Ukens statistikk juli 1999

Transkript

1 Ukens statistikk juli Ny statistikk Kulturstatistikk. Norske museum og samlingar, Industristatistikk, Strukturtall Befolkningsstatistikk. Barn, 1. januar Arealdekke i tettsteder, Godstransport med lastebil over grensen, 1. kvartal Kostnadsindeks for lastebiltransport, juni Utenrikshandelen med varer, 2. kvartal Volum- og prisindekser Utenrikshandelen med varer, juni Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, januar/februar Skatteregnskapsstatistikk, januar-juni Salg av petroleumsprodukter, juni Spesialisthelsetjenesten, somatikk, Foreløpige tall Harmonisert konsumprisindeks for Norge, per 15. juni Ferieundersøkelsen, Detaljomsetningsindeksen, juni Foreløpige tall.. 33 Innenlandske transportytelser, Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Boligbyggingen når toppen Statistikk mot år 2000: : Hvalfangst i Antarktis

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kulturstatistikk. Norske museum og samlingar, ,5 millionar gjenstandar i norske museum I 1998 forvalta 484 norske museum og samlingar om lag 23,5 millionar ulike gjenstandar. Nær halvparten av gjenstandane var naturhistoriske. 3,6 millionar av gjenstandane i dei norske musea var kulturhistoriske og kunsthistoriske. I tillegg hadde musea nær 9 millionar fotografi. Statistikken syner også at dei norske musea hadde drygt verneverdige bygningar. Heile 83 prosent av musea var kulturhistoriske museum. I 1998 vart det halde utstillingar. Av dette var basisutstillingar, om lag 670 var temporære Norske museum og samlingar, Tal på museum, etter type Blanda kultur- og naturhistorisk 7 pst. Kunsthistorisk 7 pst. Naturhistorisk 3 pst. Kulturhistorisk 83 pst. utstillingar og 220 var vandreutstillingar. Tala tyder på at utstillingar held seg på same nivået som tidlegare år. 8,8 millionar menneske besøkte norske museum og samlingar i Dette er ein nedgang frå i fjor, men nedgangen er truleg ikkje reell då det var med drygt 50 fleire einingar i statistikken for Det vart registrert 4,5 millionar betalande besøkjande. Dette utgjorde om lag 51 prosent av alle besøk. Over halvparten, eller 53 prosent av dei besøkjande, var enkeltbesøk. Offentlege løyvingar er musea sine viktigaste inntektskjelde Musea hadde i alt 1,21 milliardar kroner i utgifter i Samla inntekter var 1,31 milliardar kroner. Dei samla billettinntektene var på 135,2 millionar. Dette utgjorde 10,3 prosent av dei totale inntektene. I 1997 var prosentandelen 9,6. Offentlege løyvingar utgjorde over 66 prosent av musea sine inntekter. Musea i Troms hadde den største andelen med 94 prosent. Det vart utført årsverk ved musea i Av dette var lønna årsverk. Institusjonane hadde i alt tilsette. Av dette var i faste stillingar personar var deltids- eller sesongtilsette. Ukens statistikk nr. 28/

4 Kulturstatistikk. Norske museum og samlingar, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Museum og samlingar, Besøk og utstillingar Besøk Utstillingar Einingar i alt Av dette som Betalande Av dette basisutstillingar utstillingar utstillingar Temporære Vandre- I alt I alt enkeltbesøk besøkjande I alt Type museum Kunsthistorisk museum Kulturhistorisk museum Naturhistorisk museum Blanda kultur- og naturhistorisk museum Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Ukens statistikk nr. 28/

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf tlf Industristatistikk, Strukturtall Økt verdiskaping i industrien Bedriftene i industri og bergverksdrift økte verdiskapingen med drøyt 7 prosent i 1997 i forhold til året før. Verdien av produksjonen steg med hele 8,5 prosent til 430 milliarder kroner. Samtidig økte industrisysselsettingen til nesten personer, som er det høyeste nivået siden I 1997 utgjorde verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser 126 milliarder kroner, som var hele 8,5 milliarder kroner mer enn i Samlet produksjon i industrien målt ved bruttoproduksjonsverdi økte med nesten 34 milliarder kroner til 430 milliarder kroner i Det var særlig innenfor produksjon av oljeplattformer og skipsbygging at veksten var stor. Den relative veksten i bearbeidingsverdien var svakere enn tilsvarende vekst i produksjonsverdien som følge av den sterke kostnadsveksten i Varekostnadene økte med 9 prosent i forhold til 1996, og utgjorde 304 milliarder kroner. De totale lønnskostnadene, som omfatter lønn til ansatte, arbeidsgiveravgift og andre ytelser, vokste med over 6 prosent i 1997 til 84,5 milliarder kroner. Bruttoproduksjonsverdi i næringer. Bergverksdrift og industri Milliarder kroner Bergverksdrift Næringsmidler Tekstil/bekledning Trevarer Papirmasse/papir Forlag/grafisk Kull-/petr.prod. Kjemiske prod. Gummi-/plastprod. Mineralprod. Metaller Metallvarer Maskiner/utstyr Elektr./opt. prod. Oljeplattformer Transportmidler Annen industri Milliarder kroner Investeringene flatet ut Bruttoinvesteringene holdt seg på et høyt nivå i 1997, og var på 17,6 milliarder kroner. Den kraftige veksten fra de tre foregående årene var imidlertid borte, og investeringene avtok med 360 millioner kroner sammenlignet med Nedgangen i investeringene kom hovedsakelig av at to store investeringsprosjekter innenfor kjemisk industri gikk inn i sluttfasen i Bruttoinvesteringer er definert som anskaffelse av varige driftsmidler minus eventuelt salg av varige driftsmidler. I 1997 solgte blant annet en stor gruvebedrift ut mye av produksjonsutstyret, slik at bruttoinvesteringene innenfor produksjon av metallholdig malm ble negative. Sysselsettingen økte i 1997 For femte året på rad vokste sysselsettingen, og nesten personer var sysselsatt i industri og bergverksdrift i Dette var det høyeste nivået på industrisysselsettingen siden Sysselsatte i bergverksdrift og industri Ukens statistikk nr. 28/

6 Industristatistikk, Strukturtall Dagens statistikk Sysselsettingsveksten var størst innenfor produksjon av oljeplattformer med en økning på over sysselsatte fra 1996 til I møbelindustrien økte sysselsettingen med 900 i 1997, og dette var også den næringen med relativt største sysselsettingsøkning. Deretter fulgte maskinvareindustrien og skipsbygging med henholdsvis drøyt 700 og 550 flere sysselsatte i 1997 enn i En rekke næringer, som bryting av metallholdig malm, bekledningsindustrien og produksjon av kjemiske råvarer, opplevde sysselsettingsnedgang i Statistikken utgis hvert år. Tabell 1 Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Næring (SN 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Varekostnad Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi til markedspriser Bruttoinvestering Mill. kr 10,12-37 BERGVERKS- DRIFT OG INDUSTRI ,12-14 BERGVERKS- DRIFT Kull og torv Metallholdig malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER Kjøtt og kjøttvarer Ukens statistikk nr. 28/

7 Dagens statistikk Industristatistikk, Strukturtall Tabell 1 (forts.). Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Næring (SN 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Varekostnad Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi til markedspriser Bruttoinvestering Mill. kr 15.2 Fisk og fiskevarer Meierivarer og iskrem /6-8 Næringsmidler ellers /16 Drikke- og tobakksvarer TEKSTIL-, BEKLED- NINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER Tekstiler Klær, beredning og farging av pelsskinn Lær og lærvarer TREVARER Ukens statistikk nr. 28/

8 Industristatistikk, Strukturtall Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Næring (SN 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Varekostnad Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi til markedspriser Bruttoinvestering Mill. kr 21 PAPIRMASSE, PAPIR OG PAPIRVARER FORLAGSVIRKSOM- HET, GRAFISK PRODUK- SJON MV KULL- OG PETRO- LEUMSPRODUKTER KJEMIKALIER OG KJE- MISKE PRODUKTER Kjemiske råvarer Kjemiske produkter ellers GUMMI- OG PLAST- PRODUKTER ANDRE IKKE- METALLHOLDIGE MINERALPRODUKTER Ukens statistikk nr. 28/

9 Dagens statistikk Industristatistikk, Strukturtall Tabell 1 (forts.). Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Næring (SN 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Varekostnad Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi til markedspriser Bruttoinvestering Mill. kr 27 METALLER METALLVARER, UNN- TATT MASKINER OG UT- STYR MASKINER OG UT- STYR ELEKTRISKE OG OPTISKE PRODUKTER Kontor- og datamaskiner Andre elektriske maskiner og apparater Radio-, fjernsyns- o.a. kommunikasjonsutstyr Medisinske-, presisjons- og optiske instrumenter Ukens statistikk nr. 28/

10 Industristatistikk, Strukturtall Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Næring (SN 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Varekostnad Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi til markedspriser Bruttoinvestering Mill. kr /5 OLJEPLATT- FORMER ( /5) TRANSPORTMIDLER Motorkjøretøyer, tilhengere og deler ( /5) Andre transportmidler ANNEN INDUSTRI- PRODUKSJON Møbler og annen industriproduksjon Gjenvinning Asfaltverk er omklassifisert fra næring 23 Kull og petroleumsprodukter, til næring 26 Produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter. 10 Ukens statistikk nr. 28/

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Befolkningsstatistikk. Barn, 1. januar 1999 Tredobling av samboerbarn barn bodde sammen med sine ugifte, samboende foreldre ved inngangen til Dette er en tredobling siden 1989, da bare barn hadde samboende foreldre. Økningen kom i alle aldersgruppene, men tallet var og er høyest blant de yngste. Flertallet blant spedbarna uten søsken hadde samboende foreldre per 1. januar Ved inngangen til 1999 var henholdsvis og åringer bosatt sammen med bare samboende og gifte foreldre. Utviklingen kommer ikke overraskende, ettersom statistikk over fødte har vist en økende andel barn født utenfor ekteskap de siste 30 årene. Nær halvparten av alle fødte i 1998 var født av ikke-gifte mødre. At stadig flere fødes utenfor ekteskap betyr altså ikke at barna blir boende med bare én forelder. Opp mot 90 prosent av alle spedbarna bodde sammen med to foreldre. Av alle 0-åringer, det vil si blant spedbarn både med og uten søsken, var det med gifte foreldre og med samboende foreldre. Med andre ord har det betydning for foreldrenes samlivsstatus om det er Barn 0-17 år, etter fylke og hvem de bor sammen med. 1. januar Prosent Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Gifte foreldre Samboende foreldre Mor/stefar el. omv. og andre Mor eller far flere barn i bildet. Det viser seg også at blant barn på ett år er gifte foreldre det vanligste uansett om det er søsken i familien eller ei. Færre gifte og flere samboende foreldrepar Barnestatistikken ble første gang publisert per 1. januar 1989, og i tiårsperioden har tendensen vært entydig: Barn med gifte foreldre er mest vanlig, men andelen har gått ned fra 78 til 65 prosent. For barn med samboende foreldre økte andelen fra 5 til 13 prosent. Det har også blitt litt flere barn som bor sammen med bare én forelder. Blant dem er det likevel en god del som har to voksenpersoner i hjemmet, fordi mor eller far har fått ny samlivspartner. Av barn under 18 år bodde sammen med begge foreldrene. Ser vi på de barna som har begge foreldrene på samme adresse, hadde gifte foreldre. Litt over hadde to samboende foreldre. Alle fylkene følger trenden Alle fylkene har flere barn med samboende foreldre og færre barn med gifte foreldre nå i forhold til ti år tilbake. Finnmark hadde færrest barn med gifte foreldre for ti år siden og har det fortsatt i dag. Per 1. januar 1999 var andelen gått ned til 50 prosent. Rogaland har fortsatt flest barn med gifte foreldre, men nedgangen har vært på 9 prosentpoeng. Ved årsskiftet hadde tre av fire barn i fylket gifte foreldre som de bor sammen med. Vest-Agder hadde og har den laveste andelen barn med to samboende foreldre. Nordland lå på topp per 1. januar De fem nordligste fylkene skiller seg ut som fylkene med flest barn med samboende foreldre. Nedgangen i andel barn med gifte foreldre er størst i Hedmark, mens oppgangen for barn med samboende foreldre er størst i Nord-Trøndelag. Stabile søskenforhold Søskenforholdene er mer varierte i dag enn for ti år siden. Fortsatt har likevel 87 prosent av barna bare helsøsken som de bor sammen med. Tallet var 91 prosent per 1. januar Andelen som bare har hjemmeboende halvsøsken, har økt med drøyt 2 prosentpoeng Ukens statistikk nr. 28/

12 Befolkningsstatistikk. Barn, 1. januar 1999 Dagens statistikk og utgjør i dag 8 prosent. Tilsvarende økning har barn med både helsøsken og halvsøsken hatt. På grunn av flytting og familieoppløsning kan hel- og halvsøsken være bosatt på annen adresse, da er de ikke registrert i denne statistikken. Statistikken utgis hvert år. Barn 0-17 år, etter familietype I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Far Mor/stefar 1 Far/stemor 1 Andre Kan være både gifte og samboende (med minst ett felles barn). 2 Barn som bor alene sammen med søsken eller sammen med bare stemor/stefar. Det kan også være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i orden. Tabell 1 Barn 0-17 år, etter familietype og hjemmeboende søsken uansett alder. 1. januar 1999 Alder I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Uten søsken 1 Med søsken 2 Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken I alt Far Mor/stefar 3 Far/stemor 3 Andre 4 Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken I alt Barn uten søsken betyr eneste hjemmeboende barn i familien. Barnet kan være enebarn, eller det kan ha søsken som har flyttet ut av familien. 2 Hjemmeboende søsken, dvs. søsken som er registrert på samme adresse som barnet selv. Det skilles ikke mellom hel-, halv- og stesøsken. 3 Kan være både gifte og samboende (med minst ett felles barn). Tallet inkluderer også 35 barn der den ene forelderen har inngått registrert partnerskap. 4 Barn som bor alene sammen med søsken eller sammen med bare stemor/stefar. Det kan også være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i orden. 12 Ukens statistikk nr. 28/

13 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Barn, 1. januar 1999 Tabell 2 Barn, etter familietype, hjemmeboende søsken uansett alder og fylke. 1. januar Absolutte tall og prosent I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Uten søsken 1 Med søsken 2 Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Absolutte tall Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Far Mor/stefar 3 Far/stemor 3 Andre 4 Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Absolutte tall Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Uten søsken 1 Med søsken 2 Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Prosent av 'barn i alt' Hele landet ,6 82,4 6,5 58,4 3,8 9,2 6,0 10,0 Østfold ,3 80,7 7,7 57,1 3,7 6,8 6,5 11,7 Akershus ,8 82,2 7,5 60,2 3,7 8,1 5,2 9,2 Oslo ,0 75,0 9,7 52,4 4,5 6,8 9,2 12,1 Hedmark ,6 82,4 5,9 54,8 4,7 12,2 5,6 10,7 Oppland ,3 82,7 6,0 57,5 4,7 11,9 5,4 8,7 Buskerud ,2 80,8 7,3 57,7 4,1 8,1 6,2 10,2 Vestfold ,0 82,0 6,7 58,5 3,3 6,5 6,4 12,0 Telemark ,8 82,2 6,7 58,7 3,5 7,6 6,2 11,0 Aust-Agder ,5 84,5 6,5 64,1 2,4 5,5 5,4 9,8 Vest-Agder ,3 85,7 6,7 67,7 1,8 4,4 4,7 9,4 Rogaland ,1 85,9 6,5 68,5 2,3 4,9 4,4 8,1 Hordaland ,5 84,5 5,6 62,2 3,6 8,3 5,3 9,5 Sogn og Fjordane ,8 87,2 4,3 64,9 3,7 11,3 4,0 7,2 Møre og Romsdal ,7 85,3 5,1 62,6 3,8 9,6 4,9 8,3 Sør-Trøndelag ,6 81,4 5,5 52,0 5,2 14,0 6,6 10,2 Nord-Trøndelag ,6 84,4 4,6 53,9 4,5 15,8 5,1 9,5 Nordland ,6 82,4 4,9 48,6 4,9 16,2 6,4 10,9 Troms ,9 80,1 5,5 48,5 5,0 14,4 7,9 11,0 Finnmark ,7 80,3 4,6 45,4 4,2 15,3 8,8 13,0 Ukens statistikk nr. 28/

14 Befolkningsstatistikk. Barn, 1. januar 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Barn, etter familietype, hjemmeboende søsken uansett alder og fylke. 1. januar Absolutte tall (forts.). og prosent Far Mor/stefar 3 Far/stemor 3 Andre 4 Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Prosent av 'barn i alt' Hele landet ,9 1,0 0,3 3,4 0,0 0,4 0,0 0,0 Østfold ,0 1,0 0,4 3,7 0,0 0,4 0,0 0,0 Akershus ,0 1,0 0,4 3,3 0,1 0,5 0,0 0,0 Oslo ,1 0,9 0,4 2,3 0,1 0,5 0,0 0,0 Hedmark ,0 1,1 0,3 3,3 0,0 0,4 0,0 0,0 Oppland ,0 1,0 0,3 3,2 0,0 0,4 0,0 - Buskerud ,1 0,9 0,4 3,5 0,0 0,4 0,0 0,0 Vestfold ,1 0,9 0,5 3,7 0,0 0,4 0,0 0,0 Telemark ,0 1,1 0,4 3,5 0,0 0,3 0,0 0,0 Aust-Agder ,8 1,1 0,3 3,5 0,1 0,4 0,0 0,0 Vest-Agder ,7 0,8 0,3 3,1 0,0 0,3 0,0 - Rogaland ,6 0,9 0,3 3,3 0,0 0,3 0,0 0,0 Hordaland ,7 0,9 0,2 3,3 0,0 0,3 0,0 0,0 Sogn og Fjordane ,6 0,9 0,2 2,6 0,0 0,3 0,0 0,0 Møre og Romsdal ,6 1,0 0,2 3,4 0,0 0,3 0,0 0,0 Sør-Trøndelag ,0 1,0 0,3 3,7 0,1 0,4 0,0 0,0 Nord-Trøndelag ,1 1,0 0,3 4,0 0,0 0,4 0,0 0,0 Nordland ,1 1,1 0,3 5,0 0,1 0,5 0,0 0,0 Troms ,0 1,2 0,4 4,6 0,0 0,4 0,0 0,0 Finnmark ,3 1,2 0,6 4,9 0,1 0,5 0,0 0,0 1 Barn uten søsken betyr eneste hjemmeboende barn i familien. Barnet kan være enebarn, eller det kan ha søsken som har flyttet ut av familien. 2 Hjemmeboende søsken, dvs. søsken som er registrert på samme adrese som barnet selv. Det skilles ikke mellom hel-, halv- og stesøsken. 3 Kan være både gifte og samboende (med minst ett felles barn). Tallet inkluderer også 35 barn der den ene forelderen har inngått registrert partnerskap. 4 Barn som bor alene sammen med søsken eller sammen med bare stemor/stefar. Det kan også være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i orden. Tabell 3 Barn 0-17 år, etter søskenforhold og hjemmeboende søsken uansett alder. 1. januar 1999 Barns alder Personer 0-17 år i alt I alt 1 Barn Uten søsken 2 Med søsken 3 Helsøsken Søskenforhold Halvsøsken Hel-/halvsøsken Stesøsken Hel-/stesøsken Halv-/stesøsken Hel-/ halv-/stesøsken I alt Barn i alt omfatter kun hjemmeboende barn 0-17 år. Barn 0-17 år som er registrert flyttet hjemmefra, har giftet seg eller fått egne barn, er utelatt. 2 Barn uten søsken betyr 'eneste hjemmeboende barn i familien'. Barnet kan være enebarn, eller det kan ha søsken som har flyttet ut av familien. 3 Hjemmeboende søsken, dvs. søsken som er registrert på samme adresse som barnet selv. Det skilles ikke mellom hel-, halv- og stesøsken. 14 Ukens statistikk nr. 28/

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Arealdekke i tettsteder, 1998 Veiene utgjør en stor del av tettstedene Veier beslaglegger 14,9 prosent av arealene innenfor tettsteder, landet sett under ett. Bygninger dekker derimot kun 8,6 prosent av tettstedsarealene. I gjennomsnitt utgjør dermed veier 1,7 ganger mer av tettstedsarealene enn bygninger. Statistisk sentralbyrå har beregnet arealet av bygninger og veier innenfor tettsteder i Norge. Bygninger og veier utgjør den viktigste infrastrukturen i norske tettsteder. Resten av arealene i tettstedene består av avkjørsler og parkeringsområder, og av grønne strukturer som parker, hager, mindre skogteiger og knauser, jordbruksareal med videre. Fordelingen av disse arealtypene er foreløpig ikke kartlagt nasjonalt. Når arealstatistikk brukes til sammenligning mellom tettsteder, må tallene tolkes med forsiktighet. Variasjoner i arealdekke innen tettsteder kan ha komplekse årsakssammenhenger. Det kan blant annet ha sin forklaring i tettstedenes historie, ulike befolkningsstørrelser, ulike funksjoner, geografisk beliggenhet og topografi i tillegg til arealplanlegging og arealpolitikk. Rent beregningsmessig vil blant annet tettstedenes form virke inn på tall gitt som andel av tettstedsareal. Grunnflate av bygninger og veier som andel av hele tettstedsarealet. Fylke Prosent. Foreløpige tall Oslo Rogaland Vestfold Akershus Østfold Sør-Trøndelag Vest-Agder Finnmark Buskerud Hordaland Nordland Troms Telemark Møre og Romsdal Hedmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Prosent Boliger Andre bygninger Veier Overvåking av utviklingen i arealdekke innen tettsteder er viktig i ulike miljøsammenhenger. Veier er viktige for effektiv transport, men de er også vesentlige faktorer i støy og forurensning. Veier båndlegger arealer og kan virke som stengsel for annen aktivitet. I arealplanlegging legges det vekt på å se transport og arealbruk i sammenheng. Blant annet legges det vekt på tette utbyggingsformer, fortrinnsvis innen eksisterende byggesoner, for å begrense presset på de tettstedsnære arealene og redusere transportbehovet. Bygningsareal Til tross for at bygningene ligger under 50 meter fra hverandre i tettsteder (i henhold til definisjonen), er likevel grunnutnyttingen til bygningsmassen beskjeden. Beregninger viser at bygningene i gjennomsnitt legger beslag på 8,6 prosent av arealet i tettstedene, og bare 4,2 prosent av tettstedsarealet brukes til boliger. Det er relativt store fylkesvise variasjoner i dette mønsteret. Oslo tettsted innenfor kommunegrensen skiller seg ut og her dekker bygninger 15,3 prosent av tettstedsarealet, Rogaland følger med 10,3 prosent. Veier og bygningsgrunnflate, etter størrelsesgrupper for tettstedene. Andel av tettstedsarealet Prosent. Foreløpige tall Prosent Boliger Andre bygninger Veier Aust-Agder har lavest grunnutnytting med 6,5 prosent. Når det gjelder utnytting til boligformål, ligger også Oslo høyest, men likevel så lavt som med 6,6 prosent av tettstedsarealet til boligbygg. Rogaland har 5,0 prosent og Oppland ligger lavest med 3,3 prosent. Ukens statistikk nr. 28/

16 Arealdekke i tettsteder, 1998 Dagens statistikk Boliger dekker om lag like stort areal som alle andre bygg til sammen. I Oslo har imidlertid andre bygg 30 prosent mer grunnareal enn hva boliger har. I andre enden av skalaen har Hordaland 19 prosent mindre grunnflate til andre bygninger enn til boligbygg. Bygningstetthet i store og små tettsteder Jevnt over er mønsteret at de store tettstedene er både tettest bebygd og tettest bebodd. Tettsteder med innbyggere har i snitt 6,1 prosent av arealet dekket av bygninger, hvorav 2,6 prosent til boliger. Storbyene over innbyggere har 11,3 prosent av arealet dekket av bygninger, der 5,6 prosent er til boliger. I de minste tettstedene har hver innbygger 34,7 kvadratmeter boliggrunnflate til disposisjon, mens de i storbyene har 21,0 kvadratmeter tilgjengelig. Grunnutnytting til bygninger og veier i de ti største tettstedene i Norge Prosent. Foreløpige tall Stavanger/Sandnes Oslo Bergen Kristiansand Tromsø Drammen Trondheim Tønsberg/Åsgårdstrand Fredrikstad/Sarpsborg Porsgrunn/Skien Prosent Boliger Andre bygninger Veier Av de ti største tettstedene er det Stavanger/Sandnes som har høyest grunnutnytting til bygninger med 13,1 prosent, tett fulgt av Oslo med 12,6 prosent (Tall for tettstedene. I den første figuren gjelder tallene for tettsted innen de respektive fylker.) Skien/Porsgrunn har den laveste grunnutnyttingen med 7,9 prosent. Også når det gjelder grunnutnytting til boliger ligger Stavanger/Sandnes over Oslo tettsted. Figuren på denne siden viser tettstedene rangert etter andel boliggrunnflate. Veiareal Veier legger beslag på store arealer innen tettstedene. Beregninger viser at det er totalt 308 kvadratkilometer veiareal innen Norges tettsteder. Det er små fylkesvise variasjoner i andel veiareal innen tettsted. Troms og Oppland har størst andel veiareal innen tettsted med henholdsvis 16,3 og 16,2 prosent. Oslo med 11,9 prosent, Sør-Trøndelag med 13,2 prosent og Aust-Agder med 13,6 prosent har minst areal beslaglagt av vei. Ved å sammenligne enkelt-tettsteder framtrer en noe større variasjon. Bergen og Tromsø har størst andel veiareal med 18,3 og 18,1 prosent. Minst andel har Trondheim og Oslo med henholdsvis 12,3 og 12,8 prosent av tettstedsarealet dekket av vei. Andel veiareal er lavest for tettsteder med minst innbyggere med 13,7 prosent, mens tettstedene med mellom og innbyggere har størst andel veiareal med 15,5 prosent. Tall over bygningsarealer sammen med veiarealer gir et uttrykk for hvor tett utbygd tettstedene er. Statistikk over endringer i areal dekket av veier og bygninger vil i de kommende år være en viktig kilde til oversikt over utviklingen i tettstedene. En vil bl.a. få svar på hvorvidt bygging av veier og bygninger foregår innenfor tettstedene (fortetting), eller som del av tettstedsutvidelser. Med visse forbehold kan en også foreta tilbakeberegninger, noe som vil bli forsøkt gjort i det videre arbeidet. Statistikken utgis årlig. 16 Ukens statistikk nr. 28/

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Godstransport med lastebil over grensen, 1. kvartal 1999 Mindre lastebiltrafikk over grensen Det ble fraktet 2,1 millioner tonn gods med lastebil til og fra Norge i 1. kvartal i år. Dette er 2,7 prosent mindre enn i 1. kvartal i fjor. Aktiviteten var likevel høyere enn for årene lastebiler passerte grensen, 1,1 prosent færre enn i samme kvartal i fjor. Dette viser Statistisk sentralbyrås statistikk over godstransport med lastebil over grensen, som fra og med 1. kvartal 1999 publiseres hvert kvartal. Innpassert og utpassert transportmengde. Tonn. 1. kvartal Tonn andel på 45,4 prosent. Den tilsvarende andelen i 1. kvartal i fjor var på 44,4 prosent. De svenskregistrerte bilenes andel av transportmengden gikk i samme tidsrom ned fra 38,2 til 36,4 prosent. Økt trafikk over Svinesund Trafikken over Svinesund tollsted økte med 1 prosent, og utgjorde vel 1 million tonn gods ved utgangen av 1. kvartal i år. Dette utgjorde 47,5 prosent av den totale mengden. Den tilsvarende andelen i 1. kvartal i fjor var 45,8 prosent. Det passerte vel lastebiler med last over Svinesund. Dette utgjorde hele 49 prosent av alle lastebiler med last som passerte inn eller ut av Norge i 1. kvartal i år. Den tilsvarende andelen i 1. kvartal i fjor var 48,1 prosent. Statistikken utgis hvert kvartal kv kv kv kv kv kv. 99 Tonn transportert til/fra Norge med norsk- og svenskregistrerte biler. 1. kvartal Tonn Innpassert Utpassert Det ble fraktet 1,2 millioner tonn gods inn til Norge. Dette var 7,7 prosent mindre enn i 1. kvartal i fjor. Det ble transportert nær 1 million tonn ut av landet, en økning på 4,4 prosent lastebiler med last passerte grensen på vei til Norge. Dette var 5,4 prosent færre enn i 1. kvartal i fjor biler kjørte ut av landet, en økning på 4,6 prosent. Svenskene tapte andeler De norskregistrerte bilene fraktet nesten 1 million tonn gods til/fra Norge i 1. kvartal i år. Dette tilsvarte en kv kv kv. 96 Norskregistrerte 1. kv kv kv. 99 Svenskregistrerte Ukens statistikk nr. 28/