Ukens statistikk september 2000

Transkript

1 Ukens statistikk september Ny statistikk Harmonisert konsumprisindeks for Norge, august Konsumprisindeksen, per 15. august Prisindeks for førstegongsomsetning innanlands, per 15. august Produsentprisindeksen, per 15. august Byggjekostnadsindeks. Røyrleggjararbeid i kontorog forretningsbygg, august Egenbetaling i barnehager. Endringstall, august Campingstatistikk, juli Elektrisitetsstatistikk, juli Hyttegrendstatistikk, juli Kostnadsindeks for lastebiltransport, august Omsetningsstatistikk, olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, mars/april Skatterekneskapsstatistikk, januar-august Utenrikshandelen med varer, august

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Harmonisert konsumprisindeks for Norge, august 2000 Nedgang i harmonisert indeks Den norske harmoniserte konsumprisindeksen var 109,7 i august i år (1996=100). Dette er en nedgang på 0,3 prosent fra foregående måned. Fra august 1999 til august i år økte indeksen med 3,5 prosent etter 3,3 prosent i juli. Lavere priser på klær og skotøy grunnet stor tilbudsaktivitet, billigere bensin og matvarer bidro mest til nedgangen fra juli til august. I motsatt retning trakk økte husleier, hovedsakelig i leiemarkedet, høyere egenbetaling i skolefritidsordningen og for barnehageplass. Tannlegetakstene har også økt siden forrige måling i februar. Se ellers artikkel om konsumprisindeksen for august for flere detaljer. Den harmoniserte konsumprisindeksen for hele EØSområdet viste ingen endring fra juni til juli i år. Derimot økte 12-månedersveksten (endring fra samme måned året før) fra juni til juli i EØS-området fra 2,1 til 2,2 prosent. Landene som inngår i den Europeiske monetære union (EMU) hadde i juli en 12-månedersvekst på 2,4 prosent. I EØS-området varierte 12-månedersveksten i juli fra 5,9 prosent for Irland til 1,0 prosent i Storbritannia. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land 1 Endring i prosent Juni 2000-juli 2000 Juni 1999-juni 2000 Juli 1999-juli 2000 August august 2000 Norge ,5 3,5 3,3 3,5* Island ,7 4,7 5,1 Sverige ,6 1,4 1,3 Danmark ,5 2,9 2,8 Finland ,5 3,1 2,9 Tyskland ,5 2,0 2,0 England ,5 0,8 1,0 EØS ,0 2,1 2,2 EU ,0 2,1 2,2 ØMU ,2 2,4 2,4 USA ,0 3,7 3,5 Japan , Tallene er rettet 11. september 2000, kl Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Ukens statistikk nr. 37/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Konsumprisindeksen, per 15. august 2000 Konsumprisøkning på 3,5 prosent De siste 12 månedene har konsumprisindeksen steget med 3,5 prosent, mot 3,3 prosent i juli. Høyere bo- og transportutgifter samt avgiftsendringer er viktige årsaker til 12-månedersveksten. Konsumprisindeksen falt med 0,1 prosent fra 15. juli til 15. august. Nedgangen skyldes hovedsakelig reduserte priser på bensin, klær og skotøy. Konsumprisindeksen var 105,3 (1998=100) i august i år, mot 101,7 i august i fjor. Prisendring fra juli til august Prisene på bensin falt ytterligere i august med en nedgang på 3,6 prosent. 95 oktan bensin hadde en noe sterkere nedgang enn 98 oktan. Nedgangen skyldes at prisene på de internasjonale råvarebørsene sank kraftig etter at man i juli forventet et fall i de fremtidige oljeprisene. Sommersalget på klær og sko fortsatte, og prisene falt med 2,0 prosent. Prisene på sko sank noe mer enn prisene på klær. Nedgangen var litt lavere i august i år sammenlignet med august i fjor. Samlet sett har prisene på klær og sko falt med knappe 8 prosent i perioden juni til august, noe som omtrent tilsvarer nedgangen under sommersalget i fjor. Matvareprisene sank med 0,7 prosent. Dette skyldes hovedsakelig en sesongmessig nedgang i prisene på grønnsaker som poteter, kål og andre rotvekster. Frisk frukt som pærer, bananer og appelsiner falt også i pris, mens det var en oppgang i prisen på epler. Det ble også registrert en nedgang i prisene for lettmelk og en del kjøttvarer. Husleiene steg samlet sett med 0,7 prosent. Oppgangen fant hovedsakelig sted i leiemarkedet. Prisene på hotellovernattinger tok seg noe opp etter sommertilbud i juli og steg med 6,7 prosent. Tannlegetakster økte med 3,1 prosent siden forrige måling i februar. Egenbetaling i skolefritidsordningen har også hatt prisoppgang i samme periode og barnehagetakstene økte med 1,6 prosent. 12-månedersveksten De siste tolv månedene har konsumprisene steget med 3,5 prosent. Gruppen bolig, lys og brensel medvirker mest med et bidrag på 1,5 prosent til den totale konsumprisveksten.høyere elektrisitetspriser og husleier er forklaringer på dette bidraget. Elektrisitetsprisene er vel 8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. I tillegg har også prisene på parafin og fyringsolje steget kraftig som følge av økningen i råoljeprisen. Samlet sett har flytende brensel steget med knappe 28 prosent de siste tolv månedene. Husleiene har hatt en oppgang på vel 4 prosent. Så langt i år har leieboliger vist en kraftigere husleieøkning enn andelsboliger, og det er husleiene 12-månedersvekst i konsumprisindeksen Prosentvis endring 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Jan.97 Apr.97 Jul.97 Okt.97 Jan.98 Apr.98 Jul.98 Okt.98 Jan.99 Apr.99 Jul.99 Okt.99 Jan.00 Apr.00 Jul månedersvekst i konsumprisindeksen ekskl. energivarer 12-månedersvekst i konsumprisindeksen 4 Ukens statistikk nr. 37/2000

5 Dagens statistikk Konsumprisindeksen, per 15. august 2000 for førkrigsboliger som har steget mest. Boliger i hovedstadsområdet har hatt en noe sterkere husleieøkning enn resten av landet. Også økte priser på tjenester knyttet til vedlikehold av bolig bidrar til økningen i konsumprisindeksen. Gruppen transport er en annen viktig bidragsyter til den totale veksten i konsumprisindeksen. Bidraget fra denne gruppen var i august vel 1 prosent til den totale konsumprisveksten. Til tross for reduserte priser på drivstoff fra juli til august, er prisnivået 11,0 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. Økning i råoljeprisen og justering av bensinavgiften ved årsskiftet er forklaringsfaktorer bak oppgangen. Enkelte transporttjenester har også vist kraftig prisstigning. Prisene på flyreiser har hatt en prisoppgang på knappe 16 prosent, mens passasjertransport på vei har økt med om lag 9 prosent. Dette skyldes først og fremst dyrere flybensin og opphevelse av Konkurransetilsynets regulering av drosjetakster. Prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk har vist en økning på 7,4 prosent det siste året, noe som gir et bidrag på 0,2 prosent til den totale veksten. Oppgangen må sees i sammenheng med avgiftsøkningene ved inngangen til år Tobakksavgiftene økte mer enn avgiftene på alkohol. Dette gjenspeiles også i prisutviklingen, hvor tobakks- og alkoholprisene har hatt økning på henholdsvis 11,3 og 4,1 prosent. Fallende priser på klær, elektriske artikler og teleutstyr og tjenester bidrar til å trekke ned prisveksten. Det er særlig prisene på IT-utstyr og brunevarer som trekker ned. Endring i 12-månedersveksten 12-månedersveksten steg fra 3,3 prosent til 3,5 prosent i august. Økningen skyldes først og fremst endringen i husleier. Fra januar 2000 ble husleiene registrert og innarbeidet i konsumprisindeksen hver måned mot tidligere siste måneden i hvert kvartal. Overgangen medfører at endringene i husleiene innarbeides på et tidligere tidspunkt. 12-månedersveksten i august er derfor preget av at husleiene i august i fjor ikke viste endring. Konsumprisindeksen. Vektandeler 1, august juli 2001 Hotell- og restauranttjenester 4 pst. Utdanning 1 pst. Kultur og fritid 11,7 pst. Post- og teletjenester 2,0 pst. Transport 19,9 pst. Helsepleie 2,5 pst. Andre varer og tjenester 6,0 pst. Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 11,9 pst. Møbler og husholdningsartikler 6,3 pst. Alkoholdrikker og tobakk 2,8 pst. Klær og skotøy 5,8 pst. Bolig, lys og brensel 26,2 pst. 1 Basert på et glidende gjennomsnitt av de tre siste forbruksundersøkelsene. Klær er preget av sesongmessige svingninger i prisene. Fallet i prisene var noe sterkere i august i fjor sammenlignet med august i år, noe som også gir et positivt bidrag til endringen i 12-månedersveksten. Sterkere prisoppgang på enkelte matvarer i august i år sett i forhold til i fjor bidrar også til endringen. Det er særlig prisene på poteter og andre rotgrønnsaker som ble registrert med kraftigere prisfall i august i fjor. I motsatt retning trekker prisnedgangen på bensin fra juli til august i år. I tilsvarende periode i fjor steg bensinprisene med 2,2 prosent. Nye vekter i konsumprisindeksen Vektene i KPI revideres i august hvert år på grunnlag av resultatene fra Statistisk sentralbyrås årlige forbruksundersøkelse. For perioden august 2000 til juli 2001 er vektene basert på forbruksundersøkelsene i 1997, 1998 og Konsumprisindeksen = 100 Indeks August 2000 Juli august 2000 Endring i prosent August Januar-august 1999 august 2000 januar-august 2000 Totalindeks ,3-0,1 3,5 3,0 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ,3-0,4 2,3 1,8 Alkoholdrikker og tobakk ,7-7,4 6,9 Klær og skotøy ,0-2,0-2,4-4,4 Bolig, lys og brensel ,4 0,7 5,6 4,6 Møbler og husholdningsartikler mv ,6-0,4 0,5 0,7 Helsepleie ,9 1,0 3,3 3,4 Transport ,9-0,6 5,4 5,4 Post- og teletjenester ,9 0,1-0,8-4,8 Kultur og fritid ,1-0,1 1,5 1,5 Utdanning ,5-5,3 5,3 Hotell- og restauranttjenester ,4 0,84,4 3,0 Andre varer og tjenester ,3 0,4 3,0 2,5 Ukens statistikk nr. 37/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf , tlf eller tlf Prisindeks for førstegongsomsetning innanlands, per 15. august 2000 Høgare prisar på brenselsstoff Totalindeksen gjekk opp med 0,2 prosent frå juli til august - med høgare prisar på raffinerte oljeprodukt som ein viktig faktor bak utviklinga. 12-månadersendringa i totalindeksen (august 1999-august 2000) blei 4,1 prosent som førre månad. Prisane på brenselsstoff hadde også denne månaden medverka til veksten i totalindeksen. Frå juli til august hadde gruppa brenselsstoff, brenselolje og elektrisk kraft ein auke på 1,0 prosent. Det var først og fremst auke i prisane ved import av raffinerte oljeprodukt som drog opp. 12-månadersendringa i gruppa gjekk likevel ned frå 11,1 til 10,7 prosent. Billigare matvarer Prisane på matvarer fall med 0,8 prosent frå juli til august. Det blei registrert lågare prisar på frukt og grønsaker i heimemarknaden. Også prisane på importerte matvarer viste nedgang. I same periode i fjor gjekk matvareprisane ned med 0,7 prosent. Dette førte til at 12-månadersendringa i år fall frå 0,2 prosent i juli til 0,1 i august. Lågare prisar på varer til konsum Varer til konsum gjekk ned med 0,3 prosent frå juli til august etter ein auke på 0,2 prosent førre periode. 12-månadersendringa i august var 1,9 prosent ned frå 2,2 prosent i juli. For gruppa investeringsvarer auka prisane med 0,2 prosent, svakt opp jamført med juni til juli. 12-månadersendringa var på 1,2 prosent. Prisindeks for førstegongsomsetning innanlands. 1981=100 August 2000 Juli august 2000 Endring i prosent August august 2000 Januar-august januar-august 2000 Totalindeks ,5 0,2 4,1 4,3 Matvarer og levande dyr ,5-0,8 0,1-1,0 Drikkevarer og tobakk ,1-3,5 3,5 Råvarer, ikkje etande, unnateke brenselsstoff ,9-0,1 10,8 7,6 Brenselsstoff, brenselsolje og elektrisk kraft ,8 1,0 10,7 17,4 Dyre- og plantefeitt, voks ,4-1,7-6,7-3,6 Kjemikaliar ,2-0,1 4,5 3,9 Bearbeidde varer ,9 0,5 4,1 2,6 Maskiner og transportmidlar ,6 0,2 1,5 1,3 Ulike ferdigvarer ,4 0,3 2,3 2,7 6 Ukens statistikk nr. 37/2000

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf , tlf eller Produsentprisindeksen, per 15. august 2000 Produsentprisane opp med 0,6 prosent Etter ein svak nedgang førre månad, steig produsentprisindeksen frå juli til august med 0,6 prosent. Den største prisauken kom innan oljeutvinning og bergverksdrift, men òg industrien sine prisar steig. 12-månadsendringa (august august 2000) heldt seg stabil på 6,4 prosent. Prisen på Brent blend steig i august, og etter London Spot Markets (LSM) var den gjennomsnittlege prisauken frå juli til august på 6 prosent (målt i NOK). Dette kjem dels av at den norske krona svekkja seg i høve til dollaren. Rapportar om minkande amerikanske oljelager vert saman med motstridande signal føre OPECmøtet i september trekte fram som moglege årsaker til prisauken. Saman med ein liten auke innan bryting og utvinning av malm, førte dette til at indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift auka med 2,9 prosent frå juli til august. 12-månadsauken gjekk frå 25,6 til 27,4 prosent. Prisauke innan trevarer og treforedling Den største auken i industrien kom i produksjon av trevarer, der auka heimemarknadsprisar førte til at indeksen steig med 1,6 prosent. I gruppa treforedling, grafisk produksjon og forlagsverksemd auka prisane med 0,7 prosent. Her kjem auken hovudsakeleg av høgare eksportprisar. Andre grupper med prisauke var metall, der indeksen steig med 1 prosent, og produksjon av verkstadsprodukt, med ein prisauke på 0,2 prosent. Næringsmiddelprisane noko ned I den største gruppa næringsmiddel, drikkevarer og tobakk gjekk prisane ned med 0,2 prosent. Heile denne prisnedgangen kom på næringsmiddelsida, medan prisane på drikkevarer og tobakk heldt seg stabile. Det var òg ein liten nedgang i gruppa kjemiske produkt, mineralolje,- kol-, gummi- og plastprodukt. Her var nedgangen på 0,1 prosent. Industrien under eitt hadde ein prisauke på 0,3 prosent frå juli til august. Med dette gjekk 12-månadsendringa ned frå 4,8 til 4,5 prosent. Produsentprisindeks. 1981=100 August 2000 Juli august 2000 Endring i prosent August august 2000 Januar-august januar-august 2000 Totalindeks ,7 0,6 6,4 7,4 Oljeutvinning og bergverksdrift ,32,9 27,4 40,7 Industri ,4 0,3 4,5 4,6 Produksjon av næringsmidlar, drikkevarer og tobakksvarer ,2-0,2 1,1 0,1 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer ,4-0,9 0,6 Produksjon av trevarer ,4 1,6 3,5 2,4 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsverksemd ,9 0,7 4,4 4,1 Produksjon av kjemiske produkt, mineralolje-, kol-, gummi- og plastprodukt ,9-0,1 13,4 17,8 Produksjon av mineralske produkt ,3-1,3 1,4 Produksjon av metall ,5 1,0 9,1 9,3 Produksjon av verkstadsprodukt ,9 0,2 2,0 1,6 Ukens statistikk nr. 37/2000 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Byggjekostnadsindeks. Røyrleggjararbeid i kontor- og forretningsbygg, august 2000 Ingen endringar i røyrleggjarkostnadene Dei totale byggjekostnadene for røyrleggjararbeid i kontor- og forretningsbygg var uendra frå juli til august i år. Det var heller ikkje endring i nokon av delindeksane. Frå august i fjor til august i år auka dei totale byggjekostnadene for røyrleggjararbeid i kontor- og forretningsbygg med 6,1 prosent. Kostnadene for sanitærinstallasjonar auka i same periode med 6,2 prosent, mens kostnadene til varmeinstallasjonar steig med 6,1 prosent. Abonnementskort Det blir trykt eit eige månadleg abonnementskort for indeksen. Kortet kan tingast hos Statistisk sentralbyrå, Sal- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger og kostar 270 kroner i året. 8 Ukens statistikk nr. 37/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Egenbetaling i barnehager. Endringstall, august 2000 Økte barnehagesatser Satsene for egenbetaling i barnehager steg i gjennomsnitt med 1,7 prosent fra januar til august i år. Det siste året har satsene økt med 4,3 prosent. Satsene for kommunale og private barnehager har økt likt det siste året. Siden 1995 har økningen i barnehagesatsene vært dobbelt så stor som den generelle prisstigningen. Familier med barn i barnehage på Østlandet har opplevd den klart sterkeste økningen i satsene for kommunale og private barnehager, med en stigning på 2,7 prosent fra januar til august. Den svakeste økningen har familier i Agder/Rogaland og Trøndelag hatt, med en vekst på under 1 prosent. Omtrent 25 prosent av kommunene har endret satsene og over 50 prosent av de private har gjort det samme. De private satsene har økt noe mer enn de kommunale siste halvår. Fra august i fjor til august i år steg barnehagesatsene på landsbasis med 4,3 prosent, noe som er klart lavere enn fjorårsveksten på 6,4 prosent. Selv om veksten er klart lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store regionale forskjeller. Østlandet har opplevd den største økningen med en vekst på 5,6 prosent, mens Agder/ Rogaland har hatt en svak oppjustering med 1,2 prosent. De kommunale og de private barnehagene har økt takstene likt, med 4,5 prosent det siste året. Lavest vekst i Agder/Rogaland Satsene i de kommunale og private barnehagene har samlet sett økt med om lag 24 prosent fra 1995 og fram til i dag. Økningen har vært dobbelt så stor som stigningen i konsumprisindeksen, som i samme periode har økt med 11,9 prosent. Det er Østlandsområdet som har vist den sterkeste veksten i denne femårsperioden med en økning på rundt 27 prosent, etterfulgt av Trøndelagsfylkene som har hatt en litt sterkere vekst enn landsgjennomsnittet. Agder/Rogalandsfylkene har hatt den desidert laveste veksten med under 19 prosent. Tidlig på 1990-tallet lå prisnivået i Agder/Rogaland over prisnivået i Trøndelagsfylkene, men etter utviklingen i spesielt andre halvdel av 1990-tallet har dette jevnet seg mer ut. Satsene for kommunale barnehage har steget noe mer enn de private i denne femårsperioden. Statistikken er en delundersøkelse til konsumprisindeksen og utgis to ganger i året. Barnehagesatser. Endring i prosent Januar 2000/ August 2000 Januar 1999/ August 1999 August 1999/ August 2000 August 1998/ August 1999 August 1995/ August 2000 Kommunale og private barnehager Hele landet ,7 1,9 4,3 6,4 24,2 Østlandet ,7 2,3 5,6 7,6 27,1 Agder/Rogaland ,6 1,5 1,2 3,5 18,6 Vestlandet ,5 1,4 3,8 5,5 24,1 Trøndelag ,8 1,2 4,4 6,3 24,5 Nord-Norge ,8 2,7 4,4 7,8 22,3 Kommunale barnehager Hele landet ,7 1,6 4,5 6,1 26,7 Private barnehager Hele landet ,9 3,3 4,5 7,3 24,4 1 Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. 2 Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. 3 Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ukens statistikk nr. 37/2000 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Campingstatistikk, juli færre overnattinger Det var overnattinger ved campingplassene i juli i år. Dette var færre overnattinger enn i juli i Det var nedgang i trafikken fra innenlandsmarkedet på 3,4 prosent, mens nedgangen i trafikken fra utenlandsmarkedet var på 1,4 prosent. Av de store utenlandsmarkedene var det Nederland og Danmark som viste størst økning med 7,4 og 6,9 prosent. Størst prosentvis nedgang hadde Sverige med 16,4 prosent. Hittil i år Til og med juli i år har det vært 4,976 millioner overnattinger ved campingplassene. Dette er det samme som tilsvarende periode i fjor. Det har vært en svak økning i innenlandsmarkedet, mens utenlandsmarkedet har hatt en tilsvarende nedgang. Redusert kapasitet I juli 2000 var det 908 åpne camping som hadde Tilsvarende tall for juli 1999 var 916 og Tabell 1 Camping. camping, etter måned og fylke I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hele landet Hele landet Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Ts Finnmark Ukens statistikk nr. 37/2000

11 Dagens statistikk Campingstatistikk, juli 2000 Tabell 2 Camping. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. Juli 2000 I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Europa ellers Hele landet Hele landet Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Ts Finnmark Andre land Tabell 3 Camping. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. Januar-juli 2000 I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Europa ellers Hele landet Hele landet Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Ts Finnmark Andre land Ukens statistikk nr. 37/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Elektrisitetsstatistikk, juli 2000 Fortsatt høg el-produksjon Produksjonen av elektrisk kraft var GWh i juli. Dette er det høgaste nivået på produksjonen som er målt for denne månaden, 8,5 prosent høgare enn den tidlegare rekorden frå Forbruket av elkraft var GWh. Produksjon, forbruk og eksportoverskot av elektrisk kraft i juli GWh GWh Produksjon, forbruk og eksportoverskot av elektrisk kraft per månad. GWh GWh Total produksjon Brutto forbruk Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Jan. Juli 1996 Total produksjon Jan Juli Eksportoverskot Eksportoverskot Jan Juli Brutto forbruk Jan Juli Jan Juli Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) For sjette månaden på rad har det vore rekordhøg produksjon av elektrisk kraft. Auka i elproduksjonen for dei fire fylka som produserer mest elkraft (Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland), var 5,2 prosent samanlikna med juli i fjor. Produksjonen av elkraft i dei fire fylka utgjer om lag 47,9 prosent av total elproduksjon. Produksjonen av elektrisk kraft dei første sju månadene av året var GWh. Auken er på 19,6 prosent samanlikna med tilsvarande periode i Dei siste 12 månadene er det produsert GWh. Dette er ein auke på 12,4 prosent samanlikna med tilsvarande 12-månadsperiode i fjor. Fyllingsgrada i vassmagasina var i midten av juli, måndagen i veke 29, 86,8 prosent av total vassmagasinkapasitet. Det er 0,4 prosentpoeng høgare enn for tilsvarande veke i fjor, og er 8,3 prosentpoeng høgare enn medianen for veke 29 i perioden Forbruket av elektrisk kraft i juli var rekordhøgt med GWh. Dette er ein auke på 7,0 prosent saman likna med same månad i fjor og er 4,7 prosent høgare enn den tidlegare rekorden for månaden. Elforbruket i kraftintensiv industri var i juli GWh. Hittil i år er forbruket av elektrisk kraft GWh, som er ein auke på 3,7 prosent samanlikna med same periode i fjor. Forbruket av elkraft dei siste 12 månadene var GWh. Rekordhøgt eksportoverskot Noreg eksporterte GWh elektrisk kraft i juli, og dette er rekord for denne månaden. Med ein import av elkraft i juli som utgjorde 64 GWh og som låg på et middelnivå, ga dette eit rekordhøgt eksportoverskot på GWh. Verdien av eksportoverskotet i juli er på 103,5 millioner kroner. Eksporten av elektrisk kraft er størst til Sverige med GWh, medan eksporten av elkraft til Danmark var 500 GWh. Utvekslinga av elektrisk kraft for dei fyrste sju månadene i år viser eit eksportoverskot på GWh, mot eit importoverskot på 742 GWh i tilsvarande periode i Ukens statistikk nr. 37/2000

13 Dagens statistikk Elektrisitetsstatistikk, juli 2000 Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. Gwh. Førebelse tal August 1998 t.o.m. juli Målt hos mottakaren. 2 Unnateke tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tolvmånadsperiodar Januar-Juli Juli August 1999 t.o.m. juli 2000 Endring i prosent Endring i prosent Østfold , , Akershus , , Oslo , ,4 3 5 Hedmark , , Oppland , , Buskerud , , Vestfold , ,5 1 - Telemark , , Aust-Agder , , Vest-Agder , , Rogaland , , Hordaland , , Sogn og Fjordane , , Møre og Romsdal , , Sør-Trøndelag , , Nord-Trøndelag , , Nordland , , Ts , , Finnmark , , Svalbard , ,93 3 Total produksjon , , Vasskraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innanlands , , Forbruk 1 i kraftintensiv industri , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringar , , Prod. av aluminium og andre metall , , Ukens statistikk nr. 37/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hyttegrendstatistikk, juli 2000 Stadig flere velger hytter Norske hyttegrender hadde overnattinger i juli i år. Dette var en oppgang på 5,8 prosent sammenlignet med juli i fjor. Innenlandstrafikken økte med snaut 2 prosent, og utenlandstrafikken økte med nesten 9,7 prosent. Av de store utenlandsmarkedene viste alle, unntatt Sverige, en økning i trafikken i juli 2000 sammenlignet med samme måned i Nedgangen fra Sverige var på noe over 17 prosent. Hittil i år har det vært trafikkøkning sammenlignet med perioden januar-juli i fjor. Både innenlands- og utenlandsmarkedet viste økning i trafikken med henholdsvis 4,3 og 8,8 prosent. De to store utenlandsmarkedene, Danmark og Tyskland, som i denne perioden av året dekket noe over 72 prosent av den samlede utenlandstrafikken til norske hyttegrender, viste begge vekst i trafikken sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Noe økning i kapasiteten Det var 193 åpne hyttegrender i juli 2000, med en kapasitet på Tilsvarende tall for juli 1999 var 183 hyttegrender, med en kapasitet på Tabell 1 Hyttegrender. bedrifter, etter måned og fylke I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hele landet Hele landet Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Ts Ukens statistikk nr. 37/2000

15 Dagens statistikk Hyttegrendstatistikk, juli 2000 Tabell 2 Hyttegrender. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. Juli 2000 I alt Norge Utlandet Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Europa ellers Hele landet Hele landet Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Ts Andre land Tabell 3 Hyttegrender. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og fylke. Januar-juli 2000 I alt Norge Utlandet Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Europa ellers Hele landet Hele landet Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Ts Andre land Ukens statistikk nr. 37/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kostnadsindeks for lastebiltransport, august 2000 Liten eller ingen kostnadsøkning Totalkostnadsindeksen var uforandret for tømmertransport, trekkbiltransport og tankbiltransport uten henger fra juli til august. Øvrige kjøretøygrupper hadde en kostnadsvekst på 0,1 prosent i perioden. Den gjennomsnittlige kostnadsveksten for alle kjøretøygruppene var på 0,1 prosent. De siste 12 måneder har stigningen i totalkostnadsindeksen vært på 5,7 prosent. Den største kostnadsøkningen hadde anleggstransport m/henger med 6,6 prosent. Renovasjonstransport har hatt den laveste stigningen med 4,6 prosent. Liten nedgang i dieselprisene Drivstoffindeksen viser en nedgang på 0,1 prosent fra juli til august. I løpet av de siste 12 månedene har drivstoffkostnadene økt med 14,8 prosent. Drivstoffindeksen er den samme for alle gruppene, men inngår med ulik vekt i de enkelte totalindeksene. Svak økning i administrasjonskostnadene Administrasjonskostnadsindeksen gikk i gjennomsnitt opp med 0,2 prosent fra juli til august. Stigningen skyldes i hovedsak økte leiekostnader. Den gjennomsnittlige økningen i administrasjonskostnadene har det siste året vært på 3,0 prosent. Fortsatt vekst i kapitalkostnadene Den gjennomsnittlige oppgangen i kapitalkostnadsindeksen siste måned var på 0,3 prosent. Den største økningen hadde langtransport med 0,4 prosent. For de øvrige kjøretøygruppene var økningen på henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent. Denne delkostnadsindeksen består av avskrivninger, rentekostnader og vektårsavgift/årsavgift. Stigningen i indeksen skyldtes økte rentekostnader. Hittil i år har den gjennomsnittlige økningen i kapitalkostnadsindeksen vært på 5,6 prosent. Den største økningen har anleggstransport med henger hatt med 8,3 prosent, mens tankbil med henger hadde den laveste kostnadsveksten med 3,1 prosent. Ingen endring for øvrige delkostnadsindekser De øvrige delkostnadsindeksene viste ingen endring sist måned. I løpet av det siste året har det derimot vært en økning i alle delkostnadsindeksene for samtlige kjøretøygrupper. Den største veksten har det vært i drivstoffindeksen med 14,8 prosent i gjennomsnitt for kjøretøygruppene. Forsikringsindeksen hadde også en sterk stigning på 12,8 prosent i gjennomsnitt. Den laveste økningen har dekkindeksen hatt med i gjennomsnitt 0,6 prosent. 16 Ukens statistikk nr. 37/2000

17 Dagens statistikk Kostnadsindeks for lastebiltransport, august 2000 Tabell 1 Totalkostnadsindekser for lastebiltransport. Januar 1998-august 2000 Periode Tømmertransport, 3-akslet bil med henger Trekkbil med semitrailer, 3-akslet bil med henger Tankbil, 3-akslet bil uten henger Tankbil, 3-akslet bil med henger Renovasjonsbil, 2-akslet bil 1998 Januar 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar 99,8 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars 99,7 99,8 99,8 99,9 99,9 April 100,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Mai 100,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Juni 103,4 103,8 103,8 103,5 105,4 Juli 103,4 103,9 103,8 103,7 105,8 August 104,7 105,2 105,4 105,1 107,3 September 106,0 107,0 107,1 107,4 110,0 Oktober 106,0 107,1 107,5 108,2 110,1 November 105,9 107,0 107,4 108,1 110,1 Desember 105,9 106,9 107,3 108,0 110, Januar 106,2 107,1 107,3 107,9 109,8 Februar 105,9 106,8 107,1 107,6 109,5 Mars 105,7 106,3 106,6 106,9 108,9 April 106,9 107,3 107,6 107,9 109,8 Mai 107,4 108,0 108,4 108,6 110,7 Juni 106,9 107,5 107,9 108,0 110,1 Juli 107,7 108,3 108,7 108,9 110,8 August 108,2 108,6 109,1 109,2 110,8 September 107,5 107,6 108,1 107,8 109,4 Oktober 108,2 109,0 108,9 109,5 110,2 November 109,2 109,9 109,6 110,5 110,6 Desember 110,4 111,1 110,8 111,7 111, Januar 112,7 112,9 112,6 113,6 112,5 Februar 112,7 112,7 112,5 113,4 112,5 Mars 113,1 113,1 113,0 113,8 112,9 April 112,8 112,9 112,5 113,5 112,7 Mai 113,2 113,3 112,9 114,0 113,3 Juni 114,8 115,0 114,6 115,4 115,2 Juli 115,0 115,3 114,9 115,6 115,8 August 115,0 115,3 114,9 115,7 115,9 Nærtransport, 2-akslet bil Kranbil, 3-akslet bil Anleggstransport, 3-akslet bil uten henger Anleggstransport, 3-akslet bil med henger Langtransport, 3-akslet bil med henger 1998 Januar 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar 100,0 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars 99,9 99,8 99,8 99,8 99,8 April 100,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Mai 100,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Juni 104,6 104,4 104,7 104,0 103,0 Juli 104,7 104,6 104,9 104,1 103,3 August 106,2 106,3 106,2 105,4 104,6 September 107,5 108,3 108,1 106,7 107,0 Oktober 107,5 108,3 108,1 106,7 107,0 November 107,5 108,2 108,1 106,6 106,9 Desember 107,5 108,3 108,1 106,5 106, Januar 107,4 108,0 108,0 106,7 106,9 Februar 107,3 107,8 107,6 106,4 106,5 Mars 106,9 107,4 107,1 106,0 105,8 April 107,8 108,3 107,8 106,8 107,0 Mai 108,5 109,1 108,5 107,4 107,8 Juni 108,1 108,6 108,0 106,9 107,2 Juli 108,7 109,4 108,6 107,5 108,1 August 109,0 109,6 108,8 107,9 108,5 September 108,2 108,4 107,7 107,2 107,1 Oktober 108,8 109,2 108,6 107,9 108,6 November 109,4 109,9 109,2 108,6 109,4 Desember 110,2 110,9 110,1 109,6 110, Januar 111,6 112,3 111,7 111,4 112,5 Februar 111,5 112,2 111,6 111,4 112,3 Mars 111,7 112,7 112,0 111,8 112,6 April 111,5 112,6 112,1 111,8 112,3 Mai 111,8 112,9 112,4 112,1 112,7 Juni 113,7 114,6 114,2 113,7 114,5 Juli 114,0 115,2 115,1 114,9 115,0 August 114,1 115,3 115,2 115,0 115,1 Ukens statistikk nr. 37/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Omsetningsstatistikk, olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, mars/april 2000 Energivarer gir høy omsetning Bedrifter innenfor olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning omsatte for nesten 148 milliarder kroner i 2. termin. Dette er en økning på vel 24 prosent fra samme periode i fjor. Særlig produsenter av energivarer har høy omsetning. Omsetningen innenfor olje- og gassutvinning var på vel 60 milliarder kroner, mot 29 milliarder året før. Den kraftige økningen skyldes hovedsakelig den langt høyere råoljeprisen i år sammenlignet med 2. termin i fjor. Samtidig var også produksjonen av olje og gass høyere - om lag 12 prosent høyere i mars og 5 prosent høyere i april. Siden årsskiftet har råoljeprisen (Brent Blend) økt jevnt. Gjennomsnittsprisen for et fat råolje var 230 kroner i mars - en økning på om lag 140 prosent. I april falt råoljeprisen til om lag 194 kroner per fat. Noe lavere var omsetningen for tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Også tradisjonell eksportrettet industri hadde omsetningsvekst. Metallindustri omsatte for 8 milliarder kroner - en oppgang på vel 26 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Kjemisk industri hadde en sterk økning - opp nesten 28 prosent. I disse næringene styres omsetningen mye av prisutviklingen. Produsentprisindeksen viser til oppgang både for metaller og kjemiske råvarer. Sterkest oppgang hadde ikke-jernholdige metaller, slik som aluminium, men også gruppen jern, stål og ferrolegeringer steg i pris. Prisen på aluminium har økt med om lag 21 prosent fra 2. termin i fjor til i år, og gjennomsnittsprisen var i overkant av kroner per tonn. Industrien Høy omsetning for innsatsvareproduserende bedrifter bidro til å dempe nedgangen i den samlede omsetningen i industrien. Nedgangen i industrien var på 4,5 prosent, og omsetningen var i overkant av 74 milliarder kroner. Imidlertid var antall virkedager færre i 2. termin i år enn på samme tid i fjor. To færre salgsdager i mars og april i år, tilsier en omsetning som er snaut 5 prosent lavere. En lavere omsetning speiler ikke nødvendigvis en lavere aktivitet, men like gjerne en variasjon i antall virkedager mellom sammenligningspunktene. Slike forhold vil også kunne påvirke endringstall i enkeltsektorer i industrien. Omsetningen av nærings- og nytelsesmidler falt med snaut 7 prosent fra 2. termin i fjor, og var i 2. termin 2000 på vel 17 milliarder kroner. Lavere omsetning av fisk og fiskevarer bidro sterkt til fallet, mens kjøtt og kjøttvarer trekker omsetningen opp. Omsetningen fra bygging av oljeplattformer er fortsatt lav. I 2. termin var omsetningen i overkant av 3 milliarder kroner - et fall på vel 50 prosent. Utviklingen innenfor plattformindustrien har også sterk innvirkning på omsetningen av investeringsvarer. Også annen tradisjonell verkstedindustri, blant annet metallvareindustri og maskinindustrien, omsatte mindre enn på samme tid i fjor. Nedgangen innenfor metallvareindustrien var om lag 11 prosent, mens maskinindustrien lå vel 19 prosent under nivået. 18 Ukens statistikk nr. 37/2000