Ukens statistikk august 1999

Transkript

1 Ukens statistikk august Ny statistikk Byggjekostnadsindeks, bustader, juli Campingstatistikk, juni Hyttegrendstatistikk, juni Konsumprisindeksen, per 15. juli Prisindeks for fyrstegongsomsetning innanlands, per 15. juli Produsentprisindeksen, per 15. juli Harmonisert konsumprisindeks, per 15. juli Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. termin Omsetningsstatistikk for varehandel. Reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, 1. termin Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal Fergetransport mellom Norge og utlandet, juni Månedlig elektrisitetsstatistikk, juni Pensjonskasser og pensjonsfond, balanse og resultat, Kulturstatistikk. Den norske kyrkja, og trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar Ordrestatistikk. Industri, 2. kvartal Annet stoff Svalbardstatistikk Statistikk mot år 2000: : Arbeiderpartiet mistet makten

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Byggjekostnadsindeks, bustader, juli 1999 Høge materialkostnader for elektrikararbeid Frå juni til juli i år steig dei totale materialkostnadene for elektrikararbeid med 0,6 prosent for einebustader, rekkjehus og bustadblokker. Auken skuldast hovudsakleg miljøavgifta på 1 prosent på kablar, leidningar med meir som vart innført frå 1. juli i år. Dei totale byggjekostnadene for elektrikararbeid gjekk opp med 0,3 prosent frå juni til juli i år. I dette tidsrommet var det ingen endringar i dei totale byggje- og materialkostnadene. Frå juli til juli i år auka dei totale byggjekostnadene med 2,4 prosent for bustadblokker, 2,2 prosent for rekkjehus og 2,1 prosent for einebustader. Elektrikararbeid er den delindeksen som har stige mest det siste året. I perioden juli til juli i år steig dei totale byggjekostnadene for elektrikararbeid med 6,9 prosent for bustadblokker og 6,6 prosent for einebustader og rekkjehus. Auken i dei totale materialkostnadene var noko mindre, med 5,3 prosent. Byggjekostnadsindeks for bustader. 1978=100 Juli 1999 Endring i prosent Juni juli 1999 Juli - juli 1999 Byggjekostnader, totalt ,6 0,0 2,2 Materialkostnader, totalt.. 275,2 0,0 1,9 Einebustader av tre Totalt ,1 0,0 2,1 Materialar ,1 0,0 1,7 Rekkjehus av tre Totalt ,6 0,0 2,2 Materialar ,1 0,0 1,9 Bustadblokker Totalt ,2 0,0 2,4 Materialar ,4 0,1 2,2 Ukens statistikk nr. 32/99 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Campingstatistikk, juni 1999 Nedgang for campingplassene I juni i år var det 1,10 millioner overnattinger ved norske campingplasser. Dette var en nedgang med over overnattinger, eller 6,8 prosent sammenlignet med juni. Både trafikken fra innenlandsmarkedet og fra utenlandsmarkedet viste nedgang fra juni i fjor, med om lag overnattinger hver. Det var særlig tyske og svenske gjester som sviktet campingplassene i juni. Antall tyske overnattinger ble redusert fra i juni til i år, en nedgang på over 7 prosent. Antall svenske overnattinger ble i samme periode redusert fra til , eller med nesten 21 prosent. Nesten alle nasjonaliteter spesifisert i statistikken viste nedgang sammenlignet med juni i fjor. Et av unntakene var det danske markedet, som hadde en liten økning med 1,4 prosent fra fjoråret. Etter første halvår... har det vært 2,24 millioner overnattinger ved norske campingplasser av disse overnattingene var fra utenlandsmarkedet, mens 1,66 millioner var fra innenlandsmarkedet. Tilsvarende tall etter første halvår var 2,45 millioner overnattinger totalt fordelt på utenlandske og 1,83 millioner norske, altså en klar nedgang fra første halvår i fjor. Kapasitet Det var 894 åpne campingplasser i juni i år. Disse plassene hadde en innekapasitet på hytter/rom. Dette var en nedgang på 16 campingplasser og 249 hytter/rom i forhold til juni i fjor. 4 Ukens statistikk nr. 32/99

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hyttegrendstatistikk, juni 1999 Oppgang for hyttegrendene Norske hyttegrender hadde i juni i år overnattinger, en økning på nesten 20 prosent i forhold til samme måned i. Trafikken fra innenlandsmarkedet økte fra i juni til overnattinger i juni i år. Dette var en økning på over 41 prosent. Trafikken fra utenlandsmarkedet økte fra til overnattinger, en økning på noe over 6 prosent. Tyskere dominerte utenlandsmarkedet med overnattinger, en liten økning på 1,7 prosent sammenlignet med juni. Også de andre større utenlandsmarkedene viste økning i trafikken. Antall åpne hyttegrender var uendret sammenlignet med juni, mens antall hytter/rom i disse hyttegrendene hadde økt fra til Ukens statistikk nr. 32/99 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Konsumprisindeksen, per 15. juli 1999 Nedgang i konsumprisane Konsumprisindeksen gjekk ned med 0,3 prosent frå 15. juni til 15. juli Nedgangen skuldast sommarsal på klede, reduserte prisar på elektrisitet, teletakstar og hotellopphald. Prisoppgang på bensin trakk i motsett retning. Konsumprisindeksen steig med 2,0 prosent frå juli i fjor til juli i år (tolvmånadersveksten), og totalindeksen for juli var 281,7 (1979=100). Prisane på klede og skotøy gjekk ned med 3,5 prosent frå juni til juli i år og hovudårsaka er at sommarsalet no har starta. Salet omfatta ei rekkje typiske sommarklede. Prisen på elektrisitet, inkludert nettleie og avgifter, er redusert for sjette månad på rad. Frå juni til juli er prisen hushalda betalar i gjennomsnitt sett ned med 2,6 prosent, og sidan juli i fjor har prisane gått ned med om lag 7 prosent. Gruppa porto, telefon og telegram viste ein nedgang på om lag 3 prosent frå juni til juli i år. Dette skuldast blant anna at landet no ikkje lenger er inndelt i ulike teletakstsoner. Sommarprisar på hotellopphald medverka òg til nedgang i konsumprisindeksen. Drift og vedlikehald av transportmiddel steig med 1,2 prosent frå juni til juli i år, og det var i hovudsak bensinprisane som bidrog mest, med ein oppgang på over 2 prosent. Utgifter til bilforsikring auka òg frå førre måling. Siste tolv månader Tolvmånadersveksten har hatt ein nedgang frå 2,4 prosent i juni til 2,0 i juli i år. Ei av årsakene til dette er at det frå juni til juli i fjor var ein oppgang i matvareprisane, noko som ikkje blei registrert i år. Fjoråret sitt jordbruksoppgjer medverka til oppgang i prisane på matvarer i fjor, medan oppgjeret i år ikkje gav særleg utslag. Ei anna årsak til nedgangen i tolvmånadersveksten er at salet på klede i juli i år er noko sterkare enn i fjor. I tillegg er reduksjonen i teletakstane sterkare enn for same periode i fjor og utgifter til bilforsikring auka mindre enn i fjor. Konsumprisindeksen. 1979=100 Indeks. Juli 1999 Endring i prosent Juni-juli 1999 Juni -juni 1999 Juli -juli 1999 Januar-juli - januar-juli 1999 Totalindeks ,7-0,3 2,4 2,0 2,3 Matvarer ,0 0,0 3,4 2,2 3,8 Drikkevarer og tobakk ,2 0,0 3,4 3,3 3,2 Klær og skotøy ,1-3,5 1,7 0,8-0,9 Bolig, lys og brensel ,0-0,3 1,5 1,5 1,6 Møbler og hush.artikler ,0-0,1 2,8 2,6 2,5 Helsepleie ,4 0,0 5,2 5,1 5,1 Reiser og transport ,3 0,3 1,6 1,3 1,8 Fritidssysler og utdanning ,8 0,0 1,9 2,0 2,2 Andre varer og tjenester ,5-0,5 3,9 3,1 3,9 6 Ukens statistikk nr. 32/99

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for fyrstegongsomsetning innanlands, per 15. juli 1999 Auke i prisane på oljeprodukt Råolje og raffinerte oljeprodukt hadde ein kraftig prisauke frå juni til juli. Dette var hovudårsaka til at totalindeksen auka med 0,6 prosent. Tolvmånadersauka (juli til juli 1999) var på 1,7 prosent. Gruppa brenselstoff, brenselolje og elektrisk kraft hadde ein prisauke på 4 prosent frå førre månad. Auka råoljeprisar i juli saman med auka prisar på raffinerte produkt er viktige forklaringar. Den sterkaste auken skjer på importmarknaden. Prisnedgang på enkelte matvarer dempa auken i totalindeksen noko. Det er framleis store overskott av svin i marknaden, og prisane fell framleis. Det har vore nedgang i prisane for enkelte fiskeprodukt. Også lågare prisar på importert frukt trekte i same retning. Fleire av grønsakene har sesongstart denne månaden, og dette bidreg positivt på totalindeksen. Produkt som kvitkål, tomat, blomkål og poteter har alle prisauke no. Ukens statistikk nr. 32/99 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produsentprisindeksen, per 15. juli 1999 Oljeprisen aukar ytterlegare Oljeprisen auka meir enn 20 prosent (målt i kroner) frå juni til juli. Dette førte til at totalindeksen steig med 1,8 prosent denne månaden, etter eit fall på 0,1 prosent i juni. Tolvmånadersauka (juli til juli 1999) gjekk frå 1,7 til 3,4 prosent. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend var i juli over 150 kroner eller 19 dollar per fat, og vi må tilbake til starten av 1997 for å finne ein tilsvarande høg oljepris. For gruppa oljeutvinning og bergverksdrift førte dette til ein auke på 14,8 prosent i perioden vi ser på. I same periode i fjor fall denne gruppe-indeksen, noe som bidrog til at tolvmånadersauka gjekk sterkt opp til 26,6 prosent. Industrien sine priser opp Prisane til industrien auka med 0,5 prosent frå juni til juli, og det meste av denne oppgangen vert skapt av prisauke på raffinerte oljeprodukt som til dømes bensin, fyringsoljer mv. Samla hadde gruppa produksjon av kjemiske produkt, mineralolje-, kol-, gummi- og plastprodukt ein auke på 3 prosent frå juni til juli etter 0,1 i føregåande periode. Etter ein nedgang på 2,4 prosent frå mai til juni gjekk prisen på metall opp denne månaden. Oppgangen på 1,3 prosent skyldes i all hovudsak oppgang for ikkje-jernhaldige metall. Auken i dei siste tolv månadene var for industrien totalt på 1,4 prosent etter 1,1 prosent i juni. 8 Ukens statistikk nr. 32/99

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Harmonisert konsumprisindeks, per 15. juli 1999 Nedgang for harmonisert indeks Den norske harmoniserte konsumprisindeksen som utarbeides for internasjonale prissammenligninger sank med 0,3 prosent (foreløpige tall) fra juni til juli Nedgangen skyldes sommersalg på klær, reduserte priser på elektrisitet, teletakster og hotellopphold. Prisoppgang på bensin trakk i motsatt retning. Den norske harmoniserte indeksen økte med 1,7 prosent fra juli i fjor til juli i år, og totalindeksen for juli var 106,5 (1996=100). I hele EØS-området steg prisene med 1,0 prosent fra juni i fjor til juni i år. Den laveste prisstigningen målt ved 12-månedersraten (for juni) hadde Østerrike, Frankrike, Tyskland og Sverige. Størst prisstigning hadde Norge, Portugal, Irland og Spania. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land Endring i prosent April 99-mai 99 Mai 99-juni 99 Mai 98-mai 99 Juni 98-juni 99 Juli 98-juli 99 Norge ,1 0,1 2,2 2,1 1,7 Sverige ,3-0,1 0,3 0,4... Danmark ,4 0,3 1,6 1,9... Finland ,3 0,0 1,4 1,2... Tyskland ,0 0,1 0,4 0,4... Storbritannia ,3-0,1 1,3 1,4... EU ,1 0,0 1,1 1,0... ØMU ,1 0,0 1,0 0,9... USA ,0 0,0 2,1 2,0... Japan ,0-0, Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Ukens statistikk nr. 32/99 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Svalbardstatistikk 1999 Første statistikksamling om Svalbard For første gang er det foretatt en systematisk gjennomgang av tilgjengelig statistikk om Svalbard. Materialet er samlet mellom to permer i publikasjonen Svalbardstatistikk Den inneholder statistikker om alt fra barnehager og befolkning, via fjorder og forurensning, til røyer og rein. Statistikkloven er en av mange lover som ikke gjelder på Svalbard, og Statistisk sentralbyrå har derfor tidligere ikke systematisk produsert statistikk om Svalbard. Formålet med denne sammenstillingen er derfor delvis å vise hvilke statistikkbehov som ikke dekkes av dagens tilgjengelige statistikk, i tillegg til å være en mest mulig komplett tabellsamling om Svalbard. Statistikkbehovet på Svalbard er delvis avvikende fra det behovet man har på fastlandet. I Svalbardstatistikk 1999 finnes derfor flere tabeller over temaer som ikke har noen parallell på fastlandet, blant annet relatert til fauna, samferdsel og turisme. De fleste tabellene er imidlertid laget ut fra eksisterende statistikk, slik at de er sammenlignbar med annen offisiell statistikk. Alle tabellene legges ut på Internett. En mer generell gjennomgang av produksjon av statistikk om Svalbard finnes i "Produksjon av svalbardstatistikk: Begrensninger og muligheter", utgitt i Statistisk sentralbyrås rapportserie (Rapporter 99/18). Dersom du ønsker mer informasjon om statistikk om Svalbard kan du også kontakte Frants.Gundersen@ssb.no, tlf Du kan også laste ned publikasjonen i PDF-format, eller bestille publikasjonen fra: Statistisk sentralbyrå, Salgog abonnementservice, 2225 Kongsvinger. E-post: salg-abonnement@ssb.no. 10 Ukens statistikk nr. 32/99

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. termin prosent økning i bygg og anlegg Omsetningen innenfor bygge- og anleggsvirksomheten økte med bare 2,2 prosent 1. termin (januar og februar) i år sammenlignet med samme periode i fjor. Veksten er på 355 millioner kroner. All omsetning i denne sammenheng er eksklusiv merverdiavgift. Bedriftene i næringshovedgruppene bygginstallasjon og grunnarbeid økte omsetningen med henholdsvis 271 og 54 millioner kroner 1. termin i år sammenlignet med samme periode i fjor. Dette tilsvarer en prosentvis økning på 6 prosent for begge næringshovedgruppene. Størst prosentvis vekst har næringen utleie av byggeog anleggsmaskiner med personell, med 12 prosent. Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner har en nedgang i omsetningen på 0,5 prosent. Størst vekst i Finnmark Omsetningen 1. termin i år økte mest i Finnmark, Sogn og Fjordane og Hordaland med henholdsvis 18, 12 og 10 prosent sammenlignet med 1. termin. Byggeog anleggsbedriftene i Akershus har nedgang i omsetningen på 13 prosent. Fylkene i Sør-Trøndelag og Hedmark gikk ned med 8 prosent. Omsetningsstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke Millioner kroner 1. termin 1. termin 1999 Endring i prosent 1. termin - 1. termin 1999 Hele landet ,2 Østfold ,6 Akershus ,9 Oslo ,7 Hedmark ,1 Oppland ,7 Buskerud ,5 Vestfold ,1 Telemark ,2 Aust-Agder ,7 Vest-Agder ,8 Rogaland ,7 Hordaland ,4 Sogn og Fjordane ,9 Møre og Romsdal ,8 Sør-Trøndelag ,2 Nord-Trøndelag ,4 Nordland ,6 Troms ,7 Finnmark ,0 Ukens statistikk nr. 32/99 11

12 Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. termin 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Omsetningsstatistikk bygge- og anleggsvirksomhet 1. termin Omsetning eksklusiv merverdiavgift. Millioner kroner NACE Sum 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin F Bygge- og anleggsvirksomhet Grunnarbeid Riving av bygninger og flytting av masse Testboring Annen bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner Oppføring av bygninger Oppføring av andre konstruksjoner Takarbeid Blikkenslagerarbeid Takarbeid ellers Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg Bygging av havne- og damanlegg Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bygginstallasjon Elektrisk installasjonsarbeid Isolasjonsarbeid VVS-arbeid Annen bygginstallasjon Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Stukkatørarbeid og pussing Snekkerarbeid Gulvlegging og tapetsering Maler- og glassarbeid Malerarbeid Glassarbeid Annen ferdiggjøring av bygninger Utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell Sum termin 1999 F Bygge- og anleggsvirksomhet Grunnarbeid Riving av bygninger og flytting av masse Testboring Annen bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner Oppføring av bygninger Oppføring av andre konstruksjoner Takarbeid Blikkenslagerarbeid Takarbeid ellers Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg Bygging av havne- og damanlegg Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bygginstallasjon Elektrisk installasjonsarbeid Isolasjonsarbeid VVS-arbeid Annen bygginstallasjon Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Stukkatørarbeid og pussing Snekkerarbeid Gulvlegging og tapetsering Maler- og glassarbeid Malerarbeid Glassarbeid Annen ferdiggjøring av bygninger Utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell Ukens statistikk nr. 32/99

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Omsetningsstat. for varehandel. Rep. av kjøretøyer og husholdningsapp., 1. termin 1999 Stor omsetning av elektriske varer Elektro- og musikkforretninger økte omsetningen med 295 millioner kroner eller 13 prosent 1. termin i år (januar og februar) sammenlignet med samme periode i. All omsetning i denne sammenheng er eksklusiv merverdiavgift. Størst vekst i denne gruppen har butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn, som økte omsetningen med 155 millioner kroner de to første månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor. Butikker med salg av datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr omsatte for 124 millioner kroner mer i samme periode. Omsetningen i matbutikker gikk opp med 278 millioner kroner. Dette tilsvarer en økning på 2,2 prosent 1. termin i år sammenlignet med 1. termin. Butikker med salg av klær, sko og reiseeffekter omsatte for 126 millioner kroner mer eller 4,5 prosent økning i samme periode. Omsetningsstatistikk for detaljhandel eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke Millioner kroner 1. termin 1. termin 1999 Endring i prosent 1. termin - 1. termin 1999 Hele landet ,7 Østfold ,0 Akershus ,5 Oslo ,7 Hedmark ,0 Oppland ,4 Buskerud ,1 Vestfold ,2 Telemark ,0 Aust-Agder ,8 Vest-Agder ,1 Rogaland ,4 Hordaland ,2 Sogn og Fjordane ,3 Møre og Romsdal ,3 Sør-Trøndelag ,9 Nord-Trøndelag ,3 Nordland ,1 Troms ,2 Finnmark ,9 Detaljhandel i alt økte omsetningen med 964 millioner kroner eller 2,3 prosent 1. termin i år sammenlignet med 1. termin i fjor. Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin, steg med 3,7 prosent. Tilsvarende tall for den månedlige detaljomsetningsindeksen er 4,5 prosent vekst. Detaljhandelen i Oslo var på 4,2 milliarder kroner Detaljhandelsbedriftene i Oslo omsatte for 4,2 milliarder kroner 1. termin i år. Dette er en økning på 229 millioner kroner eller 5,7 prosent sammenlignet med 1. termin. Butikkene i Rogaland og Hordaland solgte for henholdsvis 126 og 113 millioner kroner mer, det vil si en økning på 5,4 og 4,2 prosent. Minst vekst har detaljhandelsbutikkene i Finnmark, Sogn og Fjordane, Troms/Hedmark. I disse fylkene økte omsetningen med 1, 19 og 21 millioner kroner. Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke Millioner kroner 1. termin 1. termin 1999 Endring i prosent 1. termin - 1. termin 1999 Hele landet ,6 Østfold ,1 Akershus ,6 Oslo ,4 Hedmark ,1 Oppland ,5 Buskerud ,2 Vestfold ,9 Telemark ,4 Aust-Agder ,7 Vest-Agder ,4 Rogaland ,1 Hordaland ,3 Sogn og Fjordane ,2 Møre og Romsdal ,6 Sør-Trøndelag ,4 Nord-Trøndelag ,1 Nordland ,1 Troms ,3 Finnmark ,0 Motorkjøretøy og drivstoff Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler samt detaljhandel med drivstoff gikk ned med 343 millioner kroner eller 1,6 prosent 1. termin i år sammenlignet med samme periode i fjor. Den største nedgangen i omsetning har bedriftene i Oslo, Akershus og Buskerud med henholdsvis 184, 155 og 111 millioner kroner, eller 4,4, 3,6 og 5,2 prosent nedgang. I fylkene Hordaland, Vest-Agder og Nordland har bedriftene i denne næringen hatt en økning i omsetningen på 42, 39 og 26 millioner kroner, eller 3,3, 6,4 og 4,1 prosent vekst. Ukens statistikk nr. 32/99 13

14 Omsetningsstat. for varehandel. Rep. av kjøretøyer og husholdningsapp., 1. termin 1999 Dagens statistikk Engroshandelen økte med 3 milliarder Bedrifter med næringen engroshandel økte omsetningen med vel 3 milliarder kroner de to første månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor. Dette tilsvarer en økning på 4,4 prosent. Bedriftene innenfor engroshandel med nærings- og nytelsesmidler solgte for 1,2 milliarder kroner mer i samme periode. Engroshandelsbedriftene med næringen husholdningsvarer og varer til personlig bruk økte omsetningen med 914 millioner kroner. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 6,1 og 7,5 prosent. Størst økning i omsetning har engrosbedriftene i Oslo og Akershus med 1,2 og 1,0 milliard kroner. Østfold er det fylket som har størst prosentvis vekst med 16,5 prosent. I fylkene Hordaland og Rogaland omsatte engroshandelsbedriftene for 113 og 117 millioner kroner mindre de to første månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor. Omsetningsstatistikk for engroshandel. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke Millioner kroner 1. termin 1. termin 1999 Endring i prosent 1. termin - 1. termin 1999 Hele landet ,4 Østfold ,5 Akershus ,0 Oslo ,8 Hedmark ,9 Oppland ,2 Buskerud ,7 Vestfold ,7 Telemark ,1 Aust-Agder ,6 Vest-Agder ,3 Rogaland ,9 Hordaland ,6 Sogn og Fjordane ,0 Møre og Romsdal ,9 Sør-Trøndelag ,4 Nord-Trøndelag ,2 Nordland ,2 Troms ,8 Finnmark ,2 14 Ukens statistikk nr. 32/99

15 Dagens statistikk Omsetningsstat. for varehandel. Rep. av kjøretøyer og husholdningsapp., 1. termin 1999 Tabell 1 Detaljhandel. Alternativ aggregering. Omsetning eksklusiv merverdiavgift Næring 50 og 52. Millioner kroner NACE I alt 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin Bil- og motorsykkelforhandlere Detaljh. med motorkjøretøyer Detaljh. med motorsykler, deler og utstyr Bilrekvisitabutikker og bensinstasjoner Detaljh. med deler og utstyr til motorkjøretøyer Detaljh. med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler Matbutikker Butikkh. med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Butikkh. med frukt og grønnsaker Butikkh. med kjøtt og kjøttvarer Butikkh. med fisk og skalldyr Butikkh. med bakervarer, konditorvarer, sjokolade og drops Butikkh. med drikkevarer ellers Butikkh. med tobakksvarer Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler ellers Butikkh. med aviser og blader Vinmonopol og taxfreebutikker Butikkh. med vin og brennevin Apotek Butikkh. med apotekvarer Butikkh. med medisinske og ortopediske artikler Parfymerier Butikkh. med kosmetikk og toalettartikler Kles-, sko-, reiseeffektbutikker Butikkh. med klær Butikkh. med skotøy, reiseeffekter av lær og lærvarer Reparasjon av skotøy og andre lærvarer Møbel- og innbobutikker Butikkh. med tekstiler og utstyrsvarer Butikkh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Butikkh. med tepper Elektro og musikkforretninger Butikkh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikk- instrumenter Butikkh. med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr Reparasjon av elektrisk husholdningsutstyr Bygg-, jernvare og farvehandlere Butikkh. med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikkh. med tapeter og gulvbelegg Bok- og papirhandlere Butikkh. med bøker og papir Gullsmed, urmakere, optikere og fotobutikker Butikkh. med ur, foto- og optiske artikler Butikkh. med gull- og sølvvarer Reparasjon av ur og gull- og sølvvarer Blomsterbutikker Butikkh. med blomster og planter Brukthandel Butikkh. med brukte varer Øvrige butikker Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers Butikkh. med fritidsutstyr, spill og leker Butikkh. ikke nevnt annet sted Reparasjon av husholdningsvarer ellers Sum butikkhandel Postordrehandel Postordrehandel Torghandel o.a Torghandel Detaljh. utenom butikk ellers Sum detaljhandel Ukens statistikk nr. 32/99 15

16 Omsetningsstat. for varehandel. Rep. av kjøretøyer og husholdningsapp., 1. termin 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Detaljhandel 1. termin Alternativ aggregering. Omsetning eksklusiv merverdiavgift Næring 50 og Millioner kroner NACE I alt 1. termin Bil- og motorsykkelforhandlere Detaljh. med motorkjøretøyer Detaljh. med motorsykler, deler og utstyr Bilrekvisitabutikker og bensinstasjoner Detaljh. med deler og utstyr til motorkjøretøyer Detaljh. med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler Matbutikker Butikkh. med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler Butikkh. med frukt og grønnsaker Butikkh. med kjøtt og kjøttvarer Butikkh. med fisk og skalldyr Butikkh. med bakervarer, konditorvarer, sjokolade og drops Butikkh. med drikkevarer ellers Butikkh. med tobakksvarer Butikkh. med nærings- og nytelsesmidler ellers Butikkh. med aviser og blader Vinmonopol og taxfreebutikker Butikkh. med vin og brennevin Apotek Butikkh. med apotekvarer Butikkh. med medisinske og ortopediske artikler Parfymerier Butikkh. med kosmetikk og toalettartikler Kles-, sko-, reiseeffektbutikker Butikkh. med klær Butikkh. med skotøy, reiseeffekter av lær og lærvarer Reparasjon av skotøy og andre lærvarer Møbel og innbobutikker Butikkh. med tekstiler og utstyrsvarer Butikkh. med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Butikkh. med tepper Elektro og musikkforretninger Butikkh. med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikk- instrumenter Butikkh. med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr Reparasjon av elektrisk husholdningsutstyr Bygg-, jernvare og farvehandlere Butikkh. med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikkh. med tapeter og gulvbelegg Bok- og papirhandlere Butikkh. med bøker og papir Gullsmed, urmakere, optikere og fotobutikker Butikkh. med ur, foto- og optiske artikler Butikkh. med gull- og sølvvarer Reparasjon av ur og gull- og sølvvarer Blomsterbutikker Butikkh. med blomster og planter Brukthandel Butikkh. med brukte varer Øvrige butikker Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers Butikkh. med fritidsutstyr, spill og leker Butikkh. ikke nevnt annet sted Reparasjon av husholdningsvarer ellers Sum butikkhandel Postordrehandel Postordrehandel Torghandel o.a Torghandel Detaljh. utenom butikk ellers Sum detaljhandel Ukens statistikk nr. 32/99

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal 1999 Svak nedgang i yrkesdeltakelsen Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år økte sysselsettingen med , mens arbeidsledigheten gikk ned med Samlet sett var yrkesdeltakelsen likevel noe lavere både i 1. og 2. kvartal 1999 i forhold til samme tidsrom i fjor. Etter fem år med nesten sammenhengende vekst i arbeidsstyrken var yrkesaktiviteten i 2. kvartal oppe på et rekordhøyt nivå. 73,7 prosent av befolkningen (16-74 år) var da enten sysselsatte eller arbeidsledige. I 2. kvartal i år var denne andelen sunket til 73,5 prosent. Yrkesdeltakelsen økte med 0,1 prosentpoeng for kvinner og gikk ned med 0,4 for menn. Det var oppgang i yrkesdeltakelsen for ungdom år og for kvinner over 54 år. Mest markert nedgang var det blant ungdom år. I denne aldersgruppen var andelen med utdanning som sin hovedaktivitet høyere i 2. kvartal i år enn samme kvartal i fjor. Sammenlignet med 2. kvartal i fjor var det en klar nedgang i industrisysselsettingen. For de øvrige næringene var det en viss økning i sysselsettingen med unntak av primærnæringene. Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall Arbeidsledige (AKU) Registrerte arbeidsledige Registrerte arbeidsledige + tiltak Tallet på langtidsledige gikk ned med Langtidsledige er personer som på måletidspunktet har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år. Andelen var 15 prosent av alle arbeidsledige sammenlignet med 21 prosent samme kvartal året før. Det var undersysselsatte i 2. kvartal i år, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Det er færre enn i samme kvartal året før. Nesten hele nedgangen kom blant kvinner Arbeidsstyrken Sysselsatte Utførte ukeverk Nedgang i utførte ukeverk Vi har anslått at nedgangen i utførte ukeverk siste år var på , eller 1,3 prosent, men tallene er usikre dels på grunn av ulik plassering av påskeferien i de to kvartalene og dels på grunn av at 2. kvartal 1999 inneholdt mer av sommerferien enn samme kvartal året før. Dette har ført til brudd i tidsserien for utførte ukeverk og fravær. Færre ledige og undersysselsatte Totalt personer var arbeidsledige i 2. kvartal De arbeidsledige utgjorde da 3,3 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,7 prosent i 2. kvartal i fjor. Ledigheten gikk ned fra 3,8 til 3,2 prosent for kvinner og fra 3,6 til 3,4 prosent for menn. Mindre overtidsbruk 25 prosent av alle heltidsansatte arbeidet overtid i 2. kvartal Andelen var 28 prosent for menn og 19 prosent for kvinner. Overtidsbruken tilsvarer om lag årsverk, eller 5 prosent av alle årsverk utført av heltidsansatte. Korrigert for påske- og sommerferie Ukens statistikk nr. 32/99 17

18 Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk gikk overtidsbruken ned med årsverk siste år, mens andelen heltidsansatte som arbeidet overtid gikk ned fra 27 til 25 prosent. Andelen som arbeidet overtid var høyest innenfor olje- og gassutvinning med 45 prosent, og lavest innenfor undervisning med 17 prosent. Midlertidig ansatte personer var midlertidig ansatt 2. kvartal i år, om lag samme antall som samme kvartal i fjor. Andelen midlertidig ansatte var 8 prosent blant menn og 14 prosent blant kvinner. Omfanget av midlertidige ansettelser var relativt høyest i primærnæringene og helse- og sosialtjenester. Sammenlignet med tilsvarende tall for i fjor var det størst oppgang innenfor primærnæringer og helse- og sosialtjenester og sterkest nedgang innen finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. Økning i sykefraværet personer var fraværende på grunn av sykdom hele undersøkelsesuken i 2. kvartal. Andelen med sykefravær var 4,1 prosent for kvinner og 3,0 prosent for menn. Når vi som for ukeverk og overtid korrigerer for bruddet i tidsserien, var det en økning i sykefraværet siste år på om lag , 0,7 prosentpoeng. Sykefraværet gikk opp med 0,5 prosentpoeng blant kvinner og 0,8 blant menn. Statistikken utgis hvert kvartal. 18 Ukens statistikk nr. 32/99

19 Dagens statistikk Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal 1999 Tabell 1 Personer år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeidsmarkedstiltak og prosent År. Kvartal Personer år Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Registrerte 2 Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidsledige Ordinære Utførte Arbeidsledige arbeids- ukeverk I alt Prosent I alt Prosent I alt (37,5 t.) Prosent 1 3 markeds- tiltak Årsgjennomsnitt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Endring fra året før (46) 72 (58) (43) 52 (53) -10 (24) 1 (-10) Kvartalstall kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , kv , , , Endring fra samme kvartal året før kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. 2 Arbeidsdirektoratets tall. Årsgjennomsnitt før 1988 er basert på de måneder som er med i AKU. 3 Brudd i serien fra og med Endringstallene er justert for dette bruddet. 4 Tallene i parentes er endringstall for 1986 med samme definisjon som i Tallene i parentes er endringstall korrigert for brudd i tidsserien. 6 Der hvor det er brudd i tidsserien er endringstall utelatt. For utførte ukeverk vil slike brudd ofte oppstå når ferier og bevegelige helligdager endrer plassering fra ett år til et annet. Ukens statistikk nr. 32/99 19

20 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Fergetransport mellom Norge og utlandet, juni 1999 Færre utlendinger på kjøl fra Norge utlendinger reiste med ferge fra Norge til utlandet i juni i år. Det er en reduksjon på passasjerer eller 6,0 prosent fra juni. Denne reduksjonen skyldes hovedsakelig færre tyske passasjerer. Sammenlignet med juni i fjor ble tyske passasjerer redusert med 12,1 prosent til Tallet på danske passasjerer økte med 1,4 prosent til Derimot økte antall utreiste svenske passasjerer med 17,9 prosent til Totalt reiste det passasjerer med ferge, en økning på eller 4,2 prosent. Norske passasjerer utgjorde 74,9 prosent eller av totalt utreiste passasjerer. Dette var en økning på 8,1 prosent fra juni i fjor. I juni i år ble det transportert kjøretøy ut av Norge. Av dette utgjorde 69,2 prosent norske kjøretøy, en økning på 4,8 prosentpoeng fra i fjor. Utenlandske kjøretøy ble redusert med 11,6 prosent til Det ble fraktet 186 færre utenlandske busser, 296 færre utenlandske bo- og campingbiler og færre person- og varebiler. Denne reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere tysk fergetrafikk. Fra januar til juni i år var det totalt utreiste passasjerer, herav norske og utenlandske. Dette var en økning på henholdsvis 7,2, 8,9 og 3,3 prosent fra juni. I samme periode ble det transportert kjøretøy totalt ut av Norge, en økning på 11,8 prosent kjøretøy var norske, mens kjøretøy var utenlandske. Dette var en økning på henholdsvis 18,3 og 2,2 prosent. Tabell 1 Fergetransport. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norske Utenlandske I alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Belgia Januar-juni Januar Februar Mars April Mai Juni Januar-juni Januar Februar Mars April Mai Juni Utenlandske (forts.) Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Østerrike Europa ellers USA Andre land Januar-juni Januar Februar Mars April Mai Juni Januar-juni Januar Februar Mars April Mai Juni Tallene for 1999 er foreløpige og kan bli endret senere. 20 Ukens statistikk nr. 32/99