Ukens statistikk januar 2000

Transkript

1 Ukens statistikk januar Ny statistikk Harmonisert konsumprisindeks for Norge, desember Konsumprisindeksen, per 15. desember Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. desember Produsentprisindeksen, per 15. desember Produksjonsindeks for industrien, november Fergetransport mellom Norge og utlandet, november Avfallsregnskap for tre, foreløpige tall Campingstatistikk, november Hyttegrendstatistikk, november Elektrisitetsstatistikk, november Utdanningsstatistikk. Elever i videregående skoler. Foreløpige tall, 1. oktober Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, november Varekonsumindeksen, november Kostnadsindeks for lastebiltransport, desember.. 23 Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, juli/august

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Harmonisert konsumprisindeks for Norge, desember Høyere energipriser For desember var den harmoniserte konsumprisindeksen 108,1 (1996=100), en økning på 0,2 prosent fra foregående måned. Fra desember 1998 til desember (12-månedersveksten) økte indeksen med 2,7 prosent etter 2,6 prosent i november. Oppgangen i den harmoniserte konsumprisindeksen fra november til desember skyldes i hovedsak økte priser på bensin, elektrisitet og husleier. Høyere drosjetakster bidro også til oppgangen. I motsatt retning trakk reduserte priser på klær og frukt. Totalindeksen for EØS-området var i november 104,9, en økning på 0,2 prosent fra oktober. 12-månedersveksten i november var på 1,5 prosent. Landene omfattet av den europeiske monetære union (EMU) hadde en totalindeks på 104,4 i november med en økning på 0,2 prosent fra foregående måned. 12-månedersveksten var på 1,6 prosent. Lavere priser på kommunikasjon, klær, skotøy, matvarer og drikkevarer uten alkohol Prisene på kommunikasjon falt i hele EØS-området og er redusert med 3,4 prosent de siste 12 månedene. Det er i hovedsak lavere priser på teletjenester som bidrar til denne prisnedgangen. I samme periode har Norge hatt et fall i prisene på teletjenester med 8,3 prosent. Konsumgruppene klær og skotøy og matvarer og drikkevarer uten alkohol har begge hatt en nedgang på 0,1 prosent i EØS-området. Det er spesielt i Danmark, Irland og England at prisene har falt på klær og skotøy. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har sunket mest i Tyskland og England. Dyrere tjenester og avgiftspliktige varer Utdanning uten offentlig støtte ble 3,8 prosent dyrere fra november 1998 til november, og det har vært en oppgang i prisene på utdanning i alle landene innenfor EØS-området. Høyere råoljepriser bidro til at transportprisene økte med 3,6 prosent. På avgiftspliktige varer som alkohol og tobakk steg prisene med 3,5 prosent. Sverige lavest prisvekst Den laveste prisstigningen i november målt ved 12-månedersveksten hadde Sverige med 0,8 prosent. Dette skyldes blant annet at prisene på teletjenester har falt med 3,8 prosent og at prisene på bolig, lys og brensel har gått ned med 0,7 prosent. Sverige har også hatt lav prisvekst på møbler og husholdningsartikler, klær, skotøy, fritidssysler og underholdning. Høyest prisvekst Innenfor EØS-området har Island og Irland hatt den høyeste prisstigningen på henholdsvis 3,8 og 3,0 prosent i perioden november 1998 til november. Norge hadde en prisstigning på 2,6 prosent i samme periode. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Septemberoktober Oktobernovember Endring i prosent Oktober oktober November november Desember desember Norge ,6 0,4 2,4 2,6 2,7* Sverige ,2-0,4 1,0 0,8 Danmark ,1 0,2 2,6 2,7 Finland ,1 0,0 1,6 1,9 Tyskland ,1 0,2 0,9 1,1 Storbritannia ,1 0,2 1,2 1,3 EU ,0 0,2 1,3 1,5 EMU ,1 0,2 1,4 1,6 USA ,2 0,0 2,6 2,6 Japan ,2-0,7 Ukens statistikk nr. 2/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Konsumprisindeksen, per 15. desember Konsumprisene steg med 2,3 prosent fra 1998 til Det var tjenester med arbeidslønn som dominerende faktor som bidro sterkest til prisstigningen, mens prisene på importerte konsumvarer og elektrisitet falt i samme periode. 12-månedersveksten i desember var 2,8 prosent. Prisene på tjenester med arbeidslønn som dominerende faktor steg med 6,5 prosent fra 1998 til. Gruppen omfatter blant annet tjenester til vedlikehold av transportmidler og bolig, samt ulike helse- og sosialtjenester og tjenester knyttet til utdanning. Særlig lege- og tannlegetakster og foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordninger har økt kraftig det siste året. Også egenbetaling for utdanningstjenester ble registrert med kraftig økning i. Dyrere bensin, men billigere biler Drift og vedlikehold av transportmidler ble dyrere i fjor. Spesielt bensinprisene bidro til dette med en stigning på 6,8 prosent, mest som følge av høyere råoljepris. Også andre utgifter knyttet til bilhold steg mye i perioden, herunder reparasjoner, reservedeler og tilbehør. Derimot viste bilprisene en svak nedgang i som følge av innføring av nytt prissystem. Elektrisitet falt i pris Prisene på varer og tjenester til bolig, lys og brensel gikk opp med 2,2 prosent. Spesielt vedlikehold og reparasjoner av bolig ble vesentlig dyrere, med en prisvekst på 5 prosent. Husleier steg med 2,8 prosent og størsteparten av økningen kom i første halvår. Til tross for kraftig vekst i prisene på elektrisk kraft inkludert nettleie og avgifter, de siste fire månedene i, opplevde husholdningene en reduksjon i elektrisitetsprisene på 2 prosent fra 1998 til på grunn av lave priser 1. halvår. Andre energikilder som parafin og fyringsoljer har derimot hatt en markant prisoppgang det siste året, noe som igjen kan knyttes til den kraftige økningen i råoljeprisene. Fallende prisvekst på matvarer Matvareprisene steg samlet sett med 3,2 prosent det siste året. Prisoppgang på fisk, grønnsaker, poteter og frukt er hovedårsaken. I motsatt retning trakk reduserte detaljpriser på kaffe. 12-månedersveksten på matvarer falt fra 5,2 prosent i januar til 1,7 prosent i desember samme år. Dette skyldes først og fremst at Utviklingen i elektrisitetspriser i 1998 og Indeksverdi Januar Februar Mars April Mai 1998 Juni Juli August September Oktober November Desember prisstigningen på kjøtt, melk, melkeprodukter og grønnsaker var vesentlig lavere siste halvår i sammenlignet med samme periode året før. Avgiftsendringer ved årsskiftet 1998/ bidro til en prisoppgang for tobakk på 4,3 prosent, mens alkoholholdige drikkevarer hadde en mer moderat prisvekst på 2 prosent. Billigere klær og telefoni Klær ble registrert med en prisnedgang på 1 prosent fra 1998 til, og dette føyer seg inn i et mønster med moderat fallende klespriser gjennom siste halvdel av 1990 årene. Nedgangen de siste årene skyldes blant annet lavere tollsatser, men også en sterk konkurranse mellom de store kleskjedene kan tenkes å ha bidratt. Nedgang i teletakstene som følge av at Norge ikke lenger er inndelt i ulike telesoner, og reduserte priser på teknologiprodukter bidro også til å dempe årsveksten i konsumprisene. 4 Ukens statistikk nr. 2/2000

5 Dagens statistikk Konsumprisindeksen, per 15. desember Desember Konsumprisindeksen viste en økning på 0,1 prosent fra 15. november til 15. desember. Bensin, elektrisitet og husleier hadde sterkest prisvekst. Økte drosjetakster bidro også til oppgangen. I motsatt retning trakk reduserte priser på klær og frukt. Det ble også registrert tilbudsaktivitet på en del tradisjonell julemat, enkelte møbler og hvite- og brunevarer. 12-månedersveksten i desember var 2,8 prosent, det samme som i november. Totalindeksen for desember var 103,6 (1998=100). Konsumprisindeksen. 1998=100 Indeks. Desember Endring i prosent Nov.-des. Des des. Årsvekst Totalindeks ,6 0,1 2,8 2,3 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ,9-0,5 1,4 2,9 Alkoholdrikker og tobakk ,8-3,5 3,1 Klær og skotøy ,7-0,8-0,5-0,8 Bolig, lys og brensel ,6 0,4 3,8 2,2 Møbler og hush.artikler mv ,4-0,3 0,8 1,3 Helsepleie ,6-4,5 4,8 Transport ,2 0,7 4,3 2,8 Post- og teletjenester... 90,5-0,1-7,9-6,7 Kultur og fritid ,6-2,1 2,2 Utdanning ,5-5,3 4,8 Hotell- og restauranttjenester ,4-0,1 2,4 3,4 Andre varer og tjenester 104,4-3,2 3,8 Ukens statistikk nr. 2/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. desember Petroleumsprodukter øker igjen Totalindeksen steg med 0,5 prosent fra november til desember. Igjen er det økte priser på brenselsstoffer som er hovedårsaken. I perioden desember 1998 til desember steg prisene totalt med 3,8 prosent (12-månedersveksten). Oljeprisen fortsatte å stige i desember, og ifølge London Spot Market (LSM) steg gjennomsnittsprisen på råolje (Brent Blend) med 6,1 prosent (målt i NOK). Som følge av dette steg prisene i gruppen brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft med 2,4 prosent. En nedgang i samme periode i fjor gjør at 12-månedersveksten stiger fra 17,0 til 21,7 prosent. Negativ 12-månedersvekst for matvarer og levende dyr I gruppen matvarer og levende dyr var det heller ikke denne måneden endringer i indeksen. Virkningen av lavere importpriser på blant annet frukt ble opphevet av en svak økning i hjemmemarkedsprisene på grønnsaker og fôrstoffer. På hjemmemarkedet var det også en del prisendringer på kjøtt, men høyere priser på oksekjøtt ble stort sett opphevet av lavere priser på svinekjøtt. Kaffeprisen økte i begge markeder. Prisene i denne gruppen har totalt gått ned med 2,2 prosent fra desember 1998 til desember. Små eller ingen endringer Det var videre en økning på 1 prosent i gruppen råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer. Her er hovedårsaken en økning i prisen på importert malm. I gruppen bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale, greier ikke en økning i ikkejernholdige metaller å oppheve virkningen av en nedgang i papir og papp, jern og stål. Resultatet blir en nedgang på 0,1 prosent. I de andre gruppene var det bare mindre eller ingen endringer. Gruppert etter anvendelse Gruppert etter anvendelse økte konsumvarer med 0,1 prosent fra forrige måned. 12-månedersveksten for konsumvarer endte dermed på 1,9 prosent. Prisutviklingen i Når det gjelder prisutviklingen for sett under ett, er det selvfølgelig den kraftige økningen i prisen på råolje og dermed også på raffinerte oljeprodukter som har bidratt mest. Ifølge LSM er den gjennomsnittlige prisen på råolje (Brent Blend) over 44 prosent høyere i enn den var i 1998 (målt i NOK). Det har også vært en økning i prisene på andre råvarer, og drikkevarer og tobakk. En nedgang i den største gruppen matvarer og levende dyr har bidratt til å holde veksten nede. Her har kjøttvarer og kaffe hatt den største nedgangen, mens frukt og grønnsaker har steget. Den gjennomsnittlige veksten i totalindeksen fra 1998 til ble på 1,6 prosent. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 Desember November -desember Endring i prosent Desember 1998-desember Januar-desember januar-desember Totalindeks ,9 0,5 3,8 1,6 Matvarer og levende dyr 176,0- -2,2-0,7 Drikkevarer og tobakk.. 269,4-6,2 6,1 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer.. 158,3 1,03,3 0,4 Brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft ,4 2,4 21,7 6,5 Dyre- og plantefett, voks 183,3 2,9-0,8 1,6 Kjemikalier ,2 0,2 1,7 1,2 Bearbeidde varer ,7-0,1 0,2 0,2 Maskiner og transportmidler ,5 0,1 1,3 1,8 Forskjellige ferdigvarer.. 194,7-1,9 1,4 6 Ukens statistikk nr. 2/2000

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produsentprisindeksen, per 15. desember Oljeprisen øker ytterligere Nok en gang var det olje og oljerelaterte produkter som hadde størst innflytelse da totalindeksen steg med 0,6 prosent fra november til desember. Også industrien øker og bidrar dermed til økningen i totalen. Prisen på Brent Blend steg med vel 6 prosent fra november til desember og landet på bortimot 204 kroner fatet. Dette markerer avslutningen på et år med solid stigning i oljeprisen. Sammenlignet med desember 1998 har oljeprisen steget med kraftige 170,5 prosent, målt i norske kroner. OPECs evne til å holde kuttene skal ha størst ære for denne økningen. I siste periode har også flere andre elementer bidratt til å heve oljeprisen. Blant disse er vintersesongen med kaldere vær, frykt ved overgangen til år 2000 og Iraks midlertidige kutt i oljeeksporten i første del av desember. I løpet av året har det flere ganger vært spekulert i OPECs evne til å samle sine medlemmer rundt den restriktive politikken, men organisasjonen har gjennom motbevist all tvil. Gruppen oljeutvinning og bergverksdrift økte med 2,6 prosent fra forrige måned. Denne gruppen hadde en årsvekst på 19,6 prosent, mens en sammenligning mellom 4. kvartal 1998 og 4. kvartal viser nær 43 prosent vekst. Dette skyldes sterk økning i oljeprisen i slutten av året kombinert med oljens prisfall i slutten av Høyere metallpriser Industrien avsluttet et godt år med jamn stigning foruten et fall i juni grunnet reduserte priser på metall og næringsmidler. Fra november til desember steg prisene i gruppen med 0,5 prosent. Det sterkeste bidraget til veksten kommer fra de raffinerte oljeproduktene. Gruppen for produksjon av kjemiske produkter, mineralolje, kull-, gummi, og plastprodukter steg med 2,1 prosent fra forrige måned. På eksportsiden bidro også metallene, som steg med 0,8 prosent fra november. I denne gruppen var det de ikke-jernholdige metallene som hadde oppgang. Produksjon av metaller. 12-månedersvekst. Prosent Prosent Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Metallene hadde en negativ årsvekst på 0,2 prosent, selv om 12-månedersveksten i desember var vel 5 prosent. Foruten sterk økning i siste halvdel av skyldes dette sterke fall i prisene i Årsaken til nedgangen i 1998 var blant annet Asia-krisen som førte til redusert vareetterspørsel på verdensmarkedet og lavere priser i slutten av året. I har metallprisene økt og hadde i desember passert 1998 nivå. Som figuren viser, ble ikke 12-månedersveksten positiv før på høsten. Denne utviklingen kan også sees på 4. kvartal i, som var 4 prosent høyere enn samme periode året før og dermed indikerer større økning i denne perioden enn i årsveksten. På London Spot Market økte aluminiumsprisen med 3,5 prosent fra november til desember, mens 12-månedersveksten viste bortimot 30 prosent vekst. Ukens statistikk nr. 2/2000 7

8 Produsentprisindeksen, per 15. desember Dagens statistikk Produsentprisindeks. 1981=100 Desember November -desember Endring i prosent Desember 1998-desember Januar-desember januar-desember Totalindeks ,7 0,6 6,8 3,0 Oljeutvinning og bergverksdrift ,0 2,6 51,7 19,6 Industri ,8 0,5 3,3 1,7 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer ,6 0,2-0,5 1,0 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer ,1 0,2 0,4 0,9 Produksjon av trevarer ,0 0,1 1,6-0,1 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet ,9-0,4 2,8 2,7 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter. 141,8 2,1 15,6 5,0 Produksjon av mineralske produkter ,3-1,7 1,9 Produksjon av metaller ,8 0,8 5,1-0,2 Produksjon av verkstedprodukter ,8-0,1 1,1 1,6 8 Ukens statistikk nr. 2/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produksjonsindeks for industrien, november Små endringar i industrien Det har vore små endringar i samla industriproduksjon gjennom dei seks siste månadene. Produksjonen innanfor industrien viser ein sesongjustert auke på 0,3 prosent frå oktober til november. Auka utvinning av olje og gass trekkjer opp totalindeksen. Dette heng saman med nye oljefelt som er komne i produksjon på slutten av og ein høg produksjon av naturgass. Samla olje- og gassproduksjon vil bli om lag den same som i 1998 eller noko mindre. Utviklinga innanfor industrien I dei elleve første månadene av var produksjonen i industrien 2,3 prosent lågare enn i den tilsvarande perioden i Svakare etterspurnad og aukande konkurranse har sendt delar av verkstadnæringane inn i ein situasjon med svakare produksjon. Omfanget av dette vil sannsynlegvis auke framover på grunn av ei svak utvikling i ordresituasjonen. Lågare samla investeringar i industrien gjennom har også verka inn på dette. Vekst i delar av industrien Kjemisk industri og metallindustri har hatt ei betre utvikling gjennom 2. halvår knytt til ein god eksportretta etterspurnad. Begge desse næringane har hatt ein sesongjustert auke på om lag 2 prosent gjennom dei tre siste månadene. Næringsmiddelindustrien har også hatt ei positiv utvikling gjennom den siste delen av. Endringane i desse næringane har gjort at årsveksten i trenden for samla industriproduksjon er noko mindre negativ i siste halvdelen av, til og med november, enn tidlegare på året. Produksjonsindeksen for industrien. November. Prosentvis endring Ukekorrigert 1 November november Januarnovember januarnovember Sesongjustert Oktober - november Forrige 3 md. Totalindeksen ,0-1,0 3,0-2,8 Olje- og gassutvinning. 8,3-0,5 6,3 0,9 Industri ,5-2,3 0,3-0,4 Kraftforsyning ,7 3,8 7,6-14,4 Etter varetype Innsatsvarer ,2-2,6 0,2 0,3 Investeringsvarer ,1-1,0 0,5-3,5 Konsumvarer ,5-3,0 1,9 0,0 Energivarer ,5 0,2 4,4-2,3 1 Omrekna til standardmånad og korrigert for ulike tal arbeidsdagar per veke. Ukens statistikk nr. 2/2000 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Fergetransport mellom Norge og utlandet, november Flere svensker reiser fra Norge med ferge svenske passasjerer reiste med ferge ut av Norge i november. Dette er flere passasjerer i forhold til november 1998, og tilsvarer en økning på 66,3 prosent. Ser vi bort fra svenskene var det en nedgang i antall utenlandske passasjerer med 661, eller 3,6 prosent. Norske passasjerer hadde en nedgang i samme perioden på passasjerer, eller 1,6 prosent. Tallet på norske passasjerer økte imidlertid de elleve første månedene i fjor sammenlignet med tilsvarende periode i Økningen var på 4,6 prosent, eller passasjerer. I alt var det 2,2 millioner nordmenn som reiste ut av Norge innen utgangen av november. I november ble det transportert kjøretøyer ut av Norge, en økning på 5,1 prosent fra november Av dette utgjorde 81,5 prosent norske kjøretøyer. I perioden fra januar til november ble det transportert kjøretøyer, hvorav norske kjøretøyer sto for 63,6 prosent. Det ble transportert utenlandske personbiler ut av Norge de elleve første månedene i fjor, hvorav Danmark og Tyskland sto for 76,8 prosent. Tabell 1 Fergetransport. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norske I alt Sverige Utenlandske Danmark Finland Storbritannia Nederland rike nia Frank Spa- Østerrike Belgia Tyskland Italia Sveits Europa ellers USA Andre land 1998 Januarnovember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Januarnovember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Tallene for er foreløpige og kan bli endret senere. 10 Ukens statistikk nr. 2/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Avfallsregnskap for tre, foreløpige tall prosent gjenvinnes eller energiutnyttes I 1997 oppsto det i overkant tonn treavfall i Norge hvorav tonn produksjonsspill i form av avkapp, flis og lignende. Til sammenligning oppsto det tonn papiravfall og tonn plastavfall samme år. 31 prosent av treavfallet ble gjenvunnet og 47 prosent forbrent. Avfall av tre er av interesse både som potensiell ressurs og som kilde til forurensning, spesielt i de tilfeller der trevirket har blitt malt, impregnert eller gitt lignende behandling. Treavfall er også interessant i utslippssammenheng som et lager av karbon. Det har til nå vært usikkert hvor mye treavfall som oppstår i Norge. Mest treavfall fra industrien Den viktigste kilden til treavfall i Norge er industrien. Treavfall fra industrien utgjorde tonn, eller 69 prosent av den totale mengden treavfall i Anslagsvis 95 prosent av dette var produksjonsspill, det vil si avkapp, flis, bark, tremasse og lignende. Byggeog anleggsvirksomhet sto for 16 prosent. Statistikk over bygge- og anleggsavfall omfatter foreløpig bare avfall fra bygging, riving og rehabilitering av bygninger og ikke avfall fra anlegg. Tallene for bygge- og anleggsnæringen antas derfor å være noe for lave. 10 prosent av treavfallet oppsto i husholdningene. En vesentlig del av husholdningenes treavfall finnes i kasserte møbler. Særlig på grunn av usikkerhet omkring husholdningsavfallets innhold av møbler, er tallene for husholdninger usikre. Fra 1990 til 1997 har mengden treavfall i Norge gått ned med 10 prosent. Tallene fra industrien viser en jevn nedgang på hele 1990-tallet, og dette forklarer nedgangen i den totale mengden av treavfall. Denne trenden baserer seg imidlertid bare på to målinger og er derfor noe usikker. Bygge- og anleggsprodukter og møbler viktig Hvis vi skal si noe om hvilke produkter som bidrar mest til treavfallsmengden, ser vi bort fra produksjonsspill, som ikke kan sies å stamme fra noe spesielt produkt. Den mengden som da står igjen, kalles forbruksavfall, og utgjør i dette tilfellet tonn. Av dette utgjør bygge- og anleggsprodukter det største bidraget med tonn i Også bygge- og anleggsavfallet inneholder avkapp og annet som kan betegnes som produksjonsspill, men i avfallsregnskapet velger vi å betrakte alt dette som bygge- og anleggsprodukter. Mye av det treavfallet som er impregnert eller overflatebehandlet på annen måte, vil oppstå som byggeog anleggsavfall, men det er vanskelig å estimere denne mengden med det statistiske grunnlaget vi har i dag. En kan likevel trygt anta at tre som ikke er Treavfall, etter samfunnssektor Tonn Tonn Husholdninger Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Andre næringer Annet treavfall fra industri Produksjonsspill fra industri Ukens statistikk nr. 2/

12 Avfallsregnskap for tre, foreløpige tall 1997 Dagens statistikk overflatebehandlet er i klar overvekt i forhold til det som er overflatebehandlet i bygge- og anleggsavfallet. Treavfall, fordelt på behandling/disponering Prosent Møbler er den nest største gruppen av produkter. Møbler er også den produktgruppen som viser størst endring i løpet av perioden tonn tremøbler ble kassert i I 1997 var tallet steget til tonn, en økning på 47 prosent. Deponi 21 pst. Annen 1 pst. Gjenvinning 31 pst. Emballasje utgjør en klart mindre andel av treavfallet enn av plast- og papiravfallet. Men mengden treemballasje økte med 26 prosent fra 1990 til 1997, en klart større økning enn tilfellet er for plast- og papiremballasje, som henholdsvis økte med 4 prosent og gikk ned med 14 prosent i samme tidsrom. Ulike typer kasser og paller samt kabeltromler er de viktigste typene treemballasje. Forbrenning 47 pst. Treavfall, fordelt på produkttyper Tonn Tonn Møbler Emballasje BA-produkter Andre produkter Nesten 80 prosent materialgjenvinnes eller energiutnyttes I Stortingsmelding er ett av resultatmålene at 75 prosent av alt avfall skal materialgjenvinnes eller energiutnyttes innen år prosent av treavfallet ble forbrent i 1996, det aller meste med energiutnytting, mens 31 prosent ble sendt til materialgjenvinning. Eksempler på materialgjenvinningsaktiviteter er sponplateproduksjon, bruk av flis til strø for husdyr eller bark som brukes på grøntanlegg. Produksjon av trebriketter til brensel kan i noen grad være ført som materialgjenvinning selv om sluttbehandlingen i dette tilfellet blir energiutnytting. Kompostering er ført som annen behandling. Hvis vi sammenligner de ulike næringenes grad av materialgjenvinning og energiutnytting, finner vi at industrien kommer best ut med til sammen 86 prosent. Industriens treavfall består for en stor del av rent trevirke, som er lett å materialgjenvinne. Bygge- og anleggsnæringene kommer derimot dårlig ut med under 40 prosent til materialgjenvinning eller energiutnytting. Tallene for bygge- og anleggsnæringene er imidlertid gamle og usikre, og disse næringene er i gang med omfattende omstruktureringer av avfallsbehandlingen i retning av materialgjenvinning og energiutnytting. 12 Ukens statistikk nr. 2/2000

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Campingstatistikk, november Færre overnattinger ved campingplassene I november var det overnattinger ved norske campingplasser. Dette var færre enn november 1998, noe som tilsvarer en nedgang på 4,8 prosent. Nedgangen i trafikken fra innenlandsmarkedet var på 6,2 prosent, mens utenlandsmarkedet med sine få overnattinger hadde en vekst i trafikken på 8,1 prosent. November er lavsesong med liten campingtrafikk spesielt fra utenlandsmarkedet. I november var andelen utenlandske overnattinger om lag 10 prosent, mot prosent i høysesongen om sommeren. Alle endringer for de ulike nasjonaliteter spesifisert i statistikken, blir små målt i absolutte tall. Etter de elleve første månedene i, var det 7,06 millioner overnattinger ved campingplassene. Tilsvarende tall for perioden januar til november 1998 var 7,15 millioner overnattinger. Dette ga en nedgang på 1,3 prosent. Mens trafikken fra innenlandsmarkedet har vist en liten økning på 0,6 prosent, har utenlandstrafikken derimot vist nedgang på 5,5 prosent. Alle de større nasjonaliteter spesifisert i statistikken, viste nedgang i trafikken sammenlignet med tilsvarende periode i Blant annet ble trafikken fra det tyske markedet redusert med 7,2 prosent, fra overnattinger i 1998 til overnattinger i. Også fra det svenske markedet har det vært en trafikksvikt i løpet av de elleve første månedene i. Svikten har vært på 6,3 prosent, fra overnattinger i 1998 til overnattinger i. Færre åpne plasser Utviklingen de siste måneder med færre åpne plasser fortsatte i november. I november var det 244 åpne campingplasser, med en innekapasitet på hytter/rom. Dette var en nedgang på 17 campingplasser og 313 hytter/rom i forhold til november året før. Ukens statistikk nr. 2/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hyttegrendstatistikk, november overnattinger i november Norske hyttegrender hadde i november overnattinger. Dette var en nedgang i trafikken på 3,1 prosent sammenlignet med november i Både fra utenlands- og innenlandsmarkedet var det nedgang i trafikken, på om lag 3 prosent. Trafikken i november er vanligvis liten. Selv små endringer i trafikken målt i absolutte tall kan få store prosentvise utslag. Beskrivelse av utviklingen av novembertrafikken for de ulike nasjonaliteter kan derfor gi store og også tilfeldige utslag. Til og med november i har det likevel vært stor økning i antall overnattinger sammenlignet med tilsvarende periode året før. Etter de elleve første månedene i har det vært overnattinger mot overnattinger i tilsvarende periode i 1998, noe som gir en økning på i underkant av 25 prosent. Både utenlands- og innenlandstrafikken har økt med om lag samme andel. Litt høyere kapasitet Det var 91 åpne hyttegrender i november, med en innekapasitet på 752 hytter/rom. Dette var tre bedrifter og 103 hytter mer enn i november året før. 14 Ukens statistikk nr. 2/2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Elektrisitetsstatistikk, november Nettoeksport av elektrisk kraft Forbruket av elektrisk kraft var i november GWh, som er en nedgang på 8,9 prosent sammenlignet med samme måned i Produksjonen av elektrisk kraft gikk imidlertid noe opp til GWh. Dette innebærer at Norge hadde nettoeksport av elektrisk kraft i november på 454 GWh. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i november GWh GWh Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft per måned. GWh GWh Total produksjon Bruttoforbruk Eksportoverskudd Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Jan. 96 Juli Total produksjon Jan. 98 Bruttoforbruk Jan. 97 Juli Eksportoverskudd Juli Jan. 99 Juli Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Norge importerte 284 GWh elektrisk kraft i november og eksporterte 738 GWh. Ikke siden 1995 har Norge hatt overskudd på kraftbalansen med utlandet for november måned. Verdien av eksportoverskuddet i november var 57,9 millioner kroner. Nettoeksporten av elektrisk kraft var størst til Danmark med 271 GWh, mens nettoeksporten til Sverige var 200 GWh. Utvekslingen av elektrisk kraft for perioden januar til november i fjor viser et eksportoverskudd på GWh. For tilsvarende periode i 1998 var det et importoverskudd på GWh. Lavere forbruk Forbruket av elektrisk kraft i november var 2,3 prosent lavere enn gjennomsnittlig elforbruk for denne måneden de siste fem årene. Nedgangen i elforbruket i november kan sees i sammenheng med at temperaturen var over normalen i det meste av landet. I perioden januar til november var forbruket av elektrisk kraft GWh, som er en nedgang på 0,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i For de siste 12 måneder er det en nedgang i elforbruket på 0,3 prosent til GWh, sammenlignet med forrige 12-månedersperiode. Kraftintensiv industri Forbruket av elektrisk kraft i kraftintensiv industri var i november GWh, noe som er en økning på 0,8 prosent i forhold til samme måned i Økningen i elforbruket var størst i produksjonen av aluminium og andre metaller med 3,3 prosent, mens forbruket av elektrisk kraft i produksjonen av jern, stål og ferrolegeringer hadde en nedgang på 6,3 prosent. I perioden januar til november var elforbruket i kraftintensiv industri GWh. Sammenlignet med tilsvarende periode i 1998 er dette en økning på 2,3 prosent. Elproduksjonen størst i Nordland Produksjonen av elektrisk kraft i november var GWh. Dette er en økning på 0,6 prosent i forhold til samme måned i 1998 og er 2,7 prosent høyere en den gjennomsnittlige elproduksjonen for denne måneden de siste fem årene. Elproduksjonen var størst i Nordland med GWh, noe som utgjør 13,4 prosent av total elproduksjon i november. Akkumulert for året var produksjonen av elektrisk kraft GWh. Det er en økning på 3,8 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i Produksjonen av elektrisk kraft de siste 12 måneder var GWh, som er en Ukens statistikk nr. 2/

16 Elektrisitetsstatistikk, november Dagens statistikk økning på 3,1 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i Fyllingsgraden i vannmagasinene var i midten av november, mandagen i uke 46, 90,6 prosent av total vannmagasinkapasitet. Det er 2,6 prosentpoeng høyere enn både tilsvarende uke i 1998 og medianen i perioden 1982 til Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall Desember 1997 t.o.m. november Målt hos mottakeren. 2 Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tolvmånedersperioder Januar-november November Desember 1998 t.o.m. november Endring i proset 1998 Endring i prosent 1998 Østfold , , Akershus , , Oslo , , Hedmark , , Oppland , , Buskerud , , Vestfold , ,1 1 2 Telemark , , Aust-Agder , , Vest-Agder , , Rogaland , , Hordaland , , Sogn og Fjordane , , Møre og Romsdal , , Sør-Trøndelag , , Nord-Trøndelag , , Nordland , , Troms , , Finnmark , , Svalbard , ,5 4 4 Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innenlands , , Forbruk 1 i kraftintensiv industri , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og andre metaller , , Ukens statistikk nr. 2/2000

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utdanningsstatistikk. Elever i videregående skoler. Foreløpige tall, 1. oktober Færre elever i videregående skoler Skoleåret /2000 var det registrert elever i de videregående skoler. Dette var færre enn i året før. Nedgangen bør imidlertid sees i sammenheng med en svak reduksjon i ungdomskullene. Det var en nedgang i antall elever både på grunnkurs og videregående kurs I (VKI) med omkring 2 prosent, og en økning i antall elever på videregående kurs II (VKII) med i underkant av 2 prosent. Tallet på menn på grunnkurs økte med 1 prosent, mens det ble 4 prosent færre kvinner både på grunnkurs og VKI. På VKII økte antall kvinner med 3 prosent. Totalt sett var det høsten elever på grunnkurs, elever på VKI og elever på VKII. Færre begynner på yrkesfag På grunnkurs var det en stor nedgang i elevtallet på yrkesfaglige studieretninger både for kvinner og menn, mens det på VKI var en reduksjon i tallet på kvinner på allmennfaglige studieretninger på nær 6 prosent. På VKII gikk antallet menn på yrkesfaglige studieretninger ned med hele 10 prosent fra høsten 1998 til høsten, mens antallet kvinner økte med 9 prosent. Antall menn gikk mest ned innenfor byggfag og mekaniske fag med 5 og 3 prosent, mens det var størst reduksjon i antall kvinner på studieretningsfagene allmenne, økonomiske og administrative fag og helse- og sosialfag med 3 prosent. Tallet på kvinner på formgivingsfag økte imidlertid med 4 prosent. Ellers har antall kvinner i tradisjonelle mannsdominerte studieretningsfag som mekaniske fag, kjemi- og prosessfag og trearbeidsfag gått ytterligere ned. Omtrent flere åringer i 2010 Fremskriving av tall for åringer kan gi en antydning om behovet for elevplasser i videregående opplæring de kommende årene. I årene frem til 2010 vil det være en jevn økning i antall personer i aldersgruppen år. Fra til 2010 vil antall åringer øke med personer eller drøyt 18 prosent i henhold til fremskrivingsalternativet som forutsetter middels nasjonal vekst. De enkelte fylker vil oppleve forskjellig grad av vekst i aldersgruppen i denne perioden fra 7 prosent vekst i Møre og Romsdal til 37 prosent vekst i Akershus. Fra 2015 vil derimot antall åringer synke gradvis. Statistikken utgis årlig. Ukens statistikk nr. 2/

18 Utdanningsstatistikk. Elever i videregående skoler. Foreløpige tall, 1. oktober Dagens statistikk Tabell 1 Elever i videregående skoler, etter kurstrinn, kjønn og bostedsfylke. Foreløpige tall, 1. oktober Videregående kurs II Videregående Kjønn og bostedsfylke I alt Ettårige grunnkurs Elever i fagopplæring Annen utdanning kurs I I alt i skole Menn og kvinner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Menn Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Kvinner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt Ukens statistikk nr. 2/2000

19 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal Elprisene steg 50 prosent siste kvartal Prisen på elektrisk kraft til husholdningene steg i gjennomsnitt med drøyt 50 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal i. Dette gjelder kraftpris eksklusive avgifter. Inklusive avgifter var økningen 33,3 prosent i denne perioden. Fra 4. kvartal i 1998 til 4. kvartal var prisveksten 2,5 prosent, inklusive avgifter. Gjennomsnittlige priser på elektrisk kraft, eksklusive avgifter. Alle typer kontrakter. 1. kvartal kvartal. Øre/kWh Øre/kWh Fordeling av priser på elektrisk kraft til husholdninger, eksklusive avgifter. 4. kvartal. Variabel pris, ikke tilknyttet elspot (det mest vanlige). Øre/kWh GWh kv kv kv kv kv. 2. kv. 3. kv. Husholdninger Tjenesteytende næringer Industri, unntatt kraftintensiv industri 4. kv. 5 0 < Øre/kWh Siden om lag 90 prosent av husholdningene kjøper kraft til variabel pris, mens bare om lag 10 prosent har fastpriskontrakter, slår sesongvariasjoner i strømprisen sterkt ut i gjenomsnittsprisen husholdningene betaler. Husholdningene betalte i gjennomsnitt 16,6 øre/kwh for elektrisk kraft i 4. kvartal, eksklusive avgifter, mens prisen i 3. kvartal var 11,0 øre/kwh. For husholdninger som betaler forbruksavgift på elektrisk kraft og merverdiavgift var prisen inklusive avgifter 27,8 øre/ kwh i 4. kvartal. Husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke merverdiavgift, mens Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms er fritatt for forbruksavgift på elektrisk kraft som i var 5,94 øre/kwh. Det var større spredning i strømprisene for husholdninger som kjøpte kraft til variabel pris i 4. kvartal enn tilfellet var 3. kvartal samme år. Standardavviket, som er et mål på spredning, økte fra 0,9 til 1,3. Prisene, eksklusive avgifter, varierte stort sett mellom 14 og 18 øre/kwh for husholdninger som kjøpte kraft til variabel pris. For tjenesteytende næringer er de sesongmessige variasjonene i kraftprisen betydelig mindre enn for husholdninger, i og med at det her er mer utbredt med Priser på elektrisk kraft, eksklusive avgifter. Alle typer kontrakter. Gjennomsnitt for. Øre/kWh Øre/kWh Husholdninger 1-års fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Tjenesteytende næringer Andre fastpriskontrakter Industri, unntatt kraftintensiv industri Variabel pris (ikke tilknyttet elspot) Ukens statistikk nr. 2/

20 Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal Dagens statistikk fastpriskontrakter. I gjennomsnitt betalte denne næringsgruppen 14,9 øre/kwh i 4. kvartal, eksklusive avgifter. Det er 13,4 prosent mer enn i 3. kvartal, men det er en nedgang på 6,2 prosent fra 4. kvartal Nedgangen i siste 12-månedersperiode skyldes at prisen på elektrisk kraft for fastpriskontrakter er redusert forholdsvis mye i denne perioden. Industri, unntatt kraftintensiv industri, betalte i 4. kvartal gjennomsnittlig 15,3 øre/kwh, eksklusive avgifter. Det er 4,7 prosent mindre enn samme kvartal året før. Industrien er fritatt forbruksavgift på elektrisk kraft. Pris på elektrisk kraft til kraftintensiv industri og treforedling var i 4. kvartal om lag 12,2 øre/kwh, eksklusive offentlige avgifter. Litt lavere strømpriser i For hele var strømprisen for husholdninger i gjennomsnitt om lag 15,2 øre/kwh, eksklusive avgifter. Det er ett øre mindre enn gjennomsnittet for Tjenesteytende næringer hadde en reduksjon i prisen på elektrisk kraft fra 16,5 øre/kwh i 1998 til 14,8 øre/kwh i, eksklusive avgifter. Tilsvarende var det en reduksjon i strømprisen for industri, unntatt kraftintensiv industri, fra anslagsvis 16,3 øre/kwh i 1998 til 15,1 øre/kwh i. Kraftintensiv industri og treforedling er den eneste av disse kundegruppene som hadde en oppgang i strømprisen det siste året sett under ett. Strømprisen økte fra anslagsvis 12,0 øre/kwh i 1998 til 13,2 øre/kwh i, eksklusive avgifter. Disse tallene er det imidlertid heftet en viss usikkerhet ved. Kontrakter tilknyttet spotprisen billigst Ser man på hvilke typer kontrakter som ga lavest strømpris i var det kontrakter tilknyttet elspotprisen som var rimeligst. Dette er priser som svinger mye i løpet av et år, men i gjennomsnitt for hele lå prisen på denne typen kontrakter minst 2 øre/kwh lavere enn alle andre kontraktstyper. Det samme var tilfellet i Tabell 1 Kraftpris i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Øre/kWh Kraftpris inkl. avgifter 1 Kraftpris ekskl. avgifter 2 4. kvartal 3. kv. 4. kv Endring i kraftpris Endring i kraftpris ekskl. avgifter inkl. avgifter (prosent) (prosent) Siste 3 md. Siste 12 md. Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftintensiv industri og treforedling ,2-8,3-12,1.. 13,4 13,9 12,0 13,2 Eldre fastpriskontrakter og ikke markedsbest. priser ,2-13,0-14,5.. 14,1 14,3 12,1 13,5 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,3 52,1 8,5.. 8,1 11,3 9,6 10,8 1 Forbruksavgift var i på 5,94 øre/kwh og mva. 23 prosent. Forbruksavgiften kreves ikke inn for Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms. Det er også fritak for forbruksavgift for industri, bergverk og veksthus. I Nordland, Troms og Finnmark er det fritak for mva. Prisen i denne kolonnen er gjennomsnitt for hele landet. For å finne gjennomsnittlig pris inklusive avgifter for områder uten avgiftsfritak legges 5,94 til gjennomsnittsprisen uten avgifter. Deretter legges det til 23 prosent på denne summen. 2 Merverdi- og forbruksavgift er ikke inkludert. 3 Foreløpige anslag. Siste 3 md. Siste 12 md. Husholdninger ,7 16,6 50,9 13,9 33,3 2,5 11,0 14,6 16,2 15,2 1-års fastpriskontrakter ,915,0 2,5-1,3 1,8-10,5 14,6 15,2.. 15,2 Andre fastpriskontrakter ,6 16,5 4,7-11,2 3,4-6,0 15,8 18,6.. 16,9 Kontrakter tilknyttet elspotprisen... 22,1 14,3 31,1-5,0 20,3-10,3 10,915,0.. 13,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot). 24,916,8 61,6 16,939,5 4,2 10,4 14,4 16,0 15,1 Tjenesteytende næringer ,9 13,4-6,2.. 13,2 15,9 16,5 14,8 Nye fastpriskontrakter(inngått siste 3 md. før måleuken) ,1 11,4-6,0.. 13,6 16,1 17,5 14,9 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.) ,3-2,3-13,0.. 15,6 17,6 17,8 15,7 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,3 49,9-0,6.. 8,9 13,4 12,1 12,5 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot).. 16,1 54,1 14,4.. 10,5 14,1 15,2 14,9 Industri, unntatt kraftintensiv industri ,3 9,5-4,7.. 14,0 16,0 16,3 15,1 Nye fastpriskontrakter(inngått siste 3 md. før måleuken) ,912,3-7,1.. 13,3 16,0 16,8 14,7 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.) ,1-3,9-8,0.. 16,8 17,5 17,4 16,8 Kontrakter tilknyttet elspotprisen ,0 43,5-2,9.. 9,1 13,4 12,8 12,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot).. 16,2 83,0 12,0.. 8,8 14,4 15,1 14,2 20 Ukens statistikk nr. 2/2000