Ukens statistikk april 2000

Transkript

1 Ukens statistikk april Ny statistikk Byggekostnadsindeks, boliger, mars Harmonisert konsumprisindeks for Norge, mars Konsumprisindeksen, per 15. mars Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. mars Produsentprisindeksen, per 15. mars Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar Prisindeks, nye eneboliger, 4. kvartal Utdanningsstatistikk. Lærlinger og avlagte fagprøver, Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, mars Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 4. kvartal Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 3. kvartal Utanrikshandel med IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi)-varer, Barnehager. Foreløpige tall, Elektrisitetsstatistikk, februar Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. oktober Befolkningsstatistikk. Utanlandske statsborgarar, 1. januar Kostnadsindeks for lastebiltransport, mars Skatterekneskapsstatistikk, januar-mars

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Byggekostnadsindeks, boliger, mars 2000 Byggekostnadene opp 3,2 prosent Fra mars 1999 til mars 2000 økte byggekostnadene for boliger totalt med 3,2 prosent. Materialkostnadene steg med 2,7 prosent i samme periode. Forskjellene mellom enebolig og boligblokk var små. Kostnadene til elektrikere og rørleggere steg mest. I løpet av det siste året økte delindeksen for elektrikerarbeid med 7,6 prosent for enebolig og 7,3 prosent for boligblokk. Delindeksen for rørleggerarbeid steg med henholdsvis 6,4 og 6,1 prosent for enebolig og boligblokk. Dette er vesentlig mer enn de andre delindeksene, som har steget med mellom 2 og 3 prosent. Fra februar til mars 2000 gikk byggekostnadene totalt opp med 0,3 prosent. Materialkostnadene økte også med 0,3 prosent i denne perioden. I tillegg til økte materialkostnader ble lønnsstatistikk for 4. kvartal 1999 tatt inn i byggekostnadsindeksen for mars. Kostnadene til rørleggerarbeid steg mest fra februar til mars 2000, med henholdsvis 1,2 og 1,5 prosent for enebolig og boligblokk. Byggekostnadsindeks for boliger. Januar 2000=100 Endring i prosent Mars 2000 Februarmars Mars mars 2000 Boliger i alt ,7 0,3 3,2 Boliger i alt, materialer ,9 0,3 2,7 Enebolig av tre ,70,3 3,2 Enebolig av tre, materialer ,9 0,3 2,8 Enebolig av tre, rørleggerarbeid 103,5 1,2 6,4 Enebolig av tre, rørleggerarbeid, materialer ,6 1,9 7,6 Enebolig av tre, elektrikerarbeid 101,3 0,4 7,6 Enebolig av tre, elektrikerarbeid, materialer ,70,1 8,3 Boligblokk ,8 0,4 3,3 Boligblokk, materialer ,1 0,4 2,9 Boligblokk, rørleggerarbeid ,2 1,0 6,1 Boligblokk, rørleggerarbeid, materialer ,1 1,5 7,0 Boligblokk, elektrikerarbeid ,1 0,4 7,3 Boligblokk, elektrikerarbeid, materialer ,4 0,1 8,0 1 Byggekostnadsindeks for boliger i alt er en sammenveid indeks av enebolig av tre og boligblokk. Ukens statistikk nr. 15/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Harmonisert konsumprisindeks for Norge, mars 2000 Harmonisert konsumprisindeks opp 2,6 prosent For mars 2000 var den harmoniserte konsumprisindeksen 109,3 (1996=100), en økning på 0,3 prosent fra foregående måned. Fra mars i fjor til mars i år (12-månedersveksten) økte indeksen med 2,6 prosent, mot 2,9 prosent i februar. Høyere priser på bensin, fyringsolje og husleier samt en svak økning i prisene på klær og sko bidro til oppgangen fra februar til mars. Lavere elektrisitetspriser trakk i motsatt retning. Totalindeksen for EØS-området var 105,4 i februar Dette er en økning på 0,4 prosent fra januar. 12-månedersveksten i februar var 1,9 prosent. Landene som omfattes av den europeiske monetære union (EMU) hadde en totalindeks på 105,2 i februar, med en oppgang på 0,4 prosent fra sist måned. 12-månedersveksten var på 2,0 prosent. Økte priser på tjenester og bolig, lys og brensel Generelt for EØS-området synes høyere råoljepriser å ha bidratt til vekst i transportprisene på 5,4 prosent de siste 12 månedene. Også prisene for utdanningstjenester har steget i EØS-landene. Totalt hadde gruppen en oppgang på 3,7 prosent. Indeksen for bolig, lys og brensel økte med 3,6 prosent i samme periode. Lavere priser på kommunikasjon og klær og skotøy Prisene på kommunikasjon falt i hele EØS-området og er redusert med 3,6 prosent de siste 12 månedene. Det er i hovedsak lavere priser på teletjenester som bidrar til denne nedgangen. Prisene på klær og skotøy gikk samlet sett ned med 0,5 prosent i EØS-området, men her er det store forskjeller mellom de enkelte land. I Danmark og Storbritannia falt prisene på klær og sko med henholdsvis 8,2 og 6,0 prosent mens i Italia og Spania steg prisene med 2,2 og 2,1 prosent. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Desember 1999-januar 2000 Januar 2000-februar 2000 Endring i prosent Januar 1999-januar 2000 Februar 1999-februar 2000 Mars 1999-mars 2000 Norge ,4 0,5 2,6 2,9 2,6* Sverige ,6 0,5 1,0 1,4 Danmark ,1 0,5 2,8 2,8 Finland ,1 0,8 2,3 2,7 Tyskland ,4 0,4 1,9 2,1 Storbritannia ,0 0,4 0,8 1,0 EU ,1 0,4 1,8 1,9 ØMU ,1 0,4 1,9 2,0 USA ,3 0,6 2,7 3,2 Japan Ukens statistikk nr. 15/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Konsumprisindeksen, per 15. mars 2000 Store endringer i energiprisene Konsumprisindeksen steg med 0,1 prosent fra 15. februar til 15. mars Økte priser på bensin og flytende brenselsprodukter var den viktigste årsaken til veksten i konsumprisene, mens en nedgang i elektrisitetsprisene trakk i motsatt retning. De siste 12 månedene steg konsumprisindeksen med 2,5 prosent, mot 3,2 prosent i februar. Prisene på petroleumsprodukter viste en kraftig oppgang fra februar til mars. Prisen på 95 oktan bensin steg med 6,3 prosent fra forrige måned. Dette kan ses i sammenheng med en oppgang i spotprisen på bensin på internasjonale råvarebørser. Fyringsoljer og parafin steg samlet sett med 11,2 prosent i samme periode. Fall i elektrisitetspriser Reduserte priser på elektrisitet var den største bidragsyteren til å begrense prisveksten i forhold til forrige måned. Prisen på elektrisitet inkludert avgifter og nettleie falt med 8,1 prosent fra februar til mars. Prisreduksjonen på elektrisitet i samme periode i fjor var 3,6 prosent. Til tross for et kraftigere prisfall i år, var prisnivået på elektrisitet i mars 2000, i overkant av 2 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Prisvekst siste 12 måneder Fra mars i fjor til mars i år økte konsumprisindeksen med 2,5 prosent. Viktige faktorer bak utviklingen er en kraftig prisøkning på energiprodukter som bensin, fyringsolje og parafin. I motsatt retning trekker prisfall på klær, teletjenester og audiovisuelt utstyr, tre produktområder som er kjennetegnet ved fallende priser gjennom flere år. For klær er forklaringen en gradvis senkning av tollsatsene, og en markert økning i importen fra land med lave arbeidskraftkostnader gjennom de siste årene. Den sterke konkurransen mellom de store kleskjedene bidrar sannsynligvis også til lavere prisnivå på klær. Nedgangen i 12-månedersveksten fra 3,2 prosent i februar til 2,5 prosent i mars kan i all hovedsak forklares av den sterke nedgangen på elektrisitet, hyppigere målinger av prisendringer i husleier (se nedenfor) og utviklingen i prisene på klær. Husleie Husleiene for andelsboliger og leieboliger viste en oppgang på 0,3 prosent fra februar til mars. Fra januar 2000 er husleieundersøkelsen utført månedlig mot tidligere siste måned i hvert kvartal. I første kvartal i år steg husleiene med 1,7 prosent i forhold til foregående kvartal. Til sammenligning var veksten i samme periode i fjor 2,0 prosent, og denne oppgangen ble på grunn av kvartalsvise målinger først registrert i mars De siste 12 månedene har husleiene steget med om lag 3 prosent. I januar og februar i år var 12-månedersveksten rundt 5 prosent. Konsumprisindeksen. 1998=100 Indeks Mars 2000 Endring i prosent Februar-mars 2000 Mars 1999-mars 2000 Januar-mars januar-mars 2000 Totalindeks ,7 0,1 2,5 2,9 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ,4 0,4 2,4 1,8 Alkoholdrikker og tobakk ,7 0,4 7,0 6,5 Klær og skotøy ,9 1,3-7,5-4,4 Bolig, lys og brensel ,2-0,9 3,6 4,6 Møbler og husholdningsartikler mv ,3 0,2 1,0 1,0 Helsepleie ,9-3,3 3,7 Transport ,8 1,3 5,6 4,5 Post- og teletjenester ,3 - -8,2-8,3 Kultur og fritid ,3 0,1 1,4 1,8 Utdanning ,5-5,3 5,3 Hotell- og restauranttjenester ,5-0,2 2,2 2,5 Andre varer og tjenester ,8 0,6 2,1 2,2 Ukens statistikk nr. 15/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. mars 2000 Dyrere brenselsstoffer Totalindeksen steg med 0,8 prosent fra februar til mars. Alle gruppene viste oppgang unntatt drikkevarer og tobakk, som var uendret. Størst positiv innflytelse hadde brenselsstoffer, enkelte råvarer og gruppen for bearbeidede varer. 12-månedersveksten var på 5 prosent, en oppgang fra 4,6 prosent i forrige måned. Også denne måneden er det brenselsstoffer, som for eksempel bensin og fyringsolje, som har hatt det tyngste bidraget til totalindeksen. Det er en oppgang både på hjemmemarkedet og på importmarkedet. Råoljeprisen øker denne måneden med 2,7 prosent, noe som er relativt moderat i forhold til tidligere. Forrige måned, derimot, var oppgangen i råoljeprisen sterkere, og det er muligens effektene fra denne oppgangen vi ser igjen i de raffinerte oljeproduktene nå. Alt i alt økte prisene i denne gruppen med 1,8 prosent, noe mindre enn forrige måneds økning på 2,3 prosent. Veksten i forhold til samme periode i fjor var 24,6 prosent, etter 25,6 prosent i forrige måned. Økte priser på enkelte råvarer og bearbeidede varer For ikke-spiselige råvarer var det en relativt kraftig prisvekst fra forrige måned på 3,2 prosent. Her var det stein og malm som sto for prisøkningen. Dette økte 12-månedersendringen fra 3,3 til 5,6 prosent. Prisene i gruppen bearbeidede varer, hovedsakelig gruppert etter materiale, steg med 0,6 prosent. Det var spesielt enkelte ikke-jernholdige metallvarer på importmarkedet som hadde prisøkning. 12-månedersveksten for gruppen gikk fra 1,3 prosent i februar til 1,9 prosent denne måneden. Gruppert etter anvendelse Veksten i indeksen denne gangen er i stor grad påvirket av økte priser på konsumvarer. Konsumgruppen økte med 0,5 prosent fra forrige måned. 12-månedersveksten endte dermed på 2,3 prosent. Investeringsvarene gikk opp med 0,2 prosent mens 12-månedersveksten her var 0,6 prosent, etter 0,5 prosent forrige måned. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 Mars 2000 Februar mars 2000 Endring i prosent Mars mars 2000 Januar-mars januar-mars Totalindeks ,2 0,8 5,0 4,6 Matvarer og levende dyr ,3 0,4-1,6-1,7 Drikkevarer og tobakk ,3-3,7 3,6 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer ,6 3,2 5,6 4,1 Brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft ,1 1,8 24,624,1 Dyre- og plantefett, voks ,3 0,3-1,8-2,4 Kjemikalier ,7 1,1 3,4 2,8 Bearbeidede varer ,1 0,61,9 1,4 Maskiner og transportmidler ,1 0,1 1,1 1,1 Forskjellige ferdigvarer ,4 0,4 3,2 3,0 6 Ukens statistikk nr. 15/2000

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produsentprisindeksen, per 15. mars 2000 Fortsatt økte priser på oljeprodukter De raffinerte oljeproduktene steg kraftig i pris fra februar til mars. På spotmarkedet i London steg for eksempel blyfri bensin med om lag 15 prosent målt i norske kroner, mens tung fyringsolje steg med drøyt 14 prosent. Industrien sine priser økte med 0,8 prosent fra februar til mars, noe sterkere enn forrige måneds 0,7 prosent. Årsaken er en kraftig prisvekst i raffinerte oljeprodukt som bensin, fyringsoljer og lignende. Det kan virke som om økningen skyldes veksten i råoljeprisen forrige måned da prisen på Brent Blend steg med drøyt 11 prosent. Industriprisene ellers hadde også en økning. Sterkest bidrag til totalindeksen hadde prisene på metaller og verkstedprodukter. Råoljeprisen Brent Blend hadde en moderat oppgang på 2,7 prosent målt i kroner fra forrige måned. En viktig årsak til denne økningen er kursoppgangen (NOK/USD) på over 2 prosent råoljeprisen målt i dollar økte kun med 0,5 prosent. En annen viktig forklaringsfaktor er de spekulasjonene som har florert angående OPECs mulige produksjonsøkninger Periodetall Veksten fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000 var 7,9 prosent. Dette er betydelig sterkere enn for 4. kvartal 1998 til 1999, som viste en vekst på 5,7 prosent. Det er prisveksten i raffinerte oljeprodukter og metaller som er de viktigste bidragsyterne til dette. I motsatt retning trekker næringsmidler, drikkevarer og tobakk. Ser vi spesielt på metallene er det særlig de ikke-jernholdige som har hatt en kraftig prisvekst. Spotprisene Aluminium og nikkel. Prisutvikling siden Januar 1999= Jan. 98 April 98 Juli 98 Okt. 98 Aluminium Jan. 99 April 99 Juli 99 Nikkel Okt. 99 Jan. 00 for nikkel (tatt fra spotmarkedet i London) er fordoblet både i perioden 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999, og i perioden 1. kvartal 1999 til 1. kvartal Veksten var henholdsvis 107 og 116 prosent. For aluminium er veksten fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal prosent, og for 1. kvartal 1999 til 1. kvartal prosent. Andre metaller har også en slik prisprofil. Produsentprisindeks. 1981=100 Mars 2000 Februar mars 2000 Endring i prosent Mars mars 2000 Januar-mars januar-mars Totalindeks ,2 0,9 8,4 7,9 Oljeutvinning og bergverksdrift ,8 1,8 51,1 52,4 Industri ,9 0,8 5,1 4,5 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer ,2 0,1-0,4-0,6 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer ,8 0,1 0,6 0,4 Produksjon av trevarer ,3 0,1 2,0 2,0 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet ,1 0,7 5,0 4,3 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter ,4 3,5 22,1 19,5 Produksjon av mineralske produkter ,8 0,5 1,3 1,5 Produksjon av metaller ,8 0,6 9,2 8,2 Produksjon av verkstedprodukter ,5 0,4 1,6 1,3 Ukens statistikk nr. 15/2000 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: Kirsten Enger tlf tlf Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 2000 Folketalet auka med Ved årsskiftet var det busette her i landet. Folketalet auka med , eller 0,7 prosent, i Det er den største veksten i folketalet som er registrert sidan første halvdel av 1950-talet. Det var det store innflyttingsoverskotet frå utlandet på som førte til den store folketilveksten. Ved årsskiftet var 38 prosent av dei busette gifte personar, mot 47 prosent 1. januar På 21 år vart talet på gifte redusert med heile I fjor stansa denne utviklinga opp og snudde til ein svak auke. Ugifte (aldri gifte) utgjorde 48 prosent, og dei før gifte (enkjer/enkjemenn, separerte og skilde) 14 prosent. Personar med annan sivilstand - registrerte, separerte, skilde og attlevande partnarar - utgjorde 0,4 promille av folketalet. Kvar femte person er under 15 år 20 prosent av dei busette her i landet er under 15 år. Rogaland er det fylket som har flest i denne aldersgruppa, nær 23 prosent. Deretter kjem Akershus og Vest-Agder med 22 prosent. Færrast under 15 år, 17 prosent, har Oslo. Flest eldre i Hedmark og Oppland Nærare 14 prosent av folkemengda i landet er i alderen 67 år og over. Flest eldre er det i Hedmark og Oppland med rundt 17 prosent. Deretter kjem Telemark (16 prosent) og Sogn og Fjordane (15 prosent). Det er dei same fylka som har flest i aldersgruppa 80 år og over, men her har Sogn og Fjordane aller flest rekna i prosent. Folkemengde, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 2000 Menn Ugifte Gifte år Kvinner Før gifte (inkl. separerte) Færrast i alderen 67 år og over, rundt 11,5 prosent, er det i Akershus, Rogaland og Finnmark. Gifte menn og kvinner Gifte menn Gifte kvinner 8 Ukens statistikk nr. 15/2000

9 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 2000 Dei 20 kommunane som hadde størst vekst 1 i folketalet i Prosent Kommune Prosent 0618 Hemsedal , Bokn , Utsira , Nannestad , Eide , Os , Våler , Rennesøy , Hof , Ullensaker , Eidsberg , Bygland , Hægebostad , Grong , Iveland , Fet , Vang , Fedje , Kvitsøy , Søgne ,5 1 I nokre kommunar, særleg dei minste, kan stor vekst skuldast at kommunen har asylmottak. Dei 20 kommunane som hadde størst reduksjon i folketalet i Prosent Kommune Prosent 2027 Unjarga - Nesseby , Værøy , Flatanger , Træna , Vardø , Hasvik , Solund , Sørfold , Ibestad , Gáivuotna - Kåfjord , Tustna , Tydal , Roan , Tysfjord , Ballangen , Mosvik , Halsa , Dyrøy , Hyllestad , Verran ,0 Tabell 1 Folkemengd etter sivilstand, kjønn og alder. 1. januar 2000 Kjønn og alder I alt Ugifte Gifte Sivilstand Enkjer/ enkjemenn Separerte Skilde Annan sivilstand 1 Begge kjønn Ukens statistikk nr. 15/2000 9

10 Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 2000 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Folkemengd etter sivilstand, kjønn og alder. 1. januar 2000 Sivilstand Kjønn og alder I alt Enkjer/ Annan Ugifte Gifte Separerte Skilde enkjemenn sivilstand 1 Menn Kvinner Omfattar registrerte partnarar (1 006 menn og 579 kvinner), 94 separerte (50 menn og 44 kvinner), 90 skilde (47 menn og 43 kvinner) og 19 attlevande partnarar (18 menn og 1 kvinne). 10 Ukens statistikk nr. 15/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks, nye eneboliger, 4. kvartal 1999 Nye eneboliger dyrere Prisene på nye eneboliger steg i gjennomsnitt med 7,7 prosent fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal Fra 3. til 4. kvartal 1999 økte prisene med 1,0 prosent. Korrigert for sesongvariasjoner er prisstigningen 1,7 prosent. Prisene på brukte eneboliger steg mer enn prisene på nye eneboliger fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal Prisindeks for bruktbolig viser at prisene på brukte eneboliger i denne perioden økte med 13,4 prosent. Konsumprisindeksen viser til sammenligning at den generelle prisstigningen var på 2,7 prosent. Prisindeks for nye eneboliger. Sesongjustert. 1989= kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv. 99 Ukens statistikk nr. 15/

12 Prisindeks, nye eneboliger, 4. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Prisindeks for nye eneboliger. 1989=100 År og kvartal Indeks Endring i prosent fra foregående år/ samme kvartal året før , ,8-3, ,1-2, ,0-0, ,4-2, ,5 4, ,3 8, ,6 5, ,4 4, ,6 9, ,9 9,1 Sesongjustert kvartal ,3-3,7 95,0 2. kvartal ,1-4,4 93,6 3. kvartal ,1-2,0 93,8 4. kvartal ,1-1,5 94, kvartal ,0-1,4 93,7 2. kvartal ,8 0,7 94,3 3. kvartal ,7 0,6 94,3 4. kvartal ,7-0,4 93, kvartal ,4-2,8 91,1 2. kvartal ,6-3,4 91,1 3. kvartal ,1-2,7 91,6 4. kvartal ,3-2,6 91, kvartal ,7 3,7 94,3 2. kvartal ,3 2,9 93,7 3. kvartal ,8 5,1 96,3 4. kvartal ,3 6,6 97, kvartal ,8 6,5 100,3 2. kvartal ,0 10,3 103,3 3. kvartal ,0 7,4 103,5 4. kvartal ,5 8,4 106, kvartal ,1 8,3 108,6 2. kvartal ,1 4,9 108,3 3. kvartal ,7 4,5 108,3 4. kvartal ,3 2,7 108, kvartal ,4 1,2 109,9 2. kvartal ,6 3,2 111,7 3. kvartal ,9 5,7 114,6 4. kvartal ,8 7,8 117, kvartal ,0 7,9 118,6 2. kvartal ,0 8,4 121,0 3. kvartal ,8 10,4 126,4 4. kvartal ,6 9,3 128, kvartal ,6 10,7 131,3 2. kvartal ,5 11,1 134,4 3. kvartal ,1 7,3 135,7 4.kvartal ,4 7,7 138,0 12 Ukens statistikk nr. 15/2000

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utdanningsstatistikk. Lærlinger og avlagte fagprøver. Foreløpige tall, 1999 Færre nye lærlinger Høsten 1999 var det registrert nye lærlinger mot i 1998, en nedgang på 7 prosent. Det var færre menn som inngikk lærekontrakt, mens tallet på kvinner blant de nye lærlingene var stabilt. Utviklingen i antall nye lærlinger varierte en god del fra fylke til fylke. Størst nedgang fra 1998 til 1999 var det i Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland med 22 prosent. I Vestfold ble det derimot inngått 17 prosent flere nye lærekontrakter. Kvinnene utgjorde 33 prosent av de nye lærlingene i 1999 mot 31 prosent året før. Det var imidlertid visse regionale forskjeller. I Nordland, Hedmark og Oslo var om lag 36 prosent av de nye lærlingene kvinner, i Buskerud bare 28 prosent. Størst nedgang i lærlingtallet i Nordland, Oslo og Rogaland Høsten 1999 var det registrert totalt lærlinger. Dette var en nedgang på 3 prosent fra I Nordland var nedgangen 9 prosent, i Oslo og Rogaland 8 prosent. Det var imidlertid en vekst i antall lærlinger i Vestfold og Oppland med 4 prosent og i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag med henholdsvis 3 og 2 prosent. Om lag 54 prosent av alle lærlinger var under 20 år, 2 prosent flere enn i Aldersfordelingen på lærlingene varierte mye fra fylke til fylke. Mens bare 40 prosent av lærlingene i Vestfold og Finnmark var under 20 år, var tilsvarende prosentandel for Østfold og Rogaland 60. Flest lærlinger på mekaniske fag og elektrofag Studieretningene for mekaniske fag og elektrofag hadde henholdsvis 22 og 19 prosent av det totale lærlingtallet høsten Det var også mange lærlinger innenfor studieretningene for byggfag, helse- og sosialfag og hotell- og næringsmiddelfag. Alle disse studieretningene hadde over 10 prosent av lærlingtallet. Endringen i antallet lærlinger utviklet seg forskjellig på de enkelte studieretninger fra 1998 til Tallet på lærlinger på studieretning for elektrofag økte fra til 6 010, noe som tilsvarer 8 prosent. På studieretningen for mekaniske fag gikk antallet lærlinger ned fra til 6 853, en nedgang på 3 prosent. Størst prosentvis økning hadde imidlertid studieretning for allmenne, administrative og økonomiske fag og studieretning for formgivingsfag med henholdsvis 16 og 12 prosent, mens den prosentvise nedgangen var størst på studieretningen for helse- og sosialfag med 4 prosent. Mange fagprøver i helse- og sosialfag, mest stryk i formgivingsfag I perioden 1. oktober 1998 til 30. september 1999 var det i alt kandidater som avla en fagprøve. Flest fagprøver ble avlagt i studieretning for helse- og sosialfag. Disse utgjorde om lag 16 prosent av det totale antall avlagte fagprøver. Også innen studieretning for mekaniske fag ble det avlagt mange fagprøver. Litt under 7 prosent av kandidatene som gikk opp til fagprøve i 1999 strøk. Andel kandidater som ikke besto fagprøven varierte mye mellom studieretningene. På studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag strøk 2 prosent av kandidatene, mens 12 prosent strøk på studieretning for formgivingsfag. Strykprosenten var også over 10 prosent på studieretningene for hotell- og næringsmiddelfag og trearbeidsfag. Ukens statistikk nr. 15/

14 Utdanningsstatistikk. Lærlinger og avlagte fagprøver. Foreløpige tall, 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Lærlinger, etter kjønn og studieretning. Foreløpige tall. 1. oktober 1999 Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentandel kvinner , , , , ,9 Alle studieretninger 1999 Allmenne, økonomiske og administrative fag ,4 Helse- og sosialfag ,5 Naturbruk ,2 Formgivingsfag ,3 Hotell- og næringsmiddelfag ,4 Byggfag ,3 Tekniske byggfag ,8 Elektrofag ,9 Mekaniske fag ,3 Kjemi- og prosessfag ,4 Trearbeidsfag ,4 Ufordelt ,1 1 Omfatter lærlinger i gammel ordning (før Reform 94). 14 Ukens statistikk nr. 15/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, mars 2000 Rørleggerkostnadene opp 1,1 prosent De totale byggekostnadene for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg steg med 1,1 prosent fra februar til mars i år. Kostnadene for sanitærinstallasjoner og varmeinstallasjoner økte i samme periode med henholdsvis 1,2 og 1,0 prosent. Fra mars i fjor til mars i år steg de totale byggekostnadene for rørleggerarbeid med 6,0 prosent, mens sanitærinstallasjoner og varmeinstallasjoner økte med henholdsvis 6,1 og 5,9 prosent. Abonnementskort Det blir trykket et eget månedlig abonnementskort for indeksen. Kortet kan bestilles hos Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger og koster 270 kroner i året. Ukens statistikk nr. 15/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 4. kvartal 1999 Økt aktivitet for norske lastebiler utenlands Både transportarbeidet, transportert mengde og kjørte kilometer gikk opp i 1999 i forhold til Transportarbeidet for norskregistrerte godsbiler i utenlandstransport utgjorde nærmere 3,2 milliarder tonnkilometer i Dette var 5,7 prosent mer enn året før. Det ble transportert nesten 4 millioner tonn gods i 1999, dette utgjorde en økning på 1,4 prosent i forhold til i Den totale kjørelengden med og uten last i forbindelse med utenlandskjøring, var på vel 200 millioner kilometer i 1999, en økning på hele 8,8 prosent i forhold til året før. Det samlede transportarbeidet for norskregistrerte biler var 15,7 milliarder tonnkilometer i Utenlandstransportene utgjorde dermed 20,3 prosent av de norske bilenes samlede transportarbeid. Målt etter trans-portmengde er bildet helt annerledes, siden utenlandsturene er betydelig lengre enn turene som kjøres innenlands. Den veide gjennomsnittlige transportlengden per tonn var i 1999 hele 799,2 km for utenlandstrans-portene, mens den var 51,9 kilometer for de innenlandske godstransportene. De korte turene innenlands førte til at utenlandstransportens andel av den totale transportmengden var på kun 1,6 prosent i fjor. Transportarbeidet som ble utført på turer fra og til Norge gikk i perioden 1998 til 1999 opp med henholdsvis 5,5 prosent og 4,6 prosent. Tredjelandskjøringen utgjorde 77,3 millioner tonnkilometer i 1999, en oppgang på 5,2 prosent fra Kabotasjetransportene Andel av samlet transportmengde fraktet og transportarbeid utført med norske biler i innenlands- og utenlandstrafikk Prosent Prosent Transportmengde Utenlandstrafikk Transportarbeid Innenlandstrafikk Transportarbeid utført i alt og på turer til Norge og fra Norge Millioner tonnkilometer Millioner tonnkilometer Fra Norge Inklusiv kabotasje og tredjelandstransport. Til Norge 1998 I alt hadde en markant økning fra 6,5 millioner tonnkilometer i 1998 til 24,4 millioner tonnkilometer i I 1999 transporterte norskregistrerte lastebiler mer gods til Norge enn fra Norge. Det ble transportert 2 millioner tonn til Norge og 1,8 millioner tonn fra Norge i den gjeldende perioden. Dette utgjorde henholdsvis en oppgang på 7,7 prosent og en nedgang på 6,4 prosent fra 1998 til Det ble også fraktet mer gods mellom to utland (tredjelandskjøring) og innenfor et annet land (kabotasjekjøring) i 1999 enn i Biler i tredjelandstransport fraktet vel tonn gods, eller 1,9 prosent av den samlede transportmengden ved de internasjonale transportene i Redusert godstransport til Sverige Hovedtyngden av varetransportene går fortsatt til og fra Sverige. Det er likevel den reduserte godstransporten til Sverige som hovedsakelig trekker ned den totale transportmengden fra Norge. Mengden transportert fra Norge til Sverige gikk ned med drøyt tonn fra 1998 til året etter. Denne reduserte transportmengden førte til at andelen av det eksporterte godset som ble transportert fra Norge til Sverige gikk ned fra 56,9 prosent i 1998 til 50,6 prosent i Den totale 16 Ukens statistikk nr. 15/2000

17 Dagens statistikk Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 4. kvartal 1999 transportmengden fraktet til og fra Sverige gikk fra 1998 til 1999 ned med tonn. Disse transportene utgjorde dermed 56,8 prosent av det importerte og eksporterte godset transportert med norskregistrerte godsbiler i Transport av stykkgods, metallprodukter og andre varer sto for 51,1 prosent av det samlede transportarbeidet med norske biler i utenlandstransport i I 1998 var andelen 50,4 prosent. Det var også disse vareslagene det ble transportert mest av utenlands i Det ble transportert absolutt mest av vareslagene grus, sand med videre innenlands i 1999, men disse vareslagene utgjorde bare 4,6 prosent av den samlede transportmengden til og fra Norge i perioden. Hovedtall for 4. kvartal 1999 Det ble totalt fraktet vel 1 million tonn gods i 4. kvartal Dette er en reduksjon på 3,1 prosent i forhold til 4. kvartal året før. Omfanget av de lange turene økte i gjeldende periode, slik at transportarbeidet likevel gikk opp med 6 prosent til 859,4 millioner tonnkilometer. Norskregistrerte biler fraktet 0,46 millioner tonn gods fra Norge til utlandet i 4. kvartal Dette er en reduksjon på 11,3 prosent i forhold til samme periode året før. Den totale kjørelengden i Norge og utlandet i forbindelse med utenlandsturen, var på vel 52 millioner kilometer i 4. kvartal Andelen kjørte kilometer uten last i perioden var på 13,1 prosent. Tabell 1 Transportytelser 1 for godsbiler med nyttelast 3,5 tonn og over. Kvartal Kjøretøykilometer I alt Km kjørt i Norge Med last Antall sendinger I alt Med last Transportmengde i alt Transportarbeid Vekt per sending Gjennomsnittlig transportlengde per tonn Tomkjørings prosent I alt Kapsitetsutnytting Med last Korrigert for volumgods Korrigert for volumgods Mill. km tonn Mill. tonnkm Tonn Km Prosent , , , , , , kvartal , ,3 812, kvartal , ,5 712, kvartal , ,8 781, kvartal , ,1 854, , , , kvartal , ,2 859, kvartal , ,0 652, kvartal , ,9 680, kvartal , ,0 810, ,1 41,6 177,1 368,0 279, , ,0 14,2 799,2 11,9 58,9 63,4 64, kvartal ,2 10,3 44,4 95,0 70, ,1 781,7 15,4 717,1 11,6 59,1 63,6 64, kvartal ,0 10,1 44,8 92,7 74,1 903,4 783,1 12,2 866,8 10,4 59,8 65,7 64, kvartal ,8 10,2 42,7 86,7 64,0 954,5 749,9 14,9 785,6 12,6 57,7 61,0 63, kvartal ,1 10,9 45,3 93,6 70, ,4 859,4 14,5 839,7 13,1 58,9 63,2 65,1 70 Ukens statistikk nr. 15/

18 Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 4. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Internasjonale transporter. Transportmengde. Kvartal tonn I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring , , ,6 17,6 34,4 1. kvartal ,0 477,3 463,3 3,8 15,6 2. kvartal ,4 456,2 417,9 5,8 5,5 3. kvartal ,5 511,7 429,9 4,8 7,1 4. kvartal ,0 488,1 495,5 3,2 6, , , ,1 36,0 91,2 1. kvartal ,2 530,6 482,8 14,4 23,4 2. kvartal ,5 495,4 492,3 7,6 17,2 3. kvartal ,8 485,2 396,5 7,2 18,9 4. kvartal ,2 482,2 509,5 6,8 31, , , ,5 40,1 61,6 1. kvartal ,0 514,2 459,9 18,4 11,5 2. kvartal ,0 499,9 411,5 8,8 15,8 3. kvartal ,9 414,3 488,1 4,6 11,9 4. kvartal ,0 522,2 503,0 8,3 22, , , ,8 64,2 74,1 1. kvartal ,1 472,5 572,3 14,1 31,1 2. kvartal ,4 436,4 434,9 19,8 12,3 3. kvartal ,5 453,9 472,4 13,1 15,2 4. kvartal ,4 463,4 527,3 17,1 15,5 Tabell 3 Internasjonale transporter. Transportarbeid. Kvartal. Mill. tonnkm I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring , , ,6 3,6 36, , , ,1 7,9 83,7 1. kvartal ,6 458,2 335,2 2,2 17,0 2. kvartal ,3 388,8 306,3 1,2 16,0 3. kvartal ,3 427,2 322,5 2,8 28,8 4. kvartal ,9 445,2 386,1 1,7 21, , , ,6 6,5 73,5 1. kvartal ,0 473,9 361,5 2,2 21,4 2. kvartal ,7 354,5 280,5 0,9 16,8 3. kvartal ,5 339,7 324,6 0,8 15,3 4. kvartal ,4 435,9 352,0 2,6 20, , , ,5 24,4 77,3 1. kvartal ,7 392,5 357,7 2,9 28,6 2. kvartal ,1 431,8 327,3 12,9 11,2 3. kvartal ,9 406,5 319,9 2,7 20,9 4. kvartal ,4 462,0 374,7 6,0 16,7 18 Ukens statistikk nr. 15/2000