Ukens statistikk august 1999

Transkript

1 Ukens statistikk august Ny statistikk Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kvartal Kostnadsindeks for lastebiltransport, juli Utenrikshandelen med varer, juli Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal Lastebilundersøkelsen, 1. kvartal Internasjonale transporter Barnevernsinstitusjoner, Skatteregnskapsstatistikk, januar-juli Fjernvarmestatistikk, Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, juli Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 1. termin Salg av petroleumsprodukter, juli Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Store forskjeller i dødeligheten mellom yrker

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kvartal Fortsatt stor innvandring Folketallet økte med i 2. kvartal og ble beregnet til å være juli. Den store tilveksten fortsetter og skyldes stor nettoinnflytting fra utlandet. For hele landet var det flere inn- enn utflyttinger i 2. kvartal, som er omtrent tilsvarende for samme periode i fjor. Alle fylkene, bortsett fra Sogn og Fjordane, hadde flytteoverskudd fra utlandet i 2. kvartal. Sogn og Fjordane hadde omtrent flyttebalanse, mens Oslo hadde størst nettoinnflytting med nærmere 600. Hedmark, Oppland og fylkene fra Hordaland og nordover hadde et samlet innenlandsk flyttetap til andre fylker på i 2. kvartal. Folketilvekst i nesten alle fylker Sett i forhold til folketallet var det størst folketilvekst i Akershus, Østfold og Vestfold der folketallet økte med henholdsvis 1 600, 800 og 700. Folketallet økte i alle fylker bortsett fra i Sogn og Fjordane og Finnmark. Samlet for 1. halvår har det vært en nettoinnflytting til landet på og et fødselsoverskudd på Tilsvarende tall for i fjor var henholdsvis og Fødselsoverskudd Tallet på levendefødte og døde var henholdsvis og , som er 300 flere respektive 200 færre enn i fjor. Tallet på levendefødte i 2. kvartal de ti siste årene har holdt seg stabilt på mellom og Fødselsoverskuddet på i 2. kvartal økte med 520 fra i fjor, men er lavere enn samme periode i 1997 og Alle fylker, minus Hedmark og Oppland, hadde fødselsoverskudd i 2. kvartal. Innflytting, utflytting og nettoinnflytting. Kvartal kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Ukens statistikk nr. 33/99 3

4 Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kvartal Dagens statistikk Tabell 1 Folkemengde 1. juli 1999 og endringene i 2. kvartal Fylke Endringer i 2. kvartal 1999 Folkemengde Innflyttinger Utflyttinger Folkemengde Nr. Fylke Fødselsoverskudd I alt fra ut- I alt til utflyttinvekst 1.4. Av dette Av dette Nettoinn- Folketil- Fødte Døde landet landet Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tallene er korrigert for endringer i 1. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning. Tabell 2 Folkemengde 1. juli 1999 og endringene hittil i Fylke Folkemengde Endringer i kvartal 1999 Innflyttinger Utflyttinger Folke- Nr. Fylke Fødselsoverskudd I alt fra ut- I alt til utflyttinvekst Av dette Av dette Nettoinn- Folketilmengde Fødte Døde (Endelige tall) landet landet Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Medregnet utregistrering av 300 personer som har forlatt landet før 1999 uten å melde ifra. 4 Ukens statistikk nr. 33/99

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kostnadsindeks for lastebiltransport, juli 1999 Oppgang i lastebilkostnadene Totalkostnadsindeksen for lastebil viste en oppgang for alle kjøretøygruppene fra juni til juli. I gjennomsnitt gikk totalkostnadsindeksene opp med 0,7 prosent. Oppgangen varierte fra 0,6 prosent for renovasjonstransport, nærtransport og anleggstransport til 0,8 prosent for langtransport og tanktransport. Totalkostnadsindeksene steg i gjennomsnitt med 4,3 prosent fra juli i fjor til juli i år. I løpet av årets syv første måneder økte totalindeksene i gjennomsnitt med 1,1 prosent. For tilsvarende periode i 1998 var økningen på 4,2 prosent. Økte dieselpriser i juli bidro til en økning i drivstoffindeksen på 2,5 prosent. De siste 12 måneder steg drivstoffindeksen med 5,1 prosent. Foreløpig i år har det her vært en økning på 4,7 prosent, mens endringen for tilsvarende periode i 1998 var en nedgang på 2,2 prosent. Drivstoffindeksen er den samme for alle gruppene, men den inngår med ulik vekt i de enkelte totalindeksene. Størst betydning har drivstoffindeksen innenfor tømmertransport, mens den teller minst innenfor nærtransport. Administrasjonskostnadsindeksene gikk i gjennomsnitt ned med 0,6 prosent fra juni til juli. Endringene varierte lite mellom kjøretøygruppene. Nedgangen kom av at gruppen porto, telefon og telegram hadde en nedgang på om lag 3 prosent. Dette er blant annet et resultat av at landet nå ikke lenger er inndelt i ulike takstsoner. Den gjennomsnittlige 12-månedersveksten i juli er en nedgang på 1,2 prosent. Forsikringskostnadsindeksene økte i gjennomsnitt med 1,6 prosent sist måned. Dette er første gang i år det er noen endring i denne delkostnadskomponenten. Fra juli i fjor til juli i år var det en gjennomsnittlig økning blant kjøretøygruppene på 5,1 prosent. Kapitalkostnadsindeksene hadde en gjennomsnittlig oppgang på 1,4 prosent fra juni til juli. Siden juli i fjor har denne delindeksen i gjennomsnitt økt med 10,5 prosent. Den relativt sterke 12-månedersveksten skyldtes i hovedsak en kraftig økning i rentenivået i fjor høst. Foruten rentekostnader, inngår avskrivningskostnader og års-/vektårsavgifter i kapitalkostnadsindeksen. De øvrige delkostnadsindeksene viste liten eller ingen endring sist måned. For de som er interessert i vektfordelingen mellom kostnadskomponentene innenfor de enkelte gruppene, viser vi til særskilt tabell publisert i Ukens statistikk nummer 14/98. Ukens statistikk nr. 33/99 5

6 Kostnadsindeks for lastebiltransport, juli 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Totalkostnadsindekser for lastebiltransport. Januar 1998-juli 1999 År. Måned Tømmertransport, 3-akslet bil m/henger Trekkbil med semitrailer, 3-akslet bil m/henger Tankbil, 3-akslet bil u/henger Tankbil, 3-akslet bil m/henger Renovasjonsbil, 2-akslet bil 1998 Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,8 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,7 99,8 99,8 99,9 99,9 April ,1 100,2100,1 100,4 100,7 Mai ,1 100,2100,1 100,4 100,7 Juni ,4 103,8 103,8 103,5 105,4 Juli ,4 103,9 103,8 103,7 105,8 August ,7 105,2105,4 105,1 107,3 September ,0 107,0 107,1 107,4 110,0 Oktober ,0 107,1 107,5 108,2110,1 November ,9 107,0 107,4 108,1 110,1 Desember ,9 106,9 107,3 108,0 110, Januar ,2107,1 107,3 107,9 109,8 Februar ,9 106,8 107,1 107,6 109,5 Mars ,7 106,3 106,6 106,9 108,9 April ,9 107,3 107,6 107,9 109,8 Mai ,4 108,0 108,4 108,6 110,7 Juni ,9 107,5 107,9 108,0 110,1 Juli ,7 108,3 108,7 108,9 110,8 Nærtransport, 2-akslet bil Kranbil, 3-akslet bil Anleggstransport, 3- akslet bil u/henger Anleggstransport, 3- akslet bil u/henger Langtransport, 3-akslet bil m/henger 1998 Januar ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar ,0 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars ,9 99,8 99,8 99,8 99,8 April ,2100,3 100,2 100,1 100,3 Mai ,2100,3 100,2 100,1 100,3 Juni ,6 104,4 104,7 104,0 103,0 Juli ,7 104,6 104,9 104,1 103,3 August ,2106,3 106,2 105,4 104,6 September ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 Oktober ,5 108,3 108,1 106,7 107,0 November ,5 108,2108,1 106,6 106,9 Desember ,5 108,3 108,1 106,5 106, Januar ,4 108,0 108,0 106,7 106,9 Februar ,3 107,8 107,6 106,4 106,5 Mars ,9 107,4 107,1 106,0 105,8 April ,8 108,3 107,8 106,8 107,0 Mai ,5 109,1 108,5 107,4 107,8 Juni ,1 108,6 108,0 106,9 107,2 Juli ,7 109,4 108,6 107,5 108,1 6 Ukens statistikk nr. 33/99

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf /53 Utenrikshandelen med varer, juli 1999 Fortsatt økt handelsoverskudd I juli var overskuddet i handelsbalansen med varer på 8,4 milliarder kroner. Vi må tilbake til juli 1997 for å finne et større overskudd i utenrikshandelen. Eksporten av varer utgjorde 26,5 milliarder kroner. Dette var 16,9 prosent høyere eksportverdi enn for juli i fjor. Importen utgjorde 18,1 milliarder kroner, en nedgang på 8,6 prosent i forhold til samme måned i fjor. Råolje og naturgass sto for mer enn halvparten av eksportverdien i juli, og det var først og fremst høy eksportverdi for disse varene som bidro til økningen. For tradisjonelle varer var eksporten i juli 12,7 milliarder kroner. Dette var en nedgang på 5,5 prosent fra juli foregående år. Handelsbalansen med tradisjonelle varer viste dermed et underskudd i juli på 5,3 milliarder kroner. I juli i fjor var dette underskuddet 6,3 milliarder kroner. Kraftig økning i oljeprisen Foreløpig estimert gjennomsnittspris for råolje i juli var på 146 kroner per fat. Dette var en økning i oljeprisen på hele 70 prosent i forhold til juli i fjor. I forhold til juni har oljeprisen økt med 23 prosent. Eksportvolumet av råolje var 5,7 prosent lavere enn i juli 1998, mens eksporten av naturgass har økt med 11 prosent. Blant de tradisjonelle eksportvarene var det størst økning for elektrisk strøm, hvor eksportverdien på 124 millioner kroner i juli var fem ganger så høy som samme måned i fjor. Det var eksportnedgang for de fleste varegrupper. Størst fall var det for raffinerte oljeprodukter hvor eksportverdien var 200 millioner kroner lavere enn i juli i fjor, og utgjorde 760 millioner. Eksporten av jern og stål hadde falt med 190 millioner til en eksportverdi på 600 millioner kroner, mens eksporten av kunstgjødsel var redusert med 130 millioner, og utgjorde 215 millioner kroner i juli. For de to største varegruppene innen tradisjonell eksport, var det i juli en nedgang på 3,1 prosent for fisk, og en økning på 2,8 prosent for metaller unntatt jern og stål. For hver av disse varegruppene utgjorde eksporten i juli 1,8 milliarder kroner. Redusert import av biler og maskiner Importen ble lavere for de fleste varegrupper sammenlignet med juli i fjor. Størst var nedgangen for maskiner og biler. Importen av kjøretøy var 390 millioner kroner lavere, og utgjorde 1,7 milliarder kroner. Importen av Eksportpriser på råolje. Juli 1997-juli Kroner per fat Juli Sep. Nov. Jan. Mars Mai Juli Sep. Nov. Jan. Mars Mai 1999 generelle industrimaskiner har falt med 440 millioner kroner til 1,0 milliarder kroner, elektriske maskiner har falt med 220 millioner til 910 millioner kroner, kraftmaskiner har falt med 122 millioner til 335 millioner kroner. For maskiner for spesielle industrier var det en nedgang på 100 millioner kroner til en importverdi i juli på 870 millioner kroner. Blant øvrige varegrupper var det en nedgang på 35 prosent i importen av jern og stål til en importverdi i juli på 430 millioner kroner. Importen av metallvarer har falt fra 710 millioner kroner i juli i fjor til 590 millioner kroner i år, mens tømmer og trelast i denne perioden har falt fra 325 millioner til 220 millioner kroner. Sesongjusterte tall Sesongjusterte tall for eksport uten skip og oljeplattformer viser en økning på 0,6 prosent i juli sammenlignet med måneden før. For perioden mai-juli var det en økning på 10 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode. For tradisjonell eksport viser sesongjusterte tall en nedgang på 5,1 prosent fra juni til juli i år. For perioden mai-juli var det en økning på 1,2 prosent fra perioden februar-april. Sesongjusterte importtall viser en nedgang fra juni til juli på 2,6 prosent, mens det for siste tremånedersperiode var en nedgang på 2,5 prosent fra foregående tremånedersperiode. Juli Ukens statistikk nr. 33/99 7

8 Utenrikshandelen med varer, juli 1999 Dagens statistikk Overskudd på 34 milliarder hittil i år Handelsbalansen med varer viser et overskudd for perioden januar-juli på 34,4 milliarder kroner. Overskuddet i tilsvarende periode i fjor var på 27,5 milliarder kroner. Eksporten utgjorde 177,1 milliarder kroner i januar-juli, en nedgang på 0,5 prosent i forhold til samme periode i fjor. Importen utgjorde 142,7 milliarder kroner, og det var 5,3 prosent lavere enn i perioden januar-juli Eksportverdien av tradisjonelle varer var i årets syv første måneder 101,4 milliarder kroner, en nedgang på 2,1 prosent fra året før. Dette ga et underskudd i handelen med tradisjonelle varer på 41,3 milliarder kroner. Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer. Millioner kroner Januar-juli Juli Endring i prosent Endring i prosent 1 Import , ,6 2 Eksport , ,9 Av dette: Råolje , ,0 Naturgass , ,0 3 Eksport uten råolje og naturgass , ,5 4 Handelsbalanse med varer (2-1) , ,1 5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-1) , ,2 8 Ukens statistikk nr. 33/99

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999 Framleis høg arbeidsløyse Arbeidsløysa for førstegenerasjonsinnvandrarar registrert ved arbeidskontora var 6,3 prosent ved utgangen av mai. Til samanlikning var arbeidsløysa for heile folket 2,2 prosent. Høgast arbeidsløyse hadde innvandrarane frå Afrika, alt rekna som del av arbeidsstyrken. Ved utgangen av mai i år var det registrert arbeidslause førstegenerasjonsinnvandrarar. Grunna endringar i definisjonen av registrerte heilt arbeidslause frå 1999 har vi ikkje sikre endringstal for innvandrarar. Utrekningar som byggjer på Arbeidsdirektoratet si korrigering av brotet i tidsserien, tyder på at det var om lag 740 færre registrerte heilt arbeidslause innvandrarar 2. kvartal 1999 enn same kvartal året før. Den registrerte arbeidsløyseprosenten ved utgangen av mai i år var høgst for innvandrarane frå Afrika, med 12,6 prosent, følgt av innvandrarane frå Aust-Europa og Asia med ei arbeidsløyse på om lag 9 prosent. Vestlege innvandrarar hadde ei arbeidsløyse på 2,4 prosent, berre to tidelar høgre enn folket generelt. Den registrerte arbeidsløysa ved arbeidskontora var for innvandrarkvinner 5,5 prosent i mai i år, medan den for mannlege innvandrarar var 6,9 prosent. Langt færre på tiltak Talet på innvandrarar på ordinære arbeidsmarknadstiltak gjekk ned med heile personar frå mai 1998 til mai Det svarar nesten til ei halvering. Ved utgangen av mai i år var det registrert innvandrarar på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Det er 28,5 prosent av alle på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Blant innvandrarane på ordinære arbeidsmarknadstiltak var 85 prosent i aldersgruppa år medan 13 prosent var i aldersgruppa år. Tilsvarande del i aldersgruppa år blant alle på ordinære tiltak var 33 prosent. Ikkje-vestlege innvandrarar 1 registrerte arbeidslause eller på ordinære arbeidsmarknadstiltak i prosent av personar år i alt, etter bustadsfylke. Utgangen av mai 1999 Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Registrerte heilt arbeidslause Ordinære arbeidsmarknadstiltak 1 Omfattar personar frå Aust-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Høg arbeidsløyse i Østfold og Sogn og Fjordane Statistisk sentralbyrå reknar òg ut registrerte arbeidslause i prosent av alle innvandrarar i yrkesaktiv alder (16-74 år) og ikkje berre i prosent av arbeidsstyrken. Talet på registrerte arbeidslause ikkje-vestlege innvandrarar i prosent av alle innvandrarar år var ved utgangen av mai i år høgst for dei busette i Østfold og Sogn og Fjordane og lågast for dei busette i Akershus og Troms. Blant dei ikkje-vestlege innvandrarane er det dei busette i Troms som hadde den høgste prosenten på arbeidsmarknadstiltak i mai Ikkje-vestlege innvandrarar busette i Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane hadde lågast tiltaksprosent. Ukens statistikk nr. 33/99 9

10 Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Registrerte heilt arbeidslause i alderen år, etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tal og i prosent av arbeidsstyrken Utgangen av februar 1998, mai 1998, februar 1999 og mai 1999 Landbakgrunn Kjønn Mai 1998 Feb Mai 1999 Feb Mai 1998 Feb Mai 1999 Registrerte heilt arbeidslause i alt ,8 2,2 2,6 2,2 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,1 7,0 7,0 6,3 Norden ,0 2,4 2,9 2,3 Vest-Europa elles ,1 2,6 2,9 2,6 Aust-Europa ,0 10,7 10,5 9,2 Nord-Amerika og Oseania ,1 2,9 3,2 3,0 Asia ,5 10,3 10,0 9,1 Afrika ,8 14,4 13,7 12,6 Sør- og Mellom-Amerika ,9 7,6 7,4 6,4 Menn Registrerte heilt arbeidslause i alt ,9 2,2 2,8 2,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,7 7,3 7,7 6,9 Norden ,5 2,7 3,7 2,8 Vest-Europa elles ,1 2,6 3,2 2,9 Aust-Europa ,3 10,3 11,1 9,6 Nord-Amerika og Oseania ,0 2,8 3,4 3,2 Asia ,4 9,8 10,0 9,1 Afrika ,0 15,5 15,0 13,9 Sør- og Mellom-Amerika ,8 7,3 7,3 6,6 Kvinner Registrerte heilt arbeidslause i alt ,6 2,3 2,4 2,1 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,3 6,6 6,2 5,5 Norden ,5 2,2 2,3 1,9 Vest-Europa elles ,1 2,5 2,4 2,2 Aust-Europa ,6 11,1 9,9 8,8 Nord-Amerika og Oseania ,3 3,0 2,9 2,7 Asia ,7 10,9 9,9 9,0 Afrika ,0 11,6 10,8 9,7 Sør- og Mellom-Amerika ,7 8,1 7,5 6,1 1 Tyrkia inkludert. Prosent 10 Ukens statistikk nr. 33/99

11 Dagens statistikk Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999 Tabell 2 Personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak etter landbakgrunn og kjønn. Absolutte tal og i prosent av personar i alt år. Utgangen av februar 1998, mai 1998, februar 1999 og mai 1999 Landbakgrunn Kjønn Mai 1998 Feb Mai 1999 Endring siste år Mai 1998 Feb Mai 1999 Prosent Personar på ordinære tiltak i alt ,7 0,6 0,3 0,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,2 2,9 1,7 1,5 Norden ,5 0,5 0,3 0,2 Vest-Europa elles ,6 0,6 0,3 0,3 Aust-Europa ,5 5,8 3,1 2,9 Nord-Amerika og Oseania ,5 0,4 0,2 0,2 Asia ,4 4,1 2,4 2,0 Afrika ,2 5,0 3,3 2,9 Sør- og Mellom-Amerika ,5 3,6 1,7 1,8 Menn Personar på ordinære tiltak i alt ,7 0,6 0,3 0,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,0 2,8 1,5 1,4 Norden ,5 0,5 0,2 0,2 Vest-Europa elles ,6 0,5 0,3 0,3 Aust-Europa ,8 6,0 2,9 2,7 Nord-Amerika og Oseania ,5 0,3 0,3 0,2 Asia ,6 3,3 1,9 1,7 Afrika ,5 5,3 3,6 3,2 Sør- og Mellom-Amerika ,1 3,5 1,6 1,7 Kvinner Personar på ordinære tiltak i alt ,8 0,7 0,3 0,3 Av dette Førstegenerasjonsinnvandrarar i alt ,3 3,1 1,8 1,6 Norden ,4 0,4 0,3 0,3 Vest-Europa elles ,6 0,7 0,3 0,3 Aust-Europa ,3 5,7 3,3 3,0 Nord-Amerika og Oseania ,4 0,5 0,2 0,2 Asia ,2 4,9 2,9 2,3 Afrika ,8 4,6 2,8 2,5 Sør- og Mellom-Amerika ,8 3,7 1,8 1,8 1 Tyrkia inkludert. Tabell 3 Registrerte heilt arbeidslause og personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak, etter landbakgrunn og tal år busett i Noreg. I prosent av personar i alt år. Utgangen av mai 1998 og 1999 Arbeidslause På tiltak. År Tal år busett Alle busette I alt Norden Vest-Europa elles Førstegenerasjonsinnvandrarar Aust- Europa Nord- Amerika og Oseania Mai 1999, i alt ,3 1,5 0,2 0,3 2,9 0,2 2,0 2,9 1,8 Busett under 4 år ,0 0,3 0,5 3,8 0,3 3,4 3,9 2,7 Busett 4-6 år ,9 0,2 0,3 4,0 0,2 3,2 4,4 3,5 Busett 7 år og over ,0 0,2 0,2 1,2 0,2 1,5 2,1 1,4 1 Tyrkia inkludert. Asia 1 Afrika Sør- og Mellom- Amerika Registrerte arbeidslause Mai 1998, i alt ,6 4,4 1,8 1,7 6,3 1,6 6,0 8,0 5,1 Busett under 4 år ,5 1,9 1,8 5,7 1,1 4,8 5,0 4,1 Busett 4-6 år ,2 2,5 2,3 8,7 2,3 8,1 9,7 5,6 Busett 7 år og over ,2 1,6 1,6 4,4 1,7 6,0 8,6 5,2 Mai 1999, i alt ,6 4,0 1,7 1,8 5,7 1,6 5,4 7,1 4,4 Busett under 4 år ,0 1,6 1,5 4,7 1,4 4,0 4,9 3,7 Busett 4-6 år ,0 2,1 2,4 7,8 2,3 6,6 7,4 4,7 Busett 7 år og over ,1 1,8 1,9 4,3 1,6 5,6 8,0 4,5 Ordinære arbeidsmarknadstiltak Mai 1998, i alt ,6 2,9 0,5 0,6 5,8 0,4 4,1 5,0 3,6 Busett under 4 år ,3 0,5 0,9 7,2 0,5 5,5 5,0 4,9 Busett 4-6 år ,4 0,5 0,5 9,1 0,5 7,0 7,6 6,9 Busett 7 år og over ,0 0,5 0,5 1,7 0,4 3,3 4,2 3,1 Ukens statistikk nr. 33/99 11

12 Arbeidsløyse blant innvandrarar, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk Tabell 4 Registrerte arbeidslause, etter landbakgrunn og bustadfylke. Absolutte tal og i prosent av personar i alt år. Utgangen av mai 1999 Bustadfylke Utvalde kommunar Alle busette 1. generasjonsinnvandrarar I alt Vestlege land 1 Ikkje-vestlege land 2 Alle busette 1. generasjonsinnvandrarar Prosent Heile landet ,6 4,0 1,8 5,6 Østfold ,9 6,0 2,3 8,8 Fredrikstad ,3 7,3 3,0 11,1 Akershus ,0 2,3 1,0 3,7 Bærum ,8 1,7 0,8 3,0 Oslo ,7 4,0 1,4 5,1 Hedmark ,8 5,0 3,0 6,9 Oppland ,4 4,4 1,6 6,8 Buskerud ,4 4,4 1,6 6,2 Drammen ,2 6,4 2,4 7,8 Vestfold ,6 4,1 2,2 6,0 Telemark ,8 4,3 1,8 6,3 Aust-Agder ,5 3,8 2,3 5,5 Vest-Agder ,4 4,1 1,8 5,5 Kristiansand ,5 4,6 2,4 5,6 Rogaland ,3 3,7 1,7 5,6 Stavanger ,7 4,1 1,9 6,1 Hordaland ,7 4,2 2,3 5,5 Bergen ,0 4,5 2,3 5,8 Sogn og Fjordane ,9 4,8 0,8 7,8 Møre og Romsdal ,4 4,6 1,9 6,6 Sør-Trøndelag ,1 5,5 2,5 7,3 Trondheim ,3 5,9 2,3 7,9 Nord-Trøndelag ,1 4,4 3,0 5,8 Nordland ,1 4,8 2,5 6,8 Troms ,9 2,8 1,4 4,6 Finnmark ,3 5,4 3,8 7,3 1 Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania. 2 Aust-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. I alt Vestlege land 1 Ikkje-vestlege land 2 Tabell 5 Registrerte på ordinære arbeidsmarknadstiltak, etter landbakgrunn og bustadfylke. Absolutte tal og i prosent av personar i alt år. Utgangen av mai 1999 Bustadfylke Utvalde kommunar Alle busette 1. generasjonsinnvandrarar I alt Vestlege land 1 Ikkjevestlege land 2 Alle busette 1. generasjonsinnvandrarar Prosent Heile landet ,3 1,5 0,2 2,3 Østfold ,4 2,5 0,5 4,0 Fredrikstad ,4 2,2 0,7 3,6 Akershus ,2 0,9 0,1 1,7 Bærum ,1 0,6 0,1 1,2 Oslo ,3 1,0 0,1 1,3 Hedmark ,3 2,5.. 4,8 Oppland ,3 1,7 0,3 3,0 Buskerud ,3 1,4 0,3 2,2 Drammen ,4 1,7 0,5 2,1 Vestfold ,2 1,9 0,2 3,5 Telemark ,3 2,8 0,1 4,9 Aust-Agder ,4 1,8 0,3 3,5 Vest-Agder ,3 2,2 0,5 3,3 Kristiansand ,4 2,7 0,5 3,8 Rogaland ,2 1,3 0,1 2,4 Stavanger ,3 1,2.. 2,2 Hordaland ,3 1,9 0,3 3,0 Bergen ,4 2,0 0,2 3,0 Sogn og Fjordane ,2 1,1 0,4 1,7 Møre og Romsdal ,3 1,3 0,5 1,9 Sør-Trøndelag ,4 2,1 0,1 3,4 Trondheim ,4 2,2 0,1 3,4 Nord-Trøndelag ,4 2,0 0,5 3,4 Nordland ,6 2,4 0,6 4,0 Troms ,5 2,4 0,4 5,0 Finnmark ,6 2,9 1,4 4,6 1 Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania. 2 Aust-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. I alt Vestlege land 1 Utvalgte kommunar 12 Ukens statistikk nr. 33/99

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lastebilundersøkelsen, 1. kvartal Internasjonale transporter Mer gods og kortere turer Det ble transportert 1 million tonn gods med norskregistrerte godsbiler innenlands 1. kvartal i år. Dette er 1,4 prosent mer enn i 1. kvartal i fjor. Omfanget av de lange turene ble noe redusert, slik at transportarbeidet likevel gikk ned med 16,2 prosent til 720 millioner tonn tonn ble fraktet til Norge og tonn fra Norge. Tredjelands- og kabotasjetransporten utgjorde tonn. Dette tilsvarte 4,1 prosent av den samlede transportmengden utenlands. De største avsender- og mottakerlandene var Sverige og Tyskland tonn, eller vel tre firedeler, ble fraktet til/fra disse to landene på norskregistrerte lastebiler i 1. kvartal Andel av samlet transportarbeid utført med norske biler innenlands og i utenlandstrafikk. 1. kv Utenlands 21 pst. Av det totale transportarbeidet på 720 millioner tonnkilometer, ble 360 millioner tonnkilometer utført på turer fra Norge og 331 millioner på turer til Norge. Kabotasje- og tredjelandstransportene utgjorde 29 millioner tonnkilometer, eller 4 prosent. En femdel av det samlede transportarbeidet utføres i samband med utenlandsturer Medregnet transporter innenlands, fraktet norske lastebiler 55,5 millioner tonn gods i 1. kvartal i år. Dette er 10 prosent mer enn i tilsvarende kvartal i fjor. Utenlandstransportenes andel av den totale transportmengden utgjorde 1,8 prosent. Målt etter transportarbeidet Transportarbeid utført med norske biler til/fra Norge. 1. kv Millioner tonnkilometer Millioner tonnkilometer 1000 Innenlands 79 pst. er bildet annerledes, siden utenlandsturene er betydelig lengre enn turene som kjøres i Norge. Det samlede transportarbeidet utgjorde 3,4 milliarder tonnkilometer. Utenlandstransportene stod dermed for 21,1 prosent av det samlede transportarbeidet ,6 tonn i gjennomsnitt Det ble fraktet i alt sendinger med og uten last utenlands i 1. kvartal Nær tre firedeler av sendingene var med last. Gjennomsnittlig vekt per sending var 15,8 tonn. Gjennomsnittlig transportlengde per tonn var 70,7 mil kv kv kv. 98 I alt Fra Norge 1. kv. 99 Til Norge Lav tomkjøring Den totale kjørelengden med og uten last i forbindelse med utenlandskjøring var på 50,3 millioner kilometer i 1. kvartal i år. Dette er en nedgang på 1,9 prosent sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Av dette ble 10 millioner kilometer, eller 20,5 prosent, kjørt i Norge i forbindelse med utenlandsturen. Andelen kjørte kilometer uten last var 11 prosent. Ukens statistikk nr. 33/99 13

14 Lastebilundersøkelsen, 1. kvartal Internasjonale transporter Dagens statistikk Tabell 1 Internasjonale transporter. Transportmengde, transportarbeid og kjøretøykilometer. Kvartal Kjøretøykilometer Antall sendinger Transportmengde I alt Av dette kjørt i Norge Med last I alt Med last I alt Av dette farlig gods Transportarbeid Vekt per sending Gj.snittlig transportlengde per tonn Tomkjøringsprosent Mill.km tonn Mill.tonnkm Tonn Km Pst i alt , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , i alt , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal ,3 10,3 44,7 86,8 64, ,9 44,7 719,8 15,8 707,1 11,0 Tabell 2 Internasjonale transporter. Transportmengde. Kvartal tonn I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring 1996 i alt , , ,6 17,6 34,4 1. kvartal ,0 477,3 463,3 3,8 15,6 2. kvartal ,4 456,2 417,9 5,8 5,5 3. kvartal ,5 511,7 429,9 4,8 7,1 4. kvartal ,0 488,1 495,5 3,2 6, i alt , , ,1 36,091,2 1. kvartal ,2 530,6 482,8 14,4 23,4 2. kvartal ,5 495,4 492,3 7,6 17,2 3. kvartal ,8 485,2 396,5 7,2 18,9 4. kvartal ,2 482,2 509,5 6,8 31, , , ,5 40,1 61,6 1. kvartal ,0 514,2 459,9 18,4 11,5 2. kvartal ,0 499,9 411, kvartal ,9 414,3 488, kvartal ,0 522,2 503,0 8,3 22, kvartal ,9 441,0 534,9 14,1 27,8 Tabell 3 Internasjonale transporter. Transportarbeid. Kvartal. Millioner tonnkilometer I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring 1996 i alt , , ,6 3,6 36,7 1. kvartal ,5 413,6 328,2 0,5 18,2 2. kvartal ,2 365,5 287,9 0,8 4,0 3. kvartal ,5 416,8 304,0 1,8 7,9 4. kvartal ,4 310,8 281,5 0,5 6, i alt , , ,1 7,9 83,7 1. kvartal ,6 458,2 335,2 2,2 17,0 2. kvartal ,3 388,8 306,3 1,2 16,0 3. kvartal ,3 427,2 322,5 2,8 28,8 4. kvartal ,9 445,2 386,1 1,7 21, , , ,6 6,5 73,5 1. kvartal ,0 473,9 361,5 2,2 21,4 2. kvartal ,7 354,5 280,5 0,9 16,8 3. kvartal ,5 339,7 324,6 0,8 15,3 4. kvartal ,4 435,9 352,0 2,6 20, kvartal ,8 360,4 330,9 2,9 25,6 14 Ukens statistikk nr. 33/99

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Barnevernsinstitusjoner, 1998 En institusjonsplass kostet Kostnadene for en plass i barnevernsinstitusjon varierer mye mellom de ulike institusjonstyper. Gjennomsnittet er kroner. Akutt- og utredningsplassene er de dyreste, og kostet i gjennomsnitt vel 1,1 millioner kroner i En plass i mødrehjem og barne- og ungdomshjem kostet til sammenligning henholdsvis og kroner per år. Ved utgangen av 1998 var det i alt registrert 174 barnevernsinstitusjoner med til sammen plasser. Både antall ansatte per institusjonsplass og andel ufaglært personell økte siste år kroner per plass Av de 174 institusjonene som var i bruk i 1998 mangler vi økonomiopplysninger fra seks. I beregningene av kostnader per plass inngår derfor bare 168 institusjoner med plasser. Brutto driftsutgifter for disse var på nær 1,3 milliarder kroner. I 1998 kostet en plass i barnevernsinstitusjon i gjennomsnitt per år. Kostnadene per institusjonsplass varierer mye. Mødrehjemsplassene var billigst, mens en plass i akutt- og utredningsinstitusjon var dyrest med kroner per år. Seks av ti er offentlige Seks av ti barnevernsinstitusjoner, 61 prosent, eies og drives av det offentlige. Nær 90 prosent av disse har fylkeskommunene ansvar for. Den resterende delen av institusjonene, 39 prosent, eies av private, organisasjoner og stiftelser. 174 institusjoner Det var i fjor registrert i alt 174 barnevernsinstitusjoner med til sammen plasser. Disse fordelte seg på 21 barnehjem, 57 ungdomshjem, 23 kombinerte barneog ungdomshjem, 13 institusjoner for foreldre og barn (såkalte mødrehjem), 13 bo- og arbeidskollektiv, 24 akutt- og utredningsinstitusjoner og 23 andre. Seks av ti barnevernsinstitusjoner (58 prosent) er i dag enten barne- eller ungdomshjem, det vil si institusjoner som representerer et botilbud til barn og unge som trenger det. Mange av disse disponerer akuttplasser i tillegg til de med langvarige plasseringer i barnevernet. Oslo har best dekningsgrad Et mål på dekningsgrad kan være å se antall plasser i forhold til antall barn under 18 år i de enkelte fylker. Plassene ved den enkelte institusjon er fordelt på de fylker som disponerte plassene på en gitt telledato. Disponible barnevernsinstitusjonsplasser per barn 0-17 år, etter fylke og 1998 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark For landet under ett var dekningsgraden i plasser per barn under 18 år, mot 14 plasser i Oslo ligger fortsatt på topp med 31 plasser per barn, men hadde til sammenligning 33 plasser per barn i Deretter kommer Telemark med 19 plasser, tett fulgt av Østfold, Akershus og Finnmark som alle hadde 18 plasser per barn. Dårligst dekning har Oppland og Sogn og Fjordane med syv plasser per barn. Flere ansatte Det ble i alt utført årsverk ved de 174 institusjonene i Dette er 2,0 årsverk per plass mot 1,8 året før. Barnevernspedagogene utgjør fortsatt den største gruppen av fagfolk med 28 prosent av årsverkene i 1998, en andel som økte med 2 prosentpoeng siste år. Men også andelen av ufaglært personell økte siste år fra 27 til 28 prosent. Ukens statistikk nr. 33/99 15

16 Barnevernsinstitusjoner, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Plasser i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og fylke. Per 15. januar 1999 Fylke I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner Plasser per barn 0-17 år Hele landet ,5 Østfold ,8 Akershus ,8 Oslo ,1 Hedmark ,8 Oppland ,7 Buskerud ,5 Vestfold ,1 Telemark ,9 Aust-Agder ,7 Vest-Agder ,2 Rogaland ,5 Hordaland ,1 Sogn og Fjordane ,7 Møre og Romsdal ,9 Sør-Trøndelag ,3 Nord-Trøndelag ,9 Nordland ,1 Troms ,6 Finnmark ,8 Tabell 2 Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype, kjønn og alder. Per 15. januar 1999 Kjønn og alder I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner I alt år ' ' ' ' Gutter år ' ' ' ' Jenter år ' ' ' ' Tabell 3 Beboere i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og lengde på oppholdet. Per 15. januar 1999 Lengde på oppholdet I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner Beboere i alt md ' ' ' år år eller mer Ukens statistikk nr. 33/99

17 Dagens statistikk Barnevernsinstitusjoner, 1998 Tabell 4 Årsverk i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype og stilling. Per 15. januar 1999 Stilling I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner I alt Psykologer Sykepleiere Hjelpepleiere Ergoterapeuter Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Lærer/førskolelærer Aktivitører Annen høyere utdanning Faglært personell Ufaglært personell Tabell 5 Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjoner, etter institusjonstype, eierforhold/fylke kroner Eierforhold/fylke I alt Barnehjem Ungdomshjem Barne- og ungdomshjem Mødrehjem Bo- og arbeidskollektiv Akutt- og utredningsinstitusjoner Andre institusjoner Brutto driftsutgifter Eierforhold Offentlig Privat Annet Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 33/99 17

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Skatteregnskapsstatistikk, januar-juli 1999 God skattevekst for Fastlands-Norge For perioden januar til juli 1999 er det innbetalt nærmere 180 milliarder kroner i skatt til kommunekassererne og oljeskattekontorene. Dette er en vekst på 3,2 prosent i forhold til samme periode i fjor. Skatteinnbetalingene eksklusive oljeskattene har for samme periode økt med 15,4 milliarder til 177 milliarder kroner, en vekst på 9,5 prosent. Det er nedgangen i oljeskatteinntektene som bidrar til lav skattevekst totalt sett. Samlet viser oljeskattene en nedgang på 76 prosent, eller nærmere 10 milliarder fra 12,8 til 3 milliarder kroner. Kommuneforvaltningen Samlet viser skatteinntektene til kommuneforvaltningen en vekst på 3,2 milliarder kroner i forhold til samme periode foregående år. Dette er en vekst på 6,4 prosent. I revidert nasjonalbudsjett legges det opp til en samlet vekst i skattene til kommunesektoren med bare 0,9 prosent for 1999 hvorav kommunens ordinære skatter på inntekt og formue er anslått å øke nominelt med 1,4 prosent. Fylkeskommunens ordinære skatter på inntekt og formue er anslått uendret i samme tidsrom. Noe av den lave veksten i revidert nasjonalbudsjett kan tilskrives at etterskuddsskatten for selskaper avvikles som kommunal skatt, og at dette får budsjettvirkning i Fra og med april 1999 har Skattedirektoratet fordelt skatten for Oslo på kommune og fylke. Korrigerer en for dette og sammenligner med tilsvarende periode i Skatteinngang januar-juli 1998 og 1999, etter skatteordning. Millioner kroner Total skatteinngang Kommuneforvaltningen Fellesskatt til staten Folketrygden Oljeskatt Millioner kroner fjor, har kommunene (inklusiv fylkesskatten for Oslo) en skattevekst på 5,9 prosent, mens fylkeskommunene (eksklusive Oslo) har en skattevekst på 7,7 prosent. Forskuddsskatteordningen, som står for om lag 91 prosent av total skatteinngang, har en vekst på 9,9 prosent, mens etterskuddsskatteordningen eksklusive oljeskattene viser en vekst på 6 prosent. Fylkesvise skattetall Av total skatteinngang, fylkesvis fordelt, viser tallene at det er seks fylker som har en vekst i skatteinngangen på 10 prosent eller mer. Dette gjelder Oslo, Rogaland, Akershus, Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Hordaland. Lavest vekst finner vi i fylkene Telemark, Vest-Agder og Finnmark med henholdsvis 5,2, 6,4 og 6,9 prosent økning. Skatteinngang fordelt på fylker. Prosentvis endring januar-juli fra 1997 til 1998 og fra 1998 til 1999 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Ukens statistikk nr. 33/99