Ukens statistikk juni 2000

Transkript

1 Ukens statistikk juni Ny statistikk Harmoniserte konsumprisindeksar EU/EØS, mai Naturressurser og miljø Salg av petroleumsprodukter, mai Spesialisthelsetjenesten. Spesialister med fylkeskommunale driftsavtaler, Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 1. kvartal Skogkultur, Veitrafikkulykker med personskade, mai Befolkningsstatistikk. Barn, 1. januar Inntektsstatistikk. Personer og familier, Spesialisthelsetjenesten, ambulansetjenesten. Foreløpige tall, Finansinstitusjoner, 1. kvartal Livs- og skadeforsikringsselskaper, 1. kvartal Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall, mai Pleie- og omsorgstenester. Førebelse tal, Spesialisthelsetenesten, psykiatri. Førebelse tal, Spesialisthelsetjenesten, somatikk. Foreløpige tall, Spesialisthelsetjenesten, regnskap. Foreløpige tall, Annet stoff Web-besøkene fordoblet på ett år

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Harmoniserte konsumprisindeksar EU/EØS, mai 2000 Konsumprisane i EØS uforandra Det var så godt som ingen prisvekst i EØS-området frå april til mai. Totalindeksen for EØSområdet var i mai 106,1 (1996=100), ein oppgang på 0,1 prosent frå april. Frå mai 1999 til mai i år (12-månadersveksten) auka prisane med 1,7 prosent. 12-månadersveksten i april var òg 1,7 prosent. Landa som inngår i den Europeiske monetære union (EMU) hadde ein totalindeks på 105,8 i mai, med ein oppgang på 0,1 prosent frå siste månad. 12-månadersveksten i mai var på 1,9 prosent, det same som oppgangen i april. I Noreg var totalindeksen for mai 109,8, ein auke på 0,1 prosent frå april. 12-månadersveksten i mai var på 2,9 prosent. Harmonisert konsumprisindeks for Noreg og andre utvalde land Endring i prosent Mars april 2000 April mai 2000 Mars 1999-mars 2000 April 1999-april 2000 Mai 1999-mai 2000 Noreg ,4 0,1 2,6 2,7 2,9 Sverige ,2 0,6 1,4 1,0 1,3 Danmark ,2 0,4 3,0 2,9 2,8 Finland ,2 0,5 3,2 2,5 2,7 Tyskland ,1-0,1 2,1 1,6 1,5 Storbritannia ,4 0,2 0,7 0,6 0,5 EØS ,1 0,1 1,9 1,7 1,7 EU ,2 0,1 1,9 1,7 1,7 ØMU ,1 0,1 2,1 1,9 1,9 USA ,1 0,1 3,7 3,0 3,1 Japan , ,5-0, Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Ukens statistikk nr. 25/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Naturressurser og miljø 2000 Formidabel økning i veitransporten Siden 1973 har godstransporten blitt mer enn tredoblet, mens persontransporten har økt med 80 prosent. Men miljøbelastningene har ikke utviklet seg i samme takt. Blant de mange miljørelaterte emnene som behandles i Naturressurser og miljø 2000, er et eget kapittel viet aktivitetene knyttet til transport. Veitransport forårsaker en rekke miljøbelastninger, som utslipp til luft, støy og båndlegging av arealer. I kapitlet om transport ser vi at transportomfanget på vei har økt formidabelt de siste tiårene. Siden 1973 har godstransporten blitt mer enn tredoblet, mens persontransporten har økt med 80 prosent. Men har miljøbelastningene utviklet seg i samme takt som økningen i transportvolumet? Om en ser på den utviklingen på landsbasis siden 1973, har vi klare indikasjoner på at dette ikke er tilfellet. Jevn CO 2 -økning Utslipp av de fleste forurensningskomponentene økte fram mot årene rundt 1990, men har siden gått ned i varierende grad (figuren viser som eksempel forløpet for utslipp av partikler). Det indikerer at transporten i Norge har blitt mer effektiv i forhold til å unngå å skape forurensning. Årsaken til denne nedgangen ligger i at stoffer som bly og svovel i drivstoff er fjernet eller redusert, i bedre forbrenningsteknologi og i rensetiltak (katalysator). Bare utslipp av CO 2, som også tilsvarer utviklingen i energiforbruket og som ikke lar seg rense, har økt under hele perioden, om enn noe svakere enn samlet transportarbeid. Mer støyplager Når det gjelder støy, som er et stort problem i mange områder, viser Levekårsundersøkelsene at veitrafikk er viktigste årsak til at folk er utsatt for støy. Her viser utviklingen et noe annet forløp enn for de fleste forurensningskomponentene. Fra 1980 til fram mot 1987 var det en nedgang i andelen av befolkningen som var støyutsatt. Deretter har andelen økt. Mer informasjon: Naturressurser og miljø 2000, kapittel 6 Transport ( nrm2000/kap06.pdf) og kapittel 7 Utslipp til luft ( Utviklingen i person- og godstransport på vei og forurensning og støy fra veitrafikk Indeks: 1980= Utslipp av CO 2 (tilsvarer energiforbruket) Utslipp av partikler (PM 10 ) 1 Andel av befolkningen utsatt for veistøy Godstransport (tonnkm) Passasjertransport (passasjerkm) Inkluderer ikke veislitasje. Kilde: Bang m.fl. (1999) og utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. 4 Ukens statistikk nr. 25/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Salg av petroleumsprodukter, mai 2000 Salg av diesel øker Salget av autodiesel gikk i mai opp hele 13,0 prosent sammenlignet med mai i fjor og utgjorde 169 millioner liter. Salget av den avgiftspliktige dieselen, beregnet til bilkjøring, økte med 10,8 prosent, mens salget av avgiftsfri diesel viste nedgang. For siste 12-månedersperiode har samlet salg av autodiesel gått opp 1,9 prosent til millioner liter. Salg av autodiesel har hatt jevn økning over mange år, og er nå fordoblet fra Mindre 98-oktan Det ble solgt millioner liter bilbensin siste 12 måneder, av dette var 472 millioner liter 98-oktan og millioner 95-oktan. Salget av 95-oktan bensin økte med 4,0 prosent mens 98-oktan bensin ble redusert med 17,2 prosent i denne perioden. Totalt utgjorde dette en nedgang på 0,8 prosent for bilbensin. For mai var det oppgang i samlet bensinsalg på 4,4 prosent sammenlignet med mai i fjor. Mindre fyringsoljer og -parafin Salg av lette fyringsoljer ble redusert med 16,6 prosent til 648 millioner liter i siste 12-månedersperiode. Salg av fyringsparafin ble redusert med 11,9 prosent til et salg på 174 millioner liter. Også i mai viste fyringsparafin og lette fyringsoljer stor nedgang i salget sammenlignet med mai i fjor, med henholdsvis 12,3 og 23,4 prosent. For siste 12 måneder ble det solgt millioner liter marine gassoljer, det var en nedgang på 4,3 prosent i forhold til forrige 12-månedersperiode. Salg til skip i utenriks skipsfart utgjorde 524 millioner liter, noe som var en nedgang på 9,4 prosent. Størst nedgang i Finnmark Totalt salg av petroleumsprodukter var millioner liter for siste 12-månedersperiode. Det var 3,6 prosent mindre enn forrige 12-månedersperiode. Størst endring i salget var det i Finnmark hvor salget ble redusert med 18,9 prosent. I mai utgjorde samlet salg 769 millioner liter, det var en nedgang på 4,9 prosent fra mai Det var 21 utkjøringsdager i mai i år mot 18 i mai i fjor. Tabell 1 Salg av petroleumsprodukter 1, etter produkt. Millioner liter. Foreløpige tall Mai Året akkumulert 12-månedersperioder 2000 Endring i prosent 2000 Endring i prosent Juni 1999 t.o.m. mai 2000 Endring i prosent Totalt salg , , ,6 Bilbensin , , ,8 Autodiesel , , ,9 Av dette avgiftspliktig , , ,8 Jetdrivstoff , , ,1 Marine gassoljer , , ,3 Av dette bunkers , , ,4 Fyringsparafin , , ,9 Lette fyringsoljer , , ,6 Tung fyringsolje , , ,1 Av dette bunkers , , ,3 Smøremidler ,3 42 7,6 98-3,0 Andre petroleumsprodukter , , ,8 1 Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 2 Omfatter LPG, LNG, flybensin, tungdestillater, veiolje og asfalt (bitumen). Ukens statistikk nr. 25/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Spesialisthelsetjenesten. Spesialister med fylkeskommunale driftsavtaler,1999 Stadig flere deltidsavtaler med spesialister I 1995 utgjorde en driftsavtale mellom en legespesialist og fylkeskommune gjennomsnittlig 89 prosent av et årsverk. I 1999 var det redusert til 67 prosent. Nedgangen har også vært stor for kliniske psykologer. Den største nedgangen i stillingsandel per driftsavtale fant imidlertid sted fra 1997 til 1998, da det ble innført en regelendring for adgang til refusjon fra folketrygden. Endringen, som trådte i kraft 1. juli 1998, medførte at helsepersonell med privat praksis uten driftsavtale med fylkeskommunen ikke lenger fikk adgang til trygderefusjon for sine pasienter. Samtidig åpnet det offentlige for oppretting av flere driftsavtaler. Samlet sett medførte disse endringene en stor økning i antall avtaler med privatpraktiserende legespesialister. Parallelt med dette gikk det gjennomsnittlige antall årsverk per avtale kraftig ned. Denne nedgangen har fortsatt fra 1998 til I dette tidsrommet økte antall inngåtte avtaler med 31, mens økningen i antall årsverk kun var på 1,8. Blant kliniske psykologer med driftsavtale gikk også gjennomsnittlig årsverk per avtale ned fra 91 prosent i 1997 til 72 prosent i I denne gruppen har imidlertid ikke nedgangen vedvart. Her har det blitt inngått 10 flere avtaler i 1999, og årsverkene har økt med 9,1. Best dekning i Oslo Oslo har best dekning per innbygger både når det gjelder privatpraktiserende legespesialister og kliniske psykologer i Foruten Oslo ligger også årsverk per Stillingsandel for privatpraktiserende legespesialister og kliniske psykologer ,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Legespesialister Kliniske psykologer 1999 innbygger for legespesialister over landsgjennomsnittet for Akershus, Østfold, Vestfold, Vest-Agder og Hordaland. Årsverk per innbygger for kliniske psykologer er høyest i urbane områder. I tillegg til Oslo ligger også Akershus og Hordaland over landsgjennomsnittet. Tabell 1 Antall driftsavtaler med fylkeskommunen blant privatpraktiserende legespesialister, etter fagområde I alt Indremedisin Hudsykdommer og veneriske sykdommer Barnesykdommer Nevrologi Kirurgi Fødselshjelp og kvinnesykdommer Revmatologi Øre-, nese- og halssykdommer Øyesykdommer Psykiatri Andre fagområder Ukens statistikk nr. 25/2000

7 Dagens statistikk Spesialisthelsetjenesten. Spesialister med fylkeskommunale Tabell 2 Antall driftsavtaler med fylkeskommunen blant privatpraktiserende legespesialister og kliniske psykologer, etter fylke Legespesialister Kliniske psykologer Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark tallet for Vestfold er endret. Tabell 3 Antall avtalte årsverk med fylkeskommunen blant privatpraktiserende legespesialister, etter fagområde I alt ,3 727,4 729,2 Indremedisin ,8 75,3 81,1 Hudsykdommer og veneriske sykdommer 31,2 52,7 53,7 Barnesykdommer ,8 34,1 31,5 Nevrologi ,4 15,4 12,0 Kirurgi ,9 19,8 15,3 Fødselshjelp og kvinnesykdommer ,7 85,2 88,5 Revmatologi ,8 10,5 10,4 Øre-, nese- og halssykdommer ,9 90,7 89,9 Øyesykdommer ,9 137,1 136,1 Psykiatri ,0 167,0 169,1 Andre fagområder ,0 39,6 41,7 Tabell 4 Antall avtalte årsverk med fylkeskommunen blant privatpraktiserende legespesialister og kliniske psykologer, etter fylke Legespesialister Kliniske psykologer Hele landet ,3 727,4 729,2 98,3 387,8 396,9 Østfold ,8 46,4 44,2 6,5 15,7 15,9 Akershus ,3 101,9 101,9 15,3 49,2 49,2 Oslo ,3 192,0 183,0 36,7 125,4 126,8 Hedmark ,5 18,1 19,6 7,3 10,2 10,7 Oppland ,4 12,0 14,5 2,0 9,0 10,6 Buskerud ,3 28,8 31,0 4,0 16,1 19,1 Vestfold ,7 43,5 41,5 5,0 1 14,9 14,9 Telemark ,7 18,5 18,5 1,0 11,5 11,5 Aust-Agder ,9 15,7 15,7-3,9 3,9 Vest-Agder ,5 25,9 31,2-8,0 5,5 Rogaland ,9 42,3 43,1 9,5 23,3 26,8 Hordaland ,9 80,7 81,8 9,0 50,9 51,2 Sogn og Fjordane ,2 4,4 5,2-9,2 9,0 Møre og Romsdal ,3 9,0 9,6-11,4 11,4 Sør-Trøndelag ,5 35,8 36,0 1,0 15,3 15,5 Nord-Trøndelag ,5 13,1 13,1-1,4 2,0 Nordland ,2 25,1 24,9-6,8 7,4 Troms ,5 12,2 12,2 1,0 5,6 5,6 Finnmark ,0 2,0 2, tallet for Vestfold er endret. Ukens statistikk nr. 25/2000 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Web-besøkene fordoblet på ett år 16. juni er det ett år siden Statistisk sentralbyrå innførte faste daglige frigivninger klokken av statistikk på nettet. Samtidig var det total omlegging av webtjenesten. Siden den gang har antall treff på sider på blitt mer enn fordoblet. I mai i år var det nesten oppslag på SSBs nettsider. Ett år tidligere, i mai 1999, var tallet under Siden da har kurven stort sett gått oppover. På en vanlig hverdag er det mellom og oppslag - noe som tilsvarer nesten ett oppslag per sekund - døgnet rundt. Trafikken varierer imidlertid fra time til time, og er på det høyeste mellom klokken og Antall oppslag Antall oppslag (sider) Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Jan Feb. Mars April Mai 8 Ukens statistikk nr. 25/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 1. kvartal 2000 Mer lastebilkjøring Transportarbeidet for lastebiler økte betydelig i 1. kvartal 2000 sammenlignet med samme periode i fjor. Transportmengden var omtrent uendret, mens den gjennomsnittlige transportlengden fortsetter å øke. Tomkjøringsandelen gikk litt ned sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Transportarbeid. Egen- og leietransport. 1. kvartal Millioner tonnkilometer Mill. tonnkm Transportmengde. Egen- og leietransport. 1. kvartal Millioner tonn Mill. tonn kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Leietransport Egentransport Leietransport Egentransport Transportarbeidet innenlands med norskregistrerte lastebiler med nyttelast 3,5 tonn eller over utgjorde 2,9 milliarder tonnkilometer i 1. kvartal Dette var 14,3 prosent mer enn i 1. kvartal Biler i leietransport står for hovedtyngden av transportarbeidet. I 1. kvartal i år var andelen 87 prosent, eller 2,6 milliarder tonnkilometer. Tre firedeler av transportarbeidet ble utført på turer som var 10 mil eller lengre. Halvparten massetransport Det ble fraktet 50 millioner tonn gods. Dette var en nedgang på 0,6 prosent sammenlignet med 1. kvartal Biler i leietransport fraktet 33 millioner tonn, som tilsvarte en andel på 66 prosent av totalt fraktet godsmengde. Frakt av grus, sand, sement, jord og stein utgjorde halvparten av den transporterte mengden innenlands i 1. kvartal i år. 58 kilometer Godsbilenes kapasitetsutnytting på turer med last økte svakt, fra 58 i 1. kvartal i fjor til 60,5 prosent i 1. kvartal Korrigert for volumgods var kapasitetsutnyttingen 66,7 prosent. Kapasitetsutnyttingen for biler i leietransport var 61,7 prosent (68,5 prosent korrigert for volumgods). Den gjennomsnittlige transportlengden per tonn økte fra 50,7 kilometer i 1. kvartal 1999 til 58,4 kilometer i 1. kvartal i år. Mindre tomkjøring Den samlede kjørelengden, inkludert kjøring uten last, utgjorde 563 millioner kilometer. Dette var 10 prosent mindre enn i 1. kvartal i fjor. Biler i leietransport sto for 76,5 prosent av de kjørte kilometerne. Andelen kjørte kilometer uten last gikk ned i samme perioden fra 27,5 til 26 prosent. For biler i leietransport var tomkjøringsandelen 24,1 prosent, mot 26,4 prosent i 1. kvartal i fjor. Tre firedeler brannfarlige væsker Det ble fraktet 2,3 millioner tonn farlig gods på veiene i 1. kvartal i år. Dette utgjorde snaut 5 prosent av den samlede transportmengden. Transport av brannfarlige væsker (ADR-klasse 3) utgjorde 74 prosent av den farlige godsmengden. Ukens statistikk nr. 25/2000 9

10 Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 1. kvartal 2000 Dagens statistikk Tabell 1 Transportytelser 1. Kvartal Leie- og egentransport. Kjøretøykilometer Antall turer Kapsitetsutnytting Gjennom Trans- Korrigert Korrigert Tom- snittlig Transportarbeid I alt Med last port- mengde volum- volumprosent lengde for for kjørings- transport I alt Med last I alt Med last gods gods per tonn Mill tonn tonnkm Prosent Km ,4 729,1 35,5 19,7 176, ,7 42,6-60,0-31,4 43, ,6 747,0 35,9 20,2 186, ,1 43,0-60,7-30,4 42, ,9 819,2 35,8 20,3 188, ,8 42,7-59,2-29,4 47, ,3 859,7 36,0 20,4 206, ,6 43,6-60,8-29,0 47, ,2 987,4 39,6 22,7 217, ,3 43,9-61,0-28,7 50, ,9984,3 37,7 21,6 221, ,8 44,3-60,4-27,5 53,1 1. kvartal ,4 227,6 8,5 5,0 46, ,2 44,3-60,0-26,4 57,5 2. kvartal ,9 250,2 9,7 5,5 56, ,2 45,0-59,8-26,6 53,1 3. kvartal ,9 246,9 9,7 5,4 59, ,1 44,1-62,0-29,6 51,4 4. kvartal ,7 259,5 9,8 5,7 58, ,4 43,7-59,9-27,2 51, , ,937,0 21,1 225, ,2 44,4 48,6 60,0 65,8 27,1 52,8 1. kvartal ,5 229,5 8,4 4,9 50, ,7 42,5 46,3 58,0 63,1 27,5 50,7 2. kvartal ,0 255,4 9,1 5,2 56, ,9 44,9 50,6 59,8 67,4 26,2 55,4 3. kvartal ,5 255,4 10,3 5,8 63, ,2 44,5 48,8 61,0 66,9 27,6 48,6 4. kvartal ,4 263,7 9,2 5,2 54, ,4 45,3 48,6 61,2 65,5 27,2 56, kvartal ,4 239,2 7,3 4,3 50, ,6 45,2 49,8 60,5 66,7 26,0 58,4 Leietransport ,9 456,3 19,9 10,7 115, ,3 43,6-61,2-31,5 49, ,4 492,9 19,2 10,5 121, ,6 44,7-62,1-29,4 51, ,0 545,7 20,1 11,1 126, ,6 44,1-61,2-29,5 55, ,5 573,7 20,5 11,2 136, ,0 44,9-62,3-29,2 56, ,9 662,8 21,8 12,2 142, ,3 45,5-62,4-28,1 60, ,9 700,7 21,4 12,0 143, ,6 45,5-61,7-27,0 66,6 1. kvartal ,2 163,7 5,1 2,9 30, ,3 45,7-61,7-26,7 72,8 2. kvartal ,1 179,1 5,7 3,2 36, ,8 46,3-60,8-25,7 67,4 3. kvartal ,9 180,2 5,8 3,2 43, ,3 44,8-63,0-29,6 58,8 4. kvartal ,7 177,7 4,8 2,8 33, ,2 45,3-61,0-25,8 70, ,0 773,2 24,5 13,9168, ,7 45,7 49,9 61,0 66,7 26,2 60,8 1. kvartal ,0 173,1 5,4 3,1 36, ,8 43,6 47,5 58,8 64,0 26,4 58,3 2. kvartal ,9 203,9 6,5 3,7 44, ,4 45,8 51,7 60,2 67,9 25,0 62,0 3. kvartal ,1 189,4 6,6 3,7 46, ,6 46,2 51,0 62,5 69,0 27,2 56,2 4. kvartal ,0 206,8 6,0 3,4 40, ,8 46,7 49,1 62,2 65,3 26,1 67, kvartal ,6 185,6 4,4 2,6 33, ,7 46,9 52,1 61,7 68,5 24,1 77,2 1 Innenlandsk godstransport. 10 Ukens statistikk nr. 25/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Skogkultur, 1999 Mindre sprøyting i skogbruket Bruken av sprøytemidler i skogbruket har blitt redusert de siste årene. I 1999 ble 4 prosent av ryddet areal behandlet med kjemiske ugrasmidler, resten ble ryddet mekanisk. Kjemisk rydding og ugraskontroll av skog Dekar Dekar , ,4 1 Tallene gjelder skogkulturarbeid som er utført med skogavgiftsmidler og/eller som har fått statstilskott. 2 Foreløpige tall. 3 Tall for Finnmark mangler. 4 Tall for Troms mangler. Tallene for 1998 og 1999 er foreløpige og representerer minimumstall. For 1998 mangler tall for Finnmark og for 1999 mangler tall for Troms, og i sammenligninger mellom årene er det sett bort fra de to fylkene. Sprøytet areal gikk ned fra dekar i 1998 til dekar i Dette tilsvarer en nedgang på 39 prosent i løpet av ett år. Til sammenligning ble det i 1990 sprøytet dekar. Vestfold var det fylket hvor det ble sprøytet mest skog. Her ble dekar behandlet med kjemiske midler i Dette utgjorde 26 prosent av totalt sprøytet areal i hele landet. Telemark følger deretter med dekar og Oppland med dekar. Totalt ble det utført rydding og/eller ugraskontroll på dekar, til en kostnad på 94 millioner kroner. Tilbakegang for plantingen Etter å ha holdt seg stabil de siste årene, har skogplantingen blitt redusert siste år. Tilplantet areal har gått ned med 7 prosent fra 1998 til 1999, mens reduksjonen i antall utsatte planter var 11 prosent. I alt ble det i 1999 satt ut 36 millioner planter på dekar. Totale kostnader til planting beløp seg til 136 millioner kroner. Hedmark og Oppland hadde den høyeste planteaktiviteten, med henholdsvis og dekar tilplantet skogsmark. Mest markberedning i Hedmark Etter et rekordår for markberedningen i 1998 ble det i fjor registrert en tilbakegang på dekar. Totalt ble det markberedt dekar. Av de totale kostnadene på 13,6 millioner kroner, ble 6,3 millioner brukt i Hedmark. 51 prosent, eller dekar, av markberedningen ble utført i dette fylket. Gjennomsnittlig markberedningskostnad for landet var 169 kroner per dekar. Nedgang for grøftingen I 1999 ble det nygrøftet dekar, en nedgang på dekar fra foregående år. Det har vært en sterk tilbakegang for grøftingen på hele 1990-tallet. Dette kan ha flere årsaker, som for eksempel mindre tilskudd eller økt miljøbevissthet i skogbruket. Grøftet skogsmark utgjorde dekar, resten fordelte seg på ulike myrtyper. Nord-Trøndelag var det fylket hvor det ble grøftet mest dekar, eller 44 prosent av totalt grøftet areal, ble utført i Nord-Trøndelag. Ukens statistikk nr. 25/

12 Skogkultur, 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Skogkultur- og skogreisingsarbeid 1, etter fylke Areal Planting Rydding og ugraskontroll Antall planter 2 Kostnad 2 Av dette I alt kjemisk Kostnad Dekar stk kr Dekar kr , , , 5 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tallene gjelder skogkulturarbeid som er utført med skogavgiftsmidler og/eller som har fått statstilskott. 2 Suppleringsplanting er inkludert. 3 Foreløpige tall. 4 Tall for Finnmark mangler. 5 Tall for Troms mangler 12 Ukens statistikk nr. 25/2000

13 Dagens statistikk Skogkultur, 1999 Tabell 2 Skoggrøfting 1,2, etter fylke Tallene gjelder skogkulturarbeid som er utført med skogavgiftsmidler og/eller som har fått statstilskott. 2 Nyanlegg. 3 Foreløpige tall. 4 Tall for Finnmark mangler. 5 Tall for Troms mangler. Grøftelengde I alt Skogmark Tørrlagt areal Næringsrik tilsigsmyr Svakt tilsigspreget myr Rein nedbørsmyr Utgifter i alt Av dette dekket ved statstilskott Km Dekar kr , , , 4 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3 Areal og gjennomsnittlige skogkulturutgifter ved nyanlegg Rydding Markberedning Inngjerding Planting Dekar Kroner per dekar Dekar Kroner per dekar Dekar Kroner per dekar Dekar Kroner per dekar , , Tallene gjelder skogkulturarbeid som er utført med skogavgiftsmidler og/eller som har fått statstilskott. 2 Foreløpige tall. 3 Tall for Finnmark mangler. 4 Tall for Troms mangler. Ukens statistikk nr. 25/

14 Skogkultur, 1999 Dagens statistikk Tabell 4 Markberedning 1, 2, 3. Areal og kostnad, etter fylke Tallene gjelder skogkulturarbeid som er utført med skogavgiftsmidler og/eller som har fått statstilskott. 2 Foreløpige tall. 3 Tall for Troms mangler. Areal Kostnad Dekar kr Hele landet Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 5 Skoggrøfting og skoggjødsling Grøftelengder Grøfterensk og Nygrøfting suppleringsgrøfting Tørrlagt areal, nygrøfting Gjødslet areal Fast mark Km Km Ο , , Tallene gjelder skogkulturarbeid som er utført med skogavgiftsmidler og/eller som har fått statstilskott. 2 Foreløpige tall. 3 Tall for Finnmark mangler. 4 Tall for Troms mangler. Myr 14 Ukens statistikk nr. 25/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, mai omkom og 908 ble skadd 23 personer mistet livet og 908 kom til skade i maitrafikken, viser foreløpige tall. Tilsvarende tall for mai i fjor viste 34 omkomne og 776 skadde. Det endelige skadetallet steg imidlertid til 993. Gjennomsnittstallene for mai i femårsperioden var 30 omkomne og 786 skadde. Omkomne personer januar-mai Mai Januar-april 14 av de omkomne siste måned var bilførere. Sju av disse var i aldersgruppen år og sju var personer mellom 25 og 64 år. Fire motorsyklister mistet livet siste måned, mot seks i mai i fjor. Av de øvrige omkomne var tre bilpassasjerer og to fotgjengere. Det var henholdsvis 81, 25, 17 og 15 flere bilførere, syklister, motorsyklister og fotgjengere som ble skadet i maitrafikken i år sammenlignet med de foreløpige tallene for mai i fjor. Også antall skadde mopedister økte fra 18 i mai i fjor til 29 i år. For de andre trafikantene var det små forandringer i skadetallene. Hittil i år har 113 personer mistet livet og blitt skadet i trafikken, viser foreløpige tall. Tilsvarende tall for perioden januar-mai i 1999, viste 104 omkomne og skadde. Gjennomsnittstallene for femårsperioden , viste 110 omkomne og skadde. Ulykkesstatistikken for 1999, som er brukt som sammenligningsgrunnlag, er foreløpige tall som er publisert i Ukens statistikk, Veitrafikkulykker med personskade, mai Tallene for 1999 som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept I alt 5 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder Tallene for 2000 er foreløpige. Ukens statistikk nr. 25/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningsstatistikk. Barn,1. januar 2000 Norske barn bor med flere søsken Mens 35 prosent av norske barn hadde minst to hjemmeboende søsken i 1989, var tallet gått opp til 39 prosent ved inngangen til I Sogn og Fjordane bodde 16 prosent av barna sammen med minst tre søsken. På landsbasis var det størst økning i andelen barn som bodde sammen med to søsken, men andelen som bodde med tre eller flere søsken økte også. Det ble mindre vanlig å bo sammen med ett eller ingen søsken, og andelen barn med ett søsken viste den klareste nedgangen. Barn 0-17 år, etter antall hjemmeboende søsken per 1. januar. 1989, 1995 og Prosent Prosent søsken 1 søsken søsken eller flere søsken Økningen på 4 prosentpoeng i antall barn med minst to hjemmeboende søsken er en trend som de fleste fylkene følger. Økningen er mest merkbar i Akershus og Oslo, med henholdsvis 6 og 7 prosentpoeng, bare i Hedmark og Aust-Agder er det en liten nedgang i perioden barn bor med søsken 1. januar 2000 hadde 83 prosent av alle norske barn søsken som de bodde sammen med. 44 prosent hadde ett hjemmeboende søsken, 29 prosent hadde to og 10 prosent hadde tre eller flere. Av i alt barn i alderen 0-17 år var "enebarn" (i betydningen eneste hjemmeboende barn i familien). Dette er om lag flere enn i I Oslo hadde 25 prosent av barna ingen hjemmeboende søsken. I 1989 var andelen 29 prosent. Også i Finnmark, Troms, Sør-Trøndelag, Østfold og Buskerud var det mange barn uten søsken. Sogn og Fjordane hadde færrest barn uten hjemmeboende søsken, mens fylket hadde den største andelen barn med tre eller flere på landsbasis med hele 16 prosent. Lavest andel barn med tre og flere søsken hadde Akershus og Østfold, med henholdsvis 7 og snaut 8 prosent. Mer varierte søskenforhold Ser vi på slektskapsforhold mellom søsken som bor sammen, hadde 86 prosent bare helsøsken. I 1989 var tallet 91 prosent. Barn som bodde sammen med halvsøsken utgjorde drøyt 13 prosent ved inngangen til Mens det er en nedgang i antall barn med bare helsøsken på 5 prosentpoeng når vi sammenligner 1989 og 2000, er det en økning på 4 prosentpoeng for halvsøsken. Andre søskenforhold holder seg ganske stabile. Barna i Finnmark har i større grad bare halvsøsken og i mindre grad bare helsøsken, enn hva som er gjennomsnittet i landet. I Sogn og Fjordane er det omvendt, med nesten 90 prosent helsøsken for de barn som har søsken de bor sammen med og bare 5 prosent med bare halvsøsken. De fleste bor med begge foreldrene Per 1. januar 2000 var det i alt barn under 18 år i Norge. Av disse bodde 77 prosent sammen med begge foreldrene, 64 prosent med gifte foreldre og 13 prosent med samboende foreldre. Vi har en nedgang i andel barn med gifte foreldre på hele 14 prosent fra 1989, og en økning på 8 prosent blant de med samboende foreldre. Rundt 18 prosent av barna bodde sammen med bare mor eller far. En sammenligning med tilsvarende tall for 1989 gir en økning på 4 prosent i denne gruppen. I hvilken grad det faktisk er andre voksne i familier der barna er registrert bosatt med bare én forelder, har vi ikke sikre opplysninger om. Dette vil gjelde for minst 4 prosent av norske barn, men sannsynligvis ligger tallet høyere. Statistikken utgis nå hvert år. 16 Ukens statistikk nr. 25/2000

17 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Barn,1. januar 2000 Barn 0-17 år, etter familietype I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Far Mor/stefar 1 Far/stemor 1 Andre Kan være partnere, gifte eller samboende (med minst ett felles barn). 2 Barn som bor alene sammen med søsken eller sammen med bare stemor/stefar. Det kan også være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i orden. Tabell 1 Hjemmeboende barn 0-17 år 1, etter familietype og søsken uansett alder. 1. januar 2000 I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Alder Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 I alt Far Mor/stefar 4 Far/stemor 4 Andre 5 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 I alt Hjemmeboende barn 0-17 år omfatter kun hjemmeboende barn i denne aldersgruppen. Barn 0-17 år som er registrert flyttet hjemmefra, har giftet seg eller fått egne barn, er utelatt. 2 Barn uten søsken betyr eneste hjemmeboende barn i familien. Barnet kan være enebarn, eller det kan ha søsken som har flyttet ut av familien. 3 Hjemmeboende søsken, dvs. søsken som er registrert på samme adresse som barnet selv. 4 Kan være både gifte og samboende (med minst ett felles barn). Tallet inkluderer også 34 barn der den ene forelderen har inngått registrert partnerskap. 5 Barn som bor alene, sammen med søsken eller sammen med bare stemor/stefar. Det kan også være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i orden. Ukens statistikk nr. 25/

18 Befolkningsstatistikk. Barn,1. januar 2000 Dagens statistikk Tabell 2 Hjemmeboende barn 0-17 år 1, etter fylke, familietype og søsken uansett alder. 1. januar 2000 I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Fylke Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Far Mor/stefar 4 Far/stemor 4 Andre 5 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Barn uten søsken 2 Barn med søsken 3 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hjemmeboende barn 0-17 år omfatter kun hjemmeboende barn i denne aldersgruppen. Barn 0-17 år som er registrert flyttet hjemmefra, har giftet seg eller fått egne barn, er utelatt. 2 Barn uten søsken betyr eneste hjemmeboende barn i familien. Barnet kan være enebarn, eller det kan ha søsken som har flyttet ut av familien. 3 Hjemmeboende søsken, dvs. søsken som er registrert på samme adresse som barnet selv. 4 Kan være både gifte og samboende (med minst ett felles barn). Tallet inkluderer også 34 barn der den ene forelderen har inngått registrert partnerskap. 5 Barn som bor alene, sammen med søsken eller sammen med bare stemor/stefar. Det kan også være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i orden. 18 Ukens statistikk nr. 25/2000