EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018

Transkript

1 1 EKSPORTEN I DESEMBER- OG ÅRET 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Desember 2018 Verdiendring fra desember 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 78,2 0,1 - Råolje 17,7-20,1 - Naturgass 24,3 19,5 - Kondensater 0,2 0,6 - Skip og plattformer 0,0-89,2 - Fastlandseksport (trad. varer) 36,0 2, Verdiendring fra 2017 I alt - alle varer 999,8 16,2 - Råolje 264,0 18,3 - Naturgass 263,8 29,9 - Kondensater 6,5 30,4 - Skip og plattformer 7,9-28,1 - Fastlandseksport (trad. varer) 457,6 9,3 Verkstedprodukter og gode fiskepriser dro eksporten opp i desember Sammenlignet med desember 2017, økte samlet vareeksport med 0,1 prosent i desember Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 2,6 prosent. Desember hadde bare 15 virkedag før den 24. mot 16 i Det var også en virkedag mindre i romjula i Fiskeeksporten var nær 2,6 prosent høyere enn i desember 2017, og det er spesielt prisene for laks, makrell og torsk som dro verdien opp. Ser vi på hele året 2018, økte fastlandseksporten med 9,3 prosent fra Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 5,5 prosent i 2018, etter økning på 2,0 prosent i desember Fastlandseksport - varer Milliarder kroner Mrd.kroner Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned.

2 2 Pris- og volumindekser for 4. kvartal viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 6,7 prosent høyere enn i 4. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode var 2,9 prosent høyere. For hele 2018 var volumet 2,2 prosent opp og prisene i gjennomsnitt 6,9 prosent høyere. I desember falt råoljeeksporten med 20 prosent, mens naturgasseksporten økte med nær 20 prosent, sammenlignet med desember I hele 2018 er det en økning på henholdsvis 18 og 30 prosent. I desember var råoljeprisen 492 kroner fatet, som er 9,4 prosent lavere enn ett år tidligere, og 27,2 prosent lavere enn toppnoteringen i oktober Det ble eksportert 35,9 millioner fat i desember ned 11,7 prosent fra året før. Svakere kronekurs har begrenset fallet regnet i kroner. I januar 2018 passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november Det ble eksportert 10,1 milliarder standard kubikkmeter naturgass i desember, ned 5,2 prosent fra året før. 23 prosent høyere pris ga likevel en økning i eksportverdien på 19,5 prosent. For året 2018 ble eksportverdien omtrent lik for råolje og naturgass milliarder kroner for hver RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN Milliarder kroner Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydelig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren

3 3 viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum liten vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til oktober 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte noe igjen gjennom I 2018 har produksjonsveksten, som figuren viser avtatt. Den svake markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, gjorde at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til november Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien (fiskeindustrien) er et positivt unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 3. kvartal 2018 viser 0,3 prosent vekst i fastlands-bnp (bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 2. kvartal, etter 0,7 0g 0,5 prosent vekst i de to foregående kvartalene. Dette bekrefter at Norge er inne i en moderat oppgang, men at veksten ikke er sterk. Ser vi to år

4 4 tilbake, har gjennomsnittsveksten de siste 8 kvartalene vært 2,6 prosent, som er høyere en en anslått trendvekst på rundt 2 prosent. Lave renter, svak krone og svak lønnsvekst har sammen med ekspansiv finanspolitikk virket stimunerende på veksten. Mye av disse stimulansene er trolig oppbrukt, men økt aktivitet innen petroleumssektoren kan overta og stimulere veksten dersom investeringene og oljeprisen holder seg oppe. Internasjonalt har veksten avtatt og vekstutsikteneer svekket i løpet av høsten og vinteren, samtidig som usikkerheten har økt. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart økte med 2,7 prosent i 3. kvartal, og bidro til en samlet BNP vekst på 0,6 prosent fra 2. kvartal, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 0,7 prosent i 3. kvartal, etter vel 5 prosent økning i 2. kvartal og tilsvarende nedgang i 1. kvartal. Det er næringsgruppen tjenester tilknyttet utvinning- som hadde sterkeste investringsvekst i 3. kvartal. Innen industrien er det oljeraffinering, kjemisk og farmsøytisk industri, metallindustri og papirindustri som planlegger størst investringsvekst i Næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet har trukket investeringene opp og vindkraftutbygging bidrar fortsatt med høyt investringsnivå. Utrulling av intelligente strømmålere har dratt el-investeringene opp i 2018, men er nå fullført. Statistisk sentralbyrå anslår at fastlandsnæringenes samlede investeringer vil øke med rundt 2 prosent i 2018, og de legger også til grunn en moderat vekst i samlede næringsinvesteringer fram mot Petroleumsinvesteringene antas å holde seg runt dagens nivå de to neste årene, dersom vi ikke får store endringer i oljeprisen. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for sjette kvartal på rad, men disse var kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst gjennom 2015 og Statistisk sentralbyrå venter at boliginvesteringene vil snu til ny oppgang i løpet av 1. halvår De venter at økte renter demper boligprisveksten, slik at prisene reelt sett vil kunne bli om lag uerndret fram til 2021.

5 5 Industriens ordrereserve og ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen har økt, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Den generelle bedømmingen av utsiktene er fortsatt gode i følge Barometeret (januar 2019), som ligger her: Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 3. kvartal Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 3.kvartal Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008

6 6 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober 2018, og «Update av den nå i januar. I begge nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2019 og Etter 3,7 prosent vekst i 2018, venter IMF 3,5 og 3,6 prosent i de to neste årene. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) er nedjustert til 4,0 prosent i alle tre årene. I 2017 vokste verdenshandelen med 5,3 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 3,2 prosent i 2018, antas å øke litt til 3,5 og 3,3 prosent i 2019 og Eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene var 4,9 prosent i 2018, og anslagene for de to neste årene er nå i januar 2019, 4,8 og 5,2 prosent. Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt. USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. Foreløpig er USA og Kina enige om en 90 dagers «pause» i handelskonflikten. Det er fare for en opptrapping etter dette og det vil i så fall svekke veksten utover det IMF har lagt til grunn. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første i Problemene i europeisk bilindustri svekket veksten markert i Tyskland mot slutten av 2018, og dette gir et negativt overheng inn i Andre forhold som kan dra ned er Brexit, svakere vekst i Kina og høy gjeldsvekst i flere land, som kan svekke og gi negative imulser fra finansmarkedene. Kinas vekst har falt gjennom de tre siste kvartalene. Den ble 6,6 prosent i 2018, den svakeste siden I fjerde kvartal var den 6,4 prosent, som er den laveste kvartalsveksten siden finanskrisen. Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte for ett år siden, er blitt en realitet. Real GDP Growth, by Country Group (year over year)

7 7 Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook 21. november. Her sier OECD at global vekst har passert toppen. Veksten vil gradvis avta fra en anslått årsvekst på 3,7 prosent for 2018, til rundt 3,5 prosent for 2019 og På kort sikt vil politikkstimulanser og vekst i sysselsetting bidra til å stimulere innenlandsk etterspørsel i de fleste land. Etter hvert avtar de politiske stimulansene og «motvind» fra mer proteksjonistisk handelspolitikk og økte energipriser vil bremse veksten globalt. Det påpekes også at det er betydelig nedsiderisiko knyttet til utviklingen, og spesielt proteksjonisme og handelskonflikt og utfordringer i finansmarkedene kan bremse veksten.

8 8 Kilde: OECD Economic Outlook - november 2018 Kilde: OECD Economic outlook november 2018 EUs høst-rapport (European Economic Forecast - November 2018) sier EU at veksten ble mer moderat i første halvår 2018, og at de nå venter svakere vekst. De påpeker også at den økonomiske veksten utenfor EU er blitt mer differensiert og at risikoen for at veksten svekkes ytterligere (nedsiderisikoen) har økt av flere grunner (geopolitikk, proteksjonisme og handelskonflikt, nedtrapping av stimulanser fra myndigheter og sentralbanker og økte energipriser. Eurolandene stimuleres fortsatt av pengepolitikk med svært lav rente, selv om det er ventet at denne stimulansen vil bli gradvis redusert. Arbeidsmarkedet, husholdningenes gjeldssituasjon har utviklet seg positivt, og det er ventet at ledigheten fortsatt vil gå ned og privat forbruk øke, selv om veksten har passert toppen og avtar. Til tross for at økte energipriser har bidratt til oppjustering, ventes fortsatt en prisstgning å begrense seg til 1,8

9 9 prosent både i 2018 og 2019, fallende til 1,6 prosent i Veksten i bruttonasjonalproduktet i EU og euroområdet er nedjustert til 2,1 prosent i 2018, 1,9 prosent for 2019 og prognosen for 2020 er 1,7 prosent for eurolandene og 1,9 for hele EU27. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og vært ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA har pålagt en rekke kinesiske varer toll og Kina har svart med økt toll på import fra USA. Så langt har USA lagt 10 prosent toll på import for 200 milliarder USD fra Kina. Kina har svart med å legge toll på varer for 150 milliarder fra USA. Kina har naturlig nok en utfordring i at eksporten til USA er langt større enn importen fra USA. Eksport utgjorde i prosent, regnet i prosent av Kinas BNP, men Kinas BNP er fortsatt langt mer beskjedent USAs. Kinas andel i 2010 var imidlertid 26 prosent, men har falt fordi nevneren (BNP) i brøken har økt sterkere enn nevneren (eksporten). Det har også vært en bevisst omlegging av politikken til Kina - å satse på økt innenlandsk forbruk, slik at innbyggerne kan få del i den veksten landet har og har hatt. Samtidig satser Kina bevisst på å utvikle mere komplekse eksportprodukter. USA ser Kina som en eksportvinner, som med sin vekst og størrelse, og med stadig mer uttalte regionale og globale ambisjoner, en rival på stadig flere områder. Kina anklages også for kopiering og for å pålegge amerikanske selskaper å overføre teknologi når de etablerer seg i Kina. USA innførte tidligere i 2017, 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå laget en oversikt som viste at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tollfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA.

10 10 På G20 møte i Argentina 30. november, ble Kinas leder XI Jinping og Trump enige om en 90 dagers «pause», der handelskrigen ikke trappes opp. Trump har truet før dette med å øke og utvide tollen på kinesiske produkter til å omfatte samtlige varer en utvidelse på 267 milliarder USD, og samtidig øke tollstsen fra 10 til 25 prosent, dersom ikke «Kina gir mer» og de kommer fram til en avtale. Samtidig er det også signaler som kan tyde på økt kompromissvilje. Bønder i USA har mistet marked i Kina og får lavere priser for sine produkter, samtidig som Kina etablerer nye handelsforbindelser med brasilianske produsenter. Apec (Asia Pasific Economic Co-operation) møtet i Port Morsby (hovedstaden i Papua New Guinea) i november, ble preget av handelskonflikten mellom USA og Kina. For første gang i organisasjonens 29-åreige historie klarte de ikke å komme fram til et felles sluttkommunike. Kinas president Xi Jinping og USAs visepresident Mike Pence deltok påmøtet. Sistnevnte anklaget Kina for unfair trade practices» - og sa blant annet at den tiden er over da USA kan utnyttes på denne måten. BREXIT I Europa er det stor uro og usikkerhet knyttet til Brexit prosessen. EU og Storbritannia har nå kommet fram til en utmeldelsesavtale som skal regulere det bilaterale forholdet. Denne utmeldelse- eller «skilsmisseavtalen» gir UK fortsatt tollfri adgang til EU markedet ved at de fortsatt blir i tollunionen. Slik unnngår de også en tollgrense som deler Irland. Denne avtalen vil gjelde inntil en handelsavtale er på plass, og godtatt av begge parter. Dette betyr at UK, inntil videre, i hovedsak vil fortsette som om de var medlem, med unntak på noen få områder, og uten deltagelse i de bestemmende organer i EU. Statsminister Mays langsiktige mål er en handelsavtale som ligger nær tollunion når det gjelder varer, men som gir frihet og selvråderett på andre viktige områder som lovgivning og til å forhandle med andre land om bilaterale handelsavtaler (slik Norge som EØS medlem kan). Hun vil også ha egen landbruks og fiskeripolitikk, noe som foreløpig ikke er behandlet. Fiskeripolitikken kan bli en av de store utfordringene i tillegg til delingen av Irland. Åtte EU land fisker i dag i britisk sone, anført av Frankrike, Belgia, Danmark, Nederland, Sverige og Spania. Disse ønsker naturlig nok å kunne fortsette å fiske der også etter Brexit. I tillegg har EU avtale med Norge, som også må endres når UK forlater EU. Dette vil trolig bli en krevende del av fremtidige forhandlinger. I følge en artikkel i Financial Times ( ) har EU, helt fra UK startet medlemsskapsforhandlinger i 1970 og til nå, spesielt på et område fisk - vært knallharde (ruthless) i å fremme sine interesser. Det var allerede i 1958, da Romatraktaten ble inngått, ambisjon om å dele nasjonale fiskefarvann innen EF(senere EU). Det var imidlertid først 30. juni timer før forhandlingene med UK og Norge om medlemsskap startet - EF formaliserte avtalen om felles fiskeripolitikk. Utmeldelsesavtalen er blitt møtt med stor skepsis i London. Spesielt «reserveløsningen»(backsop), som går ut på at den fremforhandlede løsningen for Nord Irland vil gjelde til begge parter er enig om en annen løsning (innen rammene av en handelsavtale) er det vanskelig for britene å svelge. De frykter en varig tollgrense i Irskesjøen. Statsminister Theresa May led et stort nedrlag under avstemningen om avtalen i parlamentet i januar. Dette har bidratt til at hele BREXIT prosessen nå er kommet i en uavklart situasjon, der utfallet er åpent. Opposisjonspartiet, Labour, satte fram misstillitsforslag mot May som falt som ventet. Partileder Jeremy Corbyn har imidlertid gjort det klart at han nå helst ønsker nyvalg. Behandlingen i parlamentet har svekket May sin autoritet.

11 11 Hva som vider skjer er derfor svært usikkert. Avtalen kan bli vedtatt noe «pyntet», selv om det nå synes krevende. EU er klar på at de ikke vil gå inn i nye forhandliner. Det kan bli utmeldelse uten avtale (hard Brexit). EØS kan komme inn som reelt alternativ og sannsynligheten for ny folkeavstemning øker med økende turbulens. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Etter flere gode år økte eksporten av fisk og fiskeprodukter med 4,8 prosent, fra 94,4 milliarder kroner i 2017 til 99,0 milliarder i 2018, ifølge Norges sjømatråds statistikk. Gjennomsnittlig kilopris økte med 1,2 prosent og eksportert mengde økte med 4,8 prosent. Oppdrettslaks utgjør en stadig økende andel av fiskeeksporten, og andelen var kommet opp i vel 68 prosent (av eksportverdien) i Gjennomsnittlig laksepris økte med 0,2 prosent og volumet med 4,8 prosent fra 2017 til Norsk fastlandseksport - NOK 458 milliarder i 2018 NOK milliarder 120 Vekst i ,3% ,2 92,3 75, ,4 84, ,4 59,7 54,6 65,8 62, ,5 17,9 24,9 24,9 5,1 5,6 0 Polen er vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og landet hadde i 2018 en økning i verdien på 14,8 prosent til 10,2 milliarder kroner. Dette er 10,3 prosent av samlet norsk fiskeeksport. Laks utgjorde 86 prosent av fiskeeksporten til Polen, og laksen blir i stor grad videreforedlet der. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i I 2018 er det en økning på 16,6 milliarder kroner eller 28 prosent fra året før, etter en økning på 6 prosent i desember.

12 12 Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i 2018 en økning i den øvrige fastlandseksporten på 19,3 milliarder kroner eller 5,5 prosent fra I desember alene var det 0,6 milliarder i økning - opp 2,0 prosent fra desember i fjor. Eksporten av kjemiske produkter økte med 5,0 milliarder kroner eller 9,2 prosent i 2018, etter 7,9 prosent nedgang i desember. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 4,4 milliarder eller 5,4 prosent i I desember var det 4,3 prosent nedgang. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 8,3 prosent eller 3,9 milliarder kroner. I desember alene var det 4,6 prosent nedgang fra desember i fjor. Statistisk sentralbyrå har hatt betydelig underrapportering for aluminium tidligere i år og har gjort oppjustering av tidligere månedstall, og påpeker at det fortsatt kan knytte seg usikkerhet til oppgavene for aluminiumseksporten. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. For gruppen metaller unntatt jern og stål har volumendringene vært små de siste årene ned 1,6 prosent i 2018, opp 1,5 prosent i Gjennomsnittsprisene falt med 8 prosent i 2016 for deretter å øke med 15,6 og 10,1 prosent i 2017 og I det siste har prisene vist utflating og nedgang for de fleste metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) var det i 2018 en økning i eksportverdien på 4,5 prosent, etter 0,6 prosent økning i desember. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 5,4 prosent i 2018, etter 9,2 prosent økning i desember. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 5,5 prosent, etter 34 prosent økning i desember. For klær var det i ,5 prosent nedgang i eksportverdien, og for møbler 0,3 prosent nedgang, etter 16 prosent nedgang i desember. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 2,1 milliarder kroner eller 2,5 prosent i Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 5,2 milliarder kroner eller 7,3 prosent, etter 14,3 prosent økning i desember. Figuren viser at det nå er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det var beskjeden eksport nye skip for i desember 2018, og i hele 2018 ble eksportert nye skip for 5,9 milliarder kroner og brukte skip for 2,1 milliarder. I 2017 ble det eksport nye skip for 5,4 milliarder og brukte skip for 5,6 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt, og de har gjennomført en stor og imponerende omstilling. Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken også vist klar bedring. Etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien er det nå ny økning. Figuren viser produksjonsutviklingen innen undergruppene fra 2017 til 2018.

13 13 Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER EKSPORT FORDELT PÅ VARESLAG Verdi/Verdiendring Varegruppe (SITC) Endring NOK mill. NOK mill. NOK mill. % EKSPORT I ALT , , ,9 18,6 % EKSPORT ekskl.skip/plattformer , , ,1 19,2 % FASTLANDSEKSPORT (ekskl. skip, plattformer,råolje og naturgass , , ,0 9,3 % NÆRINGSMIDDLER(0,1,4) , , ,0 5,2 % Meierivarer og egg (02) 759,2 741,6-17,6-2,3 % Fisk (03) , , ,0 4,2 % Laks,fersk og fryst , , ,4 6,1 % - fersk ( ) , , ,0 6,9 % - fryst ( ) 1 405, ,2-349,6-24,9 % Annen fisk og fiskevarer , ,0 744,6 1,8 % -fersk, fryst, kjølt (034) , ,5 82,6 0,3 % -saltet, tørket, røkt (035) 7 035, ,6 411,4 5,8 % -krepsdyr, bløtdyr (036) 1 133, ,5 74,9 6,6 % -tilb. fiskeprod. etc. (037) 942, ,4 175,7 18,6 % Dyrefor (u/korn) (08) 2 455, ,5 795,1 32,4 % DYRE- OG PLANTEFETT (4) 2 129, ,7 265,9 12,5 % RÅVARER (2) , , ,2 8,6 % Huder og skinn, rå (21) 620,6 573,1-47,5-7,7 % Tømmer, trelast, kork (24) 3 277, ,5 511,9 15,6 %

14 14 Papirmasse, -avfall (25) 2 901, ,3-95,8-3,3 % Mineraler, malmer (27+28) 3 734, ,1 472,8 12,7 % BRENSELSSTOFFER (3) , , ,4 29,0 % Mineralolje, -prod. (33) , , ,4 27,2 % - Råolje , , ,0 26,3 % - Mineraloljeprodukter (334) , , ,7 30,9 % Gass (34) , , ,0 31,0 % - Naturgass , , ,9 32,2 % Elektrisk strøm (35) 5 810, , ,6 35,6 % KJEMISKE PRODUKTER (5) , , ,2 9,2 % Kjemiske gr. stoff (51-52) , , ,1 6,6 % Farge-, garvestoffer (53) 1 818, ,7 171,1 9,4 % Medisinske prod. (54) 6 364, , ,5 22,4 % Plastråstoffer (57) 5 546, ,5 371,1 6,7 % Plast, halvfabr. (58) 1 584, ,5-93,2-5,9 % Kjemiske produkter (59) , , ,7 10,4 % HALVFABRIKATA (6 ekskl. 69) , , ,7 5,4 % Lær,-varer, bearb. skinn(61) 159,0 76,0-83,0-52,2 % Gummivarer (62) 756,4 710,6-45,7-6,0 % Varer, tre, kork u/møbl. (63) 1 563, ,4 74,8 4,8 % Papir, papp (64) 5 113, ,8 527,1 10,3 % Garn og stoffer mv. (65) 1 526, ,1 80,0 5,2 % Varer av ikke-met.min. (66) 1 642, ,0-49,0-3,0 % Jern og stål (67) , ,0-466,8-3,1 % Metaller u/jern, stål (68) , , ,4 8,3 % VERKSTEDPRODUKTER (69 og 7) , , ,5 2,6 % Verkstedprod. u/skip,plattf , , ,7 6,7 % Varer av metaller (69) 8 397, ,1 240,4 2,9 % Ind.-/kraftmask. (71-74) , , ,0 8,6 % Data- og kontormask. (75) 2 608, ,0 122,8 4,7 % Tele-, TV-, lydopptakapp.(76) 6 186, ,4 142,5 2,3 % Elektriske apparater (77) , , ,1 9,9 % Kjøretøy og deler (78) 7 425, ,8 624,7 8,4 % Andre transp.midl.inkl.lystbåter 7 317, ,2-28,8-0,4 % Nye skip 5 446, ,4 414,7 7,6 % Eldre skip 5 516, , ,9-62,5 % Oljeplattformer 0, , ,8 ANDRE FERDIGVARER (8,9) , , ,1-5,2 % Prefabr. bygn.;vvs-mater.(81) 1 503, ,5-69,6-4,6 %

15 15 Møbler og deler (82) 2 790, ,0-8,3-0,3 % Klær (84) 922,1 890,8-31,3-3,4 % Tekniske instrumenter (87) , ,6-557,1-5,4 % Forskj. ferdigvarer (89) 8 122, ,2-670,5-8,3 % Datakilde: SSB Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med 2017, var det i 2018, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 6 og 7 prosent nedgang. Det var 11 prosent eksportøkning til Europa, 15 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 45 prosent økning til Afrika og 49 prosent økning til Oceania. Kina var i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør-Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra 2017 var henholdsvis opp 9,8 prosent for Kina, opp 13 prosent for Japan, ned 2 prosent for Sør-Korea og ned 45 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 18 prosent, og til Canada sank den med 9 prosent i For Brasil registreres 14 prosent nedgang. Fastlandseksport av varer i NOK 458 milliarder i 2018 Mrd.kroner Endring: EU(28) 10,9%, Russland 10,1%, Asia -6,4% N-Amer. 14,6%, S-Amer. -6,7%, Afrika 44,6%, Totalt 9,3% 350,0 300,0 250,0 272,6 303, ,0 150,0 100,0 50,0 0,0 69,0 64,6 37,7 43,3 17,6 2,1 2,3 5,8 5,4 12,3 EU(28) Russland Asia N.Amerika S.Amerika Afrika

16 Fastlandseksport av varer i 2018 viktigste land NOK Milliarder 41,1 53,8 46,6 42,9 36,6 36,2 34,8 Vekst alle land 2018: 9,3% 30,8 31,4 31,2 24,3 29, ,4 18,6 17,7 18,6 17,6 15,5 14,8 14,4 11,6 10,5 Norsk fastlandseksport til Asia i 2018 NOK Million 20,0 18,7 Vekst i ,4% 17,0 11,4 10,0 10,1 8,6 7,8 7, ,8 3,8 2,6 2,1 2,4 3,0 2,5 2,1 2,1 1,6 1,8 1,7 1,7 1,7 1,6 1,2 1,2 1,4 1,0 1,2 1,1 1,2 1,1 0,0

17 17 Land med størst økning i fastlandseksport i kroner i 2018 Millioner kr. Millioner kr. Millioner kr. Prosent Endring Endring 1 Nederland ,1 % 2 Danmark ,8 % 3 USA ,6 % 4 Nigeria ,8 % 5 Sverige ,6 % 6 Belgia ,5 % 7 Togo ,7 % 8 Storbritannia ,9 % 9 Kina ,8 % 10 Japan ,9 % 11 Spania ,2 % 12 Frankrike ,4 % 13 Island ,2 % 14 Polen ,6 % 15 Australia ,2 % 16 Kamerun ,6 % 17 Italia ,6 % 18 Finland ,0 % 19 Marokko ,2 % Land med størst nedgang i fastlandseksport i kroner i 2018 Millioner kr. Millioner kr. Millioner kr. Prosent Endring Endring 1 Singapore ,7 % 2 Vietnam ,1 % 3 De forente arabiske emirater ,5 % 4 Kongo-Brazzaville ,3 % 5 Kenya ,5 % 6 Malaysia ,8 % 7 Brasil ,5 % 8 Oman ,0 % 9 Tyrkia ,8 % 10 Canada ,2 % 11 Portugal ,3 % 12 Thailand ,4 % 13 Israel ,2 % 14 Malta ,3 % 15 Puerto Rico ,5 % 16 Sveits ,2 %

18 18 17 Sør-Korea ,3 % 18 Filippinene ,5 % 19 Tyskland ,5 % Import og handelsbalanse I desember var vareimporten 0,9 prosent høyere enn i desember For hele året 2018 er importøkningen 4,0 prosent (7,2 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land økte i 2018 med 8,0 prosent (9,2 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia falt den med 16,4 prosent (8,3 prosent nedgang utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 0,6 prosent nedgang. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 26 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 17 prosent og importen fra Oceania økte med 36 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 6,1 prosent (5,7 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør-Korea, som viste sterk økning i begynnelsen av året, er nå 62 prosent lavere enn i samme periode i fjor (ned 49 prosent utenom skip og plattformer). NORSK VAREIMPORT Utenom skip og plattformer - NOK 709 milliarder i 2018 Milliarder kroner 310 Vekst i ,2 % , ,1 103, ,1 63,4 37,6 46,1 46,4 32,1 69,2 72,4 24,3 28 7,6 7,8-40 Etter 8,8 prosent nedgang i desember, har importen av kjøretøy økt med 3,0 prosent til 80,7 milliarder kroner i Av dette utgjør personbiler mv. 50,6 milliarder og økningen er 0,2 prosent, etter 14,5 prosent nedgang i desember. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Etter utflating ble handelsoverskuddet sterkt redusert i 2015 og Økt oljepris og høy

19 19 produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble en bedring fra 2016 til 2017 som forsterket seg i Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 40 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. 260,0 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

20 20 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 7 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i desember 2018, sammenlignet med desember Størst prosentvis økning hadde Akershus (65%) og Troms (42%). Deretter fulgte Rogaland (17%), Hedmark (13%), Aust- Agder (9%), Hordaland (3%) og det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (1%). For Oppland var det ingen endring, og de 10 fylkene som hadde lavere eksportverdi i november i år var Sogn og Fjordane (-0,4%), Finnmark (-3%), Østfold (-4%), Vestfold (- 6%), Nordland (-7%), Møre og Romsdal (-12%), Telemark (-13%), Vest-Agder (-13%), Oslo (-20%) og Buskerud (-35%). For hele året 2018 er det 15 fylker som har økning, sammenlignet med Størst prosentvis økning har Akershus (27%). Deretter følger Hordaland (18%), Hedmark (18%), Troms (17%), Rogaland (15%), Vestfold (14%), Aust-Agder (12%), Vest-Agder (11%), Telemark (10%), Trøndelag (10%), Oppland (9%), Nordland (4%), Møre og Romsdal (2%), Finnmark (2%) og Østfold (1%). Det er 3 fylker som har nominell nedgang i eksportverdien i Disse er Sogn og Fjordane (-4%), Oslo (-13%) og Buskerud (-15%). Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker. Metallvarer i Trøndelag er nevnt og for Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 25 og 26). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Prosent endring fra året før Akershus Hordaland Hedmark Troms - Romsa Rogaland Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Telemark Trøndelag Oppland Nordland Møre og Romsdal Finnmark - Finnmárku Østfold Sogn og Fjordane Oslo Buskerud - 13,4-15,1-3,5 4,3 2,3 2,0 0,8 18,2 18,1 16,7 14,8 13,8 11,9 11,2 9,9 9,5 8,7 27,

21 21 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Troms - Romsa Oppland Oslo Akershus Finnmark - Finnmárku Hedmark Aust-Agder

22 22 Fylkesfordelt eksport desember 2018 Prosent endring fra desember året før Akershus Troms 41,5 64,7 Rogaland Hedmark Aust-Agder Hordaland Trøndelag Oppland 17,0 13,2 9,0 2,5 0,8 0,0 Sogn og Fjordane Finnmark Østfold Vestfold Nordland Møre og Romsdal Telemark Vest-Agder Oslo Buskerud -0,4-2,8-4,1-6,1-6,5-11,9-13,0-13,4-20,0-35,

23 23 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i desember 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som gis her i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste gruppen som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra 2017 til 2018, er vist i tabellen under. Når feltene er markert med kolon (:), betyr det at tallene grunnet konfidensialitet ikke kan publiseres. Millioner kroner Endring prosent 0 Hele landet Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer ,6 % Kjemiske produkter ,2 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,4 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,2 % Forskjellige ferdigvarer ,4 % 01 Østfold Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer ,0 % Kjemiske produkter ,2 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,4 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,1 % Forskjellige ferdigvarer ,8 % 02 Akershus Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer ,0 % Kjemiske produkter ,6 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,5 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,6 % Forskjellige ferdigvarer ,2 %

24 24 03 Oslo Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer ,5 % Kjemiske produkter ,6 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,3 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,0 % Forskjellige ferdigvarer ,8 % 04 Hedmark Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,0 % Kjemiske produkter ,6 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,5 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,4 % Forskjellige ferdigvarer ,5 % 05 Oppland Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,6 % Kjemiske produkter ,4 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,7 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,7 % Forskjellige ferdigvarer ,4 % 06 Buskerud Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer 2 2 0,0 % Kjemiske produkter ,0 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,1 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,6 % Forskjellige ferdigvarer ,4 % 07 Vestfold Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,0 %

25 25 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer ,7 % Kjemiske produkter ,3 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,9 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,9 % Forskjellige ferdigvarer ,6 % 08 Telemark Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,6 % Kjemiske produkter ,6 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,7 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,8 % Forskjellige ferdigvarer ,5 % 09 Aust-Agder Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : 655 Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 1101 Maskiner, transportmidler og andre varer ,4 % Forskjellige ferdigvarer ,6 % 10 Vest-Agder Varer i alt ,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer ,0 % Kjemiske produkter ,5 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,6 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,6 % Forskjellige ferdigvarer ,8 % 11 Rogaland Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,7 % Kjemiske produkter ,9 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,2 %

26 26 Maskiner, transportmidler og andre varer ,9 % Forskjellige ferdigvarer ,2 % 12 Hordaland Varer i alt ,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,0 % Kjemiske produkter ,0 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,8 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,1 % Forskjellige ferdigvarer ,1 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt ,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer - 12 Kjemiske produkter : 1401 Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 6873 Maskiner, transportmidler og andre varer ,3 % Forskjellige ferdigvarer ,1 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer ,4 % Kjemiske produkter ,1 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,4 % Maskiner, transportmidler og andre varer ,3 % Forskjellige ferdigvarer ,0 % 50 Trøndelag Varer i alt ,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : 2928 Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 2527 Maskiner, transportmidler og andre varer ,0 % Forskjellige ferdigvarer ,3 % 18 Nordland Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,9 %

27 27 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 0 - Kjemiske produkter : 2276 Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,6 % Maskiner, transportmidler og andre varer : 2603 Forskjellige ferdigvarer ,8 % 19 Troms - Romsa Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : 23 Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 813 Maskiner, transportmidler og andre varer ,9 % Forskjellige ferdigvarer ,3 % 20 Finnmark - Finnmárku Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer ,7 % Kjemiske produkter ,9 % Bearbeidde varer gruppert etter materiale : 33 Maskiner, transportmidler og andre varer ,7 % Forskjellige ferdigvarer : 25

28 28 Fastlandseksport av varer til land, verdensdeler og handelsområder Millioner kr. Millioner kr. Millioner kr. Prosent Andel Endring Endring av tot. I alt ,3 % 100 % Handelsområder Norden ,3 % 19,8 % EFTA ,4 % 1,8 % EU ,4 % 66,3 % OECD ,5 % 81,6 % Utviklingsland ,1 % 14,0 % MUL - minst utviklede land ,4 % 1,1 % Europa ,9 % 70,8 % Asia ,4 % 14,1 % Nord- og Mellom-Amerika ,6 % 9,5 % Sør-Amerika ,7 % 1,2 % Afrika ,6 % 3,8 % Oseania ,7 % 0,6 % Europa ,9 % 70,8 % Nederland ,1 % 11,8 %

29 Sverige ,6 % 10,2 % Storbritannia ,9 % 8,0 % Tyskland ,5 % 6,8 % Danmark ,8 % 6,5 % Polen ,6 % 4,1 % Belgia ,5 % 3,8 % Frankrike ,4 % 3,4 % Spania ,2 % 2,5 % Italia ,6 % 2,0 % Finland ,0 % 1,7 % Tyrkia ,8 % 1,2 % Island ,2 % 1,2 % Portugal ,3 % 1,0 % Litauen ,7 % 0,9 % Irland ,0 % 0,9 % Sveits ,2 % 0,6 % Russland ,1 % 0,5 % Østerrike ,4 % 0,5 % Tsjekkia ,7 % 0,4 % Estland ,9 % 0,4 % Ukraina ,9 % 0,3 % Ungarn ,7 % 0,2 % Hviterussland ,0 % 0,2 % Latvia ,7 % 0,2 % Hellas ,3 % 0,2 % Romania ,3 % 0,2 % Færøyene ,8 % 0,1 % Slovakia ,5 % 0,1 % Bulgaria ,3 % 0,1 % Kroatia ,2 % 0,1 % Gibraltar ,2 % 0,1 % Serbia (2007-) ,4 % 0,1 % Luxembourg ,1 % 0,1 % Kypros ,5 % 0,0 % Slovenia ,6 % 0,0 % Malta ,3 % 0,0 % Bosnia-Hercegovina ,3 % 0,0 % San Marino ,3 % 0,0 % Moldova ,6 % 0,0 % Albania ,0 % 0,0 % Monaco ,0 % 0,0 % Makedonia ,6 % 0,0 % Kosovo (2009-) ,0 % 0,0 % Kanariøyene ,0 % 0,0 % 29

30 30 Montenegro (2007-) ,0 % 0,0 % Andorra ,0 % Isle of Man (2007-) ,0 % Liechtenstein ,7 % 0,0 % Asia ,4 % 14,1 % Kina ,8 % 4,1 % Japan ,9 % 2,5 % Sør-Korea ,3 % 1,7 % Singapore ,7 % 1,0 % De forente arabiske emirater ,5 % 0,6 % India ,0 % 0,5 % Thailand ,4 % 0,5 % Hong Kong ,8 % 0,4 % Vietnam ,1 % 0,4 % Taiwan ,5 % 0,4 % Malaysia ,8 % 0,3 % Indonesia ,5 % 0,3 % Aserbajdsjan ,1 % 0,3 % Saudi-Arabia ,1 % 0,3 % Israel ,2 % 0,2 % Oman ,0 % 0,1 % Bangladesh ,9 % 0,1 % Kasakhstan ,1 % 0,1 % Qatar ,7 % 0,1 % Filippinene ,5 % 0,1 % Pakistan ,6 % 0,1 % Iran ,6 % 0,0 % Kuwait ,6 % 0,0 % Bahrain ,6 % 0,0 % Libanon ,6 % 0,0 % Irak ,5 % 0,0 % Sri Lanka ,7 % 0,0 % Jordan ,6 % 0,0 % Georgia ,1 % 0,0 % Myanmar ,0 % 0,0 % Kirgisistan ,0 % 0,0 % Brunei ,5 % 0,0 % Nepal ,0 % 0,0 % Usbekistan ,0 % 0,0 % Syria ,0 % 0,0 % Turkmenistan ,0 % 0,0 % Bhutan ,0 % Armenia ,5 % 0,0 %

31 31 Laos ,7 % 0,0 % Maldivene ,0 % 0,0 % Kambodsja ,7 % 0,0 % Macao ,0 % 0,0 % Mongolia ,1 % 0,0 % Tadsjikistan ,0 % 0,0 % Nord- og Mellom-Amerika ,6 % 9,5 % USA ,6 % 7,9 % Canada ,2 % 0,9 % Mexico ,1 % 0,3 % Den dominikanske republikk ,0 % 0,1 % De britiske Jomfruøyene ,1 % Puerto Rico ,5 % 0,0 % Jamaica ,3 % 0,0 % Bahamas ,4 % 0,0 % Guatemala ,6 % 0,0 % Trinidad og Tobago ,7 % 0,0 % Costa Rica ,0 % 0,0 % Panama ,2 % 0,0 % Caymanøyene ,0 % 0,0 % Martinique ,7 % 0,0 % Haiti ,5 % 0,0 % Bermuda ,0 % 0,0 % Curacao (2011-) ,8 % 0,0 % Honduras ,9 % 0,0 % Guadeloupe ,0 % 0,0 % Grønland ,3 % 0,0 % Barbados ,1 % 0,0 % Nicaragua ,7 % 0,0 % Aruba ,0 % 0,0 % Cuba ,0 % 0,0 % El Salvador ,0 % 0,0 % Grenada ,3 % 0,0 % Montserrat - 2 0,0 % Sør-Amerika ,7 % 1,2 % Brasil ,5 % 0,8 % Chile ,5 % 0,2 % Argentina ,0 % 0,1 % Colombia ,6 % 0,0 % Peru ,3 % 0,0 % Uruguay ,8 % 0,0 % Bolivia ,3 % 0,0 %

32 32 Ecuador ,2 % 0,0 % Fransk Guyana ,0 % 0,0 % Falklandsøyene ,0 % Guyana ,0 % 0,0 % Paraguay ,1 % 0,0 % Venezuela ,7 % 0,0 % Surinam ,0 % 0,0 % Afrika ,6 % 3,8 % Nigeria ,8 % 1,3 % Togo ,7 % 0,6 % Egypt ,4 % 0,5 % Marokko ,2 % 0,3 % Angola ,8 % 0,3 % Sør-Afrika ,2 % 0,2 % Ghana ,6 % 0,2 % Kamerun ,6 % 0,2 % Algerie ,7 % 0,1 % Kongo-Brazzaville ,3 % 0,1 % Kongo ,1 % 0,0 % Kenya ,5 % 0,0 % Gabon ,6 % 0,0 % Namibia ,5 % 0,0 % Elfenbeinskysten ,2 % 0,0 % Benin ,1 % 0,0 % Seychellene ,2 % 0,0 % Tanzania ,4 % 0,0 % Réunion ,5 % 0,0 % Mauritius ,7 % 0,0 % Tunisia ,5 % 0,0 % Etiopia ,8 % 0,0 % Mali ,1 % 0,0 % Mosambik ,5 % 0,0 % Ekvatorial-Guinea ,9 % 0,0 % Uganda ,4 % 0,0 % Senegal ,8 % 0,0 % Guinea ,5 % 0,0 % Zambia ,5 % 0,0 % Mauritania ,0 % 0,0 % Gambia ,7 % 0,0 % Burkina Faso ,3 % 0,0 % Rwanda ,0 % 0,0 % Djibouti ,0 % 0,0 % Libya ,7 % 0,0 %

33 33 Tsjad ,0 % 0,0 % Kapp Verde ,0 % Liberia ,6 % 0,0 % Sierra Leone ,0 % 0,0 % Sudan ,7 % 0,0 % Zimbabwe ,0 % 0,0 % Malawi ,0 % 0,0 % Mayotte ,3 % 0,0 % Niger ,0 % Burundi ,0 % 0,0 % Eritrea ,0 % Madagaskar ,0 % 0,0 % Somalia ,0 % 0,0 % Swaziland ,0 % Oseania ,7 % 0,6 % Australia ,2 % 0,5 % New Zealand ,2 % 0,1 % Andre land i Oseania ,8 % 0,0 % Datakilde: Statistisk sentralbyrå Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder i november Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de elleve første månedene av 2018, viser en økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen er 1,7 prosent totalt, 2,0 for utenlandske - og 1,6 for norske overnattinger. I november var det 1,0 prosent økning sammenlignet med november i fjor. Det var 3,2 prosent nedgang i utlendingers overnattinger og 1,9 prosent økning i de norske. I september og oktober var det nedgangen i de samlede overnattingene, og da trakk spesielt norske ned. For bare hotell (og lignende overnattingssteder), som sto for nær 90 prosent av de totale overnattingene i november, var det 0,6 prosent økning fra samme måned i opp 1,2 prosent for norske og ned 2,6 prosent for utenlandske. For hyttegrendene var det 15,8 prosent nedgang i overnattingene i november, ned 18,4 prosent i utenlandske overnattingene og 14,5 prosent ned i norske overnattinger.

34 34 For alle overnattinger er det så langt i 2018 størst økning (i antall) for USA, Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Østerrike, Russland, Australia, Finland, Sveits, Ukraina, og Hellas. Størst nedgang registreres for Storbritannia, Sverige, Kina, Brasil, Sør-Korea, Danmark, Litauen, Island, Japan, Sør-Afrika, Latvia Spania, og Tyrkia. Fylkesfordelt var det i november (sammenlignet med november i fjor) økning utenlandske overnattinger for 10 fylker. Disse er Hedmark, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Det var spesielt sterk økning for Sogn og Fjordane, Hedmark, Nordland og Troms. Det var også økt vinterturisme for Svalbard. Hyttegrender og campingplasser har størst andel i sommermånedene. Campingplasser sto for 6,5 prosent av overnattingene i november, og det er bobiler som drar opp. For hotelldelen (90 prosent av overnattingene i november) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger (ferie/fritid) og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Den bakerste tabellen viser fordelingen for de ulike fylker. Det er også i november betydelige variasjoner mellom fylkene. Denne måneden er ferie og fritid, som tabellen viser, viktigst bare for Svalbard, mens det var viktigst for nesten alle fylker i august. I november lå ferie og fritid med andel mellom 40 og 50 prosent for Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland og Troms. For Agderfylkene, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark var over halvparten av hotellovernattingene i november yrkesbaserte (ikke inkludert kurs/konferanse). SSB publiserte 18. oktober en analyse, som viser utviklingen i overnattinger i sommer, der den mer langsiktige trenden også inngår, under tittelen «Amerikanerne kommer»: Type overnatting, vekst og fordeling mellom disse November måned Januar - november 2018M11 Endring Andel 2018M11 Endring Andel Overnattingar i alt I alt ,0 % 100,0 % ,7 % 100,0 % alt ,2 % 100,0 % ,0 % 100,0 % Norge ,9 % 100,0 % ,6 % 100,0 % Hotell og liknande overnattingsbedrifter I alt ,6 % 89,5 % ,0 % 69,5 % alt ,6 % 87,6 % ,8 % 65,0 % Norge ,2 % 89,9 % ,6 % 71,4 %

35 Campingplassar I alt ,7 % 6,5 % ,1 % 22,6 % alt ,1 % 5,0 % ,6 % 21,1 % Norge ,8 % 6,7 % ,8 % 23,2 % Hyttegrender I alt ,8 % 3,2 % ,3 % 6,9 % alt ,4 % 6,3 % ,5 % 12,4 % Norge ,5 % 2,6 % ,1 % 4,6 % Vandrarheimar I alt ,8 % 0,8 % ,9 % 1,0 % alt ,0 % 1,1 % ,0 % 1,5 % Norge ,2 % 0,8 % ,7 % 0,8 % 35