en tilsvarende nedgang på om lag 11 prosent i 1998 og 6 prosent i Om det blir en nedgang i strømprisene for hele 2000, avhenger i stor grad av tilsiget til vannmagasinene. I uke 19 i år, som var midt i 2. kvartal, var fyllingsgraden i vannmagasinene 45,5 prosent av total magasinkapasitet. Median fyllingsgrad for den samme uken i perioden var 36,1 prosent. Betydelig lavere priser i engrosmarkedet Gjennomsnittlig pris for salg av engroskraft ble redusert fra 11,5 øre/kwh 2. kvartal i fjor til 8,4 øre/kwh 2. kvartal i år, eksklusive avgifter. Det er en nedgang på 26,7 prosent siste tolvmånedersperiode. Nedgangen har vært størst for elspot og regulerkraft Ukens statistikk nr. 27/

14 Priser på elektrisk kraft, 2. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 1 Kraftpris i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Øre/kWh Kraftpris inkl. avgifter 1 Kraftpris ekskl. avgifter 2 2. kvartal 2000 Endring i kraftpris ekskl. avgifter (prosent) Siste 3 md. Endring i kraftpris inkl. avgifter (prosent) Siste 12 md. Siste 3 md. Siste 12 md. 1. kvartal 2000 Kraftpris ekskl. avgifter 2 2. kvartal 1999 Kraftpris ekskl. avgifter Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Husholdninger ,0 11,6-30,6-12,1-20,4 5,1 16,7 13,2 16,2 15,2 1-års fastpriskontrakter ,2 13,6-5,6-9,9-3,5 5,1 14,4 15,1.. 15,2 Andre fastpriskontrakter... 27,0 16,2-1,2-1,4-0,8 10,5 16,4 16,4.. 16,9 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,6 9,4-23,1-19,0-13,7 2,0 12,3 11,6.. 13,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot) ,8 11,4-32,8-11,3-22,0 5,9 17,0 12,9 16,0 15,1 Tjenesteytende næringer... 12,0-15,6-14,1.. 14,2 13,9 16,5 14,8 Nye fastpriskontr. (inngått siste 3 md. før måleuken)... 13,3-2,2-3,2.. 13,6 13,7 17,5 14,9 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.) ,3-3,7-10,6.. 14,8 15,9 17,8 15,7 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,1-28,2-25,8.. 11,310,9 12,1 12,5 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot) ,4-31,6-11,2.. 16,7 12,8 15,2 14,9 Industri, unntatt kraftintensiv industri ,1-7,8-9,3.. 14,2 14,5 16,3 15,1 Nye fastpriskontr. (inngått siste 3 md. før måleuken)... 13,1-7,8-4,0.. 14,2 13,7 16,8 14,7 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.) ,5 0,4-7,0.. 15,5 16,7 17,4 16,8 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,9-30,1-21,7.. 11,3 10,0 12,8 12,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot) ,6-32,0-12,5.. 17,1 13,3 15,1 14,2 Kraftintensiv industri og treforedling ,9 6,2-12,9.. 11,2 13,6 12,0 13,2 Eldre fastpriskontr. og ikke markedsbest. priser ,8 14,6-9,9.. 11,2 14,2 12,1 13,5 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,7-40,8-27,0.. 11,4 9,2 9,6 10,8 1 Forbruksavgift er i ,56 øre/kwh og var i 1999 på 5,94 øre/kwh, mva. er 23 prosent. Forbruksavgiften kreves ikke inn for Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms. Det er også fritak for forbruksavgift for industri, bergverk og veksthus. I Nordland, Troms og Finnmark er det fritak for mva. Prisen i denne kolonnen er gjennomsnitt for hele landet. For å finne gjennomsnittlig pris inklusive avgifter for områder uten avgiftsfritak legges 8,56 til gjennomsnittsprisen uten avgifter. Deretter legges det til 23 prosent på denne summen. 2 Merverdi- og forbruksavgift er ikke inkludert. 3 Foreløpige anslag. 4 Gjennomsnitt for alle typer kontrakter, inkl. nye fastpriskontrakter og variabel pris (ikke tilknyttet elspot). 14 Ukens statistikk nr. 27/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Barnehager. Endelige tall, 1999 Flere barn har plass i barnehage Ved utgangen av 1999 hadde barn i alderen 0-6 år plass i barnehage. Dette er en økning på eller i underkant av 3 prosent i forhold til I tillegg til de hadde nesten et tilbud i åpen barnehage. I alt hadde derfor over barn et tilbud i barnehage. Færre private barnehager Mens antall offentlige barnehager har vært stabilt i forhold til samme tidspunkt i 1998, har det blitt nesten 200 færre private barnehager i samme periode. Vel barn gikk i offentlige barnehager ved utgangen av Dette utgjør 59 prosent av alle barn med barnehageplass. Flest heldagsplasser På landsbasis var 63 prosent av barnehageplassene heldagsplasser, det vil si med avtalt oppholdstid på 32 timer eller mer per uke. Høyest andel heldagsplasser hadde Oslo og Finnmark med henholdsvis 89 og 82 prosent. Lavest andel hadde Oppland og Vest-Agder med 35 og 40 prosent. Flere førskolelærere Ved utgangen av 1999 var det nesten ansatte i barnehagene. Disse utførte årsverk. Vel av de ansatte har godkjent førskolelærerutdanning, noe som tilsvarer 31 prosent av de ansatte. Dette er 2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor. Årsaken til dette er at antall ansatte kun økte med en halv prosent samtidig som antall førskolelærere økte med 8 prosent. Stabil dekningsgrad Dekningsgraden totalt, det vil si barn med pedagogisk tilbud i prosent av alle barn under seks år, var 52 prosent ved utgangen av Inkluderes barna i åpen barnehage blir dekningsgraden vel 53 prosent. Dette er 1 prosentpoeng høyere enn i fjor. Dekningsgraden for barn i alderen 1-2 år var 36 prosent, mens den var 78 prosent for aldersgruppene 3-5 år. For aldersgruppen 1-5 år var dekningsgraden nesten 62 prosent. På grunn av innføringen av kontantstøtten er oppholdskategoriene i årets rapportering forandret sammenlignet med tidligere årganger. I tillegg rapporteres barn i åpne barnehager nå særskilt. Disse to momentene har gjort det vanskelig å lage sammenlignbare tidsserier. Statistikken utgis årlig. Tabell 1 Barnehager, barn og ansatte, etter fylke Barnehager Ansatte Dekningsgrad 0-5 år Herav med Med avtalt Barn i Offentlige Private godkjent før- oppholdstid I alt I alt barnehage I alt barnehager barnehager skolelærerut- 32 timer eller danning mer per uke Hele landet ,0 32,9 Østfold ,5 27,5 Akershus ,7 44,2 Oslo ,8 52,2 Hedmark ,0 27,6 Oppland ,5 19,5 Buskerud ,2 30,6 Vestfold ,6 29,9 Telemark ,8 24,4 Aust-Agder ,9 21,1 Vest-Agder ,1 18,5 Rogaland ,3 26,8 Hordaland ,2 29,1 Sogn og Fjordane ,1 29,4 Møre og Romsdal ,8 25,7 Sør-Trøndelag ,4 31,4 Nord-Trøndelag ,6 22,6 Nordland ,1 36,4 Troms ,1 39,5 Finnmark ,0 47,9 Svalbard Ukens statistikk nr. 27/

16 Barnehager. Endelige tall, 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Barn i barnehager, etter alder og fylke Dekningsgrad I alt 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 0-5 år 1-5 år Hele landet ,0 61,6 Østfold ,5 54,6 Akershus ,7 66,7 Oslo ,8 71,7 Hedmark ,0 65,6 Oppland ,5 65,7 Buskerud ,2 60,4 Vestfold ,6 54,5 Telemark ,8 59,8 Aust-Agder ,9 52,9 Vest-Agder ,1 54,1 Rogaland ,3 54,9 Hordaland ,2 56,0 Sogn og Fjordane ,1 71,0 Møre og Romsdal ,8 59,1 Sør-Trøndelag ,4 61,2 Nord-Trøndelag ,6 64,1 Nordland ,1 64,8 Troms ,1 64,0 Finnmark ,0 69,2 Svalbard Ukens statistikk nr. 27/2000

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, mai 2000 Salget av apotekvarer økte med 21,9 prosent Apotekene økte verdien av omsetningen med 21,9 prosent fra mai i fjor til mai i år. De fem første månedene i år økte apotekene omsetningen med 9,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Detaljhandelsbedriftene i Norge økte omsetningen i verdi med 13,3 prosent fra mai i fjor til mai i år. Mye av veksten skyldes at det er 25 handledager i mai i år mot 22 i fjor. Volumindeksen for detaljhandel gikk opp med 11,6 prosent i mai i år sammenlignet med mai i fjor. Prisindeksen steg med 1,5 prosent i samme periode. Detaljhandel er i denne sammenheng unntatt motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeksen av andre nye varer økte med 17,3 prosent i mai i år sammenlignet med mai i fjor. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. Butikkhandel med bredt vareutvalg, som i hovedsak består av kolonialforretninger, økte omsetningen med 9,4 prosent i samme periode. Sesongjustert volumindeks blir ikke beregnet for mai 2000 på grunn av fordelingen av de bevegelige helligdagene mellom mai og juni. Det vil bli publisert sesongjusterte tall for mai i forbindelse med publisering av indeksen for juni. 0,6 prosent endring fra foreløpige tall Endelig volumindeks for detaljhandel for april er 0,6 prosent lavere enn foreløpige tall som ble publisert 23. juni. Detaljomsetningsindeksen. Mai Endelige tall. 1995=100 Mai 2000 Endring i prosent Juni 1998-mai April-mai 2000 Mai 1999-mai 2000 juni 1999-mai 2000 Januar-mai januar-mai 2000 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks ,7 13,4 5,2 7,1 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert ,9 11,6 3,4 5,4 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert Ukens statistikk nr. 27/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Komm.helsetenesta. Legar, fysioterapeutar og førebyggjande tenester. Førebels tal, 1999 Auka ressursar til kommunehelsetenesta Både for legar, fysioterapeutar, jordmødre og helsesystrer har det vore vekst i årsverk og dekningsgrader frå 1998 til Målt i talet på årsverk, er det fysioterapeutane som har den største veksten. Helsesystrer hadde prosentvis størst vekst i talet på årsverk. I 1999 vart det utført årsverk av fysioterapeutar utanom eldreomsorga. Dette var ein vekst på 76 årsverk samanlikna med året før. Dersom ein tek med årsverka i eldreomsorga, viser tala at ein hadde 108 fleire fysioterapiårsverk i 1999 enn i Fleire private legar Overgang av legar frå kommunale stillingar med fast lønn til privat praksis er eit trekk ved legetenesta i kommunane som har gått føre seg på nesten heile 1990-talet. Fram til 1990 auka talet på årsverk utført av legar med fast lønn, for deretter å stagnere. Etter 1992 byrja årsverk av fastlønna legar utanfor eldreomsorga å gå ned. Tala viser etter dette ein nedgang på 508 årsverk. I 1999 sto fastlønna leger for om lag 18 prosent av alle legeårsverka i kommunehelsetenesta utanom eldreomsorga. I 1999 vart det samla sett utført årsverk av leger i kommunehelsetenesta utanom eldreomsorga. Dette er ein vekst på 54 årsverk samanlikna med Sjølv om det samtidig har blitt færre fastlønna legar, har dette blitt meir enn kompensert av fleire legar i privat praksis. Målt i forhold til befolkninga, er det best legedekning i dei minst sentrale kommunane. I 1999 utførte legar arbeid tilsvarande 224 årsverk i institusjonar for eldre og funksjonshemma. Dette utgjer om lag 6 prosent av legane sin totale arbeidsinnsats. Andelen har halde seg stabil dei siste åra. Fleire fysioterapeutar i distrikta I motsetning til legedekninga er det dei mest sentrale kommunane som har den beste dekningsgraden for fysioterapeutar. Samanlikna med situasjonen på slutten av 1980-talet har skilnaden på dekningsgraden mellom kommunegrupper med ulik sentralitet gradvis blitt mindre. I 1999 var dekningsgraden i dei minst sentrale kommunane for første gong på meir enn sju årsverk per innbyggjarar. Små og usentrale kommunar har behov for fleire årsverk per innbyggjar for å gje eit tilbod som er likeverdig med det ein finn i store og sentrale kommunar. Dette inneber at innbyggjarane i distrikta førebels ikkje har same tilbodet om fysikalsk behandling som dei som er busette i store og sentrale kommunar. 11 prosent av fysioterapiårsverka var i 1999 knytt til institusjonar for eldre og funksjonshemma. Andelen har auka noko frå 1998 til Fleire jordmødre og helsesystrer I perioden 1998 til 1999 auka talet på årsverk for jordmødre i kommunehelsetenesta frå 258 til 265. Tilsvarande auka årsverka for helsesystrer frå til Målt i talet på årsverk per brukar, er det dei minst sentrale kommunane som har den beste tilgangen på tenester frå desse yrkesgruppene. Dei siste ti åra har talet på årsverk utført av jordmødre auka med 161. Størst har veksten vore etter innføringa av obligatorisk svangerskapskontroll i Frå 1989 til 1999 har årsverka for helsesystrer i kommunehelsetenesta auka med 526. Verknad av KOSTRA Innsamlinga av statistikk er for tida under endring. Eit aukande tal kommunar leverer opplysningar for kommunehelsetenesta etter KOSTRA-systemet (Kommune Stat Rapportering). I 2000 rapporterte 108 kommunar etter dette nye systemet. Nye elektroniske skjema med til dels endra spørsmål, saman med endra rutiner for innsamlinga, kan ha konsekvensar for resultata i statistikken. 18 Ukens statistikk nr. 27/2000

19 Dagens statistikk Komm.helsetenesta. Legar, fysioterapeutar og førebyggjande tenester. Førebels tal, 1999 Tabell 1 Utførde årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene. Årsverk per innbyggjarar, etter sentralitet Legar per innbyggjarar ,2 7,0 7,0 7,1 7,2 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 7,9 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar ,7 9,3 9,3 9,5 9,5 9,5 9,8 9,8 10,1 9,8 9,7 10,0 10,1 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 7,5 7,5 7,6 7,7 7,6 7,7 7,9 8,0 8,1 7,9 8,1 8,1 7,9 Sentralitet 2 Sentrale kommunar ,6 6,4 6,6 6,7 6,8 6,9 7,0 7,1 7,3 7,3 7,4 7,5 7,6 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 7,0 6,4 6,4 6,5 6,6 6,9 6,9 7,0 6,9 7,0 7,0 7,3 7,4 Fysioterapeutar per innbyggjarar.... 6,0 6,0 6,0 6,2 6,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,1 7,4 7,6 7,7 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar ,2 4,3 4,4 4,8 5,1 5,3 5,6 5,4 5,9 6,3 6,8 6,9 7,2 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 4,8 4,8 4,9 5,2 5,5 5,6 5,9 6,1 5,8 6,4 6,8 7,1 7,1 Sentralitet 2 Sentrale kommunar ,7 5,6 5,7 5,9 6,0 6,2 6,4 6,6 6,9 7,1 7,4 7,4 7,5 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 6,8 6,8 6,8 6,9 7,2 7,3 7,3 7,2 7,4 7,5 7,6 7,9 7,9 Jordmødre per fødte ,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 44,6 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar ,6 62,1 70,0 72,2 80,0 86,6 89,0 84,2 95,5 103,2 116,5 122,4 120,7 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar ,9 31,6 28,5 31,1 30,3 36,8 41,6 34,0 49,3 50,3 50,8 58,1 63,8 Sentralitet 2 Sentrale kommunar ,5 11,5 7,1 7,8 8,2 12,4 15,4 15,8 22,7 27,0 29,0 34,1 30,3 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 7,2 7,4 7,2 7,3 9,0 10,4 13,1 15,5 20,0 22,4 25,4 27,8 30,2 Helsesystrer per barn 0-4 år ,4 41,2 41,4 41,2 41,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 55,2 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar ,4 48,2 52,0 52,8 52,5 53,7 56,2 60,5 62,8 61,4 65,2 66,5 65,2 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar ,8 41,3 35,7 43,1 44,4 47,0 47,3 51,6 51,4 57,1 53,1 57,3 61,7 Sentralitet 2 Mindre sentrale kommunar ,7 42,5 42,9 38,9 39,2 40,6 43,4 46,9 50,4 51,8 53,5 54,6 56,6 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar ,5 38,6 38,6 38,7 39,3 37,7 41,9 44,4 45,6 46,7 48,1 49,0 51,2 Tabell 2 Utførde årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene, etter sentralitet Legar Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar Sentralitet 2 Sentrale kommunar Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar Fysioterapeutar Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar Sentralitet 2 Sentrale kommunar Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar Jordmødre Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar Sentralitet 2 Sentrale kommunar Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar Helsesystrer Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar Sentralitet 2 Sentrale kommunar Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar Ukens statistikk nr. 27/

20 Komm.helsetenesta. Legar, fysioterapeutar og førebyggjande tenester. Førebels tal, 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Utførde årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene. Årsverk per innbyggjarar, etter kommunestorleik Legar ,2 7,0 7,0 7,1 7,2 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 7, ,8 12,0 11,5 12,1 11,6 12,6 12,9 13,2 12,9 12,2 12,4 13,2 12, ,6 10,3 9,9 10,2 10,1 10,3 10,8 10,5 10,8 10,2 10,3 9,9 10, ,9 8,3 8,7 8,5 8,7 8,6 8,8 8,8 9,2 9,1 9,1 9,1 9, ,4 7,3 7,3 7,6 7,6 7,8 7,6 8,0 8,0 7,9 8,0 8,2 8, ,9 6,9 6,8 6,9 7,0 6,9 7,3 7,2 7,2 7,2 7,3 7,5 7, ,2 6,3 6,3 6,4 6,4 6,7 6,7 7,0 7,0 6,9 6,8 7,1 7, ,5 6,3 6,3 6,3 6,5 6,5 6,6 6,5 6,8 6,8 7,1 7,0 7, ,1 6,2 6,3 6,5 6,6 6,8 7,0 7,0 6,8 7,0 7,0 7,4 7,6 Fysioterapeutar ,0 6,0 6,0 6,2 6,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,1 7,4 7,6 7, ,3 3,6 3,8 4,6 4,6 5,1 5,2 5,3 5,7 6,0 6,9 6,9 7, ,0 4,1 4,3 4,5 4,8 4,9 5,1 5,3 5,8 6,0 6,7 7,0 7, ,4 4,4 4,4 4,8 5,1 5,2 5,3 5,5 5,5 5,9 6,5 6,7 6, ,6 4,7 4,9 4,9 5,3 5,4 5,8 5,7 6,1 6,3 6,7 6,8 6, ,1 5,1 5,1 5,4 5,7 5,9 6,1 6,0 6,1 6,3 6,5 6,7 7, ,1 6,2 6,0 6,0 6,4 6,5 6,6 6,9 7,0 7,1 7,3 7,5 7, ,9 5,8 5,9 6,1 6,1 6,4 6,9 6,5 6,8 7,0 7,3 7,6 7, ,9 7,8 7,9 7,9 8,1 8,3 8,1 8,1 8,3 8,5 8,4 8,5 8,5 Jordmødre ,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 44, ,3 28,3 27,8 27,8 31,7 48,6 49,6 68,6 73,3 75,9 99,3 115,8 120, ,0 59,6 81,3 77,7 70,6 71,9 74,5 76,8 113,4 125,0 137,3 141,5 143, ,1 53,9 54,3 60,5 62,8 67,9 80,5 66,7 82,7 81,4 91,7 100,9 93, ,0 35,9 36,1 38,9 44,6 49,7 49,6 41,7 53,6 59,3 65,2 69,7 62, ,2 18,1 16,8 16,7 22,9 25,2 26,9 24,4 30,9 39,6 42,0 43,6 47, ,2 9,0 7,3 7,9 7,4 10,8 13,1 17,2 19,4 21,7 26,5 33,3 37, ,9 6,3 4,1 3,8 4,9 8,4 11,5 13,4 17,9 21,6 22,1 23,7 22, ,6 6,8 6,2 5,8 7,5 9,2 11,9 14,3 18,2 19,6 22,0 23,7 26,4 Helsesystrer ,4 41,2 41,4 41,2 41,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 55, ,4 65,9 69,8 70,7 74,4 72,8 76,5 84,4 83,6 82,0 86,3 90,7 89, ,2 52,0 48,9 51,8 54,5 57,8 55,0 60,7 64,6 65,2 63,8 71,6 63, ,3 43,3 45,9 48,3 45,5 49,0 50,2 56,5 60,3 57,2 60,1 61,9 61, ,7 40,1 41,5 41,6 42,1 42,2 47,5 50,2 51,8 53,7 54,7 54,1 55, ,6 38,3 39,6 40,9 41,8 43,8 44,0 46,3 45,8 48,8 50,6 50,5 53, ,2 41,6 39,9 39,5 39,7 40,8 43,2 47,1 49,1 48,9 50,1 50,8 55, ,9 38,9 40,6 36,5 36,5 38,4 41,0 43,5 46,0 49,0 51,2 51,0 53, ,7 39,5 38,5 38,5 39,7 35,6 41,4 43,6 45,2 46,5 47,3 49,7 51,7 Tabell 4 Utførde årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene. Årsverk per innbyggjarar, etter fylke Legar per innbyggjarar.. 7,2 7,0 7,0 7,1 7,2 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 7,9 Østfold ,5 6,2 6,6 6,6 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,9 7,1 7,0 7,4 Akershus ,5 6,4 6,1 6,0 6,2 6,5 6,5 6,8 6,9 6,6 6,6 6,8 6,9 Oslo ,1 7,1 7,3 7,5 7,5 7,6 7,8 7,4 7,5 7,8 7,8 8,6 8,7 Hedmark ,0 7,1 7,2 7,5 7,1 7,3 7,3 7,6 7,8 7,7 7,7 7,9 7,8 Oppland ,9 7,8 8,0 8,1 8,2 8,1 8,2 8,6 8,2 8,4 8,3 8,6 8,8 Buskerud ,7 7,3 6,9 7,1 7,2 7,3 7,2 7,4 7,4 7,7 7,6 7,6 7,4 Vestfold ,4 6,0 6,3 6,2 6,5 6,6 6,5 6,5 7,4 6,4 6,8 7,0 6,9 Telemark ,6 6,9 7,2 7,5 7,6 7,7 7,8 7,7 7,8 7,7 7,9 8,1 7,9 Aust-Agder ,4 7,4 7,3 7,3 7,9 7,8 8,0 8,5 8,3 8,3 8,4 8,3 8,4 Vest-Agder ,4 7,1 7,3 7,7 7,9 8,4 8,5 8,1 8,1 8,1 8,1 8,3 8,3 Rogaland ,2 6,0 6,0 6,0 6,1 6,0 6,2 6,3 6,6 6,5 6,6 7,1 6,8 Hordaland ,3 6,1 6,4 6,7 7,1 7,0 7,1 7,2 6,9 7,0 7,1 7,2 7,4 Sogn og Fjordane ,6 8,2 8,3 8,7 8,4 8,8 8,6 8,5 8,9 8,6 8,7 8,7 9,6 Møre og Romsdal ,8 7,6 7,7 7,8 7,8 7,7 7,9 7,9 8,1 8,0 8,2 8,2 8,4 Sør-Trøndelag ,2 6,3 6,0 5,8 6,0 6,7 6,9 7,2 6,7 6,9 7,1 7,1 7,0 Nord-Trøndelag ,8 7,0 7,4 7,1 6,8 7,4 8,1 8,0 7,9 7,6 7,7 7,5 7,9 Nordland ,5 7,8 7,6 7,9 8,0 8,2 8,5 8,5 8,9 8,6 8,9 8,9 9,1 Troms ,2 8,6 8,1 8,5 8,1 8,2 9,0 8,4 8,8 8,7 8,5 8,5 9,2 Finnmark ,8 11,7 11,2 10,6 10,7 10,8 11,5 11,4 11,3 11,1 10,7 11,6 10,0 20 Ukens statistikk nr. 27/2000