Ukens statistikk september 1999

Transkript

1 Ukens statistikk september Ny statistikk Prisindeks, nye eneboliger, 2. kvartal Salg av petroleumsprodukter, august Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, august Miljøvernkostnader i industrien, Pilotundersøkelse Industristatistikk, Reviderte endelige tall Havnestatistikk, 2. kvartal Noregs fiskerier, 1. halvår Førebelse tal Detaljomsetningsindeksen, august Foreløpige tall Personell i sosialtjenesten, Veitrafikkulykker med personskade, august Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Likestilling i startgropa

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks, nye eneboliger, 2. kvartal prosent dyrere eneboliger Prisene på ferdigstilte eneboliger steg på landsbasis med 11,1 prosent fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år. Fra 1. til 2. kvartal i år økte prisene med 3,8 prosent. Korrigerer vi for sesongvariasjoner blir prisstigningen fra 1. til 2. kvartal i år på 2,5 prosent. Sammenlignet med bunnivået i 1. kvartal 1993 har prisene steget med 50 prosent. Til sammenligning viser konsumprisindeksen at den generelle prisstigningen i samme periode var på knapt 14 prosent. Korrigert tall for 1. kvartal 1999 Indekstallet for 1. kvartal 1999 er korrigert fra 124,8 til 130,6. Ved publisering av indeks for 1. kvartal 1999 ble ikke alle eneboligene i datagrunnlaget tatt med i indeksberegningen. Denne feilen er nå rettet opp, og korrekt indekstall for 1. kvartal 1999 er lagt inn i vedleggstabellen. Prisindeks for nye eneboliger. Sesongjustert. 1989= kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv. 99 Ukens statistikk nr. 38/1999 3

4 Prisindeks, nye eneboliger, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Prisindeks for nye eneboliger. 1989=100 År og kvartal Indeks Endring i prosent fra foregående år/ samme kvartal året før , ,8-3, ,1-2, ,0-0, ,4-2, ,5 4, ,3 8, ,6 5, ,4 4, ,6 9,0 Sesongjustert kvartal ,3-3,7 95,1 2. kvartal ,1-4,4 93,7 3. kvartal ,1-2,0 93,8 4. kvartal ,1-1,5 94, kvartal ,0-1,4 93,8 2. kvartal ,8 0,7 94,4 3. kvartal ,7 0,6 94,3 4. kvartal ,7-0,4 93, kvartal ,4-2,8 91,1 2. kvartal ,6-3,4 91,2 3. kvartal ,1-2,7 91,7 4. kvartal ,3-2,6 91, kvartal ,7 3,7 94,3 2. kvartal ,3 2,9 93,8 3. kvartal ,8 5,1 96,3 4. kvartal ,3 6,6 97, kvartal ,8 6,5 100,4 2. kvartal ,0 10,3 103,5 3. kvartal ,0 7,4 103,5 4. kvartal ,5 8,4 106, kvartal ,1 8,3 108,6 2. kvartal ,1 4,9 108,5 3. kvartal ,7 4,5 108,2 4. kvartal ,3 2,7 108, kvartal r109,4 1,2 110,0 2. kvartal ,6 3,2 112,0 3. kvartal ,9 5,7 114,4 4. kvartal ,8 7,8 117, kvartal ,0 7,9 118,8 2. kvartal r122,0 8,4 121,4 3. kvartal r126,8 10,4 126,1 4. kvartal ,6 9,3 128, kvartal r130,6 10,7 131,5 2. kvartal ,5 11,1 134,8 4 Ukens statistikk nr. 38/1999

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Salg av petroleumsprodukter, august 1999 Mindre salg til skip i utenriksfart Salg av petroleumsprodukter til skip i utenriksfart falt med 27,5 prosent i august, fra 125 til 91 millioner liter i år. Det er vesentlig marine gassoljer og tungolje som selges som bunkers, og begge disse produktene viste tilbakegang. For marine gassoljer økte salget utenom til utenriks sjøtransport, slik at salget totalt økte med 1,8 prosent. For tungolje gikk totalt salg ned 22,8 prosent i august. For siste 12-månedersperiode har totalt tungoljesalg gått tilbake 8,3 prosent mens salg av marine gassoljer har vist oppgang på 3,6 prosent. Totalt salg av petroleumsprodukter i august var 842 millioner liter, 1,0 prosent mindre enn for august i fjor. For siste 12 måneder gikk samlet salg opp 2,5 prosent sammenlignet med foregående 12-månedersperiode, til et samlet salg på millioner liter. Salg etter næring Det meste av petroleumssalget går til transportformål. For siste 12-månedersperiode utgjorde transport bortimot 60 prosent av salget, det vil si millioner liter. Av dette var millioner liter solgt som bunkers, 1,9 prosent mindre enn for forrige 12-månedersperiode. Samlet økte salg til transportformål med 3,1 prosent, hvor salg av jetdrivstoff, marine gassoljer og autodiesel økte mest. Industri, bergverk, kraftforsyning, olje og gassutvinning mottok millioner liter petroleumsprodukter siste 12 måneder, 0,6 prosent mer enn for forrige periode. Her utgjorde marine gassoljer 557 millioner liter (vesentlig til petroleumsutvinning), tungolje 287 millioner liter og kondenserte petroleumsgasser (LPG) 218 millioner liter. Til boliger, forretningsbygg etc. økte salget med 4,0 prosent siste 12 måneder, til et salg på millioner liter (vesentlig fyringsprodukter som lette fyringsoljer, fyringsparafin og autodiesel). Til bygg og anlegg ble det solgt 349 millioner liter, 11,2 prosent mer enn forrige 12-månedersperiode, for en stor del bitumen/veiolje og autodiesel. Resten av salget fordelte seg på 572 millioner liter (4,2 prosent nedgang) til fiske og fangst (hvorav 521 millioner liter var marine gassoljer), 118 millioner liter til jordbruk og skogbruk (opp 12,6 prosent) og 167 millioner liter til offentlig virksomhet (oppgang på 14,1 prosent). Annet salg som omfatter oljeselskapenes eget forbruk, leveranser til forsvaret, uspesifisert salg samt industriens direkte import utgjorde 377 millioner liter, og ble redusert med 5,8 prosent i denne perioden. Det var 22 utkjøringsdager i august i år mot 21 i fjor. Ukens statistikk nr. 38/1999 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, august 1999 Moderat prisvekst i EØS-området Totalindeksen for EØS-området var i august 104,5 (1996=100), en økning på 0,2 prosent fra juli. 12-månedersveksten i august var 1,2 prosent etter 1,1 prosent i juli. Dette viser foreløpige tall. Det var i første rekke lavere priser for kommunikasjon, matvarer og drikkevarer uten alkohol som trakk ned, mens økte priser på utdanning, transport, alkohol og tobakk, og hotell og andre restauranttjenester trakk i motsatt retning. I Norge var totalindeksen for august 106,0 et fall på 0,5 prosent fra juli. 12-månedersveksten var på 1,7 prosent. 6 Ukens statistikk nr. 38/1999

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Miljøvernkostnader i industrien,1997. Pilotundersøkelse Papirbedriftene investerer mest Papirindustrien er den næringen som investerer mest i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon. Dette utgjorde nesten 18 prosent av næringens totalinvesteringer i I en pilotundersøkelse som omfattet seks næringer, utgjorde investeringer i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon (heretter kalt "end-of-pipe"-investeringer) 8 prosent av de totale investeringene for de 192 bedriftene som har besvart spørsmålene i undersøkelsen. Fordelt etter utslippsområde ble 44 prosent av miljøverninvesteringene i "end-of-pipe" gjort for å redusere/rense utslipp til vann, og like mye for å rense/ redusere utslipp til luft. Resten, 12 prosent, fordelte seg på avfall, støy og annet. "End-of-pipe"-investeringene utgjorde 360 millioner kroner av de totale investeringene for de 192 bedriftene som var med i undersøkelsen. Totalinvesteringene i de samme192 bedriftene beløp seg til millioner kroner. Til sammenligning utgjorde totalinvesteringene for alle bedriftene i de seks næringene millioner kroner. Den største andelen "end-of-pipe"-investeringer ble gjort i papirindustrien, der den utgjorde nesten 18 prosent (tilsvarende 152 millioner kroner) av totalinvesteringene i næringen. Nest høyest andel hadde metallindustrien, der nesten 9 prosent (141 millioner kroner) av investeringene gikk til "end-of-pipe". Drikkevareindustrien investerte minst i slike tiltak, under 1 prosent av de totale investeringene. Bedriftene ble bedt om å rapportere to kategorier av miljøverninvesteringer. Den ene var "end-of-pipe"- Investeringer i "end-of-pipe" fordelt etter utslippsområde. Prosent Avfall 6 pst. Støy 4 pst. Annet 2 pst. Totale investeringer, etter næring. Prosent og totaltall i kroner Prosent Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Totaltall i kroner Produksjon av drikkevarer Produksjon av tekstiler "End-of-pipe"-investeringer Produksjon av papirmasse, papir og papirvarer Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter Produksjon av metaller Andre investeringer investeringer, der informasjonen kan baseres på regnskapstall. Den andre kategorien, investeringer i ny eller modifisert produksjonsprosess der miljøvernutstyret er integrert i øvrig produksjon, kaller vi investeringer i integrert teknologi. Her har bedriftene gjort investeringsanslag og det har i mange tilfeller vært vanskelig å avgrense og tallfeste. Spørreskjemaet i denne undersøkelsen var basert på en mal fra Eurostat (EUs statistiske kontor), og noen av rapporteringsvariablene er allerede obligatoriske, mens andre kan bli det i framtida. Kategorien "end-of-pipe"-investeringer er allerede en pålagt rapporteringsvariabel til Eurostat. Vi ba også om at bedriftene rapporterte driftskostnader brukt til miljøvern og inntekter/besparelser i forbindelse med miljøvern. Disse tallene anser vi som mer usikre enn investeringstallene. Luft 44 pst. Vann 44 pst. Mesteparten brukt til å redusere/rense utslipp til luft og vann Metallindustrien brukte mest av "end-of-pipe"-investeringene, godt og vel 80 prosent (115 millioner kroner), Ukens statistikk nr. 38/1999 7

8 Miljøvernkostnader i industrien,1997. Pilotundersøkelse Dagens statistikk til å redusere/rense utslipp til luft. Denne industrien har store utslipp av klimagassen CO 2 som en konsevens av nødvendig bruk av karbon i reduksjonsprosessen for å fremstille metaller. Papirindustrien derimot brukte mest til å redusere/rense utslipp til vann (137 millioner kroner), omtrent 90 prosent. Papirproduksjon gir for øvrig både utslipp til vann og luft. Avløpsvannet kan for eksempel renses ved hjelp av mikroorganismer, en såkalt biologisk rensing. Dette er det samme prinsippet som i naturen, men nedbrytingen går raskere. Investeringer i "end-of-pipe" fordelt etter utslippsområde og næring. Prosent Prosent 100 Annet 80 Støy 60 Avfall Vann 40 Luft 20 0 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Produksjon av drikkevarer Produksjon av tekstiler Produksjon av papirmasse, papir og papirvarer Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter Produksjon av metaller Tabell 1 Investeringer i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon ('end-of-pipe') 1. Beløp oppgitt i kroner eks. mva NACE-kode og type næring Totale 'end-of-pipe'- investeringer Andel av totale investeringer i prosent Fordelt etter utslippsområde Luft Vann Avfall Støy Annet Totalt , Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer , Produksjon av drikkevarer , Produksjon av tekstiler , Produksjon av papirmasse, papir og papirvarer , Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter , Produksjon av metaller , Tallene som er presentert, er faktiske tall og gjelder kun for de 192 bedriftene som var med i undersøkelsen. 8 Ukens statistikk nr. 38/1999

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Industristatistikk, Reviderte endelige tall Økt verdiskaping i industrien Strukturstatistikk for industrien for 1997 ble publisert 13. juli med en reservasjon om at oppdaterte data og nye beregninger for småbedrifter ville kunne gi endringer i tallene. Vi har nå fått oppdatert disse tallene og kan nå publisere endelige strukturtall for Bruttoproduksjonsverdi i næringer. Bergverksdrift og industri Milliarder kroner Bergverksdrift Næringsmidler Tekstil/bekledning Trevarer Papirmasse/papir Forlag/grafisk Kull-/petr.prod. Kjemiske prod. Gummi-/plastprod. Mineralprod. Metaller Metallvarer Maskiner/utstyr Elektr./opt. prod. Oljeplattformer Transportmidler Annen industri Milliarder kroner Bedriftene i industri og bergverksdrift økte verdiskapingen med drøyt 8 prosent i 1997 i forhold til året før. Verdien av produksjonen steg med hele 9,4 prosent til 433 milliarder kroner. Samtidig økte industrisysselsettingen med 3,3 prosent til sysselsatte. I 1997 utgjorde verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser, 127 milliarder kroner, som var hele 9,7 milliarder mer enn i Samlet produksjon i industrien målt ved bruttoproduksjonsverdi økte med 37 milliarder kroner til 433 milliarder i Det var særlig innenfor produksjon av oljeplattformer og skipsbygging at veksten var stor. Den relative veksten i bearbeidingsverdien var svakere enn tilsvarende vekst i produksjonsverdien som følge av den sterke kostnadsveksten i De totale lønnskostnadene, som omfatter lønn til ansatte, arbeidsgiveravgift og andre ytelser, vokste med 8,7 prosent i 1997 til 86 milliarder kroner. Investeringene flatet ut Bruttoinvesteringene holdt seg på et høyt nivå i 1997, og var på 17,6 milliarder kroner. Den kraftige veksten fra de tre foregående årene var imidlertid borte, og investeringene avtok med 399 millioner kroner sammenlignet med Nedgangen i investeringene kom hovedsakelig av at to store investeringsprosjekter innenfor kjemisk industri gikk inn i sluttfasen i Bruttoinvesteringer er definert som anskaffelse av varige driftsmidler minus eventuelt salg av varige driftsmidler. I 1997 solgte blant annet en stor gruvebedrift ut mye av produksjonsutstyret, slik at bruttoinvesteringene innenfor produksjon av metallholdig malm ble negative. Sysselsettingen økte i 1997 For femte året på rad vokste sysselsettingen, og personer var sysselsatt i industri og bergverksdrift i 1997, en økning på 3,3 prosent fra Sysselsatte i bergverksdrift og industri Ukens statistikk nr. 38/1999 9

10 Industristatistikk, Reviderte endelige tall Dagens statistikk Tabell 1 Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Bearbeidingsverdi Markedspriser Faktorpriser Bruttoproduksjonsverdi Bruttoinvestering Mill. kr Endret behandling av små bedrifter har ført til at om lag bedrifter er tatt ut av statistikken og at sysselsettingen er redusert med vel Brudd i tidsserien pga. endret næringsgruppering. Oppgavene f.o.m under bruddstreken er i samsvar med revidert standard for næringsgruppering (SN 94), mens oppgavene for over streken er i henhold til tidligere standard. 10 Ukens statistikk nr. 38/1999

11 Dagens statistikk Industristatistikk, Reviderte endelige tall Tabell 2 Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Utvalgte næringer(sn 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Bearbeidingsverdi Markedspriser Faktorpriser Bruttoproduksjonsverdi Bruttoinvestering Mill. kr 10,12-37 Bergverksdrift og industri ,12-14 Bergverksdrift Kull og torv Metallholdig malm Bergverksdrift ellers Industri Nærings- og nytelsesmidler Kjøtt og kjøttvarer Fisk og fiskevarer Ukens statistikk nr. 38/

12 Industristatistikk, Reviderte endelige tall Dagens statistikk Tabell 2 (forts.). Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Utvalgte næringer(sn 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Bearbeidingsverdi Markedspriser Faktorpriser Bruttoproduksjonsverdi Bruttoinvestering 15.5 Meierivarer og iskrem /6-8 Næringsmidler ellers /16 Drikke- og tobakksvarer Tekstil-, bekledningsvarer, lær og lærvarer Tekstiler Klær, beredning og farging av pelsskinn Lær og lærvarer Trevarer Papirmasse, papir og papirvarer Ukens statistikk nr. 38/1999

13 Dagens statistikk Industristatistikk, Reviderte endelige tall Tabell 2 (forts.). Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Utvalgte næringer(sn 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Bearbeidingsverdi Markedspriser Faktorpriser Bruttoproduksjonsverdi Bruttoinvestering 22 Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon mv Kull- og petroleumsprodukter Kjemikalier og kjemiske produkter Kjemiske råvarer Kjemiske produkter ellers Gummi- og plastprodukter Andre ikke-metallholdige mineralprodukter Metaller Ukens statistikk nr. 38/

14 Industristatistikk, Reviderte endelige tall Dagens statistikk Tabell 2 (forts.). Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Utvalgte næringer(sn 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Bearbeidingsverdi Markedspriser Faktorpriser Bruttoproduksjonsverdi Bruttoinvestering 28 Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr Maskiner og utstyr Elektriske og optiske produkter Kontor- og datamaskiner Andre elektriske maskiner og apparater Radio-, fjernsyns- o.a. kommunikasjonsutstyr Medisinske-, presisjons- og optiske instrumenter /5 Oljeplattformer ( / 5) Transportmidler Ukens statistikk nr. 38/1999

15 Dagens statistikk Industristatistikk, Reviderte endelige tall Tabell 2 (forts.). Bergverksdrift og industri. Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Utvalgte næringer(sn 94) Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Bearbeidingsverdi Markedspriser Faktorpriser Bruttoproduksjonsverdi Bruttoinvestering 34 Motorkjøretøyer, tilhengere og deler ( /5) Andre transportmidler Annen industriproduksjon Møbler og annen industriproduksjon Gjenvinning Asfaltverk er omklassifisert fra næring 23 kull og petroleumsprodukter, til næring 26 produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter. Ukens statistikk nr. 38/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Havnestatistikk, 2. kvartal 1999 Jevn anløpsvekst i norske havner Det var anløp til norske havner 2. kvartal i år, en økning på 3,3 prosent fra 2. kvartal i fjor. Samlede anløp utgjorde 50,8 millioner bruttotonn, mot 46,8 millioner bruttotonn i fjor. Antall anløp i innenriksfart økte med 2,2 prosent til Det var anløp av skip i utenriksfart, en økning på 5 prosent sammenlignet med 2. kvartal i fjor. 138 anløp var av cruiseskip. Samlet godsomslag (losset og lastet gods i alt) var 8,3 millioner tonn 2. kvartal i år mot 8 millioner tonn 2. kvartal 1998, en økning på 4,4 prosent. Av dette utgjorde losset gods 5,1 millioner tonn og lastet gods 3,2 millioner tonn. Lastet gods økte med 7,6 prosent fra 2. kvartal i fjor. Godsomslaget i containere i innenriksfart utgjorde kun 4,6 prosent av samlet containertransport, mens stykkgods i innenriksfart utgjorde 35,2 prosent. I utenriksfart ble 2,6 millioner tonn losset, mens 2,1 millioner tonn ble lastet. Av losset godsmengde i alt ble 51,6 prosent fraktet på norskregistrerte skip, mens skip registrert i Sverige fraktet 7,3 prosent. Av lastet godsmengde i alt ble 44,1 prosent fraktet på norskregistrerte skip, mens svensk- og maltesiskregistrerte skip fraktet henholdsvis 9,7 og 7,5 prosent. I utenriksfart fraktet norskregistrerte skip 24,8 prosent av samlet godsomslag, svenskregistrerte skip fraktet 10,4 prosent og maltesiskregistrerte skip fraktet 9,4 prosent av samlet godsomslag. Tabell 1 Havnestatistikk. 1 Antall anløp og tonnasje. 2. kvartal 1999 I alt Innenriks Utenriks Antall anløp Bruttotonn Antall anløp Bruttotonn Antall anløp Bruttotonn * 1000 * kvartal kvartal kvartal kvartal Cruiseskip Ferger Skip Statistikken omfatter Bergen, Borg, Borre, Hammerfest, Karmsund, Kristiansand, Oslo, Rana, Sandnes, Stavanger, Steinkjer,Trondheim, Tønsberg og Vadsø. 16 Ukens statistikk nr. 38/1999

17 Dagens statistikk Havnestatistikk, 2. kvartal 1999 Tabell 2 Havnestatistikk. 1 Godsmengde, etter forsendelsestype. 2. kvartal tonn I alt Innenriks Utenriks Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet kvartal kvartal kvartal kvartal Tørrbulk Våtbulk Containere Stykkgods Annet Statistikken omfatter Bergen, Borg, Borre, Hammerfest, Karmsund, Kristiansand, Oslo, Rana, Sandnes, Stavanger, Steinkjer, Trondheim, Tønsberg, Vadsø. Tabell 3 Havnestatistikk. 1 Godsmengde, etter fartøyets nasjonalitet. 2. kvartal tonn I alt Innenriks Utenriks Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet kvartal kvartal kvartal kvartal Av dette Antigua og Barbuda Bahamas Bulgaria Danmark Finland India Isle Of Man Italia Kypros Liberia Malta Nederland Norge Panama Portugal Russland Singapore Vincent og Grenadinene Storbritannia Sverige Tyskland Statistikken omfatter Bergen, Borg, Borre, Hammerfest, Karmsund, Kristiansand, Oslo, Rana, Sandnes, Stavanger, Steinkjer, Trondheim, Tønsberg, Vadsø. Ukens statistikk nr. 38/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Noregs fiskerier, 1. halvår Førebelse tal Nedgang i fisket Det blei fiska til saman 1,4 millionar tonn fisk i 1. halvår i år, ein nedgang på 12 prosent i forhold til same tidsrom i fjor. Størst nedgang har det vore i fangstane av torsk, hyse, sild og tobis. Dette går fram av førebelse tal. Det blei fiska tonn torsk og tonn sild i 1. halvår Dette er ein nedgang på respektive 25 og 18 prosent samanlikna med året før. Torsken utgjorde om lag 12 prosent av den totale fangstmengda, medan 42 prosent av førstehandsverdien skreiv seg frå torskefisket. Sild utgjorde 20 prosent av fangsten og 9 prosent av førstehandsverdien. Fangstane av kolmule, tobis og augepål var på tonn som er 45 prosent av oppfiska mengd, men berre 7 prosent av verdien. Denne fangsten går vesentleg til mjøl- og oljeproduksjon. Medrekna skaldyr, skjel og reker var førstehandsverdien 5,1 milliardar kroner 1. halvår 1999 mot 5,3 milliardar kroner i same periode året før. Gjennomsnittsprisane på torsk, hyse og sei var høgare samanlikna med 1. halvår 1998, medan prisane på sild, kolmule, augepål og tobis gjekk ned. Tala byggjer på opplysningar frå Fiskeridirektoratet. Statistikken kjem ut kvart halvår. Fangstmengd, etter fiskeslag. 1. halvår 1999 Fangstverdi, etter fiskeslag. 1. halvår 1999 Lodde 5 pst. Reke 2 pst. Kolmule 5 pst. Lodde 3 pst. Sei 8 pst. Kolmule 36 pst. Reke 8 pst. Torsk 43 pst. Torsk 12 pst. Sild 9 pst. Sei 13 pst. Andre fiskeslag 17 pst. Sild 20 pst. Andre fiskeslag 19 pst. 18 Ukens statistikk nr. 38/1999

19 Dagens statistikk Noregs fiskerier, 1. halvår Førebelse tal Tabell Mengd av dei viktigaste fiskeslaga. 1. halvår tonn rund vekt 1998* 1999* I alt Torsk Hyse Sei Lodde Uer Augepål Kolmule Tobis Sild Andre fiskeslag Reke Medrekna skaldyr og skjell. Tabell 2 Førstehandsverdi av dei viktigaste fiskeslaga. 1. halvår Millionar kroner 1998* 1999* I alt Torsk Hyse Sei Lodde Uer Augepål Kolmule Tobis Sild Andre fiskeslag Reke Medrekna skaldyr og skjell. Tabell 3 Fangstmengd og -verdi, etter bruken av fangsten. 1. halvår 1999 Tonn 1000 I alt Fersk Frysing, farse, rogn Henging Salting, røyking Hermetisering Mjøl, olje, dyrefôr Agn og annan bruk Ukens statistikk nr. 38/

20 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Detaljomsetningsindeksen, august Foreløpige tall Økt detaljhandel i august Sesongjustert volumindeks for detaljhandel i alt steg med 2,2 prosent fra juli til august i år. Sammenlignet med snittet av de åtte første månedene i år steg indeksen med 1,6 prosent. Detaljhandel er i denne sammenheng eksklusiv motorkjøretøy og bensin. Volumindeksen for detaljhandelen i alt steg med 0,8 prosent i august 1999 sammenlignet med august i fjor. Verdiindeksen totalt steg med 2,3 prosent og prisindeksen for detaljhandel steg med 1,4 prosent i samme periode. Verdiindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg, som i stor grad består av kolonialforretninger, gikk ned med 1,2 prosent i august i 1999 sammenlignet med august Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger økte verdien av omsetning med 6,6 prosent. Butikker med næringen apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler økte omsetningen med hele 11,8 prosent i samme periode. Omsetningen av andre nye varer økte med 3,2 prosent. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. I løpet av årets åtte første måneder steg volumindeksen for detaljhandel i alt med 1,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Verdiindeksen steg med 3,2 prosent i samme periode. Foreløpige tall Tallene bygger på oppgaver som er om lag 250 færre enn det som normalt vil ligge til grunn for publisering av endelig detaljomsetningsindeks. Datagrunnlaget er ikke like grundig revidert som det vil være når den endelige detaljomsetningsindeksen for august blir publisert 6. oktober. Tabell 1 Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall. August =100 August 1999 Juli-august 1999 August august 1999 Endring i prosent Sept. 97-august 98 Sept. 98-august 99 Januar 98-august 98 Januar 99-august 99 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks ,3 2,3 3,9 3,2 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert.. 119,1 0,8 1,7 1,3 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert ,4 2,2 1,0 1,7 1,5 20 Ukens statistikk nr. 38/1999

21 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Personell i sosialtjenesten, 1998 Flere sosionomer i sosialtjenesten Det ble registrert 63 flere sosionomårsverk i sosialtjenesten ved utgangen av året i fjor enn året før. Antallet steg fra i 1997 til i Dermed steg andelen ansatte med sosionomutdanning i besatte stillinger til 44 prosent i 1998, mot 42 prosent året før. Andelen sosionomutdannede i sosialtjenesten har vokst jevnt over flere år, i 1992 var andelen 34 prosent. Det ble ved utgangen av 1998 registrert hele stillinger i sosialtjenesten. Dette var en nedgang på 18 stillinger fra Ser vi på bemanningen i forhold til folketallet, gikk landsgjennomsnittet ned fra 1,3 besatte stillinger per innbyggere 18 år og over i 1997 til 1,2 i Mens det har blitt flere sosionomer i sosialtjenesten, ble det registrert 16 færre barnevernspedagoger ved utgangen av året i forhold til året før. I 1998 var det 150 barnevernspedagoger i sosialtjenesten. Dermed økte det totale tallet på fagpersonell (sosionomer og barnevernspedagoger) med 47 fra 1997 til Dette utgjør en økning på 2 prosent, slik at 47 prosent av besatte stillinger innehas av personer med fagutdanning. Antall ansatte med annen utdanning fra høyskole eller universitet gikk ned, det ble registrert 45 færre med slik utdanning i Størst nedgang har det vært blant ansatte med kontor- eller merkantil utdanning, totalt var det en reduksjon på 73 årsverk av denne typen i fjor. Det var en økning på 24 ansatte med annen utdanning eller som var ufaglærte i fjor i forhold til året før. Årsverk i sosialtjenesten per innbyggere 18 år og over. Fylke Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Årsverk Tallet på ubesatte stillinger i sosialtjenesten har økt de siste årene. I 1998 var det 147 ubesatte stillinger mot 118 i 1997 og 115 i Omfanget av engasjementsstillinger var i fjor på samme nivå som året før. Store forskjeller mellom fylkene Det er fremdeles store forskjeller mellom fylkene når det gjelder bemanningsgrad i sosialtjenesten. Best dekning har Oslo med 2,1 besatte stillinger per innbyggere som er 18 år og over. Det er et stort sprang til de neste fylkene. Finnmark har 1,5 og Østfold 1,4 ansatte på samme antall innbyggere. Rogaland og Møre og Romsdal har lavest bemanning med 0,9 stillinger per innbyggere Ukens statistikk nr. 38/