Ukens statistikk desember 1999

Transkript

1 Ukens statistikk desember Ny statistikk Innenlandsk rutefart, Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, oktober Varekonsumindeksen, oktober Elektrisitetsstatistikk, oktober Fergetransport mellom Norge og utlandet, oktober Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kvartal Produksjonsindeks, bygg og anlegg, 3. kvartal Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og utvalgte næringer, 4. kvartal Byggjekostnadsindeks, bustader, november Campingstatistikk, oktober Hyttegrendstatistikk, oktober Livs- og skadeforsikringsselskaper, 3. kvartal Harmonisert konsumprisindeks for Norge, november Konsumprisindeksen, per 15. november Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 2. kvartal Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. november Produsentprisindeksen, per 15. november Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Politisk milepæl for miljøarbeidet

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Innenlandsk rutefart, 1998 Moderat passasjerøkning Skip i innenlandsk rutefart fraktet 45,4 millioner passasjerer i Dette er en økning på 1 million passasjerer eller 2,2 prosent sammenlignet med Innenlandsk rutefart. Antall passasjerer Innenlandsk rutefart. Innsjøruter. Antall passasjerer Passasjerer (1 000) Passasjertallet fordeler seg med 37 millioner passasjerer på bilferjeruter, 8 millioner på lokalruter og passasjerer på Hurtigruten. Lokalruter hadde den største prosentvise og absolutte økningen med henholdsvis 8,4 prosent og passasjerer. Bilferjeruter hadde en økning på passasjerer eller 0,9 prosent i forhold til 1997, mens Hurtigruten fraktet 7,6 prosent eller flere passasjerer i 1998 enn i Flåten økte totalt med 6 skip til 342. Flåtens bruttotonnasje ble redusert med 5,0 prosent til BT i 1998 sammenlignet med Det var 9 flere skip i fart på lokalruter i 1998 enn i Innsjøruter fraktet passasjerer i 1999, en økning på 8,2 prosent i forhold til Det var 13 skip i drift i Innsjørutene er kun i drift i sommermånedene. Ukens statistikk nr. 49/1999 3

4 Innenlandsk rutefart, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Innenlandsk rutefart. Tallet på skip, bruttotonn og passasjerer Hurtigruten Bergen-Kirkenes. 2 Kystruten Bergen-Stavanger er tatt med under lokalruter. I alt Hurtigruten 1 Lokalruter 2 Bilferjeruter Skip i alt Bruttotonn Passasjerer Ukens statistikk nr. 49/1999

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, oktober ,4 prosent endring fra foreløpige tall Endelig verdiindeks for detaljhandel i alt for oktober er 0,4 prosentpoeng lavere enn foreløpige tall som ble publisert 23. november. Volumindeksen for detaljhandel i alt gikk ned med 3,1 prosent i oktober 1999 sammenlignet med oktober i fjor. Det var en handledag mer i oktober 1998 enn Verdiindeksen totalt gikk ned med 1,4 prosent og prisindeksen for detaljhandel steg med 1,8 prosent i samme periode. Detaljhandel er i denne sammenheng unntatt motorkjøretøy og bensin. Verdiindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg, som i stor grad består av kolonialforretninger, gikk ned med 1,3 prosent i oktober i 1999 sammenlignet med oktober Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger økte verdien av omsetning med 1,1 prosent. Omsetningen av apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler gikk opp med 3,2 prosent. Butikkhandel med andre nye varer gikk ned med 2,5 prosent. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. Svak oppgang I løpet av årets ti første måneder steg volumindeksen for detaljhandel i alt med 0,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Verdiindeksen steg med 2,6 prosent. Sesongjustert volumindeks for detaljhandel i alt gikk opp med 0,1 prosent fra september til oktober i år. Sammenlignet med snittet av de ti første månedene i år gikk indeksen ned med 0,6 prosent. Detaljomsetningsindeksen. Oktober Endelige tall. 1995=100 Oktober 1999 Septemberoktober 1999 Oktober oktober 1999 Endring i prosent November oktober november oktober 1999 Januar-oktober januar-oktober 1999 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks ,0-1,4 3,0 2,6 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert ,2-3,1 0,9 0,7 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert ,5 0,1-0,4 1,2 1,1 Ukens statistikk nr. 49/1999 5

6 1999 Januar ,5 2,7 105,4 1,0 Februar ,3 2,5 97,8 4,8 Mars ,1-2,7 114,6 9,2 April ,7 2,3 98,7-6,9 Mai ,1-2,3 105,6-4,8 Juni ,0 1,8 115,1 1,6 Juli ,0 0,9117,5-0,9 August ,7 0,6 118,1 1,3 September ,8-1,7 110,8 0,7 Oktober ,5-0,2 113,7-2,1 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Varekonsumindeksen, oktober 1999 Varekonsumet svakt ned siden september Varekonsumindeksen viste en nedgang på 0,2 prosent fra september til oktober, korrigert for normale sesongvariasjoner. Den ujusterte varekonsumindeksen var i oktober 2,1 prosent lavere enn den var i samme måned året før. Den lavere veksten i den sesongjusterte varekonsumindeksen, sett i forhold til detaljomsetningsindeksen, kan tilskrives konsumgruppene drikkevarer og kjøp av egne transportmidler. Varekonsumindeks, oktober Sesongjustert og ujustert volumindeks. Oktober 1998-oktober =100 Periode Sesongjustert Prosent endring fra måneden før Ujustert Prosent endring fra samme måned året før 1998 Oktober ,8 0,6 116,2 0,9 November ,8-0,9112,1 1,5 Desember ,5-2,9 150,4-2,4 6 Ukens statistikk nr. 49/1999

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Elektrisitetsstatistikk, oktober 1999 Nettoimport av elektrisk kraft Produksjonen av elektrisk kraft var i oktober noe lavere enn for samme måned i fjor og utgjorde GWh. Elforbruket var imidlertid relativt høyt med GWh. Dette betyr at Norge igjen var nettoimportør av elektrisk kraft med 370 GWh, etter fire måneder med eksportoverskudd. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i oktober GWh GWh Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft per måned. GWh GWh Total produksjon Bruttoforbruk Eksportoverskudd Forbruk i kraftintensiv industri (ekskl. uprioritert kraft til elektrokjeler) Jan. 96 Juli Jan. 97 Total produksjon Brutto forbruk Juli Jan. 98 Juli Jan. 99 Juli Eksportoverskudd Forbruk i kraftintensiv industri (ekskl. uprioritert kraft til elektrokjeler) Norge eksporterte 336 GWh elektrisk kraft i oktober og importerte 706 GWh. Dette er det nest høyeste importoverskuddet av elkraft som er målt for denne måneden de siste 20 årene. Det er bare i 1996 at importoverskuddet har vært høyere for denne måneden. Dersom man imidlertid ser på kraftbalansen hittil i år er bildet annerledes. I perioden januar til oktober hadde Norge et eksportoverskudd av elektrisk kraft på GWh. Samlet for året ser det dermed fortsatt ut til at Norge vil få et eksportoverskudd av elektrisk kraft i Produksjonen av elektrisk kraft i oktober var GWh, og dette er 8,3 prosent lavere enn tilsvarende måned i Totalt for årets ti første måneder er det imidlertid en økning i elproduksjonen på 4,1 prosent til GWh, sammenlignet med tilsvarende periode i Produksjonen av elektrisk kraft de siste 12 måneder var GWh. Dette er en økning på 3,2 prosent sammenlignet med forrige 12-månedersperiode. I midten av oktober (mandagen i uke 41) var fyllingsgraden i vannmagasinene 90,2 prosent av total magasinkapasitet. Dette er 3,8 prosentpoeng høyere enn medianen for perioden , men er 1,7 prosentpoeng lavere enn for tilsvarende uke i Strømforbruket øker i kraftintensiv industri Forbruket av elektrisk kraft i kraftintensiv industri var i oktober rekordhøyt med GWh. Dette er en økning på 76 GWh eller 2,9 prosent sammenlignet med tilsvarende måned i fjor. Det er elforbruket i produksjon av kjemiske råvarer som har den største økningen med 16,7 prosent til 461 GWh. I perioden januar til oktober i år har elforbruket i kraftintensiv industri vært relativt høyt med GWh, mens forbruket av elektrisk kraft de siste 12 måneder har vært GWh. Dette er henholdsvis 2,4 og 2,9 prosent høyere enn for tilsvarende perioder i Det totale elforbruket i Norge var i oktober GWh. Selv om dette er en nedgang på 3,6 prosent sammenlignet med oktober i fjor, er elforbruket i oktober likevel det tredje høyeste elforbruket som er målt for denne måneden. Forbruket av elektrisk kraft hittil i år var 0,5 prosent høyere enn for tilsvarende periode i fjor, mens elforbruket de siste 12 måneder var 1,2 prosent høyere. Ukens statistikk nr. 49/1999 7

8 Elektrisitetsstatistikk, oktober 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall 1 Målt hos mottakeren. 2 Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler. November 1997 t.o.m. oktober 1998 Tolvmånedersperioder Januar-oktober Oktober November 1998 t.o.m. oktober 1999 Endring i prosent Endring i prosent Østfold , , Akershus , , Oslo , , Hedmark , , Oppland , , Buskerud , , Vestfold , ,0 1 2 Telemark , , Aust-Agder , , Vest-Agder , , Rogaland , , Hordaland , , Sogn og Fjordane , , Møre og Romsdal , , Sør-Trøndelag , , Nord-Trøndelag , , Nordland , , Troms , , Finnmark , , Svalbard , ,0 4 4 Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innenlands , , Forbruk 1 i kraft- intensiv industri , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og andre metaller , , Ukens statistikk nr. 49/1999

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Fergetransport mellom Norge og utlandet, oktober 1999 Flere norske passasjerer norske passasjerer reiste med ferge ut av Norge i oktober. Dette er en økning på passasjerer eller 9,5 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Antall utreiste utenlandske passasjerer ble redusert med 3,6 prosent i forhold til oktober i fjor, til passasjerer. Likevel var det 13,0 prosent flere svenske passasjerer i oktober i år mot samme periode i fjor. Til sammen utgjorde svenske passasjerer 20,5 prosent av antall utreiste utenlandske passasjerer. I alt reiste det passasjerer med ferge i oktober, en økning på passasjerer sammenlignet med samme periode i fjor. Økning av transporterte kjøretøy Det var en økning på transporterte kjøretøy på ferge ut av Norge fra oktober i fjor til oktober i år. Denne økningen skyldes hovedsakelig flere transporterte norske kjøretøy. I oktober ble det transportert 215 færre svenske kjøretøy i forhold til oktober i fjor. Det var ellers ingen store endringer av transporterte utenlandske kjøretøy på ferge i forhold til oktober i fjor. Antall norske kjøretøy økte med 15,1 prosent til Det ble transportert passasjerer og kjøretøy med ferge ut av landet i perioden januar -oktober i år, en økning på henholdsvis passasjerer og kjøretøy. Tabell 1 Fergetransport. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norske I alt Sverige Utenlandske Italia Danmark Finland Storbritannia Nederland Belgia Frankrike Tyskland Spania Sveits Østerrike Europa ellers USA Andre land 1998 Januaroktober Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Januaroktober Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Tallene for 1999 er foreløpige og kan bli endret senere. Ukens statistikk nr. 49/1999 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kvartal 1999 Økt tilgang på nye boligprosjekter Ordrereserven for boliger er rekordhøy ved utgangen av 3. kvartal som følge av en sterk økning i ordretilgangen i 3. kvartal i år. For anleggsvirksomheten er bildet motsatt med en kraftig nedgang i ordretilgangen. Ordretilgangen på nye boligbygg var dobbelt så stor i 3. kvartal 1999 sammenlignet med den lave tilgangen i 3. kvartal Beholdningen av boligprosjekter økte med 14 prosent i løpet av kvartalet og ligger nå vel 50 prosent over nivået på samme tid i fjor. Det er også en sterk vekst i tilgangen av rehabiliteringsprosjekter i boligsektoren. Ordrereserven av rehabiliteringsprosjekter er nær 50 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Ordretilgangen på nye prosjekter og rehabiliteringsprosjekter for andre bygg enn boliger er stabil. Entreprenørenes beholdning av yrkesbyggprosjekter har ligget omtrent på samme høye nivå siden utgangen av 2. kvartal i fjor. For byggevirksomheten i alt økte ordrereserven med 3 prosent i løpet av 3. kvartal i år og er nå 16 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Bunnivå for anleggsvirksomheten I 3. kvartal 1999 er ordretilgangen på anlegg 34 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Entreprenørenes reserve gikk ned med 18 prosent i løpet av kvartalet og har sunket med 40 prosent siden sommeren I løpet av 3. kvartal gikk ordrereserven ned i alle distrikter utenom Telemark, Vestfold og Buskerud. Reviderte tall for 2. kvartal 1999 Det publiseres nå reviderte tall både for ordretilgang og ordrereserve for 2. kvartal Dette skyldes at Statistisk sentralbyrå har mottatt endrede opplysninger om et stort byggeprosjekt. I forhold til det som tidligere er publisert er ordretilgangen og ordrereserven for rehabilitering av næringsbygg lavere og tilgangen og reserven for nye næringsbygg noe høyere. Statistikken utgis hvert kvartal. Tabell 1 Ordretilgang. Verdiindeks, etter prosjektgruppe. 1. kvartal 1992 = Prosentendring 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. Fra samme kvartal i året før Fra foregående kvartal I alt r Bygg r Boligbygg Nybygg Rehabilitering Andre bygg r Nybygg r Rehabilitering r Anlegg r Rehabilitering omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold. Tabell 2 Ordrereserve. Verdiindeks, etter prosjektgruppe. 1. kvartal 1992 = Prosentendring 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. Fra samme kvartal i året før Fra foregående kvartal I alt Bygg Boligbygg Nybygg Rehabilitering r Andre bygg Nybygg r Rehabilitering r Anlegg Rehabilitering omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold. 10 Ukens statistikk nr. 49/1999

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produksjonsindeks, bygg og anlegg, 3. kvartal 1999 Høg produksjon i bygg og anlegg I 3. kvartal 1999 ligg produksjonen innafor byggje- og anleggsverksemda 1,1 prosent over leiet i 3. kvartal Produksjonsindeksen for anleggsverksemd steig med 1,9 prosent i 3. kvartal 1999 jamført med 3. kvartal Tilverkinga innan bygg gjekk opp med 1,4 prosent i same tidsrom. Totalindeksen har lege på om lag same høge leie sidan 4. kvartal Auke i rehabilitering Auken i tilverkinga for bygg skuldast auka rehabilitering. Rehabilitering auka med 7,8 prosent i tredje kvartal samanlikna med tilsvarande kvartal i fjor. Tilverkinga av nye bygg gjekk ned med 3,8 prosent i same tidsrom. Tabell 1 Produksjonsindeks for bygg og anlegg. 1995=100 I alt Bygg i alt Statistikken vert gjeven ut kvart kvartal. Nybygg I alt Boliger Andre bygg Rehabilitering av bygg ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,7 103,9 103,9 96,1 112,8 103,3 102, ,6 111,5 115,5 104,8 127,5 106,2 111, ,1 116,5 126,1 104,8 115, kvartal ,6 97,9 101,2 104,4 97,6 94,8 87,4 2. kvartal ,7 96,9 94,4 94,0 94,9 99,4 103,8 3. kvartal ,2 99,5 97,5 96,3 98,7 101,3 107,4 4. kvartal ,6 105,7 106,8 105,1 108,8 104,5 101, kvartal ,4101,5 102,493,8 112,3 100,486,5 2. kvartal ,5 99,495,486,9 105,0 103,0 105,6 3. kvartal ,6 103,0 102,6 97,0 109,0 102,7 110,7 4. kvartal ,1 111,7 115,3 106,8 124,8 106,9 106, kvartal ,6 107,1 112,0 100,5 124,9 100,9 99,2 2. kvartal ,5 106,1 107,9 98,9 118,0 103,4114,7 3. kvartal ,2 109,8 113,2 104,9 122,6 105,2 117,9 4. kvartal ,1 122,7 128,7 114,8 144,4 115,1 113, kvartal ,9 117,7 127, ,8 107,8 2. kvartal ,0 117,6 127, ,5 115,7 3. kvartal ,0 115,2 126, ,8 118,4 4. kvartal ,6 115,3 122, ,1 120, kvartal ,8 116,8 127, ,5 109,9 2. kvartal ,1 119,8 128, ,8 117,7 3. kvartal ,4116,8 121, ,7 119,9 Anlegg Ukens statistikk nr. 49/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og utvalgte næringer, 4. kv Flest nye arbeidstakere i Akershus Akershus hadde størst vekst i antall arbeidstakere fra 1996 til Finnmark var det eneste fylket med en nedgang i antall arbeidstakere. For landet som helhet økte tallet på arbeidstakere med 3,2 prosent fra 1996 til Veksten var størst i Akershus med 5,7 prosent. Deretter følger Østfold, Oslo og Sør-Trøndelag, som alle hadde en økning på 4,0 prosent. Også Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland og Sør-Trøndelag hadde en økning som var større enn landet sett under ett. Finnmark hadde som eneste fylke nedgang i antall arbeidstakere. Flere arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet Alle fylkene hadde økning i tallet på arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet fra 1996 til Størst økning fant vi i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder med henholdsvis 19,0, 17,6 og 17,3 prosent. For landet sett under ett var økningen på 13,3 prosent. I samme periode ble det flere arbeidstakere i industri og bergverksdrift. Økningen var størst innenfor metallvare- og maskinindustrien. Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal hadde prosentvis størst økning i antall arbeidstakere i industri og bergverksdrift. Finnmark og Sogn og Fjordane var de eneste fylkene med nedgang i industri og bergverksdrift. Nedgangen i Finnmark kom hovedsakelig innenfor bryting av malm, mens nedgangen i Sogn og Fjordane kom innenfor næringsmiddelindustrien. I sekundærnæringene sett under ett var det for hele landet en økning i antall arbeidstakere på 4,5 prosent fra 1996 til Alle fylkene unntatt Finnmark og Sogn og Fjordane hadde økning. Den prosentvise økningen var størst i Troms og Vest-Agder. I disse fylkene var økningen på over 6,5 prosent. Møre og Romsdal og Akershus hadde en økning i tallet på arbeidstakere på henholdsvis 6,2 og 6,0 prosent. Økning i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet I varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet var det fra 1996 til 1997 en økning i antall arbeidstakere på 5,1 prosent. Økningen kom hovedsakelig innenfor varehandel, og det var økning i alle fylkene unntatt Finnmark. Størst prosentvis økning var det i Østfold og Akershus med 8,2 og 7,7 prosent. Fra 1996 til 1997 har det vært en nedgang på 0,7 prosent i transport og kommunikasjon. Denne nedgangen Prosentvis endring i antall arbeidstakere fra 4. kvartal 1996 til 4. kvartal Sekundærnæringene, offentlig, sosial og privat tjenesteyting og øvrige tjenesteytende næringer, etter arbeidsstedsfylke Prosent Landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sekundærnæringene Tjenesteytende næringer Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 12 Ukens statistikk nr. 49/1999

13 Dagens statistikk Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og utvalgte næringer, 4. kv kan tilskrives en omstrukturering av foretak. Resultatet av dette er at om lag arbeidstakere på landsbasis, har gått fra telekommunikasjon til bygge- og anleggsvirksomhet. For bare transportnæringene var det fra 1996 til 1997 en økning på om lag arbeidstakere eller 2,9 prosent. Fremdeles stor økning innenfor forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift I forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift var det for landet som helhet en økning i tallet på arbeidstakere på 10,8 prosent fra 1996 til Alle fylkene hadde økning i denne næringen, og økningen var størst i Telemark og Akershus med henholdsvis 17,9 og 16,0 prosent. Offentlig forvaltning, undervisning og helse hadde fra 1996 til 1997 en økning på 1,2 prosent for landet sett under ett. Sør-Trøndelag hadde størst økning med 4,4 prosent, mens Finnmark hadde størst nedgang med 4,0 prosent. Statistikken utgis årlig. Tall på kommunenivå publiseres i NOS Regionalstatistikk. Tabell 1 Arbeidstakere i utvalgte næringer. Hele landet Næring 4. kv kv kv Endring siste år JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE Av dette 0502 Fiskeoppdrett r4 172 r OLJE- OG GASSUTVINNING r r , INDUSTRI OG BERGVERKSDRIFT r r Bryting av kull, utvinning av torv Bryting av uran, thoriummalm Bryting av metallholdig malm Bergverksdrift ellers Næringsmiddel- og drikkevareindustri r r Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningindustri Lær- og lærvareindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri r r Av dette Avisbud r Oljeraffinering Kjemisk industri Gummivare- og plastindustri Mineralproduktindustri Metallindustri r r Metallvareindustri Maskinindustri r r Data- og kontorutrustningsind Elektronisk industri Radio- og fjernsynsindustri Instrumentverkstedsindustri r Motorkjøretøyindustri Annen transportmiddelindustri r r Møbelind. og annen industri r r Gjenvinning r665 r KRAFT- OG VANNFORSYNING r r Kraftforsyning Vannforsyning r1 322 r BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET r r VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANTVIRKSOMHET r Motorkjøretøytjenester Agentur- og engroshandel Detaljhandel Hotell- og restaurantvirksomhet r Ukens statistikk nr. 49/

14 Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og utvalgte næringer, 4. kv Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Arbeidstakere i oljeutvinning, bergverksdrift og industri, etter arbeidsstedsfylke Næring 4. kv kv kv Endring siste år TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON r r Landtransport mv Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet transport r r Post og telekommunikasjoner r r FINANSIELL TJENESTEYTING, FORSIKRING Finansiell tjenesteyting Forsikring og pensjonsfond Hjelpevirksomhet, finansiell tjenesteyting FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING, EIENDOMSDRIFT.. r r Eiendomsdrift Utleievirksomhet maskiner og utstyr Databehandlingsvirksomhet Forskning og utviklingsarbeid Annen forretningsmessig tjenesteyting r r ANDRE TJENESTER r r Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring r r Undervisning r r Helse- og sosialtjenester r r Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Interesseorganisasjoner r r Kulturell tjenesteyting og sport r r Annen personlig tjenesteyting Lønnet husarbeid Internasjonale organisasjoner Tabell 2 Arbeidstakere i oljeutvinning, bergverksdrift og industri, etter arbeidsstedsfylke Oljeutvinning inkl. tjenester Industri og bergverksdrift Fylke 4. kv kv Endring siste år 4. kv kv Endring siste år Hele landet r r Østfold Akershus r Oslo r Hedmark Oppland Buskerud r Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland r r Hordaland r r Sogn og Fjordane Møre og Romsdal r Sør-Trøndelag r Nord-Trøndelag r Nordland Troms Finnmark Svalbard Jan Mayen Nordsjøen r r Ukens statistikk nr. 49/1999

15 Dagens statistikk Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og utvalgte næringer, 4. kv Tabell 3 Arbeidstakere i kraft- og vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet, etter arbeidsstedsfylke Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Fylke 4. kv kv Endring siste år 4. kv kv Endring siste år Hele landet r r Østfold Akershus r Oslo r Hedmark Oppland Buskerud Vestfold r r Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Jan Mayen Nordsjøen Tabell 4 Arbeidstakere i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og transport, lagring, post og telekommunikasjoner, etter arbeidsstedsfylke Varehandel, hotell og restaurant Transport, lager, post og tele 1 Fylke 4. kv kv Endring siste år 4. kv kv Endring siste år Hele landet r r Østfold Akershus Oslo r Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag r Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Jan Mayen Nordsjøen r Omstrukturering av foretak innenfor telekommunikasjoner, har ført til at en del bedrifter har fått ny næring. Disse vil vi hovedsakelig finne igjen i andre næringer, som for eksempel bygge- og anleggsvirksomhet. Bedrifter i enkelte kommuner kan også ha blitt lagt helt ned. Ukens statistikk nr. 49/

16 Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og utvalgte næringer, 4. kv Dagens statistikk Tabell 5 Arbeidstakere i bank, finans, forsikring, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, etter arbeidsstedsfylke Finansiell tjenesteyting, forsikring Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Fylke 4. kv kv Endring siste år 4. kv kv Endring siste år Hele landet r Østfold r Akershus Oslo Hedmark Oppland r Buskerud Vestfold r Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag r Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Jan Mayen Nordsjøen Tabell 6 Arbeidstakere i offentlig administrasjon, forsvar, undervisning, helse- og sosialtjenester m.m., etter arbeidsstedsfylke Andre tjenester Fylke 4. kv kv Endring siste år Hele landet r Østfold r Akershus r Oslo r Hedmark r Oppland r Buskerud r Vestfold r Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane... r Møre og Romsdal Sør-Trøndelag r Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Jan Mayen Nordsjøen Ukens statistikk nr. 49/1999

17 Dagens statistikk Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune og utvalgte næringer, 4. kv Tabell 7 Arbeidstakere i fiskeoppdrett, etter arbeidsstedsfylke Fiskeoppdrett Fylke 4. kv kv Endring siste år Hele landet r Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.... r Nordland Troms Finnmark Svalbard Jan Mayen Nordsjøen Ukens statistikk nr. 49/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Byggjekostnadsindeks, bustader, november 1999 Dyrare elektrikararbeid Delindeks for elektrikararbeid stig mest. Frå oktober til november i år er auka i underkant av 1 prosent. Dei siste 12 månadene har delindeksen for elektrikararbeid gått opp med i overkant av 6 prosent. Materialkostnadene for elektrikarar auka med 1,6 prosent siste månad. Det skuldast i hovudsak at prisane på leidningar og kablar stig. Delindeksen for materialar til tømring og snekring auka med 0,4 prosent. For dei andre delindeksane er det berre små endringar. Totalt auka byggjekostnadene for bustader med 0,2 prosent frå oktober til november. Frå november i 1998 til november i 1999 var auka på 1,9 prosent. Materialkostnadene har i same periode auka med 2,2 prosent. Det er liten skilnad i kostnadsutviklinga til dei forskjellige bustadtypane. Byggjekostnadsindeks for bustader =100 Endring i prosent November 1999 Oktober 1999-november 1999 November 1998-november 1999 Byggjekostnader, totalt ,1 0,2 1,9 Materialkostnader, totalt ,6 0,4 2,2 Einebustader av tre Total ,8 0,2 1,9 Materialar ,6 0,3 2,0 Elektrikararbeid Total ,9 1,0 6,1 Materialar ,4 1,6 6,2 Rekkjehus av tre Total ,1 0,2 1,8 Materialar ,6 0,4 2,2 Elektrikararbeid Total ,6 1,0 6,1 Materialar ,4 1,6 6,2 Bustadblokker Total ,6 0,2 1,9 Materialar ,70,4 2,4 Elektrikararbeid Total ,6 0,8 6,0 Materialar ,4 1,6 6,2 18 Ukens statistikk nr. 49/1999

19 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Campingstatistikk, oktober 1999 Økning for campingplassene I oktober i år var det overnattinger ved norske campingplasser. Dette var en økning på over overnattinger eller 13 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Det var økning både i trafikken fra utenlands- og innenlandsmarkedet. Det var økning for flere av utenlandsmarkedene. For Tyskland var det en økning på over 40 prosent, fra overnattinger i oktober i fjor til overnattinger i oktober i år. Trafikken fra Finland økte med 76 prosent, mens fra det nederlandske markedet var økningen på over 250 prosent. Både Finland og Nederland er imidlertid relativt små markeder i oktober måned. De store prosentvise økningene representerer derfor få overnattinger. Både det svenske og det danske markedet hadde derimot nedgang i trafikken sammenlignet med oktober i fjor. For begge markedene var det snakk om nedgang i størrelsesorden 15 til 20 prosent, tilsvarende om lag og 500 overnattinger. Nedgang så langt i år Året sett under ett så langt viser likevel en nedgang i campingtrafikken, på om lag 3 prosent. I perioden januar til oktober i år har det vært 6,94 millioner overnattinger mot 7,16 millioner overnattinger i tilsvarende periode i fjor. Både utenlands- og innenlandstrafikken har vist nedgang fra samme periode i fjor. Nedgangen var på henholdsvis 6 og 2 prosent. Færre åpne plasser Det var 269 åpne campingplasser i oktober 1999, med en innekapasitet på hytter/rom. Dette var en nedgang på 20 campingplasser og 276 hytter/rom i forhold til oktober i fjor. Ukens statistikk nr. 49/