Størst vekst i Hordaland Fra 1993 til 1994 har antall arbeidstakere økt mest i Hordaland og minst i Hedmark, side 3
|
|
- Håvard Bakken
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Størst vekst i Hordaland Fra 1993 til 1994 har antall arbeidstakere økt mest i Hordaland og minst i Hedmark, side 3 Milliardoverskudd i Oslo Oslo kommune hadde størst overskudd i 1993, sammen med kommunene i Akershus og Rogaland, side 4 Flest tvilere sier ja Flere tvilere har bestemt seg for å si ja enn nei til EU det siste året, side 5
2 Ukens statistikk Innhold nr 44/94 Redaksjon: Svein Longva (ansv red), Anne-Sissel Tekst Tabell Skånvik (red), Siw Ellen Jakobsen, Jan Erik Kristiansen, Ny statistikk: side: side: Arbeidstakere etter bosted, 2 kv Tom L Andersen (økonomiske nøkkeltall) Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Berntzen Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Kommuneregnskaper, Godne Iris Stenseng, Audhild Overby Byggearealstatistikk, september Design: Enzo Finger Design Trykk: Lobo Grafisk as Havnestatistikk, 2 kv Priser: Pr år kr 590,- Enkeltnr kr 20,- ISSN Produksjonsindeksen, september Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/ Hotellstatistikk, september Statistisk sentralbyra Apnede konkurser, 1-3 kv Utenrikshandelen med varer, september Utenriksregnskap, januar-august Annet stoff: Endring i EU-standpunkt fra 1993 til Økonomiske nøkkeltall Publikasjoner Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner Norges offisielle statistikk formidler statistikk hovedsakelig i form av tabeller I denne serien inngår også Statistisk årbok, Statistisk månedshefte, Historisk statistikk og Regionalstatistikk Samfunnsspeilet og økonomiske analyser er tidsskrifter som bringer utdypende kommentarer og analyser Statistiske analyser bringer mer "populære" analyser, som retter seg mot en storre leserkrets Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling Rapporter utgis i tilknytning til de enkelte statistikkområdene eller aktuelle prosjekter og oppdrag Aktuell statistikk presenteres også i ulike temapublikasjoner, som Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen og Bygginfo Nye publikasjoner Befolkningsstatistikk 1994 Hefte II Folkemengd 1 januar Publikasjonen inneheld ei oversikt over folkemengda etter kjønn, alder og sivilstand 1 januar 1994 Publikasjonen har 6g med særskilte tabellar over utanlandske statsborgarar busette i Noreg (Noregs offisielle statistikk C 184, 147 sider, kr 80, ISBN ) Varehandelsstatistikk 1992 Statistikken gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting og omsetning fordelt etter næringsgruppe, bedriftens beliggenhet, størrelse og eieform (Norges offisielle statistikk C 177, 74 sider, kr 80, ISBN ) Bestilling av publikasjoner: For abonnement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Møllergt 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i Statistisk sentralbyrås bibliotek Telefon: /43 Telefaks: SSB-data online er en spredningsdatabase for online formidling av statistikk SSB-data online inneholder i tillegg til statistikk fra de fleste emner og tilbakegående tall, bla SSBs pressemeldinger og opplysninger om alle SSBs publikasjoner Det utgis hvert år en CD- ROM med statistikk fra alle de nordiske landene; Statistikk uten grenser Ukens statistikk nr 44/94
3 Arbeidstakere etter bosted: Størst sysselsettingsvekst i Hordaland, svakest i Hedmark Fra 1993 til 1994 økte tallet på arbeidstakere med (1,6 prosent) For første gang siden 1987 har det vært vekst i alle fylker Økningen er sterkest i Hordaland med 2,5 prosent og svakest i Hedmark med 0,4 prosent Det har vært en nedgang på 5,4 prosent i antall arbeidstakere med grunnskole som høyeste utdanning Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidstakerstatistikk etter bosted for 2 kvartal 1994 Mennene stod for 60 prosent av veksten i tallet på arbeidstakere fra 2 kvartal 1993 til 2 kvartal 1994 Dette er en endring fra året før, hvor kvinnene stod for 80 prosent av veksten Fra 1993 til 1994 hadde menn sterkere aning enn kvinner i samtlige fylker bortsett fra i Finnmark og i Sør- Trøndelag I Finnmark stod kvinnene for over 80 prosent av økningen Nedgang for ungdom I aldersgruppen år har det fra 1993 til 1994 vært en nedgang på arbeidstakere (17 prosent) Dette er samme trend som i fjor I aldersgruppen år var det en nedgang i alle fylker unntatt Aust- Agder, mens det for aldersgruppen år var en nedgang i 11 av fylkene Sterkest vekst på Vestlandet og Sørlandet Vestlandet og Sørlandet har fortsatt en sterkere vekst i tallet på arbeidstakere enn Østlandet Men om vi sammenligner veksten fra 1993 til 1994 med veksten fra 1992 til 1993, har Østlandet hatt den sterkeste forbedringen For Trøndelag og Nord- Norge er bildet noe mer sammensatt Troms og Finnmark, som i fjor hadde en økning over landsgjennomsnittet, ligger nå godt under For Nordland og Nord-Trøndelag er situasjonen motsatt Stadig færre med kun grunnskoleutdanning Arbeidstakere med grunnskole som høyeste utdanning har hatt en nedgang på 5,4 prosent fra 2 kvartal 1993 til 2 kvartal 1994 Det har vært en nedgang i denne gruppen i samtlige fylker Den sterkeste nedgangen finner vi i Trøndelag og i Nord-Norge med over 7 prosent Minst nedgang er det i Akershus og Oslo med henholdsvis 3,1 og 4,2 prosent Disse to fylkene har for øvrig den laveste andelen av arbeidstakerne i denne utdanningsgrupp en Sterkest vekst blant de med høy utdanning Fra 1993 til 1994 har veksten vært sterkest (5,9 prosent) i gruppen arbeidstakere med høyskoleutdanning på mer enn 5 år Sterkest var veksten i Rogaland og Hordaland med henholdsvis 9,5 og 8,4 prosent For arbeidstakere med en kortere høyere utdanning (1-4 år), var veksten fra 1993 til 1994 på 4,9 prosent Veksten for de med utdanning Prosentvis endring i antall arbeidstakere år fra 2 kvartal 1993 til 2 kvartal 1994, etter bostedsfylke Prosent 3 2,5 1,5 0,5 o (z-, på videregående nivå var 2,2 prosent Samtlige fylker hadde oppgang for disse gruppene fra 1993 til For perioden fra 1985 til 1994 har det for landet sett under ett vært en aning i antall arbeidstakere på 6,2 prosent ( ) Bare Oslo og Hedmark har hatt nedgang i denne perioden Veksten har vært sterkest i Sogn og Fjordane (19,4 prosent), Aust-Agder (12,5 prosent) og Rogaland (11,1 prosent) Vi har her justert for at sjøfolk kom med i datagrunnlaget fra og med 1992 Ny statistikk Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Statistikken utgis årlig (pr 2 kvartal) i Ukens statistikk og i serien Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk Mer informasjon: Zeleke Kebede, tlf , Kari Kraakenes, of Vedleggstabeller side: 4-12 Q`, 1Y (P) (P) q, S *- CO co cb 0 0 st,c:t;iq) CO CO 4t? (z) 1/4 )) ` 1/4 tb & 4t, 0 Ukens statistikk nr 44/94
4 Milliardoverskudd ï Oslo kommune For kommunene totalt ble et underskudd i 1992 på 108 millioner kroner snudd til et overskudd på 586 millioner kroner i 1993 Oslo skiller seg klart ut med et overskudd for lån på vel 1 milliard i 1993 Resten av landets kommuner hadde en reduksjon i underskudd på over 700 millioner kroner For kommunene ekskl Oslo hackle kommunene i Akershus og Rogaland størst overskudd, med hhv 309 og 127 millioner kroner Buskerud Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag hadde de største underskuddene, hhv 210, 180 og 132 millioner kroner Oslo hadde tidlig på 90-tallet et stort underskudd i kommunekassen, men nå ser det altså ut til at kommunen har klart å øke inntektene slik at underskuddet er snudd til et overskudd Oslo stod i en særstilling med et netto driftsresultat på vel 1,3 milliarder og et overskudd for lån på vel 1,1 milliarder i 1993 Overskuddet skyldes dels at driftsinntekter var over 2 milliarder høyere enn driftsutgifter og dels lav bruttoinvestering Sett i forhold til driftsinntektene var bruttoinvesteringsutgiftene for Oslo 4,1 prosent, mens gjennomsnittet for hele landet var på 8,8 prosent Også i 1992 hadde Oslo et overskudd for lån på vel 1,1 milliarder Definisjoner Størrelsen på netto driftsresultat indikerer i hvor stor grad driftsinntektene kan nyttes til finansiering av investeringer, avsettes eller nyttes til dekning av tidligere års underskudd Overskudd for lån og avsetninger viser om de totale inntekter overstiger de totale utgifter (inkl utgifter til bruttoinvesteringer), og samsvarer i hovedsak med begrepet overskudd for lånetransaksjoner som brukes når kommuneforvaltningen presenteres etter nasjonalregnskapets føringsprinsipper Hvis de totale utgiftene er høyere enn de totale inntektene innebærer det en økning i nettogjeld, som vil framkomme i balanseregnskapet Arbeidskapitalen utgjøres av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld Kommuner Hovedtall for drift, investering og finansiering Millioner kroner Drift 1 Driftsinntekter 2 Driftsutgifter 3 Brutto driftsresultat (1-2) 4 Netto renteutg 5 Netto avdrag 6 Netto driftsresultat (3-4-5) Investeringer 7 Bruttoinvutg 8 Tilsk, ref, salg av fast eiend Finansiering 9 Overskudd for lån ( ) 10 Bruk av lån, netto 11 Intern finansiering ( ) Nøkkeltall Brutto driftsres i pst av driftsinntekt Renter/avdrag i pst av driftsinntekt Netto driftsres i pst av driftsinntekt Bruttoinvest i pst av driftsinntekt Overskudd i pst av driftsinntekt Lån (netto) i pst av bruttoinvestering 0/ Endring i pst Ekskl Ekskl Ekskl Totalt Oslo Totalt Oslo Totalt Oslo For kommunene ekskl Oslo ble netto driftsresultat redusert med 170 millioner kroner i 1993, mens de hadde et underskudd for lån på 557 millioner kroner i 1993 Underskuddet var i 1992 på millioner kroner, en reduksjon på 56,9 prosent mellom 1992 og 1993 Bruttoinvesteringsutgifter ble redusert med 1,2 milliarder, eller 10,7 prosent, samtidig som tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom ble redusert med 418 millioner kroner Dette gav kommunene en økning i overskudd før lån på nesten 700 Datagrunnlaget Opplysninger bygger på endelige regnskapstall for 1993, som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle kommuner Kommunenes regnskaper er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder ,6 3, ,1 4, ,1-2, ,8 5, ,7-11, ,8-11, ,4-3, ,9 9,7 9,4 9,2 6,0 6,5 5,9 6,4 3,8 3,1 3,5 2,8 10,2 11,5 8,8 9,8-0,1-1,4 0,5-0,6 41,9 47,3 43,0 46,5 millioner kroner mellom 1992 og 1993 Nøkkeltallene viser at bruttoinvesteringene som andel av driftsinntektene ble redusert mellom 1992 og 1993 med 1,4 prosent En stadig større del av kommunenes investeringer finansieres gjennom låneopptak, og nettolån i prosent av investeringene økte fra 41,9 prosent i 1992 til 43 prosent i 1993 Dessuten gikk 5,9 prosent av inntektene med til å dekke renter og avdrag i 1993, en svak nedgang på 0,1 prosentpoeng fra 1992 Kommunenes omløpsmidler økte med vel 1,4 milliarder i løpet av 1993, samtidig som kortsiktig gjeld ble redusert med om lag 200 millioner kroner Arbeidskapitalen ate således med vel 1,6 milliarder Den langsiktige gjelden økte med over 2,1 milliarder fra 1992 til 1993 Ny statistikk Kommuneregnskaper, 1993 Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk Mer informasjon: Irene Arnesen, tlf / Torild Floysvik, tlf /Anita Olsen, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 44/94
5 Endring i EU-standpunkt fra 1993 VI 1994 Størst over gang fra tvil till ja Mange velgere har skiftet standpunkt i EU-saken i løpet av det siste året Bevegelsen er størst mot ja-siden, selv om nei-siden fortsatt har et klart forsprang Tilskuddet til ja-siden kommer hovedsakelig fra velgere som var usikre i 1993 Det siste året har EU-motstandernes klare forsprang på tilhengerne blitt redusert, og er nå mindre enn det har vært i noen av Statistisk sentralbyrås tidligere malinger Fra september 1993 til september 1994 har jaandelen økt fra 27,7 til 31,6 prosent, mens nei-andelen har gått tilbake fra 53,5 til 49,5 prosent Andelen tvilere var like stor på begge tidspunkt - ca 19 prosent Nettoendringen viser at ja-andelen øker i samme grad som nei-andelen minker, men det betyr ikke nødvendigvis at ja-siden får sin tilgang fra nei-siden Et panelutvalg fra to av Statistisk sentralbyrås Omnibusundersøkelser gir muligheter for å studere hva de samme personene ville stemme på to ulike tidspunkt (september 1993 og september 1994) Dermed er det mulig å finne ut hvor mange som totalt sett har skiftet mening og i hvilken retning skiftene har gått En fjerdedel av panelutvalget har skiftet standpunkt i EU-saken i lø -- pet av det siste året Størst er endringen blant tvilerne Halvparten av de som tvilte i 1993 har i år tatt standpunkt Nettoøkningen for jasiden skyldes hovedsakelig at de som tvilte i 1993 i stare grad går til ja- enn til nei-siden; tre av fem går til ja og to av fem går til nei Også blant de som i 1993 hadde bestemt seg, er det en del som har endret oppfatning: En femtedel av Igangsatt bruksareal til bolig og andre bygg Andre bygg fordelt på næring 1-3 kvartal 1993 og m2 Bolig Annet enn bolig Jordbruk, skogbruk, fiske Bergverk og industri de som ville stemme nei i 1993 oppgir nå at de enten er i tvil eller vil stemme ja Tilsvarende oppgir en femtedel av de som ville stemme ja i 1993 at de nå enten er i tvil eller vil stemme nei Kvinner har skiftet standpunkt i litt stone grad enn menn, og de går i størst grad fra nei til usikker (nesten 8 prosent) Menn har i størst grad Ott fra tvil til ja (6 prosent) Intervjuene er foretatt i to perioder, 29 august til 16 september 1993 og 5 til 23 september 1994 Om lag personer er intervjuet på begge tidspunkt Kilde Statistisk sentralbyrås OmnibusundersØkelser Mer informasjon: Trine Dale, tlf Veksten ï boligbyggingen flater ut Vekstraten i boligbyggingen synker Vi er inne i en periode av året hvor byggeaktiviteten også var stor i 1993 Signaler fra enkelte store boligprodusenter om nedgang i etterspørselen, tyder også på at vi nå får en mer moderat vekst i boligbyggingen framover WIN Varehandel, bank, finans I september ble det satt i gang bygging Hotell og restaurant av boliger, viser foreløpi- Offentlig administrasjon ge tall fra Statistisk sentralbyrå Det Undervisning og forskning MIMI er 17,2 prosent flere enn samme Helse- og veterinærvesen måned i fjor Hittil i år er det igangsatt boliger Dette gir en Økning Annen virksomhet M =111 på 36,4 prosent sammenlignet med i fjor 1993 L11994 I årets forste ni måneder er bygging Også for næringene bergverk og industri ber i fjor Hittil i år er det igangsatt av m2 bruksareal i næringene og annen virksomhet, som m2 yrkesbygg Det er en varehandel, bank, finansiering omfatter samferdsel og en rekke aning på 24,5 prosent fra i fjor og forsikring påbegynt Det er 107 andre tjenesteytende næringer, er prosent mer enn i fjor Så store investeringer det en betydelig økning i igangsatt Ny statistikk i nye bygninger er bruksareal sammenlignet med i fjor Byggearealstatistikk, september 1994 gjort i disse næringene siden 1989 Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk og månedsheftet Bygginfo, også tilgjengelig i SSB-data online Mer informasjon: John Likevel er arealet hittil i år bare For yrkesbygg i alt ble det igangsatt halvparten av hva det var i perioden 1985 til 1988 Det er 1 1 prosent mer enn i septem Vedleggstabeller side: m2 bruksareal i september Bjørke, tlf , Åse Wilhelmsen, tlf ikke Ukens statistikk nr 44/94
6 Flere anløp i norske havner Det ble registrert anløp 2 kvartal i år i de 14 havnene som statistikken omfatter Dette var drøyt 4 000, eller nesten 19 prosent flere enn i 1 kvartal Størst økning var det for innenriks anløp med 21 prosent Utenriks anløp økte mest i bruttotonnasje og godsmengde, med henholdsvis 33 og 23 prosent Totalt utgjorde anløpene en samlet bruttotonnasje på 41,9 millioner Dette var en økning på nesten 27 prosent fra samme periode i fjor, og nesten 23 prosent fra 1 kvartal i år Gjennomsnittlig anløpt bruttotonnasje i 2 kvartal 1993 var 1 310, mens den i samme periode i år var bruttotonn Størst var skipene med utenriks anløp, hvor gjennomsnittstonnasjen var bruttotonn Nesten 19 prosent var utenriks anløp Nær 42 prosent av anløpene var med ferger Tilsvarende andel var drøyt 46 prosent i samme periode i fjor, og 45 prosent i 1 kvartal 1994 Andelen fergeanløp var størst innenriks med drøyt 47 prosent Av utenriks anløp var kun 18 prosent ferger Mer gods I 2 kvartal var i alt 7,7 millioner tonn gods innom de 14 havnene, hvorav 4,7 millioner tonn ble losset og 3 millioner tonn ble lastet Sammenlignet med samme periode i fjor var dette en økning på 57 prosent, mens det var en økning på 16 prosent fra 1 kvartal Den sterke økningen fra i fjor må sees i sammenheng med betydelig mer lossing og lasting av våtbulk i Tønsberg havn fra og med januar ,6 millioner tonn, eller nesten 47 prosent av losset eller lastet gods, var våtbulk Tørrbulk utgjorde en andel på 31 prosent Flest norske skip Nesten 78 prosent av anløpene og drøyt 66 prosent av bruttotonnasjen var norske skip Av anløpene med utenlandske skip stod svenske og danske skip for knapt 5 prosent hver, og henholdsvis 19 og 17 prosent av bruttotonnasjen 5,3 millioner tonn gods, eller nesten 69 prosent, ble losset av eller lastet på norske skip Av gods losset av eller lastet på utenlandske skip, utgjorde Sverige den største andelen med drøyt 17 prosent Antall anløp fordelt pa skip og 000 ferjer i og 2 kvartal i 000 anløp kv 2 kv 1 kv 2 kv Skip Ferger E Innenriks Ny statistikk Ei Utenriks Havnestatistikk, 2 kv 1994 Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk Mer informasjon: Lars H Olaussen, tlf Vedleggstabeller side: Statistikkgrunnlag og definisjoner Statistikken omfatter Bergen havn og følgende 13 havnedistrikt: Borg, Borre, Hammerfest, Karmsund, Kristiansand, Oslo, Rana, Sandnes, Stavanger, Steinkjer, Trondheim, Tønsberg og Vadsø Bruttotonnasjen er et skips totale rominnhold Utenriksfart omfatter anløp av fartøy som regelmessig anløper utenlandske havner Som utenriks anløp regnes også anløp hvor fartøyet enten kommer fra eller går direkte til utlandet, eller laster/losser varer eller frakter passasjerer til eller fra utlandet Andre anløp regnes som innenriks I havnenes statistikksystem har hvert skip en fast kode som sier om det går i innenriks- eller utenriksfart I tabellene kan enkelte nasjoner stå oppført med innenriks gods, men ikke med innenriks anløp En av årsakene skyldes de forhold som er beskrevet ovenfor En annen årsak er at et fartøy som egentlig går i utenriksfart også kan ta med seg innenriks gods mellom to norske havner 6 Oppgangen I industrien på hell? Produksjonen i industrien var samlet sett uendret fra august til september i år - justert for normale sesongvariasjoner Enkelte eksportrettede bransjer går fortsatt godt, men det er tegn som tyder på at oppgangen i industrien gjennom 1993 og 1994 er på hell Olje- og gassproduksjonen steg imidlertid sterkt i september, etter driftsstans i deler av forrige måned, mens kraftproduksjonen fortsatt er lav Dette viser Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks Industriproduksjonen var uendret fra august til september - justert for normale sesongvariasjoner Aktiviteten er generelt høy, men bare få bransjer viser klare tegn på videre oppgang etter en meget sterk vekstperiode siden begynnelsen av 1993 I den konsumvareproduserende delen av industrien synes tendensen å være fallende Den eksportrettede delen av industrien står fram, og betyr for øyeblikket mye for utviklingen innen industrien De tradisjonelle eksportnæringene - treforedling og metallindustrien - går fortsatt godt Produksjonsindeksen endring Totalindeksen 8,2 Oljeutvinning og bergverksdrift 13,5 Industri 7,7 Kraftforsyning -8,9 Etter konkurransetype Skjermet sektor 6,4 Utekon ku rrerende sektor 9,7 Hjemmekonkurrerende sektor 7,3 Ujusterte talll Sesongjustert Sept93- Jan-sept93- Aug94- Foreg sept94 jan-sept94 sept94 3 md Omregnet til standardmåned Ny statistikk 7,9 7,2-0,9 12,9 19,4-3,4 6,2 0,0 0,9-2,8-2,5 1,1 6,5-2,0 4,4 6,2 0,8 3,2 5,9 0,5-1,8 Produksjonsindeksen, september 1994 Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk Mer informasjon: Reidun Thorstensen, tlf eller Inger Hostvedt, ty Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 44/94
7 Ukens statistikk 3 november 1994 Vedleggstabeller Emne Tabell Side 32 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Befolkning og arbeidstakere år, etter kjønn og bostedsfylke 2 kvartal 1985, 1993 og Arbeidstakere år etter alder og bostedsfylke 2 kvartal 1985, 1993 og Arbeidstakere år etter alder og bostedsfylke Prosent 2 kvartal 1985 og 1994 Arbeidstakere år etter alder og bostedsfylke Menn Prosent 2 kvartal 1985 og 1994 Arbeidstakere år etter alder og bostedsfylke Kvinner Prosent 2 kvartal 1985 og 1994 Arbeidstakere år etter avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet, kjønn og bostedsfylke Prosent 2 kvartal 1985 og 1994 Arbeidstakere år etter alder, bostedsfylke og avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet 2 kvartal Arbeidstakere år etter kjønn, utdanningens fagfelt og nivå 2 kvartal 1986, 1993 og Arbeidstakere år etter utdanningsnivå, bostedsfylke og kjenn Prosent 2 kvartal 1986 og Apnede konkurser, 1-3 kv 1994 Åpnede konkurser etter kvartal og fylke kvartal Åpnede konkurser etter måned kvartal Åpnede konkurser Antall foretak, sysselsatte og omsetningsverdi, etter næring Prosent og mill kr 1-3 kvartal 1993 og Apnede konkurser etter sysselsettingsgruppe, omsetningsgruppe og næring 1-3 kvartal Åpnede konkurser etter etableringsår og fylke 1-3 kvartal pnede konkurser etter eierform og fylke 1-3 kvartal Åpnede konkurser i aksjeselskaper, etter aksjekapital og fylke 1-3 kvartal kroner Produksjonsindeksen, september 1994 Produksjonsindeks Månedstall og endring fra foregående måned Sesongjustert 19 Produksjonsindeks 1990=100 Periodetall og endring fra foregående periode Sesongjustert 19 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien
8 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 42 Produksjonsindeksen, september 1994 (forts) Produksjonsindeks 1990=100 Månedstall og endring fra tilsvarende måned siste år 20 Produksjonsindeks 1990=100 Periodetall og endring fra foregående periode 20 Produksjonsindeks 1990= Byggearealstatistikk, september 1994 Bygg satt i gang Foreløpige tall 22 Byggevirksomheten i september Foreløpige tall 22 Bygg satt i gang i januar-september Fylke Foreløpige tall 23 Bygg i arbeid pr 31 september Fylke Foreløpige tall 23 Bygg fullført i januar-september Fylke Foreløpige tall 24 Utenrikshandelen med varer, september 1994 Innførselen av varer i september og januar-september 1993 og 1994 Mill kr 25 Utførselen av varer i september og januar-september 1993 og 1994 Mill kr 26 Samhandelen med land og landområder Tradisjonelle varer Januar-september 1993 og 1994 Mill kr 27 Innførsel og utførsel av skip og oljeplattformer fordelt på land Januar-september 1993 og 1994 Mill kr 28 Utførsel av råolje og naturgass fordelt på land Januar-september 1993 og 1994 Mill kr 28 Volum- og prisindekser for utenrikshandelen i 3 kvartal = Havnestatistikk, 2 kv 1994 Havnestatistikk Antall anløp og tonnasje 2 kvartal Havnestatistikk Antall anløp og tonnasje pr fartoysnasjonalitet 2 kvartal Havnestatistikk Godsmengde pr forsendelsestype 2 kvartal tonn 31 Havnestatistikk Godsmengde pr fartøysnasjonalitet 2 kvartal tonn Hotellstatistikk, september 1994 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Tallet på åpne bedrifter og senger, etter bedriftsgruppe og bedriftsstørrelse September 1993 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Tallet på åpne bedrifter og senger Fylke September 1993 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn etter bedriftsgruppe og gjestenes nasjonalitet Januar-september og september 1993 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe og bedriftsstørrelse September Hoteller og andre overnattingsbedrifter Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe Januar-september og september 1993 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting Fylke September 1993 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting Fylke Januar-september 1993 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn etter formål Prosent Fylke September 1993 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn fordelt etter formål Prosent Fylke Januar-september 1993 og
9 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 46 Hotellstatistikk, september 1994 (forts) Hoteller og andre overnattingsbedrifter Oppnådd pris pr rom, etter hotellgruppe September Hoteller og andre overnattingsbedrifter Oppnådd pris pr rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet September Hoteller og andre overnattingsbedrifter Omsetning etter hotellgruppe September kroner 39 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Omsetning og oppnådd pris pr rom, etter hotellgruppe Fylke Januar-september Hoteller og andre overnattingsbedrifter Omsetning og oppnådd pris pr rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet Januar-september Utenriksregnskap, januar-august 1994 Utenriksregnskap for januar-august 1994 Foreløpige tall Mill kr 41 Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet Mill kr 43 Spesifikasjoner i kapitalregnskapet overfor utlandet Mill kr Kommuneregnskaper, 1993 Kommunenes bevilgningsregnskap Mill kr 46 Kommunenes driftsregnskap - driftsutgifter etter hovedkapittel Mill kr 47 Kommunenes netto driftsutgifter etter hovedkapittel Brutto og netto driftsresultat Mill kr 47 Kommunenes kapitalregnskap -brutto utgifter etter hovedkapittel Mill kr 48 Kommuner gruppert etter fylke Hoved- og nøkkeltall for drift, investering og finansiering Mill kr 49 Kommunenes balanseregnskap pr 31 desember Mill kr
10 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 1 Befolkning og arbeidstakere år, etter kjønn og bostedsfylke 2 kvartal 1985, 1993 og 1994 Bostedsfylke Befolkning Arbeidstakere 1) Endring siste år Hele landet 2 Menn Kvinner I alt Østfold I alt Menn Kvinner Akershus I alt Menn Kvinner Oslo I alt Menn Kvinner Hedmark I alt Menn Kvinner Oppland I alt Menn Kvinner Buskerud I alt Menn Kvinner Vestfold I alt Menn Kvinner Telemark Menn Kvinner I alt Aust-Agder Menn Kvinner alt Vest-Agder Menn Kvinner I alt Rogaland Menn Kvinner E alt Hordaland Menn Kvinner alt Sogn og Fjordane I alt Kvinner More og Romsdal I alt Menn Kvinner Sør-Trøndelag 2 I alt , Menn Kvinner Menn Nord-Trøndelag Menn Kvinner I alt Nordland Kvinner Trams I alt I alt Menn Menn Kvinner Finnmark Kvinner I alt Menn Sjøfolk ble inkludert i datagrunnlaget mellom 2kvartal 1991 og 1992 I US nr 46/92 ble konsekvensene av dette bruddet i tidsserien anslått 2 PA grunn av feil i datagrunnlaget er det registret færre arbeidstakere i sør-trøndelag enn reelt i 2kvartal 1994 Vi anslår at 1300 arbeidstakere mangler i datagrunnlaget Det er korrigert for dette i endringstallene for hele landet og for Sør-Trøndelag 4
11 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 2 Arbeidstakere år etter alder og bostedsfylke 2 kvartal 1985, 1993 og 1994 Bostedsfylke Arbeidstakernes alder Ar Hele landet ) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag ) Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark i Se note 1 til tabell 1 2 Se note 2 til tabell 1 5
12 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 3 Arbeidstakere år etter alder og bostedsfylke Prosent 2 kvartal 1985 og 1994 Bostedsfylke Arbeidstakere i alt Arbeidstakernes alder Ar Prosent Hele landet ,0 11,1 39,2 28,0 16,1 1, ) ,3 8,8 39,1 35,9 12,9 1,0 Østfold ,3 11,5 38,4 29,1 15,5 1, ,2 9,0 37,8 37,7 12,5 0,8 Akershus ,6 10,5 37,6 30,5 15,4 1, ,5 8,3 37,2 37,1 13,8 1,0 Oslo ,1 10,8 40,3 25,0 18,3 2, ,5 7,6 45,1 31,8 12,6 1,4 Hedmark ,9 10,3 37,8 29,2 18,3 1, ,7 8,3 36,6 38,7 13,8 1,0 Oppland ,2 10,8 37,8 29,0 17,5 1, ,0 9,7 36,8 36,5 13,9 1,2 Buskerud ,3 10,7 38,3 28,6 16,4 1, ,4 9,1 37,3 37,3 13,0 0,9 Vestfold ,3 10,9 38,1 29,3 15,9 1, ,4 8,6 37,4 37,4 13,3 0,8 Telemark ,7 10,9 38,5 28,2 17,2 1, ,0 8,7 37,7 37,8 12,8 1,0 Aust-Agder ,1 10,9 39,7 28,5 15,3 1, ,9 8,6 37,0 38,3 12,4 0,8 Vest-Agder ,2 11,8 37,6 28,8 16,2 1, ,7 9,1 38,2 35,9 13,2 0,8 Rogaland ,9 12,7 39,8 26,3 13,8 1, ,5 10,0 40,7 33,8 11,2 0,8 Hordaland ,3 11,2 39,1 27,8 16,1 1, ,5 8,8 38,9 35,4 13,5 1,0 Sogn og Fjordane ,7 12,0 40,3 26,7 15,4 1, ,9 10,2 38,3 33,9 13,2 1,5 Here og Romsdal ,2 10,4 39,5 27,7 17,4 1, ,3 8,6 36,7 37,5 13,8 1,1 Sør-Trøndelag ,6 11,0 40,0 28,0 16,0 1, ) ,7 8,5 40,1 36,4 12,4 0,9 Nord-Trøndelag ,6 10,6 39,7 28,5 16,1 1, ,2 9,1 37,4 37,8 12,7 0,8 Nordland ,0 11,0 40,3 29,3 15,1 1, ,9 8,5 39,1 37,3 12,3 0,8 Troms ,6 11,6 43,2 27,4 13,0 1, ,1 9,5 40,7 35,7 11,2 0,8 Finnmark ,9 13,0 43,2 25,6 12,1 1, ,5 10,8 42,8 33,1 10,3 0,6 i Se note 2 til tabell 1 6
13 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 4 Arbeidstakere år etter alder og bostedsfylke Menn Prosent 2 kvartal 1985 og 1994 Bostedsfylke Arbeidstakernes alder Ar Arbeidstakere i alt Prosent Hele landet ,8 10,5 40,4 27,1 16,6 1, ) ,2 8,4 40,2 35,4 12,7 1,0 Østfold ,1 11,1 39,0 28,3 16,3 1, ,1 8,3 38,9 36,9 13,0 0,8 Akershus ,5 9,7 38,3 29,7 16,3 1,5 Oslo ,5 7,8 38,2 36,4 14,0 1, ,0 8,9 41,8 25,1 18,6 2, ,6 6,5 46,0 32,1 12,3 1,5 Hedmark ,1 10,2 38,6 27,3 19,2 1, ,5 7,8 38,1 37,9 13,7 1,0 Oppland ,1 10,7 39,3 27,6 17,7 1, ,8 9,9 38,3 35,3 13,6 1,1 Buskerud ,3 10,2 39,0 27,8 17,2 1, ,2 8,4 38,5 36,7 13,2 0,9 Vestfold ,2 10,4 38,9 28,0 17,1 1, ,2 8,2 38,2 36,9 13,6 0,9 Telemark ,5 10,4 39,4 27,2 18,0 1, ,7 8,3 38,6 37,7 12,7 1,0 Aust-Agder ,9 10,3 41,3 27,7 15,6 1, ,7 8,1 37,8 38,1 12,5 0,8 Vest-Agder ,9 11,4 39,5 27,4 16,3 1, ,6 8,9 39,6 35,1 13,1 0,8 Rogaland ,4 11,8 41,6 25,4 14,2 1, ,4 9,6 41,9 33,2 11,0 0,8 Hordaland ,2 10,7 40,9 26,4 16,2 1, ,5 8,6 40,4 34,7 13,0 0,9 Sogn og Fjordane ,6 12,1 40,9 25,9 15,8 1, ,8 10,2 39,7 33,3 12,7 1,2 More og Romsdal ^ ,1 10,3 40,9 26,1 17,6 1, ,2 8,6 38,0 36,5 13,6 1,1 Sør-Trøndelag ,5 10,3 41,1 27,1 16,5 1, ) ,7 7,7 41,3 36,1 12,2 0,9 Nord-Trøndelag ,6 10,9 40,7 26,6 16,6 1, ,2 9,6 38,6 36,5 12,3 0,8 Nordland ,8 11,0 41,5 27,9 15,5 1, ,6 8,0 40,1 37,3 12,3 0,7 Trams ,3 11,3 43,6 26,8 13,8 1, ,9 9,4 41,5 35,2 11,2 0,8 Finnmark ,2 12,5 44,1 25,2 12,9 1, ,3 10,5 43,5 32,9 10,2 0,5 1 Se note 2 til tabell 1 7
14 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 5 Arbeidstakere år etter alder og bostedsfylke Kvinner Prosent 2 kvartal 1985 og 1994 Bostedsfylke Arbeidstakernes alder Ar Arbeidstakere i alt Prosent Hele landet ,1 11,9 37,8 29,1 15,5 1, ) ,4 9,2 37,9 36,5 13,0 1,0 Østfold ,6 12;0 37,7 30,0 14,5 1, ,3 9,7 36,5 38,6 12,1 0,8 Akershus ,8 11,6 36,8 31,5 14,2 1, ,6 8,9 36,1 37,8 13,7 0,9 Oslo ,3 12,7 38,8 24,8 18,0 2, ,4 8,6 44,2 31,4 13,0 1,4 Hedmark ,7 10,3 36,8 31,4 17,2 1, ,0 8,7 35,1 39,4 13,8 1,0 Oppland ,3 11,0 35,9 30,7 17,3 1, ,1 9,4 35,1 37,7 14,3 1,3 Buskerud ,4 11,4 37,4 29,6 15,6 1, ,6 9,9 36,0 37,9 12,7 1,0 Vestfold ,5 11,6 37,0 31,0 14,5 1, ,7 9,2 36,5 37,9 12,9 0,8 Telemark ,9 11,5 37,3 29,4 16,2 1, ,3 9,2 36,6 38,0 12,8 1,0 Aust-Agder ,4 11,7 37,6 29,5 15,0 1, ,2 9,2 36,2 38,5 12,1 0,8 Vest-Agder ,5 12,4 35,1 30,6 16,0 1, ,8 9,4 36,7 37,0 13,2 0,9 Rogaland ,6 13,9 37,4 27,4 13,3 1, ,5 10,4 39,3 34,5 11,5 0,8 Hordaland ,4 11,7 36,8 29,4 16,0 1, ,5 9,1 37,2 36,1 14,2 1,1 Sogn og Fjordane ,8 11,9 39,6 27,8 14,9 2, ,0 10,1 36,7 34,6 13,8 1,8 Mere og Romsdal ,3 10,6 37,7 29,7 17,1 1, ,4 8,5 35,3 38,7 14,1 1,1 Sør-Trøndelag ,7 11,9 38,6 29,1 15,4 1, ) ,8 9,2 38,9 36,7 12,5 0,9 Nord-Trøndelag ,4 10,3 38,4 30,9 15,6 1, ,3 8,5 36,1 39,2 13,1 0,9 Nordland ,3 11,0 38,9 30,9 14,6 1, ,3 9,0 38,2 37,3 12,4 0,8 Troms ,9 12,0 42,7 28,1 12,1 1, ,3 9,7 39,9 36,1 11,2 0,7 Finnmark ,7 13,6 42,2 26,0 11,3 1, ,7 11,0 42,0 33,2 10,4 0,7 i Se note 2 til tabell 1 8
15 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 6 Arbeidstakere år etter avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet, kjønn og bostedsfylke Prosent 2 kvartal 1985 og 1994 Bostedsfylke Menn Kvinner I alt timer timer 30 timer Og mer I alt timer timer timer ocr mer Hele landet ,5 7,9 2,9 3,3 92,6 88, ,8 25,3 22,3 51,8 19,5 55,2 Østfold ,8 7,3 2,7 3,0 93,5 89, ,8 26,3 25,9 47,2 23,1 50,7 Akershus ,7 2,4 92, ,3 21,5 57, ,6 3,1 89, ,2 17,5 62,3 Oslo ,8 3,0 92, ,4 16,5 70, ,1 3,6 88, ,1 11,7 74,1 Hedmark ,6 2,5 93, ,5 23,6 45, ,4 3,5 89, ,4 22,4 49,2 Oppland ,7 3,2 92, ,4 23,1 46, ,5 4,1 86, ,5 22,6 47,9 Buskerud ,1 2,5 93, ,7 23,8 49, ,1 3,3 88, ,0 20,8 52,2 Vestfold ,6 2,7 92, ,9 24,2 45, ,6 3,2 89, ,2 22,6 49,2 Telemark ,3 2,5 94, ,6 25,7 44, ,0 3,2 89, ,9 22,6 46,4 Aust-Agder ,8 3,1 92, ,4 25,1 43, ,1 3,0 90, ,7 22,1 46,2 Vest-Agder ,5 3,8 91, ,9 24,7 41, ,1 3,7 89, ,5 23,4 42,1 Rogaland ,4 2,6 92, ,7 23,5 47, ,3 2,7 89, ,7 20,4 50,9 Hordaland ,4 3,2 92, ,1 22,1 50, ,6 2,9 89, ,7 19,8 53,6 Sogn og Fjordane ,4 3,5 90, ,1 23,7 45, ,4 3,9 85, ,9 22,2 48,9 Møre og Romsdal ,4 3,1 93, ,0 24,3 47, ,0 2,7 90, ,6 22,6 48,8 Sør-Trøndelag ,2 2,6 91, ,1 20,0 47, ,8 3,1 87, ,7 18,5 52,8 Nord-Trøndelag ,6 5,4 89, ,2 24,9 37, ,2 3,8 86, ,2 23,4 43,4 Nordland ,2 2,5 94, ,2 24,7 50, ,8 3,6 89, ,6 20,8 55,6 Troms ,9 3,4 92, ,4 22,1 53, ,2 3,8 88, ,5 17,4 59,1 Finnmark ,8 2,9 94, ,1 22,5 60, ,0 3,8 90, ,5 15,9 67,6 9
16 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 7 Arbeidstakere år etter alder, bostedsfylke og avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet 2 kvartal 1994 Bostedsfylke Alder Hele landet 1) t t t og mer Østfold t t t og mer Akershus t t t og mer Oslo t t t og mer Hedmark t t t og mer Oppland t t t og mer Buskerud t t t og mer Vestfold t t t og mer Telemark t t t og mer Aust-Agder t t t og mer Vest-Agder t t t og mer Rogaland t t t og mer Hordaland t t t og mer Sogn og Fjordane t t t og mer More og Romsdal t t t og mer Sør-Trøndelag 1) t t t og mer Nord-Trøndelag t t t og mer Nordland t t t og mer Troms t t t og mer Finnmark t t t og mer Se note 2 til tabell 1 10
17 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 8 Arbeidstakere år etter kjønn, utdanningens fagfelt og nivå 2 kvartal 1986, 1993 og 1994 Utdanningens fagfelt og nivå 1994 Endring I alt Menn Kvinner siste år I alt Allment fagfelt Grunnskole Videregående skole Humanistiske og estetiske fag Videregående skole 8772 Universitetsnivå, 1-4 år Universitetsnivå, 5 år og mer 8532 Undervisning Videregående skole 2519 Universitetsnivå, 1-4 år Universitetsnivå, 5 år og mer 2644 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Videregående skole Universitetsnivå, 1-4 år Universitetsnivå, 5 Ar og mer Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk Videregående skole Universitetsnivå, 1-4 år Universitetsnivå, 5 år og mer Samferdsel Videregående skole Universitetsnivå, 1-4 Ar 5944 Universitetsnivå, 5 år og mer 0 Helsevesen Videregående skole Universitetsnivå, 1-4 år Universitetsnivå, 5 år og mer Jordbruk, skogbruk og fiske Videregående skole Universitetsnivå, 1-4 år 165 Universitetsnivå, 5 år og mer 3162 Tjenesteyting og forsvar Videregående skole Universitetsnivå, 1-4 år 3107 Universitetsnivå, 5 år og mer 1333 Uoppgitt Om lag 1300 arbeidstakere mangler i datagrunnlaget (se note 2 til tabell 1) Disse kan ikke fordeles etter utdanningens nivå og fagfelt, men vi anslår universitetsnivåene til A være overreprensentert økningen for disse nivåene skal dermed være noe storre enn endringstallene viser 11
18 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 9 Arbeidstakere år etter utdanningsnivå, bostedsfylke og kjønn Prosent 2 kvartal 1986 og 1994 Utdanningsnivå Bostedsfylke Arbeidstakere Universitet og høgskole Grunn- Videre- Uopp- I alt Prosent skole gående 1-4 år 5 år og mer gitt Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Prosent 1986 I alt ,5 52,2 15,5 3,9 2,9 Menn ,5 52,0 14,3 5,9 3,2 Kvinner ,7 52,4 16,9 1,4 2, )1 alt ,3 55,5 20,8 5,0 2,5 Menn ,6 55,9 18,6 7,3 2,6 Kvinner ,0 55,0 23,3 2,5 2, I alt ,5 52,9 12,9 2,3 2,4 Menn ,3 53,7 11,7 3,7 2,6 Kvinner ,9 51,9 14,3 0,7 2, I alt ,0 58,4 17,8 3,0 1,9 Menn ,2 59,7 15,6 4,6 1,9 Kvinner ,9 56,9 20,3 1,1 1, I alt ,8 50,3 18,1 6,2 3,6 Menn ,4 49,0 16,9 9,8 3,9 Kvinner ,4 51,7 19,5 2,1 3, I alt ,7 51,7 23,5 7,3 2,7 Menn ,0 51,1 21,0 10,9 2,9 Kvinner ,5 52,4 26,1 3,4 2, I alt ,1 47,0 21,0 7,0 6,0 Menn ,8 45,2 19,2 10,6 7,2 Kvinner ,5 48,7 22,8 3,3 4, I alt ,0 44,7 28,0 9,8 5,5 Menn ,7 43,6 24,7 13,5 6,5 Kvinner ,4 45,7 31,2 6,1 4, I alt ,9 50,3 11,9 2,3 1,6 Menn ,1 50,4 10,0 3,6 1,8 Kvinner ,7 50,1 14,2 0,7 1, I alt ,9 56,0 17,6 3,0 1,4 Menn ,0 56,8 14,9 4,7 1,5 Kvinner ,9 55,0 20,4 1,3 1, I alt ,3 51,4 12,4 2,5 1,5 Menn ,2 51,5 10,8 4,0 1,5 Kvinner ,4 51,2 14,2 0,7 1, I alt ,7 57,7 17,1 3,2 1,3 Menn ,7 58,4 14,8 4,8 1,2 Kvinner ,8 57,0 19,5 1,4 1, I alt ,7 51,5 13,7 3,0 3,1 Menn ,9 50,9 13,1 4,8 3,3 Kvinner ,7 52,2 14,5 0,8 2, I alt ,2 56,9 18,8 3,8 2,3 Menn ,9 56,6 17,2 6,0 2,3 Kvinner ,4 57,2 20,6 1,4 2, I alt ,4 55,4 15,2 2,6 2,4 Menn ,5 54,7 15,0 4,3 2,5 Kvinner ,4 56,2 15,5 0,7 2, I alt ,1 58,2 21,5 3,4 1,9 Menn ,4 58,4 20,2 5,3 1,8 Kvinner ,0 58,0 22,9 1,2 1, I alt ,2 54,2 12,7 2,8 2,1 Menn ,3 54,8 11,4 4,4 2,1 Kvinner ,4 53,5 14,4 0,8 1, I alt i7,4 59,7 17,7 3,6 1,6 Menn ,4 61,0 15,7 5,5 1,5 Kvinner ,6 58,2 20,0 1,5 1, I alt ,2 54,7 15,5 3,0 2,6 Menn ,3 54,7 14,6 4,6 2,8 Kvinner ,4 54,8 16,6 0,9 2, I alt ,8 58,4 21,2 3,7 1,9 Menn ,7 59,1 19,6 5,7 2,0 Kvinner ,2 57,5 23,0 1,4 1,8 12
19 Arbeidstakere etter bosted, 2 kv 1994 Tabell 9 (forts) Arbeidstakere år etter utdanningsnivå, bostedsfylke og kjønn Prosent 2 kvartal 1986 og 1994 Utdanningsnivå Bostedsfylke Arbeidstakere Universitet og høgskole Grunn- Videre- Uopp- I alt Prosent skole gående 1-4 år 5 år og mer gitt Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finrnnark Prosent 1986 I alt ,9 55,6 15,5 2,9 3,1 Menn ,5 55,7 14,1 4,5 3,2 Kvinner ,6 55,6 17,2 0,8 2, I alt ,2 59,1 20,7 3,7 2,3 Menn ,8 59,8 18,4 5,6 2,4 Kvinner ,7 58,3 23,5 1,4 2, I alt ,7 53,2 14,6 3,1 4,3 Menn ,6 52,5 13,8 4,8 5,3 Kvinner ,0 54,1 15,7 1,0 3, I alt ,8 58,0 18,5 4,3 3,4 Menn ,1 58,4 16,3 6,2 4,0 Kvinner ,7 57,5 21,2 2,0 2, I alt ,6 52,8 16,5 3,6 2,5 Menn ,0 53,3 15,5 5,5 2,7 Kvinner ,5 52,2 17,7 1,4 2, I alt ,0 55,8 21,3 4,9 2,0 Menn ,9 56,9 19,1 6,9 2,2 Kvinner ,3 54,5 23,8 2,5 1, I alt ,8 57,3 13,8 2,8 1,3 Menn ,1 56,8 12,5 4,4 1,2 Kvinner ,5 57,9 15,4 0,8 1, I alt, ,5 61,0 17,8 3,1 1,5 Menn ,4 61,8 15,6 4,5 1,6 Kvinner ,6 60,2 20,3 1,4 1, I alt ,7 54,5 14,2 2,3 1,3 Menn ,4 53,8 13,8 3,7 1,4 Kvinner ,1 55,3 14,7 0,7 1, I alt ,9 58,9 19,2 2,7 1,4 Menn ,9 58,5 18,1 4,0 1,5 Kvinner ,9 59,2 20,5 1,1 1, I alt ,7 53,6 14,9 5,2 1,7 Menn ,8 54,0 13,2 8,1 1,8 Kvinner ,8 53,1 16,9 1,7 1, )1 alt ,3 56,3 20,3 6,5 1,6 Menn ,1 57,0 17,6 9,8 1,6 Kvinner ,6 55,6 23,2 3,1 1, I alt ,0 56,7 13,4 2,7 1,2 Menn ,3 57,8 11,3 4,3 1,3 Kvinner ,0 55,3 16,0 0,7 1, I alt ,7 61,8 18,1 3,3 1,2 Menn ,1 63,8 15,0 5,0 1,1 Kvinner ,3 59,6 21,5 1,4 1, I alt ,3 53,5 13,4 2,4 1,4 Menn ,5 54,5 12,8 3,7 1,4 Kvinner ,4 52,3 14,2 0,8 1, I alt ,4 58,2 18,9 3,1 1,5 Menn ,3 58,8 18,0 4,6 1,3 Kvinner ,7 57,5 19,8 1,4 1, I alt ,6 52,4 14,7 3,3 2,0 Menn ,8 53,1 14,1 5,0 2,0 Kvinner ,5 51,6 15,4 1,5 2, I alt ,3 55,1 20,5 4,8 2,2 Menn ,1 56,0 19,1 7,0 1,9 Kvinner ,6 54,2 22,0 2,7 2, I alt ,2 50,9 12,9 2,0 3,0 Menn ,3 52,1 11,8 3,0 2,8 Kvinner ,3 49,6 14,1 0,9 3, I alt ,5 54,7 19,6 3,1 3,1 Menn ,4 56,9 17,1 4,4 3,3 Kvinner ,5 52,6 22,1 1,8 3,0 Se note 2 til tabell 1 og note 1 til tabell 8 13
20 Åpnede kgnkurser, 1-3 kv 1994 Tabell 1 Åpnede konkurser etter kvartal og fylke kvartal I alt I alt 1-3 kv 1kv 2kv 3kv 4kv 1-3 kv 1kv 2kv 3kv I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark i Nye registreringsregler for personlige konkurser gjør at tall fra og med 1 kvartal 1994 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder Tabell 2 Åpnede konkurser etter måned kvartal Hele året Januar - september Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Nye registreringsregler for personlige konkurser gjør at tall fra og med 1 kvartal 1994 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder 14
21 Åpnede konkurser, 1-3 kv 1994 Tabell 3 Åpnede konkurser 1 Antall foretak, sysselsatte og omsetningsverdi, etter nzering2 Prosent og mill kr 1-3 kvartal 1993 og kvartal kvartal 1994 Omset- Omset- Næring Antall Syssel- nings- Antall Syssel- flingsforetak satte verdi foretak satte verdi alt Prosent Antall Kroner I alt Prosent Antall Kroner I alt Jord- og skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikke- og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer og treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi-, plastprodukter, mineraler og metaller Bygging av fartøyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl bygging av fartøyer) Industriproduksjon ellers Kraft- og vannforsyning 1 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Engros- og agenturhandel Detaljhandel Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport og lagring (inkl innenriks sjøfart) Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, Forretningsmessig tjenesteyting Av dette Sosial og privat tjenesteyting Uoppgitt 3) i Nye registreringsregler for personlige konkurser gjor at tall fra og med 1 kvartal 1994 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder 2 Oppgavene over sysselsetting og omsetning refererer seg til siste normale driftsår 3 Omfatter foretak som det ikke har vært mulig A identifisere i Bedrifts- og foretaksregisteret Gruppen kan ogsa omfatte personlig næringsdrivende (bla bonder og fiskere) og lønnstakere 15
22 Åpnede konkurser, 1-3 kv 1994 Tabell 4 Åpnede konkurser etter sysselsettingsgruppe, omsetningsgruppe og næring 1-3 kvartal 1994 Sysselsettingsgrupper Omsetningsgrupper (1000 kr) Næring Antall foretak og over og over Antall foretak I alt Jord- og skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikke- og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer og treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi-, plastprodukter, mineraler og Bygging av fartøyer metaller Produksjon av verkstedprodukter (ekskl bygging av fartøyer) Industriproduksjon ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Engros- og agenturhandel Detaljhandel Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport og lagring (inkl innenriks sjøfart) Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette Sosial og privat tjenesteyting Uoppgitt i Nye registreringsregler for personlige konkurser gjor at tall fra og med 1 kvartal 1994 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder 16
23 Åpnede konkurser, 1-3 kv 1994 Tabell 5 Åpnede konkurser etter etableringsår og fylke 1-3 kvartal 1994 alt < 2 år 2-5år > 5 år itt 1) I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 49 5 Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gruppen "Uoppgitt" består av foretak som ikke lar seg knytte opp mot Brønnøysunds Foretaksregister, i hovedsak enkeltmannsforetak og personlige konkurser Tabell 6 Åpnede konkurser etter eierform og fylke 1-3 kvartal 1994 I alt AS ENK 1) ANS DA BA KS Uoppgitt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Inkluderer personlige konkurser
24 Åpnede konkurser, 1-3 kv 1994 Tabell 7 Åpnede konkurser i aksjeselskaper, etter aksjekapital og fylke 1-3 kvartal kroner I alt > 500 Uoppgitt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOte og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark
25 Produksjonsindeksen, september 1994 Tabell 1 Produksjonsindeks1 1990=100 Månedstall og endring fra foregående måned Sesongjustert 1994 Endring i prosent Jun94- Jul94- Aug94- Juli August September jul 94 aug 94 sep 94 Oljeutvinning og bergverksdrift, industri og kraftforsyning 121,9 113,9 122,1-3,1-6,6 7,2 Oljeutvinning og bergverksdrift 151,2 124,7 148,9-2,7-17,5 19,4 Industri 107,7 109,6 109,6-2,0 1,8 0,0 Kraftforsyning 92,2 94,4 92,0-8,6 2,4-2,5 Etter konkurransetype: Skjermet industri 116,1 112,2 110,0 4,1-3,4-2,0 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift 106,2 110,4 111,3 0,3 4,0 0,8 Hjemmekonkurrerende industri 103,3 Bearbeidingsverdi til faktorpris 107,9 108,4-6,3 4,5 0,5 Tabell 2 Produksjonsindeks l 1990=100 Periodetall og endring fra foregående periode Sesongjustert 3 måneders gjennomsnitt Endring i prosent Jan 94- Apr 94- Jul 94- Okt- des93- Jan- mar94- Apr- jun94- mar 94 jun 94 sep 94 Jan- mar94 Apr- jun94 Jul- sep94 Oljeutvinning og bergverksdrift, industri og kraftforsyning 118,9 120,4 119,3 0,8 1,3-0,9 Oljeutvinning og bergverksdrift 144,3 146,6 141,6 2,7 1,6-3,4 Industri 105,1 108,0 109,0 1,5 2,8 0,9 Kraftforsyning 97,4 91,9 92,9-7,3-5,6 1,1 Etter konkurransetype: Skjermet industri 105,3 108,0 112,8-0,6 2,6 4,4 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift 105,0 105,9 109,3 2,0 0,9 3,2 Hjemmekonkurrerende industri 104,6 108,4 106,5 2,4 3,6-1,8 Bearbeidingsverdi til faktorpris 19
26 Produksjonsindeksen, september 1994 Tabell 3 Produksjonsindeks =100 Månedstall og endring fra tilsvarende måned siste år Endring i prosent JuI93- Aug93- Sep93- Juli August September Juli August September jul 94 aug 94 sep 94 Oljeutvinning og bergverksdrift, industri og kraftforsyning 91,5 111,0 115,9 97,5 108,5 125,4 6,6-2,3 8,2 Oljeutvinning og bergverksdrift 132,4 127,8 128,5 145,1 114,0 145,8 9,6-10,8 13,5 Industri 66,8 106,1 111,2 71,2 111,3 119,8 6,6 4,9 7,7 Kraftforsyning 71,8 78,7 93,7 67,7 76,1 85,4-5,7-3,3-8,9 Etter konkurransetype: Skjermet industri 78,1 102,7 110,9 89,9 110,3 118,0 15,1 7,4 6,4 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift 83,7 102,9 105,9 86,6 110,9 116,2 3,5 7,8 9,7 HjemMekonkurrerende industri 53,6 108,9 113,7 55,1 112,0 122,0 2,8 2,8 7,3 Bearbeidingsverdi til faktorpris 2 Omregnet til standardmåned Tabell 4 Produksjonsindeks u 1990=100 Periodetall og endring fra foregående periode 3 manedersperioder Hittil i ar Endring i pst fra Januar-september Apr93- Jul93- Apr94- Jul94- tilsv kvartal Endring jun 93 sep 93 jun 94 sep 94 siste ar i pst Oljeutvinning og bergverksdrift, industri og kraftforsyning 109,1 106,1 121,7 110,5 4,1 109,7 118,4 7,9 Oljeutvinning og bergverksdrift 125,4 129,6 147,5 135,0 4,2 126,6 142,9 12,9 Industri 102,1 94,7 112,3 100,8 6,4 100,5 106,7 6,2 Kraftforsyning 85,7 81,4 82,1 76,4-6,1 93,3 90,7-2,8 Etter konkurransetype: Skjermet industri 104,2 97,2 113,5 106,1 9,2 101,1 107,7 6,5 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift 102,1 97,5 108,9 104,6 7,3 100,9 107,2 6,2 Hjemmekonkurrerende industri 100,9 92,1 112,7 96,4 4,7 99,9 105,8 5,9 Bearbeidingsverdi til faktorpris 2 Omregnet til standardmåned 20
27 Produksjonsindeksen, september 1994 Tabell 5 Produksjonsindeks u 1990=100 Næring, næringsområde og næringshovedgruppe Januar-september Jul - sep September OUEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 109,7 118,4 106,1 110,5 115,9 125,4 2 OUEUTVINNING OG BERGVERKS- 129,6 DRIFT 126,6 142,9 135, Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers 83,0 127,5 75,2 108,9 96,4 144,3 81,4 108,5 31,6 53,3 130,8 136,1 70,8 79,1 107,3 112,9 128,5 145,8 91,5 102,6 129,0 146,7 81,4 86,2 129,6 132,2 3 INDUSTRI 100,5 106,7 94,7 100,8 111,2 119, Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av næringsmidler Produksjon av drikkevarer Produksjon av tobakksvarer 102,7 104,0 96,5 92,2 111,5 113,9 100,7 89,4 99,3 112,1 99,7 114,1 97,4 105,0 92,6 89,8 113,4 123,4 117,5 129,7 86,9 86,3 103,4 103, Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær, unntatt skotøy Produksjon av lær, lær- og skinnvarer Produksjon av skotøy 90,6 89,3 90,7 109,8 85,4 98,1 97,7 95,0 122,0 89,3 78,4 85,3 77,2 84,9 77,0 81,1 98,9 116,2 78,1 76,0 107,5 116,9 108,3 119,3 100,9 105,8 118,5 144,2 112,8 105, Produksjon av trevarer Produksjon av trevarer, unntatt møbler og innredninger Produksjon av møbler og innredninger 87,2 89,5 82,0 94,2 97,5 87,2 82,3 88,2 85,9 94,3 74,0 75,7 109,5 116,7 113,8 122,6 99,7 104, Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 99,8 102,6 104,4 111,2 98,7 101,9 94,1 99,6 107,5 113,4 94,5 107,6 109,0 124,2 94,0 96,7 107,0 109, Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 98,4 102,1 Produksjon av kjemiske råvarer 100,9 102,2 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter 98,3 104,7 Raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter 104,9 106,6 Produksjon og reparasjon av gummiprodukter 46,1 48,8 Produksjon av plastvarer 99,5 106,4 Produksjon av mineralske produkter 89,4 99,1 Produksjon av keramiske produkter, glass og glassvarer 87,5 98,1 Produksjon av mineralske produkter ellers 89,8 99,3 Produksjon av metaller 98,7 109,1 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer 95,4 108,7 Produksjon av ikke-jernholdige metaller 100,1 109,1 Produksjon av verkstedprodukter 105,2 110,3 Produksjon av metaller 103,1 107,4 Produksjon av maskiner 112,3 117,2 Produksjon av elektriske apparater og materiell 98,2 103,2 Produksjon av transportmidler 100,9 106,6 Produksjon av tekniske og vitenskaplige instrumenter, fotoartikler og optiske artikler 108,6 116,9 39 Industriproduksjon ellers 41 KRAFTFORSYNING 110,0 117,3 93,3 90,7 93,8 95,5 104,4 111,2 96,7 99,3 99,4 105,1 89,4 89,6 117,1 120,7 108,4 111,0 105,7 117,4 39,7 41,1 49,0 54,0 92,6 97,4 114,7 117,6 86,8 98,2 102,7 122,8 81,0 91,6 102,5 125,0 88,3 100,1 102,6 121,9 99,1 106,8 107,2 118,3 94,6 104,5 111,1 118,9 101,1 107,8 105,2 117,8 96,1 99,4 116,1 123,9 93,7 99,4 114,0 124,3 102,5 104,3 121,0 126,5 93,1 93,5 116,1 122,8 90,3 96,3 110,6 121,1 89,2 95,7 105,5 110,3 105,6 114,1 143,0 158,3 81,4 76,4 93,7 85,4 Bearbeidingsverdi til faktorpris 2 Omregnet til standardmåned 21
28 Byggearealstatistikk, september 1994 Tabell 1 Bygg satt i gang Foreløpige tall September EndringV Jan-sept Endring rosent rosent Antall boliger r ,2 r ,4 Bruksareal, 1000 m2 I alt 482,6 573,5 18,8 r2 952, ,9 33,7 Boliger 227,6 290,5 27, , ,5 43,7 Andre bygg 255,0 283,0 11,0 r1 534, ,5 24,5 Tabell 2 Byggevirksomheten i september Foreløpige tall Bygg i Bygg satt i gang arbeid Bygg fullført September Januar- Pr 30 September Januarseptember seytember september Boliger Antall 1993 r1654 r r1399 r Bruksareal til boliger 1000 m Andre bygg Bruksareal til annet enn bolig Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restaurantvirksomhet Offentlig administrasjon Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet Boliger og andre bygg li r15342 r r r1189 r r6197 r r Bruksareal i alt r29522 r r
29 Byggearealstatistikk, september 1994 Tabell 3 Bygg satt i gang i januar-september Fylke Foreløpige tall Tallet på Bruksareal Bruksareal til Bruksareal boliger til bolig annet enn bolig i alt m 2 I aft r r r Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland r r Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland r Troms Finnmark Tabell 4 Bygg i arbeid pr 31 september Fylke Foreløpige tall Tallet på Bruksareal Bruksareal til Bruksareal boliger til bolig annet enn bolig i alt I 1000m2 I alt r r Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland r r Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
30 Byggearealstatistikk, september 1994 Tabell 5 Bygg fullført i januar-september Fylke Foreløpige tall Tallet på Bruksareal Bruksareal til Bruksareal boliger til bolig annet enn bolig i alt m2 I altr r r Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland r r Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland r Troms Finnmark
31 Utenrikshandelen med varer, september 1994 Tabell 1 Innførselen av varer i september og januar-september 1993 og 1994 Mill kr Varegrupper (1) September Januar-september Endring Endring millkr prosent 0-9 I alt , , , , ,0 +14,6 Av dette: Ex79 Skip, nybygde 968,9 1, , , ,5-45,9 Ex79 Skip, eldre 85,9 20, , , ,3 +93,0 Ex79 Oljeplattformer 396,61 391,6 52, ,3-96,2 Andre varer (tradisjonelle varer) , , , , ,5 +18,0 0 Matvarer og levende dyr 822,4 963, , ,2 +826,0 +11,8 03 Fisk, krepsdyr og bløtdyr og varer derav 148,5 151, , ,2-69,6-5,2 04 Korn og kornvarer 79,6 115,6 829,7 898,8 +69,1 +8,3 05 Frukt og grønnsaker 177,3 205, , ,6 +309,2 +16,1 06 Sukker, sukkervarer og honning 83,9 83,8 589,9 653,6 +63,7 +10,8 07 Kaffe, te, kakao, krydderier, og varer derav 126,9, 200,2 829, ,4 +430,6 +51,9 Andre matvarer og levende dyr 206,1 206, , ,7 +23,1 +1,6 1 Drikkevarer og tobakk 91,9 118,9 892,3 996,5 +104,2 +11,7 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 979, , , , ,3 +29,3 22 Oljefr0 og oljeholdige frukter 5,3 56,5 50,2 313,6 +263,4 +524,7 24 Tømmer, trelast og kork, 145,1 336, , ,6 +942,7 +80,4 27 Rå gjødningsstoffer og ra miniraler 111,3 111,2 882,9 966,3 +83,4 +9,4 28 Malmer og avfall av metall 601,0 554, , ,1 +908,9 +16,9 Andre råvarer 116,7 158,7 872, ,0 +248,9 +28,5 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm mv (2) 394,4 501, , ,9 +775,0 +18,9 32 Kuli f koks og briketter 64,1 68,2 519,2 662,5 +143,3 +27,6 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 255,2 354, , ,0 +151,8 +5,0 Andre brenselsstoffer m v 75,2 78,4 544, ,3 +479,8 +88,1 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 57,5 62,8 431,2 472,4 +41,2 +9,6 5 Kjemiske produkter ien 1 467, , , , ,2 +16,1 51 Organiske kjemiske produkter 182,6 229, , ,0 +432,9 +26,9 52 Uorganiske kjemiske produkter 131,2 133,7 906, ,8 +168,7 +18,6 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 274,7 318, , ,7 +166,0 +7,2 57 Plastråstoffer 177,7 201, , ,3 +172,3 +12,5 58 Plast, halvfabrikata 137,8 154, , ,0 +178,0 +16,5 Andre kjemiske produkter 563,0 637, , ,6 +794,3 +17,3 6 Bearb varer grupp vesentlig etter materiale 2 586, , , , ,0 +25,9 64 Papir og papp og varer derav 398,3 472, , ,8 +306,9 +9,2 65 Tekstilgarn,tekstilstoffer og tekstilvarer 328,2 362, , ,8 +237,3 +9,6 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 210,6 238, , ,8 +166,6 +10,4 67 Jern og stål 551,5 807, , ,9 +756,9 +13,4 68 Metaller, unntatt jern og stål 230,4 463, , ,7 +929,8 +53,6 69 Varer av metaller, i e n 531,6 540, , , ,5 +65,4 Andre bearbeidde varer 335,5 374, , ,6 +362,0 +16,3 7 Maskiner og transportmidler 6 470, , , , ,1 +10,3 71 Kraftmaskiner og -utstyr 292,1 209, , ,2 +346,7 +15,4 72 Maskiner for spesielle industrier 517,9 618, , ,9 +804,3 +17,1 74 Generelle industrimaskiner 727,6 831, , ,4 +437,4 +6,6 75 Kontormaskiner og automatisk databehutstyr 658,6 638, ,25627,8 +460,6 +8,9 76 Telekommunikasjon sapparater mv 454,7 618, , ,7 +811,3 +23,0 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i e n 890,7 942, , ,9 +563,5 +8,5 78 Kjøretøyer for veg 862, , , , ,4 +53,0 79 Andre transportmidler 2 013,8 402, , , ,0-21,9 Andre maskiner og apparater 52,2 81,2 473,2 597,2 +124,0 +26,2 8 Forskjellige ferdige varer 3 000, , , , ,7 +6,4 82 Møbler og deler 295,5 315, , ,2 +316,9 +15,0 84 Klær og tilbehør til klær 988, , , ,2 +325,6 +5,0 85 Fottøy 164,1 188, , ,3 +127,7 +9,6 87 Vitensk og tekn instr og app, ien 291,4 286, , ,8 +74,6 +2,8 88 Fotografiske og optiske artikler, ien,ur 143,2 139, , ,0 +63,7 +5,3 Andre ferdige varer 1 117, , , ,6 +512,3 +6,2 9 Varer og transaksjoner, ien under SITC 17,2 28,7 181,1 232,4 +51,3 +28,3 (1) Etter FNs standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev 3) Ex del av hovedgruppen (2) For 1994 er oppgavene for elektrisk strøm ufullstendige 25
32 Utenrikshandelen med varer, september 1994 Tabell 2 Utførselen av varer i september og januar-september 1993 og 1994 Mill kr Varegrupper (1) September Januar-september Endring Endring millkr prosent 0-9 I alt , , , , ,0 +5,1 Av dette: Ex79 Skip, nybygde - 327, , ,6-235,4-10,4 Ex79 Skip, eld-re 240,5 200, , , ,0-51,4 Ex79 Oljeplattformer 517, ,1 790,0-235,1-22,9 Ex33 Råolje 5 978, , , ,0 +472,8 +0,7 Ex34 Naturgass (i gassform) 1 023, , , ,3 +824,1 +8,0 Andre varer (tradisjonelle varer) 9 388, , , , ,7 +12,3 0 Matvarer og levende dyr 1 620, , , , ,9 +19,5 34) 35) Fisk, krepsdyr og bløtdyr, fersk, kjølt, fryst, 036) saltet, tørket eiler røykt 1 347, , , , ,9 +23,4 037 Fiskehermetikk oa tilberedt fisk 116,3 135, , ,2 +50,3 +4,9 08 Forstoffer for dyr, unntatt korn 42,0 88,6 485,7 496,0 +10,3 +2,1 Andre matvarer og tevende dyr 114,8 151, , ,9 +73,4 +6,6 1Drikkevarer og tobakk 17,5 17,8 134,3 159,9 +25,6 +19,1 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 487,0 637, , ,8 +464,9 +10,1 21 Huder og skinn, rå 13,8 21,8 313,4 398,3 +84,9 +27,1 24 Tømmer, trelast og kork 129,1 126, , ,0-24,7-2,4 25 Papirmasse og papiravfall 101,8 179, , ,9 +266,4 +24,1 27 RA gjedningsstoffer og rå mineraler 143,8 154, , ,6 +110,4 +9,7 28 Malmer og avfall av metall 90,0 139,6 865,4 913,3 +47,9 +5,5 Andre råvarer 8,5 15,3 127,6 107,7-19,9-15,6 3 Brenseistoffer, smøreoljer, elektr strøm mv 7 690, , , , ,0 +1,9 33 Mineralolje og mineralotjeprodukter 6 429, , , ,2 +632,5 +0,9 333 Råolje 5 978, , , ,0 +472,8 +0,7 334 Mineraloljeprodukter, raffinerte 397,6 711, , ,1 +235,2 +3,3 342 Flytende propan og butan 131,7 159, , ,8 +455,2 +42,2 343 Naturgass, flytende og i gassform 1 023, , , ,3 +824,1 +8,0 35 Elektrisk strøm (2) 95,0 17,8 589,7 319,3-270,4-45,9 Andre brenselsstoffer m v 63,2 25,9 317,3 270,4-46,9-14,8 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 43,0 47,5 369,3 404,8 +35,5 +9,6 41 Dyrefett og oljer 13,4 19,3 159,8 164,5 +4,7 +2,9 Annet fett og olje 29,6 28,2 209,5 240,3 +30,8 +14,7 5 Kjemiske produkter ien 1 196, , , ,6 +963,3 +8,9 51 Organiske kjemiske produkter 193,6 307, , ,6 +334,4 +16,5 52 Uorganiske kjemiske produkter 183,0 196, , ,6 +84,6 +5,4 56 Kunstgjødsel 74,7 191, , ,1 +20,0 +1,2 57 Plastrastoffer 292,8 307, , ,0 +135,1 +5,9 58 Plast, halvfabrikata 64,1 78,5 487,9 550,3 +62,4 +12,8 Andre kjemiske produkter 387,7 386, , ,0 +326,8 411,7 6 Bearb varer grupp vesentlig etter materiale 2 988, , , , ,2 +15,9 64 Papir og papp og varer derav 584,4 676, , ,2 +771,0 +16,9 65 Tekstilgarn,tekstitstoffer og tekstilvarer 93,1 115,0 744,7 866,6 +121,9 +16,4 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 82,3 112,7 698,3 846,2 +147,9 +21,2 67 Jern og stål 488,3 604, , ,6 +885,3 +21,0 68 Metaller, unntatt jern og stål 1 370, , , , ,9 +22,1 69 Varer av metaller, i e n 211,5 257, , ,2-636,4-26,4 Andre bearbeidde varer 158,8 209, , ,0 +208,5 +17,6 7 Maskiner og transportmidler 2 383, , , , ,8-5,7 72 Maskiner for spesielle industrier 184,8 266, , ,4 +103,1 +4,9 74 Generelle industrimaskiner 281,5 397, , ,0 +156,9 +6,0 75 Kontormaskiner og automatisk databeh utstyr 164,8 247, , ,5 +370,4 +28,1 76 Telekommunikasjonsapparater mv 185,2 243, , ,9 +460,5 +31,9 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i e n 271,9 358, , ,8 +430,9 +20,9 78 Kjøretøyer for veg 195,2 248, , ,7 +423,4 +28,3 79 Andre transportmidler 985,5 634, , , ,6-35,4 Andre maskiner og apparater 114,2 169, , ,4 +192,6 +13,0 a Forskiellige ferdige varer 708,9 793, , ,1 +119,7 +2,1 82 MObler og deler 112,2 147,3 819,2 975,4 +156,2 +19,1 84 Klan- og tilbehør til klar 46,1 89,0 275,7 403,9 +128,2 +46,5 87 Vitensk og tekn instr og app, ien 152,6 196, , ,5 +229,3 +16,4 Andre ferdige varer 398,0 361, , ,3-394,1-12,1 9 Varer og transaksjoner, ien under SITC 13,4 11,1 101,4 156,1 +54,7 +53,9 (1) Etter FNs standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev 3) Ex = del av hovedgruppen (2) For 1994 er oppgavene for elektrisk strøm ufullstendige
33 Utenrikshandelen med varer, september 1994 Tabell 3 Samhandelen med land og landområder Tradisjonelle varer 1 Januar-september 1993 og 1994 Mill kr INNFØRSELUTFORSEL UTEN SKIP OG OLJE- UTEN SKIP CG OLJEPLATTFORMER, PLATTFORMER RÅOLJE OG NATURGASS PROSENT PROSENT JANUAR-SEPTEMBER ANDEL JANUAR-SEPTEMBER ANDEL ENDRING TOTAL ENDRING TOTAL / / I ALT , ,6 +18,0 100, , ,2 +12,3 100,0 NORDISKE LAND , ,8 +17,3 26, , ,2 +15,4 23,7 EFTA FRIHANDELSFORBUNDET , ,6 +19,2 21, , ,4 +14,6 18,5 EF/EU DEN EUROPEISKE UNION , ,9 +18,2 50, , ,6 +10,6 58,2 OECD EUROPEISKE OECD-LAND , ,3 +18,5 71, , ,6 +11,2 77,1 EUROPA , ,7 +20,1 75, , ,2 +11,8 79,8 AT ØSTERRIKE1 253, ,7 +10,9 1,0 582,1 713,5 +22,6 0,8 BE BELGIA 2 806, ,0 +22,3 2, , ,4 +24,2 2,5 CH SVEITS 1 866, ,4 +1,8 1,4 948, ,0 +15,7 1,2 CZ TSJEKKIA 186,2 233,0 +25,1 0,2 201,5 245,4 +21,8 0,3 SK SLOVAKIA 13,7 35,4 +158,4 0,0 47,2 27,0-42,8 0,0 DE FORBUNDSREP TYSKLAND (BRD) , ,5 +19,3 14, , ,5 +12,7 14,7 DK DANMARK 9 234, ,8 +8,2 7, , ,8 +18,7 6,9 ES SPANIA 1 040, ,0 +29,4 1, , ,7 +18,5 2,1 Fl FINLAND 3 997, ,3 +27,1 3, , ,2 +22,9 2,8 FO FAROYANE 24,4 40,2 +64,8 0,0 193,9 222,2 +14,6 0,2 FR FRANKRIKE 5 387, ,6 +5,9 4, , ,6 +8,0 6,6 GB STORBRITANNIA OG NORD-IRLAND , ,1 +36,7 11, , ,9 +0,2 12,0 GR HELLAS 222,2 217,4-2,2 0,2 268,2 432,1 +61,1 0,5 HU UNGARN 102,3 164,5 +60,8 0,1 77,3 72,7-6,0 0,1 IE IRLAND 1 366, ,5 +9,9 1,1 471,8 514,6 +9,1 0,6 IS ISLAND 243,5 195,2-19,8 0,1 801,7 875,0 +9,1 0,9 IT ITALIA 4 221, ,0 +14,5 3, , ,9 +5,2 4,3 LU LUXEMBOURG 115,4 100,8-12,7 0,1 98,0 121,9 +24,4 0,1 NL NEDERLAND 5 055, ,5 +13,2 4, , ,9 +15,3 6,0 PL POLEN 531,3 678,4 +27,7 0,5 859,6 893,9 +4,0 1,0 PT PORTUGAL 1 293, ,6-1,0 0, , ,1 +16,6 1,9 SE SVERIGE , ,3 +20,5 15, , ,1 +12,7 12,8 Ru RUSSLAND1 818, ,8 +74,4 2,3 301,6 590,0 +95,6 0,6 TR TYRKIA 221,2 298,7 +35,0 0,2 345,7 173,4-49,8 0,2 ANDRE LAND I EUROPA 587,9 913,9 +55,5 0,7 410,1 670,4 +63,5 0,7 AFRIKA, 1 264, ,0 +2,7 1, , ,8 +6,5 1,2 BW BOTSWANA 400,5 362,6-9,5 0,3 51,4 25,2-51,0 0,0 GH GHANA 48,8 29,5-39,5 0,0 58,5 41,9-28,4 0,0 MA MAROKKO181,5 150,2-17,2 0,1 49,7 51,1 +2,8 0,1 2A SØR-AFRIKA264,5 270,3 +2,2 0,2 53,1 120,5 +126,9 CO ANDRE LAND I AFRIKA 368,9 485,3 +31,6 0,4 836,5 879,1 +5,1 1,0 A S I A , ,3 +11,7 10, , ,1 +12,4 9,1 a KINA, FOLKEREPUBLIKKEN2 225, ,3 +17,7 1,9 849,2 562,9-33,7 0,6 HK HONG KONG 782,0 829,9 +6,1 0,6 479,9 441,3-8,0 0,5 IL ISRAEL 200,6 230,1 +14,7 0,2 128,4 219,1 +70,6 0,2 IN INDIA 390,3 515,5 +32,1 0,4 121,3 160,9 +32,6 0,2 JP JAPAN 5 677, ,0 +10,7 4, , ,6 +12,1 3,3 KR SØR-KOREA728,5 823,3 +13,0 0,6 496,4 616,7 +24,2 0,7 MY MALAYSIA 267,8 355,1 +32,6 0,3 150,8-285,5 +89,3 0,3 SG SINGAPORE 339,9 487,2 +43,3 0,4 729,4 899,6 +23,3 1,0 PK PAKISTAN 181,6 193,3 +6,4 0,1 127,6 109,7-14,0 0,1 TH THAILAND 332,4 387,1 +16,5 0,3 410,1 4421,6 +2,8 0,5 TW TAIWAN 1 208, ,9-11,7 0,8 500,2 500,1-0,5 ANDRE LAND 1 ASIA596,3 654,8 +9,8 0,5 785,41160,1 +47,7 1,3 NoRD-AMERIKA , ,9 +9,3 10, , ,2 +15,9 8,2 CA CANADA , ,6 +14,1 2,1 476,2 818,6 +71,9 0,9 Jm JAMAICA 580,6 467,3-19,5 0,3 34,9 27,0-22,6 0,0 US USA9 658, ,1 +9,3 7, , ,6 +18,1 6,2 ANDRE LAND I NORD-AMERIKA 304,9 375,9 +23,3 0, ,91005,9-14,7 1,1 SØR-AMERIKA1543,1 2186,7 +41,7 1,6 852, ,6 1,2 AR ARGENTINA 127,9 186,9 +46,1 0,1 51,7 51,6-0,2 0,1 BR BRASIL 432,0 596,3 +38,0 0,4 542,8 790,6 +45,7 0,9 co COLOMBIA 136,5 291,8 +113,8 0,2 25,8 54,0 +109,3 0,1 VEVENEZUELA 182,7 103,6-43,3 0,1 93,0 54,1-41,8 0,1 ANDRE LAND 1 SØR-AMERIKA 663, ,1 +51,8 0,7 139,4 137,8-1,1 0,1 oceania 477,8 570,0 +19,3 0, ,9496,7 +13,7 0,5 AU AUSTRALIA 443,4 528,6 +19,2 0,4 384,0 439,1 +14,3 0,5 ANDRE LAND I OCEANIA 34,4 41,4 +20,3 0,0 52,9 57,6 +8,9 0,1 (1) OMFATTER VARER UTEN SKIP OG oljefiattformer OG FoR utforselen ogsa UTEN RÅOLJE OG NATURGASS SAMHANDELSTALL MEDREGNET DISSE VARER FINNES VED A SUMMERE TALL FRA TABELLENE 3,4 OG 5 SE ELLERS MANEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN, TABELL 12
34 Utenrikshandelen med varer, september 1994 Tabell 4 Innførsel og utførsel av skip og oljeplattformer fordelt på land Januar-september 1993 og 1994 Mill kr INNFØRSEL UTFORSEL AV SKIP OG AV SKIP 0G - OLJEPLATTFORMER OLJEPLATTFORMER JANUAR-SEPTEMBER JANUAR-SEPTEMBER TOTAL 8 345, , , ,9 AR ARGENTINA ,1 - AU AUSTRALIA ,5 BM BERMUDA ,0 755,7 BS BAHAMAS 25,8 636,7 1,7 31,9 CL CHILE ,9 - CN KINA ,4 298,2 CV KAPP VERDE ,3 CY KYPROS - 6,3 135,2 279,4 DE TYSKLAND (BRD) 559,2 687,9 9,1 _ DK DANMARK - 317,2 254,9 417,9 EG EGYPT ,8 - ES SPANIA 990,5 24,7 - F0 FÆRØYANE 0,2 17,8 - - GB STORBRIT OG N-IRL 51,3 109,8 904,9 336,9 GR HELLAS ,6 - HK HONG KONG - 83,5 21,6 - IE IRLAND 30,0 12,3 - - IS ISLAND 8,8 8,8-263,5 JP JAPAN 4 122, ,4 38,8 - KR KOREA, REPUBLIKKEN - 327,0 - - LR LIBERIA 308,7 51, ,8 259,1 MT MALTA 5,0 18,3 592,9 62,6 MV MALDIVENE - - 1,8 11,0 MY MALAYSIA ,6 NA NAMIBIA ,8 - NL NEDERLAND - - 0,5 687,9 NZ NEW ZEALAND ,8 PA PANAMA 88,8 332,3 907,7 305,8 PL POLEN 74, RU RUSSLAND - 4,7 184,4 SE SVERIGE 575,3 736,4 190,3 283,7 SG SINGAPORE 1 104,4-19,1 9,2 TH THAILAND ,7 - TR TYRKIA ,1 91,9 UA UKRAINA - 121,1 - - US U S A 396,6-210,7 797,5 VC STVINCENT/GRENADINE ,3 - VG JOMFRUØYENE(GB) ,9 - VN VIETNAM ,6 Tabell 5 Utførsel av råolje og naturgass fordelt på land Januar-september 1993 og 1994 Mill kr UTFORSEL AV RÅOLJE JANUAR-SEPTEMBER ENDRING PROSENT UTFØRSEL AV NATURGASS JANUAR-SEPTEMBER ENDRING PROSENT I ALT , ,0 +0, , ,3 +8,0 NORDISKE LAND 7 321, ,4 +11,6 - - EFTA FRIHANDELSFORBUNDET 5 629, ,9 +14, EF/EU DEN EUROPEISKE UNION , ,0-4, , ,3 +8,0 OECD EUROPEISKE OECD-LAND , ,9-2, , ,3 +8,0 BE BELGIA 813, ,9 +82, ,8 969,5-12,2 DE FORBUNDSREP TYSKLAND (BRD) 6 168, ,6-26, , ,4 +13,4 DK DANMARK 1 692, ,5 +1, ES SPANIA 159,7 204,2 +27,9-353,8 FI FINLAND 1 997, ,4 +26, FR FRANKRIKE 4 610, ,3 +2, , ,2 +21,0 GB STORBRITANNIA OG NORD-IRLAND , ,9-17, , ,9-15,3 IE IRLAND 1 200, ,5 +25, IT ITALIA 415, ,1 +239, NL NEDERLAND 7 681, ,1 +28, , ,6-7,2 PL POLEN 837,8 697,6-16, PT PORTUGAL SE SVERIGE 3 631, ,5 +8,6 - - IL ISRAEL 460,1 529,9 +15,2 - - CA CANADA 3 419, ,5 +24,2 - US USA 4 998, ,1 +21,8 - - ANDRE LAND
35 Utenrikshandelen med varer, september 1994 Tabell 6 Volum- og prisindekser for utenrikshandelen i 3 kvartal =100 Volumindekser Prisindekser SITC varegrupper 3kvartal 3kv93-3kvartal 3kv kv kv94 % endr % endr Innførsel uten skip og oljeplattformer 134,2 +21,7 103,7-0,7 Av dette; Matvarer, drikkevarer, tobakk 135,7 +10,8 108,8 +6,0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 142,3 +24,4 105,8 +15,1 Brenselsstoffer 89,3 +0,3 123,1 +4,6 Beardeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 135,9 +23,2 102,1-2,8 Utforsel uten skip og oljeplattformer 160,7 +12,3 102,4-0,4 Av dette; Matvarer, drikkevarer, tobakk 188,5 +24,4 92,3 +0,3 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 108,4 +7,2 99,8 +12,1 Brenselsstoffer 185,8 +10,4 117,3-3,5 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 138,5 +13,2 92,1 +2,6 Utforsel, uten skip, oljeplattformer, råolje og naturgass 147,7 +15,5 94,4 +2,0
36 Havnestatistikk, 2 kv 1994 Tabell 1 Havnestatistikle Antall anlop og tonnasje 2 kvartal I alt Innenriks Utenriks Antall Brutto- Antall Brutto- AntallBruttoanløp tonn anløp tonn anløp tonn kvartal kvartal kvartal Skip Ferger Statistikken omfatter Bergen, Borg, Borre, Hammerfest, Karmsund, Kristiansand, Oslo, Rana, Sandnes, Stavanger, Steinkjer, Trondheim, Tønsberg og Vadsø Tabell 2 Havnestatistikle Antall anlop og tonnasje pr fartøysnasjonalitet2 2 kvartal 1994 I alt Innenriks Utenriks Antall Brutto- Antall Brutto- AntallBruttoanløp tonn anløp tonn anlo tonn kvartal kvartal kvartal Av dette 13 Norge Danmark Færøyene Storbritannia Malta Nederland Russland Sverige Tyskland Liberia Kypros Antigua og Barbuda Bahamas Panama Se note 1, tabell 1 2 For Bergen er ikke anløp og tonnasje fordelt etter fartoysnasjonalitet, de er kun med i linje for I alt
37 Havnestatistikk, 2 kv 1994 Tabell 3 Havnestatistikk i Godsmengde pr forsendelsestype 2 kvartal tonn I alt Innenriks Utenriks Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet kvartal kvartal r r r r r r kvartal To rrbulk Våtbulk Containere Stykkgods Annet Se note 1, tabell 1 Tabell 4 Havnestatistikkl Godsmengde pr fartøysnasjonalitet 2 kvartal tonn I alt Innenriks Utenriks Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet kvartal kvartal r r r r r r kvartal Av dette Norge Danmark Færøyene Storbritannia Malta Nederland Russland Sverige Tyskland Liberia Kypros Antigua og Barbuda Bahamas Panama Se note 1, tabell 1 31
38 Hotellstatistikk, september 1994 Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Tallet på åpne bedrifter og senger, etter bedriftsgruppe og bedriftsstorrelse September 1993 og 1994 Bedriftsgruppe/ -størrelse Bedrifter Senger Alle bedrifter I alt senger " " " senger og over Bybedrifter I alt senger " " senger og over Landbedrifter I alt senger " senger og over Godkjente turist- og høyfjellshoteller I alt senger senger og over Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Tallet på åpne bedrifter og senger Fylke September 1993 og 1994 Fylke Bedrifter Senger I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
39 Hotellstatistikk, september 1994 Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn etter bedriftsgruppe og gjestenes nasjonalitet Januar - september og september 1993 og 1994 Bedriftsgruppe Nasjonalitet Januar - september September Endrin g Endring Pst Pst Alle bedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland, Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan, Andre land Bybedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Landbedrifter 1 alt 4097 " Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Godkjente turist- og høyfjellshoteller I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Merknad: 0 betyr her færre enn 500 gjestedøgn 33
40 Hotellstatistikk, september 1994 Tabell 4 Hoteller 09 andre overnattin9sbedrifter Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe og bedriftsstørrelse September 1994 Bedriftsgruppe/ -størrelse Alle bedrifter Ankomne gjester GjestedøgnKapasitetsutnytting I alt Av dette I alt Av dette utlendinger utlendinger Senger Rom Pst I alt senger " senger og over Bybedrlfter I alt senger " " senger og over Landbedrifter I alt senger " " It senger og over Godkjente turist- og høyfjellshoteller I alt senger " It " senger og over
41 Hotellstatistikk, september 1994 Tabell 5 Hoteller 09 andre overnattingsbedrifter Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe Januar - september og september 1993 og 1994 Ankomne gjester Gjestedøgn Kapasitetsutnytting Bedriftsgruppe Måned I alt Av dette I alt Av dette utlendinger utlendinger Senger Rom Alle bedrifter Pst Januar - september Januar - september September September Bybedrifter Januar - september Januar - september September September Landbedrifter Januar - september Januar - september September September Godkjente tunst- og høyfjellshoteller Januar - september Januar - september September September
42 Hoteilstatistikk, september 1994 Tabell 6 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting Fylke September 1993 og 1994 Fylke Gjestedøgn Av dette I utlendinger alt Kapasitetsutnytting Gjestedøgn Av dette Senger Rom I alt utlendinger Kapasitetsutnytting Senger Rom Pst Pst I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 7 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting Fylke Januar - september 1993 og 1994 Fylke Gjestedøgn Av dette I alt utlendin er Kapasitetsutnytting Gjestedøgn Av dette Senger Rom I alt utlendin i er Kapasitetsutnytting Senger Rom Pst Pst I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
43 Hotellstatistikk, september 1994 Tabell 8 Hotelier og andre overnattingsbedrifter Gjestedogn etter formål Prosent Fylke September 1993 og 1994 Fylke Kurs/ Lang I alt konfe- Yrke Ferie/ tidsfritid kon- Kurs/ I ranse alt konfe- Yrke trakt ranse Lang- Ferie/ tidsfritid kon- trakt I alt Østfold Akershus o Oslo Hedmark Oppland Buskerud o Vestfold Telemark o Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 9 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Gjestedøgn fordelt etter formal Prosent Fylke Januar - september 1993 og 1994 Fylke Kurs/ Lang- Kurs/ I alt konfe- Yrke Ferie/ tidsfritid kon- I ranse alt konfe- Yrke ranse trakt Lang- Ferie/ tidsfritid kontrakt I aft Østfold Akershus o Oslo Hedmark Oppland o Buskerud Vesffold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
44 Hotellstatistikk, september 1994 Tabell 10 Hotelier og andre overnattingsbedrifter Oppnådd pris pr rom, etter hotellgruppe September 1994 Alle hotell Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Antall Fylke Oppnådd Antall Oppnådd Antall Oppnådd Antall Oppnådd bedrifter pris pr rom bedrifter pris pr rom bedrifter pris pr rom bedrifter pris pr rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 11 Hotelier og andre overnattingsbedrifter Oppnådd pris pr rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet September 1994 Bedrifter med forretningsovernattinger Alle hotell Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Antall Oppnådd Antall Oppnådd Antall Oppnådd Antall Oppnådd bedrifter pris pr rom bedrifter pris pr rom bedrifter pris pr rom bedrifter pris pr rom I alt Under 20, ,0-39, ,0-59, ,0-79, ,0 prosent og over
45 Hotellstatistikk, september 1994 Tabell 12 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Omsetning etter hotellgruppe September kroner Fylke Alle hotell Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Antall bedrifter Omsetning Antall bedrifter Omsetning Antall bedrifter Omsetning Antall bedrifter Omsetning I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 13 Hoteller og andre overnattingsbedrifter Omsetning og oppnådd pris pr rom, etter hotellgruppe Fylke Januar - september 1994 Alle hotell Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Fylke Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd kr pris pr rom kr pris pr rom kr pris pr rom kr pris pr rom I att Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold s Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
46 Hotellstatistikk, september 1994 Tabell 14 Hotelier og andre overnattingsbedrifter Omsetning og oppnådd pris pr rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet Januar - september 1994 Bedrifter med forretningsovernattinger Alle hotell Turist- og høyfjellshotellbyhotell Landhotell Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd kr pris pr rom kr prispr rom kr pris pr rom kr pris pr rom I alt Under 20, ,0-39, ,0-59, ,0-79, ,0 prosent og over
47 Utenriksregnskap, januar-august 1994 Tabell 1 Utenriksregnskap for januar-august Foreløpige tall Mill kr Januar-august I Driftsregnskap A Varer og tjenester Eksport/ Import/ Eksport/ Import/ InngangUtgang Inngang Utgang 1 Varer a Råolje og naturgass fra Nordsjøen b Skip, nybygde C Skip, eldre d Oljeplattformer og moduler, nybygde e Oljeplattformer, eldre f Direkte eksport 2)1 import ved oljevirksomhet g Andre varer Tjenester a Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 3) b Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring C Direkte eksport 2)/ import ved annen oljevirksomhet d Eksport av rortjenester e Reisetrafikk 4) f Utlendinger i Norge/nordmenn i utlandet, ellers g Andre tjenester I alt Eksportoverskudd (inng)/importoverskudd (utg) B Renter og stønader 1 Renter Aksjeutbytte mv Stønader I alt Rente- og stønadsoverskudd (inng)/-underskudd (utg) Overskudd (inng)/underskudd (utg) på driftsregnskapet II Endringer i fordringer og gjeld ikke forårsaket av transaksjoner mv A Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF _ - B Omvurderinger av fordringer og gjeld pga valutakursendringer Norges Banks internasjonale reserver Andre sektorers bankinnskudd og kortsiktig gjeld Langsiktig lånegjeld Lån til utlandet Fordringer og gjeld ellers- C Andre omvurderinger I alt Ill Nedgang (inng)/oppgang (utg) i Norges nettogjeld Tallene for januar-juli er rettet 2 Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt 3 Medregnet ombygginger og ekstraordinære reparasjoner 4 Medregnet grensehandel 41
48 Utenriksregnskap, januar-august 1994 Tabell 1 (forts) Utenriksregnskap for januar-august Foreløpige tall Mill kr Januar-august IV Kapitalregnskap A Langsiktige kapitaltransaksjoner Inngang Utgang Inngang Utgang (i) Offentlig forvaltning a Lån fra utlandet Statsforvaltning Kommuneforvaltning b Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a Lån fra utlandet b Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer , a Lån fra utlandet Offentlige foretak Rederier Andre sektorer b Direkte investeringer i Norge C Direkte investeringer i utlandet d Lån til utlandet e Andre finansobjekter I alt Langsiktige kapitaltransaksjoner, netto B Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (ii) Finansinstitusjoner a Norges Bank Fordringsreduksjon (inngyokning (utg) Gjeldsøkning (inng)/reduksjon (utg) b Forretnings- og sparebanker Fordringsreduksjon (inng)/okning (utg) Gjeldsøkning (inng)/reduksjon (utg) C Andre finansinstitusjoner Fordringsreduksjon (inngyokning (utg) Gjeldsøkning (inng)/reduksjon (utg) (iii) Andre innenlandske sektorer Fordringsreduksjon (inngyokning (utg) Gjeldsokning (inng)/reduksjon (utg) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske avvik I alt Kortsiktige kapitaltransaksjoner, netto C Netto kapitaltransaksjoner i alt V Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv (II B + C) VI Oppgang (inng)/nedgang (utg) i Norges nettogjeld Tallene for januar-juli er rettet 42
49 Utenriksregnskap, januar-august 1994 Tabell 2 Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet Mill kr Netto eksport Eksport av av skip råolje og og oljenatur- plattgass former/ moduler, nybygde Netto eksport Netto Netto av skip eksport frakter og olje- av ved platt- varer, skipsformer, ellers fart eldre Netto eksport, Netto utlend- Netto eksportingen i eksport av av reise- Norge/ andre trafikk nordmenn i tjenester utlandet, ellers * * * Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember " Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Tallene for januar-juli er rettet 43
50 Utenriksregnskap, januar-august 1994 Tabell 2 (forts) Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet Mill kr Netto Eksport- Netto aksjeoverskudd renter utbytte mv Rente- Netto og stosto- nadsnader overskudd Overskudd på driftsregnskapet Netto endringer i Nedgang fordrin- (oppgang-) ger og i Norges gjeld nettoikke gjeld forår- til utsaket av landet transaksjoner * * * Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * 1) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Tallene for januar-juli er rettet 44
51 Utenriksregnskap, januar-august 1994 Tabell 3 Spesifikasjoner i kapitalregnskapet overfor utlandet Mill kr Netto kapitalinngang fra utlandet Til Til kommu- Til Til Til oljeut- ner og stats- finans- rederier vinning andre forvalt- institu- og olje- og ror- offentningen sjoner boring trans- lige og port 1) private foretak Andre kortsiktige Netto kapital- kapitaltransak- transaksjoner sjoner og sta- i alt tistiske avvik Netto endringer i Oppgang fordringer (nedog gjeld gang-) forår-i Norges saket av nettovaluta- gjeld kurs- til utendrin- landet ger mv * * * Juli August September Oktober November Desember " Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * 2) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August , Inklusive selskaper som er statsforetak 2 Tallene for januar-juli er rettet 45
52 Kommuneregnskaper, 1993 Tabell 1 Kommunenes bevilgningsregnskap Mill kr Regnskapsart Endring i prosent Lønn inkl sosiale utgifter Utstyr, maskiner, transportmidler Vedlikehold av bygninger og anlegg Andre driftsutgifter Overføringer inkl renter Tilskudd til særbedrifter Interne overføringer Sum Investeringer i fast eiendom my Avdrag på lån Utlån og kjøp av aksjer og andeler A Sum anvendelse av midler Finansiering: Vanlige salgs og leieinntekter Salg av utstyr, maskiner og transport Interne fordelte utgifter Refundert lønn fra trygdeforvaltningen Overføringer fra staten øvrige overføringer inkl renter Tilskudd fra særbedrifter Interne overføringsinntekter Sum Inntekter i forbindelse med investering i fast eiendom my Bruk av lån Motatte avdrag på utlån og salg av aksjer og andeler B Sum anskaffelse av midler C Anskaffelse - anvendelse av midler (B - AO
53 Kommuneregnskaper, 1993 Tabell 2 Kommunenes driftsregnskap - driftsutgifter etter hovedkapittel Mill kr 1992 Hovedkapittel I alt Av dette lønn I alt 1993 Endring i pst Av dette lønn I alt Endring i pst Lønn 11 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Undervisning Helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg Boligformål, tiltaks- og næringsformål, miljø- og naturvernformål Kultur- og kirkeformal Tekniske formål Samferdselsformål I alt Tabell 3 Kommunenes netto driftsutgifter etter hovedkapittel Brutto og netto driftsresultat Mill kr Hovedkapittel I alt I alt Endring i prosent A Netto driftsugift 11 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Undervisning Helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg Boligformål, tiltaks- og næringsformål, miljø- og naturvernformål Kultur- og kirkeformål Tekniske formål Samferdselsformål I alt B Netto driftsinntekt 18 Skatter, rammetilskudd mv C= B-A Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto driftsresultat
54 Kommuneregnskaper, 1993 Tabell 4 Kommunenes kapitalregnskap - bruttoutgifter etter hovedkapittel Mill kr Endring Endring i pst i pst Hovedkapittel I alt Av dette I alt Av dette I alt Investeinvest invest ring i fast i fast eiendom eiendom 01 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Undervisning Helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg Boligformål, tiltaks- og næringsformål, miljø- og naturvernformål Kultur- og kirkeformål Tekniske formål Samferdselsformål I alt
55 Kommuneregnskaper, 1993 Tabell 5 Kommuner gruppert etter fylke Hoved- og nøkkeltall for drift, investering og finansiering Mill kr Drift Investering Finansiering Fylke Drifts- Drifts- Brutto Netto Netto Netto Brutto Tilskudd, Overskudd Bruk Intern inntek- utgif- drifts- rente- avdrag drifts- invest ref, før av lån finansieter ter resultatutgifter resul- utgif- salg fast lån netto ring tat ter eiendom (1) (-2) (=3) (-4) (-5) (=6) (7) (8) ( ) (10) ( ) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Nøkkeltall Fylke Brutto Renter/ Netto Brutto- Over- Lån drifts- avdrag drifts- inves- skudd (netto) res i i res i tering i i prosent prosent prosent prosent prosent prosent av av av av av av drifts- drifts- drifts- drifts- drifts- brutto inntekt inntekt inntekt inntekt inntekt invest Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle kommuner
56 Kommuneregnskaper, 1993 Tabell 6 Kommunenes balanseregnskap pr 31 desember Mill kr Hovedkapittel/kapittel Endring i prosent Sum aktiva Omløpsmidler Kasse, postgiro, bankinnskudd Av dette forr- og sparebanker Ihendehaverobligasjoner Sertifikater Kortsiktige fordringer Materialbeholdninger Anleggsmidler Aksjer og andeler Av dette kommuneforetak Utlån Utstyr, maskiner og transportmidler Faste eiendommer og anlegg Sum passiva Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Av dette til husholdninger Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslân Sertifikatlån Andre lån Av dette statsbanker Bokført egenkapital Fond Overførte bevilgninger Regnskapsmessig underskudd Kapitalkonto Nøkkeltall Arbeidskapital Lånegjeld Soliditet (Egenkapital i % av totalkapital) Anleggsdekning
57 God sommersesong for hotellene Norske hoteller hadde 10 prosent flere utenlandske overnattinger i sommersesongen 1994 enn i tilsvarende periode i 1993 I forhold til sommeren 1992 var økningen på over 18 prosent Sommersesongen dekker månedene mai til september I denne perioden i år økte norske overnattinger med 1 prosent i forhold til 1993 For alle månedene sommeren 1994 var det økning både for norske og utenlandske overnattinger i forhold til respektive måneder i 1993, med unntak av juli da norske overnattinger gikk ned fra i fjor Som vanlig er det størst økning i tyske overnattinger, men også amerikanske, danske og nederlandske overnattinger har økt betydelig sammenlignet med i fjor sommer Svensker, finner, italienere og spanjoler har det derimot vært færre av på norske hoteller denne sommeren Hotellenes losjiomsetning gikk opp med 6 prosent i sommer Omsetningen økte fra 2,44 mrd kroner sommeren 1993 til 2,58 mrd kroner Gjestedogn etter gjestenes nasjonalitet, sesong og hoteligruppe I alt Norge Utlandet Sverige Danmark Finland UK Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre I alt Sommersesongen 1993 Sommersesongen 1994 Turist- og Turist- og høyfjellshotelhotell By- Land- I alt høyfjells- By- Land- hotell hotell hotell hotell denne sommeren En økning i antall overnattinger totalt på noe under 5 prosent, skulle dermed indikere en viss bedring i de gjennomsnittlige losjipriser hotellene var i stand til å oppnå sommeren 1994 I september økte utenlandske overnattinger med 5 prosent og norske Færre konkurser i 3 kvartal Det ble i alt åpnet konkurser i Norge de tre første kvartalene i år I 3 kvartal var det 821 konkurser, mot hhv og 964 i 1 og 2 kvartal Dette innebærer en nedgang i antall konkurser for 3 kvartal på hhv 19 og 15 prosent, sammenlignet med 1 og 2 kvartal De selskapene som tvangsavvikles som folge av bestemmelser i konkursloven pga manglende innsendt revisjonsberetning til Brønnøysundregistrene, er da ikke regnet med Fra og med 1 januar 1994 er SSBs konkursstatistikk basert på det nye Konkursregisteret i Brønnøysund, mens opplysningene tidligere ble hentet fra Løsøreregisteret Tallene fra de to registrene er ikke direkte sammenlignbare, og nærmere halvparten av reduksjonen på konkurser (28 prosent) fra 1-3 kvartal 1993 til 1-3 kvartal 1994, er derfor ikke reell, men skyldes Ukens statistikk nr 44/94 endrede registreringsregler for personlige konkurser De fleste konkursene i årets tre første kvartaler rammer varehandelen inklusive detalj-, engros- og agenturhandelen (23 prosent), bygge- og anleggsvirksomheten (11 prosent) og industrien (9 prosent) Disse tre næringene har tradisjonelt vært de hardest rammede de siste årene, og deres andel av det totale antall konkurser holder seg relativt stabil gjennom årets tre første kvartaler De fleste foretakene (70 prosent) som går konkurs, har en årlig omsetning på under 1 million kroner Bare 8 prosent har mer enn 6 millioner i omsetning De aller fleste (99 prosent) av de konkursrammede foretakene har færre enn 25 ansatte Hele 61 prosent er organisert som aksjeselskaper, 36 prosent som enkeltmannsforetak og bare 2 prosent som andre selskapstyper (ansvarlige selskap, kommandittselskap osv) med 3 Det totale tallet på overnattinger gikk opp med 3 prosent, sammenlignet med september 1993 Ny statistikk Hotellstatistikk, september 1994 Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk Mer informasjon: Arild Krogh, tlf Vedleggstabeller side: Mer enn halvparten (53 prosent) av de aksjeselskapene som går konkurs har en aksjekapital på kroner Bare 8 prosent av de konkursrammede aksjeselskapene har en aksjekapital på mer enn en halv million kroner Oslo er det fylket som har flest konkurser i løpet av de tre første kvartalene i år med 504, færrest har Aust-Agder med 38, Nord-Trøndelag med 48 og Vest-Agder med 49 Opplysninger om selskapstyper, alder og aksjekapital er hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund Sysselsettings- og omsetningstallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister (DSB) Ny statistikk Åpnede konkurser, 1-3 kv 1994 Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk og i heftet Bank- og kredittstatistikk Aktuelle tall Nærmere opplysninger gis av Svein Lotsberg, tlf , Thomas Bettum, tlf eller Espen Torum, tlf Vedleggstabeller side: 14-18
58 -" Størst eksportøkning til Tyskland, Finland og Portugal Blant våre større handelspartnere, var eksportøkningen av tradisjonelle varer størst til Tyskland, Finland og Portugal i september Til Finland økte eksporten med 55 prosent, mens den ble mer enn fordoblet til Portugal Til Tyskland, som er vårt største eksportmarked, og som hittil i år har mottatt 15 prosent av vår eksport, var eksportøkningen i september 41 prosent, eller 520 millioner kroner Vareeksporten økte i september med 4,6 milliarder kroner i forhold til samme måned i fjor, og utgjorde 21,8 milliarder Dette var en økning på hele 27 prosent Ekslduderer vi skip, oljeplattformer, olje og gass, var eksporten av tradisjonelle varer på 12 milliarder kroner Dette er en økning på 2,6 milliarder, eller 28 prosent I årets ni forste måneder har eksporten totalt økt med 5 prosent i forhold til samme periode i 1993 Tradisjonelle varer har økt med 12 prosent økningen i eksporten av tradisjonelle varer til Tyskland i denne perioden var på 13 prosent I september var det særlig eksporten av raffinerte oljeprodukter, metaller unntatt jern og stål og fisk til Tyskland som ate mye Eksporten av raffinerte oljeprodukter ble nesten firedoblet, og utgjorde 120 millioner kroner Eksporten av metaller Prinsipper, definisjoner Omfang: Alle tall gjelder utenrikshandel med varer Utenrikshandel med tjenester er ikke med Tjenestebalansen inngår derimot i utenriksregnskapet som blir publisert senere, og som også omfatter rente- og stønadsbalansen med utlandet Tradisjonelle varer: Ved import, alle varer utenom skip og oljeplattformer Ved eksport, alle varer utenom skip og oijeplattformer, råolje og naturgass Handelen med elektrisk kraft: På dette tidspunktet er tallene ufulistendige Brasil Tyskland Danmark Spania Frankrike Storbritannia Italia Japan Portugal Sverige o Millioner kroner unntatt jern og stål Ate med 110 millioner, eller 48 prosent, mens fiskeeksporten ate med 60 millioner kroner, eller 50 prosent i forhold til september i fjor Eksportøkning også til Finland Eksporten til Finland økte med hele 55 prosent i september, og utgjorde 370 millioner kroner Også til Finland var det for raffinerte oljeprodukter økningen var størst Med 40 millioner kroner ble eksporten av slike produkter mer enn tredoblet i forhold til september i fjor Andre land vi eksporterte mye til i september var Frankrike, Japan og USA Til Frankrike var økningen 210 millioner kroner, eller 37 prosent økningen var størst for fisk Av tradisjonelle varer eksporterte vi for 140 millioner kroner mer til Japan i september i år enn i fjor, noe som tilsvarer en økning på 38 prosent Også eksporten av fisk til Japan var stor Dette skyldes også at eksporten av organiske kjemikalier Ate fra 5 millioner kroner i fjor til nesten 50 millioner i år Til USA eksporterte vi for 700 millioner Dette var 30 prosent høyere enn for september i fjor økningen var særlig stor for jern og stål Fiskeeksport til Portugal Eksportøkningen var klart størst for fisk i september Fiskeeksporten var ] millioner kroner høyere enn i samme måned i fjor, en økning på 45 prosent Av dette skyldes 100 millioner økt eksport til Portugal Dette var en tredobling i forhold til i fjor Mesteparten av vår eksport til Portugal består av fisk For årets ni forste måneder var eksportøkningen av fisk til Portugal på 20 prosent Redusert import av skip og plattformer Vi importerte varer for 16,5 milliarder kroner i september Dette var 600 millioner, eller 4 prosent mer enn i fjor Det var imidlertid betydelig nedgang i import av skip og oljeplattformer Hvis vi kun ser på tradisjonelle varer, kom økningen i september opp i 2 milliarder, eller 14 prosent For perioden januar-september var den totale importen 140,7 milliarder kroner Dette er en økning på 15 prosent i forhold til samme periode i fjor For tradisjonelle varer var importen i denne perioden 135,1 milliarder, en økning på 18 prosent i forhold til i fjor Importen i september var særlig stor for metaller For jern og stål økte den med 260 millioner kroner (46 prosent), mens den for andre metaller ate med 230 millioner, noe som var en fordobling Også importen av tommer og trevarer ble mer enn fordoblet i september, og utgjorde 340 millioner Importen av biler fortsatte Ukens statistikk nr 44/94
59 Utenriksregnskap, januar-august 1994: 13,9 milliarder i overskudd Overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet var mill kr for januar-august 1994, viser foreløpige tall For samme periode i 1993 var overskuddet mill kr August 1994 alene viser et underskudd på 570 mill kr Varer og tjenester sett under ett viser et eksportoverskudd på mill kr for januar-august 1994 For tilsvarende periode i fjor var eksportoverskuddet mill kr, noe som innebærer en forverring på mill kr hittil i år Total eksportverdi gikk opp med mill kr, eller 2,3 prosent Importverdien i alt viser en oppgang på mill kr, dvs 8,2 prosent fra januaraugust 1993 til samme periode i år Eksportverdien av varer totalt ate med mill kr fra januaraugust 1993 til januar-august 1994 Verdien av vareimporten i alt gikk opp med mill kr Tjenester totalt viser en oppgang i eksportverdi på 551 mill kr fra januaraugust 1993 til samme periode i år, og importverdien gikk opp med 432 mill kr Renter, aksjeutbytte mv og stønader viser et underskudd på mill kr for januar-august 1994 For januar-august 1993 var det et underskudd på mill kr, dvs en bedring på mill kr hittil i år Netto renter og aksjeutbytte mv til litenriksregnskap, januar-au Driftsregnskap Overskudd i alt Varer og tjenester netto Eksport av varer Eksport av tjenester Import av varer Import av tjenester Renter, aksjeutbytte mv og stønader netto Kapitalregnskap Nettoinngang, langsiktige kapitaltransaksjoner Nettoinngang, kjente kortsiktige kapitaltransaksjoner Nettoinngang, andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske avvik Nettokapitaltransaksjoner i alt Nettoendringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv Oppgang i Norges nettogjeld utlandet bedret seg med henholdsvis og mill kr, mens stønader netto ate med 986 mill kr fra januar-august 1993 til samme periode i 1994 Norges nettogjeld overfor utlandet gikk ned med mill kr i januar-august 1994 Forskjellen mellom overskuddet på driftsregnskapet og endringen i nettogjelden er omvurderinger av fordringer og gjeld netto, hovedsakelig som følge av valutakursendringer Nettogjelden overfor utlandet ved utgangen av august 1994 var etter dette mill kr Hovedtall Mill kr August Endring Januar-august i prosent Overskuddet på driftsregnskapet for januar-august 1994 og en netto kortsiktig kapitalinngang på mill kr ble motsvart av en netto langsiktig kapitalutgang på mill kr For januar-august 1993 var det en netto langsiktig kapitalinngang på mill kr og en netto kortsiktig kapitalutgang på mill kr Ny statistikk Endring i prosent , , , , , , , , Utenriksregnskap, januar-august 1994 Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk og er tilgjengelig i SSB-data online Mer informasjon: Kari Fossum, tlf og Elisabeth Nørgaard, tlf Vedleggstabeller side: å øke, men noe mindre enn for tidligere måneder økningen i september var på 33 prosent, mens den var på 53 prosent for de ni første månedene i år Importen fra Japan ate med 280 millioner kroner i forhold til september i fjor Dette var en økning på hele 60 prosent Av dette utgjorde jern og stål 200 millioner kroner, og biler 80 millioner For andre varegrupper var det bare små endringer Ser man på hele perioden januar-september, økte importen fra Japan med 11 prosent Importen fra Sverige ate med 420 millioner kroner (19 prosent) i september, mens økningen fra Danmark og Finland var på henholdsvis 200 millioner (17 prosent) og 130 millioner (24 prosent) Fra Sverige var økningen størst for tømmer/trevarer og biler, fra Danmark var den størst for dyrefôr, mens fra Finland var den størst for organiske kjemikalier og maskiner Fortsatt prisøkning på kaffe I Ukens statistikk nr 42 var det en artikkel som omhandlet importen av kaffe for perioden januar-august Septembertallene viser at importprisene på kaffe fortsetter å stige Gjennomsnittlig importpris i september var 27,60 kr/kg, mot 22,60 kr/kg i august I september 1993 var prisen 11,30 kr/kg Ny statistikk Utenrikshandelen med varer, september 1994 Statistikken gis ut hver maned i Ukens statistikk og i Månedsstatistikk over utenrikshandelen Tallene er tilgjengelig i SSB-data online og ved Kundetjenesten, Utenrikshandel, tlf /53 Mer informasjon: Lars A Lunde, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 44/94
60 Økonomiske nøkkeltall Økonomiske indikatorer pr 1 november 1994 Konsumpriser i Norge og EU Prosent Endring fra samme måned Are for Arbeidsledighet personer Sesongjustert 180 -; -180 Registrert alteidslose -i tiltak : " , % :- 160 : : e,, 1,, 5-,,-5 s, " ; ; ; AKU-ledighit 4 - i * :, e -, : - 120,,, _,,, :- 3 e ":" Registrert aiteidslose,,, : 2 -: 80 -; : : - 80 :- 60 Jan 91 Jul; 91 Jan 92 Jul; 92 Jan 93 Jul; 93 Jan 94 Jul; 94 Jan 95 Jan 91 Jul; 91 Jan 92 Jul; 92 Jan 93 Jul; 93 Jan 94 Juli 94 Jan 95 Industriproduksjonen i alt 1990 = 100 Byggevirksomhet, igangsatt bruksareal m 2 Sesongjustert Sesongjustert 300 -: : , 250, :, * I Boliger : * e : * 125 -; 9o-, : Andrebygg : * ;- 125 Jan 91 Jul; 91 Jan 92 Juli 92 Jan 93 Juli 93 Jan 94 Jul; 94 Jan 95 Jan 91 Juli 91 Jan 92 Juli 92 Jan 93 Juli 93 Jan 94 Juli 94 Jan 95 :- 100 Eksport og import av varer uten skip og oljeplattformer Mrd kroner Sesongjustert og glattet Råoljepriser, Brent Blend Pr fat I dollar og i norske kroner,, 22:, 22 $ - : V- : ; Eksport: 24 - * n 18 -: : NOrSk9 kroner : 17 - # : NOK :- 150 _ :- 130, i 15 -: -, e - :- 15 n , : Import :- 14 :, r e v :120 - f : : - 13 ii :, " Dollar if 12 -: : : - 100, :-, : Jan 91 Juli 91 Jan 92 Juli 92 Jan 93 Juli 93 Jan 94 Juli 94 Jan 95 Uke 1 91 Uke Uke 1 92 Uke Uke 1 93 Uke Uke 1 94 Uke Uke Norsk og internasjonalt rentenivå Prosent 3-måneders eurorenter 24 : : 15 - ; 12- : 4 9 _,,,,, 6 6- ; 3 -: : - DEM : NOK - : * : ECU : :,-, :- 18 : :- 9 ; Overskudd (underskudd) på driftsregnskapet Mill kroner Akkumulerte tall gjennom aret : , ; ẉ 0 -:,,,,, ; ;, I o, 1991 e e e e 1993 ; : ,;, -o Uke 1 91 Uke Uke 1 92 Uke Uke 1 93 Uke Uke 1 94 Uke Uke 1 95 Jan Mare Mai Juli Sep Nov 10 Ukens statistikk nr 44/94
61 Økonomiske nøkkeltall Måleenhet Periode Nivå Ujusterte tall Pst endring fra tilsv periode året før Sesongjusterte tall Pst endring fra Nivå foreg periode Nasjonalregnskapstall BNP Mill 1991-kr 2kv * 6, ,0 BNP for fastlands-norge Mill 1991-kr 2kv * 5, ,6 Privat konsum Mill 1991-kr 2kv * 4, ,2 Bruttoinvesteringer, fastlands-norge Mill 1991-kr 2kv * 3, ,1 Tradisjonell vareeksport Mill 1991-kr 2kv * 7, ,2 Industri og energi Produksjonsindeks for industri (volum) 1990=100 Sept ,8 7,7 109,6 0,0 Produksjonsindeks for kraftforsyning (volum) 1990=100 Sept 94 85,4-8,9 92,0-2,5 Produksjonen av olje og gass 1000 toe Sept ,2 Ordretilgang, verkstedprodukter og metaller (verdi) 1976=100 2kv ,1 26,4 316,4 13,6 Investeringer, industri Mill kr 3kv , ,7 Påløpte investeringer, oljevirksomhet Mill kr 3kv ,4 Bygg og anlegg Boliger, antall igangsatt Antall Sept , ,1 Andre bygg, igangsatt bruksareal 1000 m 2Sept ,0 11, ,3 Ordretilgang, byggeprosjekter (verdi) 1 kv 1992=100 2kv ,1 Ordretilgang, anleggsprosjekter (verdi) 1 kv 1992=100 2kv ,0 Tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, omsetning (verdi) 1990=100 4kv ,8-1,3 Overnattinger ved norske hoteller, i alt 1000 Sept ,0 Utenriksøkonomi Vareeksport uten skip og oljeplattformer Mill kr Sept * 29, ,0 Tradisjonell vareeksport Mill kr Sept * 27, ,5 Råolje og naturgass Mill kr Sept * 32, ,2 Vareimport uten skip og oljeplattformer Mill kr Sept * 14, ,9 Driftsbalansen, hittiliårs Mill kr Jan-aug * -17,3 Konsum Detaljomsetningsindeksen (volum) 1992=100 Aug ,7 9,9 Personbilregistreringer, nye Antall Sept , ,3 Priser, lønninger Konsumprisindeksen 1979=100 Sept ,4 1,7 255,0 0,0 Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988=100 2kv 94 99,7-5,5 Importprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988=100 2kv ,7 0,9 Prisindeks for nye eneboliger 1989=100 2kv 94 94,3 2,9 93,7-1,2 Prisindeks for bruktbolig 1991=100 2kv ,7 12,7 Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri Kr 2kv ,24 2,5 Råoljepris, Brent Blend, spotmarkedet, ukesnittb $/fat Uke 43 16,90 6,6 Arbeidsmarkedet Sysselsatte (AKU) kv , ,2 Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (AKU) kv , ,3 Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken (AKU) Pst 3kv 94 5,3 5,2 Registrerte arbeidsledige 1000 Okt , ,0 Registrerte arbeidsledige og sysselsatte på tiltakb 1000 Okt , ,6 Finansielle markeder Eurorenter (tre-manedersplassennger) NOK Pst pr år Uke 43 6,7 USD Pst pr år Uke 43 5,6 DEM Pst pr år Uke 43 5,1 ECU Pst pr ar Uke 43 5,8 Valutakurser USD Kr/$ Uke 43 6,51 Innenlandsk kreditt (K1) Mrd kr Aug ,4 2,7 toe = tonn oljeekvivalenter 2 Arsanslag Utførte investeringer i foregående kvartal Sesongjusterte tall, eksklusive bygg for jordbruk, skogbruk og fiske Omfatter balanse for handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader 6 Kilde: Financial Times August 1994, 3-måneders glidende sentrert gjennomsnitt 8 Kilde: Arbeidsdirektoratet 9 September Kilde: Norges Bank" K1 gir et mål på innenlandsk kreditt tilført publikum * Foreløpige tall * Indikatorer med uthevet tekst er endret siden forrige hefte Ukens statistikk nr 44/94
62 Porto betalt for avisframsending Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementsen Postboks 8131 Dep 0033 OSLO ISSN Ny statistikk i neste nummer: Byggekostnadsindeks, riks- og fylkesveganlegg, 3 kv 1994 Byggekostnadsindeks, riks- og fylkesvegvedlikehold, 3 kv 1994 Byggekostnadsindeks, vannkraftanlegg, 3 kv 1994 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 2 kv 1993 Månedlig elektrisitetsstatistikk, september 1994 Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, pr 1 januar 1994 Utdanningsstatistikk Eksamener ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, høsten 1993 Vannmagasinstatistikk, oktober 1994 PO Statistisk sentralbyrå atistics Norway
OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker
OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både
Detaljer6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994
Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994
DetaljerOVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer
OVERSIKT Økt igangsetting av yrkesbygg. Mens nedgangen i byggingen fortsetter også i 1993, er det en oppgang når det gjelder igangsatte yrkesbygg i årets to første måneder. Bruker vi "bygg under arbeid"
DetaljerKonjunkturindikatorer for bygge- og eiendomsmarkedet
2. august 2003 8 2003 Konjunkturindikatorer for bygge- og eiendomsmarkedet Færre nye boliger 4 Prisauke på elektrikararbeid 5 Røyrleggjarkostnadene opp 5,3 prosent 5 Bygginfo Månedlig statistikk for bygge-
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004
Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret
DetaljerMARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR
MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerNæringslivets økonomibarometer.
Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.
DetaljerFolkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999
3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene,
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 1 Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, 1995-99 Terje
DetaljerUføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerLav valgdeltakelse Deltakelsen ved årets stortingsvalg ble den laveste siden 1927, side 4
, millioner på trygd Vel, millioner nordmenn vil være pensjonister om 25 år, side 3 Lav valgdeltakelse Deltakelsen ved årets stortingsvalg ble den laveste siden 927, side 4 Bruktbolig billigst? Statistisk
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2
DetaljerOVERSIKT. Minst lønnsomt å bygge nytt i Nord-Norge. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kv. 1993: Økt ordretilgang i byggenæringen
OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 3. : Økt ordretilgang i byggenæringen I byggenæringen økte ordretilgangen med 34 prosent fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år. økningen omfattet
DetaljerNNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn
NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk
DetaljerUføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall
DetaljerSvak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2
Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerThon Hotel Linne
Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Men først et bakgrunnsteppe Thon Hotel Linne - 17.11.2016 «Sakset fra» Lav rente lenge? Dagens rentebane Sysselsetting
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerRÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015
RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2006
Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerBedriftsundersøkelse
Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus
Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. // NOTAT Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerJuli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU
Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for
DetaljerOVERSIKT. Byggearealstatistikk, september 1993: Kraftig økning i byggevirksomheten
OVERSIKT Byggearealstatistikk, september 1993: Kraftig økning i byggevirksomheten Både for boliger og yrkesbygg var igangsatt areal i september langt større enn i samme måned i fjor. Sist september ble
DetaljerR Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT
R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 2. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 2008 Skrevet av Therese Sundell, 23.9.2008. // NOTAT Økning i det legemeldte sykefraværet 1,2 Det legemeldte sykefraværet
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 2008 Skrevet av Therese Sundell, 19.12.2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2 Det legemeldte
DetaljerUngdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland
Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerUtvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det
DetaljerStor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag
Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 28.09.2012 Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag I september økte antall nye stillinger registrert hos NAV Sør-Trøndelag med ni prosent sammenlignet med
DetaljerUførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning
DetaljerStatistikk og faktagrunnlag til planstrategi
Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema
DetaljerOm tabellene. Juni 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Juli 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Mars 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerUførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerOm tabellene. Desember 2013
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerDrepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015
Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per
DetaljerArbeidsmarkedet nå - april 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - il 215 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016
Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner
DetaljerOm tabellene. Januar 2018
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert
DetaljerBoligmeteret oktober 2014
Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
Detaljer// PRESSEMELDING nr 18/2012
Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 21.12.2012 Nedgangen i ledighet stopper opp - For første gang på to år er det en økning i ledigheten sammenlignet med samme periode året før, sier Bente Wold Wigum,
DetaljerNæringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3.
1 Næringslivets økonomibarometer for Vestfold. kvartal 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. januar 201 Kort om undersøkelsen - - - 3 Utført i tidsrommet 28. oktober
DetaljerUføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere
DetaljerEKSPORTEN I AUGUST 2016
EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -
DetaljerGSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerUføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser
DetaljerHovedfunn i årets konjunkturbarometer
Hovedfunn i årets konjunkturbarometer Trøndelag rir offshorestormen av, mens i Møre og Romsdal øynes det håp om at nedgangen er i ferd med å flate ut Optimismen blant bedriftslederne er på full fart oppover
DetaljerMARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED
MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det første parameter viser oss at juni
DetaljerOVERSIKT. Nedgangen flater ut. Bedre for anlegg. Økte materialkostnader. Stabile priser på nye eneboliger. Forsinket byggearealstatistikk
OVERSIKT Nedgangen flater ut Foreløpige nasjonalregnskapstall viser noe svakere nedgang for BA-næringen fra 1991 til 1992 enn tidligere år. At nedgangen ikke ble større i 1992, skyldes først og fremst
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2
DetaljerKompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv
Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016
Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning
DetaljerI 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor
Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerBoligmeteret juni 2014
Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017
Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning
DetaljerOm tabellene. August 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. Juli 2015
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOmsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011
Omsetningsutvikling for 2011 Oktober 2012 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS INNHOLD Omsetningsutvikling for 2011... 3 MERKUR-programmet... 3 Distriktsbutikkregisteret... 3 Analysen... 4 Hovedresultater...
DetaljerAktuell utdanningsstatistikk
14. mai 1999 Aktuell utdanningsstatistikk Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring 1. oktober 1998 Foreløpige tall Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
DetaljerEKSPORTEN I SEPTEMBER 2016
EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9
Detaljer2;'94. I februar,,9. Bygginfo. Byg gearealstatistikken, desember Arbeidskraftundersøkelsen, BA-næring, 4. kv. 1993
Bygginfo I februar,,9 2;'94 Byg gearealstatistikken, desember Byggevirksomheten opp 50 prosent Til tross for en sesongmessig nedgang fra november var igangsettingstallene 50 prosent høyere enn i desember
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 74 620 2,8 2 882 4 Delvis ledige 19 671 0,7 437 2 Arbeidssøkere på tiltak 9 915 0,4 154 2 Kvinner Helt ledige 34 961 2,8 819 2 Delvis
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerEiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014
EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerFortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende
Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.
DetaljerARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD
Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå mai 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er
DetaljerR Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT
R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Vår 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.
Detaljer