Ukens statistikk mars 2000

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ukens statistikk 27. - 31. mars 2000"

Transkript

1 Ukens statistikk mars Ny statistikk Spesialisthelsetjenesten, regnskap. Endelige tall, Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 4. kvartal Lønnsstatistikk. Ansatte i kraftforsyning, per 1. oktober Utenriksregnskap, januar Hotellstatistikk, februar Lønnsstatistikk. Lønnsindeks. Foreløpige tall, 4. kvartal Inntekts- og kostnadsundersøkelse for allmennleger, Arveavgiftsundersøkelsen, Prisindeks, bruktbolig, 4. kvartal Annet stoff Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Spesialisthelsetjenesten, regnskap. Endelige tall, 1998 Størst utgiftsøkning for psykiatrien Fra 1997 til 1998 økte brutto driftsutgifter til psykiatriske institusjoner med nesten 13 prosent, mens utgiftene til somatiske sykehus gikk opp med vel 10 prosent. I faste priser var økningen 6,8 prosent for psykiatrien og 4,4 prosent for somatiske sykehus. Brutto driftsutgiftene til somatiske sykehus var i ,6 milliarder kroner, mens driftsutgiftene til psykiatriske institusjoner var 7,6 milliarder kroner. Fra 1994 har vi sammenlignbare utgiftstall for institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. I perioden fra 1994 har brutto driftsutgifter til somatiske sykehus gått opp med vel 23 prosent i faste priser. For psykiatrien har veksten i utgifter vært nesten 19 prosent i samme periode. Utgiftene til voksenpsykiatriske institusjoner økte med om lag 17 prosent, mens den tilsvarende veksten var nærmere 30 prosent for barne- og ungdomspsykiatrien. Statistikken utgis årlig. Tabell 1 Brutto driftsutgifter, etter institusjonstype kroner Institusjonstype I alt Somatiske institusjoner i alt Somatiske sykehus Regionsykehus Fylkessykehus Fylkessykehus Spesialsykehus Private sykehus Somatiske spesialsykehjem (Re)habilitering/opptrening Sykestuer/fødestuer Andre somatiske institusjoner Psykiatriske institusjoner i alt Voksenpsykiatri Psykiatriske sykehus Psykiatriske klinikker Psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus Psykiatriske sykehjem, andre psykiatriske institusjoner Barne- og ungdomspsykiatri Fra 1994 er utgifter til personalboliger og barnehager tatt ut av brutto driftsutgifter, og fellesutgifter for sykehus med både somatiske og psykiatriske avdelinger er ført på riktig formål. 2 Fra 1992 har brutto driftsutgifter til somatiske spesialsykehjem stort sett blitt redusert. Dette skyldes at det i denne perioden har blitt færre spesialsykehjem. Disse institusjonene har blitt omgjort til ordinære kommunale sykehjem eller rehabiliteringsinstitusjoner. 3 Brutto driftsutgifter til sykestuer og fødehjem har blitt redusert fra 1995 fordi det har vært en nedgang i personell og behandlingsplasser ved disse institusjonene. 4 Fra 1992 til 1993 var det en sterk økning i brutto driftsutgifter fordi Akuttetaten i Oslo ble inkludert i statistikken. Tilsvarende skyldes reduksjonen i brutto driftsutgifter fra 1995 til 1996 at Akuttetaten ble inkludert i Ullevål sykehus og dermed ble gruppert under somatiske sykehus. Ukens statistikk nr. 13/2000 3

4 Spesialisthelsetjenesten, regnskap. Endelige tall, 1998 Dagens statistikk Tabell 2 Brutto driftsutgifter, etter institusjonstype kroner kroner Institusjonstype I alt Somatiske institusjoner i alt Somatiske sykehus Regionsykehus Fylkessykehus Fylkessykehus Spesialsykehus Private sykehus Somatiske spesialsykehjem (Re)habilitering/opptrening Sykestuer/fødestuer Andre somatiske institusjoner Psykiatriske institusjoner i alt Voksenpsykiatri Psykiatriske sykehus Psykiatriske klinikker Psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus Psykiatriske sykehjem, andre psykiatriske institusjoner Barne- og ungdomspsykiatri Fra 1994 er utgifter til personalboliger og barnehager tatt ut av brutto driftsutgifter, og fellesutgifter for sykehus med både somatiske og psykiatriske avdelinger er ført på riktig formål. 2 Fra 1992 har brutto driftsutgifter til somatiske spesialsykehjem stort sett blitt redusert. Dette skyldes at det i denne perioden har blitt færre spesialsykehjem. Disse institusjonene har blitt omgjort til ordinære kommunale sykehjem eller rehabiliteringsinstitusjoner. 3 Brutto driftsutgifter til sykestuer og fødehjem har blitt redusert fra 1995 fordi det har vært en nedgang i personell og behandlingsplasser ved disse institusjonene. 4 Fra 1992 til 1993 var det en sterk økning i brutto driftsutgifter fordi Akuttetaten i Oslo ble inkludert i statistikken. Tilsvarende skyldes reduksjonen i brutto driftsutgifter fra 1995 til 1996 at Akuttetaten ble inkludert i Ullevål sykehus og dermed ble gruppert under somatiske sykehus. 4 Ukens statistikk nr. 13/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 4. kvartal 1999 Mindre gods transportert i 1999 Transportmengden med norske lastebiler med nyttelast over ett tonn har gått opp hvert år siden den årlige nasjonale lastebilundersøkelsen startet opp i 1993 og frem til Fra 1998 til 1999 gikk derimot den transporterte godsmengden ned med 0,6 prosent. Transportarbeidet gikk opp fra 12,3 til 12,5 milliarder tonnkilometer fra 1998 til Dette utgjorde en økning på 1,2 prosent, som er den svakeste økningen i transportarbeidet på ett år siden Biler i leietransport utførte hele 83,5 prosent av transportarbeidet i Andelen har vært på om lag 75 prosent i flere år, men har økt markant de to siste årene. Oppgangen var på hele 4,8 prosentpoeng fra 1998 til Andelen av godset transportert av leiebiler har hatt en enda større oppgang i det samme tidsrommet. Denne gruppen fraktet 71,4 prosent av godset i 1999, som tilsvarer en oppgang på hele 10,7 prosentpoeng fra året før. Langtransportens betydning øker Selv om norske lastebiler samlet har kjørt færre kilometer i løpet av 1999 enn i løpet av 1998 og i tillegg fraktet mindre gods, har transportarbeidet gått opp. Dette henger sammen med at en større andel av godset fraktes lengre. I 1998 ble 13,5 prosent av godset fraktet ti mil eller lengre, mens andelen i 1999 var økt til 14,3 prosent. Den gjennomsnittlige transportlengden per tonn økte fra 51 kilometer i 1998 til 51,9 kilometer i 1999, eller med 1,8 prosent. Små og mellomstore lastebiler taper andeler Lastebiler med nyttelast 11 tonn og over var den eneste av lastebilgruppene som fraktet mer gods i 1999 enn i Mengde transportert Millioner tonn Millioner tonn I alt Leietransport Egentransport Andel av transportmengden fraktet ti mil eller lengre Prosent Prosent Denne gruppen fraktet i ,7 prosent av alt godset, mot 52,3 prosent året før. De små og mellomstore lastebilene (nyttelast mellom ett og 10,9 tonn) transporterte 10,3 prosent av alt godset i I 1993 ble 20,3 prosent av godsmengden fraktet på små og mellomstore lastebiler. Spesialbilene (tankbiler, trekkvogn for semitrailere og andre spesialbiler) hadde i 1999 en andel av transportmengden på 32,7 prosent. For de små varebilene/kombinerte bilene var andelen 3,2 prosent. Målt etter transportmengde er varegruppen grus, sand og fyllmasse den avgjort største, med 48,3 prosent av samlet transportmengde i Denne varegruppen er også den eneste som det har blitt transportert mer av i 1999 i forhold til Disse transportene går imidlertid over korte avstander. Målt etter transportarbeid er varegruppen stykkgods og andre varer den største. Denne gruppen utgjorde 40,5 prosent av transportarbeidet i fjor, en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra året før. Tomkjøringen fortsetter å gå ned Den samlede kjørelengden, inkludert kjøring uten last, utgjorde 2,6 milliarder kilometer i Dette er 2,8 prosent mindre enn året før. Antall kjørte kilometer Ukens statistikk nr. 13/2000 5

6 Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 4. kvartal 1999 Dagens statistikk uten last gikk samtidig ned med 6,5 prosent, fra 964 til 902 millioner kilometer i perioden 1998 til Tomkjøringsprosenten totalt gikk med dette ned med 1,3 prosentpoeng til 34,2 prosent. Godsbiler med nyttelast 3,5 tonn og over kjører betydelig færre kilometer uten last enn godsbiler med nyttelast mellom ett og 3,5 tonn. Mens tomkjøringsprosenten for bilene i den første gruppen var 27,1 prosent i 1999, var den tilsvarende andelen for bilene i den andre gruppen 41,9 prosent. Biler i leietransport kjører en lavere andel av kilometerne uten last enn biler i egentransport. I 1999 var tomkjøringsandelen for leiebilene 25,3 prosent, mens andelen i samme periode var 42,6 prosent for biler i egentransport. sent. For biler i leietransport gikk tomkjøringsprosenten ned med 0,4 prosentpoeng til 25,1 prosent. Andel kjørte kilometer uten last for godsbiler med nyttelast 1,0 tonn og over Prosent Prosent Hovedtall for 4. kvartal 1999 Det ble totalt fraktet 58,6 millioner tonn gods i 4. kvartal Dette er en reduksjon på 7,9 prosent i forhold til 4. kvartal året før. I samme periode gikk antall kjørte kilometer, inkludert kjøring uten last, ned med 1,8 prosent. Omfanget av de lange turene økte fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999, slik at transportarbeidet likevel gikk opp med 3,6 prosent til 3 264,3 millioner tonnkilometer. Tomkjøringsprosenten gikk ned i den aktuelle perioden med 1,8 prosentpoeng til 31,4 pro Godstransport med nyttelast 1,0 tonn og over Godstransport med nyttelast 3,5 tonn og over 6 Ukens statistikk nr. 13/2000

7 Dagens statistikk Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 4. kvartal 1999 Tabell 1 Transportytelser 1 for godsbiler med nyttelast 1,0 tonn og over. Kvartal 1 Innenlandsk godstransport. Kjøretøykilometer Antall turer Trans- Transportarbeid I alt port- mengde I alt Med last I alt Med last Kapsitetsutnytting Med last Korrigert for volumgods Korrigert for volumgods Tomkjøringsprosent Gjennomsnittlig transportlengde per tonn Mill. Mill. tonn Mill. tonnkm Prosent Km Leie- og egentransport , ,5 88,5 42,9 190, ,6 40,1.. 58,1.. 41,5 42, , ,0 96,9 47,8 202, ,1 40,7.. 58,7.. 39,4 41, , ,1 100,0 46,8 204, ,0 40,7.. 57,6.. 38,7 46, , ,4 93,9 46,3 224, ,2 42,1.. 59,7.. 36,6 46, , ,4 105,7 55,1 240, ,1 42,2.. 59,6.. 35,9 48,2 1. kvartal ,1 406,0 24,2 12,1 51, ,2 41,5.. 58,2.. 38,0 50,9 2. kvartal ,3 457,5 27,8 13,7 60, ,0 43,0.. 60,0.. 35,3 50,1 3. kvartal ,9 464,4 27,3 15,0 65, ,4 40,9.. 60,3.. 37,3 45,2 4. kvartal ,0 481,4 26,4 14,2 62, ,6 43,3.. 59,6.. 33,1 47, , ,1 101,5 51,9 242, ,0 42,7.. 59,2.. 35,5 51,0 1. kvartal ,1 390,4 22,0 10,5 49, ,0 42,4.. 58,7.. 37,0 55,8 2. kvartal ,6 438,1 27,2 14,1 63, ,3 43,3.. 58,7.. 36,6 50,1 3. kvartal ,4 460,9 25,5 13,4 65, ,3 42,7.. 60,7.. 35,3 49,6 4. kvartal ,9 462,7 26,8 13,8 63, ,3 42,2.. 58,5.. 33,2 49, , ,5 85,1 45,0240, ,6 43,0 47,0 59,064,4 34,2 51,9 1. kvartal ,4 396,8 20,1 10,6 54, ,7 41,1 44,8 56,7 61,8 34,3 49,5 2. kvartal ,0 429,3 20,8 10,5 60, ,2 43,5 48,8 58,9 66,0 34,2 54,4 3. kvartal ,2 444,7 22,5 12,1 67, ,4 43,0 47,0 59,9 65,5 36,7 48,2 4. kvartal ,6 466,8 21,6 11,9 58, ,3 44,1 47,1 60,0 64,1 31,4 55,7 Leietransport ,8 569,4 23,5 13,2 117, ,1 43,4.. 60,9.. 30,9 50, ,0 599,4 22,9 12,9 123, ,6 44,5.. 61,7.. 28,4 51, ,2 664,2 23,2 13,2 128, ,9 44,1.. 61,0.. 28,1 55, ,6 734,3 25,8 14,2 139, ,6 44,8.. 62,3.. 28,9 56, ,3 785,1 27,5 15,4 145, ,5 45,1.. 62,1.. 29,9 60,2 1. kvartal ,8 179,8 6,4 3,5 33, ,0 44,3.. 60,8.. 28,9 59,9 2. kvartal ,0 205,1 7,2 4,4 36, ,7 46,4.. 62,6.. 27,5 65,0 3. kvartal ,8 196,6 6,9 3,4 38, ,1 43,1.. 62,2.. 34,9 56,8 4. kvartal ,7 203,6 7,0 4,1 37, ,8 46,7.. 62,8.. 28,0 59, ,9 867,7 29,2 16,8 146, ,3 45,2.. 61,3.. 27,7 66,1 1. kvartal ,3 191,9 6,9 3,5 30, ,5 45,3.. 61,6.. 30,6 72,7 2. kvartal ,3 217,0 7,3 4,3 37, ,3 46,0.. 60,4.. 26,0 66,6 3. kvartal ,8 231,1 8,8 5,2 44, ,1 44,5.. 62,5.. 28,9 58,1 4. kvartal ,5 227,8 6,2 3,8 34, ,5 45,2.. 60,8.. 25,5 70, ,7 959,6 31,0 18,1 171, ,0 45,6 49,7 60,8 66,4 25,3 60,7 1. kvartal ,4 183,8 6,0 3,4 37, ,8 43,5 47,4 58,7 63,9 26,9 58,3 2. kvartal ,4 254,1 8,7 5,0 45, ,7 45,7 51,5 60,0 67,6 24,2 61,5 3. kvartal ,2 238,9 8,1 4,8 47, ,5 46,1 50,8 62,3 68,7 25,4 56,2 4. kvartal ,7 282,9 8,2 4,8 41, ,9 46,6 48,8 62,0 64,9 25,1 67,0 Ukens statistikk nr. 13/2000 7

8 Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 4. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Transportytelser 1 for godsbiler med nyttelast 3,5 tonn og over. Kvartal 1 Innenlandsk godstransport. Kjøretøykilometer Antall turer Trans- Transportarbeid I alt port- mengde I alt Med last I alt Med last Kapsitetsutnytting Korrigert for Med last volumgods Korrigert for volumgods Gjennomsnittlig Tomkjøringsprosenportleng- transde per tonn Mill tonn tonnkm Prosent Km Leie- og egentransport ,4 729,1 35,5 19,7 176, ,7 42,6.. 60,0.. 31,4 43, ,6 747,0 35,9 20,2 186, ,1 43,0.. 60,7.. 30,4 42, ,9 819,2 35,8 20,3 188, ,8 42,7.. 59,2.. 29,4 47, ,3 859,7 36,0 20,4 206, ,6 43,6.. 60,8.. 29,0 47, ,2 987,4 39,6 22,7 217, ,3 43,9.. 61,0.. 28,7 50,1 1. kvartal ,5 228,8 8,7 5,1 46, ,8 43,3.. 59,4.. 27,7 53,0 2. kvartal ,9 252,3 9,8 5,7 54, ,0 45,1.. 61,5.. 27,3 52,1 3. kvartal ,7 252,1 10,8 6,1 60, ,8 42,5.. 61,8.. 31,1 46,9 4. kvartal ,0 254,2 10,3 5,9 56, ,7 44,9.. 61,0.. 28,6 49, ,9 984,3 37,7 21,6 221, ,8 44,3.. 60,4.. 27,5 53,1 1. kvartal ,4 227,6 8,5 5,0 46, ,2 44,3.. 60,0.. 26,4 57,5 2. kvartal ,9 250,2 9,7 5,5 56, ,2 45,0.. 59,8.. 26,6 53,1 3. kvartal ,9 246,9 9,7 5,4 59, ,1 44,1.. 62,0.. 29,6 51,4 4. kvartal ,7 259,5 9,8 5,7 58, ,4 43,7.. 59,9.. 27,2 51, , ,9 37,0 21,1 225, ,2 44,4 48,6 60,0 65,8 27,1 52,8 1. kvartal ,5 229,5 8,4 4,9 50, ,7 42,5 46,3 58,0 63,1 27,5 50,7 2. kvartal ,0 255,4 9,1 5,2 56, ,9 44,9 50,6 59,8 67,4 26,2 55,4 3. kvartal ,5 255,4 10,3 5,8 63, ,2 44,5 48,8 61,0 66,9 27,6 48,6 4. kvartal ,4 263,7 9,2 5,2 54, ,4 45,3 48,6 61,2 65,5 27,2 56,8 Leietransport ,9 456,3 19,9 10,7 115, ,3 43,6.. 61,2.. 31,5 49, ,4 492,9 19,2 10,5 121, ,6 44,7.. 62,1.. 29,4 51, ,0 545,7 20,1 11,1 126, ,6 44,1.. 61,2.. 29,5 55, ,5 573,7 20,5 11,2 136, ,0 44,9.. 62,3.. 29,2 56, ,9 662,8 21,8 12,2 142, ,3 45,5.. 62,4.. 28,1 60,6 1. kvartal ,3 154,8 5,1 2,8 32, ,8 44,5.. 60,9.. 27,8 59,9 2. kvartal ,1 175,0 5,2 2,9 34, ,4 46,9.. 63,1.. 26,2 66,5 3. kvartal ,3 168,1 5,8 3,1 38, ,8 43,6.. 62,5.. 30,3 56,7 4. kvartal ,2 164,9 5,8 3,3 36, ,3 46,8.. 62,9.. 28,1 59, ,9 700,7 21,4 12,0 143, ,6 45,5.. 61,7.. 27,0 66,6 1. kvartal ,2 163,7 5,1 2,9 30, ,3 45,7.. 61,7.. 26,7 72,8 2. kvartal ,1 179,1 5,7 3,2 36, ,8 46,3.. 60,8.. 25,7 67,4 3. kvartal ,9 180,2 5,8 3,2 43, ,3 44,8.. 63,0.. 29,6 58,8 4. kvartal ,7 177,7 4,8 2,8 33, ,2 45,3.. 61,0.. 25,8 70, ,0 773,2 24,5 13,9 168, ,7 45,7 49,9 61,0 66,7 26,2 60,8 1. kvartal ,0 173,1 5,4 3,1 36, ,8 43,6 47,5 58,8 64,0 26,4 58,3 2. kvartal ,9 203,9 6,5 3,7 44, ,4 45,8 51,7 60,2 67,9 25,0 62,0 3. kvartal ,1 189,4 6,6 3,7 46, ,6 46,2 51,0 62,5 69,0 27,2 56,2 4. kvartal ,0 206,8 6,0 3,4 40, ,8 46,7 49,1 62,2 65,3 26,1 67,0 8 Ukens statistikk nr. 13/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lønnsstatistikk. Ansatte i kraftforsyning, per 1. oktober 1999 Månedsfortjenesten økte med 900 kroner Heltidsansatte i kraftforsyning hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner per 1. oktober Dette var 900 kroner mer enn på samme tidspunkt året før, eller en økning på 4,1 prosent. Utbetalt avtalt lønn utgjorde i gjennomsnitt kroner, mens tilleggene utgjorde vel 800 kroner eller 3,7 prosent av månedsfortjenesten i alt. De samlede tilleggene var noe redusert i forhold til samme tidspunkt året før, mens utbetalt avtalt lønn har økt med i underkant av kroner eller 4,6 prosent. Håndverkere Den dominerende yrkesgruppen i kraftforsyning var håndverkere, og denne yrkesgruppen utgjorde nær halvparten av alle ansatte i næringen. Heltidsansatte håndverkere hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på drøyt kroner, noe som tilsvarte en økning på om lag 800 kroner eller 3,9 prosent fra året før. Yrker med krav til høyere utdanning En av tre heltidsansatte i næringen var ansatt i yrker med krav til høyere utdanning. For ansatte i yrker med krav til mellom ett og tre års høyere utdanning var økningen i månedsfortjenesten på 700 kroner eller 3,1 prosent, fra kroner per oktober 1998 til kroner per oktober Også for ansatte i yrker med krav til minst fire års høyere utdanning var økningen i månedsfortjenesten om lag 700 kroner. Med en månedsfortjeneste på kroner per oktober 1999 tilsvarte dette en økning på 2,8 prosent fra året før. Kontor-, salgs- og serviceyrker Kraftforsyning er en næring som er dominert av menn. Kun om lag en av ti av alle heltidsansatte er kvinner. De fleste heltidsansatte kvinner var ansatt i kontor-, salgsog serviceyrker hvor de utgjorde rundt syv av ti ansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt for heltidsansatte i kontor-, salgs- og serviceyrker var kroner, en økning på 600 kroner eller 3,1 prosent fra året før. Heltidsansatte kvinner i denne yrkesgruppen hadde en tilsvarende fortjeneste på kroner, en økning på 600 kroner eller 3,5 prosent fra året før. Administrative ledere De administrative lederne hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt på kroner per oktober 1999, en økning på kroner eller 7,1 prosent fra året før. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte i kraftforsyning 1 per 1. oktober 1998 og Kroner og endring i prosent Næring Månedsfortjeneste i alt Utbetalt avtalt lønn per måned Endring i prosent Endring i prosent Kraftforsyning i alt , ,6 1 NOS Standard for næringsgruppering. Ukens statistikk nr. 13/2000 9

10 Lønnsstatistikk. Ansatte i kraftforsyning, per 1. oktober 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Heltidsansatte i kraftforsyning 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrke 2 og kjønn per 1. oktober Kroner Yrkesgruppe Ansatte med i undersøkelsen Månedsfortjeneste I alt Utbetalt avtalt lønn Samlede tillegg Overtidsgodtgjørelse Menn og kvinner Administrative ledere Yrker med krav til minst fire års høyere utdanning Yrker med krav til ett-tre års høyere utdanning Kontor-, salgs- og serviceyrker Håndverkere Maskinoperatører og sjåfører Andre yrker Menn Administrative ledere Yrker med krav til minst fire års høyere utdanning Yrker med krav til ett-tre års høyere utdanning Kontor-, salgs- og serviceyrker Håndverkere Maskinoperatører og sjåfører Andre yrker Kvinner Administrative ledere Yrker med krav til minst fire års høyere utdanning Yrker med krav til ett-tre års høyere utdanning Kontor-, salgs- og serviceyrker Håndverkere Andre yrker NOS Standard for næringsgruppering. 2 NOS Standard for yrkesgruppering. 3 Inkluderer maskinoperatører og sjåfører. Tabell 2 Deltidsansatte i kraftforsyning 1. Antall ansatte med i undersøkelsen og gjennomsnittlig arbeidstid per uke per 1. oktober 1999 Næringshovedgruppe Antall ansatte Gjennomsnittlig arbeidstid Administrative yrker og yrker med krav til høyere utdanning Gjennomsnittlig Antall ansatte arbeidstid Øvrige yrkesgrupper Antall ansatte Gjennomsnittlig arbeidstid Kraftforsyning i alt Menn Kvinner NOS Standard for næringsgruppering. 10 Ukens statistikk nr. 13/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenriksregnskap, januar ,6 milliarder i overskudd Foreløpige tall viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 13,6 milliarder kroner i januar Dette er det høyeste overskuddet på driftsbalansen for en enkelt måned noensinne. I januar i fjor var det et overskudd på 0,5 milliard kroner. I desember 1999 var det et overskudd på 9,8 milliarder. Driftsregnskap. Januar 1999 og Millioner kroner Millioner kroner Vare- og tjenestebalanse Rente- og stønadsbalanse 1999 Driftsbalanse overfor utlandet 2000 Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i januar på 15,4 milliarder kroner. Dette er 13 milliarder høyere enn i januar i fjor. Bedringen av vare- og tjenestebalansen kommer først og fremst som en følge av økt eksportverdi av råolje. Varebalansen endte på 15,9 milliarder kroner, mens tjenestebalansen viser et underskudd på 0,5 milliard. Eksport i alt økte med 15,1 milliarder kroner, mens import i alt steg med 2,1 milliarder. For vareimporten var det blant annet skip, kjøretøyer, elektriske artikler, mineralolje og mineraloljeprodukter som hadde en sterk økning. Tjenesteimporten økte med 0,9 milliard kroner fra januar i fjor til januar i år. Det er driftsutgifter tilknyttet skipsfart og reisetrafikk som viser størst økning. For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 1,8 milliarder kroner i januar 2000, mot et underskudd på 1,9 milliarder i januar i fjor. Gjennomsnittlig underskudd i 1999 var 2,1 milliarder kroner. Kapitalregnskapet Norske finansinvesteringer i utlandet var i januar 2000 på 31,3 milliarder kroner. Direkte investeringer utgjorde 3,4 milliarder, porteføljeinvesteringer 19,5 milliarder og andre finansinvesteringer 7,9 milliarder kroner. Økning i internasjonale reserver beløp seg til 0,5 milliard. Utenlandske investeringer i Norge er for januar 2000 foreløpig beregnet til 24,3 milliarder kroner. Direkte investeringer utgjorde 1,8 milliarder, mens porteføljeinvesteringer beløp seg til 23,5 milliarder. Andre finansinvesteringer var negative med 0,9 milliard kroner. Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet økte med 6,3 milliarder kroner i januar 2000, og er ved utgangen av måneden anslått til 131,9 milliarder. Utenriksregnskap. Januar og Milliarder kroner Januar Vare- og tjenestebalansen ,4 15,4 Rente- og stønadsbalansen ,9-1,8 Driftsbalansen overfor utlandet ,5 13,6 Kapitaloverføringer, netto ,0 0,0 Netto finansinvestering ,5 13,6 Omvurderinger, netto ,2-7,3 Økning i Norges nettofordringer ,3 6,3 Ukens statistikk nr. 13/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hotellstatistikk, februar 2000 Nedgang for hotellene Norske hoteller hadde 1,294 millioner overnattinger i februar 2000, mot 1,319 millioner i februar i fjor. Dette var en nedgang i trafikken på 2 prosent. Både innenlands- og utenlandsmarkedet viste svikt sammenlignet med februar 1999, på henholdsvis 1 og 4 prosent. Med unntak av Sverige, viste alle de store utenlandsmarkedene nedgang i trafikken. Svikten kom i første rekke fra Storbritannia og Danmark, men også fra Nederland og Tyskland. For eksempel ble antall britiske overnattinger redusert med om lag 20 prosent. Fra Sverige derimot, var det økning i trafikken på 3 prosent sammenlignet med februar Nedgang også hittil i år Med trafikknedgang også i januar, har trafikken så langt i 2000, blitt redusert med 2 prosent. Både innenlands- og utenlandstrafikken har blitt redusert. Tyskerne har hatt om lag uendret trafikk, men for de øvrige store utenlandsmarkeder, er trafikken redusert sammenlignet med perioden januar-februar Høyere kapasitet, lavere utnytting Sammenlignet med februar i fjor har det vært en kapasitetsøkning, både i antall bedrifter, senger og rom. I februar 2000 var det 947 åpne hoteller med senger og rom. I februar i fjor var tilsvarende tall 939 hoteller med senger og rom. En økning i den tilgjengelige senge- og romkapasiteten, kombinert med en trafikknedgang, førte til at hotellenes kapasitetsutnytting ble redusert. Utnyttingen av sengekapasiteten ble redusert med 2,9 prosentpoeng, fra 40,9 prosent i februar 1999 til 38,0 prosent i februar i år. Hotellenes utnytting av romkapasiteten ble tilsvarende redusert, fra 53,4 prosent i februar 1999 til 50,3 prosent i februar i år. Økt rompris og losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i februar i år på 711 kroner. Tilsvarende tall i februar i fjor var 705 kroner. Selv om det var nedgang i trafikken, førte likevel denne prisøkningen til at losjiomsetningen økte, fra 568 millioner kroner i februar 1999 til 570 millioner kroner i februar Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. Februar og 2000 Bedrifter Senger Rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 13/2000

13 Dagens statistikk Hotellstatistikk, februar 2000 Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar-februar og februar og 2000 Januar-februar Februar Endring i prosent Endring i prosent I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Island Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Spania Sveits Italia Østerrike Belgia Portugal Hellas Irland Luxembourg Tyrkia Polen Tsjekkia Slovakia Ungarn Europa ellers USA Canada Mexico Latin-Amerika ellers Australia New Zealand Japan Asia ellers Afrika Andre land Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Februar og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt ,9 53, ,0 50,3 Østfold ,5 42, ,2 41,6 Akershus ,8 59, ,9 52,5 Oslo ,2 68, ,2 65,6 Hedmark ,8 49, ,8 50,3 Oppland ,5 53, ,2 49,3 Buskerud ,5 57, ,5 57,2 Vestfold ,3 40, ,0 39,9 Telemark ,5 51, ,1 42,3 Aust-Agder ,1 34, ,1 34,8 Vest-Agder ,9 46, ,0 44,1 Rogaland ,2 70, ,2 56,9 Hordaland ,9 47, ,4 46,2 Sogn og Fjordane ,5 28, ,433,4 Møre og Romsdal ,3 42, ,9 39,3 Sør-Trøndelag ,7 56, ,2 55,5 Nord-Trøndelag ,1 63, ,4 48,3 Nordland ,9 46, ,1 40,3 Troms ,7 53, ,3 56,3 Finnmark ,0 41, ,1 36,3 Senger Rom Ukens statistikk nr. 13/

14 Hotellstatistikk, februar 2000 Dagens statistikk Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar-februar og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt ,6 48, ,0 46,2 Østfold ,1 39, ,3 38,3 Akershus ,3 57, ,2 49,8 Oslo ,7 64, ,1 61,6 Hedmark ,9 42, ,7 45,6 Oppland ,3 47, ,5 44,9 Buskerud ,1 50, ,0 50,9 Vestfold ,9 36, ,6 35,4 Telemark ,3 45, ,2 37,5 Aust-Agder ,1 31, ,0 32,4 Vest-Agder ,2 42, ,3 41,8 Rogaland ,5 63, ,4 52,4 Hordaland ,6 43, ,5 42,2 Sogn og Fjordane ,5 25, ,2 29,8 Møre og Romsdal ,7 40, ,2 36,6 Sør-Trøndelag ,6 49, ,1 49,9 Nord-Trøndelag ,0 52, ,3 42,1 Nordland ,7 39, ,2 37,0 Troms ,6 48, ,1 52,7 Finnmark ,4 33, ,0 31,0 Senger Rom Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar-februar og februar 2000 Januar-februar Februar Omsetning kr Oppnådd pris per rom Omsetning kr Oppnådd pris per rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 13/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lønnsstatistikk. Lønnsindeks. Foreløpige tall, 4. kvartal 1999 Lavere lønnsvekst Den kvartalsvise lønnsindeksen for heltidsansatte i industrien økte med 1,8 prosent fra 3. til 4. kvartal 1999, mot 2,4 prosent i tilsvarende periode året før. Dette betyr at lønnsveksten er avtagende også i 4. kvartal. Økningen fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999 var 4,0 prosent. Månedsfortjeneste for ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet økte med 2,8 prosent fra 3. kvartal 1999 til 4. kvartal 1999, mens tilsvarende for ansatte i samferdsel var 1,7 prosent. Til sammenlikning økte månedsfortjenesten for ansatte i olje- og gassutvinning og bergverksdrift med 0,4 prosent. Nye næringer Statistisk sentralbyrå presenterer for første gang indekser for varehandel og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift med tilbakegående serier til 1. kvartal Månedsfortjenesten i alt for heltidsansatte i varehandel økte med 0,7 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal I forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift var økningen 0,9 prosent. Endring over et år Ansatte i industri hadde en vekst i månedsfortjenesten fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999 på 4,0 prosent. Tilsvarende vekst for ansatte i samferdsel var 4,4 prosent mens ansatte i varehandel hadde en vekst på 3,3 prosent. Ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet hadde en økning på 4,4 prosent mens ansatte i olje- og gassutvinning og bergverksdrift hadde en vekst på 2,8 prosent fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal Ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift hadde en vekst på 5,2 prosent. For industri, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, olje- og gassutvinning og bergverksdrift og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift var det generelt en fallende lønnsvekst gjennom året i 1999 sammenliknet med For samferdsel var det også en fallende utvikling for de tre første kvartalene mens 4. kvartal viste en liten økning. Revidert lønnsindeks Statistisk sentralbyrå presenterer nå en revidert lønnsindeks for hele perioden basert på ny metode for beregning av månedsfortjeneste i alt. De uregelmessige tilleggene, bonuser og provisjoner som inngår i månedsfortjenesten, er nå beregnet som gjennomsnittlig utbetalt for det aktuelle kvartalet. I tidligere frigitte foreløpige lønnsindekser for månedsfortjeneste i alt ble disse størrelsene beregnet som et gjennomsnitt for perioden hittil i år. Den nevnte endringen i beregningsmetode medfører at indeksen for månedsfortjenesten kan svinge noe mer fra kvartal til kvartal enn den tidligere frigitte indeksen. Lønnsindeksen for utbetalt avtalt lønn har også blitt revidert, men her er det kun små justeringer og ingen metodemessige endringer. For øvrig er det verdt å merke seg at den reviderte indeksen nå er satt lik 100 i 1. kvartal 1998 mot tidligere 3. kvartal For nærmere informasjon les "Om statistikken". Tabell 1 Indeks for gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt 1 i industri, olje- og gassutvinning og bergverksdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel 2, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. 1. kvartal 1998=100 Industri Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Samferdsel 2 Varehandel Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift 1. kvartal ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 2. kvartal ,4 102,1 102,1 101,2 103,3 102,0 3. kvartal ,5 105,9 103,2 104,1 104,5 104,2 4. kvartal ,0 109,4 106,7 105,5 106,7 105,3 1. kvartal ,3 107,8 106,5 106,9 106,9 106,1 2. kvartal ,4 108,7 107,3 107,0 108,7 107,7 3. kvartal ,3 112,1 108,4 108,4 109,4 109,8 4. kvartal ,2 112,5 111,4 110,2 110,2 110,8 1 Månedsfortjeneste omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, provisjon og lignende. 2 Eksklusive virksomheter i offentlig sektor med innrapportering av lønn til Arbeids- og administrasjonsdepartementet for ansatte i staten og til Kommunenes Sentralforbund for ansatte i kommunene. 3 Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 13/

16 Lønnsstatistikk. Lønnsindeks. Foreløpige tall, 4. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 2 Endring i månedsfortjeneste i alt 1 fra tilsvarende kvartal året før, etter næringshovedområde. Prosent Industri Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Samferdsel 2 Varehandel Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift 1. kvartal ,3 7,8 6,5 6,9 6,9 6,1 2. kvartal ,9 6,4 5,1 5,6 5,3 5,5 3. kvartal ,6 5,9 5,0 4,1 4,7 5,4 4. kvartal ,0 2,8 4,4 4,4 3,3 5,2 1 Månedsfortjeneste omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, provisjon og lignende. 2 Eksklusive virksomheter i offentlig sektor med innrapportering av lønn til Arbeids- og administrasjonsdepartementet for ansatte i staten og til Kommunenes Sentralforbund for ansatte i kommunene. 3 Foreløpige tall. Tabell 3 Indeks for gjennomsnittlig utbetalt avtalt lønn 1 i industri, olje- og gassutvinning og bergverksdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel 2, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. 1. kvartal 1998=100 Industri Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Samferdsel 2 Varehandel Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift 1. kvartal ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 2. kvartal ,4 101,1 103,3 102,1 103,1 102,8 3. kvartal ,0 105,8 106,2 104,7 105,8 105,1 4. kvartal ,9 106,6 106,9 105,8 106,6 105,9 1. kvartal ,9 107,1 107,3 106,9 106,9 106,9 2. kvartal ,9 107,8 108,4 107,5 108,5 107,8 3. kvartal ,0 108,5 111,3 109,5 109,0 108,5 4. kvartal ,9 109,7 112,0 109,8 109,5 109,9 1 Utbetalt avtalt lønn ved utgangen av kvartalet. 2 Eksklusive virksomheter i offentlig sektor med innrapportering av lønn til Arbeids- og administrasjonsdepartementet for ansatte i staten og til Kommunenes Sentralforbund for ansatte i kommunene. 3 Foreløpige tall. Tabell 4 Endring i utbetalt avtalt lønn 1 fra tilsvarende kvartal året før, etter næringshovedområde. Prosent Industri Olje- og gassutvinning og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Samferdsel 2 Varehandel Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift 1. kvartal ,9 7,1 7,3 6,9 6,9 6,9 2. kvartal ,4 6,7 4,9 5,4 5,2 4,8 3. kvartal ,8 2,5 4,8 4,6 3,0 3,2 4. kvartal ,7 2,9 4,8 3,7 2,7 3,8 1 Utbetalt avtalt lønn ved utgangen av kvartalet. 2 Eksklusive virksomheter i offentlig sektor med innrapportering av lønn til Arbeids- og administrasjonsdepartementet for ansatte i staten og til Kommunenes Sentralforbund for ansatte i kommunene. 3 Foreløpige tall. 16 Ukens statistikk nr. 13/2000

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Inntekts- og kostnadsundersøkelse for allmennleger, 1998 Leger med praksis alene har lengre arbeidstid Privatpraktiserende allmennleger som drev praksis alene arbeidet i gjennomsnitt 45 timer per uke i Denne gruppen leger utgjorde kun en av fire privatpraktiserende allmennleger. Alle privatpraktiserende allmennleger arbeidet i gjennomsnitt 42 timer per uke. Privatpraktiserende allmennleger som arbeider i kontorfellesskap og deler på felleskostnadene, hadde lavest arbeidstid per uke med 39 timer. Legene som arbeidet i kontorfellesskap uten å dele felleskostnadene arbeidet 42 timer per uke, mens leger i ansvarlige selskap arbeidet 43 timer per uke. Driftsresultat Gjennomsnittlig driftsresultat for alle privatpraktiserende allmennleger var på kroner. Høyest driftsresultat hadde leger som drev praksis sammen med andre i ansvarlige selskap med kroner, og lavest blant allmennleger som driver praksis i et kontorfellesskap og deler på felleskostnadene med kroner. Allmennleger som driver sin praksis i et kontorfellesskap uten deling av felleskostnader hadde et driftsresultat på kroner, mens allmennleger med praksis alene hadde et gjennomsnittlig driftsresultat på kroner i Driftsinntekter for privatpraktiserende allmennleger, etter legetype og avtaleforhold Kroner Kroner Driftsinntekter Gjennomsnittlig driftsinntekter for alle privatpraktiserende leger var kroner. Høyest driftsinntekter hadde leger som drev praksis sammen med andre i ansvarlige selskap med kroner, og lavest for leger i kontorfellesskap med delte fellesutgifter med til sammen kroner. Allmennleger som driver praksis alene hadde gjennomsnittlige driftsinntekter på kroner, mens leger i kontorfellesskap uten deling av fellesutgifter hadde kroner i gjennomsnittlige driftsinntekter. For allmennleger med avtale om driftstilskudd utgjorde driftstilskuddet nær 27 prosent av de totale driftsinntektene. Refusjon fra folketrygden var viktigste inntektskilde for denne gruppen leger, og utgjorde 41 prosent av driftsinntektene. For allmennleger som arbeidet uten driftstilskudd, utgjorde egenbetalingen fra pasientene den største inntektsposten. Egenbetalingen stod for om lag 44 prosent av driftsinntektene, mens refusjonene utgjorde nær 35 prosent. For fastleger stod driftstilskudd for 44 prosent av driftsinntektene, mens refusjon fra folketrygden utgjorde 27 prosent Egenbetaling fra pasient Allmennleger u/driftstilskudd Refusjon fra trygder Andre driftsinntekter Driftstilskudd Allmennleger m/driftstilskudd Fastleger Driftskostnader Gjennomsnittlige driftskostnader for alle privatpraktiserende allmennleger utgjorde kroner, eller 45 prosent av driftsinntektene i Høyest driftskostnader hadde leger som arbeidet sammen med andre i ansvarlige selskap, med kroner eller 47 prosent av driftsinntektene. Leger som drev praksis alene hadde kroner i driftskostnader eller 45 prosent av driftsinntektene. Til sammenligning hadde leger som arbeidet i et kontorfellesskap og delte på felleskostnader, driftskostnader på kroner eller 45 prosent av inntektene. Leger i kontorfellesskap uten fordeling av felleskostnader hadde kroner i driftskostnader eller 44 prosent av driftsinntektene. Ukens statistikk nr. 13/

18 Inntekts- og kostnadsundersøkelse for allmennleger, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Inntekter og kostnader for privatpraktiserende allmennleger, etter organisasjonsform. Gjennomsnitt Kroner Alle med i undersøkelsen Praksis alene Kontorfellesskap m/felleskostnader Kontorfellesskap u/felleskostnader Ansvarlig selskap (ANS) Driftsinntekter Salgsinntekter, avgiftsfrie Offentlige tilskudd/refusjoner Andre driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønnskostnader Andre personalkostnader Leiekostnader, lys, varme Leie driftsmidler Verktøy, inventar med videre Vedlikehold/reparasjon Fremmede tjenester Kontorrek., telefon, porto Bilkostnader Reisekostnader Representasjonskostnader Kontingenter og gaver Forsikringer og garantikostnader Andel fellesutgifter Av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat Skattepliktig næringsinntekt Gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke Antall observasjoner Korrigert for ektefelles andel av næringsinntekten. 18 Ukens statistikk nr. 13/2000

19 Dagens statistikk Inntekts- og kostnadsundersøkelse for allmennleger, 1998 Tabell 2 Inntekter og kostnader for privatpraktiserende allmennleger, etter avtaleforhold. Gjennomsnitt Kroner Alle med i undersøkelsen Allmennleger Fastleger 2 Antall observasjoner Inklusive allmennleger hvor kommunen beholder driftstilskuddet. 2 Inklusive fastleger hvor kommunen beholder driftstilskuddet. 3 Korrigert for ektefelles andel av næringsinntekten. Alle Uten driftstilskuddsavtale Med driftstilskuddsavtale 1 Driftsinntekter Salgsinntekter, avgiftsfrie Offentlige tilskudd/refusjoner Andre driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønnskostnader Andre personalkostnader Leiekostnader, lys, varme Leie driftsmidler Verktøy, inventar med videre Vedlikehold/reparasjon Fremmede tjenester Kontorrekvisita, telefon, porto Bilkostnader Reisekostnader Representasjonskostnader Kontingenter og gaver Forsikringer og garantikostnader Andel fellesutgifter Av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat Skattepliktig næringsinntekt Gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke Ukens statistikk nr. 13/

20 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Arveavgiftsundersøkelsen, ,8 milliarder i arv ved privat skifte Samlet bruttoverdi knyttet til arv ved privat skifte utgjorde 12,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde mer enn halvparten fast eiendom. Det samme var tilfelle ved private gaveoverføringer, hvor samlet bruttoverdi utgjorde 8,2 milliarder kroner. Formuesverdi, etter type arvegjenstand. Skattefogdene. Arveavgiftsundersøkelsen. Vedtaksdato Prosent Verdipapirer 4 pst. Annen 7 pst. Gjeld og andre kostnader Samlet gjeld og andre fradragsberettigede kostnader knyttet til arv ved privat skifte utgjorde til sammen 1,3 milliarder kroner for Til sammenligning var gjeld og andre kostnader knyttet til de private gaveoverføringene på 2,5 milliarder kroner. Nettoformue Nettoformuen er det beløp mottaker av arv eller gaver mottar etter fradrag for gjeld og fradragsberettigede kostnader, men før eventuell arveavgift er trukket fra. Ved privat skifte utgjorde nettoformuen ved arvesaker til sammen 11,4 milliarder kroner, og ved overføring av gaver 5,7 milliarder kroner. Bankinnskudd og kontanter 35 pst. Faste eiendommer 54 pst. Bankinnskudd utgjorde 4,2 milliarder kroner ved arv i privat skifte og 1 milliard ved gaveoverføringer. En betydelig verdi ved private gaveoverføringer var kontanter med hele 1,5 milliarder kroner. Offentlig skifte Bruttoformuen ved de 82 arveoppgjørene innhentet fra skifterettene og som har gjennomgått offentlig skifte i 1998, hadde en samlet verdi på 78,1 millioner kroner. Her utgjorde bankinnskuddene høyest verdi med 33,4 millioner kroner. Til sammenligning utgjorde verdien av fast eiendom 31,7 millioner og ulike verdipapirer 4,9 millioner kroner. 20 Ukens statistikk nr. 13/2000

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Ukens statistikk 28. august - 1. september 2000

Ukens statistikk 28. august - 1. september 2000 Ukens statistikk 28. august - 1. september 2000 35 Ny statistikk Prisindeks for bruktbolig. Foreløpige tall, 2. kvartal 2000.................................. 3 Hytteformidlere, januar-juli 2000...................

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2016

EKSPORTEN I AUGUST 2016 EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I MARS 2016 EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer

2/2000. Aktuell lastebilstatisti kk. 7. februar 2000

2/2000. Aktuell lastebilstatisti kk. 7. februar 2000 7. februar Aktuell lastebilstatisti kk C Statistisk sentralbyrå ber Dm å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 2/ Aktuell lastebilstatistikk I Aktuell lastebilstatistikk publiseres

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

Ukens statistikk 27. desember 1999-7. januar 2000

Ukens statistikk 27. desember 1999-7. januar 2000 Ukens statistikk 27. desember 1999-7. januar 2000 52 1 Ny statistikk Utenriksregnskap, oktober 1999................... 3 Prisindeks, nye eneboliger, 3. kvartal 1999........... 4 Hotellstatistikk, november

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2017

Arbeidsmarkedet nå mai 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå mai 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked Økonomiske analyser 6/21 Astri Kløvstad Vogntog og andre store godsbiler utgjør en stadig større del av trafikkbildet vårt. Og de norske lastebilene har ikke vært alene om økningen. Flere og flere av godsbilene

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - juni 2014

Arbeidsmarkedet nå - juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juni 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være

Detaljer

Saksframlegg Vår dato

Saksframlegg Vår dato Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf. +47 23063107 Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre

Detaljer

LTLs markedsbarometer 2. kvartal Foto: Jo Michael

LTLs markedsbarometer 2. kvartal Foto: Jo Michael LTLs markedsbarometer 2. kvartal 211 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 2. kvartal 211: LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene fremover

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - oktober 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene,

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 1 Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, 1995-99 Terje

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Om tabellene. Juni 2016

Om tabellene. Juni 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Om tabellene. Desember 2015

Om tabellene. Desember 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Ukens statistikk 26. - 30. juli 1999

Ukens statistikk 26. - 30. juli 1999 Ukens statistikk 26. - 30. juli 1999 30 Ny statistikk Veitrafikkulykker med personskade, juni 1999. Foreløpige tall.................................. 3 Utenriksregnskap, mai 1999.......................

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt

Detaljer

Mer narkokriminalitet Grove narkotikaforbrytelser økte med 36 prosent og mindre grove tilfeller med 48 prosent i 3.

Mer narkokriminalitet Grove narkotikaforbrytelser økte med 36 prosent og mindre grove tilfeller med 48 prosent i 3. SSBs budsjett øker I Regjeringens forslag til statsbudsjett før 1996 får Statistisk sentralbyrå 334 millioner, en liten økning fra i fjor, side 3 Bedre for hotellene Antall hotelløvernattinger gikk opp

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - april 2015

Arbeidsmarkedet nå - april 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - il 215 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - desember 2010 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Seksjon for utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 213 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer