Ukens statistikk februar 2000

Transkript

1 Ukens statistikk februar Ny statistikk Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 3. kvartal Kostnadsindeks for lastebiltransport, januar Skatteregnskapsstatistikk, januar Utenrikshandelen med varer, januar Befolkningstal i tettstader, Bygg og anlegg, strukturstatistikk, Tidsbruksundersøkelse Hurtigruten Bergen-Kirkenes, 4. kvartal Anmeldte lovbrudd, Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. januar 2000 og endringene i 4. kvartal Varehandel, strukturstatistikk, Elgjakt, Ordrestatistikk. Industri, 4. kvartal Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, strukturstatistikk, Sjøfart, kysttrafikk og tjenester tilknyttet transport, strukturstatistikk, 1996 og

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 3. kvartal 1999 Økt transport ut av landet Transportmengden og transportarbeidet utført på turer fra Norge økte i 3. kvartal 1999 i forhold til 3. kvartal Godsmengden som ble transportert og transportarbeidet utført på turer til Norge gikk derimot litt ned. Det samlede transportarbeidet utgjorde 749,9 millioner tonnkilometer i 3. kvartal Dette er en økning på 10,2 prosent sammenlignet med 3. kvartal Tallene omfatter både transitt- og tredjelandstrafikk samt kabotasje. Gods eksportert og importert av norskregistrerte godsbiler. 3. kvartal Andre land Antall tonnkilometer ved transporter fra Norge gikk opp med 19,7 prosent i 3. kvartal 1999 i forhold til samme periode året før. Transportarbeidet inn til landet gikk derimot ned med 1,4 prosent. Denne nedgangen har først og fremst sammenheng med at transportarbeidet i samband med import fra Sverige ble redusert med 22,4 prosent. I 3. kvartal 1999 hadde transportene fra Sverige en andel på 37,9 prosent av det totale transportarbeidet som ble fraktet til Norge, mot 48,1 i 3. kvartal EU-land Av den totale transporterte mengden på tonn i 3. kvartal 1999, ble tonn transportert fra Norge og tonn transportert til Norge. Kabotasje- og tredjelandskjøring utgjorde tonn, eller litt under 3 prosent. Selv om de norskregistrerte godsbilene har transportert mindre gods fra Norge enn til Norge, har de utført mer transportarbeid. Dette kommer av at godset ble fraktet lengre ved eksport enn ved import. Transportarbeid utført med norske biler til/fra Norge og Sverige. 3. kvartal Millioner tonnkilometer Millioner tonnkilometer kv kv kv kv Fra Norge Til Norge Til Sverige Fra Sverige 0 3. kv kv kv kv Transporten av varer til og fra EU-land har gått litt opp i 3. kvartal 1999 i forhold til 3. kvartal Det ble fraktet tonn gods til og fra disse landene i 3. kvartal 1999 mot tonn i 3. kvartal Andelen av det totale godset som ble transportert av norske lastebiler til og fra EU-land har likevel gått tilbake fra henholdsvis 97,3 prosent i 3. kvartal 1998 til 95,4 prosent i 3. kvartal Medregnet transporter innenlands, fraktet norske lastebiler 68,2 millioner tonn gods i 3. kvartal Dette er 2,3 prosent mer enn i tilsvarende kvartal året før. Utenlandstransporten sin andel av den totale transportmengden utgjorde 1,4 prosent. Den totale kjørelengden med og uten last i forbindelse med utenlandskjøringen var på 48,8 millioner kilometer i 3. kvartal Dette er en oppgang på 10,9 prosent sammenlignet med samme periode året før. Av dette ble 10,2 millioner kilometer, eller 20,9 prosent, kjørt i Norge i forbindelse med utenlandsturen. Andelen kjørte kilometer uten last var 12,6 prosent. Ukens statistikk nr. 7/2000 3

4 Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 3. kvartal 1999 Dagens statistikk Kapasitetsutnyttingen på turer med last var 63,4 prosent i 3. kvartal Ved vurdering av kapasitetsutnytting må det tas hensyn til at utnyttingsgraden for en del varer begrenses av volum og ikke av vekt. Dersom det korrigeres for volumgods, øker kapasitetsutnyttingen med 3,7 prosentpoeng til 67,1 prosent. Tabell 1 Transportytelser 1 for godsbiler med nyttelast 3,5 tonn og over. Kvartal Kjøretøykilometer I alt Km kjørt i Norge Med last Antall sendinger I alt Med last I alt Vekt per sending Transportmengde Transportarbeid Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn Tomkjørings prosent I alt Kapsitetsutnytting Korrigert for volumgods Med last Korrigert for volumgods Mill. km Mill. tonnkm Tonn Km Prosent tonn , , , , , , kvartal , ,3 812, kvartal , ,5 712, kvartal , ,8 781, kvartal , ,1 854, , , , kvartal , ,2 859, kvartal , ,0 652, kvartal , ,9 680, kvartal , ,0 810, kvartal ,2 10,3 44,4 95,0 70, ,1 781,7 15,4 717,1 11,6 59,1 63,6 64,7 69,6 2. kvartal ,0 10,1 44,8 92,7 74,1 903,4 783,1 12,2 866,8 10,4 59,8 65,7 64,7 70,9 3. kvartal ,8 10,2 42,7 86,7 64,0 954,5 749,9 14,9 785,6 12,6 57,7 61,0 63,4 67,1 Tabell 2 Internasjonale transporter. Transportmengde. Kvartal tonn I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring , , ,6 17,6 34,4 1. kvartal ,0 477,3 463,3 3,8 15,6 2. kvartal ,4 456,2 417,9 5,8 5,5 3. kvartal ,5 511,7 429,9 4,8 7,1 4. kvartal ,0 488,1 495,5 3,2 6, , , ,1 36,0 91,2 1. kvartal ,2 530,6 482,8 14,4 23,4 2. kvartal ,5 495,4 492,3 7,6 17,2 3. kvartal ,8 485,2 396,5 7,2 18,9 4. kvartal ,2 482,2 509,5 6,8 31, , , ,5 40,1 61,6 1. kvartal ,0 514,2 459,9 18,4 11,5 2. kvartal ,0 499,9 411,5 8,8 15,8 3. kvartal ,9 414,3 488,1 4,6 11,9 4. kvartal ,0 522,2 503,0 8,3 22, kvartal ,1 472,5 572,3 14,1 31,1 2. kvartal ,4 436,4 434,9 19,8 12,3 3. kvartal ,5 453,9 472,4 13,1 15,2 4 Ukens statistikk nr. 7/2000

5 Dagens statistikk Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 3. kvartal 1999 Tabell 3 Internasjonale transporter. Transportarbeid. Kvartal. Mill. tonnkm I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring , , ,6 3,6 36, , , ,1 7,9 83,7 1. kvartal ,6 458,2 335,2 2,2 17,0 2. kvartal ,3 388,8 306,3 1,2 16,0 3. kvartal ,3 427,2 322,5 2,8 28,8 4. kvartal ,9 445,2 386,1 1,7 21, , , ,6 6,5 73,5 1. kvartal ,0 473,9 361,5 2,2 21,4 2. kvartal ,7 354,5 280,5 0,9 16,8 3. kvartal ,5 339,7 324,6 0,8 15,3 4. kvartal ,4 435,9 352,0 2,6 20, kvartal ,7 392,5 357,7 2,9 28,6 2. kvartal ,1 431,8 327,3 12,9 11,2 3. kvartal ,9 406,5 319,9 2,7 20,9 Ukens statistikk nr. 7/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kostnadsindeks for lastebiltransport, januar 2000 Tømmertransport mest opp Det var økte kostnader for alle kjøretøygrupper fra desember til januar. I gjennomsnitt økte totalkostnadsindeksen med 1,5 prosent, og tømmertransporten steg mest. De siste 12 måneder har totalkostnadsindeksene hatt en gjennomsnittlig økning på 4,5 prosent. Fra desember til januar hadde tømmertransport sterkest kostnadsvekst med en økning på 2,1 prosent. Totalkostnadsindeksen for denne kjøretøygruppen har de siste 12 måneder økt med 6,1 prosent. I gjennomsnitt økte totalkostnadsindeksene i samme periode med 4,5 prosent. Økte dieselpriser i januar bidro til en økning i drivstoffindeksen på 7,0 prosent i januar. Økte dieselavgifter ved årsskiftet forklarer mye av denne økningen. Siden januar i fjor har drivstoffindeksen økt med 23,6 prosent. Drivstoffindeksen er den samme for alle gruppene, men den inngår med ulik vekt i de enkelte totalindeksene. Størst vektandel har den i totalkostnadsindeksen for tømmertransport. Dette forklarer også i hovedsak hvorfor denne kjøretøygruppen har størst vekst i totalkostnadsindeksen. Forsikringsindeksene hadde en gjennomsnittlig økning på 3,4 prosent i januar. Fra januar i fjor til januar i år var det her en gjennomsnittlig økning blant kjøretøygruppene på 10,4 prosent. Delkostnadsindeksene for reparasjon og vedlikehold gikk i gjennomsnitt opp med 1,2 prosent fra desember til januar. De siste 12 måneder var det en gjennomsnittlig vekst blant kjøretøygruppene på 4,7 prosent. Det var en reduksjon i delkostnadsindeksene for ferge og bom på gjennomsnittlig 0,4 prosent sist måned. Siden januar i fjor har denne delkostnadskomponenten likevel hatt en økning på 6,3 prosent. Fra desember til januar hadde kapitalkostnadsindeksene en gjennomsnittlig vekst blant kjøretøygruppene på 0,1 prosent. I den samme perioden hadde administrasjonskostnadsindeksene en gjennomsnittlig vekst på 0,4 prosent. De øvrige delkostnadsindeksene viste liten eller ingen endring sist måned. For de som er interessert i vektfordelingen mellom kostnadskomponentene innenfor de enkelte gruppene, viser vi til særskilt tabell publisert i Ukens statistikk nr. 14/98. 6 Ukens statistikk nr. 7/2000

7 Dagens statistikk Kostnadsindeks for lastebiltransport, januar 2000 Tabell 1 Totalkostnadsindekser for lastebiltransport. Januar 1998-desember 1999 Periode Tømmertransport, 3-akslet bil med henger Trekkbil med semitrailer, 3-akslet bil med henger Tankbil, 3-akslet bil uten henger Tankbil, 3-akslet bil med henger Renovasjonsbil, 2-akslet bil 1998 Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,8 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,7 99,8 99,8 99,9 99,9 April ,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Mai ,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Juni ,4 103,8 103,8 103,5 105,4 Juli ,4 103,9 103,8 103,7 105,8 August ,7 105,2 105,4 105,1 107,3 September ,0 107,0 107,1 107,4 110,0 Oktober ,0 107,1 107,5 108,2 110,1 November ,9 107,0 107,4 108,1 110,1 Desember ,9 106,9 107,3 108,0 110, Januar ,2 107,1 107,3 107,9 109,8 Februar ,9 106,8 107,1 107,6 109,5 Mars ,7 106,3 106,6 106,9 108,9 April ,9 107,3 107,6 107,9 109,8 Mai ,4 108,0 108,4 108,6 110,7 Juni ,9 107,5 107,9 108,0 110,1 Juli ,7 108,3 108,7 108,9 110,8 August ,2 108,6 109,1 109,2 110,8 September ,5 107,6 108,1 107,8 109,4 Oktober ,2 109,0 108,9 109,5 110,2 November ,2 109,9 109,6 110,5 110,6 Desember ,4 111,1 110,8 111,7 111, Januar ,7 112,9 112,6 113,6 112,5 Anleggstransport, Anleggstransport, Langtransport, Nærtransport, Kranbil, 3-akslet bil 3-akslet bil 3-akslet bil 3-akslet bil 2-akslet bil uten henger med henger med henger 1998 Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,0 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,9 99,8 99,8 99,8 99,8 April ,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Mai ,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Juni ,6 104,4 104,7 104,0 103,0 Juli ,7 104,6 104,9 104,1 103,3 August ,2 106,3 106,2 105,4 104,6 September ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 Oktober ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 November ,5 108,2 108,1 106,6 106,9 Desember ,5 108,3 108,1 106,5 106, Januar ,4 108,0 108,0 106,7 106,9 Februar ,3 107,8 107,6 106,4 106,5 Mars ,9 107,4 107,1 106,0 105,8 April ,8 108,3 107,8 106,8 107,0 Mai ,5 109,1 108,5 107,4 107,8 Juni ,1 108,6 108,0 106,9 107,2 Juli ,7 109,4 108,6 107,5 108,1 August ,0 109,6 108,8 107,9 108,5 September ,2 108,4 107,7 107,2 107,1 Oktober ,8 109,2 108,6 107,9 108,6 November ,4 109,9 109,2 108,6 109,4 Desember ,2 110,9 110,1 109,6 110, Januar ,6 112,3 111,7 111,4 112,5 Ukens statistikk nr. 7/2000 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Skatteregnskapsstatistikk, januar 2000 Innbetalt skatt økte med 3 prosent For januar 2000 er det i alt innbetalt 37,4 milliarder kroner i skatt. Dette er en økning på 3 prosent i forhold til samme periode foregående år. Fra og med april 1999 har Skattedirektoratet fordelt skatten for Oslo på kommune og fylkeskommune. Kommuneforvaltningen samlet har en vekst i skatteinngangen på 7,6 prosent i forhold til samme periode foregående år. I forbindelse med løpende inntektsutjevning som er innført fra og med januar 2000 vil innbetalt og fordelt skatt hver måned inngå i beregningsgrunnlaget for utregning av rammeoverføringene til kommunene. Informasjon om befolkningstall for de ulike kommuner per 1. januar 1999 finnes i tabell 44 på vår webside: Tabell 1 Skatteregnskapsstatistikk. Innbetalt og fordelt skatt, etter ordning og art. Januar 1998, 1999 og Millioner kroner Endring i prosent Fordelte skatter , , ,0 12,3 3,0 Ordinær skatt på formue og inntekt, stat , , ,0 6,6 6,7 Ordinær skatt på oljeutvinning ,0 11,0 118,0-523,1 924,0 Særskatt på oljeutvinning , ,0 Fellesskatt til staten , , ,0 28,9-6,1 Fylkesskatt (inkl. Oslo) , , ,0 6,5 26,5 Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune , , ,0 2,6-0,4 Medlemsavgift til folketrygden , , ,0 11,3-0,3 Arbeidsgiveravgift , , ,0 14,3 4,5 Skatt på utbytte til utlandske aksjonærer ,0 15,0 23,0-80,5 55,2 Forskottsordningen medregnet arbeidsgiveravgift , , ,0 12,2 2,4 Ordinær skatt på formue og inntekt, stat , , ,0 6,5 6,0 Fellesskatt til staten , , ,0 28,6-8,5 Fylkesskatt (inkl. Oslo) , , ,0 6,5 27,0 Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune , , ,0 2,8 - Medlemsavgift til folketrygden , , ,0 11,3-0,3 Arbeidsgiveravgift, fellesinnkrevingen , , ,0 14,3 4,5 Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer ,0 15,0 23,0-80,5 55,2 Etterskottsordningen ,0 207,0 435,0 34,1 109,4 Ordinær skatt på formue og inntekt, stat ,0 1,0 14,0 501,9 650,5 Ordinær skatt på oljeutvinning ,0 11,0 118,0-523,1 924,0 Særskatt på oljeutvinning , ,0 Fellesskatt til staten ,0 162,0 310,0 44,7 91,3 Fylkesskatt (inkl. Oslo) ,0 9,0-2,0 1,2-129,1 Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune... 35,0 22,0-5,0-37,7-124,5 Etterlignet skatt og skatt av gevinst ved salg av aksjer mv : : Ordinær skatt på formue og inntekt, stat : : Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune : : Medlemsavgift til folketrygden : : Rente- og innfordringsutgifter mv ,0 21,0 16,0 : : Ordinær skatt på formue og inntekt, stat ,0 1,0 0,0 : : Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune... 7,0 6,0 5,0 : : Medlemsavgift, folketrygden ,0 5,0 4,0 : : Arbeidsgiveravgift, folketrygden : : Fellesskatt til staten ,0 5,0 3,0 : : Fylkesskatt (inkl. Oslo) ,0 2,0 2,0 : : 1 Sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte er ikke tatt med. 2 Fra og med april 1999 er skatten for Oslo fordelt på kommune og fylke. 8 Ukens statistikk nr. 7/2000

9 Dagens statistikk Skatteregnskapsstatistikk, januar 2000 Tabell 2 Skatteregnskapsstatistikk. Innbetalt og fordelt skatt. Januar Millioner kroner Fylke Skatteinngang i alt Prosentvis endring i forhold til samme periode året før 1 Fra og med april 1999 er skatten for Oslo fordelt på kommune og fylkeskommune. Ordinær skatt til primærkommunen Prosentvis endring i forhold til samme periode året før Ordinær skatt til fylkeskommunen Prosentvis endring i forhold til samme periode året før / / /2000 I alt , , ,5 01 Østfold , , ,9 02 Akershus , , ,6 03 Oslo , , Hedmark , , ,0 05 Oppland , , ,0 06 Buskerud , , ,2 07 Vestfold , , ,6 08 Telemark , , ,5 09 Aust-Agder , , ,8 10 Vest-Agder , , ,8 11 Rogaland , , ,4 12 Hordaland , , ,6 14 Sogn og Fjordane , , ,3 15 Møre og Romsdal , , ,5 16 Sør-Trøndelag , , ,2 17 Nord-Trøndelag , , ,1 18 Nordland , , ,7 19 Troms , , ,7 20 Finnmark , , ,9 23 Kontinentalsokkelen , , ,0 Arbeidsgiveravgift til folketrygden Prosentvis endring i forhold til samme periode året før Medlemsavgift til folketrygden Prosentvis endring i forhold til samme periode året før Rest: Oljeskatter, inntektsskatt og formuesskatt til staten, fellesskatt til staten mv. Prosentvis endring i forhold til samme periode året før / / /2000 I alt , , ,2 01 Østfold , , ,5 02 Akershus , , ,8 03 Oslo , , ,3 04 Hedmark , , ,8 05 Oppland , , ,4 06 Buskerud , , ,9 07 Vestfold , , ,6 08 Telemark , , ,0 09 Aust-Agder , , ,0 10 Vest-Agder , , ,6 11 Rogaland , , ,3 12 Hordaland , , ,7 14 Sogn og Fjordane , , ,4 15 Møre og Romsdal , , ,8 16 Sør-Trøndelag , , ,6 17 Nord-Trøndelag , , ,2 18 Nordland , , ,2 19 Troms , , ,2 20 Finnmark , , ,5 23 Kontinentalsokkelen , , ,9 Ukens statistikk nr. 7/2000 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenrikshandelen med varer, januar 2000 Rekordhøyt handelsoverskudd Norge eksporterte varer for 36,4 milliarder kroner i januar. Dette var hele 64 prosent høyere enn i januar Importen utgjorde 18,8 milliarder, 2,8 prosent mer enn i januar i fjor. Overskuddet på handelsbalansen kom dermed opp i 17,7 milliarder kroner, det høyeste noen gang, målt i løpende priser. Eksportøkningen henger sammen med nær en tredobling av eksportverdien av råolje, fra 6,3 milliarder kroner i januar i fjor til 18,2 milliarder i januar i år. Ser vi på tradisjonell eksport, det vil si eksport uten råolje og naturgass, utgjorde den i januar 15,3 milliarder kroner, en økning på 18 prosent fra januar i fjor. Handelsbalansen for tradisjonelle varer viser et underskudd på 3,5 milliarder kroner. Dette er det laveste underskuddet for tradisjonelle varer siden januar Rekordhøy eksport av råolje Eksportverdien av råolje i januar var den høyeste noen gang i en enkelt måned, målt i løpende kroner. Det var både høy pris og høyt eksportvolum for råolje i januar. Eksportvolumet på 89,7 millioner fat var en økning på 18 prosent fra januar 1999, og vi må nesten to år tilbake, til mars 1998, for å finne større månedlig eksportvolum. Foreløpig beregnet råoljepris var i januar 203 kroner per fat, det samme som i desember 1999, og en økning fra 83 kroner per fat i januar Eksportvolumet av naturgass var på 4,8 milliarder standard kubikkmeter, en økning på 4,8 prosent fra januar Sesongjusterte tall Sesongjusterte tall for eksport av tradisjonelle varer viser en nedgang på 2,3 prosent i januar sammenlignet med måneden før. For perioden november 1999-januar 2000 var det en økning på 2,2 prosent fra de tre foregående månedene. For eksport totalt uten skip og oljeplattformer viser sesongjusterte tall for januar en verdiøkning på 2,1 prosent fra desember For perioden november 1999-januar 2000 var det en økning på 13 prosent sammenlignet med august-oktober For import av varer uten skip og oljeplattformer viser sesongjusterte tall et fall i januar på 2,5 prosent fra desember For perioden november 1999-januar 2000 økte sesongjusterte importtall med 4,7 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode. Økt eksport av aluminium og nikkel Blant de tradisjonelle eksportvarene var det gruppen metaller unntatt jern og stål som hadde høyest eksportverdi i januar. Med 2,79 milliarder kroner i januar økte Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer. Sesongjustert. Januar 1998-januar Millioner kroner Millioner kroner Jan Eksport av råolje og naturgass Juli Eksport uten skip og oljeplattformer Jan Eksport uten skip, oljeplattformer, råolje og naturgass Jan Import uten skip og oljeplattformer den med hele 59 prosent fra januar Av disse metallene økte eksporten av aluminium fra tonn i januar 1999 til en verdi av 1,29 milliarder kroner til tonn til en verdi av 1,85 milliarder kroner i januar i år. Eksporten av nikkel økte fra tonn til en verdi av 109 millioner kroner til tonn til en verdi av 485 millioner kroner. Den nest største varegruppen i januar var fisk som hadde en eksportverdi på 2,0 milliarder kroner, en økning på 2,0 prosent fra januar For raffinerte mineraloljeprodukter og tilvirket gass var eksportverdien mer enn fordoblet fra januar i fjor. Eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter utgjorde i januar 1,4 milliarder kroner, mot 600 millioner i januar i fjor. Eksporten av flytende propan og butan utgjorde 365 millioner kroner, mot 170 millioner i januar En annen varegruppe som har økt kraftig er organiske kjemiske produkter, som hadde en eksportverdi på 450 millioner kroner i januar mot 260 millioner i denne måneden i Juli 10 Ukens statistikk nr. 7/2000

11 Dagens statistikk Utenrikshandelen med varer, januar 2000 Mindre import av jern og stål Blant importvarene var den største varegruppen i januar kjøretøyer for vei. Importverdien for denne varegruppen økte med 5,1 prosent fra januar i fjor og utgjorde 1,32 milliarder kroner. De nest største varegruppene var elektriske maskiner og kontormaskiner/ databehandlingsutstyr, som begge utgjorde 1,17 milliarder kroner. For elektriske maskiner var dette en økning på 8,7 prosent, mens det for kontormaskiner/ databehandlingsutstyr var en nedgang på 1,3 prosent fra januar i fjor. Størst nedgang hadde importen av jern og stål, som falt fra 750 millioner kroner i januar i fjor til 560 millioner i år. Den varegruppen som hadde størst importøkning var mineralolje og mineraloljeprodukter, som er fordoblet fra januar i fjor og utgjorde i år 635 millioner kroner. Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer Millioner kroner Januar Endring i prosent 1 Import ,8 2 Eksport ,0 Av dette Råolje ,0 Naturgass ,5 3 Eksport uten råolje og naturgass ,0 4 Handelsbalanse med varer (2-1) ,3 5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-1) Ukens statistikk nr. 7/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningstal for tettstader, 1999 Ny avgrensingsmetode for tettstader Frå og med tettstadstatistikken for 1. januar 1999 har Statistisk sentralbyrå (SSB) teke i bruk ein ny metode for automatisk avgrensing av tettstader. Dette medfører at SSB no vil produsere befolkningsstatistikk for tettstader basert på årleg oppdaterte tettstadsgrenser. Tala som no ligg føre er førebels. Statistikken over tettstader byggjer framleis på registeropplysningar frå Det sentrale folkeregister (DSF) og Noreg sitt offisielle register for grunneigedomar, adresser og bygningar (GAB). Tidlegare har kommunane sjølve utarbeida forslag til tettstadsgrenser basert på lokalkunnskap og kriteria i SSB sin definisjon. Denne manuelle avgrensinga vart revidert i samband med folke- og bustadtellingane kvart tiande år. Automatisk avgrensing av tettstader har sin styrke i at tettstadsgrenser og arealstatistikk byggjer på strengt objektive kriterium, noko som gjer det mogleg å samanlikna statistikk over tid og mellom tettstader. Sjølv om tettstadsdefinisjonen er den same, vil den nye avgrensingsmetoden få konsekvensar for befolkningsstatistikk for tettstader. Tal frå gamal og ny metode kan såleis ikkje samanliknast direkte. Meir informasjon om den nye metoden finst i "Om statistikken". Førebels folketal Tettstadtala som her ligg føre er førebels. Endelege tal for 1. januar 1999 vil truleg vere klare i mai i år. Det er også planlagt å produsere tettstadstal etter den nye metoden bakover i tid, så langt det let seg gjera. Metoden gjev også grunnlag for at arealtal for tettstader vil kunne liggja føre når endelege befolkningstal kjem. Ein ventar ikkje store endringar frå førebels til endelege tal, men det er eit mål å redusere talet på uplasserte personar. For landet som heilskap vil endringane for personar i tettbygde og spreiddbygde strok vera små, men for enkeltkommunar og -tettstader kan dei førebels tala bli endra vesentleg. Det er forventa at spesielt i fylka Rogaland og Hordaland, og til dels Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, vil talet på uplasserte gå ned når endelege tal ligg føre. Talet på tettstader har auka Per 1. januar 1998 var talet på tettstader i Noreg 890. Ved den førebels avgrensinga per 1. januar 1999 var talet 970. Denne auken er ikkje reell, men kjem i stor grad av at den nye metoden er meir presis. Mange av dei nye tettstadene ligg like over grensa på 200 innbyggjarar, slik at det er vanskeleg å seia om den nye tettstaden kjem av reell folkeauke eller utbygging, eller om det kjem av at tettstaden ikkje vart fanga opp med den gamle metoden. Ved å lage tilbakegåande avgrensingar kan ein finna ut om den nye metoden også ville ha avgrensa den aktuelle tettstaden ved eit tidlegare tidspunkt. Men i ein del tilfelle er folketalet i tettstaden såpass stort at det er rimeleg å tru at endringa kjem av omlegginga av metode. Samanslåing av tettstader Ved den nye avgrensinga er fleire tettstader, som før var to separate, no blitt slått saman. Til dømes er Fredrikstad og Sarpsborg blitt slått saman til ein tettstad, medan dei før var delt. Det same gjeld Porsgrunn/ Skien og Stavanger/Sandnes. Også mindre stader som Revetal og Bergsåsen i Vestfold er no slått saman. Slike endringar kan kome av at den nye metoden ikkje tek omsyn til kommunegrenser, medan ein før stundom tok slike omsyn. Endringane kan også skuldast at to tettstader har vakse saman, men det vil ein fyrst sjå når ein får tilbakegåande avgrensingar etter den nye metoden. Det er rimeleg å tru at endringane i større mon kjem av meir nøyaktig metode enn faktiske endringar. Desse samanslåingane får konsekvensar for lista over dei største tettstadene i landet. Etter Oslo og Bergen, som framleis er dei største tettstadene, følgjer no Stavanger/Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/ Sarpsborg, Porsgrunn/Skien og Drammen. Blant dei seks største tettstadene i Noreg er det altså tre samanslåtte tettstader som før vart rekna som to ulike tettstader. Det gjev eit meir korrekt bilete av den faktiske situasjonen å slå desse saman, sidan det faktisk er eitt samanhengande urbanisert område, sjølv om tettstaden er delt av ei administrativ grense. Kryssing av kommunegrenser Den nye avgrensingsmetoden har ført til at fleire tettstader enn før kryssar kommunegrenser. Ein del tettstader har hovudtyngda av innbyggjarane i ein kommune, medan ein liten del er busette i nabokommunen. Dette kjem nok igjen av den meir presise metoden for avgrensing enn reelle endringar. No vert det ikkje teke omsyn til administrative grenser som kommune- eller fylkesgrenser. I prinsippet skulle ein ikkje ta slike omsyn utifrå den gamle metoden heller, men det har nok i mange tilfelle vore naturleg å setja grensa ved kommunegrensa. 12 Ukens statistikk nr. 7/2000

13 Dagens statistikk Befolkningstal for tettstader, 1999 Stabil prosentdel som bur tett Dei førebels tala viser at delen som bur tett i Noreg er 75,3 prosent. Per 1. januar 1998, etter gamal metode, var dette talet på 74,6 prosent. Det er såleis ikkje store endringar. Utanom Oslo er Akershus framleis det fylket i landet med størst prosentdel busette (87,1) i tettbygde strok, og Sogn og Fjordane det med den minste (49,1). Det er framleis ein del kommunar der alle bur i spreiddbygde strok. Ukens statistikk nr. 7/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Bygg og anlegg, strukturstatistikk, 1997 Høy vekst for elinstallasjon Private bedrifter innenfor elektrisk installasjonsarbeid sysselsatte personer i Dette er en økning på over 12 prosent fra Bedriftene omsatte for millioner kroner, det vil si en vekst på nærmere 19 prosent og hadde lønnskostnader på millioner i De private bygge- og anleggsbedriftene sysselsatte personer i Dette er en økning på 6,3 prosent i forhold til Omsetningen steg med 16,6 prosent til millioner kroner. All omsetning i denne sammenheng er eksklusiv merverdiavgift. De bedriftene hadde millioner i lønnskostnader i 1997, en økning på 22,4 prosent fra Den største næringsgruppen innenfor næring for bygge- og anleggsvirksomhet er oppføring av bygninger og andre konstruksjoner. I denne næringsgruppen arbeidet drøyt 37 prosent av alle sysselsatte i den private delen av næringen, det vil si samme andel som i I begge år utgjorde omsetningen innenfor oppføring av bygninger og andre konstruksjoner rundt 45 prosent av totalomsetningen i bygge- og anleggsvirksomhet. Næringsgruppen sto videre for nær 40 prosent av lønnskostnadene i næringen, i 1996 var andelen 38 prosent. Lønnskostnadsveksten var over 28 prosent innenfor oppføring av bygninger og andre konstruksjoner, i bygge- og anleggsvirksomheten totalt vokste lønnskostnadene med drøyt 22 prosent. I forhold til omsetningen utgjorde lønnskostnadene 21 prosent innenfor oppføring av bygninger og andre konstruksjoner. Snittet for alle bedrifter i næringen var rundt 25 prosent. Ytterpunktene finnes innenfor annen bygginstallasjon og snekkerarbeider hvor lønn i prosent av omsetning lå på henholdsvis 12 og 17 prosent, og innenfor isolasjonsarbeid med en andel på 43 prosent. Omsetningsvekst og lønnskostnader som andel av omsetning, næringshovedområdene innenfor private bygge- og anleggsbedrifter Prosent Bygge- og anleggsvirksomhet, private bedrifter Grunnarbeid Annen byggeog anleggsvirksomhet Bygginstallasjon Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Utleie av byggeog anleggsmaskiner med personell Prosent Omsetningsvekst i prosent, 1997 mot 1996 Lønnskostnader i prosent av omsetning, 1997 Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner er en del av næringshovedgruppen annen bygge- og anleggsvirksomhet. I denne hovedgruppen utgjorde lønnskostnadene nær 23 prosent av omsetningen. Snekkerarbeid inngår i ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner. For ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner utgjorde lønnskostnadene nær en fjerdedel av omsetningen. Isolasjonsarbeid er del av hovedgruppen bygginstallasjon, for denne hovedgruppen gikk 30 prosent av omsetningen til å dekke lønnskostnader. 14 Ukens statistikk nr. 7/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Tidsbruksundersøkelse Hva bruker vi tiden til? I disse dager begynner Statistisk sentralbyrå (SSB) å samle inn data til sin nye tidsbruksundersøkelse. Mer enn personer i ulike alderstrinn og i alle deler av landet blir bedt om å beskrive hvordan de bruker tiden sin i løpet av to dager. Undersøkelsen vil gå over et helt år. Den vil derfor gi et bilde av tidsbruken vår til alle døgnets tider, de ulike dagene i uken og i forskjellige perioder av året. SSB har tidligere hatt lignende undersøkelser i 1970, 1980 og Det skjedde store endringer i befolkningens tidsbruk fra 1970 til Kvinner brukte mer tid til inntektsgivende arbeid i 1990 enn i Samtidig gikk tiden til husarbeid ned. Menn brukte mindre tid til yrkesarbeid og noe mer tid til husarbeid. Denne økningen oppveide likevel på ingen måte den store nedgangen blant kvinner. Både blant kvinner og menn økte tiden til fritidsaktiviteter i denne perioden, mens tiden til søvn og måltider gikk ned. Hva har skjedd de siste ti årene? Den nye undersøkelsen vil vise om denne utviklingen mot utjevning i tidsbruken blant menn og kvinner har fortsatt i 1990-årene. Den vil også vise om helger og hverdager har blitt likere på grunn av endrede åpningstider i butikkene. Og er det slik at småbarnsforeldres tidsbruk har forandret seg etter permisjons- og kontantstøttereformene som er blitt innført på 1990-tallet? Fem departementer er med som støttespillere i undersøkelsen og ser frem til svar på disse og mange andre spørsmål. Barn med for første gang For første gang er også barn i alderen 9-15 år med i denne undersøkelsen. Vi vil derfor se hvor mye de bruker til lekser, hvor mye fritid de har og om de hjelper til hjemme. Er det slik at barns hverdag er en sammenhengende rekke av organiserte aktiviteter? Også eldre er med i undersøkelsen. Hva har nye pensjonsordninger betydd for deres tidsbruk? I mange land I samme perioden som den norske undersøkelsen blir gjennomført, blir det gjort parallelle undersøkelser i mange andre europeiske land. Dette fører til at man kan sammenligne tidsbruken over landegrensene. Er det slik at livet i Sør-Europa er mer avslappet enn i nord, eller er dette en myte? Ukens statistikk nr. 7/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hurtigruten Bergen-Kirkenes, 4. kvartal 1999 Færre passasjerer med Hurtigruten I 4. kvartal 1999 reiste passasjerer med Hurtigruten. Dette var færre passasjerer sammenlignet med 4. kvartal 1998, en nedgang på 3,1 prosent passasjerer reiste nordover i 4. kvartal i fjor, en nedgang på 4,4 prosent i forhold til 4. kvartal Reisende nordover utgjorde 52,9 prosent av alle reisende. På sørgående rute reiste passasjerer, en nedgang på 1,6 prosent sammenlignet med 4. kvartal I 1999 reiste passasjerer med Hurtigruten. Dette er en nedgang på 1,8 prosent i forhold til Det var størst nedgang i antall passasjerer i 3. og 4. kvartal med henholdsvis 2,6 og 3,1 prosent passasjerer reiste nordover med Hurtigruten i 1999, en nedgang på 3,3 prosent i forhold til Antall reisende på sørgående rute var i 1999 omtrent uendret fra Tabell 1 Hurtigruten Bergen-Kirkenes. 4. kvartal Passasjertranspor År I alt Nordover Sørover kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Ukens statistikk nr. 7/2000

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Anmeldte lovbrudd, 1999 Færre lovbrudd, men flere ran I 1999 var det i alt anmeldte lovbrudd, en nedgang på 2 prosent fra året før. Det er første gang siden 1993 at det er en reduksjon i anmeldelsene. Antall ran fortsetter imidlertid å øke. For landet som helhet var det færre anmeldte forbrytelser og færre anmeldte forseelser sammenlignet med året før. Nedgangen skyldes først og fremst reduksjonen i antallet anmeldte tyverier og forseelser mot straffeloven, da spesielt i Oslo. I Oslo var det hele færre forbrytelser og færre forseelser. I resten av landet utenom Oslo var det med andre ord flere forbrytelser enn året før. Ran og trusler øker stadig Antall anmeldte ran fortsetter å stige etter den store økningen i I alt ble det anmeldt ran og 466 grove ran i 1999, en stigning på henholdsvis 19 og 46 prosent sammenlignet med året før. I den siste femårsperioden har antallet ran økt med 60 prosent og antallet grove ran økt med hele 165 prosent. I 1999 var mer enn 60 prosent av alle anmeldte ran og mer enn halvparten av alle anmeldelsene for grovt ran registrert i Oslo. Anmeldte trusler fortsetter å øke jevnt, slik det har gjort i løpet av de ti siste årene. I 1999 ble det anmeldt trusler, mer enn dobbelt så mange som i Det var først og fremst andre steder i landet enn i Oslo, hvor 23 prosent av de anmeldte truslene ble registrert, hvor det skjedde en økning det siste året. I 1999 ble det registrert anmeldelser for vold (forbrytelser mot liv, legeme og helbred), et antall som er på nivå med de siste fire årene. Den grovere volden økte imidlertid noe, men det ble registrert noe færre av den mindre grove volden. 18 prosent av den anmeldte volden ble registrert i Oslo. Til sammenligning ble 24 prosent av det totale antallet forbrytelser anmeldt i Oslo. Det ble i 1999 anmeldt 37 drap og 47 tilfelle av uaktsomt drap. Flere voldtekter enn noen gang Det ble anmeldt 467 voldtekter i Dette er ikke en stor økning fra året før, men det høyeste registrerte antallet etter etableringen av statistikken for anmeldte lovbrudd i I løpet av første halvdel av 1990-tallet var det en reduksjon i antallet anmeldte sedelighetslovbrudd mot mindreårige (den såkalte "Bjugn-effekten"). Antall anmeldte tilfelle av utukt mot barn under 14 og 16 år samt incest har i ettertid steget til nivået før denne nedgangen, og det ble i 1999 registrert like mange av denne type forbrytelser som året før. Antall anmeldelser av pornografi ble halvert i 1999 sammenlignet med 1998, og er nå tilbake til samme nivå som tidlig på 1990-tallet. Færre grove narkotikaforbrytelser Utviklingen for anmeldte narkotikaforbrytelser har vist en jevn og, for enkelte år, stor økning. Det totale antallet økte også noe fra 1998 til 1999, men det ble anmeldt 20 prosent færre grove narkotikaforbrytelser. I Oslo stoppet trenden fra de tidligere årene opp da det var en nedgang i anmeldte narkotikaforbrytelser og forbrytelser mot legemiddelloven. Mot nye former for tyveri? Tyverier gikk i 1999 ned med 3 prosent, sammenlignet med året før. Nedgangen i det totale antallet tyverier har sammenheng med det reduserte antallet grove tyverier. Det ble færre av alle de ulike formene for grovt tyveri, og samlet var det 12 prosent færre anmeldelser enn i Antall simple tyverier økte imidlertid med i overkant av 5 prosent. Utviklingen de siste fem årene antyder et skifte i hvordan verdier stjeles. Grovt tyveri med innbrudd i boliger og hytter samt sykkeltyverier, har tradisjonelt vært de mest utbredte former for tyveri. Det er også et betydelig antall av disse formene for tyveri i dag, men siden 1991 har grove tyverier fra bolig og hytte gått ned hele 38 prosent (fra til ) og siden 1995 har sykkeltyverier gått ned med 16 prosent (fra til ). I de siste fem til ti årene har det vært en økning i anmeldelser av alle former for simpelt tyveri fra ulåste steder. For eksempel har anmeldelser av simple tyverier fra kafé og restauranter økt med 154 prosent i løpet av de siste fem årene, og simple tyverier fra butikk med 84 prosent de siste seks årene. Antall naskerier har imidlertid holdt seg relativt stabilt rundt de siste fem årene. Oslo hadde, i motsetning til resten av landet, en svak nedgang i anmeldte simple tyverier. I Oslo ble det også Ukens statistikk nr. 7/

18 Anmeldte lovbrudd, 1999 Dagens statistikk registrert 15 prosent færre naskerier i 1999 sammenlignet med året før. Pengeforfalskning har i de siste fire-fem årene blitt en del av vårt kriminalitetsbilde. Fra mindre enn 100 årlige tilfeller i første halvdel av 1990-tallet, var det nesten anmeldelser av pengefalsk i Tabell 1 Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Type lovbrudd Alle typer lovbrudd Forbrytelser Forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet Forbrytelse mot Norges statsforfatning og statsoverhode Forbrytelse mot statsmaktene Annet Forbrytelse med hensyn til utøvelse av statsborgerlige rettigheter Forbrytelse i den offentlige tjeneste Vinningsforbrytelse Brevbrudd Misbruk av myndighet Annet Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Ulovlig påvirkning av offentlig tjenestemann Motarbeiding av etterforskning, medvirkning til rømming Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Opprør og oppløp mv Rasediskriminering Oppfordring til straffbar handling mv Brevbrudd Innbrudd Annet Almennfarlig forbrytelse Forsettelig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Forsettlig falsk anklage Annet Pengefalsk Dokumentfalsk Benyttelse av falskt dokument Forfalskning av dokument Annet Forbrytelse mot sedeligheten Voldtekt Voldtektsforsøk Utuktig omgang med barn under 14 år Utuktig omgang med barn under 16 år Utbredelse av utuktige skrifter mv Krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd Incest Annet Forbrytelse med hensyn til familieforhold Misligholdt forsørgelsesplikt mv Inngåelse av ugyldig eller omstøtelig ekteskap Bortføring av barn Annet Forbrytelse mot den personlige frihet Trusler Tvang/frihetsberøvelse Annet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Ukens statistikk nr. 7/2000

19 Dagens statistikk Anmeldte lovbrudd, 1999 Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Type lovbrudd Grov legemsbeskadigelse Uaktsom legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ærekrenkelse Underslag Simpelt underslag Grovt underslag Tyveri Simpelt tyveri Fra bedrift, kontor og lager Fra butikk Fra leilighet, bolighus og hytte Fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Fra offentlig bygning og institusjon Fra befordringsmiddel Fra kafé og restaurant Fra garderobe Sykkeltyveri Annet simpelt tyveri Grovt tyveri Fra leilighet, bolighus og hytte Fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Fra offentlig bygning og institusjon Fra befordringsmiddel Fra forretning, bedrift, kontor og lager Annet grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Bil Motorsykkel Annet Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Bedrageri og utroskap Bedrageri Grovt bedrageri Forsikringsbedrageri Utroskap Grov utroskap Salg av gjenstand kjøpt med eiendomsforhold mv Annet Forbrytelse i gjeldsforhold Forsømmelig og uriktig bokførsel Annet Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Misbruk av forretningshemmelighet Åger og lykkespill Forbrytelse i sjøfartsforhold Heleri og etterfølgende bistand Heleri Grovt heleri Annet Forbrytelse mot lov om legemidler Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot den militære straffelov Forbrytelse mot ligningsloven Manglende selvangivelse Skattesvik Ligningsloven, annet Ukens statistikk nr. 7/

20 Anmeldte lovbrudd, 1999 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Type lovbrudd Forbrytelse mot tolloven Smugling Omsetting og besittelse av ufortollet vare Annet Forbrytelse mot alkoholloven Hjemmebrenning Omsetting Annet Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Skadeverk Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Sjøfartsforseelse Straffeloven, diverse Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Uten gyldig førerkort Ulovlig hastighet Personskade Annen veitrafikkforseelse Forseelse mot løsgjengerloven Drukkenskap Ordensforstyrrelse Annet Forseelse mot politivedtektene Demonstrasjon Urinering Annet Forseelse mot lov om merverdiavgift Forseelse mot den militære straffelov Forseelse mot tolloven Smugling Omsetting og besittelse av ufortollet vare Annet Forseelse mot alkoholloven Omsetting Hjemmebrenning Annet Forseelse mot arbeidsmiljøloven Forseelse mot andre lover Ukens statistikk nr. 7/2000