Ukens statistikk april 2000

Transkript

1 Ukens statistikk april Ny statistikk Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 5. termin Priser på elektrisk kraft, 1. kvartal Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, Befolkningsstatistikk. Tusenårsbarna, Campingstatistikk, februar Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, februar Hyttegrendstatistikk, februar Varekonsumindeksen, februar Lønnsstatistikk. Ansatte i privat undervisning, per 1. oktober Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 5. termin Lønnsstatistikk. Ansatte i private helse- og sosialtjenester, per 1. oktober Omsetningsstatistikk for varehandel og reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, 5. termin.. 21 Produksjonsindeksen for industrien, februar

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 5. termin Lavere omsetning for serveringsstedene For 5. termin (september og oktober) ble serveringsomsetningen på 3,93 milliarder kroner. Dette er 1 prosent mindre enn i samme termin i Det er første gang siden statistikken ble etablert i 1996 at det har vært en nedgang. I 13 av 19 fylker var det omsetningsnedgang i 5. termin. Størst nedgang sammenlignet med 5. termin i 1998, var det i Sogn og Fjordane og Finnmark med om lag 15 prosent. Også i Møre og Romsdal og Buskerud var det relativt stor nedgang i omsetningen sammenlignet med 5. termin 1998, med om lag 13 prosent. I 6 av 13 fylker var det imidlertid økning i omsetningen. Vestfold og Oslo var de fylkene med størst økning. Økningen var på henholdsvis 11 og 9 prosent. Likevel økning etter de fem første terminer i Etter de fem første terminer i, hadde restaurantene omsatt for 20,00 milliarder kroner, mot 19,18 milliarder i tilsvarende periode i Dette var en økning på 4,2 prosent. Sammenlignet med samme periode i 1996, ble økningen på 37,7 prosent. Ukens statistikk nr. 14/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Priser på elektrisk kraft, 1. kvartal 2000 Lavere strømpriser for næringslivet I 1. kvartal i år økte kraftprisene til husholdninger med 0,5 prosent sammenlignet med 4. kvartal. Dette gjelder eksklusive avgifter. Kraftprisene for industri, unntatt kraftintensiv industri, gikk imidlertid ned med 6,8 prosent. Gjennomsnittlige priser på elektrisk kraft, eksklusive avgifter. Alle typer kontrakter. 1. kvartal kvartal Øre/kWh Øre/kWh Fordeling av priser på elektrisk kraft til husholdninger, eksklusive avgifter. 1. kvartal Variabel pris, ikke tilknyttet elspot (det mest vanlige). Øre/kWh GWh kv Husholdninger 3. kv kv. Tjenesteytende næringer 3. kv. 1. kv Industri, unntatt kraftintensiv industri Øre/kWh Kraftintensiv industri og treforedling hadde en reduksjon på 8,7 prosent i 1. kvartal 2000, mens tjenesteytende næringer gikk ned med 5,2 prosent i samme periode. Også i siste 12-månedersperiode var det en klart større reduksjon i kraftprisene for næringslivet enn for husholdninger. 1. kvartal 2000 betalte tjenesteytende næringer 14,2 øre/kwh eksklusive avgifter. Det er 12,6 prosent lavere enn 1. kvartal. Industri, unntatt kraftintensiv industri, betalte 14,2 øre/kwh. Det utgjør en reduksjon på 11,6 prosent siste 12-månedersperiode. Husholdninger betalte i gjennomsnitt 16,7 øre/kwh for elektrisk kraft 1. kvartal 2000, eksklusive avgifter. Det er 2,6 prosent lavere enn 1. kvartal. Inklusive avgifter var det i samme periode en økning på 9,2 prosent. Forbruksavgiften på elektrisk kraft (elavgiften) økte fra 5,94 øre/kwh i til 8,56 øre/kwh i Denne avgiften utgjør for de som må betale den en stadig større andel av totalprisen på kraft inklusive avgifter. For en husholdning med et elforbruk på kwh per år utgjør økningen i elavgift 645 kroner per år, når man også tar hensyn til at det betales merverdiavgift av elavgiften. Det er fritak for elavgift i Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms. Industri, bergverk og noen få andre grupper er også fritatt for denne avgiften. Kontrakter tilknyttet elspot billigst Det er fortsatt husholdninger som kjøper kraft til priser tilknyttet elspotprisen som betaler minst. For denne typen kontrakter var kraftprisen eksklusive avgifter 12,3 øre/kwh, mens gjennomsnittet for alle typer kontrakter altså var 16,7 øre/kwh. Det er ikke de store sesongmessige svingningene mellom de to kvartalene i vinterhalvåret for de som kjøper kraft på den mest vanlige måte med variabel pris (ikke tilknyttet elspot). For kontrakter tilknyttet elspotprisen var det for husholdninger imidlertid en reduksjon i kraftprisen, eksklusive avgifter, fra 14,3 øre/kwh i 4. kvartal til 12,3 øre/kwh i 1. kvartal Pressede marginer i engrosmarkedet Prisen på kraft solgt i engrosmarkedet var 1. kvartal 2000 i gjennomsnitt 11,9 øre/kwh. Det er 7,2 prosent lavere enn tre måneder tidligere og 16,2 prosent lavere 4 Ukens statistikk nr. 14/2000

5 Dagens statistikk Priser på elektrisk kraft, 1. kvartal 2000 enn 12 måneder tidligere. Kostnadene for aktørene i engrosmarkedet ved å skaffe seg denne kraften ved egen kraftproduksjon og/eller kjøp i engrosmarkedet var i gjennomsnitt 12,5 øre/kwh. Denne kostnaden har ikke blitt redusert like mye som prisen ved salg av kraft i engrosmarkedet. Dette tyder på pressede marginer, men det er her en viss usikkerhet i tallene for rapporterte enhetskostnader ved egen kraftproduksjon. Tabell 1 Kraftpris i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Øre/kWh Kraftpris inkl. avgifter 1 Kraftpris ekskl. avgifter 2 1. kvartal 2000 Endring i kraftpris ekskl. avgifter (prosent) Siste 3 md. Siste 12 md. Endring i kraftpris inkl. avgifter (prosent) 1 Forbruksavgift er i ,56 øre/kwh og var i på 5,94 øre/kwh, mva. er 23 prosent. Forbruksavgiften kreves ikke inn for Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms. Det er også fritak for forbruksavgift for industri, bergverk og veksthus. I Nordland, Troms og Finnmark er det fritak for mva. Prisen i denne kolonnen er gjennomsnitt for hele landet. For å finne gjennomsnittlig pris inklusive avgifter for områder uten avgiftsfritak legges 8,56 til gjennomsnittsprisen uten avgifter. Deretter legges det til 23 prosent på denne summen. 2 Merverdi- og forbruksavgift er ikke inkludert. 3 Foreløpige anslag. 4 Gjennomsnitt for alle typer kontrakter, inkl. nye fastpriskontrakter og variabel pris (ikke tilknyttet elspot). Siste 3 md. Siste 12 md. 4. kv. Kraftpris ekskl. avgifter 2 1. kv. Kraftpris ekskl. avgifter Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Husholdninger ,6 16,7 0,5-2,6 11,8 9,2 16,6 17,2 16,2 15,2 1-års fastpriskontrakter ,1 14,4-3,9-8,8 9,5 5,5 15,0 15,8.. 15,2 Andre fastpriskontrakter ,2 16,4-1,0-8,0 10,7 4,8 16,5 17,8.. 16,9 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,7 12,3-14,3-20,2 2,6-2,6 14,3 15,4.. 13,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot)... 27,9 17,0 1,3-1,4 12,310,1 16,8 17,2 16,0 15,1 Tjenesteytende næringer ,2-5,2-12,6.. 14,9 16,2 16,5 14,8 Nye fastpriskontr. (inngått siste 3 md. før måleuken) ,6-9,9-13,4.. 15,1 15,7 17,5 14,9 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.) ,8-3,1-9,1.. 15,3 16,3 17,8 15,7 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,3-15,6-23,4.. 13,3 14,7 12,1 12,5 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot) ,7 3,6-4,3.. 16,1 17,4 15,2 14,9 Industri, unntatt kraftintensiv industri ,2-6,8-11,6.. 15,3 16,1 16,3 15,1 Nye fastpriskontr. (inngått siste 3 md. før måleuken) ,2-4,4-7,2.. 14,9 15,316,8 14,7 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.) ,5-4,1-10,4.. 16,1 17,3 17,4 16,8 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,3-13,7-21,8.. 13,0 14,4 12,8 12,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot) ,1 6,0-0,1.. 16,2 17,1 15,1 14,2 Kraftintensiv industri og treforedling ,2-8,7-18,1.. 12,2 13,6 12,0 13,2 Eldre fastpriskontr. og ikke markedsbest. priser ,2-8,8-17,3.. 12,2 13,5 12,1 13,5 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,4-7,1-19,2.. 12,314,1 9,6 10,8 Ukens statistikk nr. 14/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, fikk norsk statsborgerskap Det ble innvilget nærmere norske statsborgerskap i, færre enn i Både i 1998 og var det betydelig færre tildelinger enn i årene 1995 til 1997, da årsgjennomsnittet lå på vel Asiatene stod for nesten hele nedgangen de to siste årene. Flest norske statsborgerskap, hvert sjuende, ble innvilget til jugoslaver overganger fra jugoslavisk til norsk Den største enkeltgruppen som fikk innvilget norsk statsborgerskap i var jugoslavene, nærmere 1 200, som stod for 14,7 prosent av alle overgangene. Antallet ble mer enn doblet fra De største enkeltgruppene ellers var vietnamesere, sri lankere, somaliere, irakere og iranere som hadde mellom 650 og 530 overganger hver. Et økende antall fra disse gruppene flyttet til Norge på slutten av og begynnelsen av 1990-tallet, og oppfyller derfor etter hvert kravene for å søke norsk statsborgerskap. Asiater stod for størst nedgang i innvilgede norske statsborgerskap i, med 900 færre overganger enn året før. Fra 1997 til 1998 var nedgangen hele Selv med disse store reduksjonene står likevel asiatene fortsatt for vel 45 prosent av overgangene. Deretter kommer europeere med 33 prosent. Vel av tildelingene gjaldt personer fra et ikkevestlig land. De utgjorde 89 prosent av alle overgangene. 800 personer fra vestlige land fikk innvilget norsk statsborgerskap. Omfanget har vært på dette nivået i mer enn 15 år. 75 personer var tidligere statsløse. Vestlige 1 og ikke-vestlige 2 statsborgere som fikk norsk statsborgerskap Antall Vestlige land Ikke-vestlige land 2 1 Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania. 2 Øst-Europa, Tyrkia, Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika Fra 1977 til har nærmere personer fått innvilget norsk statsborgerskap. Vel halvparten av disse ble innvilget de seks siste årene. Statistikken utgis årlig. 6 Ukens statistikk nr. 14/2000

7 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, Tabell 1 Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap, etter kjønn, alder og tidligere statsborgerskap. I alt Alder Tidligere statsborgerskap Under 18 år 18 år og over I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Europa Danmark Finland Island Sverige Albania Belgia Bulgaria Estland Frankrike Hellas Hviterussland Irland Kroatia Italia Latvia Jugoslavia Nederland Monaco Polen Portugal Romania Sovjetunionen Litauen Spania Storbritannia Russland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland Ukraina Ungarn Østerrike Bosnia-Hercegovina Makedonia Tsjekkia Afrika Algerie Benin Eritrea Etiopia Egypt Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Kamerun Kapp Verde Kenya Kongo tidl. Zaire Liberia Libya Madagaskar Marokko Mauritius Nigeria Rwanda Sierra Leone Somalia Sudan Sør-Afrika Tanzania Tsjad Chad Tunisia Uganda Zambia Ukens statistikk nr. 14/2000 7

8 Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Tidligere statsborgerskap Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap, etter kjønn, alder og tidligere statsborgerskap. I alt I alt Menn Kvinner Alder Under 18 år 18 år og over I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Asia Afghanistan Aserbajdsjan Bangladesh Sri Lanka Filippinene India Indonesia Irak Iran Israel Japan Jordan Kambodsja Kina Nord-Korea Sør-Korea Kuwait Libanon Malaysia Nepal Pakistan Saudi-Arabia Singapore Usbekistan Syria Thailand Vietnam Nord- og Mellom-Amerika Canada Costa Rica Cuba Dominica Den dominikanske republikk Grenada Guatemala Honduras Jamaica Mexico Nicaragua El Salvador USA Sør-Amerika Argentina Bolivia Brasil Guyana Chile Colombia Ecuador Peru Uruguay Venezuela Oseania Australia Fiji Tonga Statsløse Uoppgitt Ukens statistikk nr. 14/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Befolkningsstatistikk. Tusenårsbarna, Stor ståhei for ingenting? 5. april ble lansert som den store befruktningsdagen. Bedrifter og kommuner fristet med jobbfri og gratis hotellsenger i håp om å fremskaffe millenniumsbarnet. Men det ble født bare 273 tusenårsbarn. Antall fødsler ved tusenårsskiftet ser ut til å være på samme nivå som ved tidligere nyttårsskifter, og den forventede babyboomen uteble dermed, viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå. Av de 273 tusenårsbabyene ble 127 født , mens 146 ble født i det nye årtusenets første dag, Det ble som normalt født litt flere gutter enn jenter, med henholdsvis 144 guttebabyer og 129 jentebabyer. Om 5. april ble den store "hoppe til køys dagen", så fikk det altså ikke konsekvenser i form av mange barn. Overgangen til et nytt årtusen ble ikke kraftmedisinen mot en svak befolkningsutvikling, slik mange kommuner hadde håpet. Likevel en viss tusenårseffekt? Det er så å si umulig å skulle planlegge nøyaktig fødselsdato, og mange som ønsket seg et tusenårsbarn fikk nok barn noen dager før eller etter tusenårsskifte. For hele ble det født litt flere barn enn i Foreløpige tall viser at det i kom babyer til verden, mot babyer i En stor del av økningen kom i desember måned. Foreløpige tall viser også at det var en liten økning i antall fødte i januar 2000 i forhold til samme måned året før. Vi kan stille spørsmål ved om dette skyldes den såkalte tusenårseffekten, eller om det bare er en del av det naturlige forløpet hvor det vil være en del variasjoner i fødselstallet fra år til år. Det kan ikke utelukkes en viss sammenheng mellom medieoppmerksomheten rundt tusenårsbarnet for ett år siden og de noe høyere fødselstallene i desember og januar. 'Tusenårsbarn' født 31. desember og 1. januar 2000, etter fylke Antall Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 1 Antall levendefødte barn født i dagene rundt nyttårsskiftet / / / / Siste 7 dager ( ) Første 7 dager ( ) Ukens statistikk nr. 14/2000 9

10 Befolkningsstatistikk. Tusenårsbarna, Dagens statistikk Tabell 2 Antall levendefødte barn født i desember og i januar Desember Januar Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 14/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Campingstatistikk, februar 2000 Liten endring for campingplassene Det var overnattinger ved campingplassene februar i år. Dette var nesten nøyaktig det samme antall som i februar i fjor. Det var nedgang i trafikken fra utenlandsmarkedet på 23 prosent som ble kompensert med en trafikkøkning fra innenlandsmarkedet på 6 prosent. De største "vintermarkedene", Sverige og Danmark, viste stor trafikknedgang i februar i år sammenlignet med februar i fjor. Nedgangen var på 34 prosent for svenskene og 24 prosent for danskene. Som i januar kom hele økningen i trafikken fra innenlandsmarkedet i sin helhet i segmentet campingvogner på sesongkontrakt. Økningen var på 16 prosent. Annen ordinær trafikk fra innenlandsmarkedet viste derimot nedgang på 5 prosent. Mindre kapasitet I februar 2000 var det 242 åpne campingplasser som hadde i alt hytter/rom. Dette var en nedgang på 16 campingplasser og 328 hytter/rom i forhold til februar i fjor. Ukens statistikk nr. 14/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, februar 2000 Stort salg av klær i februar Salg av klær økte med 19,2 prosent i volum og 13,3 prosent i verdi i februar i år sammenlignet med februar i fjor. Sesongjustert volumindeks for klær steg med 6,9 prosent fra januar til februar i år. Volumindeksen for detaljhandel i alt steg med 6,6 prosent fra februar i fjor til februar i år. Verdiindeksen gikk opp med 8,7 prosent og prisindeksen steg med 1,9 prosent i samme periode. Detaljhandel er i denne sammenheng unntatt motorkjøretøy og bensin. Det er en handledag mer i februar i år enn i februar i fjor. Sesongjustert volumindeks gikk opp med 0,3 prosent fra januar til februar i år. Butikker innenfor næringen apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler økte omsetningen med 10,5 prosent i februar i år sammenlignet med februar i fjor. Omsetningen av andre nye varer økte med 8,6 prosent. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. Salg av nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger økte med 8,3 prosent. Butikkhandel med bredt vareutvalg, som i hovedsak består av kolonialforretninger, økte omsetningen med 7,9 prosent i februar i år. 0,2 prosent endring fra foreløpige tall Endelig verdiindeksen for februar er 0,2 prosentpoeng høyere enn foreløpige tall som ble publisert 23. mars i år. Detaljomsetningsindeksen. Februar Endelige tall. 1995=100 Februar 2000 Januar februar 2000 Februar - februar 2000 Endring i prosent Mars februar - mars - februar 2000 Januar-februar - januar-februar 2000 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks ,6 8,7 4,1 6,3 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert ,9 6,6 2,2 4,3 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert ,5 0,3 2,6 1,7 2,7 12 Ukens statistikk nr. 14/2000

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hyttegrendstatistikk, februar 2000 Stor økning for hyttegrendene Norske hyttegrender hadde i februar i år overnattinger. Dette var en økning på 25 prosent sammenlignet med februar i fjor. Både utenlands- og innenlandsmarkedet viste stor økning i trafikken, på henholdsvis 29 og 22 prosent. Med unntak av Tyskland viste de store utenlandsmarkedene økning sammenlignet med februar. Blant annet hadde Danmark, som er det største enkeltmarkedet i februar, en økning på 24 prosent. Fra det nest største markedet, Sverige, var det en prosentvis enda større økning, med 57 prosent. Fra det tyske markedet var det imidlertid en nedgang i trafikken fra februar til februar 2000 på nesten 30 prosent. Flere bedrifter, hytter og rom Det var 107 åpne hyttegrender i februar 2000, med en kapasitet på 925 hytter/rom. Tilsvarende tall i februar i fjor var 99 bedrifter og 826 hytter/rom. Ukens statistikk nr. 14/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Varekonsumindeksen, februar 2000 Varekonsumet opp siden januar Varekonsumindeksen viste en oppgang på 0,6 prosent fra januar til februar, korrigert for normale sesongvariasjoner. Den ujusterte varekonsumindeksen var i februar 7,5 prosent høyere enn den var i samme måned året før. Varekonsumindeksen beregnes med utgangspunkt i detaljomsetningsindeksen. I tillegg utnytter varekonsumindeksen informasjon om førstegangsregistrerte biler og motorsykler, salg fra bensinstasjoner og husholdningenes forbruk av elektrisitet. Utviklingen i disse varegruppene fører til forskjellig vekst i de to indeksene. Varekonsumindeksen er revidert i forhold til tidligere, fordi enkelte serier som inngår i beregningen av indeksen er revidert. Varekonsumindeks, februar Sesongjustert og ujustert volumindeks. Februar -februar =100 Periode Sesongjustert Prosentendring fra måneden før Ujustert Prosentendring fra samme måned året før Februar ,1 2,6 97,4 5,1 Mars ,6-3,0 114,8 9,7 April ,5 2,5 97,7-7,6 Mai ,0-2,1 104,8-4,6 Juni ,3 2,1 114,4 1,9 Juli ,5 1,9 118,7 0,5 August ,5 0,9 118,7 2,3 September ,7-2,4 110,4 1,1 Oktober ,4 0,6 115,5-0,6 November ,6 0,2 116,3 3,4 Desember ,5 1,7 165,1 6, Januar ,5 0,8 109,8 4,9 Februar ,3 0,6 105,1 7,5 14 Ukens statistikk nr. 14/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lønnsstatistikk. Ansatte i privat undervisning, per 1. oktober Månedsfortjenesten økte med 900 kroner Heltidsansatte i privat undervisning hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på kroner per 1. oktober. Dette var en økning på 900 kroner, eller 4,0 prosent fra samme tidspunkt året før. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt for heltidsansatte i private før- og grunnskoler var på kroner, en økning på 800 kroner eller 4,0 prosent fra september For heltidsansatte i de private videregående skolene var gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på kroner, en økning på 800 kroner eller 3,7 prosent. Tilsvarende månedsfortjeneste for heltidsansatte ved private universitet og høgskoler var på kroner, en økning på kroner eller 3,8 prosent. For heltidsansatte i voksenopplæring og annen undervisningsvirksomhet var den gjennomsnittlige månedsfortjenesten kroner, en økning på 900 kroner eller 4,5 prosent. Undervisningspersonell Heltidsansatte i yrker med krav til minst 1 års høyere utdanning eller undervisningspersonalet i næringen hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på kroner, en økning på 700 kroner eller 2,8 prosent. Til sammenligning hadde undervisningspersonalet ved private videregående skoler og på universitet og høgskoler en månedsfortjeneste på henholdsvis og kroner, en økning på 700 og kroner fra september året før. I de private før- og grunnskolene hadde ansatte i yrker med krav til 1 til 3 års høyere utdanning en månedsfortjeneste på kroner, en økning på 800 kroner eller 4,2 prosent. Undervisningspersonalet i skoler som driver voksenopplæring og annen undervisning, ikke nevnt foran, hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på kroner. Dette var en økning på 500 kroner eller 2,1 prosent fra september året før. Andre yrkesgrupper Ansatte i kontor- og kundeserviceyrker med videre i privat undervisning hadde en månedsfortjeneste i alt per oktober på kroner, en økning på kroner eller 7,4 prosent. Tilsvarende tall for denne yrkesgruppen i videregående skoler og på universitet og høgskoler var og kroner, eller en økning på henholdsvis 800 og kroner fra september året før. Heltidsansatte administrative ledere i privat undervisning hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 6,5 prosent. Høyest månedsfortjeneste hadde administrative ledere ved de private universitetene og høgskolene med kroner, en økning på kroner eller 4,6 prosent. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte i privat undervisning 1 per 1. oktober 1998 og. Kroner og endring i prosent Månedsfortjeneste i alt Endring i Utbetalt avtalt lønn per måned Endring i 1998 prosent 1998 prosent Privat undervisning i alt , ,2 Førskole- og grunnskoleundervisning , ,5 Undervisning på videregående skolenivå , ,6 Undervisning på universitets- og høgskolenivå , ,3 Voksenopplæring og annen undervisning , ,7 1 NOS Standard for næringsgruppering. Ukens statistikk nr. 14/

16 Lønnsstatistikk. Ansatte i privat undervisning, per 1. oktober Dagens statistikk Tabell 1 Heltidsansatte i privat undervisning 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrke 2 og kjønn per 1. oktober. Kroner Yrkesgruppe Ansatte med i undersøkelsen Månedsfortjeneste Utbetalt avtalt I alt lønn Samlede tillegg Overtidsgodtgjørelse Menn og kvinner i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 1 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker med videre Menn i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 1 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker med videre Kvinner i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 1 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker med videre NOS Standard for næringsgruppering. 2 NOS Standard for yrkesgruppering. 16 Ukens statistikk nr. 14/2000

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 5. termin Lavere omsetning Omsetningen innenfor bygge- og anleggsvirksomheten gikk ned med 503 millioner kroner i 5. termin (september og oktober) sammenlignet med 5. termin Dette tilsvarer en nedgang på 2,1 prosent. All omsetning i denne sammenheng er eksklusiv merverdiavgift. Det ble omsatt for i overkant av 23 milliarder kroner innenfor bygge- og anleggsvirksomhet i 5. termin. Omsetningen til bedriftene i næringen annen bygge- og anleggsvirksomhet gikk ned med 387 millioner kroner eller 2,7 prosent i 5. termin sammenlignet med samme termin året før. Omsetningen for næringene ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner og utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell gikk ned med henholdsvis 62 og 47 millioner kroner eller 3,2 og 13,1 prosent. Bedriftene som i hovedsak utfører grunnarbeid reduserte omsetningen med 13 millioner i samme periode eller 0,9 prosent. Det var kun næringen bygginstallasjon som økte omsetningen i denne perioden med 7 millioner kroner eller 0,1 prosent. Omsetningen innenfor bygge- og anleggsvirksomheten totalt i perioden januar-oktober var 100,4 milliarder kroner. Dette utgjør en nedgang på 0,3 prosent sammenlignet med samme periode i Størst nedgang i Oslo Omsetningen i bygge- og anleggsbedriftene i Oslo gikk ned med 384 millioner kroner, eller 7,0 prosent i 5. termin sammenlignet med 5. termin Omsetningen i bygge- og anleggsvirksomheten i Hordaland og Østfold gikk ned med henholdsvis 124 og 51 millioner kroner eller 6,0 og 3,9 prosent. Bedriftene i Buskerud, Telemark og Sogn og Fjordane økte omsetningen i samme periode med henholdsvis 56, 52 og 18 millioner kroner, eller 4,6, 7,2 og 4,1 prosent. Omsetningen innenfor bygge- og anleggsvirksomheten for perioden januar-oktober er størst for bedriftene i Oslo med i underkant av 23 milliarder kroner. Bygge- og anleggsbedriftene i Finnmark har lavest omsetning av alle fylkene i samme periode med 956 millioner kroner. Omsetningsstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke Millioner kroner Januar-oktober 5. termin Endring i prosent Januar-oktober januar-oktober 5. termin termin Hele landet ,3-2,1 Østfold ,1-3,9 Akershus ,3-1,9 Oslo ,2-7,0 Hedmark ,2 0,0 Oppland ,0 1,8 Buskerud ,8 4,6 Vestfold ,4-0,7 Telemark ,8 7,2 Aust-Agder ,5 3,7 Vest-Agder ,9-1,0 Rogaland ,6 0,0 Hordaland ,0-6,0 Sogn og Fjordane ,4 4,1 Møre og Romsdal ,4-1,3 Sør-Trøndelag ,7-1,0 Nord-Trøndelag ,9-2,9 Nordland ,0 0,6 Troms ,3-2,2 Finnmark ,1 3,8 Ukens statistikk nr. 14/

18 Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 5. termin Dagens statistikk Tabell 1 Omsetningsstatistikk bygge- og anleggsvirksomhet 5. termin. Omsetning eksklusiv merverdiavgift. Millioner kroner NACE Sum termin termin termin termin termin termin 1998 F Bygge- og anleggsvirksomhet Grunnarbeid Riving av bygninger og flytting av masse Testboring Annen bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner Oppføring av bygninger Oppføring av andre konstruksjoner Takarbeid Blikkenslagerarbeid Takarbeid ellers Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg Bygging av havne- og damanlegg Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bygginstallasjon Elektrisk installasjonsarbeid Isolasjonsarbeid VVS-arbeid Annen bygginstallasjon Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Stukkatørarbeid og pussing Snekkerarbeid Gulvlegging og tapetsering Maler- og glassarbeid Malerarbeid Glassarbeid Annen ferdiggjøring av bygninger Utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell Sum 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin F Bygge- og anleggsvirksomhet Grunnarbeid Riving av bygninger og flytting av masse Testboring Annen bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner Oppføring av bygninger Oppføring av andre konstruksjoner Takarbeid Blikkenslagerarbeid Takarbeid ellers Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg Bygging av havne- og damanlegg Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bygginstallasjon Elektrisk installasjonsarbeid Isolasjonsarbeid VVS-arbeid Annen bygginstallasjon Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Stukkatørarbeid og pussing Snekkerarbeid Gulvlegging og tapetsering Maler- og glassarbeid Malerarbeid Glassarbeid Annen ferdiggjøring av bygninger Utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell Ukens statistikk nr. 14/2000

19 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lønnsstatistikk. Ansatte i private helse- og sosialtjenester, per 1. oktober Månedsfortjenesten økte med 900 kroner Heltidsansatte i private helse- og sosialtjenester hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på kroner per 1. oktober. Dette er en økning på 900 kroner, eller 4,8 prosent fra samme tidsrom året før. I helsetjenester hadde heltidsansatte en månedsfortjeneste på kroner mens heltidsansatte i sosial- og omsorgstjenester hadde en tilsvarende fortjeneste på kroner. Dette tilsvarte en økning fra september året før på henholdsvis 900 kroner eller 4,4 prosent og 800 kroner eller 4,7 prosent. Helsetjenester I helsetjenester finner vi privat virksomhet innenfor sykehustjenester, legetjenester, tannlegetjenester og andre helsetjenester som heldøgnspleie, fysioterapitjeneste med videre. Ansatte i yrker med krav til minst 1 års høyere utdanning hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning på 900 kroner eller 3,8 prosent fra september For heltidsansatte i salgs-, service- og omsorgsyrker var tilsvarende månedsfortjeneste på kroner. Dette tilsvarte en økning fra september året før på 600 kroner eller 3,7 prosent. Administrative ledere hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på kroner, en økning på kroner eller 5,4 prosent. Sosial- og omsorgstjenester I private sosial- og omsorgstjenester finner vi alt fra drift av institusjoner, barnehager, skolefritidsordninger og fritidsklubber til vernede bedrifter og velferdsorganisasjoner. Heltidsansatte i yrker med krav til mellom 1 og 3 års høyere utdanning hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på kroner, en økning på 700 kroner eller 3,7 prosent. Tilsvarende fortjeneste for heltidsansatte i salgs-, service- og omsorgsyrker var på kroner, en økning på 700 kroner eller 4,3 prosent fra september året før. Ansatte i kontor- og kundeserviceyrker hadde en månedsfortjeneste på kroner. Dette tilsvarte en økning fra året før på 800 kroner eller 4,2 prosent. Heltidsansatte i yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 4,6 prosent. Til sammenligning hadde administrative ledere kroner, en økning på kroner eller 4,6 prosent fra september året før. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte i helse- og sosialtjenester 1 per 1. oktober 1998 og. Kroner og endring i prosent Månedsfortjeneste i alt Utbetalt avtalt lønn per måned Endring i prosent Endring i prosent Helse- og sosialtjenester i alt , ,3 Helsetjenester , ,0 Sosial- og omsorgstjenester , ,3 1 NOS Standard for næringsgruppering. Ukens statistikk nr. 14/

20 Lønnsstatistikk. Ansatte i private helse- og sosialtjenester, per 1. oktober Dagens statistikk Tabell 1 Heltidsansatte i helse- og sosialtjenester 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter næringshovedgruppe per 1. oktober. Kroner Næringshovedgruppe Ansatte med i undersøkelsen Sosial- og omsorgstjenester i alt Drift av barnehager, skolefritidsordninger og fritidsklubber Vernede bedrifter, velferdsorganisasjoner mv Andre sosial- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon NOS Standard for næringsgruppering. I alt Månedsfortjeneste Utbetalt avtalt lønn Uregelmessige tillegg Bonus, provisjon o.l. Kroner Helse- og sosialtjenester i alt Helsetjenester i alt Sykehustjenester Andre helsetjenester Tabell 2 Heltidsansatte i helse- og sosialtjenester 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrkesgruppe 2 og kjønn per 1. oktober. Kroner Yrkesgruppe Ansatte med i undersøkelsen Månedsfortjeneste Overtidsgodtgjørelse Overtidsgodtgjørelse Kvinner i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 1 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrker uten krav til utdanning Andre yrker NOS Standard for næringsgruppering. 2 NOS Standard for yrkesgruppering. I alt Utbetalt avtalt lønn Uregelmessige tillegg Bonus, provisjon o.l. Kroner Menn og kvinner i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 1 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrker uten krav til utdanning Andre yrker Menn i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 1 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrker uten krav til utdanning Andre yrker Ukens statistikk nr. 14/2000