EKSPORTEN I NOVEMBER 2017

Transkript

1 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2017 Verdiendring fra nov Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,9 - Råolje ,6 - Naturgass ,5 - Kondensater ,9 - Skip og plattformer ,2 - Fastlandseksport (trad. varer) ,7 Januar-nov Verdiendring fra jan.-nov Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,5 - Råolje ,1 - Naturgass ,8 - Kondensater ,4 - Skip og plattformer ,7 - Fastlandseksport (trad. varer) ,0 Petroleumsprodukter, metaller, kjemiske produkter og andre råvarer ga økt fastlandseksport i november Sammenlignet med november 2016, økte samlet vareeksport i oktober med 6,9 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 14,7 prosent. Økt eksportverdi for raffinert petroleumsprodukter som bensin og diesel, som var spesielt lav mot slutten av 2016, forklarer mye av økningen. Fastlandseksport utenom energiprodukter økte med 4,8 prosent, regnet i kroner. Måneden hadde like mange virkedager begge år. Importen var hele 39,6 prosent høyere enn i november året før, som følge av leveranser av fly og konstruksjoner til oljeplattformer. Dette bidro til at november fikk et underskudd på handelsbalansen med varer på hele 4,2 milliarder kroner. Vi må over 30 år tilbake, til april 1986 for å finne større underskudd(da 5,6 milliarder). Fastlandseksport - varer NOK Milliarder

2 2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til november i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propan og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 3. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 0,1 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. Det er prisøkning som drar verdien opp med en økning på 5,1 prosent fra 3. kvartal i fjor. Råoljeeksporten var 7,6 prosent lavere enn i november i fjor, mens naturgasseksporten var 11,5 prosent høyere. Volumet av oljeeksporten var 21,7 prosent lavere enn året før, mens prisen var 463 kroner fatet, som er den høyeste siden Det ble utført 37,5 millioner fat, mot 47,9 i november i fjor. For naturgass var det en økning i eksportverdien på 11,5 prosent fra november i fjor. Det var økte priser som bidro mest, men det var også en volumøkning på 1,9 prosent, til 10,4 milliarder standard kubikkmeter. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. Høyere oljepris og rapporter om økte overskudd hos de store oljeselskapene «normaliserer» situasjonen i økende grad for leverandører av varer og tjenester. Den siste ordrestatistikken vist at ordrebeholdningen fortsatt går ned, og for verftene er ordrereservene fortsatt lave. NOK Milliarder RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09.

3 3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Nylig publisert årsstatistikk for 2016, viser både den sterke aktivtetsøkningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn for selve utvinningsnæringen. I 2016 var det ansatte innen oljeog gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til sysselsatte i Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til 2016.

4 4 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon (kalenderjusterte månedstall fram til oktober 2017) etter Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Omstilling og strukurelle forhold gjøør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksjonen. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også er inkldert) innen de viktigste hovedgruppene. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet, men er i figuren slått sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter påvirker omsetningen i gruppen. Vi ser at denne gruppen hadde et markert løft i 1. halvår Foreløpige nasjonalregnskapstall for 3. kvartal viser at fastlandsøkonomien passerte et bunnpunkt for for om lag ett år siden. Sammenlignet med samme kvartal året før registreres det i 3. kvartal 0,2 prosent en nedgang i produksjonen i industri, etter 5,3 prosent nedgng i 2. kvartal og 4,7 prosent økning i 1. kvartal. Det var oljerelaterte industrinæringer som dro ned, mens bygg og anlegg, fiskeindustrien, reiseliv, varehandel og forretningsmessige tjenester bidro positivt til en samlet vekst i fastlands BNP på 1,9 prosent i 3. kvartal. For petroleumsvirksomhet (inkl tjenester) og utenriks sjøfart var det henholdsvis 9,7 og 3,5 prosent vekst. For utvinningstjenestene var aktiviteten 3,5 prosent lavere enn i 3. kvartal i Utvikling i industriomsetningen

5 5 Enda lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i oktober. Denne viser at veksten siste halvår har vært bedre enn ventet, spesielt i euro-landene. IMF har derfor gjort en oppjustering av vekstabslagene for 2017 og Spesielt oppjusteres veksten for EU, men også Japan, Kina, Russland og vekstøkonomier i Europa (emerging Europe). Dette mer enn oppveier en nedjustering for USA, Storbritannia og India. Selv om det nå er en bred oppgang, henger fortsatt en del mindre land og utviklingsøkonomier etter. Dette gjelder ikke minst oljeeksporterende råvareøkonomier. Global vekst er nå den sterkeste siden 2010, da den tok seg midlertidig opp i etterkant av finanskrisen i 2008/2009. Nå er det imidlertid ikke en gjeninnhenting, men en svak vekst som forsterker seg. Det er også tegn til at investeringene skyter fart, og øker optimismen for mer varig produksjonsvekst. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,6 prosent for i år og 3,7 prosent i OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook 28. november. Den globale veksten har ligget på oppsiden i forhold til prognosene fra juni. Veksten i verdens samlede produksjon (bruttonasjonalprodukt) i 2017 er oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. OECD påpeker at veksten er blitt mer synkronisert og at ingen store land nå har negativ vekst. Det er også den sterkeste globale veksten siden Oppjusteringen er spesielt stor for eurolandene, der veksten i 2017 nå ble oppjustert fra 1,8 til 2,4 prosent. For Kina er det en oppjustering fra 6,6 til 6,8 prosent, mens det for USA og Japan er en mindre oppjustering på 0,1 prosentpoeng til

6 6 henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent vekst i For 2018 er det også en oppjustering i den globale veksten fra 3,6 til 3,7 prosent. Noe overraskende venter nå OECD at vksten avtar og er tilbake på 2017 nivå i Det begrunnes med at investeringer og produktivitetsvekst er for svak og at de politiske stimulansene trappes ned. Den underliggende veksten i næringslivet evner ikke å forsterke seg nevneverdig utover dagens nivå. Nøkkelen til økt vekst synes å være økte investeringer (inkludert immaterielle og tilhørende kompetanse). Dagens investeringsnivå er for lavt til å fornye produksjonsutstyr og sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har også vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i november, foruten raffinerte petroleumsprodukter, sykliske innsatsvarer som metaller, kjemiske produkter og andre råvarer (tremasse, tømmer og malmer mv.) som dro fastlandseksporten opp sammenlignet med november i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 4,2 prosent, etter 0,7 prosent nedgang i november. Høye priser for laks og økt volum for annen fisk har dratt eksportverdien opp. I januar-november i år økte lakseeksporten med 6,9 prosent. Volumet har økt med 1,3 prosent. Mens det tidligere i år har vært prisen på laks som har gitt økt eksportverdi har det de siste ukene vært volumet, og prisene har vært noe lavere. For samlet fiskeeksport viser sjømatrådets statistikk at eksportvolumet økt med 5,5 prosent fra samme periode i fjor, og noe lavere gjennomsnittlig kilopris bidro til 4 prosent høyere eksportverdi i kroner. Polen er nå vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 8,2 milliarder kroner, så langt i år. Rundt 86 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 19,8 milliarder kroner eller 58 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Vedlikeholdsarbeider ved raffineriene i fjor høst ga spesielt lav produksjon i oktober og november. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 8,1 milliarder kroner eller 2,6 prosent, sammenlignet med samme periode i I november var det en økning på 4,8 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien med 22 prosent i november, og så langt i år er det en økning på 9,8 prosent eller 4,5 milliarder kroner. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 7,8 milliarder eller 11,6 prosent så langt i år, etter 20 prosent økning i november. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 17,3 prosent eller 6,4 milliarder kroner. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 14,3 prosent, etter 25 og 6 prosent nedgang i oktober og november. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel.

7 7 Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien på 1,3 milliarder kroner eller 5,4 prosent, etter 11,8 prosent nedgang i november. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har hittil i år en nedgang på 22 prosent, mens det for klær er 22 prosent økning og for møbler 3 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 8,1 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 7,4 milliarder kroner eller 10,1 prosent, etter 4,1 og 13,3 prosent nedgang i oktober og november. Det er eksportert nye skip for 4,7 milliarder kroner og brukte skip for 5,5 milliarder hittil i år. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 6,1 milliarder og brukte skip for 3,4 milliarder. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen gir større enkeltleveranser svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- november Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-november i år økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Afrika som hadde 21,9 prosent nedgang. Det var 10,7 prosent eksportøkning til Europa, 17,5 prosent økning til Nord-Amerika, 2,6 prosent økning til Sør-Amerika, 0,5 prosent økning til Asia og 2,4 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 10,9 prosent for Kina, ned 5,1 prosent for Japan, opp 14 prosent for Singapore, og ned 24 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 17 prosent, og til Canada med 34 prosent. For Brasil er det så langt i 2017 en økning på 6,5 prosent.

8 8 Import og handelsbalanse I november var vareimporten 40 prosent høyere enn i november 2016, og så langt i år er det en økning på 10,8 prosent (12,5 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 6,8 prosent. Fra Asia har den økt med 20,6 prosent (32,0 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 1,4 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 20,5 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 4,7 prosent og importen fra Oceania med 18,0 prosent. Importen fra Kina var uendret (5,8 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 8,1 milliarder kroner eller 12,9 prosent til 71,1 milliarder kroner så langt i år. I november var det 26,9 prosent økning fra november i fjor. Av en personbilimport på 5,5 milliarder i november, utgjorde hybrid- og elbiler 3,3 milliarder. I antall biler var dette halvparten. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 143,7 milliarder kroner, opp 20,8 prosent fra samme periode i I november var det et underskudd på 4,2 milliarder kroner. Dette er det største underskuddet siden april 1986, og november var den første måned med underskudd siden desember Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret. Den sterke importveksten ga som vi ser handelsbalanseunderskudd på 4,2 milliarder i november.

9 9 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 13 fylker hadde eksportøkning i november, sammenlignet med november Det var størst økning for Telemark (63%), Hordaland (48%) og Vestfold (45%). Deretter fulgte Sør-Trøndelag (20%), Møre og Romsdal (19%), Hedmark (17 %), Vest-Agder (17%), Oppland (15%), Troms (6%), Nord-Trøndelag (5%). Nordland (3%), Finnmark (1,4%) og Rogaland (1,3%). Ingen endring for Akershus (0.0%). Det var 5 fylker som hadde lavere eksportverdi i oktober i år. Disse er Oslo (-3%), Buskerud (-5%), Sogn og Fjordane (-11%), Aust-Agder (-22%) og Østfold (-22%).

10 10 Så langt i 2017 er det 16 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning hadde «raffinerifylket» Vestfold (34%). Deretter følger Hordaland (19%), Troms (16%), Sør-Trøndelag (16%), Rogaland (15%), Oppland (14%), Telemark (12%), Finnmark (8%), Buskerud (7%), Sogn og Fjordane (7%), Østfold (6%), Nordland (6%), Vest-Agder (6%), Hedmark (3%), Oslo (1%) og Møre og Romsdal (1%), De 3 øvrige som har nedgang i eksportverdien så langt i år er Aust-Agder (-12%), Nord- Trøndelag (-18%) og Akershus (-19%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 43 prosent. For bearbeidede varer var det 6,6 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 42 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter etter markert nedgang i september og oktober en nedgang på 8,5 prosent, sammenlignet med januar-oktober Vestfold Hordaland Troms Sør-Trøndelag Rogaland Oppland Telemark Finnmark Buskerud Sogn og Fjordane Østfold Nordland Vest-Agder Hedmark Oslo Møre og Romsdal Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar-november 2017 Prosent endring fra året før Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus

11 11 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-november 2016 og NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Troms Oslo Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder

12 12 Fylkesfordelt eksport november 2017 Prosent endring fra november året før Telemark Hordaland Vestfold Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Vest-Agder Oppland Troms Nord-Trøndelag Nordland Finnmark Rogaland Akershus Oslo Buskerud Sogn og Fjordane Aust-Agder Østfold

13 13 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i november 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra november 2016 til november 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 1,7 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer) hittil i år. 2016M M11 Endring 0 Hele landet Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 01 Østfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 02 Akershus Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 03 Oslo Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk %

14 14 04 Hedmark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 05 Oppland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 06 Buskerud Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 07 Vestfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 08 Telemark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 09 Aust-Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer %

15 15 Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 10 Vest-Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 11 Rogaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 12 Hordaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % % Brenselsstoffer 10 0 tobakk % 15 Møre og Romsdal Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 16 Sør- Trøndelag Varer i alt %

16 16 Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 17 Nord- Trøndelag Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 18 Nordland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 19 Troms Romsa Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk %