2017" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' '!"AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL"!"" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' '

Transkript

1 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2017" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' '

2 Innholdsfortegnelse- Del1:Verdensmilitæreforbruk Hvaermilitærtforbruk?.side3 Generelletrenderi2016.side4 Verdensmilitæreforbrukperregion.side4 Verdensforsvarsbudsjettfra2015til2016.side11 Del2:Verdensvåpenflyt Overordnetomutviklingen2012til2016.side14 Destørstevåpeneksportøreneogderesviktigstemarkeder.side15 Destørstevåpenimportøreneogderesviktigsteleverandører.side16 - Del3:Implikasjoneravmilitærtforbruk Denmilitærebyrde.side18 Spenningogopprustning.side20 Militariseringavsamfunnet.side21 Vedlegg:Landinndelingperregion.side24-1

3 2 Innledning- Dennerapportentarforsegverdensmilitæreforbruki2016.Fordenne rapportensformålinkludererdetbådestørrelsenpåforsvarsbudsjetter,litt videredefinertmilitærtforbruk,eksportogimportavvåpen,samtmilitarisering avsamfunn.viprøveråbådevisetrenderoverdesisteårenesutvikling,samtå gietbildepåhvordansituasjonenerforøyeblikket.rapporten,somerfinansiert medstøttefranorad,skalbidratilformidlingavrelevantogaktuellforskning rundttemaersomopprustningogdeutviklingsmessigekonsekvenseneav militariseringavsamfunnet. I2015såvi,forførstegangsiden2011,enøkningidetglobalemilitære forbruket,ogdennetrendenvedvartei2016,tiltrossforfortsattlaveoljepriser ogøkonomiskvanskeligheterimangeland.vedvarendeøkonomiskeproblemer kanbidratilenframtidigreduksjonavmilitæreutgifter,mentiltrossfor kriselignendetendenserimangelandøktealtsådemilitæreutgifteneifjor. Andrefaktorer,foreksempeltrusselvurderinger,kanaltsåvisesegåblilike viktigeellerviktigere.medøkendespenningsnivåmellomrusslandognato,på Koreahalvøya,ogiSørMkinahavet,samtkonflikteriMidtøsten,kanmedføre fortsattopprustningimangeland. Denglobalevåpenflytenvarogsåi2016pregetavoverføringerfralandi nordligedeleravverdentillandidetglobalesør.dennetrendenharblitttydelig iløpetavdesisteårene,medlandpådennordligehalvkulesomstore eksportørertilkunderlengersør.vedvartedermedvedvartetrendensomhar blitttydeligdesenesteårene,nemligensterkeregradavoverføringerfradet globalenordtildetglobalesør.usaer,somitidligereår,denubestridte eksportvinneren,menshalvpartenavdestørstevåpenimportøreneerlandi Asia/Oseania. Del1:Verdensmilitære(forbruk Deterikkealltidenstatsmilitæreutgiftersamsvarermedpengeneavsattover forsvarsbudsjettet.detkommertydeligframidennerapporten,hvortallenefor militærtforbrukpresentertavstockholminternationalpeaceresearchinstitute (SIPRI)ikkealltidtilsvarertalleneioversiktenoverforsvarsbudsjettene publisertavinternationalinstitutefor StrategicStudies(IISS).Såhvainngåregentligi betegnelsenmilitærtforbruk? Hvordan-beregnes-det-militære- forbruk?- Enklestsett,kanmandefinereenstats militæreforbruksomdemidlersomeravsatt overstatensforsvarsbudsjett.itilleggtildisse Militærstrukturinkluderer: KLandetsvæpnedestyrker, inkludertfredsbevarendest yrker KForsvarsdepartementogandre statligeorgansomerengasjerti militæraktivitet KParamilitærestyrker,nårdisseer trentogutstyrtformilitære operasjoner KMilitæreromprogram

4 rene forsvarsutgiftenevelgermanofteogsååinkluderesivileutgifterpå statsbudsjettenesomeravgjørendeforåopprettholdedenmilitærestrukturen. Enpraktisktilnærmingtilkartleggingavmilitærtforbrukbørinkluderebåde faktiskebevilgningertilmilitærstrukturogkapitalkostnaderavdennemilitære strukturen.etlandsmilitærestrukturinkluderersometminimumelementenei tekstboksentilhøyre. Videremåmansepåhvilketypeaktiviteterdenmilitærestrukturenleggertil rettefor.itilleggtilgrunnstrukturenitekstboksenover,børvidermedogså inkludereutgiftertilfølgendeaktiviteteridetmilitæreforbruk: 1. Anskaffelseogvedlikeholdavmilitærtmateriell. 2. Utgiftertilmilitærtogsiviltpersonell.Detteinkludererbådelønnog pensjontilmilitærtpersonell,menogsåsosialeutgiftertilsliktpersonelli tjeneste. 3. Direkteutgiftertilallemilitæreoperasjoner,dertillogistikkogsivile beredskapskostnader. 4. Militærforskningogutvikling.Imangelandliggerhoveddelenavdisse utgifteneinnenfordesivileuniversitetskogforskningsbudsjettene. 5. Militærbistand.Dettebetyrdaatverdienavdenmilitærebistandenmå inngåidonorlandetsmilitæreforbruk. 6. Utgiftertilsivilforsvar/sivilkriseberedskapitilfellemilitærkonflikt. 7. Faktiskeutgifterforavsluttetmilitæraktivitet. 8. Veteranutgifter,støttetilmilitæremuseerogtilsvarendemilitærKkulturelle bevilgninger. 9. Utgiftertildemobiliseringogavvæpning. 10. Utgiftertilnedrustning,våpendestruksjonogdertilmonitorering. Enavdemestomfattendemåteneåmåleverdensmilitæreforbrukpåglobalter utvikletavsipri.deresmetodeinkludererkundeførstefemkategorierav militæraktivitetsomlistetover,ogikkedesistefem.siprimstatistikkenerlikevel denmestomfattendeglobalemålestokkenformilitærtforbruktilgjengelig,og utgjørderfordennerapportensutgangspunkt. ItilleggtilSIPRIMstatistikkenforverdensmilitæreforbruki tardenne rapportenogsåforsegverdensforsvarsbudsjetteri2015,samtulikelandsgrad avmilitarisering.kildegrunnlagetforsistnevnteer TheMilitaryBalance2017, enårbokutgittavtheinternationalinstituteforstrategicstudies(iiss),samt BonnInternationalCenterforConversion(BICC)årligeGlobalMilitarization Index. 2 1https://

5 4 - Overordnet-om-verdens-militære-forbruk-i TallpublisertavSIPRIiapril2017viseretglobaltmilitærtforbrukpånesten 1,686billioneri2016,2,2%avverdenssamledeBNP.Detterepresentereren beskjedenøkningpåomtrent0,4%sammenlignetmed2015,ogøkningenfra foregåendeårfortsetterdermed.2015varforøvrigdetførsteåretmedøkte militæreutgiftersiden2011. FortsattutmerkerUSAsegsomlandetiverdenmedklarthøyestmilitært forbruk,fulgtavkina,russland,saudimarabia,ogindia.forførstegangsiden 2011hardetamerikanskemilitæreforbruketgåttopp,mensforbruketiVestM, SentralM,ogØstMEuropaharfortsattåstigeitaktmedspenningsnivåetmellom RusslandogNATO.MilitæreutgifterfortsetterogsååstigeiAsiaogOseania, spesieltsørmogsentralmasia,mensmangeoljerikeland,somangola,irak,oman ogsaudimarabia,harhattetredusertforbruk.deterimidlertidnoen oljeeksportørersomøkersittmilitæreforbruk,blantdemnorge. ForbruketiAfrikaogSørMogSentralMAmerikaogKaribiahargåttnedsiden forrigefemårsperiode. De15størsteforbrukernestårfor81%avdetsamledeforbruket,ogblantdisse erdetkina(118%),russland(87%)ogindia(54%)somharhattdenstørste økningenmellom2007og2016. Denstørsteøkningiforbrukiperioden2007M2016finnerviiNiger(277%); Gambia(249%til2015);Mali(228%);Kambodsja(202%);ogRepublikken Kongo(195%).DenstørstenedgangenisammeperiodefinnerviiEkvatorialM Guinea(M92%);Venezuela(M85%);Georgia(M68%);SørMSudan(M55%);ogFiji(M 44%). Verdens-militære-forbruk-per-region- SIPRIsoversiktoverdetglobalemilitæreforbruketviserstoreregionale variasjoner.mangeavdesammelandenegårigjensommilitærestorforbrukere omvisammenlignermedtidligereår,samtidigsomendringerinoenlandbidrar tilåidentifisereviktigeutviklingstrekk. Region Endring Defem største militære forbrukere Statermedbetydeligeendringeri sittmilitæreforbruk Afrika Svak nedgang 1.Algerie 2.Marokko 3.SørMAfrika 4.Angola 5.Sudan Økt:Botswana,Mali,Chad,Senegal Redusert:SørMSudan,Elfenbenskysten, Ghana Amerika Svak nedgang 1.USA 2.Brasil Økt:Argentina

6 5 3.Canada 4.Colombia 5.Venezuela Redusert:Venezuela,Ecuador,Peru, Mexico Midtøsten Usikkert 1.SaudiArabia 2.UAE 3.Israel 4.Tyrkia 5.Iran Økt:Iran,Kuwait Redusert:Irak,SaudiMArabia Asiaog Oseania Moderat vekst 1.Kina 2.Japan 3.India 4.SørKorea 5.Australia Økt:Filippinene Redusert:M Europa Moderat vekst 1.Russland 2.Frankrike 3.Storbritannia 4.Tyskland 5.Italia Økt:Latvia,Litauen,Bulgaria,Ungarn, Italia Redusert:Aserbajdsjan Regionenes-andel-av-verdens-militære-forbruk NordM Amerika,37 LatinMAmerikaog Karibia,3 AsiaogOseania, 27 Afrika,2 Europa,20 Midtøsten,11

7 Regionenes-militære-forbruk-i-milliarder-dollar ,3 38 NordAmerika Asiaog Oseania Europa Midtøsten LatinMAmerika ogkaribia TalletforMidtøstenerfra2015,daSIPRImanglerdatafor2016. Afrika Afrika- NedgangenidetmilitæreforbruketfortsatteiAfrikai2016,medenreduksjon på1,3%tilrettiunderkantav38milliarder.detteandreåretmednedgang kommerettermerennettiårsvekst,ogforbruketliggerfortsatt48%over nivåetfra2007. IAfrikasørforSaharaharforbruketgåttnedmed3,6%,blantannetdrevetav reduksjonilandsomsørmsudan(54%)ogangola(10%).regionenerpregetav flerepågåendekonflikter,menøkningenidetmilitæreforbruketi konfliktrammedelandvarlikevellavereenntidligereår.botswanasforbrukgikk oppmed40%fra2015m2016,ogdetteerdenstørsteøkningeniafrika. DetmilitæreforbruketfortsatteimidlertidåstigeiNordMAfrika,selvomveksten ialgerie,kontinentetsstørstemilitæreforbruker,ikkevarlikehøysomtidligere år.dettevarblantannetforårsaketavhøyeoljepriser.marokkoharnåafrikas nesthøyestemilitæreforbruk,ogdetspenteforholdetmellomdetolandenehar førttilensituasjonsombegynneråseutsometrustningskappløp. LatinBAmerika-og-Karibia- LatinMAmerikaogKaribiaopplevdeenmarkantreduksjonimilitæreutgifteri 2016,ogendtetotaltpåetforbrukpå66,6milliarder.Nedgangenpå9,1%i KaribiaogSentralMAmerikaerførstogfremstetresultatetavlavere forsvarsbudsjetterimexico,somdesisteåreneharrustetoppmilitærtforkrigen motlandetsnarkotikakarteller. 6

8 SørMAmerikasmilitæreforbrukgikknedmed7,5%,hvilketblantannetskyldes økonomiskeproblemerilandsomvenezuela,ecuador,peruogbrasil.samtidig økteforbruketiargentinaogcolombia. Midtøsten- PågrunnavmanglendedatapublisererSIPRIihellerikkeiårnoenregional oversiktovermidtøsten.deterspesieltmanglendetallmaterialefralibanon, Qatar,Syria,DeforentearabiskeemiraterogJemensomgjørarbeidetmedå settesammenenoversiktvanskelig.pågrunnlagavdeninformasjonensom foreliggerantydesdetenreduksjonidetmilitæreforbruketimidtøstenpå17%. DetmilitæreforbruketilandsomSaudiMArabiaogIrakhargåttned,myepå grunnavlaveoljepriser,mensiransforbrukharøktettersomdeinternasjonale sanksjonenemotlandetharblittløftet. Asia-og-Oseania- DetmilitæreforbruketiAsiafortsatteåstigei2016,til450milliarder.Detteer enøkningpå4,6%sammenlignetmedåretfør,enlittlaverevekstenntidligere år.årsakentildetteeratkinasmilitæreforbrukharbremsetitaktmedden økonomiskevekstenilandet.sentralmogsørmasiaharhattdenstørsteveksteni forholdtil2015,mensiettiårsperspektiverdetøstmasiasomharhattden størsteveksten,med74%.fra2007til2016øktedetmilitæreforbruketialle landiasiaogoseaniabortsettfra3. Femavverdens15størsteforbrukereeriAsiaogOseania;Kina,India,Japan, SørMKoreaogAustralia.RegionaltstårKinafor48%avdetmilitæreforbruket, nesten4gangerhøyereennindia,somfølgerpåplassenetter. Deterflerekildertilspenningsomkanbidratilåforklareøkningenimilitært forbrukiregionenoverdetsistetiåret.itilleggtilspenningenmellomindiaog Pakistan,IndiaogKina,ogpåKoreaMhalvøya,finnerviterritorielledisputtersom involvererkinaogjapaniøstmkinahavet,ogkina,vietnam,filippinene, IndonesiaogMalaysiaiSørMkinahavet.Filippinenevarblantlandenemedden høyesteøkningenimilitærtforbrukfra2015til2016. Europa-og-NordBAmerika- DetmilitæreforbruketiEuropastegmed2,8%fra2015til2016,til334 milliarder.forbruketøktebådeivestm,østm,ogsentralmeuropa,medhenholdsvis 2,6%,3,5%,og2,4%. Frankrike,Storbritannia,TysklandogItaliaeralleblantde15landeneiverden medhøyestmilitærtforbruk,oghersåvispesieltenhøyøkningiforbruketi Italia. SentralMEuropaerpregetavenfryktforetmilitærtsterktRussland,ogLatviaer landetiverdenmeddenstørsteøkningenimilitærtforbrukfra2015til2016.i tilleggserviensterkøkningilitauen. 7

9 IØstMEuropaerdetførstogfremstRusslandsomtrekkeroppnivået.Landetøkte sinemilitæreutgiftermed5,9%fra2015,tiltrossforøkonomiske vanskeligheter.iutgangspunktetskullelandetsmilitæreutgifterned,men myndighetenebestemtesegforåbetaleendeluteståendegjeldtilrussiske produsentermotsluttenav2016.utendennebetalingenvillerussiskmilitært forbrukhablittredusertmed12%. Norgeøktesinemilitæreutgifterfra46,8milliarderkroneri2015til50,3 milliarderkroneri2016.medetmilitærtforbruksomtilsvarer1,6%avbnpog 3,2%avoffentligeutgifterliggerNorgesforbrukunderlandsomFrankrikeog Storbritannia,mensamtidiggodtovernivåetivårenabolandSverigeog Danmark.Dersomviserpåmilitærtforbrukpr.innbyggerliggerNorgei verdenstoppen,medetforbrukpå1138pr.innbygger.utifrasipris tallmaterialeplassererviossdasomnummer7iverden,etterisrael,saudim Arabia,Oman,Singapore,USAogKuwait.Daerimidlertidendellandutelattpå grunnavmanglendedata. USAogCanadastårsamletfor90%avdetmilitæreforbruketiAmerika,ogviste enmarginaløkningfra2015.usavarfortsattdetlandetiverdenmedklart høyestmilitærtforbruk,på611milliarder.detteforbruketgikki2016oppfor førstegangsiden2010,ogeromtrent1/3avdettotaleglobaleforbruket,nesten 3gangersåhøytsomnestelandpålisten,Kina. Statene-med-størst-militært-forbruk-i-2016,-oppgitt-i-milliarder-USD: ,2 63,7 55,9 55,7 48,3 46,1 41,1 36,8 27,9 24,6 23,7 22,

10 De-femten-landene-med-størst-militært-forbruk-som-%-andel-av-statens-BNP- 12,00% 10,00% 10,00% 8,00% 6,00% 5,30% 5,70%5,80% 4,00% 2,00% 3,30% 1,90% 2,50% 2,70% 2,30%1,90% 1,50% 2,00% 1,00% 1% 1,30% 0,00% Våpensystemers-økende-kostnader- Tunge,avansertevåpensystemereroftesværtkostbare,menitilleggtil innkjøpsprisenkommerandrekostnader.deternoenvåpensystemersomtrolig kommertilåpregemangelandsmilitæreforbrukiflereårframover.etsystem somharblittmyeomtaltdetsisteåreterusaspåbegynterakettskjold,somblant annetskalbeståavmissilbaserogradarstasjoner,angiveligsometforsvarmot missilerframidtøsten.imidlertidanserrusslandsystemetsominnrettetmot russiskemissiler,oghartruetmedatmissilforsvaretvilmedførebehovfor ytterligereopprustningfrarussiskside. Rakettskjoldetskalbeståav44missilbaser,blantannetiRomaniaogPolen,og radarstasjoner.undersintidsompresidentpumpetgeorgew.bush66 milliarderinniutviklingenavsystemet,ogbarackobama,somovertok programmet,brukteinntilmidtenav201548milliarderpådenvidere utviklingen.systemeterennåikkeferdigutviklet,ogdeteruklarthvadentotale prislappenblir,menenrapportfrausasgovernmentaccountabilityofficei 2014antydetatutviklingenavsystemetframtil2018villekosteminst22 milliarder. 3 Detsomerklarteratprisenkommertilåblihøy,ogtestersålangt viseratdedeleneavsystemetsomeretablertikkeharfungertspesielt tilfredsstillende. EnforventetkonsekvensavdenneutbyggingeneraltsåatRusslandutvikler missilersompåulikemåterkanomgårakettskjoldet,somviltvingeusatilå brukemerpengerpåetoppgradertrakettskjold. Mangeland,inkludertNorge,haravtaltkjøpavjagerflyetFM35A,ogdette kommertilåpåvirkemilitæreutgifterilangtidframover.ennyligjusteringav utviklingskostnadenetilflyetredusertedenoffisielleprisenforetferdigflytil 3 9

11 under100millioner.denamerikanskekongressenharimidlertidsattavnesten 120millionertilhvertfly.Detteerdenbilligstevarianten.MarineCorps FM35B ogmarinensfm35charproduksjonskostnaderpåhenholdsvis166,4og185,2 millioner. 4 Detteerkuninnkjøpsprisen,oginkludererikkekostnadertilsystemM oppdateringer,driftoglagring,somvilværeformidable.beregningerfrausa viseratbrukenavfm35ai2016kostetmerenn44000pr.timeiluften,merenn dobbeltsåmyesomforenfm16.detinkludererhellerikkeprisenforvidere testingogforbedringavmanglerogfeilfunnetundernyligutførtetester.flyene måitilleggmoderniseresogoppdateres,noesomtroligvilkosterundt3 milliarderoverdenesteseksårene. 5 OverheleprosjektetslevetiderdetforventetatUSAvilbruke1,5billionerpåå utvikle,byggeogvedlikeholde2500fm35jagerfly stumble.html#price_tag_is_the_only_thing_stealthy 10

12 Verdens-forsvarsbudsjetter-i Etterennedgangiverdenssamledeforsvarsbudsjetteri2015såvienfortsatt reduksjoni2016med0,4%.detteerførstogfremstforårsaketavreduserte forsvarsbudsjetterimidtøsten,selvomvekstiflereasiatiskelandbidrotilå dempedentotalereduksjonen.spenningenpåkoreamhalvøyaogkonfliktenisørm kinahaveterblantfaktorenesombidrartildette. Russlandsforsvarsbudsjetterharogsågåttned,myegrunnetøkonomiske vanskeligheter,ogflereframtidigekuttharblittannonsert.landetsøkonomihar stabilisertsegetterdenalvorligenedgangeni2014m2015,selvomnedgangen hellerikkei2016varsnuddtilvekst.laveoljepriser,vestligesanksjonerog behovetforåerstatteukrainasomleverandøravkomponenterog undersystemerharlagtpresspåforsvarssektoren.myndigheteneønskerderfor åkutteiforsvarsbudsjettet,ogdetgårspesielthardtutovermilitærforskningog utvikling. IEuropafortsatteøkningenavforsvarsbudsjettenesomstarteti2015,omenni littlaveretempo.øktspenningmellomnatoogrussland,terrorangrepimange europeiskeland,ogetfortsattønskeomåinvolveresegmilitærtimidtøsten bidrotilvekstibudsjettene. USAsubestridteposisjonpåtoppenavlistenoververdensforsvarsbudsjetter vedvarte,ogforsprangetnedtilnummerto,kina,harøktsammenlignetmed De-15-største-forsvarsbudsjettene-i-2016,-målt-i-milliarder-dollar: ,5 145,8 58,9 56,9 52,5 51,1 47,3 47,2 38,3 33,8 24,2 23,5 22, ,1 7 Alledatafremstiltomendringeristatersforsvarsbudsjettidennerapportenerhentetfra The MilitaryBalance2017,utgittavdeTheInternationalInstituteforStrategicStudies,februar

13 12 Fra2015til2016komenstordelavdenglobaleøkningeniforsvarsbudsjetteri USA,KinaogIndia.SamtidigvardetogsåenøkningilandsomTyskland,Italiaog Iran.PådenandresidenreduserteSaudiMArabia,Russland,Storbritannia, VenezuelaogAngolasineforsvarsbudsjetter. Regional-fordeling-av-verdens-utgifter-til-forsvarsbudsjetter-for-2016:- Sammenlignetmed2015harNordMAmerika,EuropaogAsia/Australasiai2016 øktsineandeleravverdensforsvarsbudsjetter,omennrelativtbeskjedent,mens MidtøstenogLatinMAmerikaharredusertsineandeler. Reduksjoner-i-forsvarsbudsjett-fordeler-seg-andelsmessig-som-følger:-- NordAmerika 40% Europa 16% Russlandog Eurasia 4% Asiaog Australasia 24% Midtøstenog NordAfrika 11% LatinMAmerika 4% Afrikasør forsahara 1% SaudiMArabia 57% Russland 15% Venezuela 3% Storbritannia 2% Brasil 3% Mexico 1% Angola 3% SørMSudan 1% Andre 10% Spania 3% Polen 2%

14 13 DetvariallhovedsakSaudiMArabiaogRusslandsomredusertesineforsvarsM budsjetterfra2015til2016. Økninger-i-verdens-forsvarsbudsjett-fordeler-seg-andelsmessig-som-følger:-- DeteraltsåKina,IndiaogUSAsomstårfordenklarthøyesteandelenav økningeniverdensforsvarsbudsjetteri2016. Del2:Verdens'våpenflyt 8 SIPRIopprettholderendatabaseoverkjøp,salgogdonasjoneravstore konvensjonellevåpenmellomstater,internasjonaleorganisasjonerogikkem statligeaktører.siprivektleggerimyeavsittarbeidtrenderovertid,og presenterermyetallmaterialeforfemårsperioder.internasjonalvåpenhandeler gjernepregetavstorevareleveranseroverflereår,ogdettekangistoreårlige variasjoneriimportmogeksportvolum.flerårigstatistikkgirdermedetriktigere bildeavtrenderideninternasjonalevåpenhandelen.databaseninneholder imidlertidogsåtallforenkeltår. Forperioden2012M2016harSIPRIidentifisert57landsomstoreeksportørerav våpen,og155landsomimportøreravstorekonvensjonellevåpen. 8OpplysningenebenyttetidennedelenerhentetfraSIPRIsoversiktoververdens våpenoverføringer,tilgjengeligpå internationalmarmsmtransfersm2016.pdf Kina 21% India 18% ØvrigeAsia 6% USA 18% Australia 5% SørMKorea 2% Singapore 2% Andre 9% Iran 5% ØvrigeEuropa 7% Tyskland 3% Italia 2% Tyrkia 2%

15 Overordnet-om-utviklingen-2012-til Iforholdtilfemårsperiodenmellom2007og2011,hardetiperioden2012M2016 værtenøkningioverføringeravvåpenpå8,4%.dettegjør2012m2016tilden periodenmeddethøyestevolumetoverførtevåpensiden1990.detteer fortsettelsenaventrendsomharpågåttsiden2004,medstadigøkendevolum. DestørsteeksportøreneavvåpeniperiodenvarUSA,Russland,Kina,Frankrike ogtyskland,somtilsammenstofor74%avalteksportertvolum,mensde størsteimportørenevarindia,saudimarabia,deforentearabiskeemirater,kina ogalgerie,somsamletimporterte34%avdettotalevolumetlevert.mens våpenleveransenetilmidtøstenogasiaogoseaniaharværtøkendefraforrige periode,medøkningpåhenholdsvis86og7,7%,harleveransenetileuropa, AfrikaogAmerikagåttned. Norgeerikkemedpådenneoversikten,daviikkevarblantdetistørste våpeneksportøreneiverdeniperioden2012m2016.vihavnetderimotpåplass nummer17,medenandelpå0,6%avdenglobalevåpeneksporten.dettevaren økningpå39%sammenlignetmedfemårsperiodenfør,ogvieksportertevåpen tilblantandreestland,litauen,malaysia,polenogoman. De-største-våpeneksportørene-og-deres-viktigste-markeder- Andelavtotalvåpeneksport HovedBimportører,(medimportørsandelav eksportørenstotaleeksport),2012b2016 Eksportør 2012M M11 Størst NestMstørst TredjeMstørst USA 33% 30% SaudiMArabia (13%) UAE (8,7%) Tyrkia (6,3%) Russland 23% 24% India (38%) Vietnam (11%) Kina (11%) Kina 6,2% 3,8% Pakistan (35%) Bangladesh (18%) Myanmar (10%) Frankrike 6% 6,9% Egypt (19%) Kina (11%) UAE (9,1%) Tyskland 5,6% 9,4% SørMKorea (13%) Hellas (12%) USA (9,7%) Storbritannia 4,6% 3,9% SaudiArabia (48%) India (11%) Indonesia (9%) Spania 2,8% 2,9% Australia (27%) SaudiMArabia (12%) Tyrkia (11%) Italia 2,7% 2,4% Tyrkia (14%) Algerie (11%) Angola (8%) Ukraina 2,6% 1,9% Kina (28%) Russland (17%) Thailand (8,5%) Israel 2,3% 2,2% India (41%) Aserbajdsjan (13%) USA (5,9%) 14

16 Defemstørsteeksportøreneavstorekonvensjonellevåpeniperioden2012M 2016varUSA,Russland,Kina,FrankrikeogTyskland,somstofor74%avdet samledeeksportvolumet. USA- USAbeholdersinposisjonsomdenstørsteeksportørenavstorekonvensjonelle våpeniverden,medomtrent33%avdettotaleeksportvolumet.amerikansk eksportøktemed21%fraperioden2007m2011til2012m2016,ogforspranget fortsattedermedåøkenedtilnummertopålisten,russland.usasolgteeller donertestorekonvensjonellevåpentilminst100stateriløpetavperioden,ogen storandelaveksportvolumet(47%)hargåtttillandimidtøsten.asiaog Oseaniafulgtetettetter,med35%. HovedmottagerforamerikanskevåpensystemervarSaudiMArabia,ogdethøye eksportvolumettilgulfmonarkietviltroligvedvare.usaskallevere154fm15sa jagerflytilsaudimarabia,ogleveransenebegyntei2016.usaharitilleggøktsin eksportavmissilforsvarssystemer,tillandsomqatar,kuwait,saudimarabia,og Deforentearabiskeemirater.Sistnevntelandvarførsteeksportdestinasjonfor THAADMsystemet,USAsmestavansertemissilforsvarssystem. Russland- Russlandøktesineksportavstorevåpensystemermed4,7%mellom2007M2011 og2012m2016.eksportenvari2016høyereenni2014og2015,menvikan likevelseennedgangsammenlignetmedårsom2011og2012.våpnenegikktil 50land,fortrinnsvisIndia,KinaogVietnam. RegionaltfortsattehovedvektenavvåpenleveranserågåtilAsiaogOseania(68 %),fulgtavafrika(12%)ogmidtøsten(8,1%).detbleiperiodenregistrert overføringeravvåpensystemerfrarusslandtilopprørereiukraina,ogtil Aserbajdsjan,somerinvolvertienkonfliktmedArmenia.Detbleimidlertidikke registrertoverføringertilaserbajdsjani2016. Kina- Kinesiskvåpeneksportøktemed74%fra2007M2011til2012M2016,ogKinaøkte sinandelavdentotaleglobaleeksporten.avtotalt44mottakerland, hovedsakeligiasia,gikkdetmesteaveksportentilpakistan,bangladeshog Myanmar. Deterspesieltkinesiskeksporttilafrikanskelandsomharøktsidenforrige femårsperiode(122%),mensdengeografiskespredningenavkinesiskevåpen ogsåharøkt.blantannetgårnåendelvåpentilsentralmasia. Tyskland-og-Frankrike- BådeFrankrikeogTysklandopprettholdtsinstatussomnoenavverdensstørste våpeneksportører,tiltrossforatdennedgangenieksportvolumobserverti tidligereperiodervedvartei2012m

17 FranskeleveranseravvåpengikkførstogfremsttilMidtøsten(38%),Asiaog Oseania(29%)ogEuropa(12,8%).Storeleveranseavtalerbleinngåttmed Malaysia(fregatter),Australia(ubåter),Egypt(fregatter),India,EgyptogQatar (jagerfly)iløpetavperioden.dettotaleeksportvolumetgikknedmed5% sammenlignetmedperioden2007m2011. Tyskeksportavvåpensankendakraftigere,med36%iforholdtil2007M landmottokvåpenfraTysklandi2012M2016,førstogfremstiEuropa,Asiaog OseaniaogMidtøsten. De-største-våpenimportørene-og-deres-viktigste-leverandører- Andelavtotalvåpenimport HovedBleverandører,(medandelav importørenstotaleimport),2012b2016 Importør 2012M M11 Størst NestMstørst TredjeMstørst India 13% 9,7% Russland (68%) USA (14%) Israel (7,2%) SaudiBArabia 8,2% 2,9% USA (52%) Storbritannia (27%) Spania (4,2%) UAE 4,6% 3,1% USA (62%) Frankrike (12%) Italia (6,5%) Kina 4,5% 5,5% Russland (57%) Ukraina (16%) Frankrike (15%) Algerie 3,7% 3,9% Russland (60%) Kina (15%) Tyskland (12%) Tyrkia 3,3% 2,5% USA (63%) Italia (12%) Spania (9,3%) Australia 3,3% 3,8% USA (60%) Spania (23%) Frankrike (8,2%) Irak 3,2% 1,6% USA (56%) Russland (23%) SørMKorea (9,3%) Pakistan 3,2% 4,8% Kina (68%) USA (16%) Italia (3,8%) Vietnam 3% 1,1% Russland (88%) Hviterussland (3,5%) Ukraina (2,8%) Av155landsomimportertevåpeni2011M2015stofemland India,SaudiM Arabia,Deforentearabiskeemirater,KinaogAlgerie for34%avdenne importen.india,kinaogdeforentearabiskeemiratervarogsåblantdefem størsteimportøreneiperioden2006m2010,mensindia,kinaogalgerievarblant defemstørsteimportørenei2007m2011. AsiaogOseaniaerdenverdensdelensommottardenstørsteandelenav verdensvåpenleveranser,med43%,enøkningiimportvolumpå7,7%siden 2007M2011.Halvpartenavverdenstistørsteimportøreravvåpenerasiatiske land.russlanderregionensstørsteleverandør,etterfulgtavusaogkina. 16

18 17 ØktspenningmellomlandmedterritorialkraviSørMkinahavetharbidratttil opprustningmedfokuspåmaritimesystemersomubåter,fregatter,antim skipsvåpen,støttefartøyerogkampfly.bådevietnam,filippinene,ogindonesia harøktsinvåpenimportbetraktelig. RegionenerogsåpregetavhistoriskekonfliktermellomIndiaogKinaogIndia ogpakistan,ogindiaharøktsinimportavvåpenmed43%fra2007m2011til 2012M2016.ImotsetningtilKina,somharredusertsinimportmed11%i sammeperiode,harikkeindiailikestorgradlykkesmedåutvikleegen produksjonavavansertevåpensystemer. Afrikanskelandsimportavvåpengikknedmed6,6%sammenlignetmed perioden2007m2011.algerie,marokkoognigeriaerdestørsteimportørene, mensrusslanderhovedleverandørtillandenepåkontinentet,etterfulgtavkina. Omtrent35%avimportengikktillandsørforSahara,fortrinnsvisNigeria, SudanogEtiopia,ogendelavdenneimportenkanknyttestilpågående konflikteridarfurogmotbokoharam,samthøytspenningsnivåmellometiopia ogeritrea.inordmafrikakanopprustningialgerieogmarokkoknyttestildet spenteforholdetmellomdetolandene,enutviklingsomantarformenavet rustningskappløp. LandiAmerikaredusertesinimportavvåpenmed18%sammenlignetmed perioden2007m2011.dennereduksjonenvarførstogfremstetresultataven betydelignedgangivåpenimportisørmamerika,hvorvenezuelaerrammetav økonomiskkriseogcolombiaharværtengasjertifredssamtalermedfarcm geriljaen.usastårfortsattfordenstørsteandelenavimporten,mensmexicohar fortsattåøkesinimportbetydeligsometresultatavkrigenmot narkotikakartellene. VolumetpåvåpenleveransermedEuropasomdestinasjongikknedmed36% fra2007m2011til2012m2016,blantannetpågrunnavvedvarendeøkonomiske problemerimangeland.denstørsteimportørenvarstorbritannia,som redusertesittimportvolummed22%sammenlignetmed2007m2011.usavar denstørsteleverandørentileuropeiskekunder,etterfulgtavtysklandog Russland. IVestMEuropaerdetførstogfremstjagerflyetFM35sompregerkostnadeneved våpenimport,ogsomvilfortsetteågjøredetiåreneframover.iøstmogsentralm EuropaerdetfryktenforRusslandsomharfåttmangelandtilåimportereflere tungevåpensystemer.forholdetmellomaserbajdsjanogarmeniaerfortsatt pregetavkonfliktenomnagornomkarabakh,ogbeggefortsattebeggeå importeretungevåpeniløpetavperioden.aserbajdsjansimportvarimidlertid 20gangerhøyereennArmenias,ogRusslandvarenviktigleverandørtilbegge land. Volumetpåleveranseravtungekonvensjonellevåpenmottattavlandi Midtøstenstegmedhele86%fra2007M2011til2012M2016.SaudiMArabia,De forentearabiskeemiraterogtyrkiavardestørsteimportørene,mensusa, StorbritanniaogFrankrikevardeviktigsteleverandørene.DeflesteGulfMlandene erinvolvertivæpnetkonflikt,entenijemen,syriaellerpåegetterritorium,og

19 landsomsaudimarabia,deforentearabiskeemirater,qatarogkuwaitharøktsin våpenimportbetydeligsidenforegåendefemårsperiode. OgsåTyrkiaogIrakøktesinimportavvåpen,tilbrukmotkurdiskegrupperog IS. Del3:Implikasjonerav#militært# forbruk Allelandharenretttilåforsvareseg,ogetmilitærtforsvarmedfører nødvendigvisetvisstforbrukforåvedlikeholdeogmoderniseredetteforsvaret. Dettekangjørespåøkonomiskforsvarligemåter,utenalvorligenegative implikasjonerforutvikling,sikkerhetogtrusselbilder.eksemplerpådetteer oppbyggingavdefensivtinnrettedeforsvarmotreelletruslerinnenfor forsvarligeøkonomiskerammer.deterimidlertidsituasjonerdaenstats militæreforbrukkansessommerproblematisk. Detteerogsåreflektertinorskogeuropeiskeksportkontrollregelverkfor militærtmateriell,sombådeharkriterierknyttettilbærekraftigutviklingog regionalspenning.detsåkalteutviklingskriterieteruttryktpådennemåten: [Detskalvære]Forenlighetmellomeksportenavmilitærteknologieller militærtutstyrogmottakerlandetsøkonomiskeogtekniskeevne,samtidigsom dettashensyntilatdeterønskeligatstaterkandekkesinelegitimesikkerhetsm ogforsvarsbehovmedminstmuliginnsatsavmenneskeligeogøkonomiske ressursertilvåpen» 9 OppsummertbetyrdetteatvåpeneksportfraNorgeogEUMlandeneikkeskal tillatesomdenneeksportenantasåvilleutgjøreethinderforutviklingi mottakerlandet. ItilleggkommeretkriteriumsomunderstrekeratNorgeskalavståfraeksport avmilitærtmateriellsomkanhaennegativinnvirkningpåregionalstabilitet. 10 Militært-forbruk-som-andel-av-BNP:- Den-militære-byrde - Allelandharmekanismerforåforsvaresegmotinterneogeksternetrusler,og deallerflestestaterinkludererformerformilitærtforsvarsomendelavdette. Forsvarsutgifteransesgjernesometnødvendigonde,eninvesteringsomikkeer 9 RetningslinjerforUtenriksdepartementetsbehandlingavsøknaderomeksportav forsvarsmateriell,samtteknologi%og%tjenester%for%militære%%formål %tilgjengelig%på:% retningslinjerMeksportMforsvarsmateriell.pdf 10 m dddpdfs.pdf,side75 18

20 positiv,idenforstandatdenofteikkemedførernevneverdigøkonomiskvekst, sysselsettingellerverdiskapning.deterenprissommåbetalesforåstyrke forsvarsevneogdemotivereeventuellefiendtligeaktørerfraåangripe.dette medførermindretilgjengeligeressursertilandreformål,somhelseog utdanning,ogdendelenavbnpsomgårtilådekkemilitærtforbrukrefereres gjernetilsometlands militærebyrde. Forsvaretsombyggesoppietlandbørsamsvaremeddentrusselsituasjonen landetståroverfor.inoentilfellerserviimidlertidatmilitærtforbrukblirtil militærtoverforbruk,dakostnadenesomgårtilvedlikeholdogopprustningikke ståristilmedtrusselbildet.enkonsekvensavdettekanværeatenstatbruker storeressurserpåmilitæroppbygging,framforpåinvesteringermedenmer sosialprofilihelsevesenellerutdanningssystemet.detkanhasværtnegative konsekvenserforetlandsutviklingdersommilitærvirksomhetprioriteres framforlangsiktigøkonomiskogsosialutvikling. Mensdeflestelandsmilitærebyrdegikknedetterdenkaldekrigen,såvii2015 enlitenoppsving,med20landsombrukteover4%avbnppåmilitærtforbruk. I2016gikkdetteigjenlitttilbake,til14land.Daerimidlertidnoenlandutelatt grunnetmanglendedata. Økonomiskforskningviseratmilitærtforbrukgenereltharennegativ innvirkningpåøkonomiskvekstilandidentredjeverden,itilleggtilennegativ effektpågjeldsnivåetimilitariserteland. 11 Fordeflesteutviklingslandvil militærtforbruk,spesieltimportavvåpenogannetmilitærtmateriell,medføre entungbyrdeforøkonomienoglandetshandelsbalanse.gjeldrelaterttil militærtforbrukeroftehøyiutviklingsland,ogavdragogrenterpågjeldfor tidligeremilitærimportpregerøkonomienilangtid. 12 MangelandiMidtøstenharenhøymilitærbyrde.SaudiMArabiasmilitære forbruktilsvarer10%avlandetsbnp,ognesten28%avsamledeoffentlige utgifter.omanharetmilitærtforbruktilsvarende16,7%avbnp,ognesten30 %avtotaleoffentligeutgifter. Noentilsvarendetendenserserviogsåilandmedbetydeligeutviklingspolitiske utfordringer.armeniabruker4%avbnppåmilitærtforbruk,mensdet tilsvarendetalletforiraker5,8%.republikkenkongobruker16,5%avtotale offentligeutgifterpåmilitæreformål.forchadertallet15,4%,forsudan24,7 %,ogforpakistan18,1%.dablirdetrelevantåspørreomdetteeretforbruk somgårpåbekostningavbærekraftigutvikling. 11 Smaldone,JosephP.,AfricanMilitarySpending:DefenceVersusDevelopment?AfricanSecurity Review15.4,side17M32.InstituteforSecurityStudies.Side22, Dunne,J.Paul;ogUye,Mehmet.DefenceSpendingandDevelopment,side6. 19

21 Forsvars7ogsikkerhetsbudsjettsom andelavbruttonasjonalprodukti ,4% 14,0% 11,6% 8,9% 6,4% 6,3% 6,1% 4,8% 4,6% 4,4% 4,4% 4,1% 4,0% 4,0% 3,9% Spenning-og-opprustning- EuropaerrepresentertvedRusslandogUkraina.Russlandhardesisteårene arbeidetforåstyrkesinmilitærekapabilitet,ogspenningsnivåetmellom stormaktenognatoharværtøkende.russlandharitilleggværtknyttettil opprørsgrupperiukraina,noesomharskaptbekymring,ogstyrkingav militærvesenet,bådeiukrainaogandrenaboland. Itilleggkanmilitæropprustningisegselvvirkespenningsdrivende.Dersomen situasjonpregetavethøytspenningsnivåmellomtolandforårsakermilitær opprustningietavlandene,kanresultatetbliøktspenningsnivåogytterligere opprustning,førsthosdenmilitærtunderlegne,såbesvartavdenandre involvertestaten.etsliktrustningskappløpkanførelandeneinnienondsirkel avstadigopprustning,utenatdenstrategiskebalansenmellomdemendres vesentlig,samtidigsomspenningsnivåetstiger.selvisituasjonerhvorøkt militærtforbrukiutgangspunktetvarbasertpårasjonelleanalyseromegen sikkerhet,vilenslikrustningsdynamikkideflestetilfellerhanegative konsekvenserfordeinvolvertelandeneettersomforbruketstiger. 20

22 21 ISørMkinahavetservitendensertildetsomkanværeetrustningskappløp mellomlandenemedterritorialkraviområdet,samtidigsomspenningsnivået harværtøkende.detsammekanværetilfelletiforholdetmellomrusslandog flereeuropeiskeland,sompregesavspenningogopprustning. Militærtforbrukiformavvåpenimportkanogsåværeproblematiskiforholdtil regionalsikkerhetogstabilitet.deterumuligåvitesikkerthvaetvåpensystem vilblibrukttiletteratdetersolgt.detharværtsværtmangetegntilatvåpen harblittsendtfraandreland,blantannetgulfstatene,somermottagereav vestligevåpen,tilisiirakogsyria. EtanneteksempelerangrepetpåJemenavdenSaudiMlededekoalisjonen,hvor storemengdervestligevåpenogammunisjonharblittbenyttet.detteerenkrig medenormemenneskeligeomkostninger,sommedførerstore flyktningestrømmerogsomkanvirkedestabiliserendepåheleregionen. Militarisering-av-samfunnet- BonnInternationalCenterforConversion(BICC)publisererhvertårenglobal militariseringsindeks.etsamfunnsgradavmilitariseringkanmålessom resultatetavenrekkeindikatorer,inkludertmilitæreutgiftersomandelavbnp, militæreutgiftersammenlignetmedutgiftertilhelsevesenet,forholdetmellom antallet(para)militærtpersonellogantallhelsepersonellsomandelav befolkningen,ogratioenmellomantallettungevåpensystemertilgjengeligog antalletinnbyggere. 13 Indekseneretmålforandelenressurser,førstogfremstøkonomiskeressurser, enstatbrukerpåmilitæreformålframforandre,gjernesosiale,formålsom helsevesen,utdanningssystemogmiljøarbeid.rapportenfor2016visertydelige tegnpåensterkeregradavmilitarisering,spesieltideleravøstmeuropa,ogdet erforventetatkonflikteniukrainaogethøyerespenningsnivåmellomnatoog Russlandogsåvilpåvirkemilitariseringenivesteuropeiskeland.Midtøsten preges,somtidligereår,avenhøymilitariseringsgradogflerekonflikter. Irapportensomdekker2016vardetIsrael,Singapore,Armenia,Jordan, Russland,SørMKorea,Kypros,Hellas,AserbajdsjanogBruneisomkomutsom BICCstimestmilitariserteland.Noenavverdensstørstemilitæreaktører kommeraltsåikkemedpålisten,blantannetsomresultatavrelativtlavere militæreutgiftersomandelavbnpenndenevntetilandenesombrukeren relativtstørreandelavsineressurserpåmilitæreformål. AvendringeriforholdtilåretførkandettrekkesframatbådeRusslandog Hellasharbevegetsegoppoverpålisten,ogBruneiharkommettilmensKuwait erute. IMidtøsten,somiverden,erdetIsraelsomtronerpåtoppenavlistenoverde mestmilitarisertestatene.ethøytantallmilitærtpersonellogutviklingogkjøp avtungevåpensystemererfaktorersombidrartildette.langvarigekonflikterog høyespenningsnivåererårsakentildennemilitariseringen,ogflereav 13

23 22 nabolandene,ogsåpåvirketavkonflikteneogspenningsnivået,harogsåhøye militariseringsgrader.dettegjelderlandsomegypt,saudimarabia,deforente arabiskeemirater,ogiran. IEuropaerdetførstogfremstArmeniaogAserbajdsjansomutmerkerseg, resultatetavdenpågåendekonfliktenomnagornomkarabakh.trefningeri2016 medførtebådesivileogmilitæredødsfall,ogspenningsnivåeterhøyt.itillegg harrusslandbevegetsegoppoverpålisten,medfortsattstoreutgiftertil moderniseringavdevæpnedestyrkeneoginnkjøpavtungevåpensystemer. ØkonomiskevanskeligheterharimidlertidbidratttilåbremsemoderniseringsM planene,ogplanlagtemilitæreutgiftererallerederedusertsometresultat.som etresultatavkonflikteniøstmukrainaharmilitariseringsgradeniukrainaøkt markant,medøkteforsvarsbudsjetterogstørrevæpnedestyrker,ogiflere baltiskeogøstmeuropeiskelandharmilitæreutgiftergåttoppmensbnphargått ned,medøktmilitariseringsomresultat.mangeavdisselandenesernåiøkende gradvestovernårdeskalkjøpemilitærtutstyr,forågjøresegmeruavhengigeav Russland. BICCbaserersegimangetilfellerpåtallmaterialefra2015,oghardermedikke registrertenmarkantendringigradavmilitariseringforvestmeuropeiskeland. Deterimidlertidforventetatvivilseenøkningiforsvarsbudsjetteroverde nesteåreneogsåher,sommangelandalleredeharannonsert. Norgehavnersomnummer36avverdensmestmilitariserteland,lavereenn Finland,menhøyereennSverigeogDanmark. IAsiagjørSingaporesegbemerket,medstorevæpnedestyrkersammenlignet medlandetsbeskjednebefolkning,ogavansertemodernevåpensystemer.sørm Koreascorerogsåhøytpåindeksen,myegrunnetkonfliktenmedNordMKorea,og harøktsinemilitæreutgifterdesenereårene.disseerplanlagtåøkesytterligere iframtiden,blantannetforutbyggingavetrakettskjoldrettetmotnordmkoreai samarbeidmedusa. SituasjoneniSørMkinahavetharennåikkefåttfølgerformilitariseringenav statenemedterritorialkraviområdet,menflereavdisse,inkludertkinaog Vietnam,harstartetmilitæremoderniseringsprogrammermedfokuspå marinen. Militarisering-og-menneskelig-utvikling- BlantstatenesombrukerdenhøyesteandelenavsittBNPpåmilitæreformål,er detflereomscorerdårligpåulikeutviklingsindekser.eteksempelerundps menneskeligeutviklingsindeks(hdi),sompublisereshvertår.utviklingsm indeksenfor2016viseratlandsomegypt,vietnam,ogkambodsja,somallehar enrelativthøygradavmilitarisering,harbetydeligeutviklingspolitiske utfordringer. 14 Deterderforrimeligåantaatdeomfattenderessursenedisse statenebrukerpåsinemilitærvesenmedhellkunnehablittoverførttilandre sektorermedstørrebetydningforøkonomiskogsosialutvikling. 14

24 Nårdetersagterdetingenautomatiskkorrelasjonmellomenhøygradav militariseringogenlavgradavmenneskeligutvikling.landsomsingapore, IsraelogSørMKoreaerbådehøytmilitariserte,ogkommergodtutpåoversikter overmenneskeligutvikling.deteraltsåikkenødvendigvistilfelletatredusert militærtforbrukbetyrmerøkonomiskogsosialutvikling.bicchar sammenlignetlandenesomscorerhøytpåmilitariseringsindeksenmedland somkommerdårligutpåinternationalfoodpolicyresearchinstitutesglobal HungerIndex,somogsåpublisereshvertår.Landmedhøynivåeravsultligger genereltpåetlavtmilitariseringsnivå,mendeterogsånoenavdisselandene, somchad,namibia,pakistanogangola,somogsåharenhøygradav militarisering.deterdermedvanskeligåfinneendirektekorrelasjonmellom dissetoindikatorene,selvomdeterlitentvilomatmilitærtforbrukreduserer denpotensiellepottensomkanbrukespåsosialeutgifter. - 23

25 Vedlegg-1:-Landinndeling-per-region-(SIPRIs-inndeling)- Afrika Nord-Afrika: Algerie, Libya, Marokko, Tunisia Afrika sør for Sahara: Angola, Benin, Botswana, Burkina Faso, Burundi, Kamerun, Kapp Verde, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, DR Kongo, Elfenbenskysten, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Etiopia, Gabon, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Kenya, Lesotho, Liberia, Madagaskar, Malawi, Mali, Mauritania, Mauritius, Mosambik, Namibia, Niger, Nigeria, Rwanda, Senegal, Seychellene, Sierra Leone, Somalia, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Sudan, Swaziland, Tanzania, Togo, Uganda, Zambia, Zimbabwe Amerika Sentral-Amerika og Karibia: Belize, Costa Rica, Cuba, Den dominikanske republikk, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Jamaica, Mexico, Nicaragua, Panama, Trinidad og Tobago Nord-Amerika: Canada, USA Sør-Amerika: Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Guyana, Paraguay, Peru, Uruguay, Venezuela Asia Sentral-Asia: Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan Øst-Asia: Brunei, Kambodsja, Kina, Indonesia, Japan, Nord-Korea, Sør-Korea, Laos, Malaysia, Mongolia, Myanmar, Filippinene, Singapore, Taiwan, Thailand, Øst-Timor, Vietnam Sør-Asia: Afghanistan, Bangladesh, India, Nepal, Pakistan, Sri Lanka Oseania: Australia, Fiji, New Zealand, Papua Ny-Guinea Europa Albania, Armenia, Østerrike, Aserbajdsjan, Hviterussland, Belgia, Bosnia- Herzegovina, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Moldova, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia, Ukraina Midtøsten Bahrain, Egypt, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kuwait, Libanon, Oman, Qatar, Saudi- Arabia, Syria, Tyrkia, Forente arabiske emirater, Jemen 24

26 NORGES'FREDSLAG' POSTBOKS'8922'YOUNGSTORGET' 0028'OSLO' ' RAPPORTEN'ER'FINANSIERT'MED'STØTTE'FRA'NORAD'