Ukens statistikk 27. november - 1. desember 2000

Transkript

1 Ukens statistikk 27. november - 1. desember Ny statistikk Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultat, 1999/ Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)- sektoren. Omsetning, Hotellstatistikk, oktober Strukturstatistikk, varehandel, Arbeidskraftundersøkelsen. Sesongjusterte månedstall, september Regnskapsstatistikk. Ikke-finansielle aksjeselskaper. Foreløpige tall, Investeringsstatistikk. Industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 4. kvartal Annet stoff Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultat, 1999/2000 Nesten alle lærere har godkjent utdanning Hele 96 prosent av lærerne som underviser i grunnskolen har godkjent utdanning. Menn oppgir å ha godkjent utdanning i noe større grad enn kvinner. Utdanning i ulike fag blant lærere som underviser i de aktuelle fagene på ungdomstrinnet. Prosent Samfunnsfag Norsk Natur- og miljøfag Musikk Matematikk Kunst og håndverk Kroppsøving KRL Heimkunnskap Engelsk Prosent Utdanning i ulike fag blant lærere som underviser i de aktuelle fagene på mellomtrinnet. Prosent Samfunnsfag Norsk Natur- og miljøfag Musikk Matematikk Kunst og håndverk Kroppsøving KRL Heimkunnskap Engelsk Prosent Mindre enn 5 vekttall 5-9 vekttall vekttall Mindre enn 5 vekttall 5-9 vekttall vekttall 20 vekttall Mer enn 20 vekttall 20 vekttall Mer enn 20 vekttall Skoletrinn har betydning for andelen lærere med undervisningskompetanse. Andelen lærere med godkjent utdanning er høyere enn ungdoms- og mellomtrinnet, henholdsvis 98 og 97 prosent, enn på småskoletrinnet hvor andelen er 94 prosent. Lærere i aldersgruppen 55 år eller eldre har i vesentlig større grad enn andre godkjent utdanning. Særlig er forskjellen stor i forhold til lærerne i aldersgruppen 34 år eller yngre. Forskjellen er hele 5 prosentpoeng 99 mot 94 prosent. Hovedresultater Statistisk sentralbyrå legger nå fram hovedresultater fra to undersøkelser om kompetanseprofil i grunnskolen som ble gjennomført våren og høsten Her presenteres kompetanseprofil for lærere i forhold til fag og i forhold til det enkelte hovedtrinn, småskoletrinnet (1.-4. klasse), mellomtrinnet (5.-7. klasse) og ungdomstrinnet ( klasse). I tillegg presenteres funn relatert til etter- og videreutdanning og til motivasjon for fortsatt å undervise i de aktuelle fag. Gjennomsnittsalderen for lærerne i kartleggingen er 46 år. Andelen lærere med utdanning i faget de underviser i tilsvarende 5 vekttall eller mer, varierer med hensyn til alder. Likevel finner vi gjennomgående at de eldste lærerne i større grad enn de yngre har høy faglig kompetanse. Spesielt gjelder dette på ungdomstrinnet. Syv av ti lærere er kvinner. På småskoletrinnet er andelen 92 prosent, mens det på ungdomstrinnet er omtrent like stor andel kvinner og menn som underviser i de aktuelle fagene. Videre finner vi at menn i større grad enn kvinner har høy faglig kompetanse i de fag de underviser i. Omfanget Kartleggingen viser at omfanget av utdanning i fagene lærerne underviser i varierer en del mellom de ulike fagene og innen de ulike hovedtrinnene. Ikke uventet finner vi at andelen med lærere med høy kompetanse er størst på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet finner vi at om lag tre av fire har utdanning tilsvarende 5 vekttall eller mer i faget de underviser i. Natur- og miljøfag, engelsk og norsk er fagene hvor flest lærere har 5 vekttall eller mer i faget. Lærere som underviser i engelsk, tysk og natur- og miljøfag, har i større grad enn andre utdanning i faget tilsvarende 10 vekttall eller mer. Lavest andel med 10 vekttall eller mer finner vi blant lærere som underviser i KRL-faget (33 prosent) og matematikk (58 prosent) (figur 1). Ukens statistikk nr. 48/2000 3

4 Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultat, 1999/2000 Dagens statistikk Utdanning i ulike fag blant lærere som underviser i de aktuelle fagene på småskoletrinnet. Prosent Samfunnsfag Norsk Natur- og miljøfag Musikk Matematikk Kunst og håndverk Kroppsøving KRL Heimkunnskap Engelsk Mindre enn 5 vekttall 20 vekttall 5-9 vekttall Mer enn 20 vekttall Prosent vekttall På mellomtrinnet finner vi at seks av ti lærere har utdanning tilsvarende 5 vekttall eller mer i faget de underviser i. Høyest andel finner vi blant norsklærere (75 prosent) og lavest blant lærere i heimkunnskap (25 prosent). Lærere som underviser i norsk, engelsk, natur- og miljøfag og musikk har i større grad enn de andre utdanning tilsvarende 10 vekttall eller mer (figur 2). underviser i. Også her er andelen høyest blant norsklærere (62 prosent) og lavest blant lærere som underviser i heimkunnskap (25 prosent). Høyest andel med 10 vekttall eller mer i faget finner vi blant lærere som underviser i norsk, kunst og håndverk og natur- og miljøfag (figur 3). Vil fortsette Lærere ønsker i stor grad å fortsette å undervise i de fag de underviser i. Fra knappe 80 prosent av lærerne i musikk til nærmere 95 prosent i norsk, gir uttrykk for dette. Få lærere oppfordres til etter- og videreutdanning av skoleleder. Lærerne som underviser i engelsk og matematikk er i større grad enn andre oppfordret til kompetansebygging gjennom etterutdanning. Undersøkelsen viser at omfanget av etter- og videreutdanning varierer mellom fagene. En av tre lærere i kunst og håndverk har tatt etterutdanning i forbindelse med implementeringen av L97, og kun en av ti lærere i samfunnsfag. Størst ønske om kompetanseutvikling finner en blant yngre lærere og blant de som selv vurderer sin faglige eller fagdidaktiske innsikt til å være for dårlig. Likevel er det de eldre som i størst grad har deltatt på etterutdanningskurs, og som i størst grad vurderer sin faglige og fagdidaktiske innsikt til å være over middels. På småskoletrinnet finner vi at fire av ti lærere har utdanning tilsvarende 5 vekttall eller mer i fagene de 4 Ukens statistikk nr. 48/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-sektoren. Omsetning, Øker drøyt 10 prosent årlig Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-sektoren hadde i 1999 en samlet omsetning på drøyt 182 milliarder kroner. Dette utgjorde 6,9 prosent av den samlede omsetningen i norsk økonomi, og 8,7 prosent av fastlandsøkonomien unntatt offentlig sektor. Omsetningen i IKT-sektoren vokser vesentlig sterkere enn i resten av økonomien og har økt med 11,4 prosent årlig siden Omsetning i IKT-sektoren og fastlandsøkonomi (unntatt offentlig sektor) Indeks 1995= IKT-sektorens andel av omsetningen i norsk økonomi Prosent Prosent IKT-sektor Fastlandsøkonomi untatt offentlig forvaltning Databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjoner har vært de sterkeste vekstområdene. Omsetning. IKT-sektoren og andre utvalgte næringsområder Industri Olje og gass IKT-sektor Forret.m. tjenesteyting Bygg og anlegg Transport ellers Sjøfart Hotell og restaurant Fastlandsøkonomi unntatt offentlig forvaltning Samlet økonomi Produksjonen i IKT-sektoren vokser sterkere enn i den samlede økonomien. I 1999 økte IKT-omsetningen, ifølge de foreløpige beregningene, med 12,0 prosent. Oppgangen i fastlandsøkonomien unntatt offentlig forvaltning, var på 2,9 prosent ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Gjennomsnittlig har omsetningen i IKT-sektoren i løpende priser økt med 11,4 prosent årlig i perioden , mens oppgangen i fastlandsøkonomien (unntatt offentlig forvaltning) har vært på 5,8 prosent i samme periode. Dermed har IKT-sektorens betydning i økonomien økt. I 1995 utgjorde næringen 5,7 prosent av den samlede produksjonen og 7,1 prosent av fastlandsproduksjonen unntatt offentlig forvaltning. I 1999 var andelene økt til henholdsvis 6,9 og 8,7 prosent. I figur 3 er omsetningen i IKT-sektoren sammenlignet med andre næringsområder. Målt etter omsetning var IKT-sektoren i 1999 større enn f.eks. bygg og anlegg og drøyt jevnstor med sjøfart og annen transportvirksomhet til sammen. På den annen side var omsetningen i IKT-sektoren mindre enn i olje og gass og betydelig Ukens statistikk nr. 48/2000 5

6 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-sektoren. Omsetning, Dagens statistikk Omsetning. IKT-sektoren og andre utvalgte næringsområder Indeks 1995= IKT-sektoren. Sysselsetting, etter næringsområde IKT-sektor Olje og gass Forret.m. tj.yting mv. Industri Bygg og anlegg 0 IKT-industri IKT-varehandel Telekomm. Databehandl. mindre enn i den samlede industrien. (Se Om statistikken angående omsetningsbegrepet i varehandel.) Fra 1995 til 1998 økte omsetningen i IKT-sektoren sterkere enn i industrien, og i drøyt samme takt som bygge- og anleggsnæringen. I 1999 tyder imidlertid de foreløpige tallene på at IKT-sektoren har hatt betydelig sterkere vekst enn begge disse områdene. Fra 1995 til 1999 ser det ut til at IKT-sektoren har hatt om lag samme vekst som næringsområdet forretningsmessig tjenesteyting mv. og noe sterkere enn olje og gass. Prissvingninger gjør imidlertid den løpende utviklingen i olje og gass spesiell. IKT-sektoren. Omsetning, etter næringsområde Indeks 1995= Varehandelen med IKT hadde en omsetning på nesten 73 milliarder kroner. Det utgjorde 39,8 prosent av den samlede IKT-omsetningen. For telekommunikasjon er omsetningen for 1999 beregnet til nesten 56 milliarder, eller en andel på 30,6 prosent av IKT-sektoren. Omsetningen i databehandlingsvirksomhet utgjorde drøyt 35 milliarder kroner, og 19,5 prosent. I IKT-industrien var omsetningen i 1999 på drøyt 18 milliarder kroner. Det utgjorde 10,1 prosent av den samlede omsetningen i denne sektoren. Næringsområdene databehandling og telekommunikasjoner har hatt den klart sterkeste veksten i omsetningen de siste årene. For databehandling har omsetningen i løpende priser økt med hele 23,9 prosent som årlig gjennomsnitt i perioden For telekommunikasjoner har økningen i gjennomsnitt vært på 14,2 prosent i samme periode. Dermed har disse næringsområdene også økt sin andel av omsetningen i IKT-sektoren. I 1999 hadde databehandling en andel på 19,5 prosent, mot 12,7 prosent i For telekommunikasjon har andelen økt fra 27,7 prosent i 1995 til 30,6 prosent i IKT-sektoren. Andel av omsetningen innenfor IKTsektoren, etter næringsområde Prosent Prosent IKT-industri Telekomm IKT-varehandel Databehandling IKT-industri Telekomm IKT-varehandel Databehandling Ukens statistikk nr. 48/2000

7 Dagens statistikk Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-sektoren. Med en gjennomsnittlig årsvekst i omsetningen på "bare" 6,2 prosent har varehandelen med IKT derimot fått redusert sin relative betydning siden Dette næringsområdet utgjorde 48,3 prosent av IKT-omsetningen i 1995, men var redusert til 39,8 prosent i IKT-industrien utgjorde 11,3 prosent av IKT-omsetningen i 1995 mot 10,1 prosent i I gjennomsnitt har omsetningen i IKT-industrien vokst med 8,4 prosent i løpende priser siden OECDs avgrensing IKT-sektoren er her definert med utgangspunkt i en anbefaling fra OECD. I samråd med de øvrige nordiske land har vi imidlertid brukt en litt mer presis avgrensing enn den OECD bruker på området engroshandel med IKT. Hvis vi legger den internasjonale definisjonen til grunn, vil IKT-sektoren i 1999 ha en omsetning på 220 milliarder kroner. Det utgjør en andel på 8,3 prosent i forhold til samlet økonomi og 10,5 prosent av fastlandsøkonomien unntatt offentlig forvaltning. Med denne definisjonen får man imidlertid med virksomhet innen engroshandel som har lite med IKT å gjøre (se Om statistikken). All omsetning i denne artikkelen er regnet eksklusive merverdiavgift. IKT-sektoren. Omsetning Millioner kroner IKT-sektoren i alt IKT-industri IKT-varehandel Telekommunikasjon Databehandlingsvirksomhet Eksklusive merverdiavgift. Ukens statistikk nr. 48/2000 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hotellstatistikk, oktober 2000 Færre utenlandske overnattinger Utenlandstrafikken ved norske hoteller ble i oktober i år redusert med 8 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Totaltrafikken ble redusert med 1 prosent, mens trafikken fra innenlandsmarkedet var om lag uendret. Med unntak av Danmark, viste alle de største utenlandsmarkedene i oktober nedgang i trafikken sammenlignet med oktober i fjor. Sverige hadde nedgang på 5 prosent, mens fra Storbritannia og Tyskland var det nedgang på 9 respektive 25 prosent. Økningen fra Danmark var på 6 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Trafikknedgang hittil i år Totaltrafikken har så langt i år, vist en nedgang på 2 prosent, fra 14,70 millioner overnattinger i fjor til 14,48 millioner i år. Innenlandstrafikken har vært om lag uendret, mens trafikken fra utenlandsmarkedet ble redusert med 5 prosent. Høyere kapasitet under 1990-tallet Det har vært en økning i tilgjengelig "oktober-kapasitet" under hele 1990-tallet. Sammenlignet med oktober i 1999, har antall senger og rom økt med om lag 3 prosent. Tilsvarende kapasitetsøkning sammenlignet med oktober 1990, var på om lag 25 prosent. Kapasiteten målt ved antallet bedrifter, har derimot vist en mer beskjeden økning på 2 prosent sammenlignet med oktober i fjor og nesten 6 prosent sammenlignet med oktober i Lavere utnytting av kapasiteten Større kapasitet og mindre trafikk i oktober 2000, har medført at kapasitetsutnyttingen både for rom og senger ble redusert sammenlignet med oktober i fjor. Romutnyttingen ble redusert fra 50,3 prosent i oktober i fjor til 49,0 prosent i år, mens utnyttingen av sengekapasiteten ble redusert fra 32,1 prosent i oktober i fjor til 30,7 prosent i år. Høyere rompris og losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i oktober i år 702 kroner, mot 689 kroner i oktober i fjor. Losjiomsetningen viste også en økning, fra 574 millioner kroner i oktober i 1999 til 589 millioner kroner i oktober i år. 8 Ukens statistikk nr. 48/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Strukturstatistikk, varehandel, sysselsatte i varehandelen Bedrifter innenfor varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater sysselsatte nesten personer i Det er en økning på over personer eller vel 3 prosent fra året før. Omsetningen for næringen økte med 46 milliarder kroner, som tilsvarer en økning på 6,0 prosent. Totalt omsatte bedriftene for 815,4 milliarder kroner. All omsetning i denne sammenheng er eksklusiv merverdiavgift. Bedriftene med næringen varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater hadde i 1998 lønnskostnader på 74,6 milliarder kroner. Lønnskostnadene steg med 7 milliarder, eller 10,3 prosent fra 1997 til Antall bedrifter økte med vel 400 i samme periode. Omsetningen til foretakene i varehandel var 801,8 milliarder kroner i Strukturstatistikken publiseres både på foretaksnivå og bedriftsnivå. Årsaken er at Statistisk sentralbyrå har tilgang til mer detaljerte regnskapsopplysninger på foretaksnivå. Omsetningen på bedriftsnivå er noe høyere, fordi en del foretak har sin hovedaktivitet innenfor andre næringer som også inneholder varehandelsbedrifter. Agentur- og engroshandel Bedrifter med næringen agentur- og engroshandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler omsatte i 1998 for 463,7 milliarder kroner. Omsetningen til bedriftene i denne næringen steg med 28,6 milliarder kroner eller 6,6 prosent fra 1997 til Det var en svak nedgang i antall bedrifter, mens sysselsettingen økte med personer. Totalt var det sysselsatt i denne næringen i Lønnskostnadene var 36,3 milliarder kroner og steg med 8,8 prosent fra 1997 til sysselsatte i detaljhandelen Detaljhandel er den næringen som sysselsetter flest innenfor næringshovedområde varehandel, reparasjon av motorkjøretøyer og husholdningsapparater. Det var i 1998 sysselsatt i underkant av personer i detaljhandelen. Antall sysselsatte steg med vel personer, mens antall bedrifter økte med vel 300 fra 1997 til Lønnskostnadene var på nesten 26 milliarder kroner. Lønnsveksten er 2,8 milliarder kroner som tilsvarer 12,1 prosent. Detaljhandelsbedriftene omsatte for 200,9 milliarder kroner i Omsetningsveksten var 11 milliarder kroner eller 5,8 prosent fra Lavest vekst for motorkjøretøyer og bensin Bedrifter innenfor handel med vedlikehold av motorkjøretøyer og motorsykler og detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler økte omsetningen med 4,4 prosent, eller 6,3 milliarder kroner fra 1997 til Antall bedrifter økte med vel 200 og antall sysselsatte med i underkant av personer. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 2,2 og 3,8 prosent. Fra 1997 til 1998 steg lønnskostnadene med 11,3 prosent i denne næringen. Ukens statistikk nr. 48/2000 9

10 Strukturstatistikk, varehandel, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter og 1998 Næringsundergruppe Antall bedrifter Sysselsatte Omsetning 1 Lønnskostnader Bruttoinvestering Mill. kr 2 I alt , , , , , ,9 50 Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler , , , , , , Handel med motorkjøretøyer , , , ,5 922, , Agentur- og engroshandel med motorkjøretøyer , ,8 736,3 920,9-199,7-31, Detaljhandel med motorkjøretøyer , , , , , , Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer , , , ,4 516,8 612, Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer , , , ,3 182,3 287, Agentur- og engroshandel med deler og utstyr til motorkjøretøyer , ,7 805,6 872,8 74,4 158, Detaljhandel med deler og utstyr til motorkjøretøyer , ,9 575,7 642,4 107,9 128, Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler , ,6 104,3 118,5 48,7 41, Agentur- og engroshandel med motorsykler, deler og utstyr ,9 568,2 30,1 32,3 5,3 8, Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr ,6 977,7 68,6 79,2 42,0 30, Vedlikehold og reparasjon av motorsykler ,1 34,6 5,7 7,0 1,3 2, Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler , , , ,5 292,3 463,9 51 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler , , , , , , Agenturhandel , ,7 762,9 840,9 99,3 152, Agenturhandel med jordbruksråvarer, levende dyr, tekstilråvarer og innsatsvarer ,7 28,0 6,2 7,5 0,6 0, Agenturhandel med brensel, drivstoff, malm, metaller og industrikjemikalier ,5 273,5 76,6 73,1 6,4 12, Agenturhandel med tømmer, trelast og byggevarer ,7 136,5 36,8 31,2 2,3 10, Agenturhandel med maskiner, produksjonsutstyr, båter og fly ,3 217,1 42,2 43,4 5,9 9, Agenturhandel med møbler, husholdningsvarer og jernvarer ,9 366,0 89,0 84,3 3,3 23, Agenturhandel med tekstiler, klær, skotøy og lærvarer ,0 440,2 80,1 83,4 7,9 24, Agenturhandel med næringsog nytelsesmidler ,7 484,0 115,5 116,0 11,1 7, Agenturhandel med spesialisert vareutvalg ellers , ,3 275,6 361,6 59,9 62, Agenturhandel med bredt vareutvalg ,7 164,2 40,9 40,3 1,9 1, Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr , ,1 821,6 824,8 107,0 234, Engroshandel med korn, såvarer og fôr , ,3 613,4 603,3 92,1 165, Engroshandel med blomster og planter , ,8 170,6 177,7 12,2 65, Engroshandel med levende dyr ,5 251,5 9,0 7,6 1,0 0, Engroshandel med huder, skinn og lær ,3 566,4 28,6 36,3 1,7 3, Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler , , , , , , Engroshandel med frukt og grønnsaker , ,6 588,4 529,7-199,9 142, Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer , ,6 257,1 241,0 67,6 45,1 10 Ukens statistikk nr. 48/2000

11 Dagens statistikk Strukturstatistikk, varehandel, 1998 Tabell 1 (forts.). Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter og 1998 Næringsundergruppe Antall bedrifter Sysselsatte Omsetning 1 Lønnskostnader Bruttoinvestering Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett , ,1 351,9 343,4 60,1 65, Engroshandel med drikkevarer , ,1 420,6 495,8 550,7 122, Engroshandel med vin og brennevin , ,7 142,0 151,5 61,4 123, Engroshandel med drikkevarer ellers , ,4 278,7 344,2 489,3-1, Engroshandel med tobakksvarer , ,5 76,3 46,4 12,1 9, Engroshandel med sukker, sjokolade og drops , ,0 163,6 181,3 17,5 20, Engroshandel med kaffe, te, kakao og krydder ,1 964,8 82,6 81,4 47,6 53, Engroshandel med andre næringsmidler som fisk og skalldyr , , , ,8 242,5 221, Engroshandel med fisk og skalldyr , ,7 702,1 725,8 221,5 131, Engroshandel med spesialisert utvalg av nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted , ,6 361,2 396,0 21,0 90, Engroshandel med bredt utvalg av nærings- og nytelsesmidler , , , ,4 313,5 684, Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk , , , ,3 749, , Engroshandel med tekstiler og utstyrsvarer , ,7 293,5 309,7 38,0 72, Engroshandel med klær og skotøy , ,5 860,6 937,8 88,5 90, Engroshandel med klær , ,1 758,2 813,1 71,3 79, Engroshandel med skotøy , ,4 102,4 124,6 17,2 10, Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter , , , ,7 94,1 179, Engroshandel med belysningsutstyr ,82 022,0 197,6 222,4 9,9 5, Engroshandel med elektriske husholdningsapparater , ,1 375,5 393,5 54,2 28, Engroshandel med radio og fjernsyn ,83 902,9 310,1 310,8 17,5 134, Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter , ,7 137,9 174,9 12,4 11, Engroshandel med kjøkkenutstyr, glass, tapeter og rengjøringsmidler ,81 957,3 217,5 227,7 20,4 46, Engroshandel med kjøkkenutstyr, glass og steintøy ,81 546,4 146,5 161,2 14,0 37, Engroshandel med tapeter og rengjøringsmidler ,0 410,9 71,0 66,5 6,4 9, Engroshandel med parfyme og kosmetikk , ,2 405,8 448,6 78,8 63, Engroshandel med sykepleievarer og apotekvarer , , , ,0 154,3 256, Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ellers , , , ,8 275,4 303, Engroshandel med bøker, aviser og blader , ,7 111,5 107,9 30,9 10, Engroshandel med møbler og innredningsartikler , ,9 260,7 331,5 81,7 99, Engroshandel med gulvbelegg og gulvtepper , ,3 121,7 138,8 34,4 18, Engroshandel med reiseeffekter og lærvarer ,5 312,9 42,1 45,1 3,1-22, Engroshandel med ur, fotoartikler og optiske artikler , ,4 296,1 334,2 3,7 44, Engroshandel med gull- og sølvvarer ,2 625,6 63,8 73,7 3,0 5, Engroshandel med sports- og fritidsutstyr, spill og leker , ,9 513,0 574,4 70,3 92, Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ikke nevnt annet sted , ,3 436,1 478,3 48,3 54,4 Ukens statistikk nr. 48/

12 Strukturstatistikk, varehandel, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter og 1998 Næringsundergruppe Antall bedrifter Sysselsatte Omsetning 1 Lønnskostnader Bruttoinvestering Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap , , , ,5 876, , Engroshandel med drivstoff og brensel , , , ,4 213,1 359, Engroshandel med metaller og metallholdig malm , ,9 747,7 666,6 217,2 124, Engroshandel med tømmer, trelast, byggevarer og sanitærutstyr , , , ,4 204,0 408, Engroshandel med tømmer , ,4 200,0 169,9 6,7 5, Engroshandel med trelast , ,4 727,4 801,4 152,2 287, Engroshandel med fargevarer , ,8 232,6 262,0 16,9 27, Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted , ,6 850,5 959,1 28,1 88, Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr , , , ,4 132,6 487, Engroshandel med kjemiske produkter , ,9 430,6 474,2-19,3 52, Engroshandel med innsatsvarer ellers , ,0 760,3 791,8 96,3 20, Engroshandel med papir og papp , ,1 663,1 690,8 91,9 13, Engroshandel med innsatsvarer ikke nevnt annet sted ,6 968,9 97,1 101,1 4,4 6, Engroshandel med avfall og skrap , ,2 157,2 178,7 32,2 61, Engroshandel med maskiner og utstyr , , , , , , Engroshandel med maskinverktøy , ,3 556,5 637,0 46,5 41, Engroshandel med maskiner og utstyr for bygge- og anleggsvirksomhet , , , ,0 220,9 385, Engroshandel med maskiner og utstyr for tekstilproduksjon ,8564,5 96,5 93,5 13,2 8, Engroshandel med maskiner og utstyr for kontor , , , ,2 572,3 773, Engroshandel med maskiner og utstyr for industri, handel, transport og tjenesteyting ellers , , , ,7 616,4 589, Engroshandel med maskiner og utstyr for kraftproduksjon og installasjon , ,81 155, ,1 145,4 146, Engroshandel med skipsutstyr og fiskeredskap , ,1 697,9 798,8 81,3 116, Engroshandel med maskiner og utstyr for olje- og gassutvinning, bergverksdrift og industri ellers , , , ,9 114,9 141, Engroshandel med maskiner og utstyr for handel, transport og tjenesteyting ellers , , , ,0 274,8 184, Engroshandel med maskiner og utstyr for jordbruk og skogbruk , ,1 685,1 743,2 105,7 106, Engroshandel ikke nevnt annet sted , ,5 828,8 923,3 57,0 141,9 52 Detaljhandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler. Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig brukr , , , , , , Butikkhandel med bredt vareutvalg , , , , , , Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler , , , , , , Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers , ,3 733,8 818,5 77,1 73, Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger , , , ,8 87,0 118, Butikkhandel med frukt og grønnsaker ,0 219,2 20,6 22,3 7,0 5, Butikkhandel med kjøtt og kjøttvarer ,3 295,1 55,6 51,1 5,1 3,7 12 Ukens statistikk nr. 48/2000

13 Dagens statistikk Strukturstatistikk, varehandel, 1998 Tabell 1 (forts.). Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter og 1998 Næringsundergruppe Antall bedrifter Sysselsatte Omsetning 1 Lønnskostnader Bruttoinvestering Butikkhandel med fisk og skalldyr ,2 308,6 49,4 55,0 9,0 3, Butikkhandel med bakervarer, konditorvarer, sjokolade og drops , ,1 446,3 457,2 7,8 48, Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer , ,1 284,9 311,7-8,0 36, Butikkhandel med sjokolade og drops ,0 872,9 161,5 145,5 15,9 12, Butikkhandel med drikkevarer , ,8 368,3 418,8 13,7 49, Butikkhandel med vin og brennevin , ,9 327,9 371,0 12,8 43, Butikkhandel med drikkevarer ellers ,8440,9 40,3 47,8 0,9 5, Butikkhandel med tobakksvarer ,9 239,8 44,2 46,3 33,3 1, Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler ellers ,5 733,9 91,3 110,2 11,1 6, Butikkhandel med helsekost ,7 596,6 67,5 86,2 4,6 3, Butikkhandel med kaffe og te ,5 37,7 7,7 9,4 1,0 0, Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler ikke nevnt annet sted ,3 99,6 16,0 14,7 5,5 2, Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler , , , ,7 80,7 120, Butikkhandel med apotekvarer , , , ,4 50,9 86, Butikkhandel med medisinske og ortopediske artikler ,2 448,4 65,2 82,2 0,5 5, Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler , ,2 240,1 271,1 29,3 27, Butikkhandel med andre nye varer , , , ,6 956, , Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer , ,4 552,3 600,3 52,9 52, Butikkhandel med klær , , , ,5 0,0 443, Butikkhandel med skotøy, reiseeffekter av lær og lærvarer , ,6 589,0 647,2 42,4 97, Butikkhandel med skotøy , ,9 489,8 539,5 34,9 85, Butikkhandel med reiseeffekter av lær og lærimitasjoner og varer av lær ,1 522,7 99,2 107,7 7,5 11, Butikkhandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler , , , ,0 123,0 320, Butikkhandel med belysningsutstyr ,6 606,6 106,7 106,0 8,9 8, Butikkhandel med kjøkkenutstyr, glass og steintøy , ,3 371,3 408,4 28,1 71, Butikkhandel med møbler , ,8 944, ,3 77,4 219, Butikkhandel med innredningsartikler ikke nevnt annet sted , ,2 155,3 180,2 8,6 21, Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter , ,81 229, ,3 133,5 177, Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn , ,1 995, ,1 126,0 140, Butikkhandel med plater, musikk- og videokassetter , ,3 184,7 202,4 4,1 32, Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter ,4 358,3 49,3 53,8 3,4 5, Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer , , , ,5 90,5 489, Butikkhandel med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer , , , ,9 127,8 304, Butikkhandel med jernvarer , ,3 203,6 233,1 12,6 62, Butikkhandel med fargevarer , ,2 349,1 371,3 30,9 69, Butikkhandel med trelast , ,0 175,0 184,4-78,8 19, Butikkhandel med byggevarer ikke nevnt annet sted ,7 827,2 98,2 129,8-2,0 32, Butikkhandel med bøker, papir, aviser og blader , ,1 722,8 773,2 56,5-22,2 Ukens statistikk nr. 48/

14 Strukturstatistikk, varehandel, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter og 1998 Næringsundergruppe Antall bedrifter Sysselsatte Omsetning 1 Lønnskostnader Bruttoinvestering Butikkhandel med bøker og papir , ,4 720,9 772,3 56,2-22, Butikkhandel med aviser og blader ,9 7,7 1,9 0,9 0,2 0, Butikkhandel ellers , , , ,6 458,1 509, Butikkhandel med ur, fotoartikler og optiske artikler , ,5 744,3 827,4 122,0 138, Butikkhandel med gull- og sølvvarer , ,9 345,9 371,4 25,1 25, Butikkhandel med fritidsutstyr, spill og leker , ,6 496,3 564,8 61,8 77, Butikkhandel med blomster og planter , ,4 562,6 639,8 37,3 80, Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr , ,2 442,4 575,6 32,2 78, Butikkhandel med tapeter og gulvbelegg ,3 574,2 100,9 105,3 59,0 36, Butikkhandel med tepper ,9 141,8 18,3 21,6-0,4 1, Butikkhandel ikke nevnt annet sted , ,7 426,8 523,6 121,2 71, Butikkhandel med brukte varer ,3 355,7 60,9 56,5 6,4 13, Butikkhandel med antikviteter ,1 122,1 9,0 12,9 3,4 10, Butikkhandel med brukte klær ,7 21,1 16,2 5,1 0,82, Butikkhandel med brukte varer ellers ,6 212,4 35,6 38,4 2,3 1, Detaljhandel utenom butikk , ,9 296,8 384,3 36,3 46, Postordrehandel , ,2 230,7 305,2 15,2 36, Postordrehandel med bredt vareutvalg ,1 294,5 25,8 28,0 0,4 0, Postordrehandel med tekstiler, utstyrsvarer, klær, skotøy, reiseeffekter og lærvarer , ,9 115,3 134,8 7,9 19, Postordrehandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler ,4 66,2 1,89,5 0,0 0, Postordrehandel med elektriske husholdnings-apparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter ,3 153,9 11,5 10,3 0,1 1, Postordrehandel med bøker, papir, aviser og blader ,0 207,1 14,7 27,7 1,9 0, Postordrehandel med annet spesialisert vareutvalg ,7 554,6 61,7 94,8 5,0 15, Torghandel ,2 107,5 8,4 10,9 2,8 4, Detaljhandel utenom butikk ellers ,5 598,2 57,6 68,1 18,3 5, Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk , ,3 310,9 326,4 32,8 28, Reparasjon av skotøy og andre lærvarer ,1 54,1 8,0 9,0 1,1 0, Reparasjon av elektrisk husholdningsutstyr, radio og fjernsyn ,8 855,5 250,2 255,6 31,0 22, Reparasjon av ur og gull- og sølvvarer ,5 38,2 8,9 6,7 2,3 0, Reparasjon av husholdningsvarer ellers ,5 275,5 43,8 55,1-1,8 5,4 1 For agenturhandel er omsetning provisjonsinntekter for formidling av salg for andre bedrifter. 2 Merverdiavgift er ikke inkludert. 14 Ukens statistikk nr. 48/2000

15 Dagens statistikk Strukturstatistikk, varehandel, 1998 Tabell 3 Hovedtall for næringshovedområdet, etter fylke. Bedrifter Antall bedrifter Sysselsatte Omsetning Lønnskostnader Bruttoinvestering Mill. kr 1 I alt , , ,9 Østfold , ,3 589,1 Akershus , , ,9 Oslo , , ,2 Hedmark , ,5 410,9 Oppland , ,9 331,0 Buskerud , ,3 698,6 Vestfold , ,1 572,0 Telemark , ,0 402,3 Aust-Agder ,8 995,3 174,2 Vest-Agder , ,5 448,6 Rogaland , , ,7 Hordaland , , ,9 Sogn og Fjordane , ,1 227,4 Møre og Romsdal , ,9 587,7 Sør-Trøndelag , ,2 591,5 Nord-Trøndelag , ,4 239,1 Nordland , ,6 484,6 Troms , ,2 440,4 Finnmark ,3 697,5 65,1 Svalbard ,5 59,7 11,7 1 Merverdiavgift er ikke inkludert. Tabell 4 Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Foretak og 1998 Sysselsatte Antall foretak Eiere Lønnstakere Næringshovedgruppe personer I alt Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler Handel med motorkjøretøyer Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler Agentur- og engroshandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler Agenturhandel Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap Engroshandel med maskiner og utstyr Engroshandel ikke nevnt annet sted Detaljhandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler. Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk Butikkhandel med bredt vareutvalg Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler Butikkhandel med andre nye varer Butikkhandel med brukte varer Detaljhandel utenom butikk Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk Ukens statistikk nr. 48/

16 Strukturstatistikk, varehandel, 1998 Dagens statistikk Tabell 4 (forts.). Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Foretak og 1998 Årsverk Lønnskostnader Omsetning 1 Produksjonsverdi Mill. kr 2 I alt , , , , , ,9 50 Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler , , , , , , Handel med motorkjøretøyer , , , , , , Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer , , , , , , Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer , , , , , , Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler ,3 118, , ,9 269,3 311, Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler , , , , , ,5 51 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler , , , , , , Agenturhandel ,5 834, , , , , Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr ,3 972, , , , , Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler , , , , , , Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk , , , , , , Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap , , , , , , Engroshandel med maskiner og utstyr , , , , , , Engroshandel ikke nevnt annet sted ,5 892, , , , ,2 52 Detaljhandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler. Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk , , , , , , Butikkhandel med bredt vareutvalg , , , , , , Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger ,9 996, , , , , Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler , , , , , , Butikkhandel med andre nye varer , , , , , , Butikkhandel med brukte varer ,9 61,3 335,8 374,2 171,4 210, Detaljhandel utenom butikk ,0 360, , , , , Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk ,1 272, , , , ,0 16 Ukens statistikk nr. 48/2000