Ukens statistikk 28. august - 1. september 2000

Transkript

1 Ukens statistikk 28. august - 1. september Ny statistikk Prisindeks for bruktbolig. Foreløpige tall, 2. kvartal Hytteformidlere, januar-juli Registrert arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal Hotellstatistikk, juli Fjernvarmestatistikk, Dødsårsaker, Fiskerier, 1. halvår Førebelse tal Investeringsstatistikk. Industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 3. kvartal Annet stoff Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for bruktbolig. Foreløpige tall, 2. kvartal 2000 Boligprisene opp 6,9 prosent Prisene på brukte boliger steg med 6,9 prosent fra 1. til 2. kvartal i år og er nå i gjennomsnitt nær 18 prosent høyere enn på samme tid i fjor. De foreløpige indekstallene fra Statistisk sentralbyrå viser en prisvekst på vel 8 prosent i Oslo og Bærum samt storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim fra 1. til 2. kvartal i år. I samme periode steg prisene i resten av Akershus med 6,9 prosent, mens boligprisene i landet for øvrig økte med 6,4 prosent. Prisene på blokkleiligheter steg mest, med 8 prosent. For småhus og eneboliger gikk prisene opp med henholdsvis 6,9 og 6,6 prosent. 24 prosent økning i Oslo og Akershus Boligprisene i Oslo og Akershus er nå knapt 24 prosent høyere enn i 2. kvartal i fjor. I storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim har prisene steget med 21,6 prosent i gjennomsnitt, mens prisene økte med 14,9 prosent i resten av landet. Prisene på blokkleiligheter steg mest, med 25,2 prosent. For småhus og eneboliger steg prisene med 18,7 og 14,8 prosent. Prisindeks for bruktbolig. Selveier. Foreløpige tall, 2. kvartal = kv Endring i prosent 1. kv kv kv kv Bruktbolig i alt ,5 6,9 17,7 Eneboliger ,9 6,6 14,8 Småhus ,0 6,9 18,7 Blokkleiligheter ,6 8,0 25,2 Oslo m/bærum ,2 8,1 23,7 Resten av Akershus ,4 6,9 23,4 Stavanger, Bergen og Trondheim ,1 8,3 21,6 Resten av landet ,6 6,4 14,9 Ukens statistikk nr. 35/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Hytteformidlere, januar-juli ,1 millioner overnattinger hittil i år Til og med juli i år har norske og utenlandske hytteformidlere formidlet 1,098 millioner overnattinger til private hytter i Norge. Dette var en økning på 7,8 prosent sammenlignet med de sju første månedene i fjor. Utlendingene som sto for fem sjettedeler av trafikken, viste en økning på 4,9 prosent, mens trafikken fra innenlandsmarkedet økte med 24,1 prosent. Dominerende De to dominerende utenlandsmarkedene var Tyskland og Danmark, med over 86 prosent av utenlandstrafikken. Tyskerne, som så langt i år har hatt overnattinger i private norske hytter formidlet gjennom hytteformidler, viste en økning på 22,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Trafikken fra Danmark viste en nedgang på 21,1 prosent, fra overnattinger i januar-juli 1999 til overnattinger i samme periode i år. lavsesong, med kun 16 prosent av trafikken, mens 36 prosent av trafikken kom i "vintermånedene" (januar til mars). For nordmennenes del, er trafikken mer jevnt fordelt over "sesongene", med 44 prosent om "vinteren", 28 prosent om "våren", og 29 prosent om "sommeren". Det er viktig å være klar over at påsken i år falt i sin helhet i april, mens den i fjor falt i månedsskiftet mars/april. Tyskere og dansker Det tyske markedet er vanligvis et sommermarked og har hatt over 70 prosent av trafikken så langt i år i juni og juli. Danskene er mer et vintermarked, med 80 prosent av trafikken om "vinteren". Sommeren er høysesong Nesten halvparten av totaltrafikken hittil i år, har kommet i juni og juli. "Våren" (april og mai), framstår som Tabell 9 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og måned I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Frankrike Storbritannia Europa ellers I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Andre land 4 Ukens statistikk nr. 35/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Registrert arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 2000 Størst auke blant menn Registrert arbeidsløyse auka frå 6,2 til 7,3 prosent for førstegenerasjonsinnvandrarar frå 2. kvartal 1999 til 2. kvartal Auken for heile folket var frå 2,2 til 2,6 prosent. Arbeidsløysa steig mest blant menn, både i heile folket og blant innvandrarar. Alt er rekna som del av arbeidsstyrken. Framleis ligg den registrerte arbeidsløysa for innvandrarane frå Afrika aller høgast, med 14,2 prosent ved utgangen av mai. Dei er følgd av innvandrarane frå Asia og Aust-Europa med respektive 10,4 og 9,9 prosent. Den største auken i arbeidsløyseprosenten hadde førstegenerasjonsinnvandrarane frå Sør- og Mellom- Amerika, frå 6,2 prosent i mai 1999 til 8,7 prosent i mai i år. Lågast auke hadde innvandrarar frå Norden og Nord-Amerika og Oceania med 0,3 prosentpoeng kvar som er litt lågare enn auken for heile befolkninga. Veksten i arbeidsløysa gjer seg særleg gjeldande blant dei med butid under fire år og dei med butid frå sju år og oppover. Innvandrarar som har vore busette mellom fire og seks år i Noreg, har hatt noko mindre auke i den registrerte arbeidsløysa det siste året. Minst auke blant kvinner Ved utgangen av mai i år var den registrerte arbeidsløysa for innvandrarar 8,2 prosent for menn og 6,2 prosent for kvinner. For heile landet var tala respektive 2,8 prosent og 2,3 prosent. Det er blant menn at auken i arbeidsløysa er størst. For heile landet og for innvandrargruppa samla steig registrert arbeidslause med respektive 0,5 og 1,4 prosentpoeng frå mai 1999 til mai i år. Blant kvinner har auka vore noko mindre. Dei tilsvarande tala var her på respektive 0,2 og 0,7 prosentpoeng. Den fylkesvise utviklinga Rogaland og Vest-Agder har den høgaste registrerte arbeidsløysa blant førstegenerasjonsinnvandrarane (målt i forhold til befolkninga, år) med respektive 6,5 og 6,1 prosent. Begge desse fylka har òg hatt den største auken, med respektive 2,8 og 2,0 prosentpoeng frå mai 1999 til mai Elles har det òg vore auke i dei andre fylka, med unntak av Hedmark som hadde ein nedgang på 0,9 prosentpoeng. Akershus hadde den lågaste registrerte arbeidsløysa blant førstegenerasjonsinnvandrarar med 2,5 prosent. Dette fylket hadde òg den lågaste arbeidsløyseprosenten for heile befolkninga med 1,0 prosent. Ikkje-vestlege 1 innvandrarar registrert arbeidslause eller på arbeidsmarknadstiltak i prosent av personar år i alt, etter bustadfylke. Utgangen av mai 2000 Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Registrerte heilt arbeidslause 1 Aust-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Ordinære arbeidsmarknadstiltak På arbeidsmarknadstiltak Talet for personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak viser berre ein marginal auke sidan mai 1999, både totalt og for førstegenerasjonsinnvandrarane under eit, men med ein viss auke på 0,5 prosentpoeng blant dei frå Aust-Europa. Ved utgangen av mai i år finn vi førstegenerasjonsinnvandrarar på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Dette utgjer 29 prosent av alle deltakarar på desse tiltaka. Innvandrarar frå Aust-Europa har den høgste delen av personar på tiltak med 3,4 prosent (av personar i alt år). Det er Oppland og Nordland som har dei høgste deltakarprosentane for førstegenerasjonsinnvandrarar på respektive 3,2 og 3,1. Lågast ligg Akershus og Oslo med 0,9 og 1,0 prosent. Statistikken kjem ut fire gonger i året. Ukens statistikk nr. 35/2000 5

6 Registrert arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 1 Registrerte heilt arbeidslause i alderen år, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tal og i prosent av arbeidsstyrken. Utgangen av februar 1999, mai 1999, februar 2000 og mai 2000 Landbakgrunn Kjønn Mai 1999 Feb Mai 2000 Endring siste år Feb Mai 1999 Feb Mai 2000 Prosent Registrerte heilt arbeidslause i alt ,6 2,2 2,8 2,6 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,0 6,2 7,5 7,3 Norden ,9 2,3 2,9 2,6 Vest-Europa ellers ,9 2,6 3,5 3,2 Aust-Europa ,5 9,1 10,9 9,9 Nord-Amerika og Oseania ,2 3,1 3,9 3,4 Asia ,9 9,0 10,2 10,4 Afrika ,7 12,5 14,5 14,2 Sør- og Mellom-Amerika ,3 6,2 8,2 8,7 Menn Registrerte heilt arbeidslause i alt ,8 2,3 3,2 2,8 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,7 6,8 8,6 8,2 Norden ,6 2,8 4,0 3,5 Vest-Europa ellers ,2 2,9 4,1 3,7 Aust-Europa ,1 9,5 12,3 10,7 Nord-Amerika og Oseania ,5 3,4 4,3 3,5 Asia ,9 9,1 10,6 10,7 Afrika ,9 13,8 15,9 15,5 Sør- og Mellom-Amerika ,1 6,4 9,2 9,3 Kvinner Registrerte heilt arbeidslause i alt ,4 2,1 2,4 2,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,2 5,5 6,2 6,2 Norden ,3 1,9 2,0 1,8 Vest-Europa ellers ,4 2,2 2,7 2,4 Aust-Europa ,9 8,7 9,6 9,1 Nord-Amerika og Oseania ,9 2,7 3,6 3,2 Asia ,8 8,9 9,5 10,0 Afrika ,7 9,6 11,3 11,3 Sør- og Mellom-Amerika ,5 6,1 7,0 8,0 1 Tyrkia inkludert. 6 Ukens statistikk nr. 35/2000

7 Dagens statistikk Registrert arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 2000 Tabell 2 Personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tal og i prosent av personar i alt år. Utgangen av februar 1999, mai 1999, februar 2000 og mai 2000 Landbakgrunn Kjønn Mai 1999 Feb Mai 2000 Endring siste år Feb Mai 1999 Feb Mai 2000 Prosent Personar på ordinære tiltak i alt ,3 0,3 0,4 0,4 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,7 1,5 1,7 1,7 Norden ,2 0,2 0,3 0,3 Vest-Europa elles ,3 0,3 0,3 0,4 Aust-Europa ,1 2,9 3,4 3,4 Nord-Amerika og Oseania ,2 0,3 0,4 0,3 Asia ,4 2,0 2,2 2,3 Afrika ,3 2,9 2,7 2,7 Sør- og Mellom-Amerika ,7 1,8 1,8 2,0 Menn Personar på ordinære tiltak i alt ,3 0,3 0,4 0,4 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,5 1,4 1,6 1,7 Norden ,2 0,2 0,3 0,3 Vest-Europa elles ,3 0,3 0,3 0,4 Aust-Europa ,9 2,7 3,4 3,5 Nord-Amerika og Oseania ,3 0,3 0,4 0,4 Asia ,9 1,7 2,0 2,2 Afrika ,6 3,2 3,0 3,0 Sør- og Mellom-Amerika ,6 1,7 1,3 1,7 Kvinner Personar på ordinære tiltak i alt ,3 0,3 0,4 0,4 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,8 1,6 1,8 1,7 Norden ,3 0,3 0,3 0,3 Vest-Europa elles ,3 0,3 0,3 0,5 Aust-Europa ,3 3,0 3,4 3,3 Nord-Amerika og Oseania ,2 0,2 0,4 0,3 Asia ,8 2,3 2,5 2,4 Afrika ,8 2,5 2,3 2,3 Sør- og Mellom-Amerika ,8 1,8 2,2 2,3 1 Tyrkia inkludert. Ukens statistikk nr. 35/2000 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 2000 Mer transport med lastebil over grensen 2,3 millioner tonn gods ble fraktet til og fra Norge i 2. kvartal 2000, en økning på vel 4 prosent fra samme periode i fjor passerte inn eller ut av landet med til sammen 4,7 millioner tonn gods i første halvår Vel passerte grensen i 2. kvartal 2000, en økning fra 1999 på 3,9 prosent. Flere norskregistrerte I 2. kvartal 2000 hadde de norskregistrerte bilene en andel av fraktet godsmengde på 42,7 prosent, mens andelen for samme periode i fjor var på 44,6 prosent. De svenskregistrerte bilene hadde en andel på 38,3 prosent, mot 37,7 i I første halvår 2000 fraktet de norskregistrerte bilene nesten 2,1 millioner tonn gods til/fra Norge, en økning fra 1999 på 5 prosent. Godstransport med lastebil over grensen. 2. kvartal 2000 Tonn Økning over Svinesund Over Svinesund tollsted fraktet vel laste til sammen 1,1 millioner tonn gods inn eller ut av Norge i 2. kvartal. Dette er en økning på 4,7 prosent fra samme periode i fjor. Svinesund hadde en andel på 46 prosent av den totale mengden fraktet gods. I første halvår i år økte den transporterte mengden over Svinesund med 6,7 prosent i forhold til i fjor kv Innpassert 2. kv Utpassert Over Hån/Ørje og Eda passerte nesten laste med last i 2. kvartal i år, nesten identisk med samme periode i fjor. Tabell 1Godstransport med lastebil over grensen. Tallet på innpasserte og utpasserte og transportmengde. Kvartal Innpassert Utpassert Tonn Tonn kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. 8 Ukens statistikk nr. 35/2000

9 Dagens statistikk Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 2000 Tabell 2 Godstransport med lastebil over grensen, etter bilens registreringsland. Tallet på innpasserte og transportmengde. Måned Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Alle nasjonaliteter Norge Sverige Danmark Finland Andre land Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni kvartal Juli August September kvartal Oktober November Desember kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni Ukens statistikk nr. 35/2000 9

10 Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 3 Godstransport med lastebil over grensen, etter bilens registreringsland. Tallet på utpasserte og transportmengde. Måned Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Alle nasjonaliteter Norge Sverige Danmark Finland Andre land Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni kvartal Juli August September kvartal Oktober November Desember kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni Ukens statistikk nr. 35/2000

11 Dagens statistikk Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 2000 Tabell 4 Godstransport med lastebil over grensen.tallet på innpasserte og transportmengde, etter bilens registreringsland og tollsted Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Alle tollsteder Svinesund Hån/Ørje Eda Storlien Helligskogen Andre tollsteder Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni kvartal Juli August September kvartal Oktober November Desember kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni Tabell 5 Godstransport med lastebil over grensen.tallet på utpasserte og transportmengde, etter bilens registreringsland og tollsted Alle tollsteder Svinesund Hån/Ørje Eda Storlien Helligskogen Andre tollsteder 2. kvartal April Mai Juni Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Trans- port- mengde Trans- port- mengde Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn kvartal Januar Februar Mars kvartal April Mai Juni kvartal Juli August September kvartal Oktober November Desember kvartal Januar Februar Mars Ukens statistikk nr. 35/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hotellstatistikk, juli 2000 Nedgangen for hotellene fortsetter Utviklingen ved hotellene med færre overnattinger og høyere kapasitet, forsetter også i juli. Nedgangen i trafikken i juli er imidlertid ikke like stor som tidligere. Fra Tyskland og Nederland er det til og med en økning i trafikken sammenlignet med juli i fjor. Hotellene hadde 2,397 millioner overnattinger i juli 2000, mot 2,416 millioner i juli i fjor, en nedgang på 1 prosent. Det var innenlandsmarkedet som sto for hele nedgangen. For flere av de større utenlandsmarkedene i juli var det økning i trafikken sammenlignet med juli i fjor. Økningen kom i første rekke fra Tyskland og Nederland. Fra våre nærmeste naboer, Danmark og Sverige, samt fra Storbritannia og USA, var det imidlertid nedgang i antall overnattinger fra juli Trafikknedgang hittil i år Totaltrafikken til og med juli måned er redusert med 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, fra 10,258 millioner overnattinger i juli 1999 til 10,004 millioner overnattinger i juli Det er først og fremst trafikken fra utenlandsmarkedet som har sviktet, med 5 prosent, mens trafikken fra innenlandsmarkedet har vist en nedgang på 1 prosent. Høyere kapasitet, lavere utnytting Sammenlignet med juli i fjor, har det vært en økning i tilgjengelig kapasitet, både i antall bedrifter, senger og rom, mens kapasitetsutnyttingen for både rom og senger har vist en nedgang. Kapasitetsutnyttingen for rom ble for eksempel redusert fra 62,6 prosent i juli i fjor til 62,3 prosent i år. Høyere rompris og losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i juli i år 612 kroner, mot 602 kroner i juli i fjor. Losjiomsetningen økte med 11 millioner kroner fra i underkant av 730 millioner kroner i juli 1999 til 740 millioner kroner i juli 2000, en økning på noe over 1 prosent. Tabell 1Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. Juli og 2000 Bedrifter Senger Rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 35/2000

13 Dagens statistikk Hotellstatistikk, juli 2000 Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar-juli og juli og 2000 Januar-juli Endring i Juli Endring i prosent prosent I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Island Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Spania Sveits Italia Østerrike Belgia Portugal Hellas Irland Luxembourg Tyrkia Polen Tsjekkia Slovakia Ungarn Europa ellers USA Canada Mexico Latin-Amerika ellers Australia New Zealand Japan Asia ellers Afrika Andre land Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Juli og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt Senger Rom I alt Senger Rom utlendinger utlendinger I alt ,0 62, ,1 62,3 Østfold ,8 48, ,7 42,8 Akershus ,3 48, ,8 64,2 Oslo ,5 71, ,5 68,9 Hedmark ,0 46, ,6 44,4 Oppland ,1 60, ,2 57,7 Buskerud ,2 50, ,7 53,2 Vestfold ,0 62, ,5 58,1 Telemark ,2 57, ,9 57,5 Aust-Agder ,7 61, ,6 60,8 Vest-Agder ,2 77, ,2 80,7 Rogaland ,1 59, ,4 48,4 Hordaland ,0 73, ,2 74,2 Sogn og Fjordane ,8 67, ,6 69,5 Møre og Romsdal ,1 71, ,8 72,1 Sør-Trøndelag ,6 57, ,6 57,5 Nord-Trøndelag ,9 55, ,3 57,7 Nordland ,2 64, ,2 62,4 Troms ,5 68, ,5 67,5 Finnmark ,3 63, ,3 64,6 Ukens statistikk nr. 35/

14 Hotellstatistikk, juli 2000 Dagens statistikk Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januarjuli og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt Senger Rom I alt Senger Rom utlendinger utlendinger I alt ,9 53, ,1 51,4 Østfold ,7 47, ,2 42,2 Akershus ,0 59, ,7 55,2 Oslo ,1 70, ,7 66,3 Hedmark ,6 42, ,3 42,2 Oppland ,1 47, ,8 44,0 Buskerud ,7 49, ,3 48,1 Vestfold ,5 50, ,9 45,9 Telemark ,0 44, ,4 42,8 Aust-Agder ,0 39, ,2 40,3 Vest-Agder ,4 54, ,5 54,0 Rogaland ,0 64, ,4 53,1 Hordaland ,8 56, ,6 56,2 Sogn og Fjordane ,5 43, ,2 44,6 Møre og Romsdal ,5 53, ,9 52,1 Sør-Trøndelag ,3 52, ,5 53,1 Nord-Trøndelag ,2 49, ,6 47,2 Nordland ,2 48, ,0 46,0 Troms ,2 57, ,3 58,9 Finnmark ,0 48, ,2 47,0 Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januarjuli og juli 2000 Januar-juli Juli Omsetning kr Oppnådd pris per rom Omsetning kr Oppnådd pris per rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 35/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Fjernvarmestatistikk, 1999 Økt produksjon av fjernvarme Nettoproduksjonen av fjernvarme var i 1999 på GWh. Dette er en økning på 9,0 prosent sammenlignet med året før. Veksten skyldes blant annet økte investeringer i produksjonsanlegg og at andelen av energien som går tapt ved avkjøling mot luft, har gått ned. Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer varmesentraler Prosent Forbruk av fjernvarme i ulike forbrukergrupper GWh Varmepumpeanlegg 5,1 pst. Spillvarme 6,9 pst. Flisfyringsanlegg 3,9 pst. Elektrokjeler 4,7 pst. Gass 2,0 pst. Avfallsforbrenning 46,5 pst. GWh Jordbruk Tjenesteyting Industri Husholdninger 600 Oljekjeler 30,9 pst. Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til husholdninger og andre forbrukere, og benyttes blant annet til oppvarming og varmt tappevann. Varmen produseres ved forbrenning av avfall, flis, kull, koks eller olje, eller er basert på elektrisitet, spillvarme/spillgass fra industrien, eller overskuddsvarme fra kloakkanlegg. Bruttoproduksjonen av fjernvarme var i 1999 på GWh, som er en økning på 7,5 prosent sammenlignet med året før. En viss andel av energien som produseres ved avfall eller spillvarme avkjøles mot luft og går tapt. Denne andelen er imidlertid blitt betydelig redusert de siste årene. I 1999 gikk 14,4 prosent, eller 288,1 GWh, av energien tapt ved avkjøling mot luft. Til sammenligning var det tilsvarende tallet for ti år siden 32,3 prosent. Foruten tap av energi ved avkjøling mot luft, er det et tap i distribusjonsnettet. I 1999 var tapet 8,7 prosent av nettoproduksjonen, mens tilsvarende tall for året før var 9,1 prosent. Forbruk av brensel til produksjon av fjernvarme viste en økning på 2,7 prosent fra Produksjon av fjernvarme skjer i hovedsak ved forbrenning av avfall, men flere andre energikilder kan også benyttes som brensel I 1999 ble 46,5 prosent av nettoproduksjonen produsert i avfallsforbrenningsanlegg, mens anlegg med oljekjeler sto for 30,9 prosent. Elektrokjeler sto for 4,7 prosent av nettoproduksjonen, mot 9,2 prosent i Forbruk av fjernvarme øker stadig Forbruket av fjernvarme var i fjor rekordhøyt med GWh, og økte med 9,5 prosent sammenlignet med Siden fjernvarmestatistikken startet i 1983, har den årlige gjennomsnittlige prosentvise økningen i forbruket av fjernvarme vært 14,8 prosent. Av det totale forbruket av fjernvarme i 1999 gikk 19,8 prosent til husholdningene, 64,4 prosent til tjenesteytende næringer, mens resten gikk til industri og jordbruk. Økte inntekter og investeringer Det er totalt 23 fjernvarmeverk i Norge. Disse hadde i fjor en omsetning på 421,0 millioner kroner. Gjennomsnittlig pris på fjernvarme var i 1999 på 27,9 øre per kwh, som er en økning på 6,3 prosent sammenlignet med året før. Investeringer i fjernvarmeanlegg hadde en topp i 1988 med 395,4 millioner kroner. Deretter falt investeringene mer eller mindre frem til 1994, hvor investerin- Ukens statistikk nr. 35/

16 Fjernvarmestatistikk, 1999 Dagens statistikk gene var 40,7 millioner kroner. Fra et bunnivå på investeringene i 1994, har det deretter vært en årlig økning i investeringene. I fjor ble det investert 220,0 millioner kroner, som er en økning på 4,1 prosent sammenlignet med Det ble hovedsakelig investert i produksjonsanlegg, som hadde en økning i investeringene på 50,3 prosent fra 1998 til Tabell 1 Fjernvarmebalanse GWh Bruttoproduksjon av varmt vann og damp , , , , , ,6 Levert til produksjon av elektrisitet ,5 47,5 57,3 50,4 51,8 58,4 Avkjølt mot luft ,9 318,1 295,4 345,3 291,8 288,1 Nettoproduksjon av fjernvarme , , , , , ,1 Tap i fordelingsnett ,0 110,9 110,0 119,6 138,0 143,0 Levert til forbruker , , , , , ,2 Til husholdninger ,4 271,3 300,1 255,5 269,1 298,5 Til industri og bergverk i alt ,1 311,6 324,3 255,6 235,6 232,7 Til tjenesteyting ,5 598,2 664,5 752,9 861,0 971,4 Andre ,5 4,7 9,0 17,6 11,1 5,6 Til jordbruk og fiske ,5 4,7 9,0 17,6 11,1 5,6 Andre Inneholder også fjernvarme levert til bedrifter i eget foretak. 2 I 1998 ble det i tillegg levert 37,7 GWh fjernvarme fra anlegget på Svalbard. Tilsvarende tall for 1997 var 40,3 GWh, for ,2 GWh og for ,0 GWh. Tabell 2 Tekniske og økonomiske hovedtall Enhet Bedrifter Stk Sysselsatte Stk Salgsinntekter kr Gjennomsnittspris (ekskl. moms) Øre/kWh 25,9 26,3 27,7 28,5 26,3 27,9 Lengde på distribusjonsnett km 248,3 272,1 287,1 298,2 315,7 331,3 Investeringer i alt kr Produksjonsanlegg ' Distribusjonsanlegg ' Andre investeringer ' Tabell 3 Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme TJ I alt , , , , ,08 076,5 Gass-/dieseloljer, tung fyringsolje ,1 277, , , , ,6 Flis og bark ,0 193,1 261,7 268,6 430,1 355,4 Avfall , , , , , ,0 Elektrisitet , ,1 533,1 599,1 573,8 378,0 Spillvarme ,9 149,7 283,0 497,2 512,9 412,1 Gass ,7 111,5 70,3 24,1 73,8 128,4 16 Ukens statistikk nr. 35/2000