Ukens statistikk januar 2000

Transkript

1 Ukens statistikk januar Ny statistikk Utenrikshandelen med varer, desember Utenrikshandelen med varer. Volum- og prisindekser, U-hjelpstall fra OECD, Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 3. kvartal Lønnsstatistikk. Ansatte i industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Foreløpige tall, 3. kvartal Salg av petroleumsprodukter, desember Navnestatistikk, Skatteregnskapsstatistikk, januar-desember

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenrikshandelen med varer, desember 1999 Høyt handelsoverskudd i 1999 Norge eksporterte varer for 345 milliarder kroner i Av dette utgjorde eksporten av råolje og naturgass 161 milliarder. Importen i fjor var på 253 milliarder. Handelsoverskuddet ble dermed på hele 91 milliarder kroner. I 1998 var overskuddet 31 milliarder. Vi har i år eksportert råolje for 132,4 milliarder kroner. I 1998 var denne eksporten på 91,1 milliarder. Den sterke veksten i verdien fra 1998 skyldes økte oljepriser. Gjennomsnittlig eksportpris per fat råolje var i kroner, mot 92 kroner i I løpet av 1999 har den gjennomsnittlige månedsprisen per fat råolje steget fra 80 kroner ved årets begynnelse til 200 kroner per fat i desember. Siste år eksporterte vi 958 millioner fat råolje, mot 981 millioner fat i Verdien av gasseksporten har økt fra 27,2 milliarder kroner i 1998 til 29,0 milliarder i fjor. Underskuddet i handelsbalansen for tradisjonelle varer i 1999 var 70,0 milliarder kroner. Dette er 16,9 milliarder mindre enn i Økt eksport av fisk og mineralojeprodukter Siste år eksporterte vi tradisjonelle varer for 183,3 milliarder kroner. Dette var en økning på 5,4 milliarder eller 3,0 prosent fra I fjor eksporterte vi fisk for 28,6 milliarder og raffinerte mineraloljeprodukter for 12,9 milliarder kroner. Dette er henholdsvis 7,9 og 24,2 prosent mer enn i For de kjemiske produktene var bildet blandet. Eksportverdien for organiske og uorganiske kjemiske produkter økte med henholdsvis 406 millioner og 168 millioner kroner. Økt eksport av toalettpreparater, såpe og lignende lå bak et pluss på 340 millioner for andre kjemiske produkter. Ellers gikk eksportverdien for plastråstoffer ned med 150 millioner kroner sammenlignet med Flere av de andre tradisjonelt betydelige eksportvarene viste reduserte eksportverdier i forhold til For jern og stål var eksportverdien i fjor på 8,6 milliarder kroner, en nedgang på 1,2 milliarder fra For andre metaller med en eksportverdi på 24,3 milliarder kroner i 1999 var verdien 400 millioner lavere. Under hovedgruppen maskiner og transportmidler økte eksportverdiene for gruppene kontormaskiner og datamaskiner, elektriske maskiner og kjøretøy for vei. For maskiner for spesielle industrier og telekommunikasjonsapparater var eksportverdien lavere i 1999 sammenlignet med året før. Eksport av tradisjonelle varer. Utvalgte land og Millioner kroner Sverige Storbritannia Tyskland USA Danmark Frankrike Nederland Japan Italia Finland Spania Belgia Resten av verden Millioner kroner Redusert import av kjøretøy, maskiner og jern og stål I fjor importerte vi tradisjonelle varer for 253,3 milliarder kroner mot 264,9 milliarder i Dette er en nedgang på 11,6 milliarder kroner eller 4,4 prosent. For jern og stål var importverdien i 1999 på 7,4 milliarder. I forhold til 1998 er dette en nedgang på 4,7 milliarder kroner. Fjorårets importverdi for varer av metaller utgjorde 9,9 milliarder, en nedgang på 1,6 milliarder kroner fra året før. For maskiner og transportmidler viste de aller fleste varegruppene nedgang i importen i Vi importerte personbiler i fjor mot året før. For lastebiler var antallet i sammenlignet med i Samlet for gruppen kjøretøy ble importverdien redusert med 2,9 milliarder kroner. Verdien for denne gruppen var i 1999 på 23,1 milliarder. Både generelle industrimaskiner og maskiner for spesielle industrier viste en nedgang i importverdien på 1,5 milliarder kroner. Også gruppene kraftmaskiner og utstyr og elektriske maskiner viste lavere importverdier. Ukens statistikk nr. 3/2000 3

4 Utenrikshandelen med varer, desember 1999 Dagens statistikk Importen av mineralolje og -produkter økte med 1,3 milliarder i fjor sammenlignet med For de tre gruppene frukt og grønnsaker, IT-utstyr og telekommunikasjonsapparater økte importverdien med fra millioner kroner hver. Sesongjustert Sesongjustert økte eksporten av tradisjonelle varer med 5,9 prosent fra 3. til 4. kvartal i For den samme perioden viser tradisjonell vareimport en økning på 4,5 prosent. Økt eksport til Japan og USA Ser vi på eksporten av tradisjonelle varer til våre viktigste handelspartnere viste Japan og USA størst økning. Til Japan har vår eksport økt fra 6,2 milliarder kroner i 1998 til 8,2 milliarder (+33,7 prosent) siste år. Eksporten til USA var i 1999 på 14,7 milliarder kroner, og dette er 2,0 milliarder mer enn året før. Til Sverige, vår viktigste handelspartner, økte eksporten med 1,2 milliarder kroner. Til Tyskland, vårt nest viktigste samhandelsland, var eksporten 1,3 milliarder lavere i fjor enn året før. Tabell 1 Utenrikshandelen med varer uten skip og oljeplattformer. Millioner kroner Januar-desember Endring i Desember prosent Endring i prosent 1 Import , ,1 2 Eksport , ,2 Av dette Råolje , ,3 Naturgass , ,2 3 Eksport uten råolje og naturgass , ,8 4 Handelsbalanse med varer (2-1) , ,2 5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-1) Ukens statistikk nr. 3/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenrikshandelen med varer. Volum- og prisindekser, 1999 Eksportvolumet opp, særlig i 4. kvartal Volumindeksen for eksport av varer unntatt skip og oljeplattformer viste i 1999 en økning på 4,3 prosent i forhold til året før. Uten råolje og naturgass var eksportvolumet 3,7 prosent høyere. Importvolumet i 1999 var derimot 2,2 prosent lavere enn i For 4. kvartal 1999 viste volumindeksen for eksport uten skip og oljeplattformer en økning på 17 prosent i forhold til 4. kvartal For tradisjonelle varer, det vil si for eksporten uten råolje og naturgass, var økningen i samme periode 9,4 prosent. For importen var det en volumøkning på 0,2 prosent. Sesongjusterte tall viser en eksportøkning på hele 12 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal i For tradisjonelle varer var eksportøkningen 5,5 prosent. For importen viser sesongjusterte tall en økning fra 3. til 4. kvartal på 2,7 prosent. Mye eksport av fisk og maskiner Eksportvolumet av matvarer, drikkevarer og tobakk var 5,8 prosent høyere i 1999 enn året før. Fisk, som er den klart største enkeltvaregruppen her, viste den samme økningen. Eksporten av brenselsstoffer økte med 5,7 prosent, mens eksporten av øvrige råvarer var uendret i fjor. Eksportvolumet av bearbeidede varer var 3,3 prosent høyere i 1999 enn det var i For de viktigste bearbeidede eksportvarene var det økning for metaller unntatt jern og stål (1,4 prosent) og papir/papp (1,2 prosent), og en nedgang (4,6 prosent) for jern og stål. Det var en økning på 4,1 prosent i eksporten av maskiner og transportmidler. Blant disse varene var det særlig kraftmaskiner og telekommunikasjonsapparater som hadde en kraftig volumøkning, på henholdsvis 31 og 23 prosent. I 4. kvartal alene var volumindeksen for eksport av matvarer, drikkevarer og tobakk 11 prosent høyere enn i 4. kvartal Volumindeksen for brenselsstoffer var 30 prosent høyere, mens den for andre råvarer økte med 7,4 prosent. For bearbeidede varer var det 6,0 prosent høyere eksportvolum i 4. kvartal 1999 enn i 4. kvartal Mindre import av maskiner Importvolumet av matvarer, drikkevarer og tobakk økte i 1999 med 8,0 prosent i forhold til Av disse varene var det en økning på hele 21 prosent i importen av drikkevarer og tobakk, mens importen av kaffe økte med 8,6 prosent og importen av frukt og grønnsaker økte med 6,3 prosent i 1999 i forhold til året før. Volumindeksen for import av brenselsstoffer var 1,7 prosent høyere enn i 1998, mens importen av øvrige råvarer økte med 9,9 prosent. Importen av bearbeidede Sesongjusterte volumindekser = Eksport uten skip og oljeplattformer Kvartal Eksport uten skip, oljeplattformer, råolje og naturgass Import uten skip og oljeplattformer varer falt med 4,2 prosent. Blant disse varene var nedgangen særlig stor for jern og stål (31 prosent). Importvolumet av maskiner og transportmidler falt med 7,1 prosent. Blant disse var nedgangen størst for kraftmaskiner (16 prosent), maskiner for spesielle industrier (14 prosent) og kjøretøyer (13 prosent). I 4. kvartal var det en økning i volumindeksen for import av matvarer, drikkevarer og tobakk på 15 prosent sammenlignet med 4. kvartal For brenselsstoffer var økningen i importvolumet i samme periode 9,9 prosent, mens for øvrige råvarer var det en økning på hele 32 prosent. Det var særlig papirmasse (57 prosent) og malmer (44 prosent) som økte sterkt i 4. kvartal. Importen av bearbeidede varer falt i denne perioden med 3,9 prosent. Sterk økning i oljeprisene Prisindeksen for eksport var i gjennomsnitt 12 prosent høyere i 1999 enn året før. Uten råolje og naturgass var eksportprisindeksen uendret. Det var ingen endring i prisindeksen for eksport av matvarer, drikkevarer og tobakk. Prisindeksen for eksport av brenselsstoffer var hele 29 prosent høyere enn i 1998, mens prisindeksen for eksport av andre råvarer falt med 2,7 prosent. For Ukens statistikk nr. 3/2000 5

6 Utenrikshandelen med varer. Volum- og prisindekser, 1999 Dagens statistikk bearbeidede varer var det en prisnedgang på 3,0 prosent. Prisindeksen for import var i ,9 prosent lavere enn for Også for importen var det økning i prisindeksen for brenselsstoffer, og nedgang i prisindeksen for de øvrige hovedgrupper. Økningen i prisindeksen for brenselsstoffer var på 12 prosent. Prisindeksen for import av matvarer, drikkevarer og tobakk hadde falt med 4,0 prosent, prisindeksen for råvarer unntatt brenselsstoffer hadde falt med 15 prosent og prisindeksen for bearbeidede varer hadde falt med 1,0 prosent. Blant mat- og drikkevarer var det særlig kaffe (15 prosent), sukker/sukkervarer (8 prosent) og dyrefor (16 prosent) som det ble billigere å importere i 1999 enn året før. Blant råvarene hadde importprisene for malmer falt med 20 prosent. Blant typiske husholdningsvarer utenom matvarer ble klær og møbler henholdsvis 2,1 og 4,6 prosent billigere å importere i 1999 enn året før, mens kjøretøyer ble 1,9 prosent dyrere. Fra 3. til 4. kvartal 1999 var det en nedgang i prisindeksen for eksport på 1,0 prosent. For eksport av tradisjonelle varer var det en prisnedgang på 0,1 prosent, mens det for import var en økning i prisindeksen på 0,7 prosent. Blant hovedgruppene av varer var det en nedgang på 4,0 prosent i eksportprisindeksen for bearbeidede varer. Det var her særlig lavere priser for eksport av maskiner. Blant importprisene var det en nedgang for råvarer unntatt brenselsstoffer på 9,6 prosent. Her var det særlig lavere priser på malmer som trakk ned prisindeksen. Bedring i bytteforholdet med utlandet Økte eksportpriser og lavere importpriser ga en bedring i bytteforholdet med utlandet på 14 prosent i 1999 sammenlignet med Uten råolje og naturgass ble bytteforholdet med utlandet forbedret med 1,9 prosent. 6 Ukens statistikk nr. 3/2000

7 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf U-hjelpstall fra OECD, 1998 Mer u-hjelp fra OECD-landene Foreløpige tall fra OECD viser at utviklingshjelpen fra OECD-landene i 1998 var på 51,5 milliarder dollar. Dette tilsvarer en nominell økning på 6,6 prosent, målt i dollar, sammenlignet med Norges bistand var på 1,32 milliarder dollar eller 10,0 milliarder kroner i Offentlige utgifter til utviklingshjelp Prosent av BNI Danmark Norge Nederland Sverige Luxembourg Frankrike Belgia Sveits Finland Irland Canada Australia Japan Storbritannia New Zealand Tyskland Portugal Spania Østerrike Italia USA 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 FNs mål Prosent Nivået på utviklingshjelpen måles vanligvis i prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). I 1970 vedtok FN at utviklingshjelpen burde utgjøre 0,7 prosent av BNI. Norge, Sverige og Danmark oppnådde dette målet i løpet av 1970-tallet. I 1998 var det foruten de tre skandinaviske landene kun Nederland som tilfredsstilte dette målet. For OECD som helhet økte andelen fra 0,22 prosent til 0,23 prosent av BNI fra 1997 til Dette tilsvarer en veid volumendring, det vil si korrigert for pris- og valutakursutvikling, på 8,9 prosent for OECD-landene. Økningen i utviklingshjelpen fra 1997 til 1998 er et vendepunkt etter fem år med sammenhengende nedgang. Det er særlig enkelte av G7-landene som har økt sine bidrag i 1998 sammenlignet med tidligere år. Dette gjelder særlig de største bidragslandene, Japan og USA, som økte sine bidrag med henholdsvis 14,2 og 18,2 prosent fra 1997 til Italia hadde den største prosentvise økningen med 86,1 prosent i samme tidsperiode. Dette skyldes dels at 1997 var et år med uvanlig lav bidragshjelp fra Italia. Storbritannia økte sin utviklingshjelp med 11,7 prosent i Dette reflekterer deres egne mål om å øke utviklingshjelpen med 25 prosent innen Økningen i utviklingshjelpen fra 1997 til 1998 er et vendepunkt etter fem år med sammenhengende nedgang. Det er særlig enkelte av G7-landene som har økt sine bidrag i 1998 sammenlignet med tidligere år. Dette gjelder særlig de største bidragslandene, Japan og USA, som økte sine bidrag med henholdsvis 14,2 og 18,2 prosent fra 1997 til Italia hadde den største prosentvise økningen med 86,1 prosent i samme tidsperiode. Dette skyldes dels at 1997 var et år med uvanlig lav bidragshjelp fra Italia. Storbritannia økte sin utviklingshjelp med 11,7 prosent i Dette reflekterer deres egne mål om å øke utviklingshjelpen med 25 prosent innen Norges bistand til utviklingshjelp økte fra 0,86 prosent i 1997 til 0,91 prosent av BNI i Blant OECD-landene er det kun Danmark som har en høyere bidragsgrad med 0,99 prosent av BNI i Målt i dollar økte den norske bistanden med 1,1 prosent i løpende priser. Volumendringen, det vil si konstante 1997-priser, viser en økning på 8,4 prosent i samme tidsrom. Dette er litt lavere enn OECD-gjennomsnittet på 8,9 prosent. Offentlige utgifter til utviklingshjelp og Endring i prosent Millioner US dollar Endring i prosent Prosentvis volumendring Danmark ,1 4,1 Norge ,1 8,4 Sverige ,4-7,5 Nederland ,5 3,5 Frankrike ,5-6,2 Tyskland ,6-4,1 Storbritannia ,7 7,8 Italia ,1 84,5 Canada ,7-11,4 USA ,2 17,0 Japan ,2 23,1 Andre ,9 - OECD/DAC i alt ,6 8,9 Ukens statistikk nr. 3/2000 7

8 U-hjelpstall fra OECD, 1998 Dagens statistikk Tabell 1 Offentlige utgifter til utviklingshjelp Land Millioner dollar Prosent av bruttonasjonalinntekt * * Norge ,94 0,87 0,85 0,86 0,91 Danmark ,03 0,96 1,04 0,97 0,99 Finland ,31 0,32 0,34 0,33 0,32 Sverige ,96 0,77 0,84 0,79 0,71 Belgia ,32 0,38 0,34 0,31 0,35 Frankrike ,64 0,55 0,48 0,45 0,41 Irland ,25 0,27 0,31 0,31 0,31 Italia ,27 0,15 0,20 0,11 0,20 Luxembourg ,40 0,38 0,44 0,55 0,61 Nederland ,76 0,78 0,81 0,81 0,80 Portugal ,35 0,27 0,21 0,25 0,25 Spania ,28 0,24 0,22 0,24 0,25 Storbritannia ,31 0,29 0,27 0,26 0,27 Sveits ,36 0,34 0,34 0,34 0,33 Tyskland ,34 0,31 0,33 0,28 0,26 Østerrike ,33 0,32 0,24 0,26 0,24 Canada ,43 0,39 0,32 0,34 0,29 USA ,15 0,10 0,12 0,09 0,10 Japan ,29 0,28 0,20 0,22 0,28 Australia ,35 0,34 0,28 0,28 0,28 New Zealand ,24 0,23 0,21 0,26 0,27 OECD/DAC-landene i alt ,30 0,27 0,25 0,22 0, tall for 1998, siden 1998-tall ikke er innrapportert. 2 DAC-landene (Developing Aid Countries) er medlemmer i OECDs komite for utviklingshjelp. Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå. 8 Ukens statistikk nr. 3/2000

9 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 3. kvartal 1999 Rekordstor transport av gods Den totale transporterte godsmengden i 3. kvartal 1999 ble 67,2 millioner tonn. Dette er den største mengden gods registrert transportert i et kvartal etter at den kvartalsvise undersøkelsen startet opp i Selv om mengden gods som ble transportert gikk noe ned i 2. kvartal 1999 i forhold til i 2. kvartal 1998, har transportmengden økt gradvis over tid. Mengden økte med 2,3 prosent i 3. kvartal 1999 sammenlignet med samme periode i Det er leietransporten som har ført til denne oppgangen i 3. kvartal Godsmengden transportert med leietransport gikk opp med 7,2 prosent i denne perioden mens transportmengden for egentransport gikk ned med 8 prosent. Lastebiler med over 11 tonn nyttelast, trekkvogner for semitrailere og andre spesialbiler trekker opp transportmengden i 3. kvartal 1999 i forhold til samme periode i Mengden som ble transportert for disse tre kjøretøygruppene gikk opp fra 48,4 millioner tonn i 3. kvartal 1998 til 55,4 millioner tonn i 3. kvartal De sto dermed for 82,4 prosent av den totale transportmengden. Det ble fraktet 49,4 millioner tonn stykkgods, metallprodukter, bearbeidde varer, ubearbeidde varer, industrivarer, grus, sand, sement, jord, stein med mer i 3. kvartal Dette var en økning fra 3. kvartal året før på 5,8 prosent. Disse varegruppene utgjorde 73,5 prosent av den totale godsmengden som ble transportert. Transportert mengde i 3. kvartal Millioner tonn Millioner tonn Andel tomkjøring for godsbiler i leie- og egentransport. Prosent Leietransport Egentransport Godsbiler med nyttelast over 3,5 tonn ,2 28,6 Godsbiler med nyttelast under 3,5 tonn ,6 51,7 Svak reduksjon i transportarbeidet Transportarbeidet gikk ned fra 3,25 milliarder tonnkilometer i 3. kvartal 1998 til 3,24 milliarder tonnkilometer i 3. kvartal Den gjennomsnittlige transportlengden per tonn gikk således ned fra 49,6 til 48,2 kilometer. Statistikken viser et redusert transportarbeid i landsdelene Agder, Rogaland, Vestlandet og Trøndelag i 3. kvartal 1999 i forhold til 3. kvartal året før. Disse landsdelene sto for 37,2 prosent av det totale transportarbeidet i 3. kvartal Mer tomkjøring Den samlede kjørelengden, inkludert kjøring uten last, utgjorde 702 millioner kilometer i 3. kvartal Dette var 1,4 prosent lavere enn i tilsvarende periode året før. Andelen kjørte kilometer uten last gikk samtidig opp fra 35,3 til 36,7 prosent. For biler i leietransport var imidlertid tomkjøringsandelen 25,4 prosent, mot 28,9 prosent i 3. kvartal Hovedvekten av turene uten last utføres av godsbiler i egentransport med nyttelast under 3,5 tonn. Hele 51,7 prosent av bilenes kjørelengde i 3. kvartal 1999 var uten last. Minst tomkjøring har biler i leietransport med nyttelast under 3,5 tonn. Tomkjøringsandelen til disse bilene var 17,6 prosent. Holdes godsbiler med nyttelast mellom 1 og 3,4 tonn utenom, var andelen kjørte kilometer uten last i 3. kvartal 1999 på 27,2 prosent for biler i leietransport. For biler i egentransport var andelen litt høyere (28,6 prosent). Når de minste bilene holdes utenfor, er det altså liten forskjell i tomkjøringen mellom leie- og egentransport kv kv kv kv kv kv kv Kapasitetsutnyttingen på turer med last gikk ned fra 60,7 prosent i 3. kvartal 1998 til 59,9 prosent i 3. kvartal Dersom det korrigeres for volumgods, øker Ukens statistikk nr. 3/2000 9

10 Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 3. kvartal 1999 Dagens statistikk kapasitetsutnyttingen med 5,6 prosentpoeng til 65,5 prosent i 3. kvartal Det ble i alt fraktet 2,8 millioner tonn farlig gods i 3. kvartal Dette var nesten 4,2 prosent av alt gods som ble fraktet innenlands. Transportarbeidet av farlig gods utgjorde 306 millioner tonnkilometer. Dette var en andel av det totale tonnkilometertallet i 3. kvartal på 9,4 prosent. Litt over tre firedeler av transportarbeidet av farlig gods var brannfarlige væsker. Tabell 1 Transportytelser 1 for godsbiler med nyttelast 1,0 tonn og over. Kvartal Kjøretøykilometer Antall turer Trans- Transport port- mengde I alt Med last I alt Med last arbeid I alt Mill. Mill. tonn Mill. tonnkm Kapsitetsutnytting Korrigert for Med last volumgods Prosent Korrigert for volumgods Tomkjøringsprosent Gjennom snittlig transport lengde per tonn Km Leie- og egentransport , ,5 88,5 42,9 190, ,6 40,1.. 58,1.. 41,5 42, , ,0 96,9 47,8 202, ,1 40,7.. 58,7.. 39,4 41, , ,1 100,0 46,8 204, ,0 40,7.. 57,6.. 38,7 46, , ,4 93,9 46,3 224, ,2 42,1.. 59,7.. 36,6 46, , ,4 105,7 55,1 240, ,1 42,2.. 59,6.. 35,9 48,2 1. kvartal ,1 406,0 24,2 12,1 51, ,2 41,5.. 58,2.. 38,0 50,9 2. kvartal ,3 457,5 27,8 13,7 60, ,0 43,0.. 60,0.. 35,3 50,1 3. kvartal ,9 464,4 27,3 15,0 65, ,4 40,9.. 60,3.. 37,3 45,2 4. kvartal ,0 481,4 26,4 14,2 62, ,6 43,3.. 59,6.. 33,1 47, , ,1 101,5 51,9 242, ,0 42,7.. 59,2.. 35,5 51,0 1. kvartal ,1 390,4 22,0 10,5 49, ,0 42,4.. 58,7.. 37,0 55,8 2. kvartal ,6 438,1 27,2 14,1 63, ,3 43,3.. 58,7.. 36,6 50,1 3. kvartal ,4 460,9 25,5 13,4 65, ,3 42,7.. 60,7.. 35,3 49,6 4. kvartal ,9 462,7 26,8 13,8 63, ,3 42,2.. 58,5.. 33,2 49, kvartal ,4 396,8 20,1 10,6 54, ,7 41,1 44,8 56,7 61,8 34,3 49,5 2. kvartal ,0 429,3 20,8 10,5 60, ,2 43,5 48,8 58,9 66,0 34,2 54,4 3. kvartal ,2 444,7 22,5 12,1 67, ,4 43,0 47,0 59,9 65,5 36,7 48,2 Leietransport ,8 569,4 23,5 13,2 117, ,1 43,4.. 60,9.. 30,9 50, ,0 599,4 22,9 12,9 123, ,6 44,5.. 61,7.. 28,4 51, ,2 664,2 23,2 13,2 128, ,9 44,1.. 61,0.. 28,1 55, ,6 734,3 25,8 14,2 139, ,6 44,8.. 62,3.. 28,9 56, ,3 785,1 27,5 15,4 145, ,5 45,1.. 62,1.. 29,9 60,2 1. kvartal ,8 179,8 6,4 3,5 33, ,0 44,3.. 60,8.. 28,9 59,9 2. kvartal ,0 205,1 7,2 4,4 36, ,7 46,4.. 62,6.. 27,5 65,0 3. kvartal ,8 196,6 6,9 3,4 38, ,1 43,1.. 62,2.. 34,9 56,8 4. kvartal ,7 203,6 7,0 4,1 37, ,8 46,7.. 62,8.. 28,0 59, ,9 867,7 29,2 16,8 146, ,3 45,2.. 61,3.. 27,7 66,1 1. kvartal ,3 191,9 6,9 3,5 30, ,5 45,3.. 61,6.. 30,6 72,7 2. kvartal ,3 217,0 7,3 4,3 37, ,3 46,0.. 60,4.. 26,0 66,6 3. kvartal ,8 231,1 8,8 5,2 44, ,1 44,5.. 62,5.. 28,9 58,1 4. kvartal ,5 227,8 6,2 3,8 34, ,5 45,2.. 60,8.. 25,5 70, kvartal ,4 183,8 6,0 3,4 37, ,8 43,5 47,4 58,7 63,9 26,9 58,3 2. kvartal ,4 254,1 8,7 5,0 45, ,7 45,7 51,5 60,0 67,6 24,2 61,5 3. kvartal ,2 238,9 8,1 4,8 47, ,5 46,1 50,8 62,3 68,7 25,4 56,2 1 Innenlandsk godstransport. 10 Ukens statistikk nr. 3/2000

11 Dagens statistikk Lastebilundersøkelsen. Nasjonale transporter, 3. kvartal 1999 Tabell 2 Transportytelser 1 for godsbiler med nyttelast 3,5 tonn og over. Kvartal Kjøretøykilometer Antall turer Trans- Transport port- mengde I alt Med last I alt Med last arbeid I alt Mill tonn tonnkm Kapsitetsutnytting Korrigert for Med last volumgods Prosent Korrigert for volumgods Tomkjøringsprosent Gjennom snittlig transport lengde per tonn Km Leie- og egentransport ,4 729,1 35,5 19,7 176, ,7 42,6.. 60,0.. 31,4 43, ,6 747,0 35,9 20,2 186, ,1 43,0.. 60,7.. 30,4 42, ,9 819,2 35,8 20,3 188, ,8 42,7.. 59,2.. 29,4 47, ,3 859,7 36,0 20,4 206, ,6 43,6.. 60,8.. 29,0 47, ,2 987,4 39,6 22,7 217, ,3 43,9.. 61,0.. 28,7 50,1 1. kvartal ,5 228,8 8,7 5,1 46, ,8 43,3.. 59,4.. 27,7 53,0 2. kvartal ,9 252,3 9,8 5,7 54, ,0 45,1.. 61,5.. 27,3 52,1 3. kvartal ,7 252,1 10,8 6,1 60, ,8 42,5.. 61,8.. 31,1 46,9 4. kvartal ,0 254,2 10,3 5,9 56, ,7 44,9.. 61,0.. 28,6 49, ,9 984,3 37,7 21,6 221, ,8 44,3.. 60,4.. 27,5 53,1 1. kvartal ,4 227,6 8,5 5,0 46, ,2 44,3.. 60,0.. 26,4 57,5 2. kvartal ,9 250,2 9,7 5,5 56, ,2 45,0.. 59,8.. 26,6 53,1 3. kvartal ,9 246,9 9,7 5,4 59, ,1 44,1.. 62,0.. 29,6 51,4 4. kvartal ,7 259,5 9,8 5,7 58, ,4 43,7.. 59,9.. 27,2 51, kvartal ,5 229,5 8,4 4,9 50, ,7 42,5 46,3 58,0 63,1 27,5 50,7 2. kvartal ,0 255,4 9,1 5,2 56, ,9 44,9 50,6 59,8 67,4 26,2 55,4 3. kvartal ,5 255,4 10,3 5,8 63, ,2 44,5 48,8 61,0 66,9 27,6 48,6 Leietransport ,9 456,3 19,9 10,7 115, ,3 43,6.. 61,2.. 31,5 49, ,4 492,9 19,2 10,5 121, ,6 44,7.. 62,1.. 29,4 51, ,0 545,7 20,1 11,1 126, ,6 44,1.. 61,2.. 29,5 55, ,5 573,7 20,5 11,2 136, ,0 44,9.. 62,3.. 29,2 56, ,9 662,8 21,8 12,2 142, ,3 45,5.. 62,4.. 28,1 60,6 1. kvartal ,3 154,8 5,1 2,8 32, ,8 44,5.. 60,9.. 27,8 59,9 2. kvartal ,1 175,0 5,2 2,9 34, ,4 46,9.. 63,1.. 26,2 66,5 3. kvartal ,3 168,1 5,8 3,1 38, ,8 43,6.. 62,5.. 30,3 56,7 4. kvartal ,2 164,9 5,8 3,3 36, ,3 46,8.. 62,9.. 28,1 59, ,9 700,7 21,4 12,0 143, ,6 45,5.. 61,7.. 27,0 66,6 1. kvartal ,2 163,7 5,1 2,9 30, ,3 45,7.. 61,7.. 26,7 72,8 2. kvartal ,1 179,1 5,7 3,2 36, ,8 46,3.. 60,8.. 25,7 67,4 3. kvartal ,9 180,2 5,8 3,2 43, ,3 44,8.. 63,0.. 29,6 58,8 4. kvartal ,7 177,7 4,8 2,8 33, ,2 45,3.. 61,0.. 25,8 70, kvartal ,0 173,1 5,4 3,1 36, ,8 43,6 47,5 58,8 64,0 26,4 58,3 2. kvartal ,9 203,9 6,5 3,7 44, ,4 45,8 51,7 60,2 67,9 25,0 62,0 3. kvartal ,1 189,4 6,6 3,7 46, ,6 46,2 51,0 62,5 69,0 27,2 56,2 1 Innenlandsk godstransport. Ukens statistikk nr. 3/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lønnsstatistikk. Ansatte i industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Foreløpige tall, 3. kvartal 1999 Dempet lønnsvekst i 1999 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i industri økte med 5,1 prosent fra 1. oktober 1998 til 1. oktober Tilsvarende vekst fra 1997 til 1998 var på 7,1 prosent. I byggeog anleggsvirksomhet var økningen i månedsfortjenesten på 5,4 prosent, mot 7,4 prosent fra 1997 til Lønnsveksten i industri fra 1998 til 1999 tilsvarer drøyt kroner i måneden, mens tilsvarende vekst i bygge- og anleggsvirksomhet var om lag kroner. Til sammenligning utgjorde veksten i kroner fra 1997 til 1998 henholdsvis og For medlemsbedrifter tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) økte månedsfortjenesten med henholdsvis 4,9 prosent i industri og 4,8 prosent i byggeog anleggsvirksomhet fra 1998 til Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt for heltidsansatte i industri og bygge- og anleggsvirksomhet 1 per 1. oktober. Endring i prosent. Foreløpige tall Månedsfortjeneste i alt Prosent Industri ,1 5,1 Bygge- og anleggsvirksomhet... 7,4 5,4 1 NOS Standard for næringsgruppering. Statistisk sentralbyrå planlegger å publisere endelig lønnsstatistikk for ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet i uke 9 og industri i uke 10. Tabell 1 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt og utbetalt avtalt lønn for heltidsansatte i industri, byggeog anleggsvirksomhet 1 per 1. oktober. Kroner. Foreløpige tall Industri Månedsfortjeneste i alt Utbetalt avtalt lønn Bygge- og anleggsvirksomhet Månedsfortjeneste i alt Utbetalt avtalt lønn NOS Standard for næringsgruppering. 12 Ukens statistikk nr. 3/2000

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Salg av petroleumsprodukter, desember 1999 Petroleumssalget opp 2 prosent i 1999 Samlet salg av petroleumsprodukter gikk opp 2,1 prosent i 1999, til millioner liter. Over 60 prosent av salget besto av bilbensin, marine gassoljer og autodiesel. Salget økte henholdsvis med 0,7 og 2,7 prosent for marine gassoljer og autodiesel, mens salget av bilbensin viste nedgang på 0,7 prosent. Bilbensin Det ble solgt millioner liter bilbensin i Norge i 1999, det vil si 0,7 prosent mindre enn i Av dette var 519 millioner liter 98-oktan og millioner 95 oktan. Det tilsvarte en økning på 4,6 prosent i salg av 95-oktan og en nedgang på 15,2 prosent i salg av 98-oktan. Autodiesel Salget av autodiesel viste en sterk overgang fra avgiftsfri til avgiftspliktig diesel i Denne overgangen bør sees i sammenheng med at rutebusser fra 1. januar 1999 ikke lenger kan kjøre på avgiftsfri diesel. Samlet salg av autodiesel i 1999 var millioner liter, 2,7 prosent mer enn i millioner av dette var avgiftspliktig autodiesel, og 634 millioner liter var avgiftsfri. Sammenlignet med 1998 viste avgiftsfri diesel reduksjon i salget på 16,5 prosent, mens salget av avgiftspliktig økte med 15,7 prosent. Marine gassoljer Det ble solgt millioner liter marine gassoljer i 1999, 0,7 prosent mer enn i Av dette gikk 514 millioner til skip i utenriks sjøfart. Det var 8,0 prosent mindre enn i Fyringsprodukter Salg av lette fyringsoljer gikk opp 5,6 prosent til 760 millioner liter i Her var det spesielt salget til offentlig virksomhet som viste stor økning. Salg til boliger og næringsbygg som sto for den største delen av salget, med 46,2 prosent, gikk opp 3,2 prosent. Salg til industri, bergverk, kraftforsyning og olje- og gassutvinning ble redusert med 1,9 prosent. Salg av fyringsparafin derimot, viste nedgang på 2,1 prosent i 1999, til et salg på 193 millioner liter. Salget av fyringsparafin går vesentlig til boliger og næringsbygg (92,3 prosent). Tung fyringsolje Salget av tung fyringsolje gikk ned 8,5 prosent fra 797 millioner liter i 1998 til 730 millioner liter i millioner liter tungolje gikk til skip i utenriks sjøtransport, dette salget gikk ned 8,7 prosent. Det øvrige salget ble vesentlig levert til industri og økte med 0,2 prosent. Totalt salg etter næring Av det samlede petroleumssalget viste salg til jordbruk og skogbruk, fiske og fangst samt salg til skip i utenriks sjøtransport nedgang i 1999 med henholdsvis 2,8, 0,9 og 6,7 prosent. Mens salg til industri, bergverk, kraftforsyning og olje- og gassutvinning, bygg og anlegg, boliger og næringsbygg, offentlig virksomhet og innenlands transport viste økning på henholdsvis 1,6, 7,2, 2,9, 14,7 og 2,7 prosent. Størst andel av salget gikk naturlig nok til transport som hadde en andel på 57,5 prosent. Ellers er det solgt 15,8 prosent til industri, bergverk, kraftforsyning, oljeog gassutvinning, og 10,3 prosent til boliger og næringsbygg. Ukens statistikk nr. 3/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Navnestatistikk, 1999 Emilie - ny på navnetoppen Emilie og Martin var de mest populære navnene i Emilie har hatt en voldsom framgang, så sent som i 1987 var det bare syv jenter som fikk dette navnet. Martin har imidlertid vært på topp flere ganger på 1990-tallet. Emilie er helt klart årets navn, og utviklingen av populariteten har et typisk forløp: Emilie ble en god del brukt før og ved forrige århundreskifte. Så gikk det praktisk talt helt ut av bruk. På 1950-tallet var det mange år uten at noen overhodet fikk navnet Emilie. I 1998 var Emilie nummer åtte på listen over de mest brukte pikenavnene - men i 1999 kapret Emilie altså førsteplassen. Vi har ingen annen forklaring på fenomenet, annet enn at pene gamle navn alltid kommer tilbake når det får tid nok på seg. Det kan virke som populariteten først kom i urbane strøk og på Østlandet. Både i 1999 og 1998 var Emilie mest brukt i Oslo. I Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag er navnet imidlertid fortsatt nesten ukjent. Stabil Martin Martin har holdt seg stabil en stund, og det er femte gang at Martin topper guttelisten på 1990-tallet. Gjennom 1990-tallet har Martin, Kristian og Andreas byttet på å være de mest populære guttenavnene. I 1997 kom Markus og blandet seg inn, og har fast plass som nummer to. Sander var "ny" i 1998, og har stabilisert seg som nummer fem. Den nye i 1999 er Mathias på syvende plass, navnet har vært i vekst lenge. Thomas kom inn på "Ti på topp" i 1971 og er blitt nummer ni. Kristian/Christian har vært med siden 1974, noe som er en bemerkelsesverdig standhaftighet. Navn i vekst og fall Endringene fra et år til det neste er sjelden dramatiske, men over tid blir utslagene store. Navn å være oppmerksomme på nå er Tobias og Adrian på guttesiden, og Andrine og Victoria på jentesiden. Silje, Camilla og Espen er eksempler på navn som er på hell. Geografiske variasjoner Noen ulikheter er det landet rundt. Oftest er det tilfeldighetene som råder, som når Thomas er på topp i Rogaland og Jonas i Nord-Trøndelag. Mer reelt er det nok at Simen er populær i Hedmark, og Ole i Hedmark, Sogn og Fjordane - samt Møre og Romsdal. Vi legger også merke til Mohammad i Oslo. Enkelte jentenavn har pekt seg ut i samme fylke to år på rad. Legg merke til blant andre Victoria i Nordland, Amalie i Hordaland, Maria i Aust-Agder, Nora i Oslo og Stine i Vest-Agder. Litt færre med flere fornavn Andelen med flere fornavn sank litt, til 23,1 prosent for guttene og 24,5 prosent for jentene. Bindestrek brukes av henholdsvis 2,0 og 1,5 prosent for gutter og jenter. I 1955 hadde 48,6 prosent av guttene og 45,3 prosent av jentene flere fornavn. Den gangen var korte navn som Jan og Anne populære. Det gav plass til flere navn. En annen årsak til at færre har flere fornavn kan være at det er blitt så vanlig med mellomnavn. 44,3 og 44,7 prosent av gutter og jenter får i dag mellomnavn. Ofte får de fars etternavn og mors pikenavn som mellomnavn. De mest brukte andrenavnene er André med 580 og Marie med 682. Langt bak kommer Alexander 314, Kristian 239 og Andreas 238, og for jentene Sofie 284 og Kristine 246. Mest brukte kombinasjon er Ole Martin 47, Ole Kristian 44, Ida Marie 62 og Silje Marie 23. Statistikken er laget på grunnlag av navnemeldinger på nyfødte til folkeregisteret i Av dem er om lag født i Statistikken utgis årlig. 14 Ukens statistikk nr. 3/2000

15 Dagens statistikk Navnestatistikk, 1999 Utvikling av popularitet for Emilie Prosent Prosent 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Ukens statistikk nr. 3/

16 Navnestatistikk, 1999 Dagens statistikk Mest brukte guttenavn i 1999 Mest brukte jentenavn i 1999 Nr. Antall Per 1000 Fornavn Martin Markus 373 Markus 255 Marcus Andreas Kristian 384 Kristian 215 Christian Sander Kristoffer 321 Kristoffer 1 Christofer 159 Christoffer Mathias 436 Mathias 53 Matias Jonas Thomas 438 Thomas 37 Tomas Alexander 240 Alexander 226 Aleksander Henrik Daniel Ole Fredrik 384 Fredrik 2 Frederic 2 Frederick Marius 64 Haakon Magnus Tobias Sondre Simen Adrian Lars Joakim 229 Joakim 76 Joachim 11 Joacim Anders Eirik Emil Stian Mats 189 Mats 83 Mads Vegard 243 Vegard 21 Vegar Erik 245 Erik 17 Eric Benjamin Sebastian Sindre 8 Haavard Erlend Simon Jakob 127 Jakob 68 Jacob Nikolai Even Nr. Antall Per 1000 Fornavn Emilie Ida Ingrid 475 Ingrid 7 Ingri Julie Malin Karoline 257 Karoline 176 Caroline Marte 258 Marte 158 Marthe Thea 389 Thea 17 Tea Silje Emma Sara 274 Sara 81 Sarah Vilde Amalie Maria Hanna 223 Hanna 110 Hannah Camilla 249 Camilla 82 Kamilla Victoria 281 Victoria 47 Viktoria Nora Kristine 261 Kristine 61 Christine Martine 302 Martine 18 Marthine Sofie 285 Sofie 27 Sophie Helene Anna Andrea Stine Frida Marie Maren Mari Oda Hedda Synne Elise Hanne Rebecca 82 Rebecca 18 Rebecka 93 Rebekka Katrine 86 Katrine 55 Cathrine 1 Catrine Henriette Sunniva Ingvild 152 Ingvild 7 Ingvil 11 Ingvill Sandra 16 Ukens statistikk nr. 3/2000

17 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Skatteregnskapsstatistikk, januar-desember 1999 Veksten i skatteinntektene flater ut For året 1999 ble det i alt innbetalt 296,5 milliarder kroner i skatt. Dette er en vekst på 3 prosent, eller 8,6 milliarder kroner, i forhold til det som ble innbetalt i Det er tekniske justeringer i skattesystemet som medfører at den høye veksttakten i skatteinngangen tidligere i 1999 nå har flatet ut. Blant annet har selskapsskatten som etterskuddspliktige skatteytere innbetaler til kommunene falt bort. For å kompensere dette har den kommunale skatteøren på forskuddsskatten blitt oppjustert, slik at kommunen får en større del av denne skatten. Samtidig har forhåndsutfylte selvangivelser bidratt til en hurtigere innbetaling av restskatt, mens oppgjøret mellom skattekreditorene først skjer senere på året. Ulike innbetalingsterminer for de forskjellige skatteordningene er dermed også med på å forklare utflatingen av skatteveksten mot slutten av året. Årlig skattevekst Ikke siden 1993, da veksten var på kun 1,5 prosent, har veksten i skatteinntektene vært så lav som i år. Etter 1993 har det vært vekst hvert år fram til toppåret viste en vekst på hele 13,2 prosent i skatteinngangen. Veksten for 1998 var på 4,3 prosent. Total skatteinngang, eksklusive olje, viser en vekst på 6,4 prosent. Det er nedgangen i oljeskatteinntektene på nærmere 8,5 milliarder kroner som i hovedsak er årsaken til den lavere veksten totalt sett. Fra april 1999 har Skattedirektoratet fordelt skatten for Oslo på kommune og fylkeskommune. Korrigerer vi for Skatteinngang januar-desember 1998 og 1999, etter skatteordning. Millioner kroner Total skatteinngang Kommuneforvaltningen Skatteinngang fordelt på fylker. Prosentvis endring januar-desember fra 1997 til 1998 og fra 1998 til 1999 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent 1997/ /1999 dette og sammenligner med foregående år, har kommunene (inklusive fylkesskatten for Oslo) en skattevekst på 1,5 prosent, mens fylkeskommunene (eksklusive fylkesskatten for Oslo) en skattevekst på 2,4 prosent. Kommuneforvaltningen har samlet en vekst på 1,8 prosent. Fylkesfordelte skatter Den høyeste veksten i skatteinngangen fordelt fylkesvis finner vi i Nord-Trøndelag, Oslo og Rogaland med henholdsvis 9,8, 8,7 og 8,1 prosent. Den laveste veksten finner vi i Telemark og Østfold med henholdsvis 2,2 og 3,5 prosent. Fellesskatt til staten Folketrygden Oljeskatt Millioner kroner Årlig skattevekst i prosent fra 1990 til 1999 Skatteinntekter. Millioner kroner Prosentvis vekst , , , , , , , , , ,0 Ukens statistikk nr. 3/

18 Skatteregnskapsstatistikk, januar-desember 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt, etter ordning og art. Januar-desember. 1997, 1998 og Millioner kroner Endring i prosent Fordelte skatter ,3 3,0 Ordinær skatt på formue og inntekt, stat ,3 10,2 Ordinær skatt på oljeutvinning ,9-38,9 Særskatt på oljeutvinning ,8-44,2 Fellesskatt til staten ,7 9,9 Fylkesskatt (inkl. Oslo) ,1 15,4 Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune ,2-3,8 Medlemsavgift til folketrygden ,5 6,0 Arbeidsgiveravgift ,4 8,9 Skatt på utbytte til utlandske aksjonærer ,2-18,3 Forskottsordningen medregnet arbeidsgiveravgift ,0 7,1 Ordinær skatt på formue og inntekt, stat ,2 9,2 Fellesskatt til staten ,3 1,0 Fylkesskatt (inkl. Oslo) ,2 23,8 Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune ,1 4,5 Medlemsavgift til folketrygden ,4 5,8 Arbeidsgiveravgift, fellesinnkrevingen ,4 8,9 Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer ,2-18,3 Etterskottsordningen ,5-18,4 Ordinær skatt på formue og inntekt, stat ,5 76,7 Ordinær skatt på oljeutvinning ,9-38,9 Særskatt på oljeutvinning ,8-44,2 Fellesskatt til staten ,3 31,5 Fylkesskatt (inkl. Oslo) ,1-86,7 Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune ,6-79,6 Etterlignet skatt og skatt av gevinst ved salg av aksjer mv : : Ordinær skatt på formue og inntekt, stat : : Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune : : Medlemsavgift til folketrygden : : Rente- og innfordringsutgifter mv : : Ordinær skatt på formue og inntekt, stat : : Ordinær skatt på formue og inntekt, kommune : : Medlemsavgift, folketrygden : : Arbeidsgiveravgift,folketrygden : : Fellesskatt til staten : : Fylkesskatt(inkl. Oslo) : : 1 Sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte er ikke tatt med. 2 Fra og med april 1999 er skatten for Oslo fordelt på kommune og fylke. 18 Ukens statistikk nr. 3/2000

19 Dagens statistikk Skatteregnskapsstatistikk, januar-desember 1999 Tabell 2 Innbetalt og fordelt skatt, januar-desember Millioner kroner Fylke Skatteinngang i alt Prosentvis endring i forhold til samme periode året før 1 Fra og med april 1999 er skatten for Oslo fordelt på kommune og fylkeskommune. Ordinær skatt til primærkommunen Prosentvis endring i forhold til samme periode året før Ordinær skatt til fylkeskommunen Prosentvis endring i forhold til samme periode året før / / /1999 I alt , , ,4 01 Østfold , , ,6 02 Akershus , , ,9 03 Oslo , , Hedmark , , ,4 05 Oppland , , ,6 06 Buskerud , , ,9 07 Vestfold , , ,3 08 Telemark , , ,8 09 Aust-Agder , , ,0 10 Vest-Agder , , ,2 11 Rogaland , , ,5 12 Hordaland , , ,8 14 Sogn og Fjordane , , ,6 15 Møre og Romsdal , , ,1 16 Sør-Trøndelag , , ,7 17 Nord-Trøndelag , , ,1 18 Nordland , , ,2 19 Troms , , ,7 20 Finnmark , , ,2 23 Kontinentalsokkelen , , ,2 Arbeidsgiveravgift til folketrygden Prosentvis endring i forhold til samme periode året før Medlemsavgift til folketrygden Prosentvis endring i forhold til samme periode året før Rest: Oljeskatter, inntektsskatt og formueskatt til staten, fellesskatt til staten, m.v. Prosentvis endring i forhold til samme periode året før / / /1999 I alt , , ,7 01 Østfold , , ,2 02 Akershus , , ,6 03 Oslo , , ,4 04 Hedmark , , ,2 05 Oppland , , ,0 06 Buskerud , , ,7 07 Vestfold , , ,7 08 Telemark , , ,6 09 Aust-Agder , , ,9 10 Vest-Agder , , ,4 11 Rogaland , , ,0 12 Hordaland , , ,5 14 Sogn og Fjordane , , ,3 15 Møre og Romsdal , , ,2 16 Sør-Trøndelag , , ,7 17 Nord-Trøndelag , , ,3 18 Nordland , , ,8 19 Troms , , ,3 20 Finnmark , , ,5 23 Kontinentalsokkelen , , ,6 Ukens statistikk nr. 3/