Ukens statistikk oktober 1999

Transkript

1 Ukens statistikk oktober 41 Ny statistikk Harmonisert konsumprisindeks for Norge, per 15. september Konsumprisindeksen, per 15. september Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. september Produsentprisindeksen, per 15. september Månedlig elektrisitetsstatistikk, august Fergetransport mellom Norge og utlandet, august 9 Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, høsten Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, Campingstatistikk, august Hyttegrendstatistikk, august Norskregistrerte skips anløp i utenlandske havner, Utenrikshandelen med varer, 3. kvartal. Volumog prisindekser Utenrikshandelen med varer, september Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Mer fritid og mindre husarbeid

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Harmonisert konsumprisindeks for Norge, per 15. september Fallende priser på teletjenester For september var harmonisert konsumprisindeks 106,9 (1996=100), en økning på 0,8 prosent fra august i år. Fra september i fjor til september i år (12-månedersveksten) økte harmonisert konsumprisindeks med 1,8 prosent, mens økningen i august var på 1,7 prosent. Totalindeksen for EØS-området var i august 104,5, en økning på 0,2 prosent fra juli. 12-månedersveksten i august var på 1,2 prosent. Oppgangen i den harmoniserte konsumprisindeksen fra august til september skyldes i hovedsak prisøkning på klær og skotøy etter sommersalget samt dyrere elektrisitet og husleie. Lavere priser for teletjenester, matvarer og drikkevarer uten alkohol En prisnedgang på 0,8 prosent for matvarer og drikkevarer uten alkohol ga det største bidraget til den lave 12-månedersveksten i EØS-området, mens prisene på teletjenester falt mest med en nedgang på 4,6 prosent. Bortsett fra Finland og Frankrike har alle landene innenfor EØS-området hatt synkende priser på teletjenester. I samme periode har Norge hatt et fall i prisene på teletjenester med 8,5 prosent. Dyrere transport, tjenester og avgiftspliktige varer Prisene på utdanning steg med 3,8 prosent og var den konsumgruppen som hadde den største prisstigningen i EØS-området. På andre tjenester som helsepleie og hotell-og restauranttjenester var det en økning på henholdsvis 2,0 og 2,7 prosent. Prisene på transport økte også med 2,7 prosent, mens avgiftspliktige varer som alkohol og tobakk økte med 3,2 prosent. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land Junijuli Juliaugust Endring i prosent Juli August juli august September september Norge ,3-0,5 1,7 1,7 * Sverige ,5 0,0 0,2 0,8 Danmark ,3 0,3 2,0 2,4 Finland ,3 0,1 1,4 1,3 Tyskland ,5 0,0 0,6 0,7 Storbritannia ,7 0,4 1,3 1,3 EU ,0 0,1* 1,1 1,2* ØMU ,2 0,1* 1,1 1,2* USA ,2 0,3 2,1 2,3 Japan ,4-0,1 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Ukens statistikk nr. 41/ 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Konsumprisindeksen, per 15. september Sterk økning i elektrisitetsprisene Konsumprisindeksen gikk opp med 0,9 prosent fra 15. august til 15. september i år. Oppgangen skyldes i hovedsak prisøkning på klær og skotøy etter sommersalget samt dyrere elektrisitet og husleie. Konsumprisindeksen steg med 2,1 prosent fra september i fjor til september i år (12-månedersveksten), og totalindeksen for september var 102,6 (1998=100). Prisene på klær og skotøy gikk opp med 6,9 prosent fra august til september i år etter det tradisjonelle sommersalget. Klesplagg hadde en prisoppgang på over 8 prosent fra august og ligger nå 1 prosent over nivået i juli. Høyere boutgifter Elektrisitetsprisen, inkludert nettleie og avgifter, økte med 5,9 prosent fra august. Det er kraftprisen som har blitt dyrere, og kraftselskapene har signalisert ytterligere oppgang i de kommende månedene. Prisen på parafin, fyringsoljer og andre produkter til oppvarming av bolig steg også sist måned. Husleiene steg med 0,7 prosent i 3. kvartal i år. På samme tid i fjor viste husleiene en vekst på 0,2 prosent. Det var ingen forskjell i veksten mellom leier for leide boliger og leiene i borettslagsboliger. Prisene på tjenester til vedlikehold av bolig viste en sterkere vekst enn husleiene i samme periode. Siste 12 måneder 12-månedersveksten økte fra 1,9 prosent i august til 2,1 prosent i september. Hovedårsaken er den sterke økningen i elektrisitetsprisene fra august til september. I samme tidsrom i fjor falt prisen på elektrisitet med 0,3 prosent. Matvareprisene har økt med 1,6 prosent de siste 12 månedene. 12-månedersveksten på matvarer er redusert hver måned siden november Årsaken til dette er at matvareprisene steg sterkt i 1998, mens prisveksten i år viser en utflating. Det er spesielt norske jordbruksvarer som kjøtt, brød og kornprodukter, melk, ost og egg som har bidratt til denne utviklingen. Fiskeprisene har imidlertid fortsatt å stige, og 12-månedersveksten fra september i fjor til september i år var på 6,4 prosent. Konsumprisindeksen. 1998=100 Indeks September Augustseptember Endring i prosent September september Januarseptember januarseptember Totalindeks ,6 0,9 2,1 2,2 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ,8-0,1 1,3 3,3 Alkoholdrikker og tobakk ,5 0,4 3,2 3,0 Klær og skotøy ,6 6,9-0,8-1,1 Bolig, lys og brensel.102,2 1,4 2,5 1,7 Møbler og hush. artikler mv ,6 0,5 1,5 1,4 Helsepleie ,5 0,1 4,5 5,0 Transport ,5 0,2 2,8 2,5 Post- og teletjenester 90,7 0,1-9,4-6,2 Kultur og fritid ,6-2,3 2,3 Utdanning ,5 5,3 5,3 4,7 Hotell- og restauranttjenester ,7 0,8 2,1 3,7 Andre varer og tjenester ,5 0,3 3,6 4,0 4 Ukens statistikk nr. 41/

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. september Økte priser på brenselsstoffer Prisene for førstegangsomsatte varer innenlands steg med 0,4 prosent fra forrige måned. Brenselsstoffene var den viktigste drivkraften bak økningen, mens nedgang i matvarene dempet veksten. Fra september 1998 til september i år (12-månedersveksten) har prisene totalt sett steget med 2,3 prosent. Gruppen brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft hadde en prisøkning på 2,1 prosent fra august. Høye priser på råolje i september er en viktig årsak for økningen innenfor gruppen. På verdensmarkedet steg råoljeprisen (Brent Blend) med vel 11 prosent fra forrige måned. Fall i USAs oljelagre og OPECs vilje til å opprettholde produksjonskuttene styrte oljeprisen til årets toppnotering - 22 dollar per fat. Prisstigning for de fleste av oljeproduktene bidro også til oppgangen i gruppen. Sterkere prisøkning fra august til september i år enn for samme periode i fjor førte til at 12-månedersveksten for gruppen brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft endte på 11,6 prosent etter å ha vært 10,7 prosent i august. Oppgangen i totalindeksen ble dempet av noe lavere priser på matvarer. Gruppen matvarer og levende dyr falt med 0,5 prosent i forhold til august. Godt vær i store deler av Sør-Norge har ført til stor tilgang av varer i grønnsaksmarkedet og dermed fall i prisene. Slaktetiden forsetter, og tilgangen av storfe er fremdeles stor. Fårekjøtt viser også fallende utvikling, men lammeslaktingen har ennå ikke toppsesong. Bearbeidede kjøttvarer viste derimot prisoppgang fra forrige måned og demmet dermed opp for noe av fallet. Lavere priser på importert råkaffe bidro også til å dempe veksten for gruppen matvarer. De fleste av de andre gruppene viste oppgang fra august til september. Gruppen maskiner og transportmidler hadde en svak nedgang på 0,2 prosent. Dette var først og fremst på grunn av lavere priser ved import av maskiner med videre. Indeks etter anvendelse Gruppert etter anvendelse er det konsumvarer som viser størst vekst med 0,2 prosent fra august til september. 12-månedersveksten for konsumvarer endte på 1,9 prosent i september. Investeringsvarer hadde en svak nedgang på 0,1 prosent fra august til september og en 12-månedersvekst på 1,1 prosent. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 September August - september Endring i prosent September september Januarseptember januarseptember Totalindeks ,0 0,4 2,3 1,2 Matvarer og levende dyr ,6-0,5-1,5-0,3 Drikkevarer og tobakk 269,3 1,7 7,2 5,9 Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer. 156,2 0,7 1,6-0,4 Brenselsstoffer, brenseslolje og elektrisk kraft ,0 2,1 11,6 3,1 Dyre- og plantefett, voks ,9-1,5-1,3 2,6 Kjemikalier ,1 1,4 1,2 1,0 Bearbeidede varer ,7 - -0,3 0,1 Maskiner og transportmidler ,6-0,2 1,9 1,9 Forskjellige ferdigvarer 194,3 0,2 1,6 1,2 Ukens statistikk nr. 41/ 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produsentprisindeksen, per 15. september Oljeprisen stiger fortsatt... Vekst i prisene på råolje og oljerelaterte produkter er den viktigste årsaken til at totalindeksen stiger med 0,8 prosent fra august til september. Økning i metallprisene trekker i samme retning. 12-månedersendringen stiger fra 4,0 til 4,5 prosent i september. Den gjennomsnittlige prisen på Brent Blend i september var på knapt 22,5 dollar. Dette er det høyeste gjennomsnittet siden januar 1997 og en økning på over 11 prosent fra august. I forhold til september i fjor var det en økning på nesten 70 prosent. Dette fører til en økning i gruppen oljeutvinning og bergverksdrift på 4,8 prosent. Fra august til september økte 12-månedersveksten fra 28,5 til 31,3 prosent. Industriens priser noe opp De to gruppene som bidrar mest er produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter, og produksjon av metaller. Den førstnevnte gruppen har hatt en stigning på 0,8 prosent fra august til september, etter 2,3 prosent forrige måned. Metallindeksen økte med 2,3 prosent, fra 1,7 forrige måned. Denne økningen kom primært fra eksport av ikke-jernholdige metaller. Også London Metal Exchange (LME) for september viste en økning i prisene på aluminium, nikkel, bly, kopper og sink. Innenfor gruppen produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakk var det også en del bevegelser. Prisene på drikkevarer steg noe, mens næringsmidler ellers hadde en nedgang. Samlet ga dette en beskjeden økning på 0,1 prosent for gruppen. Den totale stigningen for industrien var på 0,4 prosent, om lag samme nivå som i de to foregående månedene. 12-månedersveksten økte dermed fra 2,0 til 2,3 prosent. Produsentprisindeks. 1981=100 September August - september Endring i prosent September september Januarseptember januarseptember Totalindeks ,3 0,8 4,52,1 Oljeutvinning og bergverksdrift ,4 4,8 31,3 12,0 Industri ,2 0,4 2,3 1,4 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer ,2 0,1 0,5 1,5 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer 159,0 0,1 0,7 1,0 Produksjon av trevarer 186,7-0,1-0,4-0,5 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet ,4 0,2 3,0 2,6 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter ,0 0,8 8,5 2,5 Produksjon av mineralske produkter ,4-1,8 2,0 Produksjon av metaller ,3 2,3 1,6-1,6 Produksjon av verkstedprodukter ,3 0,1 1,7 1,8 6 Ukens statistikk nr. 41/

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Månedlig elektrisitetsstatistikk, august Høy produksjon av elektrisk kraft Produksjonen av elektrisk kraft var i august GWh. Dette er det høyeste nivået på produksjonen som er målt for denne måneden, 7,3 prosent høyere enn den forrige rekorden fra Forbruket av elkraft var GWh. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i august GWh Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft per måned. GWh Total produksjon Bruttoforbruk Eksportoverskudd Forbruk i kraftintensiv industri (ekskl. uprioritert kraft til elektrokjeler) Juli Bruttoforbruk Jan. 96 Juli Jan. 97 Total produksjon Eksportoverskudd Jan. 98 Juli Jan. 99 Juli Forbruk i kraftintensiv industri (ekslusive uprioritert kraft til elektrokjeler) For tredje måneden på rad har det vært en rekordhøy produksjon av elektrisk kraft. Økningen i elproduksjonen for de fem fylkene som produserer mest elkraft (Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland) var hele 17,8 prosent sammenlignet med august i fjor. Produksjonen av elektrisk kraft i årets sju første måneder var i alt GWh. Dette er 6,7 prosent høyere enn tilsvarende periode i De siste 12 månedene er det produsert GWh, en økning på 3,7 prosent sammenlignet med tilsvarende 12- månedersperiode i fjor. Forbruket av elektrisk kraft gikk noe ned i august sammenlignet med samme måned i fjor, som har forbruksrekorden for denne måneden. Nedgangen i elforbruket var 0,7 prosent, til GWh. Det er i første rekke annet forbruk enn i kraftintensiv industri som bidro til denne nedgangen. Dette forbruket av elkraft gikk ned med 3,2 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, mens elforbruket i kraftintensiv industri økte med 123 GWh eller 4,8 prosent. Det er spesielt forbruket i produksjon av aluminium og andre metaller som har en relativt stor økning med 7,3 prosent, mens forbruket i produksjonen av kjemiske råvarer har en økning på 4,0 prosent. Elforbruket i produksjonen av jern, stål og ferrolegeringer har en liten nedgang sammenlignet med august i fjor. Hittil i år er det totale innenlandske forbruket av elektrisk kraft GWh, som er en økning på 1,4 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i For de siste 12 måneder har økningen i elforbruket vært på 1,8 prosent sammenlignet med forrige 12-månedersperiode i fjor. Nettoeksport av elkraft Utvekslingen av elektrisk kraft med utlandet ga et eksportoverskudd på GWh i august. Dette er den tredje måneden på rad hvor Norge eksporterte mer elektrisk kraft enn vi importerte. Kraftutvekslingen med utlandet hittil i år ga eksportoverskudd på 967 GWh, mot et eksportunderskudd på GWh i tilsvarende periode i Også for de siste 12 måneder har det vært et eksportert mer elektrisk kraft enn vi har importert. For de siste 12 måneder har det blitt eksportert GWh elektrisk kraft og importert GWh. Dette gir et eksportoverskudd på 256 GWh. I begynnelsen av august nådde fyllingsgraden i vannmagasinene sitt foreløpige høyeste nivå på 90,3 prosent av total magasinkapasitet. Deretter sank fyllings- Ukens statistikk nr. 41/ 7

8 Månedlig elektrisitetsstatistikk, august Dagens statistikk graden noe gjennom hele august. I midten av august, mandagen i uke 33, var fyllingsgraden 89,4 prosent. Det er 13,3 prosentpoeng høyere enn medianen for perioden Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall September 1997 t.o.m. august månedersperioder Januar-august August September 1998 t.o.m august Endring i prosent 1998 Endring i prosent 1998 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innenlands , , Forbruk 1 i kraftintensiv industri , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og andre metaller , , Målt hos mottakeren. 2 Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler. 8 Ukens statistikk nr. 41/

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Fergetransport mellom Norge og utlandet, august Færre utenlandske passasjerer utenlandske passasjerer reiste med ferge ut av Norge i august. Dette var en nedgang på passasjerer eller 10,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Nedgangen har blant annet sammenheng med lavere fergekapasitet i august på strekningen Oslo-Kiel. Det var tyskerne som hadde den største nedgangen i antall utreiste passasjerer. I august i år var det tyske passasjerer mot i august i fjor, en reduksjon på 17,5 prosent nederlandske passasjerer reiste med ferge i august, en reduksjon på hele 25,7 prosent sammenlignet med august. Det var omtrent uendret antall utreiste danske passasjerer både i august og i perioden januar til august sammenlignet med fjoråret. Derimot økte antallet svenske passasjerer med 16,4 prosent i august i år i forhold til august i fjor, til norske passasjerer reiste med ferge i august, en økning på 3,4 prosent fra august i fjor. Antall utreiste passasjerer i alt var mot i august i fjor. Dette var en nedgang på eller 2,9 prosent. I perioden januar til august i år har det reist passasjerer i alt, en økning på 2,8 prosent i forhold til samme periode i fjor. Det ble fraktet kjøretøy ut av Norge, hvorav 47,7 prosent var norske. Det var en reduksjon på kjøretøy eller 6,3 prosent sammenlignet med august i fjor kjøretøy var utenlandske, og dette var en nedgang på kjøretøy eller 12,7 prosent. Det var 229 færre utenlandske busser, en nedgang på 20,5 prosent fra august i fjor. I alt ble det fraktet busser i august. I perioden januar til august ble det fraktet kjøretøy ut av landet, en økning på 3,9 prosent i forhold til samme periode i fjor. Andelen norske kjøretøy utgjorde 62,3 prosent. Sammenlignet med fjoråret var det en økning på 3,3 prosentpoeng. Antallet utenlandske kjøretøy ble redusert med 4,4 prosent i samme periode, til kjøretøy. Tabell 1 Fergetransport. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norske I alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Utenlandske Frankrike Østerrike Belgia Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Andre land 1998 Januaraugust Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Januaraugust Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Tallene for er foreløpige og kan bli endret senere. Ukens statistikk nr. 41/ 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, høsten 1998 Færre studenter ved UiO Studenttallet ved Universitetet i Oslo (UiO) gikk markert ned fra høstsemesteret 1997 til høstsemesteret Ved de andre universitetene endret studenttallet seg lite. Totalt var det registrert studenter ved landets universiteter og vitenskapelige høgskoler høsten Studenter ved universitetene per 1. oktober Universitetet i Oslo Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Høstsemesteret 1998 var det registrert studenter ved UiO, en nedgang på 5 prosent fra 1997 da det var studenter ved dette universitetet. Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det registrert studenter høsten 1998, en liten nedgang fra foregående år. Studenttallet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) var og ved Universitetet i Tromsø (UiTø) Ved disse to universitetene holdt studenttallet seg forholdsvis stabilt fra 1997 til Studenttallet endret seg heller ikke så mye ved de fleste vitenskapelige høgskoler. Norges Handelshøyskole (NHH) og Norges Landbrukshøgskole (NLH) hadde flest studenter med henholdsvis og Ved Norges idrettshøgskole økte studenttallet fra 636 til 703 studenter, en økning på 11 prosent. Nedgangen i studenttallet gjorde seg gjeldende på de fleste fagfeltene. På fagfeltet administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ble studenttallet redusert fra i 1997 til i 1998 og på fagfeltet humaniora fra til På fagfeltet helsevern økte imidlertid studenttallet fra til Tendensen er den samme som vi kunne registrere fra 1996 til Færre menn enn kvinner Mennene utgjorde i underkant av 47 prosent av alle studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Bare vel 41 prosent av studentene ved UiO var menn. Både ved UiB og ved UiTø var det om lag 45 prosent menn blant studentene og ved NTNU hele 56 prosent, noe som skyldes den høye andelen menn på sivilingeniørstudiet. Ved NHH var to av tre studenter menn. NLH hadde omtrent like mange mannlige og kvinnelige studenter, mens det var overvekt av menn både ved Norges idrettshøgskole og Norges musikkhøgskole. Ved Norges veterinærhøgskole var bare 28 prosent av studentene menn og ved Menighetsfakultetet i overkant av 40 prosent. Mennene dominerer fagfeltet industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk, mens kvinnene er i klart flertall på fagfeltene humaniora og administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus. 10 Ukens statistikk nr. 41/

11 Dagens statistikk Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og viten- Tabell 1 Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, etter kjønn og lærested. Høstsemesteret I alt Menn Kvinner Lærested I alt Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Tromsø Norges Handelshøyskole Norges landbrukshøgskole Menighetsfakultetet Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Tabell 2Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, etter kjønn og fagfelt. Høstsemesteret Fagfelt I alt Menn Kvinner I alt Humaniora og estetikk Undervisning Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk Helsevern Jordbruk, skogbruk og fiske Tjenesteyting og forsvar Uspesifisert fagfelt Ukens statistikk nr. 41/ 11

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998 Fortsatt økende privatisering Ved utgangen av 1998 utførte leger med fast lønn 673 årsverk i kommunehelsetjenesten utenfor eldreomsorgen. Dette tilsvarer en nedgang på 82 årsverk sammenlignet med I samme periode økte antall årsverk av leger i privat praksis med 177. Overgang av leger fra fastlønnede kommunale stillinger til privat praksis er et trekk ved legetjenesten i kommunene som har pågått på nesten hele 1990-tallet. Frem til 1990 økte antall årsverk uført av fastlønnsleger for siden å stagnere. Etter 1992 begynte årsverk av fastlønnede leger utenfor eldreomsorgen å gå ned, og fra 1992 til 1998 har disse blitt redusert med 473. I 1998 sto fastlønnslegene for om lag 20 prosent av alle legeårsverkene i kommunehelsetjenesten utenom eldreomsorg. Flere leger og fysioterapeuter Samtidig med at det har blitt færre fastlønnede leger, har dette blitt mer enn kompensert av flere leger i privat praksis. Sammenlignet med 1997 har totalt antall legeårsverk økt med 115. Det må understrekes at den reelle veksten for leger nok er noe mindre enn statistikken gir uttrykk for. Som et ledd i oppstart av fastlegeordningen er avtaleløse leger i Sentrum bydel, Oslo, blitt inkludert i statistikken. Det er grunn til å tro at disse tidligere ikke har vært med i statistikkgrunnlaget. Målt i forhold til befolkning er det best legedekning i de minst sentrale kommunene. Det er også disse kommunene som har den største veksten i legedekningen fra 1997 til Antall årsverk utført av fysioterapeuter økte med 105 fra 1997 til I motsetning til legedekningen er det de mest sentrale kommunene som har den beste dekningsgraden. Sammenlignet med situasjonen på slutten av 1980-tallet har forskjellen i dekningsgraden mellom kommunegrupper med ulik sentralitet gradvis blitt mindre. Små og usentrale kommuner har behov for flere årsverk per innbygger for å gi et tilbud som er likeverdig med det man finner i store og sentrale kommuner. Dette innebærer at innbyggere i distriktene foreløpig ikke har samme tilbud om fysikalsk behandling som andre. Etter endringer i folketrygdloven vil det ikke lenger utbetales trygderefusjoner til privatpraktiserende helsepersonell uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune. Allmennpraktiserende leger er, i påvente av innføring av fastlegeordningen, unntatt fra disse endringene. For fysioterapeuter har endringene ført til at antall årsverk av fysioterapeuter uten avtale om driftstilskudd er redusert fra 214 i 1997 til 51 i Flesteparten av disse har trolig gått over i praksis med driftsavtale med kommunen. Foreløpig er det for tidlig å si hvilken effekt endringer i refusjonsordningene vil få for den geografiske spredningen av fysioterapeuter. Vekst i timeverk av jordmødre og helsesøstre I perioden 1997 til 1998 økte antall årsverk av jordmødre i kommunehelsetjenesten fra 241 i 1997 til 258 ved utgangen av Tilsvarende økte årsverk av helsesøstre fra til Målt i antall årsverk per bruker, er det de minst sentrale kommunene som har den beste tilgangen på tjenester fra disse yrkesgruppene. De siste ti årene har antall årsverk utført av jordmødre økt med 157. Størst har veksten vært etter innføring av obligatorisk svangerskapskontroll ved jordmor etter Perioden står for nesten 60 prosent av veksten i antall årsverk av jordmødre hele tiårsperioden sett under ett. Fra 1988 til 1998 har årsverk av helsesøstre i kommunehelsetjenesten økt med 511. Samtidig har, målt i dekningsgrader, veksten av disse yrkesgruppene vært størst i de minst sentrale deler av landet. Leger og fysioterapeuter i pleie- og omsorgstjenestene I 1998 utførte leger og fysioterapeuter arbeid tilsvarende henholdsvis 222 og 382 årsverk innen institusjoner for eldre og funksjonshemmede og hjemmetjenestene. Målt i prosent av den samlede arbeidsinnsatsen av disse yrkesgruppene utgjør dette 6 prosent for leger og 10 prosent for fysioterapeuter. Andelene var om lag de samme i 1997 og som i Ukens statistikk nr. 41/

13 Dagens statistikk Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998 Tabell 1 Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene. Årsverk per innbyggere. Sentralitet Leger per innbyggere ,27,0 7,0 7,1 7,27,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner ,7 9,3 9,3 9,5 9,5 9,5 9,8 9,8 10,1 9,8 9,7 10,0 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 7,5 7,5 7,6 7,7 7,6 7,7 7,9 8,0 8,1 7,9 8,1 8,1 Sentralitet 2 Sentrale kommuner ,6 6,4 6,6 6,7 6,8 6,9 7,0 7,1 7,3 7,3 7,4 7,5 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner ,0 6,4 6,4 6,5 6,6 6,9 6,9 7,0 6,9 7,0 7,0 7,3 Fysioterapeuter per innbyggere.... 6,0 6,0 6,0 6,26,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,3 7,4 7,6 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner ,2 4,3 4,4 4,8 5,1 5,3 5,6 5,4 5,9 6,3 6,8 6,9 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner.... 4,8 4,8 4,9 5,2 5,5 5,6 5,9 6,1 5,8 8,6 6,8 7,1 Sentralitet 2 Sentrale kommuner ,7 5,6 5,7 5,9 6,0 6,2 6,4 6,6 6,9 7,1 7,4 7,4 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner ,8 6,8 6,8 6,9 7,2 7,3 7,3 7,2 7,4 7,5 7,6 7,9 Jordmødre per fødte ,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner ,6 62,1 70,0 72,2 80,0 86,6 89,0 84,2 95,5 103,2 116,5 122,4 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner ,9 31,6 28,5 31,1 30,3 36,8 41,6 34,0 49,3 50,3 50,8 58,1 Sentralitet 2 Sentrale kommuner ,5 11,5 7,1 7,8 8,2 12,4 15,4 15,8 22,7 27,0 29,0 34,1 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner ,2 7,4 7,2 7,3 9,0 10,4 13,1 15,5 20,0 22,4 25,4 27,8 Helsesøstre per barn 0-4 år ,4 41,241,4 41,241,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner ,4 48,2 52,0 52,8 52,5 53,7 56,2 60,5 62,8 61,4 65,2 66,5 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner ,8 41,3 35,7 43,1 44,4 47,0 47,3 51,6 51,4 57,1 53,1 57,3 Sentralitet 2 Mindre sentrale kommuner ,7 42,5 42,9 38,9 39,2 40,6 43,4 46,9 50,4 51,8 53,5 54,6 Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner ,5 38,6 38,6 38,7 39,3 37,7 41,9 44,4 45,6 46,7 48,1 49,0 Tabell 2Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene. Sentralitet Leger Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner Sentralitet 2 Sentrale kommuner Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner Fysioterapeuter Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner Sentralitet 2 Sentrale kommuner Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner Jordmødre Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner Sentralitet 2 Sentrale kommuner Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner Helsesøstre Sentralitet 0 Minst sentrale kommuner Sentralitet 1 Mindre sentrale kommuner Sentralitet 2 Sentrale kommuner Sentralitet 3 Særlig sentrale kommuner Ukens statistikk nr. 41/ 13

14 Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998 Dagens statistikk Tabell 3 Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene. Årsverk per innbyggere. Kommunestørrelse Leger ,27,0 7,0 7,1 7,27,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7, ,8 12,0 11,5 12,1 11,6 12,6 12,9 13,2 12,9 12,2 12,4 13, ,6 10,3 9,9 10,2 10,1 10,3 10,8 10,5 10,8 10,2 10,3 9, ,9 8,3 8,7 8,5 8,7 8,6 8,8 8,8 9,2 9,1 9,1 9, ,4 7,3 7,3 7,6 7,6 7,8 7,6 8,0 8,0 7,9 8,0 8, ,9 6,9 6,8 6,9 7,0 6,9 7,3 7,2 7,2 7,2 7,3 7, ,2 6,3 6,3 6,4 6,4 6,7 6,7 7,0 7,0 6,9 6,8 7, ,5 6,3 6,3 6,3 6,5 6,5 6,6 6,5 6,8 6,8 7,1 7, ,1 6,2 6,3 6,5 6,6 6,8 7,0 7,0 6,8 7,0 7,0 7,4 Fysioterapeuter ,0 6,0 6,0 6,26,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,3 7,4 7, ,3 3,6 3,8 4,6 4,6 5,1 5,2 5,3 5,7 6,0 6,9 6, ,0 4,1 4,3 4,5 4,8 4,9 5,1 5,3 5,8 6,0 6,7 7, ,4 4,4 4,4 4,8 5,1 5,2 5,3 5,5 5,5 5,9 6,5 6, ,6 4,7 4,9 4,9 5,3 5,4 5,8 5,7 6,1 6,3 6,7 6, ,1 5,1 5,1 5,4 5,7 5,9 6,1 6,0 6,1 7,7 6,5 6, ,1 6,2 6,0 6,0 6,4 6,5 6,6 6,9 7,0 7,1 7,3 7, ,9 5,8 5,9 6,1 6,1 6,4 6,9 6,5 6,8 7,0 7,3 7, ,9 7,8 7,9 7,9 8,1 8,3 8,1 8,1 8,3 8,5 8,4 8,5 Jordmødre ,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44, ,3 28,3 27,8 27,8 31,7 48,6 49,6 68,6 73,3 75,9 99,3 115, ,0 59,6 81,3 77,7 70,6 71,9 74,5 76,8 113,4 125,0 137,3 141, ,1 53,9 54,3 60,5 62,8 67,9 80,5 66,7 82,7 81,4 91,7 100, ,0 35,9 36,1 38,9 44,6 49,7 49,6 41,7 53,6 59,3 65,2 69, ,2 18,1 16,8 16,7 22,9 25,2 26,9 24,4 30,9 39,6 42,0 43, ,2 9,0 7,3 7,9 7,4 10,8 13,1 17,2 19,4 21,7 26,5 33, ,9 6,3 4,1 3,8 4,9 8,4 11,5 13,4 17,9 21,6 22,1 23, ,6 6,8 6,2 5,8 7,5 9,2 11,9 14,3 18,2 19,6 22,0 23,7 Helsesøstre ,4 41,241,4 41,241,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53, ,4 65,9 69,8 70,7 74,4 72,8 76,5 84,4 83,6 82,0 86,3 90, ,2 52,0 48,9 51,8 54,5 57,8 55,0 60,7 64,6 65,2 63,8 71, ,3 43,3 45,9 48,3 45,5 49,0 50,2 56,5 60,3 57,2 60,1 61, ,7 40,1 41,5 41,6 42,1 42,2 47,5 50,2 51,8 53,7 54,7 54, ,6 38,3 39,6 40,9 41,8 43,8 44,0 46,3 45,8 48,8 50,6 50, ,2 41,6 39,9 39,5 39,7 40,8 43,2 47,1 49,1 48,9 50,1 50, ,9 38,9 40,6 36,5 36,5 38,4 41,0 43,5 46,0 49,0 51,2 51, ,7 39,5 38,5 38,5 39,7 35,6 41,4 43,6 45,2 46,5 47,3 49,7 Tabell 4 Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for eldre og hjemmetjenestene. Årsverk per innbyggere. Fylke Leger per innbyggere ,27,0 7,0 7,1 7,27,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 Østfold ,5 6,2 6,6 6,6 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,9 7,1 7,0 Akershus ,5 6,4 6,1 6,0 6,2 6,5 6,5 6,8 6,9 6,6 6,6 6,8 Oslo ,1 7,1 7,3 7,5 7,5 7,6 7,8 7,4 7,5 7,8 7,8 8,6 Hedmark ,0 7,1 7,2 7,5 7,1 7,3 7,3 7,6 7,8 7,7 7,7 7,9 Oppland ,9 7,8 8,0 8,1 8,2 8,1 8,2 8,6 8,2 8,4 8,3 8,6 Buskerud ,7 7,3 6,9 7,1 7,2 7,3 7,2 7,4 7,4 7,7 7,6 7,6 Vestfold ,4 6,0 6,3 6,2 6,5 6,6 6,5 6,5 7,4 6,4 6,8 7,0 Telemark ,6 6,9 7,2 7,5 7,6 7,7 7,8 7,7 7,8 7,7 7,9 8,1 Aust-Agder ,4 7,4 7,3 7,3 7,9 7,8 8,0 8,5 8,3 8,3 8,4 8,3 Vest-Agder ,4 7,1 7,3 7,7 7,9 8,4 8,5 8,1 8,1 8,1 8,1 8,3 Rogaland ,2 6,0 6,0 6,0 6,1 6,0 6,2 6,3 6,6 6,5 6,6 7,1 Hordaland ,3 6,1 6,4 6,7 7,1 7,0 7,1 7,2 6,9 7,0 7,1 7,2 Sogn og Fjordane ,6 8,2 8,3 8,7 8,4 8,8 8,6 8,5 8,9 8,6 8,7 8,7 Møre og Romsdal ,8 7,6 7,7 7,8 7,8 7,7 7,9 7,9 8,1 8,0 8,2 8,2 Sør-Trøndelag ,2 6,3 6,0 5,8 6,0 6,7 6,9 7,2 6,7 6,9 7,1 7,1 Nord-Trøndelag ,8 7,0 7,4 7,1 6,8 7,4 8,1 8,0 7,9 7,6 7,7 7,5 Nordland ,5 7,8 7,6 7,9 8,0 8,2 8,5 8,5 8,9 8,6 8,9 8,9 Troms ,2 8,6 8,1 8,5 8,1 8,2 9,0 8,4 8,8 8,7 8,5 8,5 Finnmark ,8 11,7 11,2 10,6 10,7 10,8 11,5 11,4 11,3 11,1 10,7 11,6 14 Ukens statistikk nr. 41/

15 Dagens statistikk Kommunehelsetjenesten. Leger, fysioterapeuter og forebyggende tjenester, 1998 Tabell 4 (forts.). Utførte årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten utenfor institusjoner for el Fysioterapeuter per innbyggere. 6,0 6,0 6,0 6,26,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,3 7,4 7,6 Østfold ,6 5,6 5,6 6,0 6,3 6,2 6,4 6,3 6,3 6,6 6,8 6,5 Akershus ,1 7,2 7,0 7,0 7,4 7,6 7,9 7,5 7,7 7,5 7,6 7,9 Oslo ,7 9,5 9,7 9,5 9,8 9,9 9,3 8,9 8,7 9,3 9,2 9,5 Hedmark ,4 6,4 6,5 6,7 6,3 7,2 7,1 7,3 7,6 8,1 8,1 8,1 Oppland ,7 6,7 7,1 7,2 7,2 7,2 7,7 7,8 8,3 8,2 8,7 9,4 Buskerud ,1 7,5 7,7 7,4 8,3 8,6 8,6 8,3 8,8 8,8 9,2 9,1 Vestfold ,8 6,3 6,4 6,8 6,6 6,6 7,2 6,9 6,8 6,9 6,9 7,2 Telemark ,8 4,7 4,5 5,2 5,1 5,3 6,0 6,1 6,0 6,2 6,7 6,9 Aust-Agder ,0 4,7 4,9 5,4 5,8 6,1 6,0 6,6 6,6 6,7 7,0 7,2 Vest-Agder ,6 5,5 5,8 5,8 5,6 6,1 5,8 6,0 6,0 6,0 6,5 6,7 Rogaland ,7 3,9 4,1 4,3 4,5 4,6 4,6 4,7 5,2 5,1 5,7 5,6 Hordaland ,5 5,4 5,5 5,8 5,8 6,1 6,2 6,4 6,8 7,1 7,1 7,5 Sogn og Fjordane ,5 4,3 4,7 4,9 5,5 5,3 5,5 6,3 6,0 6,3 6,7 6,7 Møre og Romsdal ,8 4,9 5,2 5,1 5,7 5,6 5,9 5,7 6,0 6,2 6,8 6,9 Sør-Trøndelag ,2 4,2 4,3 4,6 4,7 4,7 4,9 5,5 5,7 6,0 6,2 6,4 Nord-Trøndelag ,4 4,9 4,5 5,0 5,3 5,4 5,5 5,4 5,6 6,0 6,5 7,0 Nordland ,8 5,0 4,4 4,8 5,0 5,4 5,8 5,9 6,4 10,2 7,0 7,0 Troms ,0 5,9 5,8 5,9 6,5 6,0 7,0 7,3 8,0 7,9 8,2 8,5 Finnmark ,8 4,0 4,8 5,0 5,8 5,6 5,8 6,4 6,3 6,6 7,5 8,0 Jordmødre per fødte ,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 Østfold ,3 8,4 5,4 5,2 6,8 7,6 7,9 12,3 15,7 19,5 22,4 31,1 Akershus ,0 6,5 6,7 5,8 8,2 8,6 10,6 13,9 19,5 25,1 22,0 24,7 Oslo ,5 12,9 8,6 7,9 10,3 12,2 16,4 21,6 23,7 25,4 26,9 25,5 Hedmark ,8 5,3 5,7 6,6 3,1 8,1 12,1 17,1 29,3 36,6 40,4 39,4 Oppland ,7 21,9 16,8 19,2 18,1 30,7 30,5 25,1 37,1 47,9 50,0 59,8 Buskerud ,0 23,3 27,3 29,5 25,5 24,4 27,0 27,9 31,3 36,2 36,9 48,0 Vestfold ,0 14,9 6,9 5,0 5,1 5,1 8,1 9,3 12,9 19,4 19,9 23,7 Telemark ,9 18,2 16,2 20,2 21,1 31,2 38,4 34,9 40,8 44,2 58,1 59,0 Aust-Agder ,6 3,9 3,7 7,8 9,3 13,5 25,0 30,4 33,4 37,9 42,2 38,4 Vest-Agder ,2 5,4 5,6 5,6 9,2 11,7 24,0 20,1 31,0 33,6 38,2 42,2 Rogaland ,7 10,1 11,0 14,1 15,8 16,3 16,9 14,4 27,8 26,9 28,5 29,9 Hordaland ,2 14,5 17,3 16,0 17,8 20,4 23,0 23,3 27,3 33,8 39,1 44,0 Sogn og Fjordane ,6 45,1 65,7 66,7 58,8 65,7 54,1 70,2 87,5 95,7 104,0 118,1 Møre og Romsdal ,4 47,4 46,7 47,2 47,7 48,4 50,0 45,3 68,7 68,7 69,0 71,1 Sør-Trøndelag ,0 15,3 11,4 11,0 13,1 18,2 22,0 18,5 22,1 27,3 34,5 34,9 Nord-Trøndelag ,6 34,0 40,5 34,2 39,9 55,0 57,2 44,2 47,1 55,2 61,7 64,1 Nordland ,1 40,5 40,5 41,6 55,7 64,0 65,6 60,8 62,4 57,3 63,9 70,0 Troms ,8 17,2 16,6 17,3 27,7 30,6 18,7 21,2 19,4 29,6 45,3 59,6 Finnmark ,2 63,3 53,1 62,5 63,3 63,9 98,6 82,0 101,0 80,4 101,3 118,0 Helsesøstre per barn 0-4 år ,4 41,241,4 41,241,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 Østfold ,7 47,1 48,0 48,0 48,1 49,3 49,2 53,3 53,5 53,3 53,4 54,1 Akershus ,2 46,8 48,3 46,7 43,9 42,0 46,3 47,3 50,2 50,7 51,6 51,9 Oslo ,7 35,9 36,8 37,5 38,9 38,7 41,2 44,6 48,3 50,4 51,2 51,7 Hedmark ,7 49,0 46,8 47,9 40,5 40,2 49,0 53,6 62,2 61,5 55,9 58,5 Oppland ,5 47,3 47,2 47,6 48,6 49,8 47,1 46,6 50,9 53,6 58,3 57,4 Buskerud ,7 43,4 42,0 45,0 43,9 46,3 47,4 49,2 54,0 53,8 52,4 51,9 Vestfold ,7 49,7 45,9 31,2 38,9 45,2 45,4 50,6 51,7 52,6 52,5 53,2 Telemark ,8 36,3 43,2 38,5 34,1 33,7 42,4 49,6 55,5 54,2 56,3 56,1 Aust-Agder ,4 45,3 42,1 46,9 49,4 48,2 53,7 48,0 52,4 58,1 59,0 58,1 Vest-Agder ,5 32,0 31,3 33,4 37,0 40,2 39,7 42,9 44,9 45,3 48,7 48,4 Rogaland ,9 29,7 29,8 26,9 29,9 31,1 32,2 37,3 36,2 39,0 41,2 41,9 Hordaland ,1 30,1 28,4 31,4 32,5 35,6 37,9 41,6 41,9 42,8 43,0 46,3 Sogn og Fjordane ,6 42,8 41,9 48,0 43,2 40,7 43,9 46,5 47,6 49,3 55,6 59,1 Møre og Romsdal ,6 38,1 39,9 38,5 40,8 44,2 44,6 49,8 57,0 53,9 54,4 53,9 Sør-Trøndelag ,0 45,7 47,9 46,6 48,0 42,0 48,4 48,2 49,2 47,1 54,3 57,7 Nord-Trøndelag ,1 48,8 42,1 53,1 51,5 53,6 53,3 58,2 56,0 61,6 59,1 58,7 Nordland ,8 43,3 44,7 43,7 45,1 45,3 50,2 55,2 53,3 56,0 59,9 60,8 Troms ,6 55,0 59,4 56,9 55,5 36,2 59,1 61,3 56,6 61,5 63,3 65,6 Finnmark ,7 58,5 61,3 61,5 65,5 59,4 57,8 60,4 54,4 60,5 60,7 76,9 Ukens statistikk nr. 41/ 15

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Campingstatistikk, august Svikt fra utenlandsmarkedet I august var det 1,44 millioner overnattinger ved norske campingplasser. Dette er nesten færre overnattinger enn i august i fjor. Årsaken var svikt i trafikken fra utenlandsmarkedet på 2,8 prosent. Antall overnattinger fra innenlandsmarkedet viste derimot en mindre økning fra august i fjor, med 0,1 prosent. Det var nedgang for flere av de større utenlandsmarkedene spesifisert i statistikken, men det var særlig det tyske markedet som sviktet de norske campingplassene i august. Antall tyske overnattinger ble redusert fra i august 1998 til i august, en nedgang på 8,3 prosent. Også danske overnattinger ble redusert i samme periode, fra til For nederlenderne og svenskene var det imidlertid økning i trafikken fra august i fjor. Antall campingovernattinger fra Nederland økte fra i august 1998 til i august, en økning på 3,2 prosent. Antall svenske overnattinger økte fra i august 1998 til i august, eller med 7,7 prosent. Etter årets åtte første måneder Fra januar til og med august var det en nedgang i totaltrafikken på 1,6 prosent. I de åtte månedene var det i alt 6,42 millioner overnattinger fordelt på 2,05 millioner utenlandske og 4,37 millioner norske. Tilsvarende tall etter åtte måneder i 1998, var 6,52 millioner overnattinger fordelt på 2,17 millioner utenlandske og 4,35 millioner norske. Dette gir en nedgang på 5,8 prosent i utenlandstrafikken, mens trafikken fra innenlandsmarkedet derimot økte med 0,5 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i Tyskerne som vanligvis dominerer utenlandsmarkedet, har hatt en nedgang i trafikken på 7,6 prosent sammenlignet med perioden januar-august Også de andre større utenlandsmarkedene har vist nedgang sammenlignet med denne perioden. Kapasitet Det var 900 åpne campingplasser i august, som hadde en innekapasitet på hytter/rom. Dette var en nedgang på 18 campingplasser og 349 hytter/ rom i forhold til august i fjor. 16 Ukens statistikk nr. 41/