Ukens statistikk desember 1999

Transkript

1 Ukens statistikk desember Ny statistikk Forbruksundersøkelsen, Bygge og anleggsavfall, Finansinstitusjoner, 3. kvartal Havnestatistikk, 3. kvartal Kostnadsindeks for lastebiltransport, november Utenrikshandelen med varer, november Arbeidsløyse blant innvandrarar, 3. kvartal Lønnsstatistikk. Ansatte i finanstjenester, per 1. september Sjøfiske etter laks og sjøaure, Fengslinger, Årsstatistikk for norskregistrerte skip i innenriksfart, Villreinjakt, Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, november Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Tidoblet forbruk på 1900-tallet Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Forbruksundersøkelsen, 1998 Forbruksveksten flatet ut Forbruket i husholdningene flatet ut fra 1997 til I fjor var forbruket gjennomsnittlig kroner per husholdning, mens det var kroner i 1997 regnet i 1998-kroner. Fra 1988 har det vært en stigning på 9,7 prosent. Utgifter til reiser og transport er den absolutt største utgiftsposten med kroner i gjennomsnitt per husholdning i Dette utgjør 25,6 prosent av de totale utgiftene, altså mer enn en fjerdedel. Boutgifter som på midten av 1980-tallet Den nest største utgiftsgruppen for private husholdninger er boutgiftene. Nedgangen i utlånsrenten, og dermed renteutgiftene, de siste årene har medført at utgiftene til bolig, lys og brensel har gått ned. Boutgiftene utgjør kroner i Dette er 20,5 prosent av de totale utgiftene. Ikke siden midten av 1980-tallet har andelen til boutgifter vært nede på dette nivået. Mindre andel til mat Det har lenge vært en hovedtendens at vi har brukt en mindre andel av pengene til matvarer, mens bolig- og transportutgiftene har blitt stadig mer dominerende for husholdningene. Matvareandelen synker fortsatt og er nede på 12,3 prosent, med en gjennomsnittsutgift på kroner i Dette betyr at mens husholdningen bruker mer enn en fjerdedel av utgiftene sine til transport, går under halvparten av dette, en åttendedel, til mat. Dette skyldes ikke at den enkelte spiser mindre, men at økt forbruk tas ut på andre områder enn mat. Det spises også mer utenfor hjemmet, på restaurant og lignende. I tillegg blir størrelsen på husholdningen stadig mindre. Kjøper mer klær og skotøy Andelen av utgiftene husholdningene bruker på klær og skotøy er nå stabil med i overkant av 6 prosent etter å ha gått ned fra 7,1 prosent i I samme periode har beløpet økt fra kroner til kroner regnet i 1998-kroner. Når så prisene på klær og skotøy samtidig har gått ned de siste årene betyr det at vi kjøper mer klær og skotøy enn økningen i beløpet viser, selv om klær og skotøy nå utgjør en mindre andel av budsjettet. Utgiftene til møbler og husholdningsartikler har steget fra 1989 til en topp i 1997, men har nå gått litt tilbake. Utgiftene har økt med nær en tredjedel på ni år. I 1998 brukte husholdningene i gjennomsnitt kroner, mens tilsvarende utgift i 1989 var på kroner i 1998-kroner. Utgiftene til helsepleie har forandret seg lite i tiårsperioden. De utgjør mellom 2 og 3 prosent av det totale forbruket og ligger i 1998 på kroner i gjennomsnitt. Fritidssysler og utdanning har hatt en jevn utvikling de siste ti årene og har økt sin andel av totalutgiftene med 2 prosent i perioden og er nå oppe i kroner i gjennomsnitt. Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe priser (deflatert med delindekser) I alt Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Reiser og transport Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester Tallet pål husholdninger Personer per husholdning.... 2,43 2,43 2,41 2,38 2,37 2,26 2,35 2,28 2,25 2,26 2,17 1 Husholdningenes utgifter er omregnet med delindeksene fra konsumprisindeksen. Det vil si at utgiftene til matvarer er regnet om til 1998-kroner med delindeksen for matvarer, utgiftene til drikkevarer og tobakk med delindeksen for drikkevarer og tobakk og så videre. Ukens statistikk nr. 50/1999 3

4 Forbruksundersøkelsen, 1998 Dagens statistikk Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe Prosent (prosentandelene er basert på løpende priser) I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Matvarer ,2 15,0 15,3 14,9 14,0 14,0 14,2 13,6 13,0 12,6 12,3 Drikkevarer og tobakk ,4 3,7 3,6 3,6 3,7 4,0 3,6 3,7 3,6 3,5 3,6 Klær og skotøy ,1 6,7 6,4 6,5 6,6 6,4 6,4 6,1 6,4 6,1 6,4 Bolig, lys og brensel ,6 26,4 26,4 25,9 26,325,2 24,6 22,1 22,0 21,5 20,5 Møbler og husholdningsartikler ,1 7,8 8,38,38,1 8,2 8,8 8,9 8,9 9,1 8,4 Helsepleie ,2 2,1 2,6 2,32,5 2,4 2,1 2,5 2,9 2,2 2,6 Reiser og transport ,9 19,6 18,8 19,4 19,319,6 21,0 22,2 21,8 24,6 25,6 Fritidssysler og utdanning ,1 10,5 10,4 11,0 10,9 11,2 10,6 11,7 12,0 11,2 11,0 Andre varer og tjenester ,4 8,2 8,2 8,1 8,6 9,0 8,7 9,1 9,4 9,1 9,6 Tallet på husholdninger Personer per husholdning ,43 2,43 2,41 2,38 2,37 2,26 2,35 2,28 2,25 2,26 2,17 4 Ukens statistikk nr. 50/1999

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Bygg- og anleggsavfall, ,5 millionar tonn bygg- og riveavfall Nybygging, rehabilitering og riving skaper årleg meir enn 1,5 millionar tonn avfall i Noreg. Det oppstår mest bygg- og riveavfall i Oslo, Rogaland og Hordaland. Over 1 million tonn av avfallet er betong og tegl. Bygg- og anleggsavfall utgjer ein stor del av dei totale avfallsmengdene i Noreg. Dei siste åra har miljøbelastningar knytte til dette avfallet blitt vigd meir merksemd frå blant andre miljøvernmyndigheiter, miljøvernorganisasjonar og bygg- og anleggsbransjen. Avfallet kan medføre alvorlege forureiningar og uønskte endringar i landskapet ved utfyllingar og ukontrollert deponering. Ein stor del av avfallet har òg eit stort bruks- og gjenvinningspotensial og er dermed ein verdifull ressurs. Statistisk sentralbyrå (SSB) har rekna ut kor store avfallsmengder som årleg oppstår ved både nybygging, rehabilitering og riving. Dette er gjort ved å utarbeida faktorar for avfallsproduksjon per kvadratmeter frå dei ulike aktivitetane. Desse faktorane er sidan kombinerte med statistikk over kor mykje som blir bygd, rehabilitert og rive. Undersøkinga inneheld ein del usikre kjelder og berekningsmetodar, og resultata er derfor tilsvarande usikre. Fordeling av avfallsmengder, etter aktivitet Prosent Avfall frå nybygging 14 pst. Mykje betong og tegl Berekningane viser at den totale mengda avfall frå nybygging, rehabilitering og riving i 1998 kom opp i tonn. Til samanlikning oppstod det tonn hushaldningsavfall i Heile tonn, eller 68 prosent, av nybygg-, rehabiliterings- og riveavfallet er betong og tegl, og tre fjerdedelar av denne fraksjonen kjem frå riving av bygg. Trevirke er den nest største fraksjonen. I 1998 oppstod det nær tonn treavfall, og halvparten av dette kom frå rehabilitering. Utrekningane viser vidare at det oppstod over tonn spesialavfall i Av dette var tonn asbest. Avfall frå nybygging, rehabilitering og riving, etter avfallstype Tonn I alt Nybygging Rehabilitering Riving I alt Betong og tegl Trevirke Metaller Gips Papp, papir og plast Spesialavfall Av dette asbest Mineralull og EPS/isopor Glas Avfall med ukjent samansetting Store mengder riveavfall Statistikk over nybygd areal er henta direkte ut frå SSB sin byggjearealstatistikk. Informasjon om rivne bygningar er berekna med utgangspunkt i Statens kartverk sitt GAB-register (Grunneigedom, Adresse og Bygning), medan rehabiliteringsaktiviteten er berekna frå SSB sin bygg- og anleggsstatistikk og Prognosesenteret AS sine marknadsanalysar. Det er knytt størst uvisse til utrekningane av kor store areal som blir rehabiliterte, til dømes kjem ikkje rehabilitering som folk gjer på eigenhand med i statistikken. Avfall frå riving 62 pst. Avfall frå rehabilitering 24 pst. Utrekningane viser at rundt 1,5 millionar kvadratmeter bygg vart rive i Til samanlikning vart det bygd 6,6 millionar nye kvadratmeter medan det berekna rehabiliterte arealet var på 5,1 millionar kvadratmeter. Likevel er riving den aktiviteten som produserer mest avfall. I 1998 oppstod det tonn avfall som eit resultat av at bygningar vart rivne. Nybygging er den aktiviteten som skaper minst avfall per kvadratmeter og tala viser at det i 1998 oppstod tonn avfall frå denne aktiviteten. Rehabilitering av bygningar resulterte i tonn avfall. Ukens statistikk nr. 50/1999 5

6 Bygg- og anleggsavfall, 1998 Dagens statistikk Avfall fordelt etter aktivitetstype og fylke Tonn Tonn Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riving Rehabilitering Nybygging Avfall frå nybygging, rehabilitering og riving, etter fylke Tonn I alt Nybygging Rehabilitering Riving I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Mest avfall frå Oslo Tala viser at det oppstår mest avfall i Oslo tonn, eller 15 prosent av avfallet stamma i frå Oslo i Det er særleg avfall frå riving som skil seg ut, då heile 19 prosent av alt riveavfallet oppstod i hovudstaden. Både Akershus og Rogaland hadde høg byggeaktivitet, og desse fylka hadde den største andelen av avfall frå nybygging, med respektivt 15 og 11 prosent. Avfall frå rehabilitering av bygningar var forholdsvis jamt fordelt mellom fylka. Det oppstod mest rehabiliteringsavfall i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, og desse fylka stod for 9 prosent kvar av dei totale mengdene avfall frå rehabilitering. Bygge- og riveaktivitetar fører også med seg ein del avfall i form av gravemassar frå tomtearbeid. Utrekningar gjort i dette prosjektet tyder på at det kan dreie seg om rundt tonn asfalt, reine utgravingsmassar og forureina massar. Dette talet er usikkert og representerer eit minimumsanslag. 6 Ukens statistikk nr. 50/1999

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Finansinstitusjoner, 3. kvartal 1999 Bankenes boligutlån øker fortsatt Bankenes boliglån til publikum økte med 10 prosent fra 3. kvartal i fjor. Nesten halvparten av økningen kom i årets 3. kvartal. Boliglånene utgjorde totalt 421 milliarder kroner ved utgangen av september. Ved utgangen av 3. kvartal sto bankene for 82 prosent av finansinstitusjonenes samlede utlån med pant i bolig til publikum (definert som kommuner, husholdninger og ikke-finansielle foretak). Bankenes boliglån økte med 40 milliarder kroner det siste året, og utgjør nå 421 milliarder. Økningen det siste kvartalet var på 4 prosent, noe som utgjør 17 milliarder kroner. 5 milliarder av denne økningen skyldes at et kredittforetak overførte sin boliglånsportefølje til en bank. På grunn av denne overføringen har de andre finansinstitusjonene samlet sett hatt en nedgang i sine boliglån. Finansieringsforetakene har hatt den største nedgangen på mer enn 5 milliarder kroner. Også forsikringsselskapene har hatt en nedgang. Nedgangen siste kvartal var på 4 prosent, mens reduksjonen de siste 12 månedene har vært på 14 prosent. Statlige låneinstitutter er den gruppen av finansinstitusjoner etter bankene som låner ut mest til boligformål. I 3. kvartal hadde de en svak økning i sine boliglån, som nå utgjør 70 milliarder totalt. Samlet sett økte finansinstitusjonenes boliglån med 2 prosent, eller 12 milliarder kroner siste kvartal. Økningen var 3 milliarder større enn økningen i 2. kvartal. Siste 12 måneder har de totale boliglånene økt med 8 prosent. Økning i forvaltningskapitalen Ved utgangen av 3. kvartal i år utgjorde finansinstitusjonenes forvaltningskapital milliarder kroner, noe som er en økning på 3 prosent fra forrige kvartal. Fra 3. kvartal 1998 økte forvaltningskapitalen med 11 prosent. Ser man bort fra Norges Bank, har finansieringsforetakene hatt den største økning i forvaltningskapitalen de siste 12 månedene med 20 prosent, en økning på 35 milliarder kroner. En del av denne økningen skyldes at en bank overførte sin utlånsportefølje til et finansieringsforetak ved utgangen av fjoråret. Fra 2. kvartal økte forvaltningskapitalen med 2 prosent. Bankene økte sin forvaltningskapital siste kvartal med 3 prosent, og forvaltningskapitalen utgjør nå milliarder kroner. De statlige låneinstituttene hadde en økning siste kvartal på 2 prosent, mens forsikringsselskapenes forvaltningskapital bare hadde en marginal økning siste kvartal. Fortsatt fall i rentenivået Foreløpige tall fra Norges Bank viser en fortsatt nedgang i rentenivået i 3. kvartal i år for alle finansinstitusjonene. Med unntak av renten på utlån fra statlige låneinstitutter, er nå rentenivået lavere enn på samme tid i fjor. Imidlertid er renten fremdeles høyere enn den var før renteoppgangen i For forretningsbankene inklusive Postbanken falt gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente med henholdsvis 0,6 og 0,4 prosentpoeng sammenlignet med 2. kvartal. Utlånsrenten var ved utgangen av september 7,6 prosent, mens innskuddsrenten var 4,5 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente var 1,7 prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Sparebankenes gjennomsnittlige utlånsrente falt med 0,4 prosentpoeng til 7,9 prosent, mens innskuddsrenten falt med 0,5 prosentpoeng til 4,4 prosent ved utgangen av 3. kvartal i år. Sparebankenes utlånsrente har sunket med 2,1 prosentpoeng siden utløpet av 3. kvartal i fjor. Kredittforetakenes og livsforsikringsselskapenes gjennomsnittlige utlånsrente er nå henholdsvis 6,8 og 6,7 prosent, 0,2 og 0,3 prosentpoeng lavere enn i forrige kvartal. De statlige låneinstituttene hadde en nedgang i utlånsrenten fra forrige kvartal på 0,6 prosentpoeng. Den forholdsvis store nedgangen har sammenheng med at mange låntakere valgte å binde renten på sine lån i Statens lånekasse for utdanning i 3. kvartal. Ved utgangen av september lå renten på 5,6 prosent. Ukens statistikk nr. 50/1999 7

8 Finansinstitusjoner, 3. kvartal 1999 Dagens statistikk Boliglån til publikum fra finansinstitusjonene. 3. kvartal kvartal Millioner kroner 3. kv kv kv kv kv I alt Norges Bank Banker Statlige låneinstitutter Finansieringsforetak Forsikringsselskaper Forvaltningskapital og utlån til publikum fra finansinstitusjonene. 3. kvartal kvartal Milliarder kroner 3. kv kv kv kv kv F. kaputlån F. kaputlån F. kaputlån F. kaputlån F. kaputlån I alt Norges Bank Banker Statlige låneinstitutter Finansieringsforetak Forsikringsselskaper Ukens statistikk nr. 50/1999

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Havnestatistikk, 3. kvartal 1999 Oppsving i utenriks anløp I 3. kvartal i år var det flere anløp i utenriksfart enn i samme kvartal i fjor. Dette tilsvarer en økning på 8,5 prosent. Bruttotonnasjen økte med 3,3 prosent, til millioner bruttotonn. Det var en reduksjon i antall anløp i innenriksfart med 2,9 prosent til Derimot økte bruttotonnasjen med 3,3 prosent til millioner bruttotonn. I 3. kvartal i år var det anløp i alt. Anløpt bruttotonnasje økte med 3,3 prosent til millioner bruttotonn. Godsomslaget (losset og lastet gods) i 3. kvartal i år var 8,3 millioner tonn mot 7,7 millioner tonn 3. kvartal i fjor. Godsomslaget fordelte seg på losset og lastet gods med henholdsvis 5,1 millioner og 3,2 millioner tonn. 30,8 prosent av samlet godsomslag var tørrbulk, og 13,5 prosent var stykkgods. Det var en stor økning av tørrbulk i innenriksfart. Losset gods økte med 25,1 prosent til tonn, og lastet gods økte med 35,2 prosent til tonn. Losset gods i containere ble redusert med 4,5 prosent til tonn, og lastet gods i containere ble redusert med 11,7 prosent til tonn. Norskregistrerte skip fraktet 55,1 prosent av losset godsmengde og 43,7 prosent av lastet godsmengde. Tabell 1 Havnestatistikk. 1 Antall anløp og tonnasje. 3. kvartal 1999 I alt Innenriks Utenriks Antall anløp Bruttotonn Antall anløp Bruttotonn Antall anløp Bruttotonn kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Cruiseskip Ferger Skip Statistikken omfatter Bergen, Borg, Borre, Hammerfest, Karmsund, Kristiansand, Oslo, Rana, Sandnes, Stavanger, Steinkjer, Trondheim, Tønsberg og Vadsø. Tabell 2 Havnestatistikk. 1 Godsmengde, etter forsendelsestype. 3. kvartal tonn I alt Innenriks Utenriks Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Tørrbulk Våtbulk Containere Stykkgods Annet Statistikken omfatter Bergen, Borg, Borre, Hammerfest, Karmsund, Kristiansand, Oslo, Rana, Sandnes, Stavanger, Steinkjer, Trondheim, Tønsberg og Vadsø. Ukens statistikk nr. 50/1999 9

10 Havnestatistikk, 3. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Havnestatistikk. 1 Godsmengde, etter fartøyets nasjonalitet. 3. kvartal tonn I alt Innenriks Utenriks Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Av dette Antigua og Barbuda Bahamas Barbados Bulgaria Danmark Finland Færøyene Hellas Italia Kina Kypros Liberia Malaysia Malta Nederland Norge Panama Polen Portugal Russland Singapore St.Vincent og Grenadinene Storbritannia Sverige Tyskland Statistikken omfatter Bergen, Borg, Borre, Hammerfest, Karmsund, Kristiansand, Oslo, Rana, Sandnes, Stavanger, Steinkjer, Trondheim, Tønsberg og Vadsø. 10 Ukens statistikk nr. 50/1999

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kostnadsindeks for lastebiltransport, november 1999 Kostnadsvekst for alle kjøretøygrupper Totalkostnadsindeksen økte for alle kjøretøygrupper fra oktober til november. I gjennomsnitt gikk de opp med 0,7 prosent. Tømmertransport og tanktransport økte mest sist måned, og tømmertransport er fremdeles den kjøretøygruppen med størst kostnadsvekst hittil i år. Delkostnadsindeksene for reparasjon og vedlikehold gikk i gjennomsnitt opp med 2,3 prosent fra oktober til november. De siste 12 måneder var det en gjennomsnittlig vekst blant kjøretøygruppene på 3,4 prosent. Forsikringsindeksene hadde en gjennomsnittlig økning på 1,7 prosent i november. Fra november i fjor til november i år var det her en gjennomsnittlig økning blant kjøretøygruppene på 9,1 prosent. Dieselprisene fortsatte økningen sist måned, og drivstoffindeksen hadde en oppgang fra oktober til november på 1,3 prosent. Siden november i fjor har det vært en økning på 11,6 prosent. Hittil i år har drivstoffindeksen økt med 10,7 prosent. For tilsvarende periode i 1998 var det en nedgang på 2,6 prosent. Drivstoffindeksen er den samme for alle gruppene, men den inngår med ulik vekt i de enkelte totalindeksene. Den relativt store vektandelen den har i totalkostnadsindeksen for tømmertransport er en viktig årsak til at det er denne kjøretøygruppen som har hatt størst kostnadsvekst hittil i år. Delkostnadsindeksene for ferje og bom økte i gjennomsnitt med 4,9 prosent fra oktober til november. De siste tolv måneder var det en gjennomsnittlig vekst blant kjøretøygruppene på 11,2 prosent. De øvrige delkostnadsindeksene viste liten eller ingen endring sist måned. For de som er interessert i vektfordelingen mellom kostnadskomponentene innenfor de enkelte gruppene, viser vi til særskilt tabell publisert i Ukens statistikk nummer 14/98. Ukens statistikk nr. 50/

12 Kostnadsindeks for lastebiltransport, november 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Totalkostnadsindekser for lastebiltransport. Januar 1998-november 1999 Periode Tømmertransport, 3-akslet bil m/henger Trekkbil med semitrailer, 3-akslet bil m/henger Tankbil, 3-akslet bil u/henger Tankbil, 3-akslet bil m/henger Renovasjonsbil, 2-akslet bil 1998 Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,8 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,7 99,8 99,8 99,9 99,9 April ,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Mai ,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Juni ,4 103,8 103,8 103,5 105,4 Juli ,4 103,9 103,8 103,7 105,8 August ,7 105,2 105,4 105,1 107,3 September ,0 107,0 107,1 107,4 110,0 Oktober ,0 107,1 107,5 108,2 110,1 November ,9 107,0 107,4 108,1 110,1 Desember ,9 106,9 107,3 108,0 110, Januar ,2 107,1 107,3 107,9 109,8 Februar ,9 106,8 107,1 107,6 109,5 Mars ,7 106,3 106,6 106,9 108,9 April ,9 107,3 107,6 107,9 109,8 Mai ,4 108,0 108,4 108,6 110,7 Juni ,9 107,5 107,9 108,0 110,1 Juli ,7 108,3 108,7 108,9 110,8 August ,2 108,6 109,1 109,2 110,8 September ,5 107,6 108,1 107,8 109,4 Oktober ,2 109,0 108,9 109,5 110,2 November ,2 109,9 109,6 110,5 110,6 Nærtransport, 2-akslet bil Kranbil, 3-akslet bil Anleggstransport, 3-akslet bil u/henger Anleggstransport, 3-akslet bil m/henger Langtransport, 3-akslet bil m/henger 1998 Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,0 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,9 99,8 99,8 99,8 99,8 April ,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Mai ,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Juni ,6 104,4 104,7 104,0 103,0 Juli ,7 104,6 104,9 104,1 103,3 August ,2 106,3 106,2 105,4 104,6 September ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 Oktober ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 November ,5 108,2 108,1 106,6 106,9 Desember ,5 108,3 108,1 106,5 106, Januar ,4 108,0 108,0 106,7 106,9 Februar ,3 107,8 107,6 106,4 106,5 Mars ,9 107,4 107,1 106,0 105,8 April ,8 108,3 107,8 106,8 107,0 Mai ,5 109,1 108,5 107,4 107,8 Juni ,1 108,6 108,0 106,9 107,2 Juli ,7 109,4 108,6 107,5 108,1 August ,0 109,6 108,8 107,9 108,5 September ,2 108,4 107,7 107,2 107,1 Oktober ,8 109,2 108,6 107,9 108,6 November ,4 109,9 109,2 108,6 109,4 12 Ukens statistikk nr. 50/1999

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenrikshandelen med varer, november 1999 Månedsrekord for handelsoverskuddet Norge eksporterte råolje og naturgass for 20,0 milliarder kroner i november måned, mens eksporten av tradisjonelle varer utgjorde 17,3 milliarder. Overskuddet på handelsbalansen beløp seg til 14,0 milliarder, det høyeste som hittil er registrert for en enkelt måned. Hittil i år er eksporten av råolje kommet opp i 114,2 milliarder kroner og naturgassen i 26,1 milliarder. Sammenlignet med perioden fra januar til november i fjor er dette en økning for råoljen på 29,3 milliarder eller 34,5 prosent, mens økningen for naturgassen er på 6,4 prosent. Vi har hittil i år eksportert 868 millioner fat råolje mot 899 millioner i de første elleve månedene i 1998, en reduksjon på 3,4 prosent. Den gjennomsnittlige eksportprisen per fat har økt til 132 kroner for denne perioden i år, sammenlignet med 94 kroner i fjor. For novembereksporten i år er fatprisen beregnet til 193 kroner. Dette viser de foreløpige tallene for utenrikshandelen med varer utenom skip og plattformer. Tradisjonelle varer Novembereksporten av tradisjonelle varer beløp seg til 17,3 milliarder kroner og var hele 14,4 prosent høyere enn for november i fjor, mens økningen for perioden fra januar til november under ett bare var på 1,9 prosent. Økningen i oljeprisene ga også høyere eksportinntekter fra petroleumsprodukter med nær en dobling av verdien sammenlignet med november i fjor, og kom opp i millioner for mineraloljeprodukter og 328 millioner for tilvirkede gasser. Fisk og fiskevarer innbrakte Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer. Januar-november 1998 og Milliarder kroner Milliarder kroner Import Eksport Handelsbalanse Handelsbalanse tradisjonelle varer millioner, en økning på 526 millioner, mens metaller unntatt jern og stål økte til millioner, en økning på 475 millioner. Blant andre varegrupper med økning finner vi papirmasse og -avfall, kunstgjødsel og elektrisk strøm. Importen av tradisjonelle varer beløp seg i november til 23,3 milliarder kroner. Vi har dermed importert for i alt 229,5 milliarder kroner hittil i år, noe som er en nedgang på 5,7 prosent sammenlignet med de første elleve månedene i Det er først og fremst for varegruppene jern og stål og maskiner at det er registrert lavere import: Importen av jern og stål er på 6,8 milliarder kroner sammenlignet med 11,3 milliarder i samme periode i fjor, en reduksjon på 40 prosent. Importen av maskiner og transportmidler er i perioden januar til november i år målt til 89,1 milliarder kroner, noe som er 8,6 milliarder kroner lavere enn for samme periode i Økt import av nikkel og kjøretøyer I november økte vi importen av nikkelmatte og aluminiumoksid med henholdsvis 418 og 122 millioner kroner sammenlignet med november i fjor. Vi importerte kjøretøyer for veg for i alt millioner kroner, en økning på 319 millioner eller 16,4 prosent. Eksport av tradisjonelle varer. Utvalgte land. Januarnovember 1998 og Millioner kroner Sverige Storbritannia Tyskland USA Danmark Frankrike Nederland Japan Finland Italia Spania Belgia Resten av verden Millioner kroner Ukens statistikk nr. 50/

14 Utenrikshandelen med varer, november 1999 Dagens statistikk Sesongjustert Renset for sesongmønster økte eksporten av tradisjonelle varer med 5,4 prosent for perioden fra september til november sammenlignet med foregående tremånedersperiode. Importen viser en svak økning på 0,9 prosent for de samme periodene. Økt eksport til USA og Japan Mens eksporten av tradisjonelle varer i alt har økt med 1,9 prosent hittil i år sammenlignet med de første elleve månedene i 1998, har eksporten til Asia økt med 16,8 prosent og til Nord-Amerika med 15,2 prosent. Eksporten til Japan økte med 37 prosent til 7,6 milliarder kroner og til Sør-Korea med 52 prosent til 2,7 milliarder. Vi har hittil i år solgt fisk for 3,5 milliarder kroner til Japan, samtidig som vi også har økt eksporten av maskiner og kjemiske produkter. USA er i løpet av 1999 rykket opp til å bli vårt fjerde største mottakerland for tradisjonelle varer med i alt 13,3 milliarder kroner hittil i år, noe som er en økning på 15 prosent. Blant varegruppene med stor økning finner vi her først og fremst mineraloljeprodukter, fisk, men også visse grupper av industrimaskiner og apparater. Utenrikshandelen med varer uten skip og plattformer. Millioner kroner Januar- november November Endring i prosent Endring i prosent 1 Import , ,6 2 Eksport , ,3 Av dette Råolje , ,0 Naturgass , ,0 3 Eksport uten råolje og naturgass , ,4 4 Handelsbalanse med varer (2-1) , Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-1) Ukens statistikk nr. 50/1999

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Arbeidsløyse blant innvandrarar, 3. kvartal 1999 Framleis høgare arbeidsløyse blant innvandrarar Arbeidsløysa for førstegenerasjonsinnvandrarar registrert ved arbeidskontora var på 7,9 prosent ved utgangen av august. Arbeidsløysa for heile folket var 2,9 prosent. Høgast arbeidsløyse hadde innvandrarane frå Afrika med 15,3 prosent, alt rekna som del av arbeidsstyrken. Ved utgangen av august i år var det registrert arbeidslause førstegenerasjonsinnvandrarar. Dette gjev ein arbeidsløyseprosent på 7,9. Denne ligg 5 prosentpoeng høgare enn arbeidsløysa for heile befolkninga. Grunna endringar i definisjonen av registrerte heilt arbeidslause frå 1999 har vi ikkje sikre endringstal for innvandrarar. Utrekningar som byggjer på Arbeidsdirektoratet sin korrigering av brotet i tidsserien tyder på at det var om lag 250 fleire registrerte heilt arbeidslause innvandrarar 3. kvartal 1999 enn same kvartal året før. Den registrerte arbeidsløysa ved utgangen av august i år var høgast for innvandrarane frå Afrika, med 15,3 prosent, fylgt av innvandrarane frå Aust-Europa og Ikkje-vestlege 1 innvandrarar registrert arbeidslause eller på arbeidsmarknadstiltak i prosent av personar år i alt, etter bustadfylke. Utgangen av august 1999 Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Registrerte heilt arbeidslause Ordinære arbeidsmarknadstiltak Asia med respektive 11,5 og 11,1 prosent. Vestlege innvandrarar hadde berre nokre få tidelar høgare arbeidslause enn heile folket. Det same mønsteret fann vi i tala for mai månad i år. Ved utgangen av august i år var den registrerte arbeidsløysa for innvandrarar 7,6 prosent for kvinner og 8,1 prosent for menn. Færre på tiltak Ved utgangen av august i år var det registrert innvandrarar på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Det svarar til ei halvering i forhold til tala for august månad året før. 34,8 prosent av alle på ordinære arbeidsmarknadstiltak er innvandrarar. Ei om lag tilsvarande halvering i talet på personar på tiltak finn vi òg for heile befolkninga i same perioden. Høgast arbeidsløyse i Østfold og Sør-Trøndelag Statistisk sentralbyrå reknar òg ut registrerte arbeidslause i prosent av alle innvandrarar i yrkesaktiv alder (16-74 år) og ikkje berre i prosent av arbeidsstyrken. Talet på registrerte arbeidslause ikkje-vestlege innvandrarar i prosent av alle innvandrarar år var ved utgangen av august i år høgast for busette i Østfold og Sør-Trøndelag og lågast for dei i Akershus og Oslo. Blant dei ikkje-vestlege innvandrarane er det busette i Telemark, Østfold og Hedmark som hadde den høgaste prosenten på arbeidsmarknadstiltak i mai Ikkjevestlege innvandrarar busett i Rogaland og Finnmark hadde lågast tiltaksprosent. Statistikken kjem ut fire gonger i året. 1 Aust-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Ukens statistikk nr. 50/

16 Arbeidsløyse blant innvandrarar, 3. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 1Registrerte heilt arbeidslause i alderen år, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tal og i prosent av arbeidsstyrken. Utgangen av mai 1998, august 1998, mai 1999 og august 1999 Landbakgrunn Kjønn August 1998 Mai 1999 August 1999 Mai 1998 August 1998 Mai 1999 August 1999 Prosent Registrerte heilt arbeidslause i alt ,2 2,6 2,2 2,9 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,0 7,6 6,2 7,9 Norden ,4 2,5 2,3 3,0 Vest-Europa elles ,6 2,7 2,6 3,3 Aust-Europa ,7 12,5 9,1 11,5 Nord-Amerika og Oseania ,9 3,4 3,1 4,0 Asia ,2 10,8 9,0 11,1 Afrika ,4 15,1 12,5 15,3 Sør- og Mellom-Amerika ,6 8,2 6,2 8,7 Menn Registrerte heilt arbeidslause i alt ,2 2,3 2,3 2,8 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,3 7,5 6,8 8,1 Norden ,7 2,6 2,8 3,3 Vest-Europa elles ,6 2,5 2,9 3,3 Aust-Europa ,3 11,8 9,5 11,3 Nord-Amerika og Oseania ,7 2,9 3,4 3,9 Asia ,7 9,8 9,1 10,5 Afrika ,5 16,1 13,8 16,5 Sør- og Mellom-Amerika ,3 6,9 6,4 8,0 Kvinner Registrerte heilt arbeidslause i alt ,3 2,9 2,1 3,0 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,6 7,8 5,5 7,6 Norden ,2 2,5 1,9 2,7 Vest-Europa elles ,5 2,9 2,2 3,4 Aust-Europa ,1 13,2 8,7 11,7 Nord-Amerika og Oseania ,0 4,0 2,7 4,0 Asia ,9 12,4 8,9 11,8 Afrika ,7 12,8 9,6 12,5 Sør- og Mellom-Amerika ,1 9,8 6,1 9,6 1 Tyrkia inkludert. 16 Ukens statistikk nr. 50/1999

17 Dagens statistikk Arbeidsløyse blant innvandrarar, 3. kvartal 1999 Tabell 2 Personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tal og i prosent av personar i alt år. Utgangen av mai 1998, august 1998, mai 1999 og august 1999 Landbakgrunn Kjønn Aug Mai 1999 Aug Endring siste år Mai 1998 Aug Mai 1999 Aug Prosent Personar på ordinære tiltak i alt ,6 0,3 0,3 0,2 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,9 1,8 1,5 0,8 Norden ,5 0,3 0,2 0,1 Vest-Europa elles ,6 0,3 0,3 0,1 Aust-Europa ,9 3,1 2,9 1,5 Nord-Amerika og Oseania ,5 0,3 0,3 0,1 Asia ,1 2,6 2,0 1,2 Afrika ,0 3,4 2,9 1,6 Sør- og Mellom-Amerika ,6 2,3 1,8 0,8 Menn Personar på ordinære tiltak i alt ,6 0,3 0,3 0,2 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,8 1,8 1,4 0,8 Norden ,6 0,2 0,2 0,1 Vest-Europa elles ,5 0,3 0,3 0,1 Aust-Europa ,0 3,5 2,7 1,6 Nord-Amerika og Oseania ,3 0,2 0,3 0,2 Asia ,4 2,3 1,7 1,1 Afrika ,3 3,7 3,2 1,9 Sør- og Mellom-Amerika ,5 2,2 1,7 0,6 Kvinner Personar på ordinære tiltak i alt ,7 0,3 0,3 0,1 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,1 1,8 1,6 0,8 Norden ,4 0,3 0,3 0,1 Vest-Europa elles ,7 0,3 0,3 0,2 Aust-Europa ,7 2,8 3,0 1,5 Nord-Amerika og Oseania ,6 0,4 0,2 0,1 Asia ,9 3,0 2,3 1,3 Afrika ,6 2,9 2,5 1,3 Sør- og Mellom-Amerika ,8 2,5 1,8 0,9 1 Tyrkia inkludert. Ukens statistikk nr. 50/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lønnsstatistikk. Ansatte i finanstjenester, per 1. september 1999 Månedsfortjenesten økte med kroner Heltidsansatte i finanstjenester hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste per 1. september 1999 på kroner. Dette er kroner mer enn på samme tidspunkt året før, eller en økning på 4,7 prosent. De administrative lederne i finanstjenester hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning fra året før på kroner eller 6,2 prosent. Heltidsansatte i yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller med 4,0 prosent. Til sammenligning hadde ansatte i yrker med krav til 1-3 års utdanning en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 5,0 prosent. For ansatte i kontor- og kundeserviceyrker var den gjennomsnittlige månedsfortjenesten på kroner, en økning på 800 kroner eller 4,3 prosent fra året før. Bankvirksomhet Heltidsansatte i bankvirksomhet hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning fra året før på kroner eller 4,9 prosent. Administrative ledere i bankvirksomhet hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner fra året før eller 6,0 prosent. De ansatte i yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 3,3 prosent fra året før, mens månedsfortjenesten for ansatte i yrker med krav til 1-3 års utdanning var på kroner, en økning på kroner eller 5,3 prosent. For heltidsansatte i kontor- og kundeserviceyrker var månedsfortjenesten på kroner, en økning på kroner eller 5,6 prosent fra året før. Forsikringsvirksomhet Heltidsansatte i forsikringsvirksomhet hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 3,6 prosent fra året før. De administrative lederne hadde her en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 5,2 prosent. Til sammenligning var månedsfortjenesten for ansatte i yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning på kroner, en økning på eller 4,5 prosent fra året før. De ansatte i yrker med krav til 1-3 års utdanning hadde kroner, en økning på kroner eller 4,1 prosent, mens ansatte i kontor- og kundeserviceyrker hadde kroner, en økning på 400 kroner eller 1,8 prosent fra året før. Annen finansiell tjenesteyting Heltidsansatte i annen finansiell tjenesteyting hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 5,9 prosent fra året før. De administrative lederne hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på kroner eller 6,0 prosent. Heltidsansatte i yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning hadde kroner, en økning på kroner eller 4,5 prosent fra året før, mens heltidsansatte i yrker med krav til 1-3 års utdanning hadde kroner, en økning på 800 kroner eller 2,7 prosent. Heltidsansatte i kontor- og kundeserviceyrker hadde en månedsfortjeneste på kroner, en økning på eller 5,7 prosent fra året før. Heltidsansatte i finanstjenester 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste 1998 og Kroner og endring i prosent Månedsfortjeneste i alt Endring i prosent lønn Utbetalt avtalt lønn per måned Endring i prosent lønn Finanstjenester i alt , ,6 Bankvirksomhet , ,4 Forsikringsvirksomhet , ,2 Annen finansiell tjenesteyting , ,5 1 NOS Standard for næringsgruppering. 18 Ukens statistikk nr. 50/1999

19 Dagens statistikk Lønnsstatistikk. Ansatte i finanstjenester, per 1. september 1999 Tabell 1 Heltidsansatte i finanstjenester 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrkesgruppe per 1. september Kroner Yrkesgruppe 2 Ansatte med i undersøkelsen Finanstjenester i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning Yrker med krav til 1-3 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Andre yrker NOS Standard for næringsgruppering. 2 NOS Standard for yrkesgruppering. I alt Utbetalt avtalt lønn Månedsfortjeneste Uregelmessige tillegg Bonus, provisjon o.l. Tabell 2 Heltidsansatte i bankvirksomhet 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrkesgruppe per 1. september Kroner Yrkesgruppe 2 Ansatte med i undersøkelsen Bankvirksomhet i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning Yrker med krav til 1-3 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Andre yrker NOS Standard for næringsgruppering. 2 NOS Standard for yrkesgruppering. I alt Utbetalt avtalt lønn Månedsfortjeneste Uregelmessige tillegg Bonus, provisjon o.l. Tabell 3 Heltidsansatte i forsikringsvirksomhet 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrkesgruppe per 1. september Kroner Yrkesgruppe 2 Ansatte med i undersøkelsen Forsikringsvirksomhet i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning Yrker med krav til 1-3 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Andre yrker NOS Standard for næringsgruppering. 2 NOS Standard for yrkesgruppering. I alt Utbetalt avtalt lønn Månedsfortjeneste Uregelmessige tillegg Bonus, provisjon o.l. Tabell 4 Heltidsansatte i annen finansiell tjenesteyting 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrkesgruppe per 1. september Kroner Yrkesgruppe 2 Ansatte med i undersøkelsen Månedsfortjeneste Annen finansiell tjenesteyting i alt Administrative ledere Yrker med krav til minst 4 års høyere utdanning Yrker med krav til 1-3 års høyere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Andre yrker NOS Standard for næringsgruppering. 2 NOS Standard for yrkesgruppering. I alt Utbetalt avtalt lønn Uregelmessige tillegg Bonus, provisjon o.l. Overtidsgodtgjørelse Overtidsgodtgjørelse Overtidsgodtgjørelse Overtidsgodtgjørelse Ukens statistikk nr. 50/

20 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Sjøfiske etter laks og sjøaure, 1999 Auke i nord, nedgang på Vestlandet Det blei fiska i alt 494 tonn laks, sjøaure og sjørøye i Dette er 74 tonn meir enn året før. Auka skuldast stor fangst i dei nordlegaste fylka, medan fangsten er meir enn halvert i Hordaland og Sogn og Fjordane samanlikna med Sjøfiske, etter laks og sjøaure og Tonn Østfold mv. 1 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tonn totale laksemengda. Blant kommunane hadde Sør- Varanger og Namsos dei største fangstane. Statistikken kjem ut kvart år. Sjøfiske, etter laks og sjøaure/sjørøye og Tonn I alt Laks i alt Under 3 kilo Mellom 3 og 7 kilo Over 7 kilo Sjøaure og sjørøye Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Tabell 1 Sjøfiske, etter laks og sjøaure/sjørøye og Kommunar med størst fangst. Tonn Fangsten var fordelt på 483 tonn laks og 11 tonn sjøaure/sjørøye. 32 prosent av laksen var under 3 kilo, 47 prosent mellom 3 og 7 kilo, og 21 prosent var over 7 kilo. Gjennomsnittlig vekt var 3,6 kilo, det same som i I Finnmark som er det viktigaste laksefylket, blei det fiska om lag 210 tonn laks. Dette er 43 prosent av den Sør-Varanger ,7 55,7 Namsos ,5 42,7 Tana ,7 19,4 Lebesby ,8 18,6 Loppa ,1 17,7 Alta ,8 14,8 Lenvik ,4 13,9 Namdalseid ,2 12,8 20 Ukens statistikk nr. 50/1999