Ukens statistikk februar 2000

Transkript

1 Ukens statistikk februar Ny statistikk Produksjonsindeks for industrien, desember Campingstatistikk, desember Hyttegrendstatistikk, desember Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. Foreløpige tall, Elektrisitetsstatistikk, desember Harmonisert konsumprisindeks for Norge, januar Konsumprisindeksen, per 15. januar Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. januar Produsentprisindeksen, per 15. januar Økonomisk utsyn over året Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal Lønnsstatistikk. Ansatte i olje- og gassutvinning og bergverksdrift, per 1. oktober Samboerstatistikk, Byggekostnadsindeks, boliger, januar Fergetransport mellom Norge og utlandet, desember

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Produksjonsindeks for industrien, desember 1999 Nedgang for sentrale industribransjar Industriproduksjonen viste ein nedgang på 2,2 prosent frå 1998 til Sentrale bransjar som bygging av skip og plattformer, verkstadindustrien og næringsmiddelindustrien erfarte nedgang. Produksjonen stabiliserte seg noko i 2. halvår. Nedgangen gjennom 1999 er knytt til ei svak utvikling i produksjonen av investeringsvarer. Svakare etterspurnad og aukande konkurranse har sendt delar av verkstadnæringane, inklusive bygging av skip og plattformar, inn i ein situasjon med svakare produksjon. I 4. kvartal var industriproduksjonen om lag 2,5 prosent lågare enn i tilsvarande periode i Det har vore ein klar auke i produksjonen av energivarer gjennom 4. kvartal. Denne auken trekkjer opp totalindeksen. Vekst i delar av industrien Kjemisk industri og metallindustri har hatt ei betre utvikling gjennom 2. halvår 1999 knytt til ein god eksportretta etterspurnad. Begge desse næringane har hatt ein sesongjustert auke på om lag 2 prosent gjennom dei tre siste månadene. Næringsmiddelindustrien har også hatt ei positiv utvikling gjennom den siste delen av 1999, men utviklinga vart likevel negativ på årsbasis. Auken i desse næringane gjer at samla industriproduksjon har vore om lag uendra i 2. halvår, trass i nedgangen i verkstadnæringane. Produksjonsindeksen for industrien. Desember Prosentvis endring Ukekorrigert 1 Sesongjustert Desember Januar-desember November Forrige 3 md. desember 1999 januar-desember 1999 desember 1999 Totalindeksen ,5-0,2 1,5-0,3 Olje- og gassutvinning ,5 0,5 0,4 4,8 Industri ,4-2,2 0,1 0,0 Kraftforsyning ,8 4,9 6,1-7,9 Etter varetype Innsatsvarer ,2-2,3 1,2 0,4 Investeringsvarer ,2-1,8-4,9-4,1 Konsumvarer ,1-2,6-0,7 1,2 Energivarer ,2 1,1 1,0 2,2 1 Omregnet til standardmåned og korrigert for ulike antall arbeidsdager per uke. Ukens statistikk nr. 6/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Campingstatistikk, desember 1999 Campingsvikt fra utlendingene I 1999 var det i alt 7,15 millioner overnattinger ved norske campingplasser. Dette var en nedgang på nesten overnattinger eller 1,5 prosent sammenlignet med Det var nedgang i trafikken fra utenlandsmarkedet på 5,5 prosent, mens det fra innenlandsmarkedet var en liten økning i trafikken fra 1998 til De store utenlandsmarkedene Tyskland, Sverige, Nederland og Danmark kunne alle vise til trafikknedgang i Det største utenlandsmarkedet, Tyskland, hadde i overnattinger mot overnattinger i Dette var en nedgang på 7,0 prosent. Også fra Sverige var det nedgang, på 6,8 prosent, fra overnattinger i 1998 til i For Nederland og Danmark var det henholdsvis 1,0 og 2,6 prosent færre overnattinger. Økningen i trafikken fra innenlandsmarkedet kom i sin helhet i segmentet ordinær trafikk, hvor altså campinggjesten betaler en pris avhengig blant annet av oppholdets lengde. Økningen var på 2,3 prosent. Overnattinger i campingvogner på sesongkontrakt derimot, hvor kunden har betalt leie for hele eller deler av sesongen til en fast pris uavhengig av bruksomfang, viste en nedgang på 1,9 prosent. Oppgaver over bruk av campingvogner på sesongkontrakt er vanskelig å registrere og er derfor basert på bedriftens eget anslag. Slik trafikk antas å være fra innenlandsmarkedet. Færre overnattinger i telt og bobil, flere i hytter Nedgangen i totaltrafikken på 1,5 prosent, skriver seg fra nedgang i overnattinger i telt/vogn og bobil. Trafikknedgangen var på henholdsvis 3,5 og 6,5 prosent sammenlignet med Bruk av hytte som overnattingsmåte på campingplass, viste imidlertid en økning på 1,8 prosent. Desember Desember er vanligvis en liten campingmåned. I desember 1999 var det overnattinger mot i desember året før. Dette ga en nedgang på 12,2 prosent. Det var særlig trafikken fra innenlandsmarkedet som sviktet, med en nedgang på 13,7 prosent. Trafikken fra utenlandsmarkedet viste også nedgang, men den var på mer beskjedent nivå, 1,8 prosent. Færre åpne plasser Utviklingen de siste måneder med færre åpne plasser fortsatte i desember. I desember 1999 var det 240 åpne campingplasser. Dette var en nedgang på 15 campingplasser i forhold til desember året før. For året 1999 var det 931 registrerte plasser med hytter/rom. Dette var plasser som holdt åpent minst én måned i løpet av året. Tilsvarende tall i 1998 var på 953 plasser med hytter/rom. 4 Ukens statistikk nr. 6/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hyttegrendstatistikk, desember 1999 Stor hyttegrendøkning i 1999 Norske hyttegrender hadde i overnattinger. Dette var en økning på over 25 prosent sammenlignet med Både fra utenlands- og innenlandsmarkedet var det stor økning i trafikken, på henholdsvis 27,5 og 22,8 prosent. Alle de store utenlandsmarkedene viste økning sammenlignet med Blant annet hadde Danmark en økning på 88,0 prosent, mens fra våre naboer i øst, Sverige, var det en økning på 79,7 prosent. Fra det tyske og det nederlandske markedet økte trafikken med henholdsvis 7,3 og 16,0 prosent. Økning også i desember Også i desember var det stor økning i antall overnattinger sammenlignet med desember i I desember 1999 var det overnattinger mot overnattinger i desember 1998, en økning på nesten 33 prosent. Både utenlands- og innenlandstrafikken økte, med henholdsvis 22,8 og 43,0 prosent. Flere hytter Det var 184 åpne hyttegrender i 1999, med en kapasitet på hytter/rom. Tilsvarende tall i 1998 var 185 bedrifter og hytter/rom. Ukens statistikk nr. 6/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. Foreløpige tall, milliarder i underskudd Kommuneforvaltningen hadde et underskudd før lånetransaksjoner, eller nettofinansinvesteringer, på om lag 6 milliarder kroner i Underskuddet må blant annet ses i sammenheng med høye investeringer i tilknytning til eldresatsingen. Foreløpige regnskapstall viser at både løpende inntekter og utgifter økte med 10,5 milliarder kroner i Sparingen ble dermed ikke endret og lå på samme nivå som i 1998, nær 7,6 milliarder. Konsumet økte med over 9 milliarder nominelt, tilsvarende 6,4 prosent, fra 1998 til Inntekter De løpende inntektene for 1999 er anslått til 188,6 milliarder kroner, en vekst på 5,9 prosent i forhold til Skatteinntektene økte med 1,4 milliarder fra 1998 til Gjennomsnittlig skattevekst de tre foregående årene var på i overkant av 4,2 milliarder og vi må tilbake til 1994/1995 for å finne en lavere vekst. Den kommunale etterskuddsskatten er avviklet og erstattet med økt skatt fra personlige skatteytere. Dette påvirker fordelingen av skatteinntekter kommunene mellom, og kommuner som tidligere har hatt en høy andel etterskuddsskatt hadde i 1999 en relativt lav skatteinngang. Eldresatsingen, psykiatriplanen og omleggingen til delvis innsatsstyrt finansiering av sykehusene var medvirkende årsaker til at overføringene fra staten økte med 7,8 milliarder til i underkant av 86,9 milliarder fra 1998 til Om lag en tredjedel av kostnadene til eldresatsingen og psykiatriplanen dekkes av direkte statstilskudd, to tredjedeler slår direkte ut i økt underskudd. Kommunene vil imidlertid også få dekket denne delen av investeringskostnaden ved at det gis statlige tilskudd for å betjene renter og avdrag på lån over en periode på 30 år. Utgifter De totale utgiftene, det vil si løpende utgifter samt investeringer i fast realkapital, økte anslagsvis med 5,3 prosent, eller i underkant av 9,8 milliarder, til 194,6 milliarder kroner fra 1998 til Lønnskostnadene økte nominelt med om lag 7,4 milliarder og bidro sterkt til de økte utgiftene. En vekst i lønnskostnader per timeverk sammen med en vekst i antall sysselsatte i kommunesektoren, anslått til 1,6 prosent, forklarer lønnsveksten. Netto renteutgifter er økte med om lag 500 millioner kroner fra 1998 til Økningen i renteutgiftene i 1999 skyldes i hovedsak renteøkningen i 1998, og det faktum at denne slo raskere gjennom i innskuddsrentene enn i gjennomsnittlige lånerenter for sektoren. Bruttorealinvesteringene holdt seg i 1999 på det høye nivået de har ligget på de siste årene. Kommunesektoren er imidlertid ferdig med Reform 94 og 97, så investeringene i undervisningssektoren viste en kraftig Bruttorealinvesteringer i prosent av totale inntekter Prosent 15 Over-/underskudd før lånetransaksjoner i prosent av totale inntekter Prosent Ukens statistikk nr. 6/2000

7 Dagens statistikk Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. nedgang. Helse- og omsorgssektoren er det nye satsingsområdet for kommuneforvaltningen, og eldresatsingen sammen med psykiatriplanen bidro til at investeringsnivået ble opprettholdt også i Nettofinansinvesteringer Overskudd/underskudd før lånetransaksjoner eller nettofinansinvesteringer er en viktig indikator ved vurderingen av utviklingen i kommuneøkonomien. Ser vi på og 1990-tallet har kommuneforvaltningen hatt et underskudd før lånetransaksjoner i hele perioden med unntak for årene 1985 og Imidlertid er det bare i årene 1987 og 1988 vi har sett underskudd i den størrelsesordenen vi har opplevd i 1998 og Underskudd før lånetransaksjoner i prosent av totale inntekter har i årene , ligget på mellom 0,1 og 1,1 prosent. Dette med unntak av 1994 hvor kommuneforvaltningen gikk med 4 milliarder i overskudd. I 1998 utgjorde underskuddet før lånetransaksjoner 3,8 prosent, og i 1999 utgjorde underskuddet 3,2 prosent av de totale inntektene. Tabell 1 Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art Millioner kroner og endring i prosent 1997* 1998* 1999* Endring i prosent 1997/ /1999 A. Løpende inntekter ,5 5,9 1. Formuesinntekter, renter ,0 11,9 2. Skatteinntekter ,1 1,6 3. Andre løpende overføringer ,1 9,7 Overføringer innen offentlig forvaltning ,0 9,8 Andre overføringer ,5 5,9 4. Driftsresultat ,9 18,4 C. Totale inntekter (=A) ,5 5,9 D. Løpende utgifter ,1 6,1 1. Formuesutgifter, renter ,0 20,1 2. Overføringer til private ,8 3,0 3. Andre løpende overføringer ,7-20,7 Overføringer innen offentlig forvaltning ,3-1,0 Overføringer til kommunal forretningsdrift ,3 96,9 4. Konsum i kommuneforvaltningen ,6 6,4 Lønnskostnader ,0 6,3 Produktinnsats ,0 5,0 Kapitalslit ,2 9,1 Produtkjøp til husholdninger ,7 5,8 Driftsresultat ,9 18,4 Gebyrer (-) ,4 6,5 E. Sparing (A-D) ,8 0,0 F. Kapitalutgifter ,7-4,9 1. Nettoinvestering i fast realkapital ,5-3,0 Brutttoinvestering i fast realkapital ,6 1,5 Kapitalslit (-) ,2 9,1 2. Nettokjøp av tomter og grunn ,4 58,4 3. Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet ,4-4,8 G. Totale utgifter (D+F) ,4 5,3 H. Nettofinansinvesteringer (C-G) ,4-10,6 2. Overskudd før lånetransaksjoner ,4-10,6 1 Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avløps- og renovasjonsvirksomhet. 2 Strukturendringer på kraftverksiden har medført bl.a. økte renteinntekter. 3 Ørsta kommunes salg av Tussa kraft slår ut i overføringer til kommunal forretningsdrift og overskudd før lånetransaksjoner. Ukens statistikk nr. 6/2000 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Elektrisitetsstatistikk, desember 1999 Høyt forbruk og nettoeksport av elkraft Forbruket av elkraft var rekordhøyt i desember med GWh. Dette er en økning på 2,8 prosent sammenlignet med den forrige forbruksrekorden for desember. Elproduksjonen var GWh, noe som innebærer en nettoeksport av elkraft i desember på 90 GWh. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elkraft i desember GWh GWh Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elkraft per måned. Januar 1996-desember GWh GWh Total produksjon Bruttoforbruk Eksportoverskudd Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Jan. 96 Total produksjon Juli Jan. 97 Bruttoforbruk Eksportoverskudd Juli Jan. 98 Juli Jan. 99 Juli Forbruk i kraftintensiv industri (eksklusive uprioritert kraft til elektrokjeler) Forbruket av elkraft var i desember 6,6 prosent høyere enn for tilsvarende måned i Samtidig er det første gang elforbruket har passert GWh i en enkelt måned. Dette gjelder uansett hvilken måned man sammenligner med. Det høye elforbruket i desember kan ses i sammenheng med månedstemperaturen. Ifølge Det norske meteorologiske institutt var månedstemperaturen under normalen for det meste av landet, bare med unntak av noen områder i Sør-Norge og i noen kystområder i Nord-Norge hvor månedstemperaturen lå noe over normalen. Foreløpige tall for 1999 viser at elforbruket økte med 0,2 prosent sammenlignet med 1998, til rekordhøye GWh. Forbruket av elkraft i kraftintensiv industri var i desember GWh. Sammenlignet med tilsvarende måned i 1998 er dette en økning på 1,4 prosent. Økningen i elforbruket var størst i produksjonen av kjemiske råvarer på 7,4 prosent til 476 GWh, mens det var en nedgang i forbruket i produksjon av jern, stål og ferrolegeringer på 8,2 prosent til 595 GWh. For hele 1999 var forbruket av elkraft i kraftintensiv industri GWh. Dette er en økning på 2,2 prosent sammenlignet med Høy elproduksjon Produksjonen av elkraft i desember på GWh er den nest høyeste produksjonen som er målt for denne måneden. Elproduksjonen i desember var hele 14,7 prosent høyere enn for tilsvarende måned i 1998 og 3,2 prosent lavere enn produksjonsrekorden fra desember Produksjonen av elkraft i 1999 var GWh, som er en økning på 4,8 prosent sammenlignet med Til sammenligning har den årlige økningen i elproduksjonen de siste ti årene vært gjennomsnittlig 0,6 prosent, mens den årlige økningen i elforbruket de ti siste årene har vært gjennomsnittlig 1,5 prosent. Fyllingsgraden i vannmagasinene var i midten av desember, mandagen i uke 50, 86,0 prosent av total vannmagasinkapasitet. Det er 4,1 prosentpoeng over medianen for perioden og 6,8 prosentpoeng høyere enn for tilsvarende uke i For hele 1999 har fyllingsgraden i vannmagasinene, stort sett med unntak av årets to første måneder og en uke på høsten, ligget over medianen for perioden Ukens statistikk nr. 6/2000

9 Dagens statistikk Elektrisitetsstatistikk, desember 1999 Eksportoverskudd av elkraft i 1999 Norge importerte 362 GWh elkraft i desember, mens eksporten var 452 GWh. Dette gir en nettoeksport av elkraft på 90 GWh. Eksportoverskuddet av elkraft var størst til Danmark med 120 GWh, mens det var nettoimport av elkraft fra Sverige på 10 GWh. For hele året var eksporten av elkraft GWh, mens importen var GWh. Dette gir et eksportoverskudd på GWh. Det er første gang siden 1995 at Norge eksporterer mer elkraft enn vi importerer. Nettoeksporten av elkraft i 1999 var størst til Danmark med GWh, mens det var en nettoimport fra Sverige på 109 GWh. Eksportoverskuddets andel av total elproduksjon var i desember 1,1 prosent, og for hele året 1,5 prosent. Tabell 1 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft og GWh. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar-desember Desember Januar-desember Januar-desem ber 1999 Endring i prosent Endring i prosent Østfold , , Akershus , , Oslo , ,7 9 8 Hedmark , , Oppland , , Buskerud , , Vestfold , ,4 1 1 Telemark , , Aust-Agder , , Vest-Agder , , Rogaland , , Hordaland , , Sogn og Fjordane , , Møre og Romsdal , , Sør-Trøndelag , , Nord-Trøndelag , , Nordland , , Troms , , Finnmark , , Svalbard , ,3 5 5 Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Bruttoforbruk innenlands , , Forbruk 1 i kraftintensiv industri , , Produksjon av kjemiske råvarer , , Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer , , Produksjon av aluminium og andre metaller , , Målt hos mottakeren. 2 Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler. Ukens statistikk nr. 6/2000 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Harmonisert konsumprisindeks for Norge, januar 2000 Økte særavgifter For januar var den harmoniserte konsumprisindeksen 108,5 (1996=100), en økning på 0,4 prosent fra foregående måned. Fra januar 1999 til januar i år (12-månedersveksten) økte indeksen med 2,6 prosent, etter en oppgang på 2,7 prosent i desember. Oppgangen i den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) fra desember til januar skyldes i hovedsak økte særavgifter fra årsskiftet og høyere husleier. Januarsalget på klær, sko og møbler trakk i motsatt retning. Totalindeksen for EØS-området var i desember 105,2 (1996=100). Dette er en økning på 0,4 prosent fra november. 12-månedersveksten i desember var 1,7 prosent. Landene som omfattes av den europeiske monetære union (EMU) hadde en totalindeks på 104,7 i desember, med en økning på 0,4 prosent fra foregående måned. 12-månedersveksten var på 1,7 prosent. Flere varer og tjenester med i HKPI HKPI dekker fra januar i år rundt 88 prosent av forbruksutgiftene som inngår i konsumprisindeksen (KPI). Nye varer og tjenester som er tatt med i HKPI fra januar i år er helsetjenester utenom institusjon (legeog tannlegetjenester), kommunale barnehager, skolefritidsordning, forsikringstjenester og flere representantvarer under gruppen utdanning. Fra januar i år er det bare selveiers bokostnad som skiller HKPI fra KPI, idet disse fortsatt er utelatt fra HKPI. Reviderte vekter i HKPI I januar 2000 ble vektene i HKPI justert. Vektene revideres i januar hvert år på grunnlag av et gjennomsnitt av resultater fra Statistisk sentralbyrås årlige forbruksundersøkelse de siste tre årene. Månedlige endringer i husleiene fra januar i år Fra januar i år blir husleiene publisert månedlig, mot tidligere hvert kvartal. Overgang til månedlig publisering medfører at endringen i husleiene blir innarbeidet i HKPI (og i KPI) på et tidligere tidspunkt enn i fjor. 12-månedersvekstene i januar i år er derfor preget av at husleiene i januar 1999 ikke viste endring grunnet kvartalsvis publisering. De siste 12 måneder har husleiene hatt en vekst på knapt 5 prosent. Dersom fortsatt kvartalsvis publisering av husleier, ville veksten fra januar 1999 til januar i år vært rundt 3 prosent. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land Oktobernovember 1999 Novemberdesember 1999 Endring i prosent November november 1999 Desember desember 1999 Januar januar 2000 Norge ,4 0,2 2,6 2,7 2,6* Sverige ,4 0,3 0,8 1,2 Danmark ,2 0,2 2,7 3,1 Finland ,0 0,3 1,9 2,2 Tyskland ,1 0,4 1,0 1,4 Storbritannia ,2 0,2 1,3 1,2 EU ,2 0,3 1,4 1,7 ØMU ,1 0,4 1,5 1,7 USA ,0 0,0 2,6 2,7 Japan ,6-1,2 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. 10 Ukens statistikk nr. 6/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Konsumprisindeksen, per 15. januar 2000 Avgiftsøkninger trakk opp prisveksten Konsumprisindeksen steg med 0,5 prosent fra desember 1999 til januar Høyere særavgifter og husleier bidro mest til utviklingen. Januarsalget på klær, sko og møbler trakk i motsatt retning. Siste 12 måneder steg indeksen med 2,9 prosent. Indekstallet for januar var 104,1 (1998=100). Det største enkeltbidraget til veksten i konsumprisindeksen fra desember 1999 til januar 2000 var økte boutgifter i form av kraftig vekst i elektrisitetsprisene og høyere husleier. Inkludert nettleie og avgifter steg elektrisitetsprisene i gjennomsnitt med 7,3 prosent. Hovedårsaken var en kraftig økning i forbruksavgiften på elektrisitet, fra 5,94 til 8,56 øre/kwh. Kraftprisen og nettleie isolert sett viste kun en svak prisoppgang i samme periode. Prisen på elektrisitet var i januar rundt 8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Husleier i KPI Husleier for andelsboliger og leieboliger ble registrert med en økning på 1,3 prosent fra forrige måned. Husleiene for leieboliger viste en sterkere oppgang enn husleiene for andelsboliger. Det var husleiene i eldre boliger i leiemarkedet som hadde den sterkeste veksten. Beregnet husleie steg med 1,5 prosent fra desember til januar. Fra januar 2000 blir husleiene registrert og innarbeidet i konsumprisindeksen månedlig, mot tidligere siste måneden i hvert kvartal. Overgangen medfører at endringer i husleiene blir innarbeidet på et tidligere tidspunkt. 12-månedersveksten i januar i år er derfor preget av at husleiene i januar 1999 ikke viste endring. De siste 12 måneder har husleiene hatt en vekst på knapt 5 prosent. Dersom kvartalsvis publisering av husleier ville blitt videreført i år, ville veksten fra januar 1999 til januar 2000 vært rundt 3 prosent. Særavgiftene inflasjonsjustert Særavgiftene ble fra årsskiftet i hovedsak justert for forventet inflasjon i 2000 (om lag 2,0 prosent). Unntakene er avgiftene på tobakksvarer, enkelte bilavgifter og forbruksavgiften på elektrisitet som alle økte vesentlig kraftigere. Prisene på tobakk steg i gjennomsnitt med 8,5 prosent fra desember til januar. Denne økningen skyldes i all hovedsak økte særavgifter. Økte alkoholavgifter var en viktig årsak til at prisene på øl, vin og brennevin samlet steg med 1,8 prosent ved nyttår. Prisen på en del tjenester endres også tradisjonelt ved årsskiftet. Fra desember til januar steg billettprisene på ulike transporttjenester samlet med 3,5 prosent. Prisoppgangen omfattet fly, tog, trikk, buss og båt. Prisene på tannlegetjenester og aviser økte med henholdsvis 3,4 og 3,2 prosent fra forrige måling. Det ble også registrert høyere priser på restauranttjenester, kino- og teaterbesøk. Også forsikringer og egenbetaling i skolefritidsordninger ble dyrere ved årsskiftet. Sesongsalg Prisnedgangen på klær var 11,2 prosent fra desember. Det ble registrert prisfall for alle typer klær i alle prisklasser. Klesprisene lå i januar vel 3 prosent under fjorårsnivået. Stor tilbudsaktivitet ga også lavere priser på skotøy og møbler. Konsumprisindeksen. 1998=100 Indeks Januar 2000 Endring i prosent Desember 1999-januar 2000 Januar 1999-januar 2000 Totalindeks ,1 0,5 2,9 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ,0 0,1 1,2 Alkoholdrikker og tobakk ,9 4,9 6,0 Klær og skotøy ,2-10,3-2,0 Bolig, lys og brensel ,2 2,5 5,0 Møbler og husholdningsartikler mv ,7-0,7 0,8 Helsepleie ,3 1,6 4,3 Transport ,5 1,2 3,5 Post- og teletjenester ,4-0,1-8,4 Kultur og fritid ,1 0,5 2,0 Utdanning ,5-5,3 Hotell- og restauranttjenester ,6 1,1 2,7 Andre varer og tjenester ,6 0,2 2,6 Ukens statistikk nr. 6/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. januar 2000 Oppgang i årets første måned Totalindeksen steg med 0,4 prosent fra november til desember. Flertallet av gruppene viste oppgang. Størst positiv innflytelse hadde brenselsstoffene og gruppen for bearbeidede varer. I perioden januar 1999 til januar i år økte prisene totalt med 4,1 prosent (12-månedersveksten). Årets første måned viste oppgang i flertallet av gruppene. Nå er januar tradisjonelt en måned med mange prisendringer da mange bedrifter innenfor industrien i samsvar med avtaler med sine kunder justerer prisene ved årsskiftet. Dette gjenspeiles til en viss grad i materialet vårt da alle gruppene våre viser endring. Økte priser på oljeprodukter og enkelte metaller Gruppen brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft økte med 0,9 prosent fra desember til januar. I fjor var denne endringen 0,7 prosent. Også i januar var det prisene på petroleumsprodukter som trakk indeksen opp. Det ble notert prisoppgang på hjemmemarkedet, mens importprisene viste et lite fall fra forrige måned. Tall fra London Spot Market viser at prisen på Brent Blend var tilnærmet uendret fra forrige måned. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. Utvikling de tre siste årene. Desember foregående år= Prisene i gruppen bearbeidede varer, hovedsakelig gruppert etter materiale, steg med 0,6 prosent og var en av gruppene som trakk totalen opp. Spesielt er det prisutviklingen på metaller ved import som bidrar. 12-månedersveksten for gruppen gikk fra 0,2 prosent i desember til 1,1 prosent. Oppgangen må også ses i sammenheng med at gruppeindeksen viste nedgang i samme periode i fjor. Nedgang i prisene på matvarer og levende dyr Gruppen matvarer og levende dyr var den gruppen som viste størst nedgang med et fall på 0,4 prosent fra forrige måned. Dette skyldes i hovedsak lavere priser på kjøtt og kjøttvarer på hjemmemarkedet, der en majoritet av varer viser fall. Også prisene på frukt, kaffe og kakao gikk ned som følge av reduserte priser på import. Fra desember til januar viste for eksempel kaffeprisen på London Spot Market en reduksjon på 12 prosent. Matvarene har falt svakt siden starten av 2. halvår av Gruppert etter anvendelse Veksten i indeksen denne gangen er i stor grad påvirket av økte priser på konsumvarer. Gruppert etter anvendelse økte konsumgruppen med 0,4 prosent fra forrige måned. 12-månedersveksten endte dermed på 2,0 prosent. Investeringsvarene gikk opp med 0,2 prosent fra desember, mens 12-månedersveksten her var 0,6 prosent, etter 0,8 forrige måned Des. Jan. Feb. Mars 1997 April Mai Juni 1998 Juli Aug. Sep Okt. Nov. Des Indeksens utvikling gjennom året 1999 var et år da førstegangsomsetningen steg kraftig dersom man sammenligner utviklingen de siste tre årene. Forløpet dette året står i kontrast til 1998 da indeksen var relativt stabil på årsbasis. Videre fortsatte stigningen i 1999 ut året i motsetning til de to foregående årene som opplevde avtagende vekst de siste månedene. Oppgangen fortsatte i første måned i år, en periode som i de forutgående årene har vært preget av liten endring. 12 Ukens statistikk nr. 6/2000

13 Dagens statistikk Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. januar 2000 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 Januar 1999 Desember januar 2000 Endring i prosent Januar januar 2000 November-januar november-januar Totalindeks ,6 0,4 4,1 3,7 Matvarer og levende dyr ,3-0,4-1,6-2,0 Drikkevarer og tobakk ,0 1,7 3,5 5,2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer.. 157,9-0,3 3,3 2,9 Brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft.. 173,0 0,9 22,0 20,2 Dyre- og plantefett, voks ,7-0,3-0,2-1,1 Kjemikalier ,7 0,3 2,2 2,0 Bearbeidede varer ,8 0,6 1,1 0,6 Maskiner og transportmidler ,3 0,4 1,0 1,2 Forskjellige ferdigvarer ,2 0,8 2,8 2,3 Ukens statistikk nr. 6/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Produsentprisindeksen, per 15. januar 2000 Vekst i industriens priser Vekst i industriens priser er en viktig årsak til at totalindeksen steg med 0,6 prosent i januar. 12-månedersveksten økte fra 6,8 til 7,2 prosent. Dette til tross for at den gjennomsnittlige oljeprisen var uendret i januar. Produsentprisindeksen totalt. Utvikling de tre siste årene. Desember foregående år= Produsentprisindeksen for industri. Utvikling de tre siste årene. Desember foregående år= Des. Jan. Feb. Mars 1997 April Mai Juni 1998 Juli Aug. Sep Okt. Nov. Des Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni 1999 Juli Aug. Sep Okt. Nov. Des. Årets første måned var preget av mange prisjusteringer, noe som er vanlig ved årsskifter. I de fleste gruppene har det vært en økning, mens ingen hadde nedgang. Gruppen oljeutvinning og bergverksdrift har denne gangen bare en liten økning på 0,3 prosent. Dette er en økning som i sin helhet kan tilskrives stigende priser i gruppen bryting og utvinning av malm. 12-månedersveksten for gruppen gikk ned fra 51,7 til 48,5 prosent. Industrien Industriens priser fortsetter den stigende tendensen med en økning på 0,7 prosent, den største månedsendringen siden januar månedersveksten steg med dette fra 3,3 til 3,9 prosent. Gruppen produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter økte med 2,4 prosent. Andre grupper som øker betydelig er treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet (0,9 prosent) og produksjon av metaller (0,8 prosent). I førstnevnte gruppe er det endrede priser på bøker og blader som bidrar sterkest. Men også treforedling har en svak prisoppgang. Endringene på eksportmarkedet trekker imidlertid i motsatt retning. Her er det nedgang på enkelte papirprodukter. Totalindeksens utvikling Et tilbakeblikk på produsentprisindeksens utvikling de tre siste årene viser at den økte kraftig i fjor, særlig det siste halvåret. Vi ser også at økningen fortsatte inn i En stor del av dette kan forklares med den positive utviklingen i oljeprisen, men en tilsvarende illustrasjon av delindeksen for industri gir det samme bildet. Men også her skyldes noe av økningen oljeprisen, ved at prisen på raffinerte oljeprodukter har økt. 14 Ukens statistikk nr. 6/2000

15 Dagens statistikk Produsentprisindeksen, per 15. januar 2000 Produsentprisindeks. 1981=100 Januar 1999 November desember 1999 Endring i prosent Januar November-januar januar 2000 november-januar Totalindeks ,8 0,6 7,2 6,6 Oljeutvinning og bergverksdrift ,4 0,3 48,5 48,2 Industri ,1 0,7 3,9 3,3 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer ,7 0,0-0,5-0,6 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer ,5 0,3 0,3 0,3 Produksjon av trevarer ,3 0,2 2,0 1,6 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet ,8 0,9 3,4 3,1 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter ,2 2,4 17,5 15,3 Produksjon av mineralske produkter ,0 0,3 1,6 1,7 Produksjon av metaller ,9 0,8 7,1 5,4 Produksjon av verkstedprodukter ,8 0,5 1,0 1,1 Ukens statistikk nr. 6/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Økonomisk utsyn over året 1999 Gradvis økende vekst i fastlandsøkonomien Etter små endringer i aktiviteten i norsk økonomi i 2. halvår 1998 og i 1. halvår 1999, tyder flere forhold på ny vekst fremover. Ytterligere nedgang i oljeinvesteringene bidrar imidlertid til svak utvikling for industrien. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe både i 2000 og neste år, og prisveksten kan komme ned mot inflasjonen i euro-området. Sesongjusterte tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en oppgang i bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge på rundt 1 prosent i 3. og 4. kvartal 1999, etter om lag nullvekst i 1. halvår. Flere tegn peker nå i retning av ny vekst, men i 2000 vil de negative impulsene fra investeringene i petroleumsvirksomheten føre til at veksten i BNP Fastlands-Norge likevel blir beskjeden. Økt olje- og gassproduksjon vil bidra til at samlet BNP vil øke mer enn BNP i fastlandsøkonomien. I 2001 venter vi en vekst i fastlandsøkonomien på linje med det historiske gjennomsnittet. Den viktigste årsaken til oppsvinget i fastlandsøkonomien neste år, er at fallet i petroleumsinvesteringene antas å stoppe opp. Positive internasjonale konjunkturutsikter Sett med norske øyne er konjunkturutsiktene internasjonalt nå ganske positive. En rekke råvarepriser har økt fra svært lave nivåer i begynnelsen av Aktivitetsveksten i Europa ser ut til å være på vei oppover, og en rekke av de asiatiske landene som hadde store økonomiske problemer i 1998, synes nå å være gjennom de verste vanskelighetene. Veksten i USA er stadig høyere enn forventet, noe som er positivt på kort sikt, men som også bidrar til å øke sannsynligheten for en fremtidig markert konjunkturnedgang. På denne bakgrunn forventer vi noe høyere inflasjon og nominelle renter internasjonalt enn tidligere antatt. Med god norsk utenriksøkonomi og en gradvis reduksjon i inflasjonsforskjellen til utlandet, venter vi at norske pengemarkedsrenter likevel vil holde seg forholdsvis stabile fremover. Todeling av økonomien fortsetter Økt vekst i husholdningenes etterspørsel og i etterspørselen fra utlandet i tiden fremover peker i retning av høyere aktivitetsnivå i fastlandsøkonomien. Men en svak utvikling i investeringene, både i petroleumsvirksomheten og næringslivet for øvrig, vil trekke i motsatt retning. Tendensen til en todeling av økonomien, med svak vekst i deler av industrien og god vekst i en rekke tjenesteytende sektorer, ventes dermed å fortsette. Arbeidsledigheten ventes å øke noe både i 2000 og til neste år, samtidig som det er mangel på arbeidskraft innenfor enkelte delmarkeder. Forskjellig grad av press i ulike deler av arbeidsmarkedet er en betydelig usikkerhetsfaktor i vurderingen av lønnsutviklingen fremover. Lønnsveksten ser ut til å ha blitt redusert med om lag 1,5 prosentpoeng fra 1998 til Vi anslår nå en tilsvarende reduksjon i veksttakten i Konsumprisveksten antas nå å bli 2,4 prosent i 2000, litt høyere enn tidligere anslått. Oppgangen kan i hovedsak føres tilbake til økte importpriser. Ved siste årsskiftet økte dessuten avgiftene mer enn det en inflasjonsjustering skulle tilsi, noe som sammen med en omlegging av konsumprisindeksen til månedlige observasjoner av husleie, bidrar til at prisstigningen vil være høy i begynnelsen av Mot slutten av året venter vi at prisstigningstakten kan komme ned i knapt 2 prosent. 16 Ukens statistikk nr. 6/2000

17 Dagens statistikk Økonomisk utsyn over året 1999 Makroøkonomiske hovedstørrelser Regnskap og fremskrivninger (prosentvis endring fra året før der ikke annet fremgår) Regnskap Fremskrivninger Realøkonomi Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner ,1 2,7 2,8 Konsum i offentlig forvaltning ,5 2,0 1,9 Bruttoinvesteringer i fast kapital ,0-5,8 2,3 Oljevirksomhet ,0-21,6 0,3 Fastlands-Norge ,5-0,6 2,8 Bedrifter ,3-2,8-0,2 Bolig ,8 9,1 14,7 Offentlig forvaltning ,5-1,5 2,0 Etterspørsel fra Fastlands-Norge ,1 1,9 2,6 Lagerendring ,0 0,0 0,0 Eksport ,6 6,2 4,5 Råolje og naturgass ,3 10,1 3,5 Tradisjonelle varer ,6 5,0 4,7 Import ,6 0,8 4,6 Tradisjonelle varer ,4 2,2 5,7 Bruttonasjonalprodukt ,8 2,7 2,6 Fastlands-Norge ,8 1,3 2,3 Arbeidsmarked Sysselsatte personer ,5 0,1 0,2 Arbeidsledighetsrate (nivå) ,2 3,6 3,8 Priser og lønninger Lønn per normalårsverk ,1 3,7 3,5 Konsumprisindeksen ,3 2,4 2,0 Eksportpris tradisjonelle varer ,0 7,2 1,8 Importpris tradisjonelle varer ,2 2,4 1,3 Realpris, bolig ,6 6,8 6,6 Utenriksøkonomi Driftsbalansen, milliarder kroner ,8 130,1 144,8 Driftsbalansen i prosent av BNP ,7 10,1 10,7 MEMO Husholdningenes sparerate (nivå) ,5 6,9 6,7 Pengemarkedsrente (nivå) ,4 5,7 5,3 Gjennomsnittlig lånerente (nivå) ,4 8,0 7,5 Råoljepris i kroner (nivå) ,0 169,0 160,0 Internasjonal markedsvekst ,4 6,9 6,5 Importveid kronekurs (44 land) ,2-0,6-0,6 1 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge. 2 Endring i lagerendring i prosent av BNP. 3 Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. 4 Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. 5 Positivt fortegn innebærer depresiering. Ukens statistikk nr. 6/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kvartalsvis nasjonalregnskap, 4. kvartal 1999 Svakeste BNP-vekst på 1990-tallet De første nasjonalregnskapsanslagene for året 1999 viser en positiv utvikling i bruttonasjonalproduktet (BNP) ved inngangen til Sesongjusterte tall viser en vekst i BNP på 0,9 prosent fra 3. til 4. kvartal, men årsveksten på 0,8 prosent i faste priser er langt svakere enn for foregående år. Foreløpige nasjonalregnskapstall for 1999 viser en avtakende vekst i konsumet og økt eksportoverskudd i forhold til året før. Fra 1998 til 1999 økte konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner med 2,1 prosent, mens offentlig konsum steg med 2,5 prosent. En nedgang i samlede bruttoinvesteringer på 8,5 prosent i 1999 i forhold til 1998, ga imidlertid et negativt bidrag til utviklingen i BNP. Bruttoinvesteringene i fast kapital for Fastlands-Norge ble redusert med 3,5 prosent fra 1998 til Sesongjusterte tall viser en oppgang i samlet bruttoinvestering i fast kapital fra 2. til 3. kvartal, men for de andre kvartalene i 1999 var det en nedgang i investeringene i forhold til kvartalet før. Prisindeksen for BNP i 1999 økte sterkere enn på mange år. De foreløpige nasjonalregnskapstallene antyder en prisvekst for året 1999 på 6,6 prosent. Denne veksten var i stor grad influert av økningen i oljeprisen. Samlet prisutvikling for konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner var på 2,1 prosent. Målt i løpende priser, økte BNP med 7,4 prosent fra 1998 til Tilsvarende verdiutvikling for BNP Fastlands- Norge var på 3,5 prosent. Til sammenligning økte verdien av BNP og BNP Fastlands-Norge i 1998 med henholdsvis 1,7 og 7,6 prosent. Fortsatt konsumvekst Med en årsvekst på 1,4 prosent i volum økte husholdningenes varekonsum mer moderat i 1999 enn tilfellet har vært for de foregående år i siste halvdel av tallet. En vekst i tjenestekonsumet utenom boligtjenester på 3,9 prosent bidro til en samlet vekst i husholdningenes konsum på 2,2 prosent fra 1998 til Sesongjusterte tall viser at den kvartalsvise veksten i husholdningenes konsum i forhold til kvartalet før var sterkest i 3. kvartal, og svakest i 2. kvartal. Konsumet i statsforvaltningen økte med 1,6 prosent i volum fra 1998 til 1999, noe som er klart svakere enn for året før. Kommuneforvaltningen kan ikke skilte med en tilsvarende avtrapping av konsumveksten. De foreløpige nasjonalregnskapstallene antyder en årsvekst på 3,1 prosent i Reduserte investeringer For en rekke av hovednæringene var det en merkbar nedgang i bruttoinvesteringene i fast kapital fra 1998 til Oljenæringene, inkludert tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning, samt rørtransport, reduserte sine bruttoinvesteringer med 14,0 prosent i volum fra 1998 til Sesongjusterte tall viser at nedgangen i forhold til foregående kvartal var mest markant i 4. kvartal. For industrinæringene gikk investeringene i fast kapital i 1999 ned med nær 25 prosent, hvorav den største reduksjonen i forhold til foregående kvartal var i 1. kvartal. Også innen bygge- og anleggsvirksomhet og transport var det merkbare reduksjoner i investeringene i Nedgangen i boliginvesteringer var på 2,8 prosent. Bildet er imidlertid ikke entydig negativt. For noen av tjenestenæringene antyder de foreløpige nasjonalregnskapstallene en fortsatt vekst i investeringene. Overskudd på driftsbalansen med utlandet Eksporten av råolje og naturgass målt i faste priser tok seg sterkt opp i 4. kvartal, men for året 1999 sett under ett var det en nedgang på 0,3 prosent. Også eksporten av skip og plattformer og av tjenester gikk ned fra 1998 til 1999, men dette ble mer enn oppveid av en økt eksport av tradisjonelle varer. Redusert import av varer bidro til en reduksjon i samlet import på 3,6 prosent i volum, og til ytterligere styrking av eksportoverskuddet. I løpende verdi resulterte handelen med varer og tjenester overfor utlandet i et overskudd på 69,4 milliarder kroner i 1999, en økning på 66,9 milliarder fra Underskuddet på rente- og stønadsbalansen økte imidlertid til 25,6 milliarder kroner, slik at driftsbalansen endte med et overskudd på 43,8 milliarder i Nedgang i industrien, men vekst i tjenesteproduksjonen Samlet produksjon, målt i faste priser, gikk opp med 1,2 prosent fra 1998 til 1999, etter en produksjonsvekst på 2,5 prosent året før. Vekstratene varierte imidlertid mye fra næring til næring. Enkelte av tjenestenæringene kunne vise til en fortsatt betydelig oppgang i produksjonen, mens det var en nedgang i aktiviteten i 18 Ukens statistikk nr. 6/2000